Forbedring av tannhelsen hos eldre, hjemmeboende pleiepasienter.

Transkript

1 Forbedring av tannhelsen hos eldre, hjemmeboende pleiepasienter. - Et samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og hjemmetjenesten. Sør-Trøndersk Demensforum 11.mai 2016 Tannlege/prosjektleder Katrine Døsvik katrine.dosvik@tkm-n.no

2 Kort om TkMNs oppgaver Veiledning, kurs og kunnskapsoppbygging Spesialistbehandling i et tverrfaglig miljø Tilrettelagt behandlingstilvenning for redde pasienter, «TOO-team» i samarbeid med psykolog Bidra til bedre spesialistdekning i regionen Hospitering Forskning og utviklingsarbeid 2 TkMN

3 Utviklingsprosjekt ved TkMN Forbedring av tannhelsen hos eldre, hjemmeboende pleiepasienter. - et samarbeid mellom DOT og hjemmetjenesten. HJELP!! Våre pasienter har fremdeles egne tenner!!! Hva gjør vi? 3

4 Hvorfor dette prosjektet? Nå råtner tennene hjemme Før slet veldig mange eldre på sykehjem med dårlig tannhelse. - Nå er det tennene til syke, hjemmeboende eldre som råtner vekk, sier professor Gunnhild V. Strand. Et velfungerende tannsett kan få store skader bare i løpet av få måneder. Her ses resultater av manglende renhold hos eldre syk person. (Illustrasjonsfoto med tillatelse fra G. Strand, UiB) 4

5 Samarbeidspartnere i prosjektet Samarbeidspartnere: TkMN Fylkestannlegene i Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal / Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) Hjemmetjenesten i Grong, Vestnes og Åfjord kommune USHT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester S-T TNO Leiden Nederland Dr. odont. Annemarie Schuller Helsedirektoratet (tilskudd juni 2015) 5 Samarbeidspartnere

6 Eldre-prosjektet Overordnet mål: Å fremme den orale helse hos eldre, hjemmeboende pleiepasienter. Overføring av kunnskap om tannhelse og tannpleie/munnstell Legge til rette for bedre samarbeid mellom DOT og hjemmesykepleien. Etablere/forbedre rutiner som sikrer at samarbeidet blir opprettholdt. 6 Mål med prosjektet

7 Eldre-prosjektet Norge 2016: Lov om tannhelsetjenesten Tannhelsetjenestens formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen. 1-3 Omfang: Prioriterte grupper av befolkningen har etter loven rett til gratis tannbehandling. Gruppe A-E Gruppe C: Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. (C1 og C2) Oppholdet/hjemmesykepleien må vare i over 3 måneder Offentlig tannklinikk 7

8 Eldre-prosjektet Gruppe C får gratis tannbehandling i DOT: Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon (C1) og hjemmesykepleie (C2). Hjemmesykepleie minst 1 x ukentlig over 3 måneder. Hjemmesykepleie: sykepleieprosedyrer, sårstell, hjelp med støttestrømper, hjelp til administrering av medikamenter, oppfølging/observasjon i forbindelse med ernæring/generell helsetilstand 8 Gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten

9 Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Illustrasjoner fra kartverket.no og freedigitalphotos.net 9 Pilotstudie i 3 kommuner

10 Gjennomføring 1.Kartlegge dagens samarbeid mellom DOT og hjemmetjenesten 2. Forbedre områder som identifiseres som hinder for samarbeid 3. Kartlegge ønsker/behov og form for opplæring/informasjon blant ansatte i hjemmetjenesten 4. Utarbeide undervisnings- og informasjonsmateriell 5. Kartlegge kunnskaper, holdninger og adferd før kunnskapsoverføring 6. Implementering av undervisning og informasjonspakke 7. Kartlegge kunnskaper, holdninger og adferd etter kunnskapsoverføring 8. Ny kartlegging vedr samarbeidet mellom DOT og hjemmetjenesten Rapport til Helsedirektoratet - og videreføring i flere kommuner 10 Gjennomføring av prosjektet

11 Hva vet vi om eldres tannhelse? Hovedpunkter fra pilotstudie i Hedmark (2014): Flere eldre beholder egne tenner Udekket tannbehandlingsbehov hos eldre som mottar hjemmetjenester Kun halvparten opplyste at de hadde mottatt tannhelsetilbud i DOT Rutiner rundt informasjon om tannhelsetilbud må bedres! Pleierne ønsket mer opplæring og veiledning i munnstell. 11 Tannhelsen hos eldre - studie fra Hedmark

12 Hva vet vi om eldres tannhelse? Annen undersøkelse fra Hordaland: Kartlegging av tannhelsetilbudet til pasienter med hjemmesykepleie: 1/3 av brukerne visste ikke om gratis tannhelsetilbud i DOT Halvparten av de som kjenner tilbudet, benytter seg av det. Konklusjon: Tannhelsetilbudet til gruppe C2 fungerer ikke optimalt 12 Tannhelsen hos eldre - undersøkelse fra Hordaland

13 Hva vet vi om eldres tannhelse? En heterogen gruppe, store variasjoner Flere eldre har i dag egne tenner, færre med tannproteser (gebiss). Bruker tid og penger på å sette i stand sine tenner; kroner, broer, implantater. Dyre, avanserte tannerstatninger. Bedre økonomi. Sykdom rask ødeleggelse av tannhelsen. 13 Eldre

14 Eldre-prosjektet Bilder hentet fra «Tenner for hele livet» Gunhild V. Strand: Nor Tannlegeforen Tid 2011;121: Hvordan er eldres tannhelse?

15 Eldre-prosjektet 15 Implantater

16 Eldre-prosjektet 16 Helprotese med implantat-fester overkjeve

17 «Er det ikke like greit å ha gebiss?» God oral helse er viktig for: den generelle helse å kunne tygge og spise appetitt, smak, opplevelse av mat velvære og integritet; å ha sosial omgang, å ha frisk pust (ikke lukte vondt) verdighet - tannløshet? å hindre sykdom og smerter i tenner, festeapparat og slimhinner Det føles godt å ha en ren munn! Vanskelig med tilvenning av proteser, spesielt blant demente 17 Hvorfor munnstell?

18 - Mange vet ikke at god munnhelse har betydning for den generelle helsen. Slurv med tannpuss kan være livsfarlig. Det gjelder særlig for de som er fysisk svekket og har dårlig immunforsvar, sier professor Gunhild Vesterhus Strand til BT. Inhalerer munnbakterier: - I den senere tid har man forstått at bakterier fra munnhulen lett kan inhaleres. Det vil si at de trekkes inn med pusten, og kan forårsake lungebetennelse, eller en forverring av kronisk sykdom. Noe som kan gi en for tidlig død, advarer hun. Tannpuss viktigere enn armvask Hun peker på at tannhelse også har en samfunnsøkonomisk side: Dårlig munnhelse, særlig hos eldre, kan føre til sykdom slik at vi får flere sykehusinnleggelser. Folk må passe tennene sine, og pleiere i hjemmetjeneste og i institusjoner må forstå at det er viktigere å stelle munnen til folk enn det er å vaske dem under armene. Det er fortsatt for mange eldre som ikke får god nok hjelp til munnstell. Et mangelfullt stell kan ruinere et godt tannsett i løpet av få måneder, sier Vesterhus Strand. 18 God munnhelse har betydning for den generelle helsen.

19 Målsetting: Unngå at pasienten får plager med tennene i tillegg til de plagene han/hun allerede har Forebygge Kost Renhold Fluor Spytt 19 Målsetting

20 Noen hjertesukk Munntørrhet Elektrisk tannbørste Spisevegring?? Demens og oral helse 20

21 Munntørrhet Vanlig bivirkning ved bruk av medikamenter Bruk av flere medikamenter samtidig Over 500 typer medikamenter gir munntørrhet utvikling av karies/ «hull» i tennene og soppinfeksjoner Vanskelig å få tannproteser til å sitte godt mange får plager i munn og tenner Bruk FLUOR Duraphat-tannkrem (ekstra fluorinnhold) på resept anbefales! Spyttstimulerende midler. Spør tannpleier/tannlege om råd. Tilby VANN 21 Munntørrhet

22 Elektriske tannbørster Bør innføres før man blir dement Lyd og bevegelse/risting kan virke skremmende på en dement person God effekt når pasienten er vant til å bruke den Lettere for pleiepersonell å komme til i munnhulen. Kjøpes på elektriske forretninger 22 Elektriske tannbørster

23 Spisevegring?? Smerter Tenner Ømme eller løse tenner Sår i slimhinner Tannproteser Dårlig funksjon (løse eller dårlig tilpasset) Gnagsår Munntørrhet 23 Spisevegring - hva kan være årsaken?

24 Demens og oral helse Pasienter med alvorlige former for demens har mer tann- og munnhelseproblemer enn andre.(rejnefelt mfl. 2006) Tannproblemer oppstår tidlig i et demensforløp Tannlegebesøk blir ofte utsatt Viktig at tannhelsepersonell så tidlig som mulig får informasjon om sykdommen Tannhelsepersonell kan tilrettelegge et profylakseprogram som er tilpasset demensutviklingen 24 Pasienter med demenssykdom

25 Odontologiske hovedproblemer Økt risiko for karies pga mangelfull munnhygiene Muskelkoordinasjonen blir etter hvert endret, slik at lepper og kinn ikke lenger fungerer selvrensende Pasienten får vanskelig for å uttrykke og lokalisere smerter. Atferdsendringer kan gjøre at pasienten motsetter seg både å pusse tenner selv og å få hjelp av pleiepersonalet til tannpuss. Dersom det er vanskelig å utføre tannpuss for pleiepersonell enda vanskeligere å utføre tannbehandling. FOREBYGGING 25 Odontologiske hovedproblemer ved demenssykdom

26 Spesielle tiltak ved pleie: Det bør innføres faste rutiner for munnstell så tidlig som mulig. Slik kan det skapes et rutinepreget regime som kan opprettholdes lenger ut i sykdomsforløpet. Elektrisk tannbørste bør introduseres tidlig, så pasienten kan venne seg til den. Dersom pasienten gjør munnstell selv, er det viktig å tilrettelegge for at alt som skal brukes er på samme sted. Når pasienten ikke kan ivareta personlig hygiene, må en regne med at vedkommende også må ha assistanse for å oppnå tilfredsstillende tannpuss. Viktig å forhøre seg med andre pleiere. Gi råd og hjelp hverandre 26 Tiltak ved demenssykdom

27 Spesielle tiltak ved pleie: Tannpuss kan virke skremmende og truende. Viktig at pleierens kroppsspråk oppleves vennlig og betryggende for pasienten. Det kan ha stor betydning at det er pleiere som har god kontakt med pasienten, som utfører munnstellet. Dersom det er mange forskjellige pleiere som utfører stellet og disse kanskje føler seg usikre i situasjonen, kan pasienten påvirkes negativt. Anbefaler faste rutiner med mest mulig samme pleier, samme sted og samme fremgangsmåte fra gang til gang Planlegging er viktig. Ha alle hjelpemidler tilgjengelig. Liten tålmodighet Ikke prat for mye, unngå for mange spørsmål, vær tydelig, men vennlig. 27

28 Takk for oppmerksomheten!!