Det er register bak i boken.

Transkript

1 Tingbok for Ringerike Bok Noen saker fra 1688,1689 og 1690 Transkribert av Thorleif Solberg Gitt i gave til Ringerike slektshistorielag 2010 av Thorleif Solberg Søkbar bok Boken er søkbar Æ Ø og Å kan være problematisk ved søk. Noen ganger kan følgende bokstaver benyttes i stedet Bruk E i stedet for Æ Bruk O i stedet for Ø Bruk A i stedet for Å Det er register bak i boken.

2 Forord. Tingbok nr.34 for Ringerike (og Hallingdal) omfatter tidsrommet 18/ ti1 IL/8-L699. Jeg har her tatt med noen fa saker fra 1688,89 og 90 som jeg ikke har omtalt tidligere, samt hele Aret L692. Skriften i denne tingboka er egentlig pen, men bokstavene er ofte sa sm&, at enkelte er vanskelige a tyde og skille fra liknende bokstaver. spraket er av og til darlig og slurvet, sa mangler en setning f.eks. predikat, behover det ikke bare vere min skyld. Men som i mine tidligere transskripsjoner er sidetallet i tingboka notert i teksten, sa at leseren l-ettere kan finne fram til originalteksten ' VagArd 28. de s Thorleif Solberg.

3 A: \TTNGBCK. A TINGBOK nr.34 for Sret 1 68 B, fra L4 / LL S.5a.SAKETING PA TROGSTAD TINGSTUE I NORDERHOV l4.november 168B Anordnet av ko.ma. fogd Seign.Henrik Pettersen. Lagrette: Jon Skjorvold, Jens S@rum, Knut Ve, Erik Tandberg, O1e Vesteren, Gudbrand Berg, Simen Afme og Torger Skau, al-ie edsoren uti fogdens oververelse og bygdelensmannen Peder Rasmussens biver. Ble opplest forskjellige kongelige befal-inger, bl-a. om sagbrukene. Ble avlest et skjote av Sr.Jacob Lut utgiven ti1 Torbjsrn Nubsen Rud i Soknedalen, av l5.februar 1688, dat.helgeland pa Ringeri-ke, hvor han selqer, skjoter og avhender med sin hustrus fri vilje, en odegard uti Soknedalen kalles Kittelsby som skylder I/4 tunge mod hrrrrqa l S.5b. Uti veledle hr.cancelie og amtmanns befullmektige tjener Christen Sorensens oveverelse, produserte stiftskriveren Sr.Rasmus Broholms fullmektige tjener Peder Poulsen en rigens citation dat.akershus 2I.auq.16BB, hvorved han innstevner Helge Berg til at forklare, hva rett han har til at bebo sln brukende gard Berg, som skal vare innfart i Lunder aneks's kirkestol. Til at bevise at garden Berg har ligget med landskyld tii Lunder annekskirke, ble inngivet kirkestol-en dat.christiania 4.juni L654 av stiftsskriveren Johan Garmand innrettet. DerpA innga Helge Berg en utskrift av den senest innrettede kirkestol av hr.president Hans Must. Stiftskriverens fullmektig p&sto at Helge Berg bur bevise si-n riktige adkomst til Berg. DerpA fremla Helge Berg et skjote av Sr.Christen Christensen, forrige ko.ma.fogd, av dato Frashaug den 26.nov.L612, hvor Christen Christensen fullkommeligen bortskjoter Helge Berg 3 sold korn uti bemeldte Berg med bygsel og rettighet. Dernest fremkom i retten Sr.Christen Christensens fullmektig, som begjerte i retten at. opplese hans husbonds skjote av hr.assessor salig Nils Tolder utgitt og dat.christlania L2.aug.L612, hvor sal19 Nil-s Tol-der skjoter bemeldte Berg til velgedagte Christen Christensen. Peder Poulen formente at Helge Berg eller hans hjemmelmann Christen Christensen bsr fremlegge forste adkomst p& sanrme gard Avre Berg, da den fra bemeldte Lunder annekskirke er kommen, pa det der av dets omgaelse kan fornemmes, og om kirken derfore noen vederlaq har nvdt.

4 Retten kj ente for bifli 9t, bedre opptysninq ssker hos kjereste de uti forberarte anden adkomster. at Seign. Rasmus Broholm til sakens saliq assessor Nils Tolders efterlatte hans paberopende allernadigste og S.5a. Gunder Berg fremkom og esket uti retten 2de. vitner, nemlig OIe Kjos og Helge Bergf som til-sto ved deres ed med oppragte fingre for retten, at de lordags B dage, stevnet med muntlig varsel Anders Olde og OIe Kroksrud at mote til idag med deres kvitanser, som de av forrige stiftskriver Hans Must eller hans fullmektig hadde bekommet for deres borsel, uti Anders Oldes kvinnes og Ole Kroksruds egen ptthar. Hvilke begge inciterede efter gjorte tilsporgelse for retten med stevningen var vel fornoyede. Item for 1686 &rs Lunder annekskirkes innkomst, hvilken citanten Gunder Berg formener de fra seg igjen til ham bat at erlegge for ermeldte Ar 1686, eftersom han for benevnte rr er av itzlqe stiftsskriver kirkeverger ombud er palagt til svarelse. Contrapartene uti- rette la deres fulle kvittering for Lunder kirkes innkomst, dat.berg i Soknedal-en 6.sept.1687r 3v stiftsskriveren Sr.Musts fullmektig Peder Clausen Nsrholm utgitt, hvormed de beviste at de til l-685 &rs utgang for samme kirkes innbsrsel- har svart fornoyelig regnskap. Hvorimot citanten Gunder Berg protesterte, at vil-le bevise som forbemeldt, at de har oppeb&ret kirkens landskyld for anno L686. Men da vj-tnene som uti saken skulle avgi sitt vitnesbyrd, ikke var innstevnte, bl-e saken remitert til nytt stevnemal. RETTERGANG PA TRCIGSTAD TINGSTUE I NORDERHOV 1-5.nov.1688 Samme lagrette som ut supra. Prensenterte seg uti retten lensmannen Peder Rasmussen RA, som pa ko.ma.fogd Sr.Henrj-k Pettersens ordre hadde innstevnet Mikkel Sandseter for hus og hjemfred, som Engebret Gil-ov (Gile) paklaget at vare begangen i hans hus om natters tider. Da de innstevnte prov efter lovlig varsel- seg ikke hadde innstillet, bte saken henvist tj-l nestholdende saketing. S. 5b. Marie Tansberg j-nciter ede Olu Olsdatter for hun til forgangen L4 dager efter vinte rnatten hadde lovet henne Arstj eneste. Den innstevnte vedgikk at stevningen var lovlig. Marie Tandberg gj orde sin ed mec oppraqte finger for retten, at hun hacde lovet henne tj eneste, hvorpa citantinnen tif forsikring hadde gitt henne i feste Penge r 28 skilting, og lovet Olu OlsCatter i Lann 2 riksdaler oq hennes fulle kleder. Den innstevnte vedqik a ha fat t pengene, men ble av hennes ttzige husbond Sven Hverven tilradd at hun ikke skulle begi seg i annen tjeneste/ men bli hos ham. Da er efter sadan beskaffenhet citantinnen Marj-e TanCberg at fj ercepart av den utlovede Ars Otu Olsdatter tilkj ent tif iqj engive festepengene ' samt den Lonnf som efterat jeq med lagrettet

5 3 med prosessens hadde konferert, kan belope tit 5 riksort, tillike omkostning 1 rdl., innen 1"4 dager efter dommens forkyndelse. ALMINNELIG SAKETING PA GOMNES ANORDNEDE TINGSTUE T HOLE l6.november 16BB Retten ble administrert i oververelse av vel-edl-e hr. amtmann Tonsbergs fullmektig Christen Szrensen, ko.ma.fogd Sr.Henrik Pettersen samt bondel-ensmannen.tohannes Svarstad. Lagrettesmenn: Knut Halvorsen Leine, OIe Berg,,Jul- Rud, OIe Staum (Stadum), Peder Hamfnor (Hamnor), Jarqen Fjeld, Hover Moe og Peder Loken. Bl-e i almuens phhor opplest alle ko.allernadigste oq annen ovrighets ordre. Ble opplest veledle hr.major Soren Rasmussens skjote pa Qvre Horum gard i HoIe prestegjeld, utgitt til edle hr.lieutenant Andreas Brun, dat.ringerike den 15.juni 1687, samt et hus pa ermeldte gards grunn beliggende kalles Hungerholt, samt et stykke i skogen som velb.te hr.major har til-forhandl-et seq av Villads Trogstad. Hvilken forskrevne gard foruten det stykke i Vekkeren skylder Arlig I L/2 skippund tunge med bygsel og herlighet. (Ett-tallet svart utydelig, kan v re et annet. tail) (Dette var alt fra 1688 i tingbok 34. ) TINGBOK nr.34 for &ret 1689, 26. februar. RETTERGANG PA TROGSTAD ANORDNEDE 25. februar 1 6B 9 TINGSTUE I NORDERHOV efter lnayavr:-ghets befaling av 5.nov.168B. Var oververende velfornemme ko.ma.fogd, bondelensmannen og efterskrevne lagrettesmenn: Torger Skau, Gudbrand Berg, Ole Vesteren, Tomas Hage, Knut Ve, Simen Alme, Jens Sorum og Erik Tandberg. q '7a Fremkom for rette erlig og velagte Paul Tostensen' borger og innvaner i Christiania, hans full-mektig Nils Larsen, som produserte et skriftlig stevnemal av den 21.januar 1689, hvorved han innkaller Anders Ferden, Alf Hval, Engebret Toen, Peder Berg,

6 Sven Lo, Jon Opperud, Paul- Kfekken og Gudbrand Berg med flere interesserede, item Jens HvaI nu boende pa Vang i Jevnaker sogn pa Hadeland, at mote uti rette pa Norderhov anordnede tingstue den 24.febr. til doms erlidelse efter loven, formedelst de in anno 1684 uten lov og dom og imot hoyovrighets ordre, har bemektiget seg en andel- rug som de har Avirket pa Bratvolds eiedeler uti Hadelands distri-kt, samt forklare hva enhver til dels har bekommet etc. Dernest inngav en suplik til hans exel.hr.statholder Haeg av den 28.aug.1,684, hvor han begj&rer hoybe.m. hans exe1.s assistence mot forskrevne bonders vold mot var hoybem.te herres resolution av den 2. sept.l684, som henviser saken ti-l- Iandslov og rett, og at rugen igjen at bortfores til lensmannen i forvaring etc. Nok irettela han en supllik tit haybem.t. hr.statholder av den 10. lbr.1684, hvor han begjerer at bsndene ikke matte tilrades a avtreske den omtvistede rug etc, hvorpi hans exel. av den 12.sept refererer seg til forskrevne resolution med mere ^+- ^ Dernest innga han en caution av den 1-5.sept.1684, hvorved Ole Tostensen og Hans Vestby caverer pa Paul- Tostensens vegne for den omtvistede rug. Ennu ble inngiven for at oppleses lensmannen Villads Knutsens med 2de menn, Gudbrand Setrang og OIe Skoyens bevis pa hvor meget lug er blitt avtresket pa den omtvistede gard Bratvolds eiedeler, samt hva svar de mentionerede bonder har gitt hertil, av den 19. sept.i684. Nok hans exel. s resolution pil bandenes suplik Som er innfart i vel-edl-e hr.iagmanns dom av 30.sept.L6B4, hvorpa var PauI Tostensens fullmektig begjerende efter stevningens bemeld, at de innstevnte bsnder matte q1ares deres ed pa, hvor meget rug de hadde bortfsrt fra &steden eller latt bortfore. S.7b. Hvor da ko.ma.fogd sei-qneur Henrik Pettersen svarte med formening, at de omtvistede ej-edel-er ved Katnos som den omtvistede lug er Avirket, har av Arilds tid vert Ringerikes rette tilliggende eiedeler, som og menige al-mue i mange manns minne har fulgt, inntil denne tid Paul Tostensen seg imot almuens videnskap det tilegner. Med pastand at om bemeldte rug uti almenningen var Avirket, tilkom det hannem at p&tale' og ikke PauI Tostensen, som derfor bar at bevise sine adkomster forenn almuen tilstedes til eds tagelse. Hvilket er iligemade de innstevnte bsnders pastand. Refererende seg videre til 2de bygselsedler uti Sr.Jens Tygesens dom av 15.mars 1681 innfurt. Den forste av dato 24.mai 1,662 av Sr.Jacob Lut utstedt. Den annen av Sr.Christen Christensen av den 12.xbris 1,616. Hvilke begge har bortbygslet den omtvistede plass for hans maj.almenning. Formener derfor at saken bsr forflyttes til Asteden til et rett skjelne og dele mell-em Hadelands og Ringerikes fogderier. Imot denne hans ko.ma.fogds gjorte protest, formener PauI Tostensens fullmektig og pastar at den ikke av den kraftighet, at den ma vare ansett til noen hindring i denne sokning, eftersom den uti retteliggende vel-vise hr.lars Andersens dom q)ar en slutnlng over all den av hans ko.ma.fogds farte protestation. Hvilken forskrevne dom er datert den forste ssgne efter

7 vinternatten 1685' som etc. Dernest inngav han sitt 2L.febr.15B9. titdsrnmer hannem eiendelene med videre innlegg at Bsndene vedqikk at der var Avirket 20 og en halv tsnne. oppleses uti retten av den av forber srte omtvistede br&te E'nrrdon Sr-Henni k Pettersen orotesterte, og begjaerte saken at I \J9 LrErr U!. rrlrr! r J! L matte vorde oppsatt til fsritfroldende alminnelige saketing' til hvilken tid han beroper seg pa videre vidner at produsere til sakens opplysning i retten. Citanteni- futtmeltig refererte seg ti] sin husbond Sr. Paul Tostensens i retten inngivne innlegg' Da eftersom saken befinnes av vidloftiq beskaffenhet og videre betenkende, er den til den g.aprit fzrstkommende henf]ott. Til hvil-ken tid partene med lagrettet seg igjen her har a innstille' S. Ba Efter oppsettelsen fra den 26.februar sistleden, motte jeg pa Trogstab anordnede tingstue med Erik Tandberg og Gudbrand Berg av de iorrige innforte lagret.tesmenn. Uti de andres uteblivelse er av ko.ma.fogd sr.henrik pettersen beordret disse efterskrevne: Gunner Gavnum (Gagnum), Rasmus veisten, Engebret Veisten, Nils Hverven, siver tandberg og Jacob Li. var oververende bondelensmannen Peder Rasmussen. Hvor da i retten igjen innfant seg citanten erli-g og velagt Paul Tostensen, borger uti christiania, hans fullmektig Nils Larsen'.rcr fordret forlnnfgrte sak i rette idag, som er den 9'april' vy Refererende seg til sitt forrige uti retten inngivende, samt at de innstevnte bonder, som alle mgtte i egen person, matte tas til ed, om mere rug skal vere bortfsrt fra Katnos, enn uti lensmannen Vill-ads trogstid og Gudbrand Setrangs overvarelse er oppmalt pa Jermenboe (Gjermundbo). Da efter at eden var dem forelagt, svarte samtlige innstevnte' at de vill-e lkke gfate noen ed, fordi de holder ikke fi-nnen PauI SpAlenf som dei omtvistede rugbrate hadde sadd, daqltg at qfare nbetr ed pa hans tognaktige foregivende' paul Tostensens fultmektig ble tilspurt, om han kunne bevise mere rr.rn fra jen omtvistede plass at vere botlf7rt, enn de 2A I/2!sY tonne som utr lensmannens overvarelse ble oppmalt. Hvortil han svarte nea. Men formener at den efter beretning skulle ha vert ILLEI E T Dernest protesterte fornevnte Sr.Tostensens fullmektig, at de lagrettesmenn som ved seneste oppsettelse var forelagt tii idag at comparere til rettens betjenelse ved en endellig slutning, formedelst deres motvitlige uteblivelse, kan vorde tilrettesatt' eftersom saken for deres skyld, ham til bekostning, idag er bleven prolongert til sa nar aftens tid, fsrenn andre til rettens besittelse kuine bli anordnet. og han sivel som andre i deres Iovlige forretninger er vorden oppsatt. samt at de ma betale de uti deres sted beordrede lagrettesmenn' De innstevnte bonder svarte efter at de var tilspurt om de noe videre uti retten hadde at inngi, at de kunne intet videre svare s:bb. til saken, farend kongens fogd ble innstevnt, som har anammet den omtvistede rug pa kongens vegne, det minste med det meste, og selv svarte til dlnne sak den tid oppsettel-sen skjedde'

8 Formoder at ingen dom gar dem "under oyne" fgr han selv Svarer. Derimot var fulimektigens pastand at denne deres gjorte forskytelse ei kan befri dem utinnen denne sak, som ei at fornemme av deres egen forskrivelse av den 19.sept.1684, nemlig at rugen skulle sta hos dem, hvilket og er blitt forfulgt ved retten, som er at se av den forgangne forinnfsrte lagmannsdom, at de allene er uti saken interessert, og har latt seg det vere angelegen. Paul Tostensens full-mektig refererte seg videre til sine forrige utj- retten inngivne dokumenter, oq val endelig dom begjerende efter innleggets bemeld. Videre er ikke fra partene uti retten fremkommen. Da efter tiltal-e, gjensvar og denne forbrsrte saks beskaffenhet, er safedes for det lydeligste avsagt: At eftersom uti letten produseres en ucasselt lagtingsdom' dat.christiania den fsrste efter vinternatten l-685, som til-dsmmer citanten Paul Tostensen de omtvistede Katnos eiendommer, som ham herefter roli-gen folger og nyder i alle mater ubehindret, efter det derpa lovlige ervervede makeskifte' gyldige adkomster og skjoters tilhold med mere, da kjennes for rett, dt hvis avgrode som pa bemeldte omtvistede Katnos eiedommer, uti de nu av Sr.Paul Tostensen inciterede bonder, i deres plesence av lensmannen Vil-lads Trogstad, Gudbrand Setrang og O1e Skoyen pa Gjermundbo oppmalt den 1-9.sept.1684, 2A oq en halv tsnne IUg, bar at vere jorddrotten PauI Tostensen hjemfallen. Og samtlige de inciterede contraparter, nemlig Anders Ferden, Alf Hval, Engebret Toen, Peder Berg, Sven Lo, Jon Opperud og Paul- Klekken, samtlige pa Ringerike, samt Jens Hval pa Vang i Jevnaker sogn, at levere til bemeldte PauI Tostensen forskrevne 20 L/2 tunne rug enten in natura uforandret, e1ler derfor vedborlig at betale i rede penger efter det Ars av stiftamtmannen og superintendanten satte landkjop S.9a. Item at gi tif citanten den bill-ig pa prosessen anvendte bekostning 16 riksdaler. Hvilket de vedkommende innen halvmanedsdag efter denne doms ankyndelse' har at contantere under adferd i deres midler efter loven. Dog herved de innstevnte bsnder ikke forment med a1l bitlighet at sske deres regress hos andre som uti den omtvistede rug kunne vere participeret. Hva seg angar Torger Skau, Ol-e Vesteren, Tomas Hage, Knut Ve, Jens Ssrum og Simen AIme, samtlige lagrettesmenns motvillige uteblivelse fra retten, efter at de uti denne forretning efter lovlig advarsel her av tinget ikke har villet mote' og var l- deres forfall andre edsorne menn uti deres sted, herom remiteres til ko.ma.fogds formodentlig og endelig patale' pa det de efter loven andre sadanne halstarigge til avsky, kan vorde straffet. ( Det var att fra Aret i tingbok 34. )

9 TINGBOK NR.34 for 1590 RETTERGANG TROGSTAD TINGSTUE I NORDERHOV 5. juli 1690 Anno l-690 var jeg av vel-edle hr.amtmann Tonsberg beordret til a administrere retten pa Trogstad i en sak mellem Christopher Hansen Lem som citant, og Truls Semmen og Seigr.Jens Tygesen pa den annen side. Oververende ko.ma.fogd Sr.Henrik Pettersen, bygdelensmannen Peder Rasmussen RA og efterskrevne lagrettesmenn: Stener Asl-aksen (: Asl-aksrud), Gudbrand Stiksrud, Erik Stiksrud, Mal-te Kittelsby, Bjorn Flekshaug, Amund Honerud, Jens Vesetrud og Alf Gundersby. Velagt Christopher Hansen i-nngav en skriftlig stevneseddel i retten, som av dessen paskrift sees lov1ig at vare forkynt for Truls Asl-aksen Semmen pa Ringerike, formedelst han skal innesitte med landskyld og rettighet av den gard Semmen som han bebor etc., samt sorenskriveren Jens Tygesen for han seg noe i bemel-dte Semmen har at tilegne etc., dat.bragernes 20.mai S.9b. Dernest innleverte han et skjote pa 12 setti-nger landskyld i Sore Semmen, utgitt av Engebret Kristoffersen pa Kolsjs den 13.juti Dernest et pantebrev av Asle Guttormsen utqitt, pa 5 settinger korns rente i Semmen for L2 I/2 riksdaler av dato 17.jan.L644. Nok et pantebrev av Peder Engebretsen utstedt, pa 5 settinger korns landskyld av dato 20.xbris L652. Nok et kjope- og odelslssensbrev av Kristoffer Karl-sen pa egne og szskens vegne pa 10 settinger landskyld i Ssre Semmen for 20 riksdaler, dat.19.7bris 1653, item hans soskens bevilling under 2de menns hender av dato 16.jufi 1653, med deres i sterboet pa Skollerud antegnede oppskrifter. Nok et kjope- og odelslzsensbrev av Johannes Knutsen Strande utstedt, pa 2 I/2 settinger landskyld i Semmen dat.honefoss 17.mars L6B'l. Herefter fremvist en dom dat.tandbers tingstue anno 1668 den 1. juti, hvor Asl-e Skoll-erud er t.illagt A betal-e til Ingeborg Hansdatter en surnma penge 55 riksdal-er 12 skilllng etc., for hvilke er gjort utlegg i 3 fjerdinger skyld i Semmen, efter ko.ma.fogd Sr.Christen Christensens ordre av 3O.sept Nok inngav Truls Aslaksens pantebrev pa den adegard Hunsdalen, dat.3o.juli L674. Item fremlagt for A ervise sin lovlige adgang og hva ham er pa sin lodd tilfa1den pa forinnforte 3 fjerdinger 22 settingers skyld i Semmen, samt 1 fjerding i Hunsdal-, t skiftebrev dat.bragernes 6.okt For A bevise at han har betalt landskyld til anno 7682, fremla han en avregnings uttak av sin moders kjopmannsbok, siden den tid intet av bemelte Trul-s i landskyld at vere erlagt. Dernest hans innlegg av Honefossen den 4.juli Hertil at svare mstte i retten TruIs Aslaksen (Aslesen) Semmen, og inngav sitt skriftlige innlegg av 4.juli 1690, hvorved han S.10a. begjeerer at citanten i retten qfsr riktig kl-arering om al-t som til dato var dem imel-lem. Hvortil ble svart av citanten, at hva regning Trufs hadde imot sin (d.v.s.hans) moder, kom ham ikke ved.

10 Efter til-sporgelse tilsto Tru.l-s Semmen A ha bebodd Sore Semmen uti 24 Ar, og aldri kjent Ingeborig, salig Hans Hansens, for landherre eller A vere eiende mere i Sare Semmen enn 21 settinger uten bygsel. Og han har aldri svart henne til mere, uten hun selv ved avregningen seg selv har til-egnet og ham avkortet. Og sadan avkortning var skjedd imot hans vilje, hvilket han ved sin ed vil prestere om fornodigst. Dernest inngav Sr.Jens Tygesen sitt innlegg, dat.bonsnes 4.ju1i 1690, hvoruti han protesterer, at sasom salig Hans Hansens arvinger ikke har betalt odelsskatt og rostjeneste av det omtvistede 1 skippund minder 1 setting i Semmen, kan det citanten ikke tilhsre, men hannem som seg det lovlig tilhandlet etc. Dernest inngav monsr.jens Tygesen et skjote som Truls Aslesen har utstedt til- bemelte Jens Tygesen pa L6 settinger med bygsel og Asete over all- garden, dat.sure Semmen 1-8. juli L684. Nok i-nngav et pantebrev, hvorutinnen Jens Tygesen tii pant settes 31 settinger i Sare Semmen, dat.bonsnes 1.des'1685. Beloper sa med pant og odelsrett ialt det til Sr.Tygesen er avhendt, 1- skippund mlnder en setting. Nok fremgav Truls Semmens adkomst til det gods i Semmen av hans s@sken, pa 10 settinger l-andskytd i Semmen samt deres livzre efter deres mor, dat.semmen den 19.okt Dernest et makeskiftebrev av Tosten Bergsund til Truls Semmen, dat. Flaskerud l-7. okt Item et odefslosningsbrev av Krj-stoffer Engebretsen pa 11- settinger i Sare Semmen, utstedt og utgitt til ermeldte Jens Tygesen den 15.mars anno S.10b. Siden inngitt et forfattet skiftebrev efter salig Asle Skoll-erud, som ei begynt den 13.o9 l-4.xbris 1669r og fullbyrdet den 19.xbrj-s 1,670, hvorav er at se at ett skippund minder en setting er l-odnet mellem salig Asl-ak Skolleruds barn og arvinger. Og ei befinnes videre uti ermelte skiftebrev angaende Ingeborg Hansdatters krav, enn at skifteforvalteren noterer in margirne seg at ha forbehol-den 2de dennem av Sr,Lars Larsen og Ingeborg Hansdatter forhvervede, hvorp5 arvinqene vil appellere, samt oppsettelse efter salig Lars Larsens begjering' som i acten ord fra ord skal bli innfsrt. Dernest ble citanten monsr.christopher Hansen tilspurt, ofr noen tid til Kongens fogd er betal-t odelsskatt og rostjeneste' mere enn av 21 settinger i Sore Semmen av hans moder eller medarvinger. Hvortil- han svarte at det kom denne sak aldeles intet ved. Til A bevj-se at odelsskatt og rostjeneste er betalt av Sr.Jens Tygesen fra anno 1683 til 90, fremlegges en kvittering pa odelsskatt og rostjenestens avbetaling for 1 skippund minder 1 setting i Sare Semmen. Monsr.Jens Tygesen tilspurte 2de av de menn som uti- den oppskrift pa forinnfarte dom benevnes, dt skull-e ha vert med til a gjsre utlegg efter den pa Skollerud daverende dom, nemlig Stener MarigArd, flu boende pa Asl-aksrud, og Alf VAgArd, nu boende pa Gundersby, som begge nu her tilstede, ofr de har vart med pa Skollerud og gjort sadan forretning og utlegg som finnes tegnet pa dommen, hvortil de svarte, aldri at kunne minnes, dt ha vart pa Skollerud i sadan en forretning.

11 Herefter b1e produsert et utdrag av matriculerne for anno l-658 til dato, hvormed ville bevise, hvem direkte har betal-t odelsskattene av det omtvistede gods i Sare Semmen. Efter dette tilspurte monsr.christopher Hansen om det pantebrev S,11a utgitt av Tru1s Semmen til hans kjaere moder pa Hunsdalen aldri at vaere anvisl, f@renn Sr.Tygesens skjote pa det omtvistede tandskyld korn i Semmen ble tinglyst. Hvortil Sr. Jens Tygesen repliserte seg intet derutinnen at kunne erindre. Videre ble ikke uti retten inngitt. Eftersom saken er av videre betenkende, er denne med partenes consents forflott til den l-5.august, til hvilken tid de vedkommende seg igjen har A innstil-ie, hvor de da en rettmessig dom har at ervarte. Anno 1690 den 1-5.august ble efter oppsettelse fra 5.juIi, saken igjen foretagen uti veledle og velbr.hr.cancelierad og amtmann Tosbergs egen gunstige presens, samt ko.ma.fogd Sr.Henrlk Pettersen. De forinnfsrte lagrettesmenn mstte, undtaqen Stener Aslaksrud og Al-f Gundersby, som efter deres til-forn gjorte tilstandr r blitt stevnet til A vidne deres sannhet uti retten, utinnen hvis i dommen vorder tilspurt. I deres sted er av ko.ma.fogd tilnevnt Rasmus Veisten og Nils Berger at vare tilstede i retten. Hvor da partene mstte uti rette. Og fremkom citanten Christopher Hansen Arctanderr sofii ved sin broder Samuel- Hansen l-ot inngi en stevneseddef, angaende at den paskrift pa forinnforte dom, efter Sr.Jens Tygesens mening ikke skull-e vere s& lovlig som den burde, hvorved han innstevner Enqebret og Osten AIme, Stener MarigArd og Alf VAgArd. for a vedst$ den forretning som gjort er pa Skollerud in 9bris 1669 med mere, datert Honefoss 2B.ju1i Den innstevnte Mikkel Nil-sen mstte, og vedstod at sannhet forholdte efter dommens paskrift. De andre innciterede mztte og vedgikk i ligemade a gjort utlegg i Sore Semmen efter dommens paskrift. det seg i ha vert med og HvorpA var dom begjerende efter forinngivne brevers anledning. S.11b. Dernest innqav monsr.jens Tygesen sitt innlegg av idag og begjerte dom. Da efter tiltale, gjensvar og denne saks beskaffenhet r og eftersom citanten monsr.christopher Hansen Arctander fremlegger en ucassert vurderinqs dom av 16.ju1i 1668, hvorefter utlegg er skjedd i Ssre Semmen den 6.nov.1669, efter lensmannens fullmektig samt medhavende lagrettes oververelse, som her for retten gestod innfsrselen av dem lovlig at vere skjedd, til Ingeborg Hansdatter uti 3 fjerdingels gods i Ssre Semmen som Truls Aslesen p5bor, med bygsel, landskytd og aii annen herlighet' hvilken finnes lest op paskreven uti sterboet pa Skollerud uti samtlige arvingers pahor ben L6.desember L669. Hvilken utlegg ydermere bekreftes av et skiftebrev inngitt av monsr.jens Tygesen, at daverende sorenskriver Jacob Bertelsen' dog uansett han blant arvinqene uti de 47 omtvistede settinger i Sare Semmen har gjort fornoyellg deling, in marglne noterer og seg forbeholder 2de domme av Sr.Lars Larsen og lngeborg Hansdatter forhvervede, hvorpa han sier arvingene vi} appellere'

12 imidlertid setter dem deres fastegods at vare til videre forsikring. Da i hvorvel Sr.Jens Tygesen befinner seg A vere forsynt med skjoter av Truls Semmen pa foromrsrte 3 fjerdingers skyld i forberorte Semmen, sa kan sadanne uti retten inngivne skjoter og breve ikke ansees som fullkommen hjemmel eller bifal-l-es. Men for rett befunden citanten Arctander, som bruker et skiftebrev gjort efter avgangen hans salj-ge fader. og forrettet den 6.okt.1682, hvoruti ham tillegges de omtvistede 3 fjerdinger landskyld i Sare Semmen, samt,et uttak av sin moders kjopmannsbok under 2de lovfeste vitners hender, hvorefter Trul-s Semmen ved bumerke og signets bekreftelse vedgar, A ha likvidert og betalt landskylden til 82-Ars utgang, og neste Ar efter A vere lost fra garden, som instrumentel ti} a bevise at forskrevne 3 fjerdinger i Semmen har fulgt ham til 82-Ars utgang, da bonden har brukt oppsetsighet og ikke videre ville vere ham ansvarlig' bar (citanten Arctander), sarlig efterdi dommen fj-nnes A vare upatalt og i alle mater uanketr- dt nyte de foromrorte 3 fjerdinger, tillike med de tilforn hatte uomtvj-stede 2L settinger, med bygsel og herli-ghet i afle mater efter dommens peskrifts videre sigelse. S. 1 2a. Monsr, Jens Tygesen derimot, bsr ha sin billiq sskning igj en hos Truls Semmen, for hvis han til hannem ulovlig har skjotet og avhendt. og Truls Semmen innen 25 dager at betale tii citanten Si.arctander landskyld og ali annen tilborlig rett.ighet av sin piboende gard Semmen, alt efter lovens sigelse fra anno L682 Ars utgang til- dato. Og derforuten for denne unodige prosessts pafor 6 riksdaler. Hna seg angir den av Truls Semmen dobbelt pantsatte odegard Hunsdalen, da eftersom monsr.arctander ikke uti rette tid har Iatt tinglyse sitt skjote utgitt av Truls Semmen pi ermeldte Hunsdalen, da kjennes lovlig at HunsdaLen er monsr..tens Tygesen fslgaktig, som har latt publisere sitt skjate fsrst til tings. Og citanten monsl.arctander igjen A ha sin billig og lorrmessig adgang til Truls Semmen som han best vet og kan. (Dette var hva som sto i Tingbok nr.34 for Aret 1690) /o.

13 TINGBOK NR.34 FOR AnET L692 RETTERGANG PA GOMNES TINGSTUE I HOLE 20.APTiI 1692 Lagrettesmenn: Lars Onsaker, Kristen Gomnes, Ole Staum (Stadum), Gudbrand Gomnes, Rasmus Gomnes, Jens Mou 1Uo), Siver Gomnes og Guttorm Nes. Var naerverende ko.ma.fogd monsr.henrik Pettersen og bygdelensmannen Johannes Svarstad. Tarald Solberg skal forleden den B. april vere blitt stukken igjennem det tykke av l-aret med en bajonett i stuen pa Gomnes, og hadde sagt at Peder Pedersen Hou (Haug) var hans banemann. Ko.ma.fogd hadde innstevt folgende vitner i saken: Mads Buru {Bure), Jargen Fjeld, Paul Vesetrud, Rol-f Rud, Ole Hou (Haug), Siver Hoven (HAvi) ' Jon Hekshus, Kristoffer Gomnes, Anne Gomnes, Ingeborg Gomnes, Nils Sundet og Gudbrand Teigen' hvilke all-e malte, og efter deres corporlig ed vant som folqer: Mads Buree vant at han ikke sa hvo som gjorde den blesserede Taral-d Solberg skade, for han visste ikke av noe cl-ammeri far Tarald Solberg sa at Peder Pedersen Haug hadde stukket ham. s.12b. Jorqen Fjeld vant at han sto opp fra bordet og gikk ut, og som han kom i-nn igjen var skaden skjedd. Men han horte at Tarald Solberg gav skylden pa Peder Haug. Paul- Vesterud (Vesetrud) vant at den B.april sistleden, efter tinget var hol-dt og lys og varme brente i stuen pa Gomnes, bl'e Tara]d Solberg stukket. Men han sa ikke hvo som stakk hannem, men gjerningen tillagdes Peder Haug. Rolf Rud vant likesom Paul Vesetrud, og hsrte begge av ingen cl-ammeri mellem den bl-esserede og Peder Haug. Ole Haug qestod ved ed, at som soldatene var beordret at qa pa mznsterplassen dagen efter som var den 9.april, fulgtes Peder Haug med ham pa veien. Da sa Peder: "Jeg er bange 1eg tar ikke ga pa monsterplassen". Da svarte OIe Haug: "ESt du fri,' tar du intet vere bange". Da svarte Peder: "Ja mend er jeq fri". Videre visste han ikke. Siver Hoven (HAvi) bekjente ved ed, at sa snart skaden var skjedd, ropte Taral-d Solberg pa ham og sa: "Gud bedre meg granne' jeg er ille stukken". Da han spurte hvo gjorde det, svarte han Peder Haug. Dermed dante han, og som han kom til- seg igjen, qnrrrf e han af t^-. rrr-rrzn ainrd6 Edef Skadentt? Da Sa Tafald: ttenten ovu!l9 rrqrr quug!. rlvv vjvl' j.q l-ever eller dor, sa er Peder Haug mj-n banemann". Harte ikke at Tarald Solberg hadde noe clammeri med noe menneske, i heller var han drukken. Jon Hekshus vant at Tarald Solberg sa: "Sa sant jeg skal arve Guds rike, stakk Peder Hauq bajonetten i meg", og sa: "Gud bedre min kone og mine sma barn". Kristoffer Gomnes og hans kone Anne Gomnes vant, dt Paul- Vesetrud, Halvor Fjeld og Gudbrand Teigen for oq larmet pa med deres blotte bajonetter, og kom pa Kristoffer Gomnes sa falt pa gulvet. Sa kom Anne Gomnes og reiste ham opp igjen. Imidlertid ble Taral-d Solberg stukket. Vet ikke hvo der som ham stikket, thi han hadde ingen clammeri med noen, var eidrukken. Denne tumult skjedde midt for skorstenen, ungefehr skritt fra Tarald Solberg som sto ved enden av bordet. Ingeborg Gomnes var ikke i stuen da skaden skjedde. gulvet han gav heller 1

14 Nils Sundet var i stuen da skaden skjedde. SA Halvor fjeld med sin blotte bajonett og Jon Hekshus med sin dragen korde sta ved skorstenen, som til-forn provet er. Da boyde han Halvor Fjelds alm til- bordkrakken og stakk hans bajonett inn og sa: "Sitt du der". Da var Taral-d stukket, men de kunne ikke ha gjort skaden, for da var Taratd ikke narmere enn 7 skritt. Da gikk de al-l-e til- Tarald og spurte hvo der hadde stukket ham. Da svarte han: "Om jeg skulle ds denne time, var der j-nngen annen som gjolde meg skaden enn Peder Hauq". S.13a. Gudbrand Teigen gestod ved sin ed, at han var i den tumult med de andre som Kristoffer Gomnes, Anne Gomnes og Nils Sundet har provet om. Gikk derfra til bordet og b1e stiiendes ved krakkend.en. Sa fikk han at se at Peder Haug stakk bajonetten i Taral-d Solberg uten & tal-e et minste ord. Dermed for han bort og visst.e ikke hvor han ble av. Da ropte Tara1d at du stakk me$r Peder Pedersen. Dermed dante han, og far han dante sa: "Enten jeg lever eller dgr, s& er du min skademann". Forinnfsrte vitner b1e tilspurt om Peder Haug var med i den tumult ved skorsteinen. Da svarte de alle nei, de sa ham der ikke. Peder Haug hadde sittet i kroken ved skorstenen nar tumulten var. Videre visste de ikke. Tarald Solbergs sonn Jens Amundsen, tilspurte Jon Hekshus, om han ikke visste at Peder Haug hadde undsagt hans fader. Da tilsto han, at Peder Haug sa t1l ham og hans hustru uti deres eget hus i vinter, han hadde ingen flere uvenner her pa Stranden enn Tarald Solberg og Reier Nakkerud. Dem skul-}e han betale. Hvorefter ko.ma.fofd velfornemme Henrik Pettersen, efter hoyedle og velb.hr.sverste Brochenhuusis begjering var tingsvidne hani aron rl a q veyjw!vrruvv. 5.22A. ALMINNELIG SKATTETING PA TROGSTAD TINGSTUE I NORDERHOV Oververendes efterskrevne lagrettesmenn: Gunder Gagnum, Johannes Gronvol-d, Engebret Veisten, Svend Hverven, Kristoffer Haldum, Peder Henen, Erik Tandberg og Knut Friksen, samt lensmannen. Ble tinglest Anders Nilsen Moss hans utgivne skjzte Gravli i Adalen, dat.15.mars L692. Sandre Nok er Truls Amundsens bygselbrev pa Lerberg i Norderhov soqn publisert av hederlig og vellaerde mann hr.jonas Ramus utgi-tt, dat des. L69L. Ko.ma.fogds fullmektig Christian Tomassen formente denne ovenskrevne bygselseddel ei burde l-eses, s5som den innbemeldte ei har t-ient hans mai. som soldat. Fremkom for retten Margrete Kristensdatter boende ved Hanefossen, oo fi I snrrrte almuen titlike med lagrettetr oft dem ikke i Guds sannhet vitterlig, at hennes mann Jens Jonsen tjente for corporal pa lz.

15 uncer Vefbarne hr. overste Flousmans regimente og livcompagnie - Og i kke f or unge f ehr 6 3rr s i den ut en hennes vj-lje a ha bortlapl, og bortr amt f ra bemelte compagnie, Ca hun f a uti hennes barselsengl. Og at hun siden den tid har skikket seg erlig ogt vel, sa ingen kan beskylde henne for noe uarlig. Men som en &rliq kvinne med sine henders arbeid har for sarget sine umyndige 3 barn uti hans fraverelse. Hvortil de samtlige enstemmig svarte, dt det i sannhet safedes forholdt. HvorpA hun var tingsvidne begjerende' RETTERGANG PA TROGSTAD TINGSTUE I NORDEREOV 4. juli r692 Var overvarendes ko.ma.fogd hayagtbar og velfornemme mann Henrik petersen, bondel-ensmannen Peder Rasmussen Ra, samt efterskrevne lagrettesmenn: Kristoffer Rsyseng, Kristoffer Gardhamar, Halvor BrAk, Gunner Gagnum, Peder Honen i hvis sted Lars Gjermundbo, Paul Sundby, Svend Hverven og Johannes Gronvold. Ble tinglyst Sr.Johan von Cappelens transport til hans ko'ma' tolder i Cfrtiutj-ania, seign.r Treschous, PA den halve del i den overste NiIs Bentsens sag i Norderhov prestegjeld, med inventarium og sagstue etc., dat.l6.xbris L69L av Bragernes' Item veledle hr. assistensrad Jorgen Phil-l-ipsens pantebrev pa et hafvt pund tunge i den gard Glarud i Haug anneks, dat. lmai L692. (Noe av teksten er uleselig). s.23a. Nok monsr.greqers Mortensens bygselseddel pa en odegsrd pa Ringerike kalles Helgerud, dat.drobak den 13.mars 1"692. Endelig Haral-d Olsen Hvals bygselseddel pa en fjerding og I/4 r-arrljnn frrnrrq i Nordre HvaI den B.april IJE!urrrY uqrr:ru Hansen, Monsr.Jens Tygesen Lund lot ved skriftlig varselseddel av 26.juni innkalle endel almue av Norderhov for hvis de ham skyldig. Stevningen med dens p5skrift befinnes lovligen A vere forkynt ' Amund Siversen Veksal vedgikk 5 vare skyldiq Ll rdl.1 ort B sk' Iver Hj elte vecqikk Jens Nordby vedqikk Gudbrand Ultvedt matte ikke, FIa lvor Bra k vedqi kk 2- A- B - men vecqikk i sin missive 5-3 -L6 - Ole Jensen Vaker vedgikk 2-2-LA - Gudbrand Vaker vedgikk Mikkel Gites kvinne motte, vedgikk Rasmus Veistens datter Marte Rasmusdatter motte r og vedgikk pa sin fars vegne 3 rdl-. Lars Vej-stens enke ved sin fremskikkede Arne Halvorsen, gestod 13.

16 r-2-6. Stevnevitnene Juli-us Kristensen og To rgrim Gj estsen avla deres ed, lovligen a ha stevnet Harald Gronvold til a mate idag hvilken befinner seg absenderet hvorfor monsr. Jens TYgesen ' pastir at han bar betale og lide ' dom for , som han hannem i rede penger har forstrakt - HerPA var monsr. Jens TYgesen dom begj erende. Der er saledes avsagt, dt de innstevnte bqr betale tit monsr.jens Tygesen, enhver for segt den Sufirma Som her oven finnes innfarlomkostnings erstatning innen 15 dager Og dessuten 6 skilling i under lovens adferd. Hva seg angar Harald Gronvold, som efter lovlig innkallelse ikke har.oputui.d for retten, da forelegges hannem 5L mote og Svare til neste ting. Monsr.Jorgen Larsen ved Honen pa vellarde og hederlige mann Eiler Hirnklou, scola Christianias rektors vegne, savelsom Paul Al-fsen Hval pa egne veqne, begjaerte almuens vidnesbyrd i hva stand Nordrl og S@ndre Hval gardene seg befinner, siden i den skadelige ildebrann foileden den 2.mai, alle de derpa giirdens huse er blitt oppbrent. Og om NiIs Olsen pa Ssndre Hval- ei ved s&dan ulykkelig hendelse er blitt ganske forarmet, sa han har vert nsdt til a "gastere" (?) garden. S.23b. Om de ikke vet Sondre Hval at skylde 2 L/3 pund og I/2 gt. og Nordre Hval 2 pund 1 fjerding 9 setting, og at Sondre Hval- 6r Uenefinalgodset. Rectoratet i Christiania tilliggende. Orn det ikke er ringe av aker og eng imot den Store skyld som der avgar. Samt atdeles ingen skog neermere bygningstommer e derfra, Paul AIfsen Hval begjerte at almuen ville qi Cem ikke var viterliq at Nordre FIval brente. d.et noksom var vitterlig. Beklaget seg derhos Pau] Alfsen, at alle hans breve / Som odels-, Pantelue fortert. Hvilket de som mec var ikke det eneste av sine midler fikk slorm som den tid var' f innes tit bemeldte garder, ogt ikke bekomme enn ungefehr 1 I/2 (2 L/2?) mil Flvortil almuen samt lagrettet svarte, dt cet sannhet forholdt, og reilendingene var ganske skadelige ildebrann dern sa hastig overilede - seg saledes i a1l utarmede av den ham et tingsvidne om Hvortil de sa dem hans gocs og formue r savelsom og skiftebrev var i ildens av almuen vedgikk' at han redd t, formedelst den stor Anne Madsdatter og Margrete Mule, presteenker j- Norderhov, begjarte almuens at.test om deres fattige vilkar, for allernadigst Oe-6f:- forskanet for seneste pabudne kop- og ildstedskatt' Almuen sa deres armod, SOm var ilte/ var dem nok at vare,rjff orlia ^^ deres vilkar A vare sare slett, og at de begge VILLg!lrv, vy matte leve av den liten genant, dem av presten lrlig ble tillagt' hvilken dett imel-lem begge kunne vaere dem til liten hjelp til deres opphold.

17 Davi-d Knutsen ved skriftliq stevne innkaller Kristen smed ved Hunefossen for noen unottige ord han skal ha l-att falle hans trolovede til forkleining av B. april L692 ' Hvorimot Kristen Smed erklarer seg i sitt innlegg av idag, s 9 intet A vite henne at ha forkleinet. Og om noe i drukkenskap skulle vere skjedd, vet han aldeles intet derav' I denne sak at debatere har hans ko,ma.fogd, velfornemme Henrik Pettersen savelsom monsr.jargen Larsen seg imellem lagt at forlike, og er saledes for retten med handerb&nd forenet, dt David Knutsen aldeles eftergir saken med sadan condition, at Kristen Smed ikke herefter skal bruke noen unottj-ge ord om David Knutsen eller hans trolovede. Ko. ma. f oqd velf ormemme Henrik Pettersen tilspurte almuen om samtlige sagmestere oq sagfolk i Norderhov, deres tilsland, on de eier noe til a utrede den allernedigste PAbudne kop- og i fdsteds katt. Hvortil almuen svarte at det var fattige folk, og har intet at leve av uten det lille de fortj ener med deres arbeide, Eier hverken ku eller sau' uten de fattigie palter de kan bedekke sin nakenhet med. S.24a. ATMINNELIG SAKETING PA GOMNES TINGSTUE I HOLE 6.iuli L692. Var ovelverende ko.ma.fogd Sr.Henrik Pettersens fullmektig Christian Tommesen, bygdelensmannen Johannes Svarstad med efterskrevne lagrettesmenn : Mads Sorum,.feni Hansen Moe, Guttorm Nes, Siver Hoven (HAvi)' Siver Kolkind, Anders Kolbjornrud, Ole Rolfsen Stadum og Mads Bure med flere tingsokende almue. Monsr.Jens Tygesen begjerte at innfsres, det han godvilligen bevilget Ole-niornsen Stadum at ligge med sine kreature uti en hans med andre omliggende garde, nemlig B@nsnes, Deelen (DeIi) og sohol tilliggende seter, "Eschevol-d" seter kaltet, 09 Pa Krokskog.tt U.fiqgende. Eftersom den gard Stadum aldeles ingen rett har uten bevitgning dertil. Ole Bjornsen efter iitsporgelse gestod seg ingen rettighet i bemel-te seter A ha til sin paboende g&rd Stadum, videre enn med forlov av monsr.jens Tygesen og hans moder pa DeIi. Iligemade efter tilsporgelse gestendigede Kristoffer Gomnes ingen reti videre & ha i nichevold seter til sin paboende gard Gomnes' enn hva Sr.Jacob Lut, Jon Sshols landherre, ham deruti har bevilget. Nok efter Jens Tygesens tilsporgelse, vedgikk Klaus BArdsen I{rrndstaci secr inten rett A ha til den seter pa Krokskogen kalles If ulluo uuu uvy rrry er' /F /5.

18 Fjeld seter, videre enn han hittil har nydt med hans bevilgning og forl-ov. Og seterboen som der er bygd, harer under Lille Bonsnes. Monsr.Jens Tygesen fremstill-et seg for retten og rnnqav en skriftlig stevneseddel av 27. juni 1692 over endel av Hole sogns almue for gjeld. Klaus Lore, hvis kvinne mstte og gestod A vere skyldig 2 rdl-. Jaren Horum vedgikk I rd1.3 ort 8 skilling. Tron Horum vedgikk L-2-4. Anders Horum, hvis broderssnn matte, qestod 2-0-B - Ssren Horums enke vedgikk Ole Finnsen Lore vedgikk Derforuten presenterte monsr.j.tygesen av bemelte Ole Lore 4 rdl.for en ved han hannem in anno 1685 av 18 favner lang har 15nt, elfer han vil l-evere efter hans eqen tilbydelse veden' forbedret med 6 favner, og 40 favner "baste tov", SA belover Jens Tygesen A vere fornoyet. Hvilket Ole Lore belovet for retten innen manedsdag e efterkomme. S.24b. Siver Gj esvofd gestod Anders Bye vedgikk Hans Bye, DU boende pe Vrse (Frslnaug) lensmannen Johannes lot lot si a v&re 1 L/2 rdl.18 sk. Jzrgen fjeld vedgikk matte i kke, men ved skyldiq til monsr. Tygesen Der er sal-edes forefunden og avsagt, 3t de innstevnte bonder efter deres vedgaels e bar Svare til monsr.,jens Tygesen den forinnfsrte summa med 6 skil-ling av riksdaleren i omkostning innen 25 dager under lovens adferd. Ole Lore ble forefunden a svare til Sr.Jens Tygesen den utlsnte ved, eller derfor g)are fornoyelse med noyaktig verd innen maneds utgang. Ennu lot monsr..fens Tygesen innkal-le Siver Gjesvold for 10 rdl-. han efter sin forskrivelse av 29.nov.L616 skal v&ie skyldig til Bsnsnes kirke, hvis innhold i Bonsnes kirkebok finnes Lnnfarl pag. 1 Siver Gjesvold mstter og sa seg de pretenderende 10 rdl. 2de gange og vel 3de gange til avgangen Jacob Bert.elsen A ha betalt, men kan ikke bevise det med sin hand A vere betalt. Da er sal-edes for rett avsagt, dt eftersom Siver Gjesvold ikke kan bevise den omtvistede gave av avqanqen Jacob Bertelsen til Bansnes kirke utgiven, og av Siver Gjesvold som pengene betale skulfe og egenhendig underskreven, ikke at vaere kommen forskrevne kirke til dags dato til noen nstte og gode, da bsr Siver Gjesvold efter eqen forskrivelse betale til- Bonsnes kirkes forsvar de tilbemeldte kirke skyldige 10 rdl. innen 6 ukers utgang under adferd efter l-oven. Kristen,Johansen Gomnes begjerer tingsvitne angaende halvparten i hans paboende gard Gomnes, hvilken ingen for skatt oq landskyld til- bruks vil anta, for dens ringhets skyld, efter den hoye skyld rlon or nalaot- Men har sel-v vert forarsaket A bruke bemeldte halve qard for skattene.

19 Almuen efter tilsporgelse sa den var en meget slett gard' formedel-st den er kommen i vandmakt, idet for og korn i lanqsommelig tid er forl ifra garden, og der er ikke havn til a sleppe en hest pa om sommeren. Og at der vel ikke skal- finnes noen som den skulle ville eller kunne anta, for A svare bade kongelig og landherrens rettigheter. Hans Solum sitter retten pa Mads Sorums vegne i efterskrevne sak, formedel-st han er innstevnet tit A prove i saken. Marte Hesselberg ved skriftl-ig stevneseddel innkaller endel prov til A prove i hr.iieutenant Bruns oververelse, hvorledes medhandlet og omgaet er med hennes hus og vaninq pe hennes odegard Vekkeren etc, dat.1b. juni Provene mstte, men hr.l-ieutenant Brun befant seg absenteret, hvorfor stevnevitnene nemlig Tron Horum oq Rasmus Frok, matte avlegge deres d, at han efter stevningens form&l var lovligen kallet. De innstevnte prov efter avlagt bogered vandt som folger. Peder og Mads Olsen Ssrum provet at. ifjor soflrmer var de pa Vekkeren. Da kom lieutenant Brun med tre soldater og en husmann ned til Vekkeren, hvor han befalte dem & kaste taket av stuehuset og "et lidet bue" som sto pa Vekkeren, hvori bodde en huskvinne. Siden lot han nedbryte skorstenspipen og tok vinduene med seg, at ikke tyver skulle stjele dem bort. Sa at den kvinne var ikke tjenlig der at bo, thi hun brente opp bade skie og risgarden omkring hans og sameieres eiedeler. Dette gjorde lieutenanten av den Arsak at de kunne bli av med bemeldte kvinne, som alle sameiere til skade lot hennes kveg g& i engene, hvilket de med prov vil bevise om skulle fornodiges. Thj- hun har sittet dem henved 3 Ars tid saledes til fortrengsel. Jorgen Gundersen og Nils Al-fsen provet ved ed det sanrme som forskrevne to prov har omvundet, og det var vel at de ble av med bemeldte kvinne Maren Mortensdatter, thi de hadde stor fortred av henne. De skulle hol-de gjerdene vedlike, og hun kastet dem ned igjen, og l-ot hennes kuer og heste ga inn pa engene, oq hun oppbrente gj erdene. Gudbrand Hansen og Gunder Nilsen bekreftet ved ed, at de var befalt av l-ieutenant Brun A rive taket av bemeldte stuehus og bu pa odegarden Vekkeren r og nedbryte skorstenspipen. De tok vinduene ut og bar dem hjem for at de ikke skulle bortstjefes av tyver. Andre dagen kom de igjen efter lieutenant Bruns befaling' og med hans presents bar ut med kvj-nnen alt hennes toy, hvorefter hun fl-otte sitt toy bort i laden. De slo sa skorstenen ned og forvarte skorstens- og dorejernet, 09 forat det ikke skull-e komme hnrj. - frzrrfe do1- h-iam i s'i ft L"^ 'f i^"r-^-^-f ^* 'er kan det t.url, LK)L LE UEL IIJEILT! JJLL IIUDT \JY -L-LYLTLEIIO.IILgII Da, u I i nrya l-'i I i aa 1 ar ran.arara hrrqat i rri pn!!yyv JvY Provene ble tilspurt av hva Srsak lieut.brun hadde anstillet dette verk. Provene svarte at kvinnens kreature gjorde hannem alltid skade pa hans eng og havn. Lardags aften tok han hennes hest i uslatt n9, hvi1ken lieut. tok i hus. Ved middagstid om sondagen kom Mari Mortensdatters to s@nner, brat dsren som innenfor var forvaret med l-as, 09 med gevalt farle hesten bort imot l-ieutenantens vilje. HvorpA husets nedkastelse fulgte mandagen efter.

20 /9. S.25b. Marte Hesselbergs fullmektig i retten, Anders Jorgensen' foregav at dito odeg5rd skylder ved 3 pund, hvor hr.lieut'brun al-iene er eiende 7/2 fjerding og Marte Hesselberg derimot 3 fiardincrrrr Oq Sanme hennes hus er ennu ikke av lieutenanten!j u!uf. ":re! tepareri, hverken med tak, skorsten, vinduer eller dore. I hvbrvel_ han tidt er anmodet om forlik, dog forgjeves r og forskyter seg til krigsretten - Er begjerende dette av retten noen restitusj on for den store at fa beskreven/ forhapende at fa skade citantinnen har lidd. Tarald Solberg ved muntlig varsel innkal-ler Jon Hekshus, Marta Mikkelsdatter, Bersvend HAvi, Siver Kolkind, i hvis sted OIe Nakkerud besitter retten, Ole Skamarken og Svend Moen, hvilke begjeres til ed at antages for retten, og gestendige hva ord og trussel de har :nart av Peder Pedersen Hov (Haug) nest far skaden skjedde pi Tarald solberg forleden den B.april pa Gomnes. peder Pedersen Haug mstte ikke personlig i retten efter lovlig innkalielse, men skikket sin fader i veien med et innlegg av idag, hvor han beskylder provene at vere i ner slekt til citanten Tarald Solberg etc. Marta Mikkelsdatter, Jon Hekshus's kvinner I av Peder Paul-sen Haug i hans inngivne innlegg, beskylt for tyveri, hvorfore "u^itig tilstedevarende almue bl-e tilspurt om de visste at hun hadde beqatt noe tyveri, hvorfor hun si skammelig beskyldes' Hvortil samtlige svarte at de visste intet ondt med henne, og hun atltid har skikket seg erlig og vel her i bygden' provene angaende, da gestar almuen at Bersvend HAvi har Solbergs stedatter. Siver Kolkind har Peder Haugs ssster, o9 Jon Hekshus's kvinne er nestssskenbarn til Solbergs kvinne ' Tarald Solberg b1e tilspurt nar han om sine innstevnte prov bekom videnskap, svarte han omt.rent L4 dager far jul, da han bl-e advart, ut han skulle agte seg for Peder Haug for han hadde undsagt ham. og som han aktet sadant kun for lost snakk, inntilnlorninrron frrlcr1-c na at han s& i]le ble medhandlet, hvorfor han I J EllMr\jsrr I sry uv }/e s L tilforn far nu ikke, og sardeleles for den store smerte han sa Iangsommelig tid har utstatt, har kunnet hatt leilighet til de inciterede, Peder Haug for sin gjorde trussel at tiltale' Racrrprte at eden for de innstevnte prov matte forelegges og siden paminnes. Pronene efter avlagt bogered provet som folger: L4 Jon Hekshus vandt, at Peder Pedersen sa uti hans hus omtrent dager far jur L6gL: "Jeg har kun 4 uvenner pe Ringerike- Det er neer Nakkeiud, Anders Kolbjornrud, futen i Domholt og Tarald Solberg. Hannem skal skal- jeg betale innen stakket tid, sa han skal intet vite hvorvel han skal fa det" ' S. Z6a. Marta MikkelsCatter provet enstemmr-g som forrige Prov omvundet har. Bersvend HAvi Provet at Marta Mikkelsdatter ba ham si tit Tarald Haugi, Sotbe rq at han skulle ta geg i vare for Peder intet a prove i denne sak. Siver Kolkind visste Ole S komaker Provet Peder Flaug, der satt springe pa ham/ men at han var pa Haug B dager far paske - Da sa en mann neden i stuen. Jeg hadde tenkt a sa ikke mannen hvo han var-

21 Sven Moen vant ved ed at han kom til Siver HAvi i Maltkleven noe efter Solberg hadde fett skaden i sitt 1&r. Hvor Jens Amundsen' Tarald Solbergs Stessnn oq var. Da spurte han ham hvorledes Tarald Solberg var. Sa han, han er noe temmelig (darlig). (Ser ut som skriveren utelater eller glemmer ord i teksten. Egen bemerkning). Sa spurte han Siver, hvem skaden hadde gjort. Efter Tarald Solbergs ord skal Peder Haug ha gjort skaden. Videre spurte han om de drakk Sanrmen. Da sa han nei. Men Siver sa at han satt hos Peder Haug ved skorstenen, og som soldatene "svermed paa gulvet sagde hand Peder Hov ville staaed op, da bad han ham ej. at staa,.'r1 nacrat dor efter stod hand op, strax der efter raabte Tara]d vyl rrvyvu vv! at hand var stucken". Ennu provet Bersvend at Siver H&vi hadde sagt at han satt ved skorstenen hos Siver Kolkind og Peder Haug, som sol-datene larmet pa gulvet. Da sa han Peder sa: Jeg tror jeg star opp og g1ar noe underlig, "Bad Gud bevare dig sagde Siver Hovi". Videre hadde han eller de andre ikke at prove. Tarald Solberg formener dj-sse vitnesbyrd a vere nok til at overbevises, Peder Haug at han er den som hal tilfoyet ham dette ulokkelige sting i hans IAr. Og formener at Peder Haug bar fefundere ham for den svie og verk han i Se langsommelig tid har utstanden, samt for badskjerlonn og arbeidsspille ved hans gardsbruk. Eftersom denne sak tilforn ved krigsretten er gjort anhengig' bade ved suppl_ication og arrest, sa vedstar jeg meg ikke herutinnen A dsmme. Imidlertid tjener dette de vedkommende til qod bevis i deres sak og opplysning. 5,26b. Anders Jacobsen pa Kolbjarnrud ved muntlig stevning den l-b.mai sistleden, innkaller Jens Paulsen nu varende p& Kolbj@rnrud, formedelst han seg har bemektiget den halve part i hans paboende odeg&rd Kolbj ornrud, som hannem for 4 hr siden av Sr.Jacob Lut er tillatt med 5r1ig avgift derav at bebo. Formoder A bruke sin gard Kolbjsrnrud fremfor noen annen til dette Ars utgang, om han ikke herefter som tilforn med Sr.Jacob Lut kan accordere om gardens bruk. Den innstevnte Jens Paulsen mstte, og la i rette Sr-Jacob Luts hjemmelsbrev pa den halve def i Kolbjsrnrud av 30.juni L692' anders Jacobsen ble tilspurt hvorledes hans og sr.luts contrakt bl-e sluttet, da han Kolbjarnrud farsl antok- Da sa han at der ble ingen contrakt sluttet mellem dem anderl-erdes enn muntlig' Og tovet ham bygselseddel nar han fornoyet ham for sin bygselrett ' Formente at han forbl-ir ved plassens ful-le bruk, eftersom garden hannem i rette tid efter loven ikke er avsagt, som skylder kun en iarrrina!j C!\rrrrv. A^ vy er I tvert imot konqens lov, som ti]tater sadan ringe skyld ikke bsr bebos av mere enn en leilending' DeroA irettela Jens Paulsen sitt innlegg av 6-juli L692, hvor han harbeligen angriper citanten og han kvinne etc., pretenderer refusjo.t fot iatcens med videre og pa hans andraqende av 21'juni Anders Kolbjsrnrud irettela vel-b.hr.amtmanns resolusjon. Knut PiAka besitter retten i Mads Bures sted'