Utfordringsdokument. Revisjon av reguleringsplanene for Geilo sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utfordringsdokument. Revisjon av reguleringsplanene for Geilo sentrum"

Transkript

1 Utfordringsdokument Revisjon av reguleringsplanene for Geilo sentrum VISTA Utredning AS 25. oktober 2002

2 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 2 Forord Forord Hol kommune skal utarbeide reguleringsplan for Geilo sentrum i samsvar med plan- og bygningslovens kap. VII. Foreliggende utfordringsdokument er en del av dette arbeidet. Oppdraget er gitt av Hol kommune med arealplanlegger Annette Karterud som kontaktperson. Utfordringsdokumentet er utarbeidet av VISTA Utredning AS med Plan & Prosess som underleverandør: Prosjektledelse og planframstilling: Jordskiftekandidat Peder Vold (kartmanus, planbeskrivelse, bestemmelser, funksjoner) Prosjektmedarbeidere: Sivilingeniør Finn Aslaksen (trafikk, fritidsboliger, tilgjengelighet for alle) Sivilarkitekt Edel Heggem (byggeskikk og estetikk, tilgjengelighet for alle) Digitalisering av plankart : Jordskiftekandidat Lars Syrstad, Plan & Prosess Hol kommune har levert registreringer og grunnlagsmateriale. Problemstillinger er drøftet underveis i møter med kommunen og regionale fagmyndigheter. VISTA Utredning AS har utarbeidet og er ansvarlig for vurderingene i utfordringsdokumentet. Oslo/Geilo, Vista Utredning AS

3 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 3 Innhold Innhold: 1 Innledning Plansituasjonen Eksisterende reguleringsplaner Kommunedelplanen for Geilo Masterplanen for Geilo Gatebruksplan for Geilo sentrum Videre planprosess Kort om temautredningene Nasjonale retningslinjer og regionale planer Rikspolitiske retningslinjer for barn- og unge Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging Tilgjengelighet for alle Kommunale retningslinjer Funksjonsanalyse Bakgrunn Beskrivelse Analyse Oppsummering hva bør ivaretas i reguleringsplanen Trafikk og parkering Bakgrunn Beskrivelse Adkomstsystem Rv 7 gjennom sentrum Trafikk og parkering i sentrum Gang- og sykkeltrafikk Kollektivtrafikk Analyse Viktige problemstillinger Utforming av Rv 7 og riksvegens rolle gjennom sentrum Parkeringsløsninger i sentrum Trafikkløsninger i sentrum Utforming av system for gående og syklister i sentrum Oppsummering hva bør ivaretas i reguleringsplanen Tilgjengelighet for alle Bakgrunn Overordnede utviklingstrekk Nasjonal politikk og nasjonale mål Lokale mål Ivaretakelse av hensynet til barn, unge og funksjonshemmede...30

4 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 4 Innhold Barn og unge Funksjonshemmede Beskrivelse Forholdene for barn og unge Bevegelseshemmede Orienteringshemmede Analyse Tiltak: Oppsummering hva bør ivaretas i reguleringsplanen Estetikk og byggeskikk Bakgrunn Drøfting målsetninger/føringer i Masterplanen Beskrivelse Analyse av visuelle karaktertrekk og muligheter ved Geilo sentrum Oppsummering aktuelle virkemidler Boliger og fritidsleiligheter Bakgrunn Problemstillinger Utviklingstrekk Kommunale retningslinjer Boligbehov Behovene til kommunes innbyggere Behovene for fritidsleiligheter Mulige konsekvenser av økte muligheter for fritidsleiligheter Analyse Mulige Løsninger Vurderingskriterier Vurdering analyse av løsningene Oppsummering hva bør ivaretas i reguleringsplanen Oppsummering videre planlegging...73

5 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 5 Sammendrag Bakgrunn for arbeid med reguleringsplan Behov for grønne arealer og boliger Bedre organisert parkering Sammendrag Dette utfordringsdokumentet er utarbeidet som et bakgrunnsdokument for arbeidet med å revidere reguleringsplanene for Geilo sentrum. I planprogrammet som ble vedtatt var det pekt på behov for å gjennomføre en funksjonsanalyse, og å gå nærmere inn på trafikk og parkering, tilgjengelighet for alle samt forhold for barn og unge, estetikk og byggeskikk samt en vurdering av spørsmål om boliger og fritidsleiligheter. Funksjonsanalysen viser at det i dagens situasjon og i de foreliggende planer mangler en del funksjoner som et slikt sentrum bør ha. Det er særlig pekt på behovene for grønne arealer, og behov for sentrumsnære boliger. Det er dessuten vedtatt en begrenset innpassing av fritidsleiligheter i sentrum. Vurderingen av trafikk og parkering viser at det er nok parkeringsplasser i dag, men at parkeringen er dårlig organisert og fremstår som kaotisk. Det er behov for bedre oppmerking og inndeling av parkeringsplasser til ulike formål. Ved en videre utbygging etter planen kan det bli behov for opptil 200 parkeringsplasser i tillegg til de ca 400 man har i dag. Trafikkseparering i sentrum Det synes ønskelig å etablere en miljøprioritert gjennomkjøring på Rv 7 gjennom sentrum. Det er videre behov for en kryssing av jernbanen i sentrum som gir plass til store kjøretøyer og som gir tilgjengelighet for funksjonshemmede på tvers av banen. Foreliggende forslag til Holmsundergang tilfredsstiller ikke disse kravene. I sentrumsgatene er det behov for flere fortau for å skille gående og kjørende. Forholdene for funksjonshemmede kan bedres betydelig Bedre byggeskikk ved bestemmelser i reguleringsplanen og eget designprogram Fritidsleiligheter i området for forretning/kontor Forholdene for barn og unge kan bedres med bedre oppholdsarealer og ved den nevne opparbeidelsen av fortau og egne gangarealer. Tilgjengeligheten for bevegelseshemmede er dårlig i sentrum på grunn av for bratte gangarealer. Det bør etableres minst en forbindelse fra nivået veg riksvegen til gangarealene i sentrum og videre opp til Geilovegen. Forholdene for synshemmede er også dårlige. Det skyldes at gangarealene ikke atskilt fra kjørearealene og at det ikke er kantstein eller andre fysiske linjer å orientere seg etter. Ved en utbygging av gangarealer bør en derfor sørge for at gangarealene både fysisk og visuelt atskiller seg fra kjørearealet. Det vil si at en må bruke andre materialer og farger. Det er mulig å bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede betydelig med enkle midler, dersom dette ivaretas fra starten av ved utbedring av gater og plasser. Geilo er et byggestilsirkus i følge en skoleoppgave som ble utført om temaet. Det er behov for å sikre bevaringsverdige bygninger, og å etablere reguleringsbestemmelser som sikrer en best mulig tilpasning ved nybygging. Det er også viktig å ivareta siktlinjer til fjellet og til viktige bygg. I tillegg til bestemmelser i reguleringsplanen bør det utvikles et designprogram for Geilo, for å fange opp forhold som ikke er tema for reguleringsplanen, men som er viktige for totalinntrykket av Geilo. Vedtaket om en begrenset innpassing av fritidsleiligheter er foreslått konkretisert ved at inntil 30 prosent av arealene i områdene som foreslås regulert til forretning/kontor. Begrensningen på 30 prosent skal hindre at utbygging av fritidsleiligheter skjer i så stor utstrekning at det ikke blir

6 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 6 Sammendrag Forutsetter tilrettelegging for sentrumsnære boliger Sammenheng mellom tiltakene Oppfølgingsprogram tilstrekkelig areal også til andre nødvendige funksjoner i sentrum. Det er videre en forutsetning at det etableres et areal for sentrumsnære boliger hvor det ikke er tillatt med fritidsboliger. Dette skal sikre at det blir tilgang på boliger med variert størrelse nær sentrum for fastboende. Det er foreslått et slikt boligområde på Fossgårdjordet. Dersom disse forutsetningene ivaretas, bør det være mulig å innpasse fritidsleiligheter uten at dette har negative konsekvenser for andre forhold. Gjennomføring av de foreslåtte tiltakene har sammenheng og trekker på mange måter i samme retning. For eksempel vil en oppgradering av gangarealene i sentrum både gi bedre forhold for barn og unge gjennom økt trafikksikkerhet, og gjøre det lettere for synshemmede å bevege seg i sentrum. Tiltaket vil samtidig gi en estetisk oppgradering av sentrum og bidra til at sentrum oppfattes som mer trivelig å oppholde seg i. Det vil igjen øke Geilos attraktivitet som turistdestinasjon og bidra til at ambisjonene i masterplanen blir oppfylt. På tilsvarende måte er ikke bevaring av eldre bebyggelse bare et kulturspørsmål. Det viser også at Geilo har en historie og gjør stedet mer attraktivt som reisemål for de gruppene en stor del av turistnæringen er rettet mot. Det er for flere temaer foreslått en oppfølging i tillegg til selve reguleringsplanen. Det gjelder parkeringsordninger og gjennomføring, designprogram, utforming av sentrum for funksjonshemmede osv. Disse temaene bør samles i ett oppfølgingsprogram som er en prosessorientert planlegging med bred medvirkning fra befolkning og næringsliv på Geilo.

7 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 7 Kapittel 1 - Innledning 1 Innledning 1.1 Plansituasjonen Lappeteppe av planer i dag En del hensyn er dårlig ivaretatt Nye behov Vedtatt kommunedelplan Utvikling av Geilo som turistmål Eksisterende reguleringsplaner Formålet med planarbeidet er å revidere gjeldende reguleringsplaner for Geilo sentrum slik at de på en bedre måte kan gi føringer for utviklingen av sentrum og være et rammeverk for ulike utbyggingstiltak. I dagens situasjon består reguleringsområdet av et lappeteppe av ulike reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, hvor arealbruk og reguleringsbestemmelser er vurdert til forskjellig tidspunkt og med ulik utforming. Gjeldende reguleringsplaner har i for stor grad tatt utgangspunkt i trafikkregulering og utbyggingsbehov. Det er i for liten grad vektlagt verdier knyttet til bærekraftig byutvikling for lokalbefolkningen, herunder bevaring av kulturhistoriske bygninger, estetikk og byggeskikk, arealer for barn og unge, oppholdsarealer uten trafikk og parkerte biler og tilgjengelighet for alle. Gjeldende reguleringsplaner er heller ikke oppdatert på nye behov i forhold til turisme og det lokale næringslivet, herunder Nye byggeprosjekter Parkering under bakken gågate i sentrum Behov for fleksibilitet/kombinasjonsformål Klarere bestemmelser om byggehøyder/tomteutnyttelse Styrke sentrum tilrettelegge for manglende funksjoner Åpne for fritidsleiligheter Kommunedelplanen for Geilo I kommunedelplanen for Geilo (vedtatt, 2000), er Geilo sentrum representert ved arealkategorien sentrumsområde for forretninger, boliger, turistbedrifter m.m. Sentrumsområdet er i sistnevnte plan avgrenset til Gjeilegutu i vest, Hegnavegen/Timrehaugvegen i nord, Geilovegen i øst og riksveg 7 i sør. Reguleringsforslaget er en detaljering av den uspesifiserte arealkategorien sentrumsområde i kommunedelplanen. For områdene som ligger utenfor sentrumsområde i kommunedelplanen, har reguleringsforslaget betydelige avvik i arealformål. Når reguleringsplanen er vedtatt, vil den gjelde foran kommunedelplanen, der det er uoverensstemmelse mellom planene, jf. plan- og bygningslovens 20-6, 3.ledd Masterplanen for Geilo Reiselivsnæringen i Geilo har utarbeidet en analyse (Masterplan) av Geilos muligheter som turistdestinasjon. Det er foreslått en rekke tiltak som vektlegger behovet for å ivareta forhold knyttet til byggeskikk og estetikk,

8 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 8 Kapittel 1 - Innledning trafikk og miljø og boligbygging som et ledd i utviklingen av reiselivstilbudet i Geilo sentrum Gatebruksplan for Geilo sentrum Hol kommune har påbegynt arbeidet med en gatebruksplanen for Geilo sentrum. Planen er ikke sluttbehandlet. Planen viser grøntbeplantning, fortau, parkeringsplasser og et gangstrøk med torg mellom Geilotunet og Turistkontoret/ posten. Området på oversiden av bankbygget, mellom Handelslaget, og Geilo sport er også foreslått som torg/fotgjengerstrøk. Hovedparkeringsplassene er foreslått følgende steder: Sentrum Øst - på vestsiden av Ustedalen kapell Sentrum Sør - områdene vest for rundkjøringen på begge sider av Rv7 Sentrum Vest - ved postkontoret og Bukkespranget Forhåndshøring i november 1.2 Videre planprosess Foreliggende utfordringsdokument er utarbeidet parallelt med et planforslag som skal til forhåndshøring hos berørte myndigheter og organisasjoner m.v. Forhåndshøringen inngår i medvirkningsopplegget og vil bli gjennomført i løpet av november Utfordringsdokumentet ser på funksjoner og sammenhenger i hele Geilo tettsted. Forhold som har betydning for ny reguleringsplan for Geilo sentrum vil bli innarbeidet i denne. Det legges opp til offentlig ettersyn av planforslaget i januar 2003, med avsluttende behandling i kommunestyret i mars/april Kort om temautredningene I kommunens planprogram som ble godkjent av teknisk hovedutvalg i møte er det rettet fokus på 5 hovedtema som skal utredes i planarbeidet. Funksjonsanalyse Byggeskikk og estetikk Parkering og trafikk Barn, unge og funksjonshemmede (Tilgjengelighet for alle) Boliger og fritidsleiligheter Temaene er valgt ut med bakgrunn i de innmeldte behov for endringer i gjeldende reguleringsplaner. I foreliggende dokument har vi valgt å omtale satsingen på barn, unge og funksjonshemmede under overskriften tilgjengelighet for alle. En satsing på universell utforming av gater, parker og plasser i Geilo sentrum vil være en satsing på alle alders- og brukergrupper. 1.4 Nasjonale retningslinjer og regionale planer Rikspolitiske retningslinjer for barn- og unge I rundskriv T-1/95 er ivaretakelse av hensynet til barn og unge i ved fysisk tf i i l t lt bl t t å f l d åt

9 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 9 Kapittel 1 - Innledning utforming av omgivelsene omtalt blant annet på følgende måte: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: Arealer for barn er store nok og egner seg for lek og opphold gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne Unngå arealspredning Forbud mot etablering av nye kjøpesentre Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal. Nærmiljøet betyr normalt nærmiljøet til boliger, men kravene kan i en viss grad anvendes også på sentrumsområder. I sentrumsområder kan det også være enklere å definere hva barn og unge skal kunne gjøre, enn å definere bestemte arealkrav Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging De nasjonale målene for utvikling av utbyggingsmønster og transportsystem er formulert i de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93). Her heter det i punkt 3.1: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. I praksis innebærer dette blant annet følgende: Konsentrert utbyggingsmønster både av hensyn til en effektiv bruk av arealressursene og av hensyn til at reiseavstandene skal være så korte som mulig. Tilrettelegging for gang-/sykkeltrafikk og kollektivtrafikk for å bidra til at nødvendig transport kan foregå med lavest mulig ressursbruk. Effektivt vegsystem som ivaretar hensynet til miljø (støy og forurensing), trafikksikkerhet og effektiv transportavvikling. I tillegg skal det tas hensyn til vern av jordbruks- og naturområder, samt utvikling av grønnstrukturen i sentrale strøk. Som en oppfølging av denne politikken, er det kommet et rundskriv om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre, som skal etterfølges av senterstrukturplaner på fylkesnivå. Hensikten er å hindre at det etableres kjøpesentre utenfor etablerte sentrumsområder slik at en får en uønsket arealspredning. En satsing på Geilo sentrum med funksjonsblanding og bedre arealutnyttelse il i t åd d d ik liti k t i li j

10 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 10 Kapittel 1 - Innledning vil være i tråd med de rikspolitiske retningslinjene. Tilgjengelighet for alle er et nasjonalt satsingsområde Tilgjengelighet for alle Det er utgitt et rundskriv om Tilgjengelighet for alle (T5/99). Hensikten med dette rundskrivet er blant annet å synliggjøre og styrke funksjonshemmedes interesser i planlegging etter plan- og bygningsloven. Departementet vil også gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta disse interessene, gi grunnlag for å vurdere saker der funksjonshemmedes interesser kommer i konflikt med andre hensyn og gi regionale myndigheter mulighet for innspill, medvirkning og innsigelse i forhold til slike spørsmål i kommunens planlegging. 1.5 Kommunale retningslinjer KOMMUNEPLANENS LANGSIKTIGE DEL (2001) sier følgende om mål og innsatsområder for Geilo: Miljøkvalitet Geilo skal være et sted med høy miljøkvalitet der innbyggerne, spesielt barn- og ungdom, kan oppleve høy livskvalitet. Det skal legges vekt på en balansert utvikling av tettstedsområdet som sikrer balanse mellom næringshensyn og miljø. Variasjon i boligtilbudet Kommunen skal sikre en jevn tilgang på byggeklare tomter og boliger i Geilo. Det skal tilrettelegges for fortetting og bygging av mindre boenheter (leiligheter) i sentrum for å gi et tilbud til ulike grupper av boligsøkende. Boliger og leiligheter i sentrum tillate en andel fritidsleiligheter Turistdestinasjon med miljøprofil Hol kommune ønsker å styrke bosettingen i Geilo sentrum, og kommunen vil aktivt legge til rette for bygging av boliger og leiligheter i sentrum. I Geilo sentrum vil det kunne tillates en andel fritidsleiligheter i nybygg/påbygg når denne type utbygging ikke kommer i konflikt med andre interesser (viktige tettstedsfunksjoner, bomiljø), og dette kan skjer på en måte som ikke forringer Geilo som levende tettsted. Kommunen vil gjennom arealplan og tiltak samt samarbeid med næringa bidra til å videreutvikle Geilo som turistdestinasjon. Geilo som turistdestinasjon skal ha en god miljøprofil. Godt oppvekstmiljø Det skal legges spesiell vekt på forebyggende tiltak for å sikre at Geilo kan tilby et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom blant annet gjennom å opprettholde og utvikle ungdomstilbudet på Geilo. Ved utarbeidelse av kommunedelplan for Geilo i var intensjonen å styrke sentrum ved at det kommersielle tilbud og publikumsrettede serviceaktiviteter ble konsentrert i sentrumsområdet, og på oversiden av riksveg 7. Dette er i tråd med overordnede nasjonale og regionale mål og retningslinjer. I kommunedelplanen er det avmerket et særskilt sentrumsområde for forretninger, boliger, turistbedrifter m.m.

11 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 11 Kapittel 2 - Funksjonsanalyse 2 Funksjonsanalyse Hvilke virksomheter bør ligge hvor? 2.1 Bakgrunn I henhold til vedtatt planprogram skal det gjøres en målrettet funksjonsanalyse av sentrumsområdet som klargjør lokalisering, og omfang av forskjellige virksomheter og sammenhenger mellom disse. Dette kan være sammenhenger mellom næringsvirksomhet (hoteller) og friluftsområder, sammenhenger mellom boliger og offentlige og private tilbud osv. det vil si å vurdere om sentrum har en rasjonell arealbruk, eller om en skal arbeide for å endre denne. Dette innebærer en kartlegging av hvilke typer virksomheter/arealbruk som er lokalisert hvor, hvor mye det er av hver kategori, og også noe om utviklingstrekk. Registreringen omfatter også viktige sentrumsfunksjoner som er lokalisert utenfor reguleringsgrensen i Geilo tettsted, for eksempel Geilo skole, Hol ungdomsskole etc. 2.2 Beskrivelse Reguleringsområdet strekker seg fra og med Geilo hotell i vest til Geilo samfunnshus i øst. I sør avgrenses planområdet i hovedsak av riksveg 7, med unntak av Lienvegen sør for riksvegen, som også er tatt med i planområdet. I nord følger reguleringsgrensen Hegnavegen, Timrehaugvegen og jernbanelinjen øst for Slåttågutu. I tillegg er Dr. Holms hotell og boligene i Hegnavegen og med i planområdet. Innenfor plangrensen finner vi følgende funksjoner: 45 boliger med egen inngang 11 fritidsboliger med egen inngang 15 kombinerte bygg med forretninger og leiligheter (bolig og fritid) 6 hoteller/overnattingsbedrifter 13 restauranter/bevertningssteder bensinstasjoner banker/postkontor 2 kirker/menighetshus 13 kontor-/forretningsbygg med ulike funksjoner 2 små parker (v/torget og kirken) Ingen skoler/barnehager Ingen opparbeidede lekeplasser 1 trafikkterminal (jernbane-buss-taxi samlokalisert) kjøreveger og gang-og sykkelveger Ca 300 opparbeidede parkeringsplasser I gjeldende reguleringsplaner har arealdisponering en fordeling på formål som følger (tabell neste side):

12 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 12 Kapittel 2 - Funksjonsanalyse Formål Areal (dekar) %-andel Bolig (B) 22 8 % Forretning/kontor (F) % Forretning/bolig (FB) % Turistnæring (Tb) % Bensinstasjon/Garasje (BG) 0 0 % Offentlig/Allmennytting (OA) 3 1 % Industri 2 1 % Landbruk 0 0 % Jernbaneareal ekskl. terminal % Kjøreveg, p-plass, terminal, g/s-veg % Gågate 0 0 % Friområder/Park/Felles lek 7 3 % Spesialområde Alpin 10 4 % Spesialområde Naturvern 4 2 % SUM % Spesialområde bevaring (ant objekter)* 9 Geilo er distriktssenter 2.3 Analyse Innledningsvis synes det nødvendig å avklare begrepsbruken, ettersom sentrumsbegrepet brukes forskjellig av ulike aktører avhengig av ståsted og situasjon. I forbindelse med det pågående arbeid med fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur er Geilo utpekt som distriktssenter (nivå 2) med servicetilbud som omfatter et relativt bredt utvalg av varer og tjenester, kommuneadministrasjon, møteplasser, restauranter og underholdningstilbud og et relativt godt utbygd kollektivtilbud. Gol, Geilo, Nesbyen og Ål er definert som distriktssentra i Hallingdalsregionen. I Strategisk plan for Hallingdal (1997) har kommunene bestemt at en ikke ønsker å satse på ett regionsenter, men i stedet satse på utviklingen av alle de fire største sentrene i Hallingdal. I kommunedelplan for Geilo er begrepet tettstedgrense benyttet. Denne grensen har ytterpunktene ved Haugen hotell i vest, alpinområdene og Timrehaugen boligfelt i nord, Alpin hotell i øst og omfatter også et belte på sørsiden av vassdraget (Vestlia). Vi oppfatter dette som en indre tettstedgrense. Grensen for Geilo tettsted ligger i følge Statistisk sentralbyrås definisjon betydelig lenger vest, øst og sør (se figur nedenfor), og kan kanskje i Geilo-sammenheng kalles for ytre tettstedgrense.

13 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 13 Kapittel 2 - Funksjonsanalyse Mangel på grønne arealer Avgrensing av Geilo sentrumssone og tettsted (Kilde: SSB, 2000) Foreliggende reguleringsplan for Geilo sentrum, er avgrenset til Geilo hotell i vest, Holms hotell i nord, Samfunnshuset i øst og riksveg 7 i sør. Et snevrere sentrumsbegrep er benyttet i kommunedelplanen for Geilo ( 2000), representert ved arealkategorien sentrumsområde for forretninger, boliger, turistbedrifter m.m. Sentrumsområdet er i sistnevnte plan avgrenset til Gjeilegutu i vest, Hegnavegen/Timrehaugvegen i nord, Geilovegen i øst og riksveg 7 i sør. Det aller snevreste sentrumsbegrepet er synonymt med handelssentrum eller sentrumskjernen, og kan også sammenlignes med begrepet sentrumssone som benyttes av Statistisk sentralbyrå (se figur ovenfor). En streng definisjon av handelssentrum følger riksveg 7 i sør og avgrenses mot boligtomtene vest for Vesleslåttvegen 1 og Geilovegen 68 i vest, følger jernbanelinjen i nord og avgrenses i øst mot kirken, dvs. østgrensen følger gangtrasèen fra Holmsundergangen til riksveg 7. Når vi nedenfor kommenterer hvilke funksjoner som mangler i Geilo sentrum har vi todelt dette i forhold til definisjonene av sentrumsområde og handelssentrum. Det er en åpenbar mangel på arealer til park, lek, gågate og torg ( grønne arealer ) i sentrumsområdet. Lekearealene behøver ikke nødvendigvis ligge i handelssentrum, men det bør være lekeplasser i nær tilknytning til handelssentrum innenfor sentrumsområdet. Ved utarbeidelse av ny reguleringsplan bør andelen offentlige grøntområder økes. I tillegg kan reguleringsbestemmelsene fastlegge minimumskrav til opparbeidelse/sikring av grøntanlegg på private eiendommer. Det ligger enkelte funksjoner utenfor handelssentrum som med fordel kunne vært lokalisert til handelssentrum. Eksempler på dette er Samfunnshus m/bibliotek (samlokalisering med skolene er foretrukket i dagens situasjon) Kommunale servicefunksjoner

14 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 14 Kapittel 2 - Funksjonsanalyse Bevaring Boliger på Fossgårdjordet Kontorfunksjoner (for eksempel Sentrumsbygget i Lienvegen 43) Utdanningsinstitusjoner (for eksempel videregående skoletilbud) I Masterplanen anbefales bygget en flerbrukshall for messer og utstillinger, konferanser, konserter og andre arrangementer. Hallen anbefales lokalisert sammen med et aktivitetshus som inneholder sport- og badeanlegg. Masterplanen peker på kommunens eiendom sør for riksveg 7 mellom vassdraget og Highland hotell som mulig lokaliseringssted. Store messehaller, sports- og aktivitetsanlegg er arealkrevende, og kan med fordel legges utenfor handelssentrum. Vi tror imidlertid at kulturtilbud som konserter, konferanser, turistinformasjon og mindre utstillinger bør lokaliseres til et eget kulturhus i handelssentrum, gjerne i tilknytning til stasjonsområdet. Kulturhus kan i denne sammenheng også romme et samfunnshus med bibliotek som nevnt ovenfor. Andelen spesialområder bygningsvern synes også for lav i gjeldende reguleringsplan i forhold til hva Geilo sentrumsområde kan tilby av historiske og kulturelle spor, som bør sikres for våre etterkommere. Innenfor reguleringsområdet er det en rekke bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer som bør sikres gjennom spesialområde-regulering. Disse kan for eksempel gjøres til viktige attraksjoner for turister og lokalbefolkning i en fjellby-vandring med presentasjon av byggestiler og kulturhistorie. En slik fjellby-vandring kan starte ved Geilojordet rett nedenfor Geilo handelssentrum, hvor det finnes et lite frilufts- og bygdemuseum med en samling kulturhistoriske bygninger fra kommunen. Geilojordet er en viktig turistattraksjon i Geilo sentrum, og for lokalbefolkning har frilufts- og bygdemuseet også en identitetsskapende funksjon, ettersom barnetoget ender på Geilojordet hver 17. mai. Det er viktig å opprettholde de svært få siktlinjer og kommunikasjoner mellom Geilojordet og handelssentrum, som ikke er bygget igjen. I kommuneplanens langsiktige del er det understreket at kommunen vil aktivt legge til rette for bygging av boliger og leiligheter i sentrum. I Geilo sentrum vil det kunne tillates en andel fritidsleiligheter i nybygg/påbygg når denne type utbygging ikke kommer i konflikt med andre interesser. Boliger er i høyeste grad en funksjon som mangler i sentrumsområdet. Vi tror det bør tilrettelegges både for leiligheter i handelssentrum og for tett/lav småhusbebyggelse innenfor sentrumsområdet. Vi anbefaler derfor at Fossgårdjordet øst for kirken forbeholdes konsentrert småhusbebyggelse, samtidig som det tilrettelegges for utbygging av leiligheter i handelssentrum. På denne måten imøtekommes ulike behov i befolkningen om sentrale leiligheter og sentrumsnære småhus. I gjeldende reguleringsplan er det åpnet for forretnings-/kontorformål øst for kirken (Fossgårdjordet inkl. eksisterende bebyggelse). Vi mener at forretning/kontor-funksjonen bør konsentreres til handelssentrum, og at områdene øst for kirken i hovedsak bør forbeholdes sentrumsnær boligbebyggelse.

15 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 15 Kapittel 2 - Funksjonsanalyse I området vest for Geilo taubane på nordsiden av Hegnavegen ligger for øvrig et boligfelt med lav utnyttelse. I kommunedelplanen er dette området disponert til byggeområde turistbedrift (Tb8). Vi anbefaler at dette området tilrettelegges for fortetting i reguleringsplanen som sentrumsnært boligområde. Mellom Hegnavegen og jernbanen ligger en bratt skråning hvor det også kan være aktuelt med sentrumsfunksjoner, inklusive leiligheter. Begrenset innpassing av fritidsleiligheter Det er stor etterspørsel etter fritidsleiligheter/fritidshus i Geilo-området. Det er en rekke frittliggende fritidseiendommer innenfor sentrumsområdet. I gjeldende reguleringsplan er det ikke avsatt områder til fritidsbebyggelse innenfor sentrumsområdet. Vi anbefaler at dette hovedprinsippet videreføres i gjeldende reguleringsplan, men at det åpnes for fritidsleiligheter i tilknytning til nye byggeprosjekter i handelssentrum. Vi anbefaler at sistnevnte funksjon konsentreres til handelssentrum for å redusere interessemotsetninger mellom fastboende og fritidsboende. Det legges inn krav til parkeringsanlegg med høy andel parkering i fellesanlegg under tak i reguleringsbestemmelsene. Kravene til parkering vil bli en viktig premiss for utbyggingsavtaler mellom kommunen og utbyggere. Utbyggingskapasiteten i sentrum økes i hovedsak ved omdisponering av offentlige trafikkområder til byggeområder. Det bør ikke åpnes for større mønehøyder på bygninger i handelssentrum, jf. nærmere begrunnelse i eget kapittel nedenfor om byggeskikk og estetikk. 2.4 Oppsummering hva bør ivaretas i reguleringsplanen Følgende elementer bør legges inn i planen: Reguleringsformål i handelssentrum som tillater et bredt spekter av funksjoner og fleksibilitet i forhold til lokalisering. Fritidsleiligheter tillates kun i tilknytning til nye større byggeprosjekter innenfor sentrumsområdet Krav til felles parkeringsanlegg under tak som grunnlag for utbyggingsavtaler. Rendyrke boligformål øst for kirken og vest for Geilo taubane med mulighet for fortetting i eksisterende byggeområder. Sikre flere arealer til park, gågate og torg ( grønne arealer ) i handelssentrum. Reguleringsbestemmelser for estetikk og byggeskikk. Flere offentlige lekeplasser i nær tilknytning til handelssentrum. Satsing på spesialområder for bevaring av bygninger og bygningsmiljøer i sentrumsområdet. Bestemmelser om krav til grøntanlegg på ubebygd del av tomt. Byggehøyder i handelssentrum har nådd sitt maksimum for de respektive gater utbyggingskapasitet kan økes ved å omdisponere trafikkarealer og stille krav til utforming og terrengtilpassing av ny bebyggelse.

16 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 16 Kapittel 3 Trafikk/parkering 3 Trafikk og parkering Veg- og trafikkarealene har en dominerende plass i sentrum 3.1 Bakgrunn Spørsmål om trafikk og parkering vil nesten alltid være sentrale ved revisjon av planer for tettsteder. Særlig gjelder dette dersom det også går en hovedveg gjennom tettstedet. På Geilo har trafikk- og parkeringsarealene en dominerende plass i sentrumsbildet, og parkeringssituasjonen kan til tider synes uoversiktlig. Det er dessuten fremmet flere utbyggingsforslag hvor endring av trafikksystemet er sentrale deler. Vi har valgt å dele disse spørsmålene inn i fem hovedtemaer: Overordnet adkomstsystem med bil dvs hvordan man kommer til tettstedets ulike reisemål, hvor man kjører av, hvordan man møter tettstedet. Trafikkspørsmål langs Rv 7 gjennom Geilo dvs tettstedets forhold til riksvegen og til gjennomgangstrafikk. Lokal trafikkfordeling og parkering i handelssenteret lokalveger, omfang og lokalisering av parkering i forhold til lokalt vegnett osv. System for gang- og sykkelveger overordnet og lokalt. Som myke trafikanter bør en også ta med skiløpere, som i vinterhalvåret kan ta seg fram i store deler av tettstedet. Betjening med kollektive transportmidler tog, buss og drosje. 3.2 Beskrivelse Adkomstsystem Rv 7 går gjennom tettstedet fra øst til vest, med sentrumsfunksjoner på begge sider. Hovedtyngden av sentrumsfunksjoner ligger nord for riksvegen, mellom vegen og jernbanen. Fra sør kommer Rv 40 (Skurdalsvegen), som er knyttet til Rv 7 med rundkjøring som også har hovedavkjørselen til sentrumsområdet.

17 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 17 Kapittel 3 Trafikk/parkering Jernbanen deler tettbebyggelsen Jernbanen deler sentrumsområdene, og danner en trafikkmessig barriere i området. Nord for jernbanen ligger det hotell, og fire skiheiser med parkeringsanlegg i bunnen. Sentrum kan nås via fem ulike adkomster. Lengst vest kan en ta av til Gamlevegen, videre kan en bruke Gjeilegutu opp til Gamlevegen, eller ta Vesleslåttvegen rett inn i sentrum. Rundkjøringen i krysset mellom Rv 7 og Skurdalsvegen (Rv 40) gir direkte atkomst til sentrum via Kyrkjevegen. Lengst i øst er Geilovegen envegskjørt inn mot sentrum. Begrenset adkomst til området nord for jernbanen Områdene nord for jernbanen kan nås på tre måter med bil: Via rundkjøring i sentrum Kyrkjevegen og Holmsundergangen. Avkjørsel til Havsdalen og Timrehaugvegen (boligområde) ca 1,5 kilometer øst for sentrum Avkjørsel ca 2 kilometer vest for sentrum, ved Ustedalen høyfjellshotell. Ny Den førstnevnte avkjørselen, som er den mest direkte og mest naturlige siden den ligger i sentrum, har ikke stor nok fri høye til busser og lastebiler (skiltet 2,8 meter), og den er svært bratt. Situasjonen er derfor at en i mange tilfeller må ta av fra riksvegen enten 1.5 kilometer øst for sentrum eller 2 kilometer vest for sentrum, for å komme til områdene nord for jernbanen. Den østlige adkomsten går gjennom et boligområde hvor det i utgangspunktet ikke er ønskelig med gjennomgangstrafikk. Den vestlige medfører i dag kryssing av jernbanen i plan (Rønsgård). Det foreligger planer for to endringer i dette mønstret. Det er planlagt ny

18 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 18 Kapittel 3 Trafikk/parkering Rønsgårdundergang 2003 Forslag til ny Holmsundergang undergang ved Rønsgård som vil fjerne dagens planovergang, og som også omfatter ny veg ned til Rv 7. Denne atkomsten vil dermed flyttes noe nærmere sentrum (ca 1,5 kilometer fra sentrum). Denne planen er et ledd i Jernbaneverkets arbeid med å fjerne planoverganger, og vil bli iverksatt i Det andre forslaget er en ny og bedre undergang fra Geilovegen til Holms hotell. Denne ligger sentralt i forlengelsen av Kyrkjevegen og gir området bedre atkomst fra det som er hovedatkomsten til sentrum. Det foreligger godkjent reguleringsplan, men det er ikke satt av midler til gjennomføring. Randbebyggelse gjennom hele tettbebyggelsen Mange avkjørsler til Rv 7 innenfor planområdet Rv 7 gjennom sentrum Planområdet for reguleringsplanen omfatter strekningen fra like vest for Geilo hotell til Geilo skole. Når en vurderer denne strekningen, bør en imidlertid huske på at strekningen hvor riksvegen går gjennom bebygd område er vesentlig lenger. Både øst og vest for planområdet er det randbebyggelse med et betydelig antall avkjørsler, og det er nedsatt fartsgrense. Denne situasjonen må en regne med at vil vedvare, siden det ikke finnes planer for å endre denne situasjonen. Dette er en viktig ramme for diskusjon av mulige løsninger innenfor planområdet. Det er gang- og sykkelveg på sydsiden på hele strekningen innenfor planområdet. På hele strekningen er det fem avkjørsler til sentrum. I tillegg er det imidlertid en del avkjørsler direkte til eiendommer, slik at det til sammen er ca 20 adkomster langs denne vegstrekningen. Det er noen helt øst i området ved skolen, mens resten i hovedsak er fra rundkjøringen i sentrum og vestover. Fire planskilte kryssinger for fotgjengere, men også mange i plan Rv 7 er også lokalveg Det er fire planskilte kryssinger fra gang- og sykkelvegen. Det er en ved skolen, en ved Tverrvegen, en er i sentrum, med forbindelse til parkeringsplass syd for riksvegen, mens den fjerde er like øst for Gamlevegens kryss med Rv 7. Lenger vest er det kryssinger i plan. Det er imidlertid meldt om at mange krysser i plan, også der hvor det er mulig å krysse planskilt. Dette gjelder både fotgjengere og syklister, samt skiløpere om vinteren. Øst for sentrum har Rv 7 en trafikk på ca ÅDT, mens trafikken vest for sentrum er omkring halvparten så stor. Rv 40 har omkring i ÅDT. Tungtrafikkandelen er ca 10 prosent øst for sentrum og ca 20 vest for sentrum. Det vil si at praktisk talt all tungtrafikk er gjennomgangstrafikk. Vegen fungerer som lokalforbindelse i sentrum ved at det er naturlig å benytte riksvegen når en skal mellom de ulike deler av sentrum. Vi har ikke konkrete tall,

19 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 19 Kapittel 3 Trafikk/parkering Store flater med parkering inn mot riksvegen Ring med lokalveger rundt sentrum med parkering langs ringen men antar ut fra trafikktallene over at to tredjedeler av trafikken på strekningen er knyttet til Geilo ved at start eller mål for reisen, eller begge deler, er knyttet til Geilo. Strekningen har dermed en nokså blandet funksjon, med stor andel lokaltrafikk. Vi har ikke kart over trafikkulykkene på strekningen, men antar at ulykkesfrekvensen kan være over gjennomsnittet på grunn av et stort antall avkjørsler og kryssinger av vegen i plan. I sentrumsområdet er sonen på nordsiden av vegen benyttet til parkering. Dette er naturlig, siden en har en byggegrense på 20 meter og det dermed er praktisk å benytte de arealer som ikke kan bebygges til parkering. Vegvesenet har imidlertid foreslått en byggegrense på 15 meter i tettbygd strøk i Buskerud. Det er behov for å kunne gå langs riksvegen også på nordsiden. Her mangler det fortau/sykkelsti Trafikk og parkering i sentrum Sentrum dekkes av en ring bestående av de fire vegene Kyrkjevegen, vegen parallelt med Rv 7 fra rundkjøring opp til Vesleslåttvegen, Vesleslåttvegen og Geilovegen. Mot disse vegene er det både butikkfasader og bilparkering. Butikkene har karakter av enkeltstående bygg, og også parkeringen er i stor grad knyttet til de enkelte bygg. Det meste av parkeringen ligger langs ringen, men det er også parkeringsplasser sentralt på Tunet. Ca halvparten av parkeringen foregår på privat areal Det er kort avstand fra plassene til nærmeste butikk. Det er også kort avstand til andre nærliggende plasser fra mange av butikkene, men bratte stigninger gjør at det kan være upraktisk å parkere lenger unna, dersom man for eksempel skal benytte handlevogn. Det er ikke avmerket spesielle parkeringsplasser for bevegelseshemmede.

20 Utfordringsdokument - revisjon av reguleringsplaner for Geilo sentrum Side 20 Kapittel 3 Trafikk/parkering Til sammen er det ca 270 parkeringsplasser rundt ringen, herav omtrent halvparten på kommunal grunn. Det er i tillegg ca 30 parkeringsplasser ved jernbanestasjonen, ca 20 i Geilovegen øst for kirken, og det er ca 100 plasser syd for Rv 7. De sistnevnte plassene er på offentlig grunn. Det er undergang under Rv 7 fra disse plassene til sentrumsområdet på den andre siden av riksvegen. Ikke fortau i sentrum Gang- og sykkeltrafikk Det er som nevnt gang- og sykkelveg på sydsiden av Rv 7. Det er også gang- og sykkelveg på vestsiden av Rv 40 fra Vestlia opp til kryss med Rv 7. Ut over disse er det ikke anlegg spesielt for gående eller syklister. De fleste lokalvegene har imidlertid lite trafikk, og egner seg godt for gående og syklister. De største trafikkstrømmene er i sentrum. I tillegg er det en del viktige gangtraseer fra skibakkene, som benyttes av skiløpere. Disse traseene er stort sett skjermet for trafikk, men det krysser Rv 7 i plan på et par steder (omtalt foran). Problemene for fotgjengere er i hovedsak knyttet til sentrum. Her er det ikke fortau langs gatene, og det er blandet trafikk, med kjørende biler, parkering og gående. Dette kan være uheldig trafikksikkerhetsmessig, og det oppleves utrygt for fotgjengere Kollektivtrafikk Kollektivtrafikken på Geilo er knyttet til jernbanestasjonen. Jernbanen står for mye av fjerntrafikken, og lokale og regionale bussruter har terminal på jernbanestasjonen. Her er også drosjene plassert. Kjøremønsteret i Geilo sentrum som er følgende: Fra øst: Inn ved Hotell Alpin - stasjon - ned ved Geilo Hotell Fra Rv 40: Opp Kyrkjevegen - stasjon - ned ved Geilo Hotell Fra vest: Opp Kyrkjevegen - stasjon - ned ved Geilo Hotell Mønsteret er bestemt av at man fra utkjøringen fra stasjonsområdet bare kan kjøre vestover. Utkjøringen fra Gjeilegutu (ved Geilo hotell) er ikke egnet for busser. Den er bratt og kan være glatt om vinteren. Den nye Rønsgårdundergangen vil gi en mer oversiktlig utkjøring, men samtidig gi større omveg for bussene som skal østover eller til Rv 40. Det er i dag ingen spesiell parkeringsplass for turistbusser. Bussene kjører i dag ofte opp til jernbanestasjonen og parkerer der. Der er det trangt, og det ville være ønskelig med en parkeringsplass nærmere Rv Analyse Viktige problemstillinger På bakgrunn av beskrivelsen foran, har vi trukket fram tre hovedproblemstillinger en må ta stilling til ved utforming av reguleringsplanen: Utforming og rolle for Rv 7 gjennom tettstedet, samt behov for sikre kryssinger og gangmuligheter langs vegen Trafikkbetjening og parkeringsløsninger i sentrum

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1989: 2 Formål: «Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår» Siste endring av planloven (2008) 1: Prinsippet

Detaljer

Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE

Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE Solbakken 1 7 AS Solbakken 1 3-7 - 9 og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE 15.10.2012 Solbakken 1-7 Trafikkanalyse Side 2 FORORD Solli arkitekter AS er engasjert til å utarbeide forslag

Detaljer

Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum

Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 29.04.2016 32319/2016 2013/4285 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken,

Detaljer

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent 17.06.04 1 FORMÅL 1.1 Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av bolig, kontor- og forretnings- formål samt offentlige funksjoner

Detaljer

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK.

REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Hønefoss 30.1.2013. REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Prosjekt og trafikksituasjon. Planområdet omfatter de to nevnte eiendommene som ligger ved krysset

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN LAKSVATN

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN LAKSVATN BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN LAKSVATN Dato: 21.05.07 Revidert: 22.07.07 I I medhold av plan- og bygningsloven 26 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det området som på plankartet er avgrenset

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning

Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Eidsvoll kommune Kommunal forvaltning Arkivsak: 2016/3539-12 Arkiv: 023729300 Saksbehandler: Silje Lillevik Eriksen Dato: 18.05.2017 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Hovedutvalg for næring, plan og miljø

Detaljer

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE REGULERINGSBESTEMMELSER Plankartet er datert: 26.08.2011 Bestemmelsene er datert: 26.08.2011, rev. 24.11.2011 1 REGULERINGSFORMÅL Området reguleres

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Planbestemmelser REGULERINGSENDRING TIL BOLIG/FORRETNING/KONTOR

Planbestemmelser REGULERINGSENDRING TIL BOLIG/FORRETNING/KONTOR Planbestemmelser 421.3 REGULERINGSENDRING TIL BOLIG/FORRETNING/KONTOR Arkivsak: 05/3483 Arkivkode: PLANR 421.3 Sakstittel: PLAN NR. 421.3 - REGULERINGSPLAN FOR AVALDSNES SENTRUM REGULERINGSENDRING TIL

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET

UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET REGULERINGSPLAN MED TILHØRENDE KONSEKVENSUTREDNING - Status i reguleringsplanarbeidet - Forslag til planprogram - Videre prosess Åpent møte 14.11.07 Gulskogen skole Varsel

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for Lerberg i Hokksund PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Reguleringssaken Øvre Eiker kommune har utarbeidet forslag til regulering av Lerbergområdet i Hokksund. Figur 1 : Planområdet på

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelser for reguleringsplan for: RV37 Rjukan Ny gang og sykkelveg mellom Bjørkhaug og Tvergrot. Revidert i henhold til kommunestyrets vedtak 04.12.03 1 Generelle

Detaljer

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016 AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN Revidert 03.01.2011 i henhold til vedtak sak 299/10, Teknisk komité den 06.12.2010. Reg.best. revidert: 11.08.2010, 18,11.2010,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIANE/NORDRE DEL AV HOVENGA

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIANE/NORDRE DEL AV HOVENGA 02-09 side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIANE/NORDRE DEL AV HOVENGA Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende reguleringsbestemmelsene er: 1. Å bygge ut nye områder i Hovenga/Liane, etter intensjonene

Detaljer

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing. Arkivsak: Arkivkode: PLAN NR. (Under arbeid) Sakstittel: AUSTBYGDE SENTRUM ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre NOTAT Til: Ungdommens Bystyre -43 () Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre 18.10.17 Innledning Rådmannen legger frem sak om Trondheim stasjonssenter til Ungdommens bystyre

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 09/4460 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR NORDRE HOLME - GARASJEANLEGG VED HANS AANRUDS VEG Saksbehandler: Jakob Norstad Arkiv: HRENR 26 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksbehandler: Roy Vindvik Arkiv: REG Arkivsaksnr: 08/10830 Løpenummer: 48573/09. Utvalg Planutvalg 20.05.2009 Planutvalg Bystyret

Saksbehandler: Roy Vindvik Arkiv: REG Arkivsaksnr: 08/10830 Løpenummer: 48573/09. Utvalg Planutvalg 20.05.2009 Planutvalg Bystyret Utvalg Planutvalg 20.05.2009 Planutvalg Bystyret REGULERINGSPLANFORSLAG FOR BJØNNESVEIEN 2.GANGSBEHANDLING Innholdsfortegnelse: A. Bilag som følger saken. B. Kort om planforslaget / bakgrunn. C. Kommunal

Detaljer

Detaljregulering Mule boligfelt Planid L

Detaljregulering Mule boligfelt Planid L Levanger kommune Planid L2015008 Reguleringsbestemmelser 2015-11-19 Oppdragsnr. 5152061 Planforslag datert: 05.10.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 19.10.2015 Dato for siste revisjon av bestemmelsene:

Detaljer

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E REGULERINGSBESTEMMELSER Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart 21.2.2011 I hht k.styrevedtak 20.6.11 Bestemmelser 21.2.2011 I hht k.styrevedtak

Detaljer

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR DEL AV NESBYEN SENTRUM - 1. GANGS BEHANDLING

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR DEL AV NESBYEN SENTRUM - 1. GANGS BEHANDLING Arkivsak-dok. 16/00221-1 Saksbehandler Jan Erik Tilghman Saksgang Teknisk utvalg 01200904 - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR DEL AV NESBYEN SENTRUM - 1. GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Teknisk utvalg

Detaljer

VURDERING AV TRAFIKKFORHOLD IFB. MED PLAN Innledning Vurdering av trafikkforholdene... 2

VURDERING AV TRAFIKKFORHOLD IFB. MED PLAN Innledning Vurdering av trafikkforholdene... 2 Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS og Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 531796 Detaljregulering Frøylandsparken Dato: 2015-03-27 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Kjerlaug Marie Kuløy VURDERING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN.

REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN. REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN. Arkiv nr. P60 Egengodkjent dato Stadfestet dato: 26.04.85. ARKIVERTE KART: A - ORIGINAL TRANSPARENT MED EVT. ENDRINGER B - STADFESTET PLAN

Detaljer

Nedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling

Nedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/8719 / 16 Ordningsverdi: 1818pua4 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Planutvalget Bystyret Nedre Myra forslag til

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Jakob Nordstad Arkiv: PLAN 2013p114e05 13/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Jakob Nordstad Arkiv: PLAN 2013p114e05 13/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Jakob Nordstad Arkiv: PLAN 2013p114e05 13/5837-24 Dato: 10.06.2015 REGULERINGSPLAN FOR KANTVEGEN 15 - SKÅRSETSAGA 16 - BEHANDLING AV KLAGE Vedlegg: 1. Klage fra

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

Dokument lagret:

Dokument lagret: Notat Emne: Konsekvensutredning Skorpa og Meløya Dokument lagret: 29.03.2012 Skrevet av: Timon Linderud Revidert konsekvensutredning for Meløya I det følgende er det utført utfyllende konsekvensutredninger

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 171c Stadfestet 06.04.1978 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Etter fullmakt Örjan Miljeteig-Olssen (sign.) BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 1. Det regulerte område er på plankart

Detaljer

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai BODALSJORDET DETALJREGULERING Åpent møte 22. mai Dagsorden 1. Forslagsstiller og plankonsulent 2. Hva er en detaljreguleringsplan 3. Medvirkning 4. Overordnet plan for området 5. Innkomne merknader ved

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

JOA NÆRINGSOMRÅDE NOTAT VURDERING AV ADKOMST

JOA NÆRINGSOMRÅDE NOTAT VURDERING AV ADKOMST JOA NÆRINGSOMRÅDE NOTAT VURDERING AV ADKOMST 17.01.12 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Joa Næringsområde Notat adkomst Oppdragsnummer: 1595 Oppdragsgiver: Versjon: 1 Dato: 17. januar 2012

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TOROLV KVELDULVSONS GATE 47 OG 49, ALSTAHAUG KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR TOROLV KVELDULVSONS GATE 47 OG 49, ALSTAHAUG KOMMUNE Arkivsak: 12/1322 DETALJREGULERING FOR TOROLV KVELDULVSONS GATE 47 OG 49, ALSTAHAUG KOMMUNE Nasjonal planid: 1820 20120036 Dato for siste revisjon av bestemmelser: 28.02.13 Dato for godkjenning av kommunestyret:

Detaljer

1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering

1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering 1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering Plankart og bestemmelser datert: 14.02.2005 Dato for siste revisjon av planen: 04.05.05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 14.06.05 Dato for kommunestyrets

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

Areal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen

Areal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen Lysbilde 1 Areal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen 11. Januar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Byplanen skal revideres: Kommunedelplan for sentrum Leiret Kommunedelplan

Detaljer

Fillan Mobilitetsvurderinger

Fillan Mobilitetsvurderinger 2016 Fillan Mobilitetsvurderinger Riersen Kai Arne ÅF Reinertsen med Pir II 01.12.2016 Innledning Pir II med ÅF Reinertsen på mobilitet, trafikk og transport har fått i oppdrag å gjennomføre en tettstedsanalyse

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER nr. 0605_314-01, detaljregulering for BRUTORGET

REGULERINGSBESTEMMELSER nr. 0605_314-01, detaljregulering for BRUTORGET RINGERIKE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER nr. 0605_314-01, detaljregulering for BRUTORGET Sist revidert 28.09.2012 Kunngjøring av oppstart 05.03.05 1.gangs behandling i planutvalget 26.06.2006, sak 123/06

Detaljer

ENDRING / UTVIDELSE AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FOLLDAL SENTRUM

ENDRING / UTVIDELSE AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FOLLDAL SENTRUM ENDRING / UTVIDELSE AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FOLLDAL SENTRUM Reguleringsbestemmelser Forvaltningsstyrets planforslag til høring og offentlig ettersyn, sak../.. den PlanID R01 Høringsfrist. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Gran kommune, 10.10.2011. Sist revidert 13.01.2012 Vedtatt i Gran kommunestyre den 16.02.2012 Generelle opplysninger Formål Formålet med planen

Detaljer

Bestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR MELDAL SENTRUM. Meldal kommune

Bestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR MELDAL SENTRUM. Meldal kommune Bestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR MELDAL SENTRUM Meldal kommune Forord Forslag til reguleringsplan for Meldal sentrum er utarbeidet av Plankontoret etter oppdrag fra Meldal kommune. Meldal kommune har

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Bilde 1 Ortofoto som tydelig viser planområdet og omliggende bebyggelse INNLEDNING og Pollen Bygg & Eiendom har på vegne av Kjell Aaberg utarbeidet

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BAKKANE SYD, SILJAN KOMMUNE

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BAKKANE SYD, SILJAN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser tilhørende FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BAKKANE SYD, SILJAN KOMMUNE Dato: 09.01.04 Rev dato: 16.06.04 Rev nr: 1 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR NÆRBØ SENTRUM. Godkjent 7. september 1989

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR NÆRBØ SENTRUM. Godkjent 7. september 1989 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR NÆRBØ SENTRUM. Godkjent 7. september 1989 1. AVGRENSNING Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense. Innenfor denne grensen

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:

Detaljer

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak SENTRALADMINISTRASJONEN Sørum kommune Postboks 113 1921 SØRUMSAND Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Julie Aaraas 08.02.2012 2011/15042-16/12365/2012 EMNE L12 Telefon 22055669 Deres

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKÅRFELTET OG MOTLAND SKULE, NÆRBØ. Godkjent 21.04.05 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, m = 1:1000, datert 03.05.05. Arealene skal i

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR STORØYNE/PERS RESORT, GOL KOMMUNE. Planid: 2008009. Justert i samsvar med vedtak i utval for natur og næring sak 12/13, 19.03.13. Forslag etter drøftingsmøte

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HÅVUNDVEGEN, PARSELL STORMBANEN - FROGNERKRYSSET OG TILGRENSENDE OMRÅDER (B1; SANSSOUCI OG B2; FROGNERLIA VEST M.FL.

REGULERINGSPLAN FOR HÅVUNDVEGEN, PARSELL STORMBANEN - FROGNERKRYSSET OG TILGRENSENDE OMRÅDER (B1; SANSSOUCI OG B2; FROGNERLIA VEST M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HÅVUNDVEGEN, PARSELL STORMBANEN - FROGNERKRYSSET OG TILGRENSENDE OMRÅDER (B1; SANSSOUCI OG B2; FROGNERLIA VEST M.FL.) ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Planbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN

Planbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN Planbestemmelser 2034 BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN Arkivsak: 08/3882 Arkivkode: PLANR 2034 Sakstittel: PLAN NR. 2034 - BEBYGGELSESPLAN FOR STEINARSKOGEN Godkjent i HTS 03.09.2009 sak 146/09. Disse

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

Saksframlegg med vedtak

Saksframlegg med vedtak Saksframlegg med vedtak Sluttbehandling - egengodkjenning av Detaljreguleringsplan for Opsahlåsveien 1, Europris Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Eva Karina Johansen Riiser GBNR - 57/422 15/238 Saksnr Utvalg

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune

Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune Forslag til Planprogram Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune Foto: Ortofoto fra Norge i bilder Forord Foreliggende dokument er et forslag til planprogram og utarbeides som

Detaljer

LINGELEMVEIEN 17 (gbnr. 46/9). PlanID Rettet i henhold til vedtak i Plan- og utbyggingsutvalget (sak 24/14).

LINGELEMVEIEN 17 (gbnr. 46/9). PlanID Rettet i henhold til vedtak i Plan- og utbyggingsutvalget (sak 24/14). LINGELEMVEIEN 17 (gbnr. 46/9). PlanID 20100010. Rettet i henhold til vedtak i Plan- og utbyggingsutvalget 19.03.14 (sak 24/14). Reguleringsbestemmelser Bestemmelsene gjelder for regulert område vist med

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TAU SENTRUM NORD 1. Formål Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for å bygge opp et godt senterområde på Tau. Senterområdet skal gi mulighet til etablering

Detaljer

PLANBESKRIVELSE - Detaljreguleringsplan for Elvebredden, Faret

PLANBESKRIVELSE - Detaljreguleringsplan for Elvebredden, Faret PLANBESKRIVELSE - Detaljreguleringsplan for Elvebredden, Faret PLANID 10372009014 Tiltakshaver Kvinesdal kommune er tiltakshaver for planarbeidet. Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

Reguleringsplan for "Brøttet": - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8)

Reguleringsplan for Brøttet: - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8) Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Maria Bryksina L.nr.: 27943/2015 Arkivnr.: 20150004/L13 Saksnr.: 2015/4060 Reguleringsplan for "Brøttet": - politisk behandling av råd gitt

Detaljer

Adkomst til nytt parkeringsareal Botngård skole og Bjugnhallen

Adkomst til nytt parkeringsareal Botngård skole og Bjugnhallen NOTAT Oppdrag 1350000733 Rammeavtale Bjugn kommune Kunde Bjugn kommune Notat nr. 0 rev 2 Dato 2015/11/12 Til Fra Kopi Ingjerd Astad Tor Lunde Eirik Gerhard Lind Adkomst til nytt parkeringsareal Botngård

Detaljer