Tilbakevendende depresjon

Transkript

1 Tilbakevendende depresjon Marianne Halvorsen, PhD Psykolog, Nevrologisk avd., Universitetssykehuset Nord-Norge Førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø

2 Omfang* 1 av 5 rammes i løpet av livet Oslo: Periode ett år: 7.3% av befolkningen erfarer depresjon Samtidige lidelser (somatiske og psykiske lidelser): F.eks. diabetes, hjerte- og karlidelse, kroniske smerter. F.eks. angstlidelser og alkoholmisbruk. * Kringlen et al., 2001; SBU-rapport, 2004; WHO, 2002

3 Omfang (forts.)* For mange: En langvarig lidelse i form av tilbakevendende depresjoner samt betydelige subterskel- og restsymptomer. *Andrade et al., 2003; Fava et al., 2007; Kessler et al., 2003

4 9-års oppfølgingsstudie Tromsø Startstudien: , T1 N=149 Klinisk deprimerte Tidligere deprimerte Aldri deprimerte Oppfølging: , T2 N=115, dvs. 77%

5 Formål: Depresjonsforløp, prediktorer for tilbakefall m.m.

6 Oppfølgingsstudie: Utvalg (n =115) VARIABEL T1-Klinisk deprimerte (n=47) M (SD) T1-Tidligere deprimerte (n=39) M (SD) T1-Aldri deprimerte (n=29) M (SD) Kjønn (k/m) 41/6 32/7 24/5 T1-alder (10.50) (8.48) (9.18) T2-alder (10.49) (8.03) (8.92) T2-Utdanning (3.20) (2.61) (3.48) T1-BDI * (8.46) 6.44 (4.16) 0.93 (1.33) T2-BDI * (11.79) 7.97 (6.86) 2.72 (2.70) T1-Enkel/flere depresjoner 19/28 16/23 T2-Enkel/flere 8/39 7/32 3/0 depresjoner * T1-antidepressiv * 8 1 T2-antidepressiv 8 5 BDI = Beck Depression Inventory * Signifikante gruppeforskjeller

7 Resultater: Kliniske oppfølgingsvariabler etter 9 år 71% av deltakerne (n=61) (klinisk og tidligere deprimerte): Tilbakevendende depresjon 30% av deltakerne (n=26) 2 nye episoder 6% av deltakerne (n=5) utviklet bipolar lidelse. 15% kronisk deprimerte (n=7) ved T2

8 Konsekvenser* Ute av arbeid periodevis/medvirkende årsak til uføretrygd Nedsatt livskvalitet (samliv/familieliv) *Mykletun et al., 2006; Torgersen & Kringlen, 2009

9 Multikausal depresjonsmodell* Utfordrende forskningsfelt: Heterogen depresjonsdiagnose: Stor spennvidde i symptomutforming Sammensatte årsaker Biopsykososial lidelse *f.eks. Kendler, Gardner, & Prescott, 2002

10 Sårbarhet for depresjon Sterk sammenheng mellom belastende livshendelser og debut av første depressive episode* Sårbarhetsbegrepet Sårbarhet-stress modell *Kendler et al., 2000

11 Biologisk grunnlag Går igjen i familier. Familie-/tvilling-/adopsjonsstudier: Moderat arvelighet* Miljøfaktorer er betydningsfulle *f.eks. Edvardsen et al., 2009

12 Den deprimerte hjerne: Nevrobiologiske funn Undergrupper av individer med depresjonsdiagnose: Signalstoffer*: Lavt nivå av noradrenalin metabolitt (MHPG) eller Lavt nivå av serotonin metabolitt (5-HIAA) *e.g. Maes & Meltzer, 1995;Ressler & Nemeroff, 1999

13 Den deprimerte hjerne: Nevrobiologiske funn Økt respons på stress*: Hyperaktivering i hypothalamushypofyse-binyre systemet (HPA aksen). Økt nivå av stresshormonet kortisol

14 Den deprimerte hjerne: Nevrobiologiske funn Redusert volum i hippocampus* Læring og hukommelse *e.g. Bremner et al., 2000;

15 Eksempel: Gen-miljø interaksjoner Nøkkelstudie Caspi et al. (2003): Prospektiv studie: Undersøkte variasjon (polymorfismer) i serotonintransportør gen (5-HTTLPR) og sammenheng med depresjon De med en variant av dette genet (s allele) var mer sårbare for å utvikle depresjon i tidlig voksen alder ved nærstående belastende livshendelser vs. de som ikke hadde slik variant. Tidlige belastende hendelser i oppvekst predikerte depresjon i voksen alder kun hos individer med en variant (s allele) av dette genet.

16 Psykologisk grunnlag: Kognitive sårbarhetsfaktorer Kognitive teorier*: Fellestrekk: Hvordan våre tanker/ forståelse av hendelser påvirker hvordan vi reagerer følelsesmessig og atferdsmessig. Uhensiktsmessige tankesett/forståelsesramme av selvet/selvet-omgivelsene sårbarhet for depresjon *f.eks. Abramson et al., 1989; Beck et al., 1989

17 Tidlige belastninger: Negative selvskjema Becks (1976) skjemateori for depresjon: Kart for forståelse av omgivelsene/selv-et Utvikling av negative selvskjema: Uheldig tidlig samspill Tema i negative skjema: Tap, avvisning, mislykkethet, verdiløshet, mindreverd

18 Becks klassiske modell: Uheldige erfaringer oppvekst Latente negative selv-skjema Aktiveres av Neg.affekter/belastninger Negative Bias automatiske tanker informasjonsbearbeiding Følelser Motivasjon Kognisjon Fysiske symptomer Depresjon

19 Negative selvskjema Operasjonalisert som: (1)Dysfunksjonelle holdninger (DAS)* Hvis andre folk vet hvordan jeg virkelig er, vil de synes mindre om meg. Hvis jeg ikke gjør det bra hele tiden, vil folk miste respekten for meg. (2) Tidlige mistilpasningsskjemaer (YSQ)* I stort sett hele mitt liv har jeg følt at jeg ikke er spesiell for noen. Jeg tror på følgende utsag: Kontrollere eller bli kontrollert. *Weismann & Beck, 1978; Young & Brown, 1990

20 T1-Dysfunksjonelle holdninger (DAS) (N=115) Skårer Klinisk deprimerte Tidligere deprimerte Aldri deprimerte 0 DAS total DAS approval seeking DAS performance evaluation

21 T1-Tidlige mistilpasningsskjemaer (YSQ) (N=115) 4 3,5 3 2,5 2 Klinisk deprimerte Tidligere deprimerte Aldri deprimerte 1,5 1 Manglende tilhørighet Svekket autonomi Uønskverdighet Begrenset selvuttrykk Svekkede grenser Skårer

22 Prediksjon av depresjonsgrad (BDI) og nye depresjoner - longitudinelt (n=115) Prediktor β Sig. T sr 2 Final-model a (BDI_T2) (unique) T1-BDI T1-Tidligere depresjoner T1-DAS Performance TI-YSQ Undesirability Final model b (episoder_t2) T1-Tidligere depresjoner T1-YSQ Impaired limits BDI = Beck Depression Inventory a R 2 =.40; b R 2 =.20

23 Tilbakevendende depresjoner Kindling effekt: Ved økende antall tilbakevendende depresjoner*: Mindre sammenheng med ytre miljøfaktorer (ytre belastninger). Utvikling og igangsetting av nye tilbakevendende depresjoner blir mer indre styrt. Dysregulering av CNS. Negative kunnskapsnettverk. *f.eks. Kendler et al., 2000; Segal et al., 2006; Post, 1992

24 Implikasjoner Dagens kunnskap tilsier ikke mind-brain dualisme, men integrerende modeller i forståelse av depresjon. Flerfaglig forskningsmiljø Forebygging debut av depresjon tilbakefall, dvs. nye depresjoner