Eksamensoppgave i PSY2015/PSYPRO4315 Utviklingspsykologi II

Transkript

1 Institutt for Psykologi Eksamensoppgave i PSY2015/PSYPRO4315 Utviklingspsykologi II Faglig kontakt under eksamen: Berit Johannesen Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

2 To, og bare to, av tre eksamensoppgaver skal besvares. De to besvarelsene vektes likt i karakterfastsettingen. 1. Beskriv og drøft utvikling av identitet i ungdomsårene. 2. Redegjør for fenomenet desorganisert tilknytning og vis hvorfor dette anses som uheldig i barns utvikling. 3. Gjør greie for sentrale momenter i Daniel Sterns teori om tidlig utvikling. Sensorveiledning for PSY2015/PSYPRO4315 Vårsemesteret 2014 Fordypning i utviklingspsykologi (Utvikling II) PSY2015/PSYPRO4315 har felles pensum i dette emnet som er normert til 7,5 studiepoeng. PSY2015 er tilknyttet bachelor-graden i psykologi og PSYPRO4315 er tilknyttet profesjonsstudiet i psykologi. Skriftlig eksamen (4t). 2 av 3 oppgaver skal besvares. De 2 oppgavene teller likt og begge må bestås for at besvarelsen i sin helhet kan bestås. Pensum Bøker (utvalgte kapitler) Cassidy, J., & Shaver, P. R. (eds.) (2008). Handbook of attachment: Theory, research, and clinical applications. New York: The Guilford Press. (Kap 4, 9, 16, 17, 19, 27, 28) (ca 150 sider) Frisén, A., & Hwang, P. (red.) (2006). Ungdomar och identitet. Stockholm: Natur och Kultur. (Kap 6, 7, 8, 9) (ca 90 sider) Hart. S, & Schwartz, R (2008) Fra interaksjon til relasjon. Tilknytning hos Winnicott, Bowlby, Stern, Schore & Fonagy. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap 3, 4 & 5) (ca 150 sider) Side 2 av 7

3 Moe, V, Slinning, K, Hansen, M., B (2010) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. (Kap 1, 5, 6, 7, 11) (ca 90 sider) Bokkapitler ( ca 120 sider) Eisenberg, N, Smith, C., L & Spinrad, L., T (2011). Effortful Control. Relations with Emotion, Regulation, Adjustment, and Socialization in Childhood. In (eds) Vohs., K., D. & Baumeister, R., F Handbook of Self-Regulation Research, Theory, and Applications Rueda, M., R, Posner, M., I & Rothbart, M., K (2011). Attentional Control and Self- Regulation In (eds) Vohs., K., D. & Baumeister, R., F Handbook of Self-Regulation Research, Theory, and Applications Collins, W., A. & Steinberg, L. (2006). Adolescent Development in Interpersonal Context. In (eds) Handbook of Child Psychology. Social, Emotional and Personality Develoment. Vol 3. 6th edt. New Jersey: Wiley Thompson, A. & Meyer, S (2008) Socialization of Emotion Regulation in the Family. In (edt) Gross, J., J. Handbook of emotion regulation Anbefalt litteratur Amato, P. R., J. B. Kane, et al. (2011). "Reconsidering the "Good Divorce"." Family Relations 60(5): Amato, P. R. and B. Keith (1991). "Parental divorce and the well-being of children A metaanalysis." Psychological Bulletin 110(1): Belsky, J & de Haan, M (2011). Annual Research Review: Parenting and children s brain development: the end of the beginning. Journal of Child Psychology and Psychiatry. 52:4, pp Bronfenbrenner, U. (1979). Contexts of child-rearing - problems and prospects. American Psychologist 34(10): Cicchetti, D. and J. A. Blender (2006). A multiple-levels-of-analysis perspective on resilience - Implications for the developing brain, neural plasticity, and preventive interventions. Resilience in Children. B. M. Lester, A. S. Masten and B. McEwen. 1094: Side 3 av 7

4 Dahl, R. E. (1996). "The regulation of sleep and arousal: Development and psychopathology." Development and Psychopathology 8(1): Ellis, B. J., W. T. Boyce, et al. (2011). "Differential susceptibility to the environment: An evolutionary-neurodevelopmental theory." Development and Psychopathology 23(1): Fonagy, P. and M. Target (1997). "Attachment and reflective function: Their role in selforganization." Development and Psychopathology 9(4): Haugen, G. M. D. (2005). "Relations between money and love in postdivorce families - Children's perspectives." Childhood-a Global Journal of Child Research 12(4): Haugen, G. M. D. (2007). "Caring children: exploring care in post-divorce families." Sociological Review 55(4): Kagan, J (2013) The Human Spark (kap 4) New York: Basic Books. Loman, M. M., M. R. Gunnar, et al. (2010). "Early experience and the development of stress reactivity and regulation in children." Neuroscience and Biobehavioral Reviews 34(6): Luthar, S. S., D. Cicchetti, et al. (2000). "The construct of resilience: A critical evaluation and guidelines for future work." Child Development 71(3): Pluess, M. and J. Belsky (2013). "Vantage sensitivity: Individual differences in response to positive experiences." Psychological Bulletin 139(4): Sameroff, A. J. and M. J. MacKenzie (2003). "Research strategies for capturing transactional models of development: The limits of the possible." Development and Psychopathology 15(3): Schore, A. N. (2001). "Effects of a secure attachment relationship on right brain development, affect regulation, and infant mental health." Infant Mental Health Journal 22(1-2): Zhang, T. Y. and M. J. Meaney (2010). Epigenetics and the Environmental Regulation of the Genome and Its Function. Annual Review of Psychology. 61: Pensum har bestått av ulike bøker og (elektronisk tilgjengelige) kapitler på ulike språk (norsk, svensk og engelsk), og er innenfor grensen på 600 sider. Studentene har videre hatt elektronisk tilgang til anbefalt litteratur, men dette har kun vært ment som et tilbud, og en oversikt over sentral litteratur og/eller utdypning av spesifikke tema, og ikke Side 4 av 7

5 noe som er direkte knyttet til eksamen. Hvis kandidaten velger å referere fra anbefalt litteratur er det selvsagt tillatt, men det skal ikke trekke ned hvis kandidaten ikke forholder seg til anbefalt pensum. Kandidaten har anledning til å vise til/supplere med relevant teori/empiri som ikke nødvendigvis er gjengitt i pensum. Forelesninger NB! Det foreleses ikke i PSY2015/PSYPRO4315 i vårsemesteret Det som like fullt kan nevnes er at pensum (og tidligere forelesninger) i særlig grad har vært knyttet til tidlig sosio-emosjonell utvikling med fokus på utvikling som en relasjonell (regulerings)prosess. Dette gjenspeiler seg også i de aktuelle eksamensoppgavene samtidig som studentene har mulighet til også å fordype seg i ungdoms-temaet. Eksamensforberedelser og forventninger I forrige semester ble det utarbeidet 20 potensielle eksamensoppgaver til bruk i tilegnelse av pensumlitteraturen. Disse bygget delvis på tidligere eksamensoppgaver. Da det ikke har vært undervisning dette semesteret har det vært rimelig å gi eksamensoppgaver som tilsvarer samme eksamensform og nærliggende fokusområder. Det forventes at kandidaten disponerer oppgavene på en god måte mht avgrensning og struktur. Samtidig bør kandidaten, såfremt han/hun argumenterer godt for seg, innrømmes en viss frihet da det ikke nødvendigvis foreligger en opplagt disponering av stoffet. På dette nivået (fordypning i utviklingspsykologi) er det særlig viktig at kandidaten behersker den utviklingspsykologiske tenkemåten. Ikke minst har studentene kompleks litteratur som gir god innsikt i fenomenene som belyses; derfor forventes også momentrikdom. Det forventes i tillegg at studentene kan vise koblinger mellom tema samt innsiktsfull og nyansert forståelse. For å oppnå en særlig god karakter bør besvarelsen være både kunnskapsrik, presis, og reflektert. Da dette er et fordypningsemne må det trekke ned hvis kandidaten gjennomgående baserer seg på grunnleggende stoff fra nivå I uten å vise tilstrekkelig fordypningskunnskap. Side 5 av 7

6 Eksamensoppgaver 1. Beskriv og drøft utvikling av identitet i ungdomsårene. 2. Redegjør for fenomenet desorganisert tilknytning og vis hvorfor dette anses som uheldig i barns utvikling. 3. Gjør greie for sentrale momenter i Daniel Sterns teori om tidlig utvikling. Til alle oppgaver: Det er som kjent mange begreper som mangler en enhetlig/presis bruk i litteraturen, og i slike tilfeller er ikke dette noe som bør komme uheldig ut for kandidaten. Kandidaten kan f.eks bruke begrepene emosjonsregulering og affektregulering ekvivalent. Da det kan være koblinger mellom oppgavene må kandidaten gjerne referere til den andre oppgaven han/hun har skrevet for å spare tid. Ad 1. Denne oppgaven knytter seg til «ungdomspensumet som er noe mindre momentrikt enn resterende deler av pensum. Når det er sagt har studentene blant annet et reviewkapittel som oppsummerer sentrale funn fra forskning på ungdom. I alle tilfelle er dette først og fremst en oppgave som setter krav til kandidatens evne til å trekke inn relevant teori og vise en drøftende og reflektert stil. Kandidaten bør behandle selve identitetsbegrepet og det forventes at kandidaten trekker inn de mest sentrale teoretikerne på området; Eriksson og Marcia samt evner å sammenstille disse. - Tilknytning er også vektlagt i ungdomspensumet, og det er relevant hvis kandidaten fokuserer på den relasjonelle konteksten som identiteten utvikler seg i, og at ungdom re-orienterer seg i en større kontekst enn bare innenfor familien. Utvikling av identitet innebærer økende grad av autonomi, og er en kontinuerlig konstruksjonsprosess i retning av å skulle leve i en større sammenheng. Ad 2. Av de tre oppgavene er dette oppgaven som stiller sterkest krav til anvendelse av empiri, men også til selve utviklingsperspektivet. Oppgaven tar utgangspunkt i kapittel 28 i Cassidy & Shaver (2008) som er en grundig empirisk gjennomgang av «desorganisert tilknytning». Det forventes at kandidaten har integrert grunnleggende bakgrunnskunnskaper om tilknytning (fra nivå I), og at han/hun bruker mest mulig plass på utvikling av Side 6 av 7

7 desorganisert tilknytning, og hvorfor denne tilknytningsstilen betraktes som en risikofaktor i et utviklingspsykopatologisk perspektiv. Kandidaten bør altså underbygge drøftingen med forskningsfunn (men ikke nødvendigvis gjengi referansen), og det ligger i formuleringen at kandidaten bør berøre spørsmål om f.eks prediktiv verdi/implikasjoner. Videre er det sentralt at kandidaten klarer å formidle på hvilken måte desorganisert tilknytning påvirker barnet som igjen kan påvirke videre utvikling. Sentralt her kan f.eks være emosjonsregulering (f.eks som beskrevet av Schore) og evnen til mentalisering (som beskrevet av Fonagy). Ad 3. Oppgaven tar utgangspunkt i kapittel 3 i Hart & Schwartz (2008), men flere av Sterns begreper er også nevnt i kapittel 5 i Moe, Slinning & Hansen (2010). Dette er trolig den mest teorikrevende oppgaven. Studentene bør overordnet ha forstått hvordan utvikling hos Stern er innrammet i en dyadisk/ to-person-psykologisk forståelse. Pensumboken har for øvrig rammet inn Stern i en tilknytningsforståelse, mens andre bøker rammer ham inn i en emosjonsutviklings-forståelse. Dette er i alle tilfelle overlappende perspektiver. Stern gjorde et banebrytende arbeid med å tilnærme seg en forståelse av barns selvutvikling innenfor et intersubjektivt perspektiv med utg pkt i det preverbale emosjonelle samspillet mellom omsorgsperson og barnet. Det forventes at kandidaten klarer å formidle Sterns teori om barnets selvopplevelser (som en lagdelt modell vs stadiemodell): Det gryende selvet, kjerne-selvet, det subjektive selvet og det verbale selvet (noen vil kanskje legge til det narrative selvet, men det forventes ikke at kandidaten har lest seg opp på Sterns oppdaterte teori). Videre har Stern flere andre begreper som kandidaten bør adressere; bl.a. taus relasjonell viten/implisitt kunnskap om «måter å være sammen på»/rig-er, vitalitetsaffekter, affektiv inntoning og evt. nåøyeblikk og møte-øyeblikk. Det skal imidlertid sies at Stern er kjent for et noe poetisk språk hvilket kan være vanskelig å gjengi. Slik sett bør sensor være velvillig i tolkningen av fremstillingen av Stern såfremt meningsinnholdet viser at kandidaten har forstått teorien. Side 7 av 7