Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Målsettinger og Suksesskriterier 17 nov 2011 Brian Glover brg@multiconsult.no

Transkript

1 Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Målsettinger og Suksesskriterier 17 nov 2011 Brian Glover brg@multiconsult.no

2 Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag Tiltakene behandlet etter hovedgruppering. Kun de 5 med fet skrift beskrives her M1 og E1 Utsettinger M2 Vannstandsrestriksjoner i magasiner E2 Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms) E3 Endret tappestrategi oppstrøms E4 Minstevannføring E5 Spesielle vannslipp E6 Terskler E7 Habitatjusteringer Suksesskriterier, konklusjoner 2

3 Tiltaksgrupper Behandlet gruppevis, for eksempel E6 og E7 Tabell 2B ELVER Fysiske inngrep i elven uten at vannbruken er påvirket (nøytral for vannkraftproduksjon) Hovedgruppe Undergruppe Tilsiktet hovedvirkning Spesifikk virkning eller målgruppe Økologisk effekt Effekt på vannbruk Kostnads-effektivitet E6 Terskler med minstevann E6a Bassengterskler Større vanndekket areal Bedre for bunndyr Ofte estetisk tiltak Inngrep i selve elven (forskjellige geometri ut fra Bedre landskapsmessig Oppholdsplasser men favoriserer Billig og Kan være effektv som alternativ til større minstevann (E4) behov for erosjonsikring) utseende med større vannflate for større fisk arter som liker kostnadseffektive alternativer til større minstevann stillere vann E6b Syvdeterskel Tillater oppvandring Habitatvariasjon Vandring av laks (ellers som over) Vandrende fisk og ørret mulig (ellers som over) E6c Celleterskler Lettere oppvandring Habitatvariasjon Mindre Kulper som habitat for storfisk. (ellers som over) Vandrende fisk erosjonskade. (ellers som over) E7 Habitatjusteringer E7a Etablere skjul/ steinutsetting Bedre forhold for fisk Laksefisk E7b Lage dypål, kulper og lign. Bedre forhold for fisk Laksefisk Inngrep i selve elven E7c Fjerne vandringshindre Tillater oppstrømsvandring E7d Legge ut gytegrus Bedre levevilkår for fisk Bedre rekruttering E7e Raking av substrat Bedre gyteforld Ørret og laks E7f Maskinell vegetasjonsrydding Krypsiv "høsting"og begroingshinder Mange hensyn Må gjentas ofte E8 Sikre hekkeplasser, E8a Inngrep nedenfor utløpet Tilrettelegger hekkeplasser Sikre bestand andre artsspesifikke tiltak av kraftverket av fossekall for eks 3

4 Målsettinger med avbøtende tiltak kan deles inn i 4 grupper. Vi diskuterer de to første her: Økologiske målsettinger (som vannforskriften beskriver) Landskapsmessige og estetiske målsettinger Målsettinger innrettet mot grunneiere og andre brukerinteresser (fiske, båtferdsel osv) Økonomiske målsettinger innbefattet inntekter fra kraftproduksjon (dagens konsesjoner er ikke alle optimale i dagens kraftmarked) 4

5 Vurdering av M1 og E1: utsetting av fisk, rogn osv Tiltak: Utsettinger Målsetting Forutsetning for suksess Målekriterier for suksess Eldre årsklasser Fiskeunger Planting av rogn Øke utbytte av fangbar fisk Opprettholde genetisk struktur Ikke tilføre patogene organismer Naturlig rekruttering må være begrensende faktor Ikke nærings- og habitatbegrensing Stedegen stamfisk Opprettholde naturlige den rekrutteringen Fiskens vekst Fiskens kondisjon (kvalitet) Aldersstruktur Fangstutbytte Sykdomskontroll 5

6 Vurdering av M2: krav til magasinfylling som tiltak Tiltak Magasinfylling Fyllingskrav, prioritert bruk av smeltevann Dato vår-oppfylling til definert kotehøyde Krav til min. vannstand i biologisk produksjonssesong ( sommer LRV ) Holde noe tom magasin for flomkontroll Målsetting Ivareta fiskeproduksjon i reguleringssonen Ivareta biologisk produksjon i reguleringssonen og de frie vannmasser Ivareta fjellandskap/ estetiske hensyn Opprettholde magasinets totale produktive areal og volum Hindre redusert siktedyp Redusert skadeflommer Forutsetning for suksess Balanse mellom næringsdyr i strandsonen og fisketetthet Regularitet i fyllingsmønster Vårfylling relateres til foregående høstvannstand (skjoldkreps) Noenlunde jevn vannstand gjennom biologisk produksjonssesong Ikke redusert siktedyp Målekriterier for suksess Fiskens vekst Fiskens kondisjon/ kvalitet Forekomst av indikatororganismer for fylling uavhengig av reguleringshøyde - Skjoldkreps - Linsekreps Indikatororganismer for godt siktedyp Bythotrephes longimanus Daphnia spp. Produksjonstap fra simuleringer med / uten krav Skadeflommer nedstrøms (flomsimuleringer) 6

7 Enkelte mulige økologiske konsekvenser av magasiner sterkt nedtappet om sommeren Komplisert nok, men vi har økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser også 7

8 Vurdering av E2: Nye fiskepassasjer som tiltak (vandring oppstrøms). Tiltak Fiskepassasjer Målsetning Forutsetning for suksess Målekriterier for suksess Gytevandring oppstrøms (voksen fisk) Å lette småfiskens tilgang til nye deler av elven Tilstedeværelse av fisk oppstrøms Økt fiske oppstrøms Økt rekruttering (tilgang til gytearealer) Minstevann slippes gjennom passasjen Passasjen kan finnes og brukes Registrering av antall passert Gytegroper oppstrøms Økt tetthet av ungfisk oppstrøms Større totalbestand Gytesubstrat oppstrøms Vanndekket gyteområde Økt fangst oppstrøms Habitat for småfisk Økt totalfangst Elvens kontinuitet er et krav i Vannforskriften. Nye fiskepassasjer er hyppig forekommende tiltak i EU land 8

9 Vurdering av E4: minstevann som tiltak Tiltak Minstevann E4a Konstante minimum Q pålagt for sommersesongen Målsetning Ivareta intakte vandringssystemer for viktige bestander Unngå nevneverdig tap av vannkraftproduksjon samtidig som økologisk tilstand forbedres. ( Nevneverdig må defineres politisk) Forutsetning for suksess Tilstrekkelig store slipp sommer og høst som får en god vanndekt areal A God økologisk status B Ingen andre flaskehalser C Kunnskap om økosystemet D Forankring og samarbeid mellom folk, grunneier, NGO, forvaltning, konsulent og forskning E Kunnskap om systemet Målekriterier or suksess Bestandsstørrelser av gytefisk, dets kondisjon /reproduktive trekk og arealbruk Parametrene fisk, bunndyr og begroing fra Vannforskriften Folkets opplevelse og aksept E4b Konstant minimum Q pålagt for vintersesongen E4c Vannmengder fastsatt over året, men Qslipp varierer for å tilpasse mer naturlige variasjoner over tid Hindrer innfrysing av rogn og noen bunndyr Gjenspeiler naturlig sesongvariasjon for å ivareta ulike behov under ulike stadier i livssyklusen til laksefisk (bistå vandring, gyting, overvintring, smoltutv.) Ivareta habitat, hindre sedimentering, begroing som følge av lav eller mer konstant vannføring. Tilstrekkelig vanndyp og gjennomstrømningshastighet i gyteområder Godt kunnskap om stedelige fiskearters livssyklus Gytevandring opp/ned Vellykket % klekking og overlevelse som plommesekkyngel Fiskeartens livssyklus ivaretatt, naturlig rekruttering bevart 9

10 Vurdering av E4: terskler som tiltak Målsettinger Terskler Forutsetning for suksess Målekriterier Kommentar Forbedringer i landskapsbildet Tilstrekkelig vanndekket areal om sommeren. Elven synlig og viktig element i landskapet Grad av lokalaksept Mindre fremmedelementer Inntrykk av naturlig variert elv Dokumenteres med bilder og med økt vannflateareal. Sak til sak variasjon med elvens karakter Variert habitat Strykpartier må beholdes Variert bunndyrsamfunn. Artsmangfold fisk Ivaretar artenes livssyklus Stabilisere grunnvann Tilstrekkelig vannspeil Normal grunnvannstand Positiv effekt på kantvegetasjon Skape større oppvekstområde Oppvekstområde var begrensende før terskel Fiskens størrelse og aldersfordeling Konkurranseforhold for ørret kan forverres (ørekyt) Hindre bunnfrysing Tilstrekkelig vannspeil Større overlevelse for rogn, bunndyr og fisk 10

11 Vanligste målsetting er bedre landskapsbilde Også vassdragstekniske målsettinger som: Redusert eller endret erosjonsbilde Mer stabil grunnvannstand Bedre islegging skaper stabil isdekke 11

12 Typiske biologiske målsettinger Øke primærproduksjon Skape nye og bedre oppvekstområder Skaper variert mikrohabitat og kan skape nye gyteområder Celleterskel i et større vassdrag (Numedalslågen) Hindre innfrysing av rogn og bunndyr 12

13 Men oppstrøms vandring kan bli begrenset Mandalselva 13

14 Duk og steinblokker med mulighet for oppvandring av små ørret 14

15 Fjerning av terskler: Rægeviga (omr II)- før Foto: Svein Haugland 15

16 Biologiske tålegrenser: Noen eksempler Forsuring: laksen har en tålegrense i form av lav ph Temperatur i vannet i viktige stadier av livssyklus Stranding av fisk: Fisk tåler å unngå stranding med senkingshastighet < cm / time (Harby et al ) Visse magasiner kan ha en tålegrense (vannstand) der enkelte fiskebestander kan kollapse Bunndyrssamfunn tåler vanndekt areal redusert til??% av normalen. Dette tallet vil variere veldig i fra elv til elv og fra taxa til taxa, men følgende eksempel hentes fra New Zealand: 16

17 Studie fra New Zealand som viser at areal for egnet habitat blir vesentlig redusert med Q<1,0 m3/s. Forholdene lite endret ned til terskelverdien ca. 1,0 m3/s, men faller mye deretter. (lokale bunndyr) 17

18 Metodisk tilnærming til tiltaksprogram: Tverrfaglig tema Først oppnå enighet om prioriterte målsettinger (ikke urealistiske ønskelister ) innen: Økologiske mål (tilstandsheving som vannforskriften beskriver) Landskapsmessige, evt. andre målsettinger Hvilke avbøtende tiltak har vært prøvd før? (både pågående og avsluttet) Har vi biologisk rådata fra tidligere eller dokumentasjon av virkninger? Hvis ikke må skaffes snarest. Hva er begrensende faktor(er) i måloppnåelse? Hvilke tiltak (ofte flere) kan bidra til å oppnå målet? Kan det forventes uheldige bivirkninger eller uforholdsmessig høye kostnader/ produksjonstap? Hvordan kan vi måle suksess i måloppnåelsen? 18

19 Metodikk for vurdering av tiltak og overvåking mot målsettingen Målsettinger fastsettes: Finn begrensende faktor(er): Vurder tiltak og deres (sannsynlig) suksess: Overvåke mot målsettinger: Definer restriksjoner (konsesjonsvilkår): 19

20 Konklusjoner- velinformerte beslutninger om tiltaksprogram? Beslutninger om tiltak må skaffes på et velinformert grunnlag. Vi har mye erfaring i Norge, men uventede bivirkninger kan oppstå, både positive og negative. Regulanten og / eller NVE (flomforbygging) har mulighet til å medvirke til: Tiltak som innebærer (hydromorfologisk) vassdragstekniske endringer, til eks. endret vannstand, vannføringsregime, vanntemperatur, bygging av terskler, fisketrapp osv. Men bare dersom det er fremlagt et godt resonnert tiltaksprogram med rimelig sjanse for suksess Suksess skal måles mot de fastsatte prioriterte målsettingene. 20

21 Målekriterier for suksess Svaret er den normaliserte tilstanden for alle biologiske kvalitetselementer skal være høyere enn 0,6. Mer seriøst. Man erfarer at målsettinger er like variert som karakteren til alle Norges elver. Mål må fastsettes og prioriteres innad lokalt. Ingen enkelt svar er mulig, men en logisk metodikk må etterstrebes Praktiske råd: Benytt biologisk ekspertise i utforming av programmet Forslag til prioriterte målsettinger kommer fra vannområdeutvalget Nasjonale prioriteringer må vektlegges høyt ( nasjonale laksevassdrag, biologisk mangfold, osv) 21