Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15 ISBN-nr : Bildearkiv. Utskriftsversjon (PDF) DN Håndbok 15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15 ISBN-nr : 82-7072-383-5. Bildearkiv. Utskriftsversjon (PDF) DN Håndbok 15"

Transkript

1 DN Håndbok 15 Kartlegging av ferskvannslokaliteter DN-håndbok 15 ISBN-nr : Bildearkiv Utskriftsversjon (PDF) [ :07:15]

2 Forord Forord Det er en politisk målsetting at alle landets kommuner skal gjennomføre kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold på sine arealer (St. meld. 58, ). Denne håndboken har kommunene som målgruppe, og beskriver hva som er viktig å kartlegge i ferskvann. Håndboken gir en praktisk veiledning i hvordan kommunene kan gjennomføre en kartlegging av sine ferskvannslokaliteter. Håndboken forteller hva slags opplysninger som er aktuelle, hvor dataene kan finnes, hvordan dataene bør struktureres og hvordan oppbygging av en database og kobling mot kart kan gjøres. Til slutt er det gitt noen eksempler på bruk av denne type data. Kommunene har behov for å få en god oversikt over sine ferskvannslokaliteter i en rekke sammenhenger, og er avhengig av å ha systemer for å samle informasjon og gjøre denne informasjonen tilgjengelig i den kommunale hverdagen. Håndboken beskriver hvordan man skal kartlegge og strukturere både eksisterende data og nye data. Når dataene er strukturert og samlet i kommunens datasystem, kan den aktuelle informasjonen hentes fram og brukes til en rekke oppgaver. Håndboka bygger i hovedsak på erfaringene gjort i samarbeid med kommuner i Buskerud og Oppland fylker. Ferskvann representerer et vidt og omfattende faglig tema, og det er nærmest umulig å gi en fullstendig beskrivelse av dette emnet. Håndboka har som ambisjon å bidra til at kommunene kartlegger sine ferskvannslokaliteter, og at denne informasjonen skal bli gjort tilgjengelig for brukerne. Dette innebærer at det er lagt vekt på å vise hvilke data som er nødvendig i dette arbeidet og hvordan dataene skal lagres for å være tilgjengelig for brukerne. Manus til håndboken er utarbeidet av Børre Kind Dervo i NINA Avd. for naturbruk (tidligereøstlandsforskning). Trond Taugbøl og Jostein Skurdal, NINA Avd. for naturbruk, har bidratt med kommentarer til håndboken. Ola Hegge, FM i Oppland, Are Vestli, Sør-Aurdal kommune og Morten Liebe Ringebu kommune har deltatt i en referansegruppe for håndboka, sammen med Trond Taugbøl og Børre K. Dervo. Jan-Erik Andersen, Getronics, har laget karteksempler. Heidi Hansen, DN, har vært kontaktperson hos oppdragsgiver. Berit Forbord Moen Direktør Trondheim juli [ :07:18]

3 Kartlegging av ferskvannslokaliteter Kartlegging av ferskvannslokaliteter "Kartlegging av ferskvannslokaliteter", DN-håndbok nr 15 er en av tre håndbøker utarbeidet av eller på oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning, med tema kartlegging av biologisk mangfold. Denne håndboka tar spesielt for seg kartlegging av ferskvann. De to andre håndbøkene som er utgitt er "Kartlegging av naturtyper- Verdisetting av biologisk mangfold", DN-håndbok nr-13, og "Viltkartlegging", DN-håndbok nr-11. Disse håndbøkene er en direkte oppfølging av St.meld. 58 ( ) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling". DN-håndbok nr-12, "Naturforvaltning i kommunen" gir også viktig bakgrunn for hva og hvordan kommunen bør kartlegge i forbindelse med ferskvannslokaliteter. Hva er kartlegging Kartlegging av ferskvannslokaliteter er i denne håndboken definert som innsamling og strukturering av eksisterende og nye vanndata. Med vanndata menes fysiske, kjemiske, biologiske og bruksmessige forhold i ferskvann. Brukerinteressene er også tatt med, da dette indirekte berører forvaltning av ferskvannsresursene. For kommunene er det viktig å samle inn og strukturere alle typer data om ferskvann som har betydning for arealforvaltningen. Med eksisterende vanndata menes vannrelaterte data som allerede er samlet i felt og som finnes i rapporter, museale samlinger, kontorskuffer etc. Med nye vanndata menes nye undersøkelser felt. Det er ferskvannslokaliteten som er kartleggingsobjektet. Alle dataene, dvs. de ulike parameterene som kartlegges, knyttes til den enkelte lokalitet. En ferskvannslokalitet kan være en innsjø, tjern, dam, elv eller bekk. Med strukturering menes kvalitetssikring, tilrettelegging og stedfesting av data for innlegging i database. Biologisk mangfold omfatter all variasjon blant levende organismer i hav, luft og på landjorda. Dette inkluderer mangfold av økosystemer eller naturtyper, mangfold av arter og mangfold innen arter (genetisk mangfold). Asdøltjern i Buskerud. (1 of 3) [ :07:22]

4 Kartlegging av ferskvannslokaliteter Nasjonale målsettinger for biologisk mangfold Forvaltning av biologisk mangfold og andre naturverdier i ferskvann representerer store utfordringer for kommunene. Kommuneplanen gir mulighet til å nedfelle prioriterte miljømål i et overordnet plandokument, samtidig som kommuneplanens arealdel mer enn noe annet offentlig virkemiddel bestemmer den lokale arealdisponeringen. Arealdelen kan ses på som selve grunnmuren i den lokale miljøforvaltning. Det er her den langsiktige strategi for kommunens arealdisponering framkommer. I tillegg til at kommunen skal forvalte verdiene i ferskvannslokalitene ut fra egne interesser, er det vedtatt en rekke nasjonale målsetninger som setter rammer for hva de kan eller må gjøre. Norge har også ratifisert internasjonale konvensjoner om biologisk mangfold som legger føringer for kommunene i forvaltningen av det biologiske mangfoldet i ferskvann. Kommunen skal forsøke å avveie de ulike bruksinteressene, samtidig som de skal sørge for at nasjonale og internasjonale forpliktelser blir ivaretatt. Kommunens oversikt over det biologiske mangfoldet er en grunnleggende forutsetning å oppnå en bærekraftig forvaltning av naturressursene. Norge sluttet seg i 1992 til FN-konvensjonen om biologisk mangfold (Rio-konvensjonen) som slår fast at vi skal bevare variabiliteten hos levende organismer av alt opphav, herunder terrestre, marine og andre økosystemer, samt de økologiske komplekser som de er en del av; dette inkluderer mangfold innenfor artene, på artsnivå og økosystemnivå (St. Prp. nr ). St. meld. nr. 8 ( ) Stortinget har gjennom St. meld. nr. 8 ( ) vedtatt følgende målsetning for arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet: Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. 1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. 2. I truete naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. 3. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes. 4. Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues. 5. Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon. 6. Truete arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Kommunens behov Kommunene er forvaltningsmyndighet når det gjelder lokal arealdisponering, og har slik en nøkkelfunksjon i forvaltningen av biologisk mangfold. Gjennom sin myndighet etter plan- og bygningsloven, samt vilt-, fisk-, landbruks- og kulturminnelovgivingen regulerer kommunen bruk og vern av naturverdiene. Kunnskap er en forutsetning for at kommunene skal kunne sikre viktige interesser og verdier knyttet til ferskvannslokaliteter. Kommunene må derfor ha tilgang på faktisk kunnskap knyttet til den enkelte lokalitet og denne kunnskapen må være tilgjengelig for de som har ansvar for å behandle saker som kan påvirke ferskvannslokalitetene. Det finnes store mengder av miljø- og arealinformasjon. Kommunene opplever imidlertid at denne kunnskapen er spredd på svært mange kilder, og at tilgjengeligheten er variabel. Det er derfor ofte svært tidkrevende å hente fram de nødvendige opplysninger når behovene dukker opp. Kommunene har behov for en god oversikt over sine ferskvannslokaliteter i en rekke sammenhenger. (2 of 3) [ :07:22]

5 Kartlegging av ferskvannslokaliteter De er avhengig av å ha systemer for å samle informasjon og gjøre denne informasjonen tilgjengelig i den kommunale hverdagen. Dette er en omfattende innsats og krever først at det blir gjennomført en grundig gjennomgang av de data om allerede foreligger. Videre må dataene struktureres og samles i kommunens datasystem. Strukturering av informasjon er en tidkrevende prosess. Først må man gå igjennom og bestemme hvilken informasjon det skal tas vare på. Deretter kommer arbeidet med å hente fram aktuell informasjon, og legge den inn i et dataverktøy som er tilpasset de aktuelle oppgaver. I enkelte tilfeller vil det også være aktuelt å gjennomføre supplerende undersøkelser i felt. Denne håndboka viser hvordan kunnskap om biologisk mangfold kan innhentes, struktureres og tilrettelegges for bruk i kommunens saksbehandling. En kartlegging etter denne håndboka vil angi de viktigste ferskvannsarealene for biologisk mangfold i kommunen. Det er viktig å understreke at kartlegging og systematisering av data om biologisk mangfold i ferskvann bør skje som en kontinuerlig oppgave, og ikke som et tidsavgrenset prosjekt. Arbeidsprosess Ferskvannshåndboka er delt inn i 11 hovedkapitler. Kapitlene følger en naturlig arbeidsprosess fra oppstart og organisering av arbeidet fram til bruk av data. Nedenfor følger en enkel modell for hvordan kommunene kan organisere dette arbeidet. Flytdiagram som beskriver prosessen med å kartlegge ferskvannslokaliteter i en kommune. Selve innsamlingen og struktureringen av dataene vil være en kontinuerlig prosess [Tilbake til hovedsiden] (3 of 3) [ :07:22]

6 Ferskvann i Norge Ferskvann i Norge Omkring 5 prosent av Norges areal er dekket av ferskvann. Norge har til sammen innsjøer med et overflateareal på mer enn 0,6 da. Ferskvannslokalitetene representerer et stort mangfold. Mjøsa, som er Norges største innsjø, er 368 km 2 og har et vannvolum på 56,2 km 3. I Norge har vi også de fire dypeste innsjøene i Europa; Hornindalsvatn i Sogn og Fjordane 514 m, Mjøsa 499 m i Oslo og Akershus, Oppland og Hedmark, Salsvatnet i Nord-Trøndelag 482 m og Tinnsjø i Telemark 460 m. Videre har Norge også de nordligste innsjøene på fastlands-europa. Ni av verdens høyeste fossefall (totalt fall) er også å finne i Norge, med Mongefoss i Romsdal på 774 m som den høyeste. Totalt finnes det over km elvestrekning med vannføring over en kubikkmeter per sekund. Glomma er den lengste elva, hele 601 km og med en midlere vannføring på 720 m 3. Det store antallet innsjøer og elver, sammen med store klimatiske, topografiske og geografiske forskjeller, gir Norge en rik og mangfoldig vassdragsnatur. Hornindalsvatn er med sine 514m, er Norges dypeste innsjø. Innsjøer Vannforekomstene deles i stillestående vann som er innsjøer, tjern og dammer, og i rennende vann som varierer fra små bekker til store elver. Innsjøene deles vanligvis i 5 hovedtyper utfra klima og sirkulasjonsforhold, dannelse og morfometri, vannkjemi, bunnsedimenter, planter/plantesamfunn, dyr/dyresamfunn og produktivitet. De 5 (1 of 12) [ :07:27]

7 Ferskvann i Norge hovedtypene er; næringsfattig (oligotrof) innsjø, næringsrik (eutrof) innsjø, myrvannsjø (dystrof innsjø), kalksjø (alkalitrof innsjø) og bresjø (kryotrof innsjø). Det også vanlig å dele de middels næringsrike innsjøene inn i en egen gruppe (mesotrofe innsjø). I tabell 1 er det gitt en nærmere beskrivelse av de 5 førstnevnte hovedtypene av innsjøer. Tabell 1. Innsjøtyper i ferskvann med de viktigste klassifiseringskriteriene (Kilde: Økland og Økland 1998). Innsjøtype Produksjon og vannkjemi Planter og dyr Form og størrelse Oligotrof Lite total nitrogen (< 400 µg/l) Makrovegetasjonen er fattig innsjø og total fosfor (< 15 µg/l). kvalitativt og kvantitativt, og. lav Siktedyp > 4. Oksygenrik i alle planktonbiomasse. I vann med vannlag fisk er ørret, røye og sik vanlige arter. størrelser). Eutrof innsjø * Mye total nitrogen (> 600 µg/l) og total fosfor (> 25 µg/l). Siketdyp 1-2,5 m. Lite oksygen i dyper lag (profundalsonen) under stagnasjonsperioder (vinter og sommer). Myrvannsjø Høyt innhold av humus (> 50 mg Pt/l). Ofte lav ph (< 6) og lite oksygen under stagnasjonsperioder. Brun vannfarge. Kalksjø Mye kalsium (> 20 mg Ca/l ). Blå-grønn farge. Næringsfattige. Bresjø Mye slam fra isbreer. Lav vanntemperatur. Kan være middels næringsrike. Blå-grønn til grå farge. Rikt utformet makrovegetasjon. Planktonet har stor sommerbiomasse og vannblomst forekommer ofte. Fiskearter som gjedde, abbor og karpefisk. Ofte fattig makrovegetasjon, men mye torvmoser. Barskog og myr i neddslagsfeltet. Relativt lav produksjon. Kransalger og mye skallbærende bløtdyr. Relativt stor biologisk produksjon i innsjøer som ikke er for brepåvirket. Lite makrovegetasjon. * Mesotrofe innsjøer (middels næringsrike) er her ikke skilt ut som en egen type. Dype og store lavlandsjøer (dyp > 10 m og areal > ha) eller fjellvann (alle dyp og Ofte grunne og middels til små innsjøer (dyp < 10 m og areal < ha). Littoralsonen relativt stor i forhold til totalt areal. Ofte små innsjøer (< ha). Ofte små innsjøer (< 10 ha). Alle størrelser og dyp. Ofte deltaområde i innløpsosen. (2 of 12) [ :07:27]

8 Ferskvann i Norge Oligotrof innsjø; Jølstervatn i Sogn og Fjordane (flere bilder). Eutrof innsjø; Børsesjø i Telemark (flere bilder). (3 of 12) [ :07:27]

9 Ferskvann i Norge Myrtjern, navnløst tjern i Buskerud (flere bilder). (4 of 12) [ :07:27]

10 Ferskvann i Norge Kalksjø; Grunntjern i Buskerud. (5 of 12) [ :07:27]

11 Ferskvann i Norge Bresjø; Bråtåvatnet i Oppland. Rennende vann Rennende vann grupperes ikke etter et tilsvarende system som klassifiseringssystemet for innsjøer. Vanligvis blir ei elv delt i to soner; fjellsonen og lavlandssonen. Vannføringen øker naturlig nok nedstrøms i vassdraget, mens helningen og dermed vannhastigheten avtar. I fjellsonen er vannhastigheten ofte høy, men vannføringen liten. Fjellsonen blir ofte også betegnet som ørretsonen. Lavlandssonen omfatter de nedre delene i vassdraget. Her er strømhastigheten mindre, og her sedimenteres mindre partikler. I lavlandsonen, hvor det er mye løsmasser, vil elva også ofte meandrere. Elva får et karakteristisk slyngende utseende gjennom landskapet. Lavlandssonens øvre del blir ofte betegnet harrsonen og den nedre delen brasme/karpefisksonen. Denne måten å dele inn vassdrag på passer kun delvis for større vassdrag i Sør-Norge. Mange kystelver på Vestlandet og nordover kan beholde sitt fjellpreg helt til de når havet. I tillegg til vannhastighet og vannføring, er vannkjemi og sedimenttransport viktige kriterier for å karakteriserer rennende vann. (6 of 12) [ :07:27]

12 Ferskvann i Norge Navnløs bekk i Troms (flere bilder). Elv i fjellsonen; Gudbrandsdalslågen i Oppland (flere bilder). (7 of 12) [ :07:27]

13 Ferskvann i Norge Elv i lavlandssonen; Lierelva i Buskerud (flere bilder). Naturtyper Innsjøtypene og elvene beskrevet over kan igjen deles inn i ulike naturtyper. Naturtype er en tilnærmet ensartet og avgrenset enhet i naturen som omfatter planter, dyr og miljøfaktorer. Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå. Vegetasjon er ofte brukt som grunnlag for klassifisering, også der en skal fange inn variasjon i dyrelivet. I DN-håndbok 13, "Kartlegging av naturtyper- Verdisetting av biologisk mangfold" er det gitt en nærmere beskrivelse av naturtyper i ferskvann. Se også kapitelet om "Nøkkelbiotoper". Planter og dyr En vannplante er en plante som har sitt normale levested i vann, nedenfor normal vannstandsnivå. Vannplanter er dermed arter som forekommer oftere i vannvegetasjon enn i landvegetasjon. Vannplantene deles videre inn i semi-akvatiske og akvatiske arter. Semi-akvatiske (helofytter) arter er arter med hoveddelen av fotosyntetiserende organer over vannflaten i store deler av levetiden, og et velutviklet rotsystem. Disse plantene blir også kalt sumpplanter. Sverdlilje, takrør og elvesnelle er eksempler på helofytter. De akvatiske plantene deles inn i 4 grupper; kortskuddsplanter (isoetider), langskuddsplanter (eloeider), flytebladsplanter (nymphaeider) og frittflytende planter (lemnider). I tillegg regnes ofte alger og vannlevende moser til vannvegetasjonen. (8 of 12) [ :07:27]

14 Ferskvann i Norge NIVA-rapport , " Norsk vannflora", gir en god oversikt over akvatiske arter i Norge. Et ferskvannsdyr er en dyreart som lever i ferskvann eller har en sterk tilknytting til ferskvann. I boken "Limnofauna Norvegica katalog over norsk ferskvannsfauna" finnes en oversikt over forekomst og utbredelse for alle registrerte norske ferskvannsdyr (Aggard og Dolmen 1996). For nærmere detaljer om de ulike dyregruppene vises det til denne boken. Til tross for en variert og mangfoldige vassdragsnatur, er Norge artsfattig sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Den korte tiden etter siste istiden, og beliggenhet langt mot nord er en viktig årsak til dette. Den siste istiden i Norge slapp taket for omkring år siden. Det var trolig ingen tilgjengelige leveområder for ferskvannsorganismer under den siste istiden, bortsett fra noen få kystnære breelver. F.eks. røye kan ha overlevd i disse breelvene. Planter og dyr vandret imidlertid raskt inn etter at isen begynte å trekke seg tilbake via "vannveier" fra øst og sør. Enkelte av fiskeartene vandret også inn fra vest. I et tidligere tjern på Løten er det funnet rester av ferskvannsalger, vannmose, bred dunkjevle og snegler som er minst år gamle, omtrent samtidig med at isen forsvant. Det er kjent omkring ferskvannsplanter (inkludert alger og moser), og arter av ferskvannsdyr fra Norge (tabell 2 og 3). Disse tallene er trolig for lave da enkelte artsrike grupper er dårlig undersøkt. I tillegg er det uklare artsgrenser for de planktoniske algene. For Europa i sin helhet er det kjent omkring dyrearter i ferskvann. Til sammen 85 vannplanter og 248 ferskvannsdyr er ført opp i den norske rødlisten fordi de er truet eller sjeldne. Tabell 2. Antall plantearter i ferskvann fordelt på ulike grupper (Kilde: NIVA-rapport og Nasjonal rødliste, DN-rapport ). Plantegrupper Antall arter Antall rødlistearter Planktoniske alger ca Begroingsalger? 0 Moser 27* 13 Kransalger Karplanter 96** 51 Sum ca * Torvmoser er ikke inkludert ** Helofytter er ikke inkludert. (9 of 12) [ :07:27]

15 Ferskvann i Norge Sverdlilje tilhører gruppen av vannplanter som kalles for helofytter. Tabell 3. Antall registrerte dyrearter i ferskvann eller med sterk tilknytting til ferskvann fordelt på ulike grupper funnet i Norge, samt antall arter på den nasjonale rødlisten (Kilde: Aagard og Dolmen 1996 og DN 1999 ). Dyregrupper Antall arter Antall rødlistearter Svamper 5 2 Nesledyr 3 0 Ormer og ikter Krassere 7 0 Slimormer? 0 Taglormer 1 0 Hjuldyr Gastrotriker 16 0 Bløtdyr Igler og fåbørstemark 65 7 Mosdyr 7 0 Bjørnedyr 37 0 Krepsdyr Edderkopdyr Insekter (10 of 12) [ :07:27]

16 Ferskvann i Norge Fisk 45 3 Amfibier og krypdyr 7 4 Fugl Pattedyr 6 1 Sum Øyenstikker: Insektene er den mest artsrike gruppen av ferskvannsdyr i Norge, med hele 1700 registrerte arter. Kunnskapen om forekomst og utbredelse varierer mye for de ulike dyreartene. Best kunnskap er det om utbredelsen til virveldyrene. Disse utgjør omtrent 5 prosent av artsantallet i ferskvann, hvor ferskvannsfisk alene står for mellom 1 og 2 prosent. Av de øvrige 95 prosent med virvelløse dyrearter er bløtdyr, krepsdyr, øyestikkere og døgnfluer godt kjent, mens grupper som f.eks. rundormer og krassere er dårlig kjent. Over halvparten av dyreartene i ferskvann er insekter, og mer enn halvparten av disse er tovinger, det vil si ulike mygg eller fluearter. Den mest tallrike gruppen er fjærmygg med nesten 500 arter. Utenom insektene finner vi høyest artsantall i gruppen hjuldyr. Nesten tre hundre arter er påvist i Norge Trusler Ferskvannslokalitetene er utsatt for en rekke trusler som kan, eller allerede har, forringet eller ødelagt hele eller deler av lokaliteten. Fysiske inngrep sammen med forsuring er den største trusselen mot det biologisk mangfoldet i ferskvann. Overbeskatning av (11 of 12) [ :07:28]

17 Ferskvann i Norge bestander har tidligere vært et stort problem, men er i dag hovedsakelig begrenset til noen marine fiskebestander. Flere arter, som f.eks. ferskvannskreps og elvemusling, er imidlertid lett å overbeskatte. Spredning av organismer, som naturlig ikke hører hjemme i et område, er et økende problem i forhold til bevaring av biologisk mangfold. I framtida er i tillegg klimaforandringer og reduksjon av ozonlaget trusler som kan få store ødeleggende virkninger på alt liv. I en kartlegging av ferskvann er det viktig å få fram hvordan lokalitetene er berørt av ulike trusler. I framtidig forvaltning er det spesielt viktig å bevare urørte lokaliteter. I enhver behandling av areal- og inngrepssaker er det derfor viktig å ha informasjon om hvilke trusler/inngrep som allerede har påvirket området. I kapittel 4, "Hva kan kartlegges", er det gitt en nærmere beskrivelse av trusler mot biologisk mangfold i ferskvann. Ved utløpet av Tyrifjorden er omkring 20 prosent av gyte- og oppvekstområdet til den lokale storørretstammen gjenfylt siden (flere bilder) [Tilbake til hovedsiden] (12 of 12) [ :07:28]

18 Hvordan komme i gang med kartleggingen Hvordan komme i gang med kartleggingen Det er selvsagt mange spørsmål og behov for avklaringer som dukker opp i forbindelse med en kartlegging av ferskvannslokalitetene i en kommune. Det er derfor viktig med klart formulerte målsetninger i forhold til kommunens arbeide med kartlegging av ferskvannslokaliteter som et grunnlag for å foreta de nødvendige avklaringer og prioriteringer. Spørsmål som bør vurderes er: Hvordan kommunen skal samle og strukturere data. Hva slags type data er det behov for. Hvem skal utføre arbeidet (egne medarbeidere eller innleid bistand). Hvordan skal arbeidet finansieres (egne midler og ekstern finansiering). Hvordan skal dataene brukes. Kanskje det viktigste spørsmålet i mange kommuner er: hvorfor skal kommunene kartlegge ferskvannslokalitetene. Hovedmålet med å samle inn og strukturere data om biologisk mangfold i ferskvann er å etablere en felles kunnskapsbase i kommunen. Kunnskapsbasen bør være lett tilgjengelig for kommunens saksbehandlere og andre som har behov for den aktuelle informasjonen. Kommunen må selv definere hvilke data som bør struktureres i denne kunnskapsbasen, hvordan dataene skal brukes og tilgjengeligheten til ulike type data. Først og fremst er strukturert kunnskap om biologisk mangfold i ferskvann et viktig faglig grunnlag for mye av kommunenes, fylkenes og statens planlegging og daglige virksomhet. Data om biologisk mangfold vil særlig kunne brukes som underlag for planlegging og forvaltning av areal- og natur baserte ressurser og bidra til en større forutsigbarhet for bl.a. næringsliv, utbyggingsinteresser, rettighetshavere, interesseorganisasjoner og innbyggere. Eksempler på slik planlegging og forvaltning omfatter arealplanlegging i medhold av plan- og bygningsloven, annen planlegging innen kommunal virksomhet (sektorplaner, vassdragsplaner etc.), og planlegging og forvaltning etter annet sektorlovverk (laksog innlandsfiskloven etc.). Videre vil dataene kunne forenkle kommunens arbeide i forhold til nasjonal miljørapportering som f. eks. forespørsel om rødlistearter, naturtyper og fiskestatus. Andre områder hvor dataene kan være nyttige grunnlagsmateriale er tilrettelegging for utmarksbasert næringsvirksomhet, tilrettelegging for friluftsliv, undervisning i skoler og barnehager, utarbeiding av driftsplaner for vassdrag og markedsføring av utmarksbasert turisme. Kommunen bør gjennomføre en analyse av hvilke behov og muligheter de har for innsamling og strukturering av data om biologisk mangfold i ferskvann. Aktuelle spørsmål i en analyse av behov og muligheter omfatter blant annet: (1 of 4) [ :07:30]

19 Hvordan komme i gang med kartleggingen Status for kommunens kunnskap om og tilgang til data. Hvem i kommunen er det som har behov for data. Hvilke økonomiske og personalmessige ressurser rår kommunen over. Hvilke muligheter er det for å skaffe ressurser til kartlegging og strukturering av data utenfor kommunen. Hvem i kommunen bør involveres i de ulike delene av arbeidet med innsamling og strukturering av data (politisk og administrativt). Analysen beskrevet over bør danne grunnlaget for å utarbeide målsetninger for arbeidet. Vanligvis vil arbeidet med innsamling og strukturering av data om biologisk mangfold bestå av mange deloppgaver. Enkelte oppgaver vil være prosjektrettet (f. eks. prøvefiske), mens andre har en mer permanent karakter (f. eks. vedlikehold av en database). For å sortere ulike arbeidsoppgaver, koordinere arbeidet og fordele ansvar og oppgaver, bør det lages et enkelt internt notat. Denne arbeidsplanen kan inneholde følgende punkter: Mål beskrivelse av kommunens mål med kartleggingen. Behov beskrivelse av kommunens behov for data. Organisering beskrivelse av organiseringen av arbeidsoppgavene. Prioriteringer forslag til prioriteringer. Dataverktøy - valg av datastruktur og parametre. Ressursbehov. Framdrift. Ansvar. Organisering av arbeidet Arbeidet med innsamling og strukturering av data om biologisk mangfold kan organiseres både som interne og eksterne prosesser i kommunen. Arbeidsoppgaver som f. eks. valg og etablering av database er det naturlig at skjer som en intern prosess i kommunen. Innsamling og strukturering av eksisterende og nye data vil bestå både av kommunens egne data, data som hentes inn fra fylkesmannen, nasjonale databaser, skriftlige kilder etc. og registreringer i felt. Mange av de kommunene som er i gang med arbeidet har valgt å opprette et eget arbeidsutvalg for å gjennomføre denne delen av arbeidet. Arbeidsutvalgets oppgave bør være å utføre kartleggingsarbeidet eller planlegge arbeidet. Sammensetningen av arbeidsutvalget bør favne bredt, og det er viktig å sikre deltakelse fra grupperinger i kommunen som vil bli direkte involvert i en eller (2 of 4) [ :07:30]

20 Hvordan komme i gang med kartleggingen flere faser i prosjektet. Alle som deltar i et arbeidsutvalg vil for eksempel kunne bidra til at kunnskapen videreføres inn i egen etat, med resultat at temaet for eksempel prioriteres i etatens sektorplan. Aktuelle representanter i et arbeidsutvalg er: Fra kommunen: Administrasjonen i kommunen representert ved for eksempel plansjef, miljøvernleder. Landbruksetat ved skogbrukssjef og/eller jordbrukssjef. Skole og oppvekstsektoren. Kultur og reiseliv, eventuelt helse og sosial etaten. Andre: Grunneiere (Bondelag, utmarkslag ol.). Fylkesmannens miljøvernavdeling/landbruks- avdeling kan delta i deler av prosessen. Organisasjoner (Naturvernlag, JFF, turlag ol.). Uavhengig av hvordan kommunen velger å organisere selve innsamlingen av data, er det svært viktig at alle berørte grunneiere blir informert om kartleggingsarbeidet. Dette gjelder både med hensyn til kartleggingen og planprosessen. Spesielt bør grunneierne være orientert om all kartlegging som skjer i felt, og dette bør skje før selve kartleggingen starter opp og arbeidet offentliggjøres i media. Erfaringen fra kommunene tilsier at det i denne første informasjonsfasen er det spesielt viktig at kommunene er tydelig på hva resultatene fra kartleggingen skal brukes til. Kommunen kan involvere grunneierne på følgende måte i forbindelse med innsamling av data: Adresserte informasjonsskriv fra kommunen til grunneierene om kartlegging og prosess før oppstart av kartleggingen. Grunneierene/-laget blir representert i arbeidsutvalg. Grunneiere varsles før oppstart av feltarbeid med oppfordring om å delta. Kommunen informer om kartleggingen på møter hos grunneierlag og skogeierlag. Grunneiere med spesielle forekomster tilskrives og gis opplysninger om (3 of 4) [ :07:30]

21 Hvordan komme i gang med kartleggingen forekomsten og tips om eventuell skjøtsel og ivaretagelse. I tillegg kan f. eks, skolene forespørre grunneiere om de kan få "adoptere" spesielle områder til bruk i undervisningen slik at de spesielle lokalitetene også kan tjene som viktige ressurser i undervisningssammenheng. Ved større kartleggingsarbeid i felt kan media brukes for å informere om kartleggingsarbeidet. Det finnes mange kanaler for slik informasjon, mange er tradisjonelle i plansammenheng, andre er spesielle for temaet biologisk mangfold. Informasjon til og deltagelse fra befolkningen er vesentlig for å få et godt resultat av kartleggingen. Denne typen informasjon vil også kunne være holdningsskapene, og legge til rette for en ivaretagelse av biologisk mangfold som går ut over det kommunene alene kan ta ansvar for. [Tilbake til hovedsiden] (4 of 4) [ :07:30]

22 Hva kan kartlegges Hva kan kartlegges Kartlegging av ferskvann ble innledningsvis i håndboka beskrevet både som en systematisering av eksisterende informasjon, og innhenting av nye data i felt. Ofte vil mye av kartleggingsarbeidet bestå i å systematisere eksisterende informasjon om ferskvann. Det gjelder spesielt når en kommune starter opp arbeidet med å strukturere data. I ferskvann er det lokaliteten som er kartleggingsobjektet. Med lokalitet menes her en innsjø, et tjern, en dam, en elv, en bekk eller deler av disse. Ofte vil en elv eller bekk bestå av flere lokaliteter eller vannobjekter. I dette kapitlet blir det gitt en oversikt over alle aktuelle egenskaper, her kalt parameter, som kan knyttes til den enkelte lokalitet. Parametrene, dvs. egenskapsinformasjonen, er alle tekst- og tallopplysninger om en lokalitet. Eksempel på parameter er dybde, ph, planteart, dyreart, miljøgifter, fisketiltak og rettighetshaver. Parametrene er i dette kapittelet delt inn i to hovedtema; stedfestet informasjon og egenskapsinformasjon. Egenskapene er igjen delt inn i 10 tema. Inndelingen av parametrene i hovedtema og undertema er gjort for å gjøre jobben med å systematisere dataene i en database lettere. Inndelingen er et forslag og ikke en fasit på hvordan man må gjøre det. Nasjonale miljømyndigheter ønsker imidlertid at kommunene velger denne inndelingen. Det vil gjøre det lettere når data skal utveksles med nasjonale databaser. Hvilke krav sentrale myndigheter har til utveksling av data, dvs. type parameter og format, blir gitt i kapittel 8, "Databaser og kart". Kartlegging av ferskvann omfatter mange fagfelt og listen med parametrene er svært lang. De parametrene som alle kommunene bør prioritere å kartlegge, er beskrevet i underkapittelet "Stedfesting av ferskvannslokaliteter" og under temaene "Dyr" og "Planter". Dette er prioriterte områder som alle bør ha med. Alle de andre parametrene i dette kapitelet, vil bidra til at kommunene lettere finner fram til lokaliteter som sentrale myndigheter ønsker at kommunene skal kartlegge. I kapittel 5 er det gitt en nærmere beskrivelse av disse prioriterte lokalitetene. Lokalitet Som beskrevet over er det innsjøen, tjernet, dammen, elva, bekken eller deler av disse som er kartleggingsobjektet. Ved kartlegging av vannlokaliteter er det naturlig å ta utgangspunkt i vanntemaet på N50 (digitalt kart) og NVE's Vassdragsregister (digital informasjon). Lokalitet vil i denne sammenheng være det vi kaller stedfestet informasjon. Hver lokalitet, dvs. vannobjekt, må tildeles et unikt løpenummer. Dette løpenummeret vil finnes i NVE's Vassdragsregister for alle innsjøer i Norge over 2500 m 2 i løpet av år FM vil tildele løpenummer til innsjøer og andre vannobjekter som ikke har dette. Ved hjelp av denne unike identiteten kan ulike egenskaper knyttes til et vannobjekt, dvs. en lokalitet. NVE's Vassdragsregister består av delregistrene REGINE, vassdragselementer, tekniske inngrep, referanser og statistikk. REGINE er arealbasert og deler inn Norge på grunnlag av kystlinjen, elver og vannskiller. Enhetene i REGINE er vassdragsområder, nedbørfelt og deler av disse. Hver enhet er definert med et vassdragsnummer. Landet er inndelt i et hierarkisk system med stadig finere inndeling på lavere nivå. Delregisteret vassdragselementer beskriver innsjøer og elver. (1 of 5) [ :07:34]

DN Håndbok 15. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-handbok15 ISBN-nr: 82-7072-383-5. s s # 4. http://localhost/dn15/ [11.06.

DN Håndbok 15. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-handbok15 ISBN-nr: 82-7072-383-5. s s # 4. http://localhost/dn15/ [11.06. DN Håndbok 15 Kartlegging av ferskvannslokaliteter f s s # 4. DN-handbok15 ISBN-nr: 82-7072-383-5 http://localhost/dn15/ [11.06.2001 14:07-15] Forord Forord Det er en politisk målsetting at alle landets

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Evenes kommune Foto: 1. Bilder fra Kjerkvatnet og Nautå naturreservater. Foto: Fylkesmannen i Nordland Kjerkvatnet

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

FORKLARING TIL DATATABELLENE. For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler:

FORKLARING TIL DATATABELLENE. For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler: --- ---- -- -- --- FORKLARING TIL DATATABELLENE For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler: Lokaliseringsdata Opploddingsdata Hydrologiske data (innsjødata)

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark 194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Innføring i REGINEs inndelingssystem

Innføring i REGINEs inndelingssystem Innføring i REGINEs inndelingssystem Etablert og vedlikehold av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Innledning REGINE (REGIster over NEdbørfelt) er den nasjonale databasen for nedbørfelt. Form

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 FNF Hordaland Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM BYGGING AV HJORTEDALSELVA KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE Vi viser til brev

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85 10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85  10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87 1/1985 Årsmelding miljøvernavd. 2/85 Isesjø - 1983. En vannfaglig vurdering 3/85 Rømsjøen 1983. En vannfaglig vurdering 4/85 Tunevannet - 1984. En vannfaglig vurdering 5/85 Tiltaksrettet overvåking 1984

Detaljer

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

3.7. KOMMUNALE OG NASJONALE PLANER

3.7. KOMMUNALE OG NASJONALE PLANER 3.7. KOMMUNALE OG NASJONALE PLANER Planer blir ofte oppfattet som luftslott uten praktisk nytte, men dette skyldes mer dårlig planlegging og oppfølging enn at planer ikke er et nødvendig og godt verktøy.

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer