Innhold i programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering (ST)

Transkript

1 Innhold i programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering (ST) Programområde realfag Matematikk R 1 Dette faget bygger på Vg 1 T. Geometri Hovedområdet handler om måling, regning og analyse av figurer i planet. Sentralt i hovedområdet er to tilnærmingsmåter til geometri, som utfyller hverandre. Den ene dreier seg om bruk av geometriske steder, kongruens og formlikhet til å løse problemer med rene geometriske argumenter. Konstruksjoner med passer og linjal bygger på disse begrepene. Den andre dreier seg om bruk av vektorer og koordinater til å overføre geometriske problemer til algebra. Videre handler hovedområdet om utvikling av formelle logiske argumenter og bevis i en geometrisk sammenheng. Algebra Hovedområdet handler om det grunnleggende symbolspråket i matematikk. Regning, manipulasjon og argumentasjon med symboluttrykk er derfor helt sentralt i hovedområdet. Argumentasjon dreier seg om bruk av ulike bevistyper og logiske relasjoner. I tillegg omfatter hovedområdet sentrale begreper som polynomer, polynomdivisjon og rasjonale uttrykk, logaritmeuttrykk og eksponentialuttrykk. Funksjoner Hovedområdet handler om analyse av hvordan en størrelse varierer avhengig av en annen. Det dreier seg om sammenhenger mellom størrelser fra algebra, geometri eller praktiske områder, 1

2 som analyseres med funksjoner og grafer. Videre handler hovedområdet om sammenhengen mellom en funksjon og dens deriverte. Det omfatter polynomfunksjoner, potensfunksjoner, rasjonale funksjoner, logaritmefunksjoner og eksponentialfunksjoner og sammensetninger av dem. Sentrale begreper i hovedområdet er grense, kontinuitet og derivasjon. Kombinatorikk og sannsynlighet Hovedområdet handler om systematiske opptellingsmetoder som danner grunnlag for sannsynlighetsregning. Videre dreier det seg om de grunnleggende begrepene uavhengighet og betinget sannsynlighet og om ordnede og ikke-ordnede utvalg. Matematikk S 1 Algebra Hovedområdet handler om det grunnleggende symbolspråket i matematikk. Det dreier seg om regning med bokstaver og symboler, og omforming av og regning med formler. Sentrale begreper i hovedområdet er lineære, kvadratiske og rasjonale uttrykk, logaritmeuttrykk, eksponentialuttrykk og eksponentiell vekst. Funksjoner Hovedområdet handler om å analysere hvordan en størrelse varierer avhengig av en annen. Videre dreier det seg om sammenhenger mellom størrelser fra algebra og praktiske områder som analyseres ved hjelp av funksjoner og deres grafer. Hovedområdet omfatter empiriske funksjoner, polynomfunksjoner, potensfunksjoner, rasjonale funksjoner, logaritmefunksjoner og eksponentialfunksjoner. I tillegg handler det om regresjon, gjennomsnittlig og momentan veksthastighet og om den deriverte og grafen til en funksjon. Sannsynlighet Hovedområdet handler om sannsynlighetsregning som grunnlag for statistiske metoder som brukes for å skaffe informasjon om en populasjon på grunnlag av et tilfeldig utvalg. I tillegg omfatter hovedområdet uavhengighet og betinget sannsynlighet, ordnede og ikke-ordnede utvalg og binomiske og hypergeometriske sannsynlighetsmodeller. Lineær optimering Hovedområdet handler om lineær optimering som et nyttig verktøy innenfor økonomi. Videre dreier det seg om bruk av lineær optimering for å finne best mulige løsninger på praktiske problemer som naturlig modelleres med lineære likninger og ulikheter. Fysikk 1 Klassisk fysikk Hovedområdet handler om de eldste og mest brukte fysikklovene, og hvordan de kommer til uttrykk innen mekanikk, elektrisitetslære og termofysikk. Et sentralt prinsipp er bevaring av energi i ulike prosesser. Videre dreier det seg om grunnleggende begreper som er nødvendige for å arbeide med bølgefenomener. Moderne fysikk Hovedområdet handler om byggesteinene i naturen og hvordan de settes sammen, fra mikrokosmos til makrokosmos. I tillegg dreier det seg om informasjon som kan leses ut av stråling i ulike sammenhenger, og hvordan den kan brukes til å lage modeller som kan beskrive verden. Å beskrive naturen med matematikk 2

3 Hovedområdet handler om hvordan matematikk blir brukt i fysikk, spesielt i hovedområdene klassisk fysikk og den unge forskeren. I dette hovedområdet blir matematikk brukt til å systematisere observasjoner gjennom fysiske lover. Videre dreier det seg om bruk av matematikk til å beskrive fenomener og forutsi hvordan et system vil oppføre seg i framtiden. Den unge forskeren Hovedområdet handler om at fysikk er et eksperimentelt fag, der trening i å planlegge, gjennomføre og vurdere forsøk er viktig. Videre dreier det seg om kunnskap om og trening i å bruke måleinstrumenter, dokumentere forsøksoppsett, innhente data og presentere måleresultater. Hovedområdet dreier seg også om hvordan vitenskapelig kunnskap etableres, og om noen mulige konflikter og dilemmaer som kan oppstå i denne prosessen. Fysikk og teknologi Hovedområdet handler om fysiske prinsipper som ligger til grunn for noen komponenter i moderne teknologi. Videre dreier det seg om viktige forutsetninger og begrensninger i teknologien. Kjemi 1 Språk og modeller i kjemi Hovedområdet handler om kjemiens nomenklatur, og kjemiske fenomener blir forklart med modeller på mikronivå. I tillegg dreier det seg om hvordan kjemiske reaksjoner blir beskrevet med reaksjonslikninger, og hvordan de blir brukt til vurdering og beregning av ressursbruk og utbytte. Videre gir hovedområdet et innblikk i hvordan modellene har endret seg gjennom historien. Metoder og forsøk Hovedområdet handler om at kunnskaper i kjemi bygges opp gjennom prosesser med hypoteser, forsøk, observasjoner, vurderinger og begrunnede konklusjoner. Videre dreier det seg om at kjemi er et praktisk fag der det blir brukt laboratorieutstyr og utført analyser, og om hvordan teorier og modeller blir testet og illustrert gjennom forsøk. Vannkjemi Hovedområdet handler om struktur og egenskaper for vann og løsninger av stoffer i vann. Videre dreier det seg om vurdering av løselighet av stoffer i vann, både i dagliglivet og i miljømessig og industriell sammenheng. Syrer og baser Hovedområdet handler om syrer, baser og ph. Videre dreier det seg om hvordan kjemiske prosesser som skjer i vann, blir påvirket av ph. I tillegg omfatter hovedområdet forsøk og beregninger, og disse knyttes til dagligliv og helse og til industrielle prosesser og forskning. Organisk kjemi 1 Hovedområdet handler om naturlige og syntetiske organiske stoffer. Det sentrale i hovedområdet er hvordan organiske stoffer er bygd opp, og hvordan stoffene reagerer. I tillegg dreier det seg om navnsetting, som brukes til å systematisere det store antallet organiske forbindelser. Biologi 1 3

4 Den unge biologen Biologi 1 Hovudområdet handlar om å bruke biologifaglege arbeidsmåtar i økologisk feltarbeid og i undersøkingar og forsøk i laboratoriet. Vidare dreiar hovudområdet seg om arbeid med ulike miljøutfordringar, og om vurdering av informasjon i media. Etiske sider ved problemstillingane inngår òg. Cellebiologi Hovudområdet handlar om den indre bygnaden i eukaryote celler, korleis dei ulike delane fungerer, og transport av stoff ut og inn av celler. Området omfattar i tillegg oppbygginga og formeiringa til bakteriar og virus. Fysiologien til mennesket Hovudområdet handlar om ulike typar vev, organ og organsystem og korleis dei fungerer. Samspelet mellom ulike prosessar i kroppen og reguleringa av prosessane blir òg behandla. Hovudområdet tek i tillegg opp immunforsvaret i kroppen og problemstillingar som gjeld organdonasjon. Funksjon og tilpassing Hovudområdet handlar om at utviklinga av livet på jorda har ført til eit mangfald av organismar som viser mange former for tilpassing til ulike levevilkår. Utvalde trekk frå både bygnad, funksjonar, formeiring og åtferd hos organismar blir sette i samanheng med denne utviklinga. Biologisk mangfald Hovudområdet handlar om det biologiske mangfaldet lokalt og globalt og om at trugsmål mot mangfaldet er ei av dei store utfordringane menneska står overfor. Klassifisering av artar og verdien av variasjon innanfor og mellom populasjonar er ein del av hovudområdet, i tillegg til samanhengen mellom mangfald, habitat og nisjar. Geofag 1 Geoforskning Hovedområdet handler om utforsking av geofaglige forhold i et valgt område utenfor Skandinavia. Sammenhenger mellom miljø, naturforhold og ressurser er en del av hovedområdet. Jorda i forandring Hovedområdet handler om hvordan bergarter og landformer dannes. Det dreier seg om naturlige prosesser som fører til endringer av bergarter, landformer og atmosfære. Hovedområdet handler også om at disse endringene finner sted på en tidsskala som strekker seg fra milliarder av år for jordas dannelse til timer og minutter for lokale værfenomener. Naturkatastrofer Hovedområdet handler om hvordan naturkatastrofer rammer natur, samfunn og mennesker. Videre dreier det seg om konsekvenser av naturkatastrofer, og hvordan media presenterer dem. I tillegg handler hovedområdet om organiserte tiltak ved naturkatastrofer, som varsling, beredskap og fysiske tiltak, og om betydningen av internasjonalt samarbeid. Geofaglig verktøykasse Hovedområdet handler om praktisk arbeid med forskjellige geofaglig verktøy. Det dreier seg om kart og kartlegging, digitale kart og GPS (Global Position System). Videre omfatter hovedområdet GIS (geografiske informasjonssystemer) og annen 4

5 bakgrunnsinformasjon, som statistikk, satellittbilder, radarplott, værkart og værprognoser. Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi er en av de faktorene som i sterkest grad er med på å endre vår tids samfunn. Digital kompetanse er nødvendig for alle, og programfaget vil bidra til å utdanne personer med bredere og mer inngående kompetanse i teknologien. Hovedinnhold Digital samtid ( kjenne til digitalt utstyr, datasikkerhet, regelverk og normer) Nettsteder med multimedier ( utforming av nettsteder med tekst, lys, bilde, video, animasjoner) Databaser er digitalt arkiv. For eksempel bildearkiv, cd-samling, m.m. Aviser lager sine nettsteder som database, eks VG, Dagbladet Programfaget informasjonsteknologi er et realfag, men det har sterke koblinger til mediefag, samfunnsfag, økonomi, språkfag og formgivingsfag. Geofag X Jorda i forandring Hovedområdet handler om hvordan bergarter og landformer dannes. Det dreier seg om naturlige prosesser som fører til endringer av bergarter, landformer og atmosfære. Hovedområdet handler også om at disse endringene finner sted på en tidsskala som strekker seg fra milliarder av år for jordas dannelse til timer og minutter for lokale værfenomener. Naturkatastrofer Hovedområdet handler om hvordan naturkatastrofer rammer natur, samfunn og mennesker. Videre dreier det seg om konsekvenser av naturkatastrofer, og hvordan media presenterer dem. I tillegg handler hovedområdet om organiserte tiltak ved naturkatastrofer, som varsling, beredskap og fysiske tiltak, og om betydningen av internasjonalt samarbeid. Geofaglig verktøykasse Hovedområdet handler om praktisk arbeid med forskjellige geofaglig verktøy. Det dreier seg om kart og kartlegging, digitale kart og GPS (Global Position System). Videre omfatter hovedområdet GIS (geografiske informasjonssystemer) og annen bakgrunnsinformasjon, som statistikk, satellittbilder, radarplott, værkart og værprognoser. Teknologi og forskningslære X Dette faget er spesielt beregnet på elever Vg2 som velger matematikk programfag Den unge ingeniøren Hovedområdet handler om teknologi i en kreativ og praktisk sammenheng. Planlegging, bygging og utprøving av teknologiske produkter inngår. Videre dreier det seg om bruk av sentrale ingeniørverktøy, materialer og byggemåter, og om bruk av sensorer og styresystemer. I tillegg handler det om vurdering av produkters funksjonalitet. 5

6 Den unge forskeren Hovedområdet handler om vitenskapelige undersøkelser i aktuelle emner relatert til helse og miljø, og hvordan disse undersøkelsene planlegges, gjennomføres og presenteres. I tillegg dreier det seg om systematiske målinger og analyse av resultater. Teknologi, naturvitenskap og samfunn Hovedområdet handler om naturvitenskap og teknologi i et samfunnsperspektiv. Sentralt i hovedområdet er den historiske utviklingen og vurdering av miljømessige, kulturelle og etiske utfordringer knyttet til teknologiske nyvinninger. Hovedområdet dreier seg også om prinsipper og virkemåter for teknologiske innretninger. Programområde språk, samfunnsfag og økonomi. ENGELSK Både i Norge og i utlandet brukes engelsk innen høyere utdanning, vitenskap og arbeidsliv. Derfor blir det stadig mer nødvendig å beherske engelsk på et avansert nivå. Fordi engelsk brukes over hele verden og i alle kulturer blir interkulturell kompetanse en naturlig og nødvendig del av språkkompetansen. Engelsk er både et redskapsfag og et dannelsesfag. For den enkelte kan det å beherske et språk godt bidra til selvtillit, trygghet og mulighet til å utfolde seg i ulike situasjoner. Programfaget engelsk består av tre programfag: Internasjonal engelsk: Samfunnsfaglig engelsk Engelskspråklig litteratur og kultur Hovedområder for alle tre programfag er: språk og språkopplæring, kommunikasjon, kultur, samfunn og litteratur FREMMEDSPRÅK Fremmedspråk er en forutsetning for samkvem og samarbeid innen handel, reiseliv, kultur, forskning og utdanning, nasjonalt og internasjonalt. Fremmedspråk åpner for større muligheter i arbeidslivet og for studier i flere språkområder. Opplæringen i fremmedspråk skal tilrettelegges praktisk og ved bruk av ulike medier. Programfaget fremmedspråk består av tre programfag: fremmespråk nivå I, II og III. Hovedområdene er: språklæring, kommunikasjon, språk, kultur og samfunn. Fagene vi tilbyr er. 6

7 Spansk I (begynnerundervisning) Tysk, fremmedspråk III Fransk. Fremmedspråk III Spansk, fremmedspråk III Økonomistyring/Økonomi og ledelse. Faget er det mest grunnleggende av alle økonomifag og nødvendig for alle som skal studere videre innen økonomi, jobbe i eller starte egen bedrift. Det er både yrkesrettet og allmenndannende. Faget omhandler blant annet: Oppstart og drift av en bedrift og hvordan bedriften skal styres på en best mulig måte. Ungt entreprenørskap og etablering av egen bedrift kan være arbeidsmåte her Bedriften som en økonomisk enhet og som en del av samfunnet. Ulike typer bedrifter. Ressursbruk, forurensing, Rettigheter og plikter, organisasjonsmodeller som prosjektorganisering og teamarbeid, arbeidsmiljø, etiske problemstillinger. Arbeidsmåter vil bl.a være prosjektarbeid og ungdomsbedrift. Regnearkmodeller og IT vil være nødvendige hjelpemidler i faget. (Økonomistyring og økonomi og ledelse erstatter delvis det tidligere faget bedriftsøkonomi.) Markedsføring og ledelse. Faget gir en grunnleggende innføring i bedrifters og organisasjoners markedsførings og salgsaktiviteter. Aktuelle temaer: Kunnskap om kunden. ( Hvordan tenker kundene når de kjøper varer, hvilke markeder har vi i Norge og på hvilken måte er de forskjellige, hvordan finner man den beste kundegruppen) Kommunikasjon og reklame: (Hvordan går man fram for å lage effektiv reklame, kunnskap om medier og deres sterke og svake sider, kommunikasjonsmåter) Markedsundersøkelser Produkt/produktutvikling (Hva kan vi gjøre for at produktet vår skal bli mer spennende? ) Bedriftskultur og ledelse Elevene skal opprette og utvikle bedrifter; velge produkter, dele opp markedet og velge kunder, lage reklame osv.. Det vil bli brukt mye tid på prosjektarbeid i faget. Rettslære Rettslære skal gi deg forståelse for behovet for at vårt samfunn er regulert av lover og regler. Å bruke rettsreglene vil si å finne fram i lovverket, tolke det, utøve rettslig skjønn og vurdere hvordan rettsspørsmål skal avgjøres. I de tilfellene du skal komme frem til en avgjørelse på et rettsspørsmål skal du anvende juridisk metode. Metodelæren er derfor meget sentral i innlæringen av faget. Følgende lovområder behandles Familierett Arverett Arbeidsrett og likestilling 7

8 Strafferett Rettergangsordninga Arbeidet med lærestoffet blir knyttet til praktiske oppgaver, slik at du får trening i å bruke rettkilder for å løse praktiske oppgaver. Medie- og informasjonskunnskap Programfaget skal medvirke til at eleven skal kunne uttrykke egne meninger og delta aktivt i demokratiske prosesser. Det fokuseres på viktigheten av å ha kunnskap og innsikt i den rollen media spiller i samfunnet. Faget vil være en god basis både for yrkesliv og studium ved høgskoler og universitet. Hovedområder i medie- og informasjonskunnskap 1: Medieutvikling, uttrykksformer, medium, individ og samfunn Hovedområder i medie- og informasjonskunnskap 2: Medieutvikling, uttrykksformer, medium,individ og samfunn Samfunnsøkonomi Dette faget gir innsikt i økonomiske prosesser og sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Faget skal motivere for samfunnsengasjement og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.. Eleven vil i dette faget tilegne seg kompetanse i økonomisk politikk og teori. Samfunnsøkonomi består av to programfag: Samfunnsøkonomi 1 Hovedområder er: markedsteori, nasjonalregnskap og økonomisk vekst, arbeidsmarked og arbeidsledighet, prisvekst og pengepolitikk, inntektsfordeling og miljøproblemer, internasjonal økonomi Samfunnsøkonomi 2 Hovedområder er: markedsteori, økonomisk vekst, arbeidsledighet og økonomisk politikk, inntekstfordeling og miljøproblemer, internasjonal økonomi Reiseliv og språk Reiseliv og språk 1 Hovedområdet omfatter språkbruk, kulturkunnskap og interkulturell kompetanse i et internasjonalt reiselivsmarked. Hovedområdet dekker kommunikasjon i reiselivsnæringen mellom mennesker i Norge og i andre land. Reiseliv og språk 2 Hovedområdet omfatter kommunikasjon på flere språk om erfaringer knyttet til forskjellige geografiske områder med fokus på interkulturell forståelse. Videre omfatter hovedområdet reiselitteratur og reisefaglige emner. Norsk og samisk kulturhistorie inngår også. Reiselivsproduktet 8

9 Hovedområdet omfatter reiselivets plass i samfunnet og næringens oppbygging. Utvikling av destinasjoner og bærekraftige reiselivsprodukter og presentasjon av disse for gjester er en del av hovedområdet. Videre omfatter hovedområdet markedsføring i reiselivet. Reiselivsutvikling Hovedområdet dreier seg om hvordan natur, miljø og historiske forutsetninger har påvirket og påvirker reiselivsnæringen. Videre handler det om hvordan tilbud, etterspørsel og trender i reiselivet kan knyttes til samfunnsutviklingen.. Vern om miljø og kultur- og naturarv både nasjonalt og internasjonalt inngår i hovedområdet. Politikk, individ og samfunn - felles programfag Dette felles programfaget skal bidra til å utvikle selvstendige individer i møte med verden, kulturer og lærestoff. Her inviteres eleven til å utvide sin toleranse overfor mangetydighet. Faget skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål. Du kan velge blant fire programfag. Disse kan velges uavhengig av hverandre: Sosialkunnskap: Hovedområder er: samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder, livsfasene, velferdsforskjeller, sosiale problem, velferdsstat og menneskerettigheter Sosiologi og sosialantropologi Hovedområder er: samfunnsvitenskapelige tenkemåter, kulturforståelse, sosialisering, produksjon og arbeid, fordeling av goder Politikk og menneskerettigheter Hovedområder er: politiske prosesser og institusjoner, demokrati og medborgerskap, internasjonale politiske systemer og aktører, internasjonale samarbeidsforhold og konflikter, menneskerettighetenes verdigrunnlag, menneskerettighetene i politisk praksis. Psykologi. PSYKOLOGI 1 Psykologi består av to programfag: Psykologi 1 og Psykologi 2 som kan velges uavhengig av hverandre. Faget egner seg godt til varierte former for undervisning. Programfaget passer spesielt bra for deg som har tenkt å utdanne deg til et yrke der samspillet med andre er viktig. Hva er psykologi? Psykologi er studiet av menneskers opplevelse og atferd. Faget skal hjelpe deg til å gi økt forståelse av enkeltmennesket og samspillet mellom individ og samfunn. Psykologi 1 vil konsentrere seg om disse hovedområdene: Utviklingspsykologi tar blant annet opp: Hvordan utvikler vi oss gjennom livet? Hvorfor er vi forskjellige? Hva er personlighet? Hvordan kan vi anvende denne kunnskapen? 9

10 Mennesket og læring tar blant annet opp: Hvilke psykologiske faktorer fremmer eller hemmer læring? Det dreier seg også om forskjellige former for læring. Psykologiens biologiske grunnlag tar blant annet opp. Hvordan påvirker biologiske forhold menneskets opplevelse av seg selv og omgivelsene? Hvilken sammenheng er det mellom nerveog hormonsystemet og menneskets behov, bevissthet og atferd? Mennesket og helse: Hva er det som påvirker vår psykiske helsetilstand? Hvordan kan vi best mulig fremme psykisk helse? NB: Psykologi 2 er et kurs som kan bli tilbudt fra skoleåret 2011/ Dette kurset kan du velge i tillegg til PS1. Hovedområder I dette faget blir: Sosialpsykologi: Om grupper, roller, verdier og holdninger, og om sosial kompetanse, ledelse og makt. Forebyggende arbeid og behandling: Om ulike psykiske vansker, og hvordan disse kan forebygges og behandles. Kommunikasjon: Om ulike former for budskapsformidling og påvirkning. UTDANNINGSPROGRAM FOR IDRETTSFAG. BREDDEIDRETT Dette programfaget skal gi ungdom muligheter til egenutvikling gjennom bred og allsidig aktivitets- og idrettserfaring. Basistrening og fysisk aktivitet og helse er sentrale tema. Opplæringen skal bidra til å gi kunnskap om hvordan en gjennom allsidig og variert kroppsbruk kan utvikle og holde kroppen ved like. Faget skal også bidra bidra til å utdanne aktive og bevisste ungdommer til ressurspersoner i lokalmiljøet. Programfaget (breddeidrett 1, 2 og 3) er strukturert i tre hovedområder som utfyller hverandre og må ses i sammenheng: Idrettsaktiviteter, basistrening, fysisk aktivitet og helse. TOPPIDRETT - Fotball og individuell sommeridrett (videreføring av Vg 1= toppidrett 2) - Håndball (toppidrett 1) Programfaget toppidrett skal bidra til at Norge kan få bevisste idrettsutøvere som kan oppnå gode resultater både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Unge idrettsutøvere som ønsker å satse på målrettet og systematisk trening innen konkurranseidrett, skal gis mulighet til det. Opplæringen i programfaget toppidrett skal ivareta idrettens etiske og moralske verdier. Disse verdiene vil stå sentralt i den systematiske og målrettede treningen faget legger opp til. Programfaget (toppidrett 1, 2 og 3) er strukturert i tre hovedområder som utfyller hverandre og må ses i sammenheng: Treningsplanlegging, basistrening, ferdighetsutvikling. 10