REGULERINGSPLAN FOR LEIRA CAMPING OG OMEGN

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR LEIRA CAMPING OG OMEGN Administrasjonen i Nord-Aurdal kommune skal utarbeide reguleringsplan for området mellom riksveg 51 og Strandefjorden fritidspark. Hensikten med planen er å tilrettelegge for en gangveg fra nytt boligfelt på Førsøddin til Leira barneskole, legge til rette for bedre trafikkavvikling i området, og for å forebygge konflikter mellom ulike arealbruksformål slik at eksisterende aktiviteter i området kan videreføres/videreutvikles. Figur 1: Planområdet POLITISKE VEDTAK SOM LIGGER TIL GRUNN FOR PLANOPPSTART Formannskapet vedtok den at det må sikres en kortest mulig gangvegforbindelse fra planlagt bru over Førssyndet til krysset mellom rv51 og Markavegen. Den ba formannskapet planutvalget om å sette i gang arbeid med en felles reguleringsplan for eiendommene 85/41, 85/72, 85/77, 85/119, 85/120, 24/5, 24/251 og 24/343. PLANSTATUS Planområdet er angitt i kommunedelplanen for Leira, vedtatt i De meste av planområdet inngår i reguleringsplanen for Lagermarkene og Leirasanden, vedtatt i Det er reguleringsplanen fra 1976 som er juridisk bindene for de områdene som overlapper med kommunedelplanen.

2 Figur 3: Utsnitt fra eksisterende kommunedelplan fra 1992 som viser at området er regulert til forretning/turisme og til LNF-område. Figur 2: Eksisterende reguleringsplan fra 1976 viser at området er regulert til industri, campingplass og friluftsområde. Ny reguleringsplan for Strandefjorden fritidspark som ligger rett vest for planområdet har betydning for planarbeidet. Disse to planene må derfor sees i sammenheng, spesielt angående gangforbindelse fra Førsøddin til Leira barneskole og ved dimensjonering av atkomstveger/kryss. Mottatte planforslag Plan for eiendommene 24/251 og 24/343 Kommunen mottok den en søknad om tillatelse til oppstart av privat reguleringsplan for eiendommene 24/251 og 24/343 fra Flo brannsikring AS. I følge søknaden var formålet med planarbeidet å endre reguleringsbestemmelsene og arealutnyttinga i området, slik at dette ville harmonere med bruken av eiendommene og tillatelsene som har blitt gitt.. Vedlagt søknaden var forslag til endringer av reguleringsbestemmelsene. Planforslaget ble utlagt til uformell høring i perioden Planforslaget ble møtt med kraftige protester fra Sandvold AS i brev av på vegne av Leira camping og hyttesenter (24/5), Strandefjorden fritidspark, Valdres storsenter, Anita Einvik (85/72), Olav Wangensten og Leira grendelag. Under en drøftingssak i planutvalget den om planarbeid ved Samdi, Leira camping, Strandefjorden fritidspark, gangbru fra Førsøddin m.m. tilrådde ikke planutvalget videre behandling av en reguleringsplan uten at dette ble vurdert i en større plansammenheng. Planutvalget ga uttrykk for at det ville være en stor fordel om det ble utarbeida en felles reguleringsplan for hele området mellom Leirasanden og rv 51. Visjonsplan Kommunen mottok den en visjonsplan for arealet sørvest for E16 på Leira fra Leira camping (24/5), Teodor AS (24/343), Samdi eiendom AS (24/251), Telenor eiendom holding AS (24/259), Strandefjorden fritidspark AS (24/296), Norgesguppen ASKO (24/265), Valdres storsenter AS (24/250). Visjonsplanen viser tanker om framtidig utnytting av de respektive

3 eiendommene, forslag om 2 rundkjøringer på E16 og Rv51, samt forslag om en avkjøringsfil fra E16 lengst nordvest på Leira som en avlastningsveg for krysset E16/Rv51. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Figur 4: Krysset Rv51/Markavegen. Krysset ligger 100 meter sør for krysset E16/Rv51. Figur 5: Gjerdet på østsiden av industriområdet er etablert langs atkomstvegen til campingplassen. Bestemmelsene i reguleringsplanen fra 1976 krever at industriområdet mot veg kun kan inngjerdes med lave parkgjerder, og at gjerdet skal settes opp på innsiden av isolasjonsbeltet/vegetasjonssonen. Alle forretningene som har etablert seg på sydsiden av E16, har medført at biltrafikken i området er betydelig, spesielt i turistsesongene. Kryssene ved Rv 51 og E16 har blitt flaskehalser for trafikkavviklingen, og i rushtrafikken blir det tilbakeblokkeringer fra E16 ned til krysset Rv 51/Markavegen. Det har de siste årene vært flere trafikkulykker i disse kryssene. Figur 6: Sandstranda i Strandefjorden fritidspark er et meget velegnet område for lek og opphold om sommeren.

4 Figur 7: Det eksisterer flere turstier i friluftsområdet vest for planområdet. Figur 8: Turstiene i friluftsområdet vest for planområdet kobler seg på det interne vegsystemet på campingplassen. Figur 9: Det er blanda arealbruk i området (industri/lager tett inn til campingplass), noe som har skapt konflikter i området. Det må derfor utformes bestemmelser (rekkefølgebestemmelser) som kan bidra til at konfliktene løses/dempes. Eiendomsforhold Følgende eiendommer inngår i planområdet: 85/41, 85/72, 85/77, 85/119, 85/120, 24/5, 24/251, 24/344 og 24/343. Krysset Markavegen Rv 51 Det er vanskelige trafikkavviklingsforhold i krysset Riksveg 49/Markavegen og krysset Riksveg 49/E16. Administrasjonen har foretatt trafikktellinger for å avklare om krysset Markavegen Rv 51 bygges om fra vikepliktregulert X-kryss til rundkjøring. Kryssformen rundkjøring er spesielt egnet der trafikkbelastningen inn mot krysset er jevnt fordelt mellom trafikkarmene og der det er tilstrekkelig areal til å etablere en tilstrekkelig stor sentraløy. Det ble foretatt en trafikktelling i krysset onsdag 30.juli 2008 kl for å få en indikasjon på svingeandelene i krysset.

5 Figur 10: Trafikktellingen viste at den største andelen kjøretøy inn mot krysset kommer fra nord (E16). Figur 11: Det er to hovedtrafikkstrømmer gjennom krysset. 47% av kjøretøyene gjennom krysset beveger seg mellom E16 og området ved Valdres storsenter, mens trafikkstrømmen langs Rv51 utgjør 27% av antallet kjøretøy gjennom krysset. Figur 12: Trafikktelling foretatt en halv time onsdag 30.juli mellom kl Tallene i parentes angir tungtrafikkandelen. Det ble registrert tilbakeblokkering fra nabokrysset E16/Rv51 til tross for at tellingen ble foretatt etter fellesferien. Trafikktellingen indikerer at risikoen er liten for tilbakeblokkeringer fra krysset tilbake ut på E16 ved en ombygging til rundkjøring, grunnet en beskjeden andel kjøretøy i de svingebevegelsene som har forkjørsrett for trafikken fra E16 (ved en ombygging til rundkjøring vil kjøretøy fra E16 ha vikeplikt for 8 % av trafikken gjennom krysset). Det er ingen bygninger i nærheten av krysset som er til hinder for å etablere en rundkjøring med en ytre diameter på over 30m. Eksisterende bygninger vil heller ikke være til hinder for siktkravene til en rundkjøring.

6 Det ble også foretatt en trafikktelling fredag 1.august mellom kl for å se om svingeandelene om morgenen er forskjellig fra svingeandelene på ettermiddagen. Figur 13: Sett i forhold til ettermiddagstrafikken, utgjør morgentrafikken fra området ved Valdres storsenter inn mot krysset en betydelig mindre andel av den samlede trafikken i krysset. Dette er ikke overraskende, siden trafikktellingen ble foretatt før kjøpesenterets åpningstid. Figur 14: I likhet med ettermiddagstrafikken, er det er to hovedtrafikkstrømmer gjennom krysset om morgenen. Figur 15: Trafikktelling foretatt en halv time fredag 1.august mellom kl Tallene i parentes angir tungtrafikkandelen. De to trafikktellingene som ble foretatt viser at trafikken gjennom krysset er fire ganger så stor om ettermiddagen enn den er om morgenen, noe som skyldes at krysset ligger i umiddelbar nærhet av et handelsområde. Det må gjennomføres flere trafikktellinger for å finne gode trafikktall for kryssets dimensjonerende time, men trafikktellingen som ble gjennomført i ettermiddagsrushet gir en god indikasjon på svingeandelene i kryssets dimensjonerende time. Svingeandelene er viktige inngangsparametre for å beregne kapasiteten i eksisterende og framtidige kryssløsninger.

7 ÅDT-tall (årsdøgnstrafikk) er ikke egnet tallgrunnlag til å bestemme kryssløsning, siden Nord-Aurdal er en turistkommune med svært varierende trafikkbelastning på vegsystemet. Gitt at rundkjøringen etableres med god avbøyning og at det vektlegges oversiktelige og gode krysningsforhold for gående, vil en ombygging til rundkjøring medføre bedre trafikkavvikling og færre ulykker. Forhåndsmerknader sendes til: med kopi til Saksbehandler for planen: Knut Westerbø arealplanlegger Tlf: