Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland April 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland April 2009"

Transkript

1 Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland April 2009 AUD-rapport nr. 1-09

2

3 Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland 1 Oversikt over sektorane Hordaland har ein stor universitets- og høgskolesektor i nasjonal målestokk målt i tal FoU-årsverk, men mindre enn både Oslo og Sør-Trøndelag (sjå tabell 1). Hordaland har den fjerde største instituttsektoren i landet. Men her ligg både Oslo, Sør-Trøndelag og Akershus klart føre Hordaland. Når det gjeld FoU-årsverk i næringslivet låg Hordaland på ein sjetteplass i I tillegg til dei tre fylka som allereie er nemnd, nytta næringslivet både i Buskerud og Rogaland fleire årsverk til FoU enn næringslivet i Hordaland. Universitets- og høgskolesektoren i Hordaland står for 19 % av FoU-årsverka i denne sektoren, noko mindre i instituttsektoren (11 %) og enno mindre i næringslivet (8 %). Tabell 1: Totale FoU-årsverk etter sektor for utførelse, Totalt Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Oslo Akershus Buskerud Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Troms Totalt Kjelde: NIFU STEP For 2007 er det ei auke i totale FoU-årsverk i heile landet (sjå tabell 2). Tabell 2: Totale FoU-årsverk og FoU-årsverk per innbyggjar etter fylke, Totale FoUårsverk Totale FoUårsverk per innbyggjarar Akershus ,0 Oslo ,7 Buskerud ,4 Rogaland ,2 Hordaland ,5 Sør-Trøndelag ,1 Troms ,8 Totalt ,2 Kjelde: NIFU STEP

4 Det same mønsteret avteiknar seg når vi ser på FoU-utgifter etter sektor for utførelse per fylke i 2007 (sjå tabell 3). Når vi ser på totale FoU-utgifter er det Sør-Trøndelag som nyttar mest per innbyggjar. tett følgd av Oslo. Sør-Trøndelag nyttar meir midlar enn Hordaland i alle tre sektorane. Skilnaden er størst i instituttsektoren. Tabell 3: FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbyggjar etter fylke, 2007 Fylke Totalt Mill. kr Næringslivet Mill. kr Instituttsektoren Mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr Per capita 1 Kr Akershus 4 753, , ,5 606, Oslo , , , , Buskerud 1 792, ,6 41,6 42, Vest-Agder 746,2 520,0 67,1 159, Rogaland 2 037, ,3 277,4 312, Hordaland 4 455, , , , Sør-Trøndelag 5 904, , , , Troms 1 549,1 172,1 354, , Totalt , , , , Kjelde: NIFU STEP 2 Oversikt over institusjonane og nøkkeltal Tabell 4 viser status for universitet/høgskolar i Hordaland med omsyn til tal studentar, tal årsverk, FoU-utgifter, avlagde doktorgradar, publikasjonspoeng og vitskaplege publikasjonar. Produksjonen ved desse institusjonane er nokolunde i tråd med ressursane til disposisjon, med nokre unnatak: Høgskulen Stord/Haugesund har ein høvesvis betre kvalitet på den vitskaplege produksjonen enn Høgskolen i Bergen, målt i publikasjonspoeng. Norges handelshøgskole har nesten like mange publikasjonspoeng samanlikna med Handelshøgskolen BI, til tross for at BI har nesten dobbelt så mange tilsette. Det er heller ikkje avlagd doktorgrader ved BI i Tabell 5 viser korleis FoU-årsverka ved universiteta og i høgskolesektoren er fordelte på fagområde. Ved UiB er det forsking innafor matematikk og naturvitskap som har flest årsverk.

5 Tabell 4: Nøkkeltal for universitet og høgskolar i Hordaland Tal FoUutgifter Tal Tal FoUårsverk (MNOK) Universitet og studentar årsverk høgskolar (2008) (2008) (2007) 2007 Universitet og vitskaplege høgskolar Tal avlagde doktorgradar (2008) Publika sjonspoeng 1 (2008) Tal vitskaplege publikasjonar (2008) Universitetet i Bergen , , Norges Handelshøyskole , ,3 162 Statlege høgskolar ,5 Høgskulen Stord/Haugesund ,0 68 Høgskolen i Bergen ,3 102 Kunsthøgskolar Kunsthøgskolen i Bergen Private høgskolar Bergen Arkitektskole Betanien diakonale høgskole Haraldsplass diakonale høgskole , ,5 NLA Høgskolen ,9 18 NLA Lærerhøgskolen ,5 7 Handelshøgskolen BI ,7 189 Kjelde: Database for statistikk om høgare utdanning (DBH), Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD), NIFU Step Tabell 5: FoU-årsverk etter fagområde ved utvalde universitet, 2007 Fagområde Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Statlege høgskolar Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin Totalt Publikasjonspoeng er ein indikator på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering. Publikasjonspoeng framkommer ved å multiplisere summene av forfatterandeler, med vekt for kombinasjonen av publikasjonsform og kvalitetsnivå. 2 Gjelder for 2007

6 Tabell 6 viser nøkkeltal for dei forskingsinstitutta som inngår i instituttsektoren og som anten har hovudkontor eller avdelingskontor i Bergen. Nøkkeltala tal årsverk, tal forskarårsverk og tal vitskaplege publikasjonar er henta frå NIFU Step. Hordaland har ein liten del av instituttsektoren på landsbasis. Det er berre 7 av 98 forskingsinstitutt som har hovudkontoret sitt i Bergen, det er Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning, Nansen senter for Miljø og Fjernmåling, Samfunns- og næringslivsforskning, Christian Michelsen Research AS og Christian Michelsens institutt. I tillegg kjem Norsk samfunnsivtenskapelig datatjeneste (NSD) som er eit dataarkiv som formidler data og datatenester til forskingssektoren. Hordaland har ingen regionale forskingsinstitutt. Men det er også ei rekkje forskingsinstitutt som har eit avdelingskontor i Bergen. NOFIMA Ingrediens er dei som har det mest avgrensa området (tidlegare Fiskeri- og havbruksforskning). Dei øvrige avdelingskontora opererer innafor heile feltet til mororganisasjonen. Tabell 6: Nøkkeltal for forskingsinstitutt i Hordaland, 2006 Forskingsinstitutt Tal årsverk Tal forskarårsverk Tal vitskaplege publikasjonar med hovudkontor i Bergen Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Nansen senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) Samfunns- og næringslivsforsking (SNF) Christian Michelsen Research AS (CMR) Christian Michelsens institutt (CMI) med avdelingskontor i Bergen NOFIMA Ingrediens (Tidlegare Fiskeri- og havbruksforsking) SINTEF Petroleumsforskning AS Norsk institutt for skog og landskap IRIS Samfunn IRIS Teknisk/industriell Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Kjelde: NIFU Step Blant forskingsinstitutta med hovudkontor i Bergen er det SNF som har størst produksjon, målt i tal vitskaplege publikasjonar i høve til tal forskarårsverk, deretter NIFES og CMI.

7 Det finst også ei rekkje private forskingsinstitutt i Hordaland. Viktige einingar her er: Norsk Undervannsintervensjon AS (NIU). Blei etablert i 1976 i Bergen og er ei privat stifting der med anna StatoilHydro er eigar. Dei tilbyr tenester innan dykketeknologi, dykke- og undervannsoperasjonar og hyperbarmedisin. Forsking og utvikling er ein viktig del av verkefeltet. StatoilHydro sitt forskningssenter i Bergen. Senteret dekker fagområda geologi og geofysikk, petroleumsteknologi, bore- og brønnteknologi og marin teknologi og feltutvikling. Rådgivende biologer er det største privateigde selskapet som driv med oppdragsforsking innan akvatisk økologi i Norge. Selskapet gjennomfører miljø- og resipientundersøkingar for kommunar og oppdrettsanlegg samt overvaking og undersøkingar knytt til fisk og fiske i elver og innsjøar. 3 Forskingsprofil 3.1 Universitet og vitskaplege høgskolar Universitets- og høgskolelova frå 2005 gjev alle institusjonane i oppdrag å tilby høgare utdanning og utføre forsking og fagleg og kunstnarisk utviklingsarbeid på høgt internasjonalt nivå. Universiteta har etter lova eit særleg ansvar for grunnforsking og forskarutdanning. Høgskulane har eit tilsvarande ansvar innafor dei områda der dei tildeler doktorgrad. (jf. Forskning og utviklingsarbeid ved de statlige høgskolene, Forskningsrådets policy for ) Universitetet i Bergen (UiB) UiB tilbyr eit breitt spekter av tradisjonelle universitetsfag innanfor samfunnsfag, humaniora, jus, realfag og helseprofesjonar. Universitetet manglar teologi og har heller ikkje særleg mykje økonomiske/administrative fag, eit tilbod som i Bergen blir dekka av NHH. Siste åra har UiB teke opp ein del meir spesialiserte tekniske studiar og lærarutdanningar, men desse spelar framleis ei marginal rolle (jf. Høgare utdanningstilbod på Vestlandet og i Agder-fylka, Rokkansenteret, 2006). Universitetet i Bergen er hovudeigar i Unifob AS, eit forskingsselskap med 550 tilsette. Unifob AS driv forsking og utvikling innan helse, språk- og informasjonsteknologi, marinbiologi, miljø, klima, petroleumsforsking og samfunnsforsking. Unifob har ei desentralisert organisering og består av avdelingar bygd opp rundt breie faglege tema som er etterspurt i samfunnet: Unifob global Unifob helse - Avdeling for helse, arbeid, livsstil, oppvekst, samfunn Unifob klima - Senter for klimaforskning Unifob miljøforskning Unifob petroleum Aksis - Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi Avdeling for beregningsvitenskap Rokkansenteret - Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier. Sars-senteret - Internasjonalt senter for molekylær marinbiologi. Det er også knyttet tre sentre for framragande forsking til UiB. Dette er: Bjerknes Centre for Climate Research (BCCR): Senteret er eit samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling. Senteret integrerer observasjoner av klimaendringer med matematisk modellering og prediksjon av klimaendringer. Den tverrfaglige forskningsaktiviteten i senteret vil ha særlig fokus retta mot

8 klimaendringar i polarområda, på høge breddegrader og havets betydning for klimaendringar. Centre for Geobiology (CGB): Senter for Geobiologi har som visjon å bruke havdjupet, økosystema på og under havbotnen og utviklinga av livet på jorden til å vise at naturvitenskapen stadig er i utvikling. Centre for Integrated Petroleum Research: Senteret vil skape eit forskingsmiljø kor resultata av grunnforskinga kan danne basis for å forbetre teknologien for utvinning av petroleumsressursane. Hovudtema er auka utvinning med vekt på dynamisk reservoarkarakterisering, oppsprukne reservoar, reservoar monitorering, flerfasestrøm i heterogene reservoar og utvikling av metodar for meir effektiv utvinning. Centre for Medieval Studies: Senter for middelalderstudier (CMS) søker å avdekke noen grunnleggende trekk ved "europeiseringen av Europa" ved å se på Den vestlige kristenhet i middelalderen fra periferien, nemlig Skandinavia og Øst-Europa. Strategisk plan : I strategisk plan for UiB framgår det at UiB skal ha fokus på grunnleggende nysgjerrighetsdrevet forskning og vidareutvikling av fagdisiplinane. UiB ønskjer å satse både på miljø som tek vare på fagleg breidde og på internasjonalt profilerte fagmiljø med spisskompetanse inn mot tematiske problemstillingar. Dei to hovudsatsingane til UiB er marin forsking og utviklingsrelatert forsking. UiB har høgt tilslag innan EU-forsking når det gjeld miljø, klima og marine fagområde. Marin forsking utgjør prosent av universitetet si samla forskingsinnsats. UiBs marine innsats har i relativt liten grad vore knytt til maritim næring (jf. UiB, Strategiske innspill til utvikling av maritimt forskningsprogram). Som ein del av strategien vil UiB satse på framragande fagmiljø med status som Sentre for fremragende forskning (SFF) og tilsvarande forskingsmiljø. Forholdet til omverda UiB ønskjer å styrke samhandlinga med nærings-, kultur- og samfunnsliv og er i ferd med å utarbeide ein handlingsplan for forholdet mellom UiB og omverda. Eit avgjerande tiltak er å styrke instituttsektoren i Bergen og på Vestlandet. Institutta har ei nøkkelrolle i å overføre kunnskap mellom grunnforskinga ved universitetet og det øvrige samfunnet (jf. Utkast til handlingsplan for forholdet mellom Universitetet i Bergen og omverdenen) Norges handelshøyskole NHH tilbyr fulltids økonomisk-administrativ utdanning på alle nivå frå bachelor til doktorgrad. NHH har i tillegg til bachelor- og masterstudium i økonomi og administrasjon, også masterstudium i rekneskap og revisjon, samt eit to-årig masterstudium i International Business. NHH har fem institutt som driv med eigen forsking: Foretaksøkonomi, Fagspråk og interkulturell kommunikasjon, Regnskap, revisjon og rettsvitenskap, Samfunnsøkonomi, Strategi og ledelse. I tillegg har NHH to forskingssenter: Nasjonalt senter for ledelse og Senter for etikk og økonomi.

9 3.2 Statlege høgskolar Dei statlege høgskolane har som mål m.a. å bidra til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentleg forvalting i regionen og å ha ansvar for grunnforsking på område kor dei tildeler doktorgrad (jf. Forskning og utviklingsarbeid ved de statlige høgskolene, Forskningsrådets policy for ) Høgskolene er tiltenkt ei sentral rolle i VRI-satsinga (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) som starta opp i Målsettinga er å kople regionale behov med regional kompetanse. Eit viktig tiltak for å styrke samhandlinga mellom næringslivet og forskingsinstitusjonane er etableringa av nærings-ph.d. Stipendiaten må takast opp på eit program ved ein institusjon med rett til å tildele doktorgrad. Forskningsrådet har også ei forventing om at dei statlege høgskolane vil vere heilt sentrale for realiseringa av måla for dei regionale forskingsfonda. Høgskolen i Bergen (HiB) HiB har sine tyngdepunkt innan lærarutdanning, helse- og sosialutdanning og teknisk utdanning, med 33 %, 30 % og 26 % av budsjetterte studieplassar i 2005 (jf. Høgare utdanningstilbod på Vestlandet og i Agderfylka, Rokkansenteret 2006). Innan kjerneområdet teknologi, miljø og nyskaping tilbyr HiB profesjonsutdanning i ingeniørfag med spesialisering i undervannsteknologi. I samband med dette driv HiB profesjonsretta forskings- og utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapande virksomhet I samarbeid med UiB er det også under utvikling ei mastergrads utdanning innan undervannsteknologi. Høgskolen har konsentrert delar av forskinga i tre større strategiske forskingsprogram: Kunnskapsbasert praksis Lærarprofesjonalitet DISTECH Software technologies for distributed systems Ifølge stategisk plan skal verksemda ved høgskulen ha ein fagleg aktivitet som særleg tek vare på desse kjerneområda: Teknologi, miljø og nyskaping Helse, omsorg og velferd Kunst, kultur og yrke I tillegg har kvar avdeling to satsingsområde: Avdeling for ingeniørutdanning: Undervassteknologi Programvareutvikling Avdeling for helse- og sosialfag: Samfunnsarbeid og sosial marginalisering Helsefagleg kompetanse i profesjonell praksis Avdeling for lærarutdanning Profesjonskunnskap med vekt på didaktikk Musikkpedagogikk og drama i lærarutdanninga nasjonale knutepunkt Høgskolen har oppretta fire faglege senter med forankring på kvar si avdeling. Dei jobbar med forsking om nye tema og byggjer opp kunnskapsbasar. Nettverksbygging står også sentralt og sentra er meint å skulle styrke samhandlinga med samfunns- og næringsliv.

10 Senter for nyskaping, knytt til Avdeling for ingeniørutdanning Senteret har eit spesielt ansvar i VRI Hordaland Senter for kunnskapsbasert praksis, knytt til Avdeling for helse- og sosialfag Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon, knytt til Avdeling for lærerutdanning Senter for utdanningsforskning, knytt til Avdeling for lærerutdanning Senter for omsorgsforskning, knytt til Avdeling for lærerutdanning Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) HSH har tyngdepunkta innan lærarutdanning og helse- og sosialfag, med 33 % og 26 % av budsjettert opptak i Tekniske fag og økonomisk-administrative fag utgjer 16 % og 14 %. Høgskolen vil særleg støtte forsking som er kunnskapsutviklande for dei faga dei gir undervisning i, og som er undervisningsrelatert. I handlingsplan for FoU blir det sagt at satsingsområda for FoU slik dei er definerte i Strategisk plan, skal spissast og formaliserast. Desse satsingsområda er: IKT i Læring Sikkerhet Helsefag Maritim næring Satsingsområda skal vere hovedsiktemåla for forskinga, og vere dei områda som det skal satsast på innan kompetansehevingsprogramma, den forskingsbaserte undervisninga, og der det blir sett som relevant å utvikle nye studietilbud inkludert nye mastergrader. Men andre fagområde der høgskolen har høg kompetanse, og der det er viktige samfunnsmessige behov, skal også prioriterast. 3.3 Private høgskolar Norsk Lærerakademi (NLA) NLA omfattar to private høgskular, NLA Lærerhøgskolen som tilbyr allmennlærarutdanning og førskulelærarutdanning og NLA Bachelor og Masterstudier som tilbyr bachelor- og masterstudier i pedagogikk og kristendomkunnskap og bachelorstudier i interkulturell forståing. NLA Lærerhøgskolen satser bl.a. på pedagogisk utviklingsarbeid og forskningsarbeid som analyserer og utvikler forholdet mellom praksisfelt og teori. NLA Høgskolen driver forskning i kristendomskunnskap, pedagogikk og interkulturell forståelse. Betanien diakonale høgskole Haraldsplass diakonale høgskole Tilbyr sjukepleieutdanning

11 3.4 Forskingsinstitutt Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) SNF er eit selskap i NHH-miljøet som skal initiere, organisere og utføre eksternfinansiert forsking. SNF utfører forsking og forskingsbaserte utgreiingar for sentrale beslutningstakarar i privat og offentleg sektor. SNF er eitt av Noreg største forskingsmiljø innan anvendt økonomisk-administrativ forsking Verksemda blir drive med basis i eigen stab og fagmiljøa ved NHH og Institutt for økonomi (UiB). Verksemda er organisert i 9 tematiske forskingsprogram: Arbeid og utdanning, Etikk og styring, Finansiell økonomi og økonomisk styring, Globalisering, Klima og energi, Mat og ressursøkonomi, Merkevarebygging, Skatt, entreprenørskap og vekst, Tele og media. SNFs forskingsaktivitetar er nesten i sin heilskap oppdragsforsking, inkludert forskingsprosjekt og program finansiert av Norges Forskingsråd. Sjølv om eininga er spesialisert på anvendt forsking og det meste av aktivitetane er drive fram av etterspurnaden i marknaden, så er ikkje SNF eit konsulentbyrå. I stedet tilbyr dei forskningsbaserte analysar. I ei evaluering initiert av Forskningsrådet (sjå kapittel 4.6), tilrådde ekspertkomiteen at SNF måtte bli enno meir forskingsbasert og jobbe innafor færre område. Christian Michelsens Institutt (CMI) CMI er eit anvendt forskingsinstitutt som fokuserer på tema knytt til fattige land. Verksemda er delt inn i fire tematiske forskingsgrupper: Rights, Democracy and Development Poverty Reduction Peace, Conflict and the State Public Sector Reform Christian Michelsen Research AS (CMR) CMR AS er eit forskingsselskap med primært ansvar for teknologisk forsking og innovasjon på følgjande område: framtidas måleteknologi, computing, energi, og eksplosjonssimulering og risikoanalysar. CMR er eigd av UiB (50 %), Unifob (35 %), Norsk Hydro (5 %), Sparebanken Vest (5 %) og CGG Veritas (5 %). CMR har inngått ein avtale med UiB som medfører at CMR går inn i UIBs randsone som universitetet sin primære samarbeidspartnar innan teknologisk forsking og innovasjon, sidestilt med forskingsselskapet Unifob AS. CMR skal også ha ei sentral rolle i eit samordna opplegg for innovasjon og nyskaping innanfor UiB si randsone. CMR forskar på industriell utvikling, og tilbyr sine kundar analyser av komplekse problemstillingar, så vel som løysingar gjennom prototypar og demonstrasjon. Frå idé til produkt er eit kjenneteikn ved verksemda som plasserer CMR i grenselandet mellom forsking og industri. Havforskingsinstituttet Havforskingsinstituttet har sentrale oppgåver knytt til å undersøkje og overvake fiskebestandar og sjøpattedyr, hav- og kystmiljø og dessutan arbeidet med havbruk og havbeite. Instituttet har hovudverksemda si i Bergen. Hovudansvaret til instituttet er å forske for å kunne gi råd til det offentlege om akvakultur og om økosystema i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsona. Noko av grunnlaget for rådgivinga kjem frå forsking omkring det marine økosystemet, klimasvingingar og menneskeleg påverknad. Instituttet har nær kontakt med havforskarar i andre land. Mykje av det internasjonale samarbeidet skjer gjennom Det internasjonale råd for havforsking (ICES).

12 Havforskingsinstituttet blir hovudsakleg finansiert direkte over Fiskeri- og kystdepartementet sitt budsjett (Kjelde: regjeringa.no) Havforskingsinstituttet er det største marine forskingsmiljøet i Noreg. Havforskingsinstituttet har hovudkontor i Bergen, men viktige delar av aktivitetane føregår på avdelinga i Tromsø, på forskingsstasjonane i Matre, Austevoll og Flødevigen og på forskingsfartøya. Forskingsfartøya er dei viktigaste reiskapane for innsamling av data innan marine ressursar og miljø. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) NIFES er et forskningsinstitutt med forvaltningsoppgåver, knytt til Fiskeri- og kystdepartementet. Instituttet driv forsking knytt til ernæring; fôr til fisk - og fisk som mat og driv rådgiving til støtte for styresmakter, næring og forvalting i arbeidet for å sikre trygg og sunn sjømat, både frå fiskeria og akvakultur. Nansen senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) NERSC er ei uavhengig, sjølveigande og ideell stifting knytt til UiB, men er ein del av the Nansen Group som har liknande forskingssenter over heile verda. Senteret skal bidra til å forbetre kartlegging, forståing og prediksjon av naturlege og menneskeskapte klimaendringar. Klimaforskinga som blir utført ved NERSCs G.C. Rieber Klimainstitutt er fokusert på studiar og prediksjon av klimavariabilitet over titals til hundreder av år. Modellane som blir nytta er hovudsaklege globale, men analysane fokuserer i stor grad på Atlanterhavet, De nordiske hav og Arktis. Forsking og utdanning av doktorgradskandidatar skjer med anna også i samarbeid med Nansensentre etablert i Russland, Kina og India, samt Bjerknessamarbeidet mellom Universitetet i Bergen, Havforskingsinstituttet og NERSC. Finansieringskjelder er Noregs forskingsråd, EU-kommisjonen, Norsk Romsenter, forvalting, oljeselskap, internasjonale organisasjonar, industri NOFIMA Ingrediens NOFIMA Ingrediens er ei forskingsverksemd innan NOFIMA, eit næringsretta forskningskonsern som driv forsking og utvikling for akvakulturnæringa, fiskerinæringa og matindustrien. Nofima blei etablert 1.januar 2008 og erstatta tidlegare Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv. Hovudkontoret er i Tromsø, mens forskingsverksemda er lokalisert til seks ulike stadar. NOFIMA Ingrediens er lokalisert i Bergen (tidlegare Fiskeriforsking). Nofima Ingrediens leverer forsking, analysetenester og pilotproduksjonar til ingrediens-, havbruks-, næringsmiddel- og farmasøytisk industri. Kjerneområda er marin bioprospektering, råstoffkunnskap, biproduktutnytting, fôr og ernæring, og prosessering av ingrediensar og fôr. SINTEF Petroleumsforskning AS SINTEF har hovudkontor i Trondheim. SINTEF Petroleumsforskning AS er lokalisert i Trondheim, Stavanger og Bergen. Dei skal dekke behov for oppdragsforsking og teknologiutvikling innan kartlegging og utvinning av petroleumsressursar. Instituttet får basisløyving frå Noregs forskingsråd. Inntekter frå oljeselskap, industri, serviceselskap, styresmakter og Noregs forskingsråd.

13 Norsk institutt for vannforskning (NIVA) NIVA blei oppretta i 1958 og er i dag ei stifting med eit styre oppnemnd av Miljøverndepartementet (MD), Norges forskningsråd og NIVAs ansatte. NIVA skal utføre forsking, undersøkingar, utviklingsarbeid og utgreiingar innan bruk og vern av vann, og formidle informasjon. Arbeidet skal leggjast opp med langsiktige perspektiv og med vekt på tverrfaglege spørsmål. NIVA skal særleg dekkje nasjonale behov, men også belyse internasjonale vannfaglege spørsmål kor instituttet har særlige føresetnader. Forskinga blir finansiert gjennom prosjekt frå Noregs forskingsråd, EUs forskingsprogram samt instituttet si eiga grunnløyving. NIVA har hovudkontor i Oslo og avdelingskontor i Bergen, Grimstad, Hamar og Trondheim, samt ein storskala marin forskingsstasjon ved Drøbak. Norsk institutt for skog og landskap Instituttet skal forske og framskaffe informasjon om skog, jord, utmark og landskap i Norge. Videre formidler instituttet kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltning og verdiskapning knyttet til arealressursene. Norsk institutt for skog og landskap blei oppretta 1. juli 2006 ved ei samanslåing av Skogforsk (oppretta 1917) og NIJOS (1988). Samstundes blei Norsk genressurssenter oppretta som ein del av det nye instituttet. Instituttet har hovudkontor på Ås og regionkontor i Bergen, Steinkjer og Bardufoss. IRIS International Research Institute of Stavanger IRIS skal drive nasjonal og internasjonal oppdragsforsking innan nærings- og samfunnsliv, og bidra til kunnskapsutvikling, nyskaping og til forskingsbasert undervisning ved Universitetet i Stavanger (UiS). IRIS tilbyr forsknings- og konsulenttenester innan følgjande område: IRIS-Biomiljø: Miljøaktivitetane er konsentrert om det akvatiske miljøet med fokus på marint miljø og miljøpåverknad frå landbruket og industrien. Ein stor del av forskinga relaterer seg til miljøproblem i petroleumsindustrien. IRIS-Samfunns- og næringsutvikling: Knytt til omstilling og utvikling av bedrifter og organisasjonar, med område som: arbeid, helse og velferd, politikkutforming, innovasjon, kvalitetsleiing, organisasjonsleiing, læring i organisasjonar og helse, miljø og tryggleik. IRIS-Petroleum, feltanvendelse: IRIS har lang erfaring med forsking innan boring og brønnproduksjon, og driver eit av verdas mest avanserte laboratorium innan bore- og brønnteknologi, Ullrigg bore- og brønnsenter (UBBS). IRIS-Petroleum, FoU: Modellering, styring og kontroll av boreprosessen, brønnkontroll, dypvatnshydraulikk, brønnvæsker (-teknologi), innovative brønnkonstruksjonskonsept, risikostyring i bore- og brønnoperasjonar, reservoarkarakterisering og geo-modellering. IRIS-Gass og energi: Utvikling av teknologi for anvendelse av naturgass. IRIS har hovudkontor i Stanvanger og avdelingskontor i Bergen og på Stord.

14 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) NIKU er eit nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innan kulturminneforsking. Instituttet leverer tenester, utgreiingar og bruksorientert forsking til med anna offentleg forvalting, kommunar, tiltakshavarar, eigedomsutviklarar og eigarar av verdfulle kunstgjenstandar. Målet er å bidra til vern, bruk og formidling av kulturminne, kulturmiljø og landskap gjennom eit kombinert fokus på kunnskap, bevaring, verdiskaping og opplevingar. Insituttet for basisløyving frå Noregs forskingsråd. Oppdragsinntekter og forskingsløyvingar frå Miljøverndepartementet, Riksantikvaren, andre direktorat og departement, Noregs forskingsråd og industri. NIU har hovudkontor i Oslo, med distriktskontor i Bergen, Tønsberg, Trondheim og Tromsø. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er eit frittståande og uavhengig statleg forskingsinstitutt med tilknytting til Landbruks- og matdepartementet. NILF skal bidra til god ressursutnytting samfunnet og til eit godt grunnlag for landbrukspolitiske beslutningar og for økonomiske avgjersler knytt til produksjon, foredling og omsetning av landbruksprodukt. NILF har ei eiga forskingsavdeling som ivaretek forsking og utgreiing vedkomande landbrukspolitikk, matvareindustri og marknad, føretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. NILF har hovedkontor i Oslo og tre distriktskontor: Bergen, Trondheim og Bodø. Distriktskontora er NILFs kontaktpunkt til landbruksnæringa og styresmaktene i sitt distrikt. Dei er sentrale i arbeidet med driftsgranskingane og når det gjeld å skaffe oppdrag på regional basis. Basisløyving og prosjektløyvingar frå Noregs forskingsråd. Forvaltningsstøtte frå Landbruks- og matdepartementet. Inntekter fra offentlege og private organisasjonar. 4 Forskingstema 4.1 Marin forsking Bergen marine forskingsklynge blei etablert i 2008 og er eit forpliktande samarbeid blant sentrale aktørar innan marin forsking og utdanning i Bergensregionen. Her er om lag 700 forskarar og tekniske årsverk kopla saman. Målet er å svare på regionale, nasjonale og globale utfordringar innan klima, miljø og ressursar, teknologi og helse. Ved hjelp av tverrfagleg samarbeid, høg fagleg kompetanse og høgteknologisk utstyr er ambisjonen at det nye samarbeidet Bergen marine forskingsklynge skal plassere Bergen i førarsetet for marin forsking også internasjonalt. Gjennom grunnleggjande og anvendt forsking skal Bergen marine forskingsklynge presentere innovative resultat som igjen kan vere med på å legge grunnlaget for rådgjeving i høve til næringsliv og forvalting. Partnarane er åtte bergensbaserte forskingsinstitusjonar: Universitetet i Bergen, Havforskingsinstituttet, CMR, Helse Bergen, NERSC, NIFES, NOFIMA, UNIFOB. Dei avdelingane ved Unifob som inngår i Bergen marine forskningsklynge er: Bjerknessenteret for klimaforskning (Unifob klima) Unifob naturvitenskap Sars international center for marine molecular biology

15 4.2 Maritim forsking Norges Rederiforbund har invitert UiB til å kome med innspel til utvikling av eit maritimt forskingsprogram. Det følgjande er ei oppsummering av svaret UiB gav til Rederiforbundet. 28. november UiB sin marine innsats har i relativt liten grad vore knytt til maritim næring. Samarbeidspartnarane Bergen marine forskingsklynge driv på si side med forsking innafor maritime næringar, først og fremst Høgskolen i Bergen, CMR og Norsk senter for maritim medisin (NSMM). Høgskolen i Bergen driv profesjonsretta forskings- og utviklingsarbeid i samband med spesialiseringa i undervannsteknologi i ingeniørutdanninga. Ved CMR pågår det per i dag forsking som er relevant for maritim sektror, m,a, teknologiutvikling. CMR gjer også FoU-prosjekt for organisasjonar som har behov for å tilby webtenester med kartgrensesnitt til mange interne eller eksterne brukargrupper. Teknologien er først og fremst retta mot maritim sektor og med spesialiserte funksjonar innan statistikk, overvaking eller sikkerheit på sjøen. CMR er også vertsinstitusjon for SFI Michelsen Centre for Industrial Measurement Science and Technology innan måleteknologi innan petroleum, fiskeri og miljø. NSMM har med anna som oppgåve å initiere og sjølv utføre forsking innan maritim medisin. UiB ser store moglegheiter for at marint-maritimt samarbeid kan hevde seg godt og gje opphav til interessante forskingsmoglegheiter, spesielt interessant vil det vere å byggje vidare på fagområde som kan inngå i ei langsiktig satsing. Døme på slike fagområde er Avansert maritim transport og miljøvennleg teknologi, Sikker sjøtransport langs kysten og Undervannsteknologi. 4.3 Energi I Bergen er det fleire tunge aktørar innan forsking på energi, både på olje og gass og på fornybar energi. Olje og gass Sentrale aktørar innafor petroleumsforsking er Centre for Integrated Petroleum Research (Unifob), SINTEF Petroleumsforsking som har eit avdelingskontor i Bergen og StatoilHydro sitt eige forskingssenter. Det er usikkert om det er noko samarbeid mellom disse tre einingane. I 2005 gjekk Universitetet i Stavanger (UiS), International Research Institute of Stavanger (IRIS), Lyse, Statoil og Norske Shell saman om å etablere Risavika Gass Senter på Sola. Målet med gassenteret er å gjere det mogleg for industrielle aktørar å teste ut teknologiar og produkt relatert til miljøvennleg bruk av naturgass på demonstrasjonsnivå og i større skala. Det vil også vere mogleg å teste ut teknologiar som framleis er på forskings- og utviklingsstadiet, og bruk av spelvarme og elektrisitet som aktivitetane produserer. Fornybar energi Dei viktigaste aktørane på dette feltet er UiB, CMR og Unifob. Desse samarbeider tett innafor ulike satsingar. I februar 2009 peikte Forskingsrådet ut åtte forskingssenter for miljøvennleg energi (FME). Kvart senter får inntil 20 millionar kvart år i 5 år, med moglegheit for forlenging til åtte år. Desse sentra skal vere i teten internasjonalt på kvart sitt område og bidra til å gjere miljøvennleg energi lønsamt. To av sentra er knytt til CMR i Bergen. Det var søknadane om å bli FME innan vindkraft og CO2-lagring

16 som fekk gjennomslag, og CMR skal vere vert både for Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og SUbsurface CO2-storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS), med Unifob og UiB tungt inne i begge sentra. CMR skal samarbeide med både industripartnarar, organisasjonar og ei rekkje forskingsmiljø utanfor Bergen. Høgskolen i Bergen har jobba for å opprette ei eiga sivilingeniørutdanning retta mot energi og miljø. Opprettinga av dei to forskingssentera blir sett på som eit viktig skritt for å byggje opp eit godt fag- og forskingsmiljø på feltet, noko som er avgjerande for å etablere ei slik utdanning. Vidare har industrien og forskingsmiljø i 2009 gått saman om å etablere Norsk senter for dyp geotermisk energi. Senteret skal ha base ved Universitetet i Bergen. Unifob og CMR er andre sentrale deltakarar frå Bergen. Senteret skal også ha deltaking frå forsking og næringslivet i heile landet. Dette senteret fekk avslag på søknaden om å bli FME-senter. Grunnen er at jordvarme ikkje er eitt av dei prioriterte områda. Senteret skal planlegge og koordinere forsking og utviklingsarbeid innan djup geotermisk energi i Noreg, dvs. den termiske energien frå berggrunnen på større djup enn 1 km. 4.4 Klimaforsking Det er etablert eit samarbeid om klimaforsking mellom Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling gjennom Bjerknes Centre for Climate Research (BCCR). 4.5 Samfunnsforsking Det er ikkje noko organisert samarbeid eller utveksling mellom forskningsmiljøa i Hordaland når det gjeld samfunnsforsking. Den eininga som jobbar mest utadretta innafor dette feltet er Rokkansenteret. Dei har tre forskingsgrupper som i houvdsak blir finansiert av prosjekt- og programløyvingar: Sosial- og helsepolitikk Kultur, teknologi og kjønn Demokrati, forvalting og velferd Største oppdragsgivar er Noregs forskingsråd med ca. 70 % av inntektene. Offentlig forvaltning står også for ein stor del av inntektene gjennom konkrete forskings- og utgreiingsoppdrag. Arbeidet skjer vanlegvis i nær kontakt med universitetet sine eigne miljø. Rokkansenterets viktigaste formidling skjer gjennom dei vitskaplege publiseringskanalane. Senteret har også eigen skriftserie. 4.6 Økonomisk forsking Bergen har eit stort forskingsmiljø innan økonomisk forsking ved NHH og UiB. SNF trekkjer på desse miljøa i den anvendte forskinga. Institutt for økonomi ved UiB har spesialisert seg på følgjande område: Industriell organisering og økonomisk organisering, Trygdeøkonomi, Helseøkonomi og Ressurs, miljø og utvikling. Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH har som sine forskingsområde: Industriell organisering, Internasjonal Økonomi, Arbeidsmarknadsøkonomi, Offentleg økonomi, Social Choice and Experiments, Makroøkonomi, Ressursøkonomi og landbruk.

17 Institutt for foretaksøkonomi har som sine forskingsområde: finans, forsikring, planlegging og kontroll og kvantitativ ledelsesøkonomi. Forskinga har spesielt vore sterk innan teoretisk og analytisk arbeid. I det siste (2006) har anvendt og empirisk forsking blitt meir viktig. Norges forskningsråd initierte i 2006 ein fagleg gjennomgang av den økonomiske forskinga i Noreg, kor kvalitet og relevans skulle evaluerast i eit internasjonalt perspektiv. Det blei sett ned ein internasjonal ekspertkomité. Komitéen vurderte bidrag frå dei norske fagmiljøa 3 innan samfunnsøkonomi og finans med fokus på åra I evalueringa blei den anvendte økonomiske forskinga i SNF vurdert til very good. Berre Frischsenteret oppnådde same høge vurdering av dei anvendte økonomiske forskningsinstituttene. SNF samarbeider nært med fagmiljøa ved NHH og UiB. Desse blir også vurdert i framste rekke. Det samfunnsøkonomiske fagmiljøet ved NHH blir klassifisert som excellent, mens NHHs fagmiljø i finans blir vurdert som very good, noko som også er tilfelle med Institutt for økonomi ved UiB. Alle dei tre institutta blir vurdert til å vere blant dei beste i høvesvis Skandinavia og Norden. Hovudutfordringa for desse institutta er å spesialisere seg ytterlegare og rekruttere nye medarbeidarar. 3 Dei anvendte økonomiske forskningsinstitutta som blei vurderte, var forutan SNF, Institutt for samfunnsforskning (ISF), Transportøkonomisk institutt (TØI), Forskningsavdelingen i Norges Bank, Frischsenteret og Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå.

18 Kjelder: Forskning og utviklingsarbeid ved de statlige høgskolene, Forskningsrådets policy for Høgare utdanningstilbod på Vestlandet og i Agder-fylka, Rokkansenteret, 2006 Strategiske innspill til utvikling av maritimt forskningsprogram, svarbrev frå UiB til Norges Rderiforbund. Utkast til handlingsplan for forholdet mellom Universitetet i Bergen og omverdenen, Heimesidene til universitet, høgskolar og forskingsinstitutt NIFU Step, Instituttkatalogen NIFU Step, Statistikkbanken Database for høgare utdanning, DBH, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland AUD-rapport nr. 15-09

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland AUD-rapport nr. 15-09 Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Hordaland AUD-rapport nr. 15-09 Desember 2009 AUD-rapport nr. 15-09 Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) Postboks 7900 5020 Bergen

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Sogn og Fjordane August 2009

Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Sogn og Fjordane August 2009 Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Sogn og Fjordane August 2009 AUD-rapport nr. 7-09 Forskingsmiljø og forskingsaktivitetar i Sogn og Fjordane 1 Oversikt over sektorane Næringslivet er den sektoren

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Viktige regionale forskingssatsingar for utvikling av næringsliv og offentleg sektor. Høgskolen i Bergens bidrag. Astrid Bårdgard 03.06.

Viktige regionale forskingssatsingar for utvikling av næringsliv og offentleg sektor. Høgskolen i Bergens bidrag. Astrid Bårdgard 03.06. Viktige regionale forskingssatsingar for utvikling av næringsliv og offentleg sektor. Høgskolen i Bergens bidrag. Astrid Bårdgard 03.06.09 Korleis utvikle ein forskingsstrategi for Hordaland? Satse på

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Strategisk plan for FoU, HiB. Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende?

Strategisk plan for FoU, HiB. Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende? Strategisk plan for FoU, HiB Planer og visjoner? Realistiske mål? Forpliktende? Mål for FoU i strategisk plan Forskings- og utviklingsarbeidet ved høgskulen skal møta behov i samfunns- og næringsliv regionalt

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Helge Dyrnes Bergen Næringsråd 24609 Bergen Næringsråd www.bergen-chamber.no En pådriver for å gjøre Bergensregionen til Norges mest

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet

Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Mai 2010 AUD- rapport nr. 6-10 Folketal, verdiskaping og kunnskapsproduksjon på Vestlandet Dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering FoU ved HVO faglege satsingsområde Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering Innstilling frå Forskingsutvalet Volda, 28.05.04 Innleiing Forskingsutvalet oppnemnde i møte

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Samarbeid næring forskning, og styrken i FoU hub er

Samarbeid næring forskning, og styrken i FoU hub er Bergen Næringsråd 16/04/2009 1 Samarbeid næring forskning, og styrken i FoU hub er Arvid Nøttvedt Bergen Næringsråd, 16 april 2009 Bergen Næringsråd 16/04/2009 2 Først noen generelle betraktninger om norsk

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Kompetansemekling i privat og off sektor

Kompetansemekling i privat og off sektor Kompetansemekling i privat og off sektor - Eit undertittel tilbod for å auke innovasjonsevna og dermed verdiskaping og konkurransekraft - Erfaringar med KM-teneste og RFF Vest-pilot - Øyvind Heimset Larsen,

Detaljer

ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE HUB I BERGEN

ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE HUB I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201307275-5 Arkivnr. 146 Saksh. Hagala, Yngvar Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.09.2013-26.09.2013 ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND

REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND Til handsaming i Fylkestinget Januar 2010 INNHALD Samandrag 3 1 Om forskingsstrategien for Hordaland 6 2 Forskingsfylket Hordaland 8 3 Utfordringar innan forsking

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

FAKTA & FIGURAR HAVFORSKINGSINSTITUTTET

FAKTA & FIGURAR HAVFORSKINGSINSTITUTTET FAKTA & FIGURAR 2002 HAVFORSKINGSINSTITUTTET 2 VISJON Havforskingsinstituttet skal vere ein nasjonal og internasjonal pådrivar i marin forsking og ein truverdig premiss- og kunnskapsleverandør. Slik skal

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND. Høyringsutkast 15. desember 2009

REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND. Høyringsutkast 15. desember 2009 REGIONAL FORSKNINGSSTRATEGI HORDALAND Høyringsutkast 15. desember 2009 INNHALD Samandrag 3 1 Om forskingsstrategien for Hordaland 6 2 Forskingsfylket Hordaland 8 3 Utfordringar innan forsking for regional

Detaljer

Tiltaksforum. - Etablerartilskot

Tiltaksforum. - Etablerartilskot Tiltaksforum - Etablerartilskot 11. November 2014 Vi gjev lokale idéar globale moglegheiter Vår strategi 2013-2016 Føremål: Innovasjon Noreg sitt føremål er å vere Staten og Fylkeskommunane sitt verkemiddel

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

EIN KUNNSKAPSBASERT KULTURPOLITIKK - FRÅSEGN

EIN KUNNSKAPSBASERT KULTURPOLITIKK - FRÅSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201208986-1 Arkivnr. 60 Saksh. Tryti, Anna Elisa Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.11.2012 21.11.2012-22.11.2012

Detaljer

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Kriterier fou 1 av 5 SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Det vert lyst ut fou stipend i kategoriane: 1.Lektorstipend for opprykk til førstelektor Forskarstipend for nykvalifiserte

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6

<forside> Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6 Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen Samspel i kunnskapsfronten Strategi 2016 2020 Strategien «Samspel i kunnskapsfronten» viser kor Høgskolen i Bergen er i dag, kven vi er, kor vi

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Referat frå møte nr. 55, 28. november 2013

Referat frå møte nr. 55, 28. november 2013 Referat frå møte nr. 55, 28. november 2013 Til stades: Dato: 19. desember 2013 Baard-Christian Schem, Helse Vest RHF, leiar Dag Rune Olsen, Universitetet i Bergen Jarle Eid, Universitetet i Bergen Hilde

Detaljer

Kunnskapskjelder og kompetanse i det kommunale barnevernet nye data frå barnevernsarbeidarar på Vestlandet. Kåre Heggen, Høgskulen i Volda

Kunnskapskjelder og kompetanse i det kommunale barnevernet nye data frå barnevernsarbeidarar på Vestlandet. Kåre Heggen, Høgskulen i Volda Kunnskapskjelder og kompetanse i det kommunale barnevernet nye data frå barnevernsarbeidarar på Vestlandet Kåre Heggen, Høgskulen i Volda Kompetanse Kjernekompetanse: Eksisterande kompetanse og kunnskapskjelder

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA Vedtatt i Styret for Høgskulen i Volda 27.10.06 sak 47/2006 INNLEIING Internasjonalisering er eit sentralt element i norsk utdanningspolitikk.

Detaljer

4Vaksne i høgare utdanning

4Vaksne i høgare utdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 1 kap 4 4Vaksne i høgare utdanning I 2013 var det 70 755 studentar på 30 år eller meir ved universitet og høgskolar her til lands. Hovudfunn To av tre studentar

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012

Detaljer

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2014 NORSK PETROLEUMSVERKSEMD Send meininga di om Fakta 2014 til fakta@oed.dep.no Redaktør: Yngvild Tormodsgard, Olje- og energidepartementet Design: Artdirector/Klas Jønsson Papir: Omslag: Galerie art

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Avtale om gjennomføring av fusjon mellom

Avtale om gjennomføring av fusjon mellom Avtale om gjennomføring av fusjon mellom Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) 25.mai 2016 1 1. Bakgrunn 9. juni 2016 vedtok dei tre høgskulestyra

Detaljer