Han kjører E6.. Omdømme. Områdebasert bypolitikk utfordringer og muligheter. Norske drabantbyer i europeisk perspektiv
|
|
- Felix Jensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Områdeløft, Husbanken 16. okt 2014 Områdebasert bypolitikk utfordringer og muligheter Kan nabolaget styrkes og hvordan? Ingar Brattbakk, bygeograf /forsker Tidligere SINTEF Byggforsk, NIBR, UiO nå AFI/HIOA Omdømme «en utbredt oppfatning av et sted i visse grupper eller store deler av befolkningen. Først og fremst blant dem som ikke selv bor på stedet» Omdømme blant hvem og for hvem? Omdømme basert på hva? Media, andres fortellinger, egne erfaringer Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author 2 Han kjører E Økende differensiering drabantbyene imellom Noen få blir mer populære - gamle & nære Høye og sterkt økende boligpriser Gentrifiseringsprosesser Unge akademikere flytter inn Noen få utsettes for sterkere stigmatisering og svekket attraktivitet nye og fjerne Svakere økning i boligprisene Relativ nedgradering på sosioøkonomiske og sosiale indikatorer Økende andel etniske minoriteter 5 Norske drabantbyer i europeisk perspektiv Kommer relativt godt ut, fordi: Mindre skala Mer blandet bebyggelse Mer varierte leilighetstyper Beboere eier selv gjennom borettslag Få offentlige utleieboliger for særlig vanskeligstilte Beboere med relativt god økonomi (lav arbeidsledighet og gode velferdsordninger) 6 1
2 Oppsummerende konklusjon på drabantbystudien Drabantbyene utgjør en viktig ressurs. De tilbyr gode boliger i gode omgivelser til en overkommelig pris i storbyens hardt pressede boligmarked. Drabantbyene generelt lider under et lavt omdømme Stor intern differensiering drabantbyene imellom Tendenser til negativ utvikling i enkeltområder sosialt, fysisk og i forhold til tjenestetilbud. Kan bli betydelig mer alvorlig hvis disse problemene ikke tas på alvor Drabantbyene er fundamentalt forskjellig fra sentrumsområdene hvor offentlig engasjement har utløst private investeringer. Drabantbyene er i større grad avhengig av offentlig innsats. Brattbakk, Ingar & Hansen, Thorbjørn (2004). Post-war large housing estates in Norway Well-kept residential areas still stigmatised?. Journal of Housing and the Built Environment. Vol. 19. Hansen, Thorbjørn & Ingar Brattbakk (2005): Drabantbyene bedre enn sitt rykte? i Barlindhaug, Rolf (red.) Storbyens boligmarked drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Scandinavian Academic Press/Spartacus: Oslo: p Hva er områdebasert politikk? Innenfor byforskning og bypolitikk Kjært barn mange navn: Arealstrategier Områdebasert politikk Områdeprogrammer Area Based Initiatives (ABIs) Kjennetegn Geografisk avgrenset Avgrenset tidsrom Ekstra -tiltak: tillegg til ordinær, løpende politikkkompenserende Depriverte områder fysisk, sosialt & økonomisk 8 Eksempler Norske eksempler Miljøbyen Gamle Oslo Handlingsprogrammet for Oslo Indre Øst (97-07) Groruddalssatsingen (07-17) Vil trekke mest på erfaringer fra Storbritannia Nederland Danmark Sverige 9 Å forstå depriverte områder Hans Skifter Andersen (2002) pockets of poverty Mainstream syn innenfor europeisk forskning Fokus på generelle prosesser segregasjon, sosial eksklusjon, sosial polarisering og fattigdom i storbyer excluded places Mange forskere heller også mot en slik forståelse Interne og eksterne faktorer forsterker hverandre gjensidig i negativ retning Selvforsterkende sosiale, kulturelle, økonomiske og fysiske endringer som fører til økt avstand til resten av byen 10 Skifter Andersen (2002): Mulige hovedmål innenfor områdebasert politikk Bekjempe ekskludering av steder (jf. territoriell stigmatisering) Bekjempe sosial ekskludering av individer: Redusere/eliminere nabolagseffekter Mobilisere lokale ressurser Generelle tiltak mot segregasjon (dempe sorteringen av individer/husholdninger i byen som helhet) 11 Nye rammer ny bypolitikk Globalisering Demografiske endringer Økonomisk restrukturering Deindustrialisering Servicenæringenes fremvekst polarisering? Økt konkurranse mellom byer Government til governance Ny bypolitikk fra fordeling/velferd til økonomisk vekst? 12 2
3 SEKTORPOLITIKK MOT LOKAL DEPRIVERING OMRÅDEBASERT POLITIKK: NYE AREALSTRATEGIER BOLIG ARBEID HELSE LIVSSTIL UTDANN. SEKTORPOLITIKK BOLIG ARBEID HELSE LIVSSTIL UTDANN. En slik politikk kan lett mislykkes fordi den ikke tar hensyn til sammenhenger mellom problemer NYE AREALSTRATEGIER VIKTIGE MÅL Forbedre utsiktene til sysselsetting, blant annet ved å øke befolkningens kompetanse (utdanning, ferdigheter) Stimulere lokal økonomisk vekst Takle/redusere kriminalitet og hærverk Forbedre kvaliteten på bygninger og utemiljø Fremme sosial integrasjon og øke den sosiale kapitalen i områdene (jf. begrepet empowerment ) Aktivisere befolkningen i kulturelle og sportslige aktiviteter Knytte områdene tettere til resten av byen 15 SENTRALE TREKK VED DE NYE AREALSTRATEGIENE Strategiene er sektorovergripende Tilpasses lokale behov Bruk av partnerskap : Involverer mange lokale aktører Etablerer nye koordinerings- og planleggingsinstitusjoner Satsingen på sosial kapital utgjør et nytt trekk Har ofte lang tidshorisont (lengre enn tidligere) Opererer på flere geografiske nivå Kostnadsdeling mellom lokale og sentrale myndigheter Kunnskap om nabolagseffekter 2. Intern effektivitet Programmene hviler på en forutsetning om place poverty : individer antas å være dårligere stilt på grunn av trekk ved det enkelte sted. Kunnskap om slike effekter er mangelvare Løsning Gjennomføre ordentlige nabolagsstudier. Uten slike studier, har diagnosen liten verdi. Studiene bør ha et paneldesign 17 Løsninger Tiltakene dekker kun en Forankre strategiene i mindre del av befolkningen regional og nasjonal med spesifikke behov velferdspolitikk Undersøke tildelingsmønstre på individ- og gruppenivå Justere områdegrenser 18 3
4 INTERN OG EKSTERN EFFEKTIVITET Optimal intern effektivitet: Ressursinnsatsen går kun til individer med behov for støtte (det er ingen sløsing på individer som ikke tilhører definerte målgrupper) Optimal ekstern effektivitet: Ressursinnsatsen omfatter alle med behov for støtte (alle individer i målgruppene) DE NYE ARELSTRATEGIENE EFFEKTIVITETSHENSYN Man kan redusere lokal deprivering, som på grunn av sin relasjonelle og komplekse karakter ikke kan takles gjennom tradisjonell sektorpolitikk Man får økt effekt av offentlige ressurser ved å konsentrere innsatsen fremfor å spre ressursene tynt utover Man kan mobilisere lokale ressurser KLASSISK SPØRSMÅL: ER FATTIGDOM EN OND SIRKEL? DVS. ET FENOMEN SOM FORSTERKES PÅ NABOLAGSNIVÅ? Mulige svar: Nei alle effekter på nabolagsnivå er komposisjonelle, dvs. at de fremkommer som et aggregat av trekk ved befolkningen Ja det finnes genuine nabolagseffekter ( konteksteffekter ), dvs. at fattigdom forsterkes på grunn av trekk ved de enkelte stedene ( place poverty ) 21 To typer effekter Komposisjonelle effekter: Ulikheter i samfunnet Nabolagseffekter: Nabolag/bosted Ulikheter mellom grupper Individuelle livssjanser Ulikheter mellom områder Nabolagseffekter kommer ikke i stedet for komposisjonelle effekter det er snakk om tilleggseffekter 22 Nabolagseffekter sammenheng område og individ Hvilke mekanismer ligger bak sammenhengen? (The Black Box of neighbourhood effects) Kjennetegn ved området = Uavhengig variabel Eks: andel som ikke er i arbeid Utfall for individer = Avhengig variabel Eks: arbeidsdeltakelse Kjennetegn ved området = Uavhengig variabel Eks: andel som ikke er i arbeid Mekanisme Prosesser som påvirker Black box Eks: samhandling på lokale arenaer / utvikling av lokale normer Utfall for individer = Avhengig variabel Eks: arbeidsdeltakelse Kontrollert for individ- og husholdskjennetegn = Uavhengige variable Kontrollert for individog husholdskjennetegn Eks: sosial bakgrunn / = Uavhengige variable foreldres arbeidsdeltakelse Eks: sosial bakgrunn / 23 foreldres arbeidsdeltakelse 24 4
5 Nabolagseffekter teorier (drøfting: Andersson og Burgh, 2001: Segregationens konsekvenser, Uppsala + Galster & Santiago (2006) Journal of Urban Affairs) Internt sosiale relasjoner i området: Sosialisering/læring Epidemisk/sosiale normer Sosiale nettverk Relativ deprivasjon Eksternt Spatial mismatch Territoriell stigmatisering Lokale institusjonelle ressurser/omgivelser Fysiske omgivelser 25 Påviste nabolagseffekter i Oslo Effekter av oppvekstnabolaget for barn og unges framtidige muligheter: Moderat effekt på utdanning (svak effekt på arbeidstilknytning, minimal effekt på inntekt) For ungdom ser effekten på utdanning ut til å stamme fra det «utvidede nabolaget» (bydelsnivå), mer enn fra det nærmeste boligområdet (kvartalet/nærmiljøet) Kilder: Brattbakk, Ingar (2014). Block, neighbourhood or district? The importance of geographical scale for area effects on educational attainment. Geografiska Annaler. Series B. Human Geography. Vol. 96. doi: /geob Brattbakk, Ingar & Wessel, Terje (2013). Long-term Neighbourhood Effects on Education, Income and Employment among Adolescents in Oslo. Urban Studies. Vol. 50. doi: / Er strategiene effektive dersom det ikke eksisterer nabolagseffekter? Eksistensen av nabolagseffekter er den viktigste begrunnelsen for arealstrategier, men de kan være effektive selv om slike effekter ikke eksisterer: Man kan oppnå en kritisk masse i ressursinnsatsen, man kan takle relasjonelle problemer og man kan få flere hender i arbeid Men: Vurderinger av effektivitet er svært komplekse 3. Selektiv tilflytting Programmene kan stimulere gentrifisering Redusere eller omforme innslaget av kulturtiltak Satse mer på gruppetiltak enn på stedsutvikling Vri innsatsen mot barn og unge Selektiv fraflytting Ressursene kapitaliseres av enkelthusholdninger, som flytter fra fattige til mindre fattige områder (Figur basert på Andersson, 2006, Urban Studies, s. 796) Husholdningsinntekt Rike Nabolag Fattige Forbedre levekårene for de svakeste gruppene Justere innsatsen i drabantbyene: fra gruppepolitikk til stedspolitikk Redusere segregasjonen gjennom overordnet byog boligpolitikk Selektiv fraflytting: De nye programmene fungerer bedre! Evaluering av New Deal for Communities : the strength of this selective migration appears more modest than previous studies have suggested (Bailey og Livingston, Urban Studies, 2008, s. 958) Evaluering av byutvalgsprogrammet i Danmark: Fraflytting av sysselsatte sank i programperioden. I tillegg sank den totale fraflyttingen: In fact, the mobility rate is now lower on average in the supported estates than in other newer housing estates (Skifter Andersen, Urban Studies, 2002, s. 779). 30 5
6 6. Konkurranseaspektet 7. Nettverk og fellesskap Programmer som baseres på initiativ nedenfra får ofte en uønsket fordelingsprofil: De mest depriverte områdene leverer ikke søknad, eller leverer for dårlig søknad Eksempel: Single Regeneration Budget i England Balansere nedenfra- og ovenfra-initiativ: Utpeke og prioritere områder på basis av deskriptive behovskriterier Eksempel: New Deal for Communities i England 31 Sosial kapital vil ofte reflektere økonomisk kapital: familiebånd og andre nære bånd er ikke sterkere i fattige områder enn andre områder Lav deltakelse i lokale aktiviteter Styrke bånd ( linking social capital ) mellom fattige områder og makttunge miljøer, for eksempel byens sentrale ledelse Aktiviteter innenfor programmet må ha klare mål: Det holder ikke at prosessen er et mål i seg 32 selv Sosial kapital Bonding tette bånd til personer med like eller likeartede egenskaper Bridging løsere bånd til personer med ulik etnisk og yrkesmessig bakgrunn Linking vertikale bånd mellom fattige mennesker og mennesker i maktposisjoner 33 NYE AREALSTRATEGIER MER OM SOSIAL KAPITAL Basert dels på James Coleman (sosial kapital som ressurs) og dels på Robert Putnam (sosial kapital som tillit) Bonding, bridging og linking capital Problemer 1: kan være et innadvendt perspektiv (jf. begrepene bonding og bridging ) 2: sosial kapital kan ha negative effekter 3: det er ingen enkel sammenheng mellom tillit og økonomisk aktivitet Tidsaspektet 9. Omfang Programmene har ofte preg av snuoperasjoner Innføre lengre tidshorisont Skape kontinuitet mellom enkelttiltak 35 Man vet ikke helt hva man vil; midlene smøres tynt utover, og prosjektene fremstår mer som symbolpolitikk enn realpolitikk Løsning: Massiv innsats forankret i ordentlig kunnskap Skifter Andersen, 2002, Urban Studies, om byutvalget: the initiative must be of sufficient duration and extent (s. 784) the effectiveness of the programme has been weakened due to the fact that the resources, for political reasons, have been spread on too many estates (s. 784) 36 6
7 10. Mål og forventninger Urealistisk høye mål Ingen mål eller for lave mål Within 10 or 20 years noone should be seriously disadvantaged by where they live (National Strategy for Neighbourhood Revival, 2001, s. 10) Løsning: Stille realistiske mål Akseptere at små forbedringer er bedre enn stillstand, og at stillstand er bedre enn forverring Power/Tunstall, 1995: Swimming against the tide 37 Storstadssatsningen (Sverige) målsetninger 1. Vekstmålet: Å gi storbyregionene gode forutsetninger for langsiktig bærekraftig vekst og dermed bidra til at nye arbeidsplasser skapes i storbyregionene 2. Segregasjonsmålet: 1. Å bryte den sosiale, etniske og diskriminerende segregasjonen i storbyregionene 2. Å bidra til å utjevne levekårene mellom storbyenes innbyggere 38 Storstadssatsningen (2) Hva, hvor og hvordan? Viderefører tidligere områdebaserte satsninger Statlige og kommunale midler totalt 220 millioner Euro i perioden Hovedsakelig sosiale tiltak, 5 målområder: Demokrati og deltakelse, sysselsetting og stønader, utdanning og språk, folkehelse, attraktive og trygge bydeler Lokale utviklingsavtaler i 24 bydeler i 7 kommuner i regionene Stockholm, Göteborg og Malmö. Om lag 1000 tiltak/prosjekt beboere Sterk grad av medvirkning bydeler, beboere og andre aktører Omfattende forskning og evaluering ca 80 millioner kroner og 160 vitenskapelige rapporter Storstadssatsningen (3) Hva er resultatet? Noen positive konklusjoner: Økt sysselsetting Lavere andel sosialhjelpsmottakere Høyere utdanningsnivå flere med 3 - årig vgs Økt valgdeltakelse Tverrsektorielt utbytte Mange enkeltprosjekter har vært vellykkede Men: Tendenser til selektiv ut- og innflytting Samtidig omdiskutert - ulike erfaringer Vanskelig å påvise direkte effekt av tiltakene Kvantitative og kvalitative mål Å bryte segregasjon svært ambisiøst mål Danske byutvalgsområder : 500 eiendomskomplekser med 115,000 boliger 1. Styrke lokale nettverk: Sosialt arbeid Nye sosiale aktiviteter 2. Forbedre områdenes omdømme/status i boligmarkedet: Renovering Reduksjon av husleie 3. Redusere segregasjon: Endre allokeringsregler i boligselskapene 4. Redusere negative konsekvenser for kommunene: Støtte til skoler med mange innvandrerelever Støtte til utdanning og trening av voksne innvandrere 41 Resultater av evaluering, Danmark Reduksjon av en rekke problemer, og nedgang i flytting, men: variasjon fra sted til sted som regel små til moderate forbedringer omdømmet tilsynelatende vanskelig å forbedre vanskelig å aktivisere de mest vanskeligstilte personene noen av effektene er avhengig av andelen innvandrere i områdene integrasjonsarbeidet fremstår som svært vanskelig 42 7
8 Hvorfor har man oppnådd en viss grad av suksess i Danmark? Skifter Andersen: Initiativet var omfattende (antyder at småprosjekter ofte vil mislykkes, og at man kunne konsentrert innsatsen enda mer) Man tok hensyn til problemenes relasjonelle og mangesidige karakter (og ikke bare forekomsten av fattigdom) PROBLEMER MED OMRÅDEPROGRAMMENE 1. Fordelingsproblemet rettferdighetsproblematikk 2. Forskyvningsproblemet levekårsproblemer kan forskyves til andre områder 3. Strukturproblemet har ingen effekt på strukturelle fattigdomsproblemer FORDELER VED OMRÅDEPROGRAMMENE Varierer enormt mye: avhengig av tid, sted, omfang, variasjon mv. Men: 1.Tverrsektoriell organisering har vist seg å være et viktig grep 2.Visse problemer kan reduseres eller holdes i sjakk 3. Sørger for at de mest utsatte områdene holder en viss minstestandard 4.Stigmatiseringen er noen steder blitt redusert 5.Beboerne har ofte fått en sterkere stedsidentitet 45 «Etnisk boligsegregering på norsk: Hva skjer og hvorfor?» Litteraturhuset i Oslo, 13. november 2014, kl. 11:30 15:45 Arr: NIBR og UiO, støttet av Husbanken Påmelding på nibr.no 46 8
Sosial ulikhet i by. Segregasjon. Segregasjon - hovedformer. Place poverty and people poverty (Smith 1978)
Sosiale ulikheter, hvordan forbygge og utjevne disse - med utgangspunkt i et byfokus? Folkehelsekonferansen Hedmark, Trysil, 21.jan 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi,
DetaljerHvordan forbygge og utjevne sosiale ulikheter med utgangspunkt i et steds- og planperspektiv?
Hvordan forbygge og utjevne sosiale ulikheter med utgangspunkt i et steds- og planperspektiv? Folkehelsekonferansen i Buskerud, Storefjell, 4.mars 2013 Ingar Brattbakk, forsker Institutt for sosiologi
DetaljerBolig for velferd Behov for helhetlig perspektiv i boligpolitikken
Bolig for velferd Behov for helhetlig perspektiv i boligpolitikken Boligens betydning i samfunnsutvikling og velferdspolitikk Tromsø 11.11.15., Inger Lise Skog Hansen Boligpolitikken formet det norske
DetaljerDrabantbyene bedre enn sitt rykte?
Drabantbyene bedre enn sitt rykte? Drabantbyene som sted sett fra innsiden og utsiden - omdømme og utvikling. Ingar Brattbakk, Forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Sted og omdømme
DetaljerStudieplan 2008/2009
Globalisering og utvikling Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Dette er et 1-årig heltidsstudium. Fullført studium gir årsemhet i Globalisering
DetaljerHvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
Hvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO «Smart Cities» som bypolitikk Høyt på agendaen for å skape
DetaljerGroruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling
Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,
DetaljerBarn i lavinntektsfamilier
Barn i lavinntektsfamilier Redd Barnas arbeid med barn i lavinntektsfamilier Frivillig innsats og samarbeid med offentlig sektor Barnekonvensjonen Et viktig verktøy for å forstå at barn har egne rettigheter
DetaljerHvordan lykkes med forankring av folkehelsearbeidet i kommunen?
Folkehelseforum i Nordland 15. oktober 2015 Hvordan lykkes med forankring av folkehelsearbeidet i kommunen? Aud Norunn Strand, rådmann i Modum kommune 1 Modum en folkehelsekommune 2 Kommunalt planarbeid
DetaljerOmrådeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand
Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand 17.10.2017 Groruddalssatsingen 2007-2016 Spleiselag stat kommune om bærekraftig
DetaljerKunnskapsreisen 2015. Et sammenlignende blikk på Fjell i Drammen. v/prosjektleder Parminder Kaur Bisal
Kunnskapsreisen 2015 Et sammenlignende blikk på Fjell i Drammen v/prosjektleder Parminder Kaur Bisal 09.04.2015 Fjell veien til det gode liv Planlagt på begynnelsen av 1960-tallet, innflyttet fra 1967-1974
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerGrete Hagebakken Høgskolen i Harstad. LUK-samling, Mo i Rana den 19/3 2012
Grete Hagebakken Høgskolen i Harstad LUK-samling, Mo i Rana den 19/3 2012 Avhandlingens tittel: Prosjektorganisering i kommunal sektor: Om forholdet mellom kontekstuelle variasjoner og prosjektutfall Hvorfor
DetaljerOlav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning
Arbeidsgiverpolitikk Belønning Rekruttering Hva anbefaler KS? Olav Ulleren, administrerende direktør, KS Stolt og unik Arbeidsgiverstrategi mot 2020 To hovedutfordringer Kommunenes evne til utvikling og
DetaljerKommunestørrelse og demokrati: Lærdommer fra norsk og internasjonal forskning
Kommunestørrelse og demokrati: Lærdommer fra norsk og internasjonal forskning Lawrence E. Rose, Universitetet i Oslo Innlegg på konferansen «Er norske kommuner for små? Kommunestørrelse, effektivitet og
DetaljerKommunensektoren i en foranderlig verden
Kommunensektoren i en foranderlig verden absorbasjonsevne Hva er dette? 10500 28000 120 000 De største utfordringene? Innvandring Og alt som følger med Arbeid Boliger Næringslivsvekst kompetanse Kommuneøkonomi
DetaljerFOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve 25.04.12
FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune Arild Rekve 25.04.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskni ng Utfordringer i utdanningssystemet 7.3% av elevene i Kristiansand mottar spesialundervisning
DetaljerLevekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging
Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen
DetaljerHvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011
Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens
DetaljerSaksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833 Sign: Dato: Utvalg: Administrasjonsutvalget 15.06.2016 Formannskapet 20.06.2016 Kommunestyret 19.09.2016 FRA AMBISJON TIL
DetaljerResultat og effektmåling områdeløft Presentasjon på programledersamling 19.06.2014
Resultat og effektmåling områdeløft Presentasjon på programledersamling 19.06.2014 1. Prosjektet 2. Forventninger til effekter av områdeløft 3. Måling av resultater og effekter av områdeløft 19. juni 2014
DetaljerPolitikken virker ikke
Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger
DetaljerNår foreldre møter skolen
Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap
DetaljerHva er et godt sted å bo?
Hva er et godt sted å bo? For barn, unge og deres familier Katrine Mauseth Woll og Maja Flåto 2 Naboene Fysiske omgivelser Et områdes omdømme Bomiljø=den sosiale og fysiske rammen rundt menneskers liv.
DetaljerKommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
DetaljerMinoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?
Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Bernadette Kumar NAKMI INNVANDRER I NORGE (SSB 2010) Over en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(11,4 prosent av befolkningen i Norge
DetaljerBoliger til alle? Forslag til endringer i plan- og bygningsloven. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU
Boliger til alle? Forslag til endringer i plan- og bygningsloven Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU Berit Nordahl (2018) «Ivaretas bolighensyn», kapittel 14 i BOK II. Dagens plan- og bygningslov responderer
DetaljerHøringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler
Høringsuttalelse Evaluering ressursfordelingsmodell grunnskoler Fra høringsinstans: Bjørndal skole (FAU og driftsstyret) På vegne av FAU ved Bjørndal skole: Nina Tveit (sign): nina.tveit@yahoo.no / 930
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 12/1356-1 DRAMMEN 23.01.2012 OMSTRUKTURERING AV DAGSENTERTILBUDET VED HJEMMETJENESTEN STRØMSØ
Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/1356-1 DRAMMEN 23.01.2012 OMSTRUKTURERING AV DAGSENTERTILBUDET VED HJEMMETJENESTEN STRØMSØ
DetaljerÅrsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
DetaljerBrannstudien. Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger. Hans Kr. Madsen
Brannstudien Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger Hans Kr. Madsen Målene utfordrer og utfordres Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner
DetaljerBergen våg å bygg by!
Bergen våg å bygg by! De siste 20-30 årene, hovedtrekk Vekst Urbanisering Sentralisering Gentrifisering Velkommen til CITY Befolkningsutviklingen i Oslo 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000
DetaljerMedarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerInnspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerRus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012
Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet
DetaljerNettverkssamling Strategisk kompetanseplanlegging 2.- 3. mai 2012 Rica Seilet hotel, Molde
Nettverkssamling Strategisk kompetanseplanlegging 2.- 3. mai 2012 Rica Seilet hotel, Molde Hvorfor strategisk kompetanseplanlegging? Bidra til økt kvalitet på tjenestene ved at de ressursene som kommunen
DetaljerEffektivitetsundersøkelsen 2008
Effektivitetsundersøkelsen 2008 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Regiondirektør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2008 Undersøkelsen er gjort i September 2008,og bygger på svar fra 1181 bedrifter.
DetaljerVeien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF
Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF Hvor er vi? Psykiatrien i Vestfold HF har prøvd å legge seg tett opp til en desentral modell
DetaljerBrukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse
Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse Hvem er bruker? voksne, barn, unge og eldre pårørende (obs! barn kan også være pårørende
DetaljerTilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet
Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Nytt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet Orientering om tilskuddsordningene Ny nasjonal
DetaljerIldsjeler og samfunnsentreprenører
Ildsjeler og samfunnsentreprenører Innlegg på konferansen Innovative bygdemiljø Hvordan skape liv i bygda? Tromsø 15.-16. oktober 2008 Gry Agnete Alsos Nordlandsforskning Stedsutvikling Næringsutvikling
DetaljerJeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.
BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen
DetaljerERFARINGER MED OMRÅDESATSING I EUROPA
ERFARINGER MED OMRÅDESATSING I EUROPA I dette notatet vil vi trekke fram det vi mener er viktige europeiske erfaringene som er gjort, og se hva vi kan lære/dra nytte av i arbeidet med å lage HB sin strategi
DetaljerProgramlederrollen i praksis. Siri Anette Brandtzæg Rådgiver i Strategiavdelingen og programleder for Boligsosialt utviklingsprogram i Hamar
Programlederrollen i praksis Siri Anette Brandtzæg Rådgiver i Strategiavdelingen og programleder for Boligsosialt utviklingsprogram i Hamar Hamar Mine refleksjoner om programmet i Hamar om programlederrollen
DetaljerSammen om en bedre kommune. Resultater - Hovedfunn i årsrapportene for 2014
Sammen om en bedre kommune Resultater - Hovedfunn i årsrapportene for 2014 Bevegelser og endringer - Mål Deltagerkommunene har gjort relativt få endinger i sine målsettinger De registrerte endringer er
DetaljerFor å bestå eksamen må en ha bestått karakter på oppgave 1a/1b og på tre av oppgavene 2a-2e. Samtidig må gjennomsnittskarakteren være E eller bedre.
Sensurmal sos 1000 h 13 For å bestå eksamen må en ha bestått karakter på oppgave 1a/1b og på tre av oppgavene 2a-2e. Samtidig må gjennomsnittskarakteren være E eller bedre. Oppgave 1a Forklaringer på kriminalitet.
DetaljerBarn som kommer alene til Norge
Barn som kommer alene til Norge Ellen Ølness Nadim, Regiondirektør, Bufetat region sør 1 Barn som kommer alene til Norge BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER Tre hovedoppgaver:
DetaljerSTRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024
STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN: Strategisk kulturplan for Røyken kommune 2015 2024 inneholder strategiske mål for kommunens virksomheter i kultursektoren. Målene har et 10 års perspektiv.
DetaljerHva mener næringslivet?
Hva mener næringslivet? Rapport fra frokostseminar for næringslivet i Hole, Ringerike og Jevnaker 16. mars 2016 2 Ny kommune i ringeriksregionen? Innledning Hole, Ringerike og Jevnaker kommuner, i samarbeid
DetaljerVIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2
VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Metode 3
DetaljerOmdømmerapport 2010. Markedsinfo as 2010
Omdømmerapport Markedsinfo as Formål og gjennomføring De årlige omdømmeundersøkelsene for Elvebyen Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme, herunder østlendingers*)
DetaljerByrådssak 98/13. Svar på Innbyggerinitiativet: Rett til bopel uten diskriminering ESARK-0183-201301662-8
Byrådssak 98/13 Svar på Innbyggerinitiativet: Rett til bopel uten diskriminering SOSE ESARK-0183-201301662-8 Hva saken gjelder: Bystyrets kontor har 11.02.13 mottatt innbyggerinitiativet «Retten til å
DetaljerPsykisk helse i et folkehelseperspektiv - sosial støtte, deltakelse og tilhørighet Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, 16.3.
Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - sosial støtte, deltakelse og tilhørighet Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, 16.3.16 Hva er folkehelsearbeid? Folkehelse: befolkningens helsetilstand
DetaljerBydel Grünerløkka. Habiliteringsprosjektet 2010-2012
Bydel Grünerløkka Habiliteringsprosjektet 2010-2012 Helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge med nedsatt funksjonsevne ICDP gruppeveiledning og kompetanseheving - utfordringer i møte
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerBefolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling
Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling 18.12.2015 1. Innledning Det vil alltid være usikkerhet knyttet til beregning av befolkningsprognoser. Dette skyldes blant annet valg av
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
DetaljerBY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER
BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG
DetaljerFasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
DetaljerKravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»
Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en
DetaljerOpptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) 1.Om kulturen og historien
DetaljerIKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen
IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør
DetaljerForhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014
Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014 Kunnskapssenter for utdanning Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt
Detaljer1. Hvordan var planstatus på boligsosialt arbeid i kommunen ved oppstart av Boligsosialt utviklingsprogram?
Boligsosialt utviklingsprogram - fra boligsosiale utfordringer u til bolig som arena for sosiale endringer NOTAT Til: Husbanken Region øst v/tanja Auren, samt evt. deltakerne på programledersamling 11.-12.
DetaljerBosette enslig mindreårige så lenge det er behov for plasser for enslig mindreårige.
Innstilling Formannskapet - 29.11.2012: 1. Steinkjer kommune vil inngå avtale med IMDi om bosetting av inntil 35 flyktninger, inkl. 4 enslig mindreårige og familiegjenforente. 2. Det arbeides ut fra følgende
DetaljerTittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Hovedkonklusjoner om framtidig behov: Dagens situasjon i VTA-tiltakene
Tittel: Behovet for varig tilrettelagt arbeid Forfatter: Øystein Spjelkavik, Pål Børing, Kjetil Frøyland og Ingebjørg Skarpaas År: 2012 Serietittel: AFI-rapport; 2012:14 Språk: Norsk Sammendrag Undersøkelsen
DetaljerHandlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013
Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013 ANP 2010:704 Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013 ANP 2010:704 Nordisk Ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2003-0
DetaljerHøringsuttalelse Rom for alle
Arkivsak-dok. 11/05256-2 Saksbehandler Tore Hansen Saksgang Møtedato Sak nr. Komité for samfunnsutvikling 2011-2015 Høringsuttalelse Rom for alle Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling.
DetaljerForebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med?
Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær Den norske legeforening HEIA Nordland, Radisson Blu 2. og 3. mai Disposisjon Arbeidsplassen ledelse
DetaljerFor egen maskin. Anne Espelien Partner Menon Business Economics
For egen maskin Anne Espelien Partner Menon Business Economics Hvordan oppnå positiv utvikling i hele landet: Hva kan vi lære av andre regioner? Økt kunnskap om samspill mellom kommuner spesielt samspill
DetaljerRåde Kommune. Handlingsprogram 2015-2018. Gjeldende handlingsprogram
Råde Kommune Kyststien, Tasken ved Kurefjorden 2014 Foto Nina Løkkevik Handlingsprogram 2015-2018 Gjeldende handlingsprogram Innhold Gjeldende handlingsprogram - Verbalforslag/Målsetninger... 1 Omsorgsutvalget...
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY 08.06.2016
SAMARBEIDSAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY 08.06.2016 1 Innhold 1. PARTENE I AVTALEN... 3 2. BAKGRUNN FOR SAMARBEIDSAVTALEN... 3 3. MÅL FOR SAMARBEIDSAVTALEN... 3 4. SAMARBEIDSAVTALE
DetaljerTJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE
TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-
DetaljerØkonomisk bærekraft i framtiden Arenaer for samarbeid med Næringslivet Bystrategikonferansen 2014
Økonomisk bærekraft i framtiden Arenaer for samarbeid med Næringslivet Bystrategikonferansen 2014 Tove Margrethe Dyblie Programkoordinator for Framtidens byer Oslo Prosjektleder for Næring for Klima Morgendagen
DetaljerNOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Per Erik Torp sekretær boligutvalget / seniorrådgiver KRD Boligsosialt utviklingsprogram 14. november 2011 Boligutvalget Bjørn Arild Gram,
DetaljerMerverdiavgiftskompensasjon vurdering av endret praksis i Skatteetaten KORTVERSJON
Prosjektnummer 15404 Merverdiavgiftskompensasjon vurdering av endret praksis i Skatteetaten KORTVERSJON Utarbeidet av EY på oppdrag for KS Ansvarlig partner: Advokat John Olav Auran Larvik, 15. februar
DetaljerSAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016
SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før
Detaljer2010-025 Kjøp av tre borettslagsleiligheter, finansavtaleloven 47
2010-025 Kjøp av tre borettslagsleiligheter, finansavtaleloven 47 Saken gjaldt spørsmålet om banken hadde en frarådningsplikt i 2006, da banken utstedte et finansieringsbevis på kr 1.345.000,- for å finansiere
DetaljerVELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON
FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelse ved Fylkesmannen i Aust-Agder. Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2015
Nasjonale forventninger og status på folkehelse ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2015 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven og forskrift
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
DetaljerBarnehagepolitisk offensiv
Barnehagepolitisk offensiv Fra sentralstyrets vedtak Utvikle og gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv for å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagene I dag er vi på utviklingsstadiet hvor vi
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 14/4543 Tittel: Saksprotokoll - Regional plan for verdiskaping Buskerud høringsuttalelse Kongsberg kommune
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.11.2014 Sak: 92/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4543 Tittel: Saksprotokoll - Regional plan for verdiskaping Buskerud høringsuttalelse Kongsberg
DetaljerHva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
DetaljerVest-Finnmark Regionråd ber statsråden ta grep for å sikre kommuneøkonomien i vanskeligstilte distriktskommuner.
Et samarbeidsorgan for, Alta, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Loppa, Nordkapp og Hammerfest kommuner Torget 1, 9690 Havøysund regionrad@masoy.kommune.no www.vf-regionrad.no Tlf. +47 78424792 Mobil +47 90523167
DetaljerDemografisk utvikling, byutvikling og boligproduksjon 2004-2012
Vedlegg 1 Saksnr: 201211360-5 Demografisk utvikling, byutvikling og boligproduksjon 2004-2012 Evalueringen har så langt vist at det er bygget lite etter normen og at det derfor er et alt for tynt grunnlag
DetaljerGlåmdalsanalysen 2008. Telemarksforsking
Glåmdalsanalysen 2008 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag Lofoten Øvre Romerike Lørenskog +++ VRI-Forskerprosjekt Attraktivitet
DetaljerFramtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB
Framtidens arbeidsmarked Victoria Sparrman SSB Buskerud fylkeskommune, Rådgiversamling 4. desember 2014 1 To rapporter: Tilbud Tidsperiode 2010-2030 2 To rapporter: Etterspørsel Tidsperiode 2010-2030 3
DetaljerEn mangfoldig bydel. Gunhild Ørsland Tobiassen Programleder Boligsosialt utviklingsprogram
En mangfoldig bydel Gunhild Ørsland Tobiassen Programleder Boligsosialt utviklingsprogram Framtidens bydel i Kristiansand «Bydelen skal bli et forbildeprosjekt med lave klimagassutslipp og godt bymiljø»
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017
PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017 Bakgrunn Kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran har siden 2003 utviklet det interkommunale samarbeidet; først gjennom samarbeidsavtaler, deretter
DetaljerVeiledning til program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst 2011.
1 2 Del 1 Programplan... 3 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 3 Formål med programplanen... 3 Bakgrunn... 3 3. Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid - kunnskapsgrunnlaget... 4 Forankring
DetaljerDisclaimer / ansvarsfraskrivelse:
Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos
DetaljerInformasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen
Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 35 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Samarbeid mellom barneverntjenesten
DetaljerUiO Plan for avfallshåndtering
UiO Plan for avfallshåndtering Målsettinger Dato:1.10.2014 Grunnlag for hovedmål Gjeldende prioritering nasjonalt og internasjonalt (se figur neste side) UiOs mål for avfallshåndtering (2014) UiOs Strategi
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
Detaljer