SYKEPLEIER // SYKEPLEIEHØGSKOLER I BERGEN. haraldsplass.no betanien.no

Transkript

1 SYKEPLEIER // SYKEPLEIEHØGSKOLER I BERGEN haraldsplass.no betanien.no

2 videre gående til elever som har allerede vært i arbeidslivet i over 20 år. Det er også en fin balanse mellom undervisning og studiedager, gruppearbeid og selvstudie. Hva betyr det for deg at høgskolen bygger på kristne verdier og har en diakonal profil? LEILA: Den diakonale profilen liker jeg veldig godt, synes det er mange gode verdier der, så det er bare positivt. PREBEN: Selv om høgskolen bygger på kristne verdier og har en diakonal profil, så er ikke dette noe som tar opp skolehverdagen eller studiesituasjonen. Det er greit å vite at det er dette som ligger i grunn, men også at det ikke er hovedfokuset i studiet. Studentintervjuer LEILA REZZOUK ROSSOW Haraldsplass Diakonale høgskole PREBEN TANGENES Høgskolen Betanien ISABELL HENRIKSEN LYSSAND Haraldsplass Diakonale høgskole JANNE OLSEN Høgskolen Betanien Studentene går alle første år på Bachelor i sykepleier (2012). ISABELL: Jeg har egentlig ikke merket så mye til det. Da jeg valgte skole var det ikke det jeg valgte ut i fra. Jeg valgte ut ifra hva skolen tilbyr, hvilke ordninger de har og gode tilbakemeldinger fra tidligere studenter. JANNE: Det er en skole som bygger på et kristent verdigrunnlag, men det stilles ingen krav til religion eller livssyn. Det foregår heller ingen undervisning i kristendom. Mitt inntrykk av det diakonale er at personlige verdier som respekt for menneskeverd, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet står sentralt i noen former for undervisningen. Dette er jo også verdier som vil være viktig for en sykepleier i yrket sitt, så dette er bare positivt. Hvor i arbeidslivet ser du deg selv om 10 år? Hvorfor valgte du å utdanne deg til nettopp sykepleier? LEILA: Fordi det er et yrke som jeg alltid har blitt tiltrukket av. Jeg liker å hjelpe mennesker og å kunne ha nær kontakt med dem. PREBEN: Jeg valgte å utdanne meg til sykepleier fordi det er et yrke hvor man får jobbe med mennesker, og det er mange veier du kan gå innenfor yrket. ISABELL: Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med mennesker, og spesielt med barn. Jeg følte derfor at sykepleieryrket var det rette valget for meg. JANNE: Jeg har alltid ønsket å jobbe i et praktisk yrke og liker og jobbe med mennesker, spesielt med barn og unge. Det er et «trygt yrke» der man alltid er etterspurt og man kan jobbe innen mange områder etter utdanning. Det er også et bredt tilbud om videreutdanninger. Hvordan var førsteinntrykket av studiet og hvordan er det nå? LEILA: Positivt inntrykk av skolen, skolen forventer mye av oss føler jeg. Jeg føler at de ønsker at vi skal bli de beste sykepleierne i Norge eller i verden. PREBEN: Det er mye å lese og lære, spesielt med tanke på at jeg ikke hadde noen erfaring fra tidligere. Jeg har nå funnet meg til rette med «studentlivet» og studiet går lettere. ISABELL: Jeg fikk et veldig godt første inntrykk av både studiet og høyskolen. Nå er det ganske mye øving og lesing frem mot de siste eksamener før jul, men jeg trives veldig godt. Jeg føler at jeg har valgt riktig vei. JANNE: Førsteinntrykket mitt var at det er et variert og allsidig studie. Det er vel ikke så mye som har forandret seg fra førsteinntrykket eller mine tanker om studiet underveis. Men jeg kan jo legge at det er ikke et lett studium som mange kanskje tror. Man må jobbe jevnt og trutt underveis, ellers faller man lett fra. Noe ved høgskolen eller utdanningen som har overrasket deg eller vært helt annerledes enn du forventet? LEILA: Pensum overrasket meg, det er omfattende. PREBEN: Det som overrasket meg mest var hvor lett samarbeid med medstudenter og lærere var. Jeg hadde tenkt at nå var alt opp til meg og at med studenter og kanskje spesielt lærere/ forelesere ville ha et mye mer distansert forhold. ISABELL: Nei, egentlig ikke. Som sagt så har jeg fått et veldig godt inntrykk av høyskolen, og det var noe jeg hadde regnet med i og med at jeg hadde hørt mye positivt om den. JANNE: Høgskolen var litt mindre enn forventet, noe som for min del bare har vært topp. Det er kortere vei fra student til lærer og det er lettere å knytte nettverk da vi ikke er så mange elever totalt på skolen. Det finnes nesten alltid et ledig grupperom å studere på og hjelpen er aldri langt unna. Hvordan vi du beskrive studiemiljøet og studiehverdagen? LEILA: Veldig godt miljø, lærerne er tilgjengelige for oss og jeg har blitt kjent med mange gode medstudenter. PREBEN: Veldig bra. Det er en følelse av samhold og læringsvilje blant studentene, og alle er villig til å hjelpe hvis det er noe du ikke forstår. Studiehverdagen er tøff i starten, men det tar ikke lang tid før man finner seg til rette. Det er mye stoff man må igjennom og det kan føles tungt i starten, men det går fort mye lettere. ISABELL: Jeg syns det er et veldig godt studiemiljø på denne skolen. Det er mange greie medstudenter som gjør studiehverdagen mye lettere. JANNE: Vi bruker en del tid på å jobbe med gruppearbeid, og selv når det ikke er gruppearbeid så møtes vi ofte en gjeng og jobber og leser sammen, både på studiedager og på kveldstid i de periodene det trengs. Jeg var litt urolig for aldersnivået i klassen, men der finnes alt fra elever som kommer rett fra LEILA: Jeg vet ikke enda, det er så mange muligheter innen sykepleier yrket. Jeg ønsker først og fremst å få sykehus erfaring. PREBEN: Om 10 år håper jeg at jeg har gjennomført noe spesialutdanning, selv om jeg for øyeblikket ikke vet sikkert hva det skulle være innenfor. Jeg håper jeg har en jobb på en avdeling jeg syns er spennende og utfordrende og at jeg trives godt. ISABELL: Jeg ser meg selv jobbe på et sykehus, enten som jordmor eller innen barnesykepleie. JANNE: Da har jeg nok tatt videreutdanning og jobber med barn og unge enten som jordmor, helsesøster eller barnesykepleier. Men jeg synes også å jobbe som intensivsykepleier virker veldig spennende, så hvem vet. Jeg håper disse årene på sykepleiestudiet vil vise hvilken vei jeg skal følge. 2 3

3 HVEM KAN BLI sykepleier? Sykepleierutdanningen passer for deg som er glad i mennesker, og som liker utfordringer og teamarbeid. Som sykepleier må du være selvstendig og kunne ta ansvar, og også ha gode samarbeidsegenskaper. Du må være omgjengelig, kunne vise omsorg og du må like å arbeide med mennesker. En sykepleier må også være innstilt på å lære å bruke data teknologi og teknisk utstyr. Sykepleie er et utfordrende fagfelt i kontinuer lig utvikling og det vil alltid være noe nytt å lære! HVOR JOBBER sykepleiere? Sykepleiere jobber i alle deler av helse vesenet med barn, unge, voksne eller gamle. Du kan jobbe med å gi omsorg i et langtids perspektiv, eller med uforutsig barhet og dramatikk i mer akutte situasjoner. For eksempel kan du jobbe på forskjellige avdelinger i sykehus, på sykehjem, bo- og rehabiliteringssentre eller i hjemmesykepleien. Du kan også jobbe med forebyggende helsearbeid som for eksempel helseopplysning, bedriftshelsetjenester, rådgivningstjenester, på helsestasjon, humanitære organisasjoner eller sanitetsarbeid i Forsvaret. Som sykepleier kan du også reise ut i verden til ulike katastrofeområder eller jobbe som bistandsarbeider i hjelpeorganisasjoner for kortere eller lenger perioder. HVA GJØR EN sykepleier? Som sykepleier utfører du arbeidsoppgaver som praktisk medisinsk arbeid og fysisk stell av pasienter. Du håndterer også de psykiske og emosjonelle aspektene som ofte følger pasienter i vanske lige situasjoner. Arbeidsoppgavene dine kan variere ut fra hvor du jobber pasienter ved akuttmottaket krever en annen pleie enn beboere på et sykehjem eller ved en psykiatrisk institusjon. I den forebyggende helse tjenesten foretar sykepleiere helse kontroller og gir råd og veiledning, særlig i forhold til barn og unge. Med en utdanning som sykepleier vil det alltid være bruk for deg! Sykepleie er et internasjonalt yrke og du kan få jobb i alle deler av verden. 4 5

4 Videreutdanning eller mastergrad? Etter ett til to års yrkes erfaring som sykepleier er det mange mulig heter for å ta både videreutdanning eller mastergrad. Mulig hetene er mange og vi nevner her kun noen av dem: Videreutdanning Akuttsykepleie Anestesisykepleie Barnesykepleie Intensivsykepleie Kreftsykepleie Legevaktsykepleie OM BACHELOR I SYKEPLEIE Bachelorutdanning i sykepleie går over 3 år og gir autorisasjon som sykepleier. Studiet gir deg innblikk i flere fagfelt og legger grunnlag for å jobbe innenfor alle deler av helsevesenet, både i Norge og utlandet. Sykepleierutdanningen har en unik kombinasjon av teori og praksis, hvor ca. halvparten av studiet foregår ute i praksisfeltet på sykehus, sykehjem, helsestasjon osv. Alle landets sykepleierutdanninger følger en ramme plan bestemt av Kunnskapsdepartementet, og høgskolene lager sine fagplaner ut fra denne. I våre fagplaner har vi delt de forskjellige tema STUDIEÅR TEMA PRAKSISSTUDIER 1.ÅR Innføring i sykepleie og sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, blant annet med fagene grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi, legemiddelregning og sykdomslære. man skal igjennom i løpet av utdanningen inn i emner, hvor man følger ett emne om gangen. Til hvert emne har studentene arbeids-/studiekrav (både individuelle krav og gruppeoppgaver) som skal leveres inn, og noen emner avsluttes med skole- eller hjemme-eksamen. Tabellen under gir en oversikt over hvilket hovedfokus og hvilke praksisstudier man har hvert studieår. Praksis i sykehjem. FLERE TAR DELER AV STUDIENE I UTLANDET Internasjonalisering er et satsnings område både for Høgskolen Betanien og Haraldsplass diakonale høgskole. Høgskolene er med i det nordiske nett verket NORPLUS og det europeiske nettverket ERASMUS og har gjennom disse faste sam arbeids avtaler for utveksling i flere forskjellige land. (Se høgskolenes nett sider for nærmere spesifisering). I tillegg til våre faste utvekslings avtaler kan du som student reise som såkalt «Free Mover» til alle deler av verden. Da ordner du selv praksissted og utarbeider plan for oppholdet. Både Betanien og Haraldsplass har lang tradisjon for å ha studenter ved Haydom Lutheran Hospital og KCMC hospital i Tanzania, og studentene våre har også reist til India, Bolivia, Colombia og Litauen for å nevne noen eksempel. Utveksling foregår i praksisperioder i 2. og/ eller 3. studieår og har en varighet på 1, 2 eller 3 måneder. Utvekslingsoppholdet erstatter en tilsvarende periode ved høgskolen. Operasjonssykepleie Psykiatrisk sykepleie Master Helsesøster Jordmor Klinisk helsearbeid Klinisk sykepleie Geriatrisk sykepleie Rehabilitering Sykepleiervitenskap 2.ÅR Sykepleierens kunnskap og funksjon i soma tiske sykehus, sykepleiens samfunnsmessige grunnlag og fortsettelse fra 1. året ifm syke pleiens faglige og vitenskapelige grunnlag. Praksis i medisinsk og kirurgisk avdeling på sykehus. Mulighet for praksis i utlandet. 3.ÅR Samfunnsfokusert tilnærming til sykepleierens funksjon ovenfor pasienter med sammensatte sykdomsbilder i et helsefremmende perspektiv gjennom livsløpet. Praksis i hjemmesykepleien, psykisk helsevern/rusomsorg, føde-/barselavdeling og helsestasjon. Mulighet for praksis i utlandet. 6 7

5 29 ÅR SOM SYKEPLEIER Hilde Hagenes Christensen har jobbet som sykepleier i 29 år og har erfaring både fra både kirurgisk avdeling og akuttmottak. Hun jobber nå som avdelingssykepleier i sykehjem. «Her er mange flere utfordringer enn jeg hadde tenkt på forhånd. Jeg får brukt alt jeg har lært i mitt yrke og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag!» Hvorfor valgte du å bli sykepleier? Jeg hadde en mor som var sykepleier og jeg syntes alltid det var spennende da hun fortalte fra sykehuset. Noen ganger var jeg med og hentet henne etter vakt og da hadde jeg veldig lyst til å se inn på pasient rommene, men dørene var alltid lukket. Jeg ble veldig nysgjerrig og hadde lyst til å se hva som var under bandasjer og gips, og ville gjerne vite hvorfor noen gråt. Hva er det mest givende i yrket? Jeg kan bety en forskjell for mennesker som gjerne er i dype kriser. Det er tap, sorg og det kan bli mestring. Noen ganger har jeg tenkt på om jeg klarer mer smerte, sorg og kriser hos andre, men svaret blir alltid at disse menneskene har sine sykdommer uavhengig av meg. Det er ikke min skyld at de er syke. Da blir det verre å tenke at de skal være syke uten at jeg kan gjøre noe for dem. Mange bli også friske igjen. Hva er de største utfordringene i yrket? Samtidighetskonfliktene. Pasienten som trenger å snakke, mens jeg har mange viktige gjøremål som må prioriteres. For eksempel å sette smertestillende sprøyte, henge opp penicillin behandlingen intravenøst, finne puss bekken til en som kaster opp eller levere røntgen rekvisisjonen til han som har falt. Kan du fortelle litt om din arbeidserfaring? Jeg har jobbet 5 år som sykepleier på kirurgisk avdeling, 10 år i akutt mottak, 10 år som avdelingssykepleier ved kirurgisk avdeling og nå snart 4 år som avdelingssykepleier på et sykehjem. Arbeidsdagene på disse stedene er veldig forskjellig. Som nyutdannet sykepleier hadde jeg gruppeansvar for ca. 10 pasienter ved kirurgisk avdeling. Jeg skulle hjelpe dem med alt fra personlig stell til å gi dem medisiner, sørge for å unngå komplikasjoner etter operasjoner og hjelpe dem i gang etter inngrep. Andre arbeidsoppgaver kunne være å legge inn kateter, måle drikkemengde, urinmengde, bytte på sår, hjelpe til med hosteøvelser for å forebygge komplikasjoner, administrere legemidler, samt gi opplæring til pasienter, pårørende og kolleger. Jeg gikk også legevisitt, formidlet mine observasjoner til lege og skrev journaler. I akutt mottak tok jeg imot pasienter på en vakt. Eksempler kunne være gamle,med blodmangel, skadde fra ulykker, personer med hjerteinfarkt eller hjerneslag. Mange spør meg om det ikke var mye blod og vonde ting å se, men det var ikke blodet som var vondt. Det var menneskene med følelsene som krevde mest. Det var moren som lurte på om barnet overlevde operasjonen etter en ulykke, eller den gamle fruen som håpet på at mannen ikke ble lam for alltid. Det var også mange spennende timer i sentralen hvor vi svarte på nød tele foner. Der skulle jeg bestemme hvilken hjelp inn ringer skulle få og evt. veilede innringer i første hjelp mens de ventet på ambulanse eller heli kopter. I sentralen hadde vi radiosamband med distrikts leger, lensmann og ambulansefolk. Som avdelingsleder har jeg lært hvor viktig en sjef er i de ansattes liv. Hvor viktig det er å ta tak og ha gode rutiner og systemer. Hvor avgjørende det er med ett åpent, inklude rende miljø. Hvor viktig det er å ansatte de rette folkene og følge dem opp. På sykehjem er ofte hverdagen at det er få syke pleiere og flere ufaglærte. Da er det viktig med erfaren kompetanse for at pasientene skal være trygge og få en god avslutning på livet. Jeg får brukt alt jeg har lært i mitt yrke og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag! Hva er dine erfaringer med turnusarbeid? Livet består av ulike faser. I noen perioder passer nattevakter, i andre perioder er det vanskelig med helgevakter. Det som alltid er positivt er at du har mange muligheter til å tilpasse arbeidstiden til hvordan ditt private liv er. Man kan jobbe motsatt av ektefelle en periode, eller tjene mer i en periode, ta færre vakter for å få bedre tid til barna en annen periode. Det kan være deilig å ha en seinvakt innimellom alle tidligvaktene. Det kan være nyttig med fri en ukedag, hvor kontorer osv. holder åpent. Mange av oss liker ikke A4 varianten, vi setter pris på fleksibilitet. Hvor kan en sykepleier jobbe etter utdanningen? Her er det mange muligheter! I spesialisthelsetjenestene er det veldig mange ulike sykehus med sengeavdelinger fra psykiatri til intensiv, poliklinikker, mottaksposter og akutt mottak. Man kan jobbe som sykepleier i rednings tjenesten på båt, helikopter, fly. Akutt kommunikasjonssentral, operasjonsstuer eller ulike undersøkelsesavdelinger. I kommunen finner man mange forskjellig jobber. Alt fra hjemmebaserte tjenester, rusomsorg, bofelleskap, rehabiliteringsavdelinger og lindrende poster hvor fokus er å gi en symptomfri dødsprosess, eller korttids og langtidsplasser på sykehjem. Det er også mange spennende sykepleieroppgaver med barn, for eksempel på nyfødtavdeling, eller på føde eller barselavdeling. Man kan også bli bedriftssykepleier eller velge private sykepleierjobber i legemiddel, bandagist firma eller private klinikker. Sykepleiere kan også jobbe med undervisning eller forskning. Man kan gå i privattøy eller uniform, være i hjemmet til pasientene eller på høyteknologisk sykehus. Hvilke råd ville du gi en nyutdannet sykepleier i dag? Bli god på noe. Vær på samme sted over en god stund. Man forstår ikke hvor viktig det er med det kliniske blikk, forståelse for helheten og sammenhenger før man har erfart noen år på samme arbeidsplass. Da blir man eksperten og det vil jeg anbefale alle sykepleiere å oppleve. 8 9

6 HØGSKOLEN BETANIEN Høgskolen Betanien er en liten høgskole med rundt 350 studenter, hvor ca 210 av disse er sykepleierstudenter, og de resterende tar videre utdanninger innen aldring og eldre omsorg, kreftsykepleie eller for ambulanse personell. Studiemiljøet ved høgskolen er lite og oversiktlig og det er nær kontakt mellom ansatte og studenter. Årlig gjennomfører høgskolen en kvalitets- og læringsmiljøundersøkelse og resultatene fra denne viser at vi har fornøyde studenter som trives godt ved høgskolen. Høgskolen Betanien har drevet sykepleierutdanning siden 1923 og eies av Stiftelsen Betanien som også eier Hospitalet Betanien og Betanien barnehage som ligger på samme område som høgskolen. Stiftelsen driver også et sykehjem i Spania. Beliggenhet Høgskolen Betanien ligger i landlige omgivelser i Fyllingsdalen, ca. 5 minutter med buss fra Bergen sentrum. Her er gode bussforbindelser og gode parkeringsmuligheter. Praksis Omtrent halvparten av sykepleierstudiet er praksisstudier. Sykehjemspraksisen i første studieår har studentene våre på forskjellige sykehjem i Bergen og omegn, blant annet ved sykehjemsavdelingen på Hospitalet Betanien. Andre studieår har studentene sin medisinske og kirurgiske praksis på Haukeland Universitets sykehus. Siste året er det praksis både i føde/barsel (Haukeland Universitetssykehus), psykiatri (bl.a. ved Hospitalet Betanien), hjemmesykepleie og helsestasjon (Bergen og omegn). Sykepleierstudentene bruker også mye tid på ferdighetssenteret / øvelsesposten for å øve på praktiske ferdigheter. I 2008 fikk Betanien ferdig nytt ferdighetssenter. Her har vi eget isolat med sluse, kjøkken, medisinrom, resepsjon, sykesal med 8 senger, skyllerom (urent, og ren side). Her har vi alt vi trenger for å realistisk etterligne sykehjem/sykehus. Utenlandsopphold Internasjonalisering er et satsningsområde for Betanien. Vi har samarbeidsavtaler med universiteter og høgskoler i England, Portugal, Danmark, Sverige, Finland og Spania, og vi jobber stadig med å opprette nye kontakter. Vil du reise utenom våre faste samarbeidsavtaler reiser du som Freemover. Som Freemover kan du reise hvor som helst i verden, men må selv ordne praksissted og utarbeide plan for oppholdet. Vi har lang tradisjon for å ha studenter ved Hay dom Lutheran Hospital og KCMC syke hus i Tanzania, og studentene våre har blant annet også reist til India, Bolivia, Colombia og øst Europa. Betanien er med i nettverkene NORPLUS ( Norden og Baltikum) og ERASMUS (Europa) som fremmer samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i de forskjellige landene, og gir økonomisk støtte til de som skal på utvekslingsopphold. Utenlandsopphold kan gjennomføres i 2. eller 3. studieår og har en varighet på 1 til 3 mnd. Barnehageplass og hybler Betanien barnehage ligger på samme område som høgskolen og her er barn av studenter ved høgskolen i prioritert søkergruppe. Det finnes noen få hybler på høgskolens område, disse leies ut av Stiftelsen Betanien. Våre studietilbud Bachelorutdanning i sykepleie Videreutdanning i kreftsykepleie Tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg, Nasjonal Paramedic utdanning for ambulansepersonell Vår visjon: I tjeneste for mennesker KONTAKT INFORMASJON Høgskolen Betanien Vestlundveien 19, 5145 Fyllingsdalen hbb@betanien.no facebook.com/hogskolenbetanien Telefon:

7 HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE Haraldsplass Diakonale Høgskole har ca. 250 sykepleierstudenter og ca. 250 studenter tilknyttet våre videreutdanninger. Høgskolen har gangavstand til sentrum og ligger like ved Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass diakonale sykehus. Høgskolens mål er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for andre. Høgskolen eies av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, som har historie tilbake til 1918 da sykepleierutdanningen startet. Stiftelsen eier og driver også blant annet Haraldsplass Diakonale Sykehus hvor sykepleierstudentene i hovedsak gjennomfører praksis i spesialisthelsetjenesten. Akkreditert høgskole Haraldsplass Diakonale Høgskole ble i 2011 godkjent som akkreditert høgskole. En akkredi tert høgskole kan selv opprette studie tilbud innenfor rammen av fullmakten, uten å måtte søke NOKUT (Norsk Organ for Kvalitet i Utdanningen). Dette er en tillitserklæring til skolens kvalitet og faglige nivå. Beliggenhet Haraldsplass Diakonale Høgskole ligger sentralt i Bergen. Omgivelsene til høgskolen er preget av et flott parkanlegg som er felles med Haraldsplass diakonale sykehus. Rett bak skolen reiser det kjente fjellet Ulriken seg. Det er det høyeste av de syv fjellene rundt Bergen og er et folkekjært og vakkert turområde. Lokaliteter Høgskolen holder til i et relativt nytt bygg med store vindusflater og rikelig med lys som bidrar til å gi en trivelig atmosfære. Høgskolens auditorium har plass til 180 personer. I tillegg har høg skolen flere klasserom, møteog grupperom, datarom, lesesal, øvelsespost, biblio tek og kantine. Studentene ved skolen har også tilgang til dusj og vaskemaskin. Bachelor i sykepleie Sykepleierutdanningen har ca. 250 studieplasser fordelt på 3 års avsnitt. Cirka 50 prosent av utdanningen er praksis og deler av denne kan tas i utlandet. Fullført studium gir bachelor i sykepleie med autorisasjon som sykepleier. Etter ett års yrkespraksis kan du søke en av våre videreutdanninger. Se for mer informasjon. Praksis Første studieår har studentene våre praksis på sykehjem i Bergen og omegn. Andre studieår har de sin medisinske og kirurgiske praksis ved ulike avdelinger på Haraldsplass diakonale sykehus. Tredje studieår har studentene sin praksis bl.a. i psykiatri og hjemmesykepleie i Bergen og omegn. Praksis i utlandet Høgskolen er med i det nordiske nettverket Nordplus, det europeiske nettverket Erasmus og har samarbeidsavtale med institusjoner i Tanzania, Bangladesh, Cuba og USA. Det er mulig å søke om praksisstudier i utlandet for deler av perioden. Studieoppholdet erstatter en tilsvarende periode ved høgskole. Ca. halvparten av våre studenter velger utenlandspraksis. Vår visjon: Kompetanse med hjertevarme KONTAKT INFORMASJON Haraldsplass Diakonale Høgskole Ulriksdal 10, 5009 Bergen hdh@haraldsplass.no facebook.com/ haraldsplassdiakonalehogskole Telefon:

8 HVORFOR VELGE BETANIEN ELLER HARALDS PLASS? Høgskolene har lang og bred erfaring, og har drevet sykepleierutdanning siden tidlig på 1900-tallet. Små høgskoler, med ca studenter, gjør at du blir godt synlig blant medstudenter og lærere. Dette bidrar til å sikre en tett læreroppfølging gjennom studietiden. Høy trivsel blant studentene våre. Høgskolene bygger på kristne grunnverdier. Alle våre utdanningstilbud er innen sykepleie og helsefag dette er vårt fagområde. Søknad og opptak Både Høgskolen Betanien og Haraldsplass diakonale høgskole har opptak gjennom Samordna opptak. Søknadsfristen er 15. april. For de som søker om tidlig opptak, realkompetansesøkere og søkere med utenlandsk utdanning samt søkere som ønsker spesiell vurdering er søknadsfristen 1. mars. Søknadsskjema og nødvendig informasjon finner du på: Opptakskravet til bachelorutdanning i sykepleie er generell studiekompetanse. Høgskolene satser på internasjonalisering og du har mange muligheter for praksisstudier i utlandet. Høgskolene ligger i kort avstand fra Bergen sentrum. Populære høgskoler mer enn 11 søkere til hver studieplass. De fleste av studentene våre fullfører studiet på normert tid. Finansiering Undervisningen er gratis. Både Betanien og Haraldsplass er private høgskoler, men har finansiering fra staten og studiene har derfor ingen studieavgift. Begge høgskolene har en semesteravgift på i overkant av kr pr. semester. I tillegg kommer utgifter til pensumlitteratur og studentkort. Studentene kan søke lån i Statens Lånekasse. Studentvelferd Høgskolene er med i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) som har velferds tilbud som treningssentre, student barnehager, psykolog tjeneste med mer. Både Betanien og Haraldsplass er også med i Utdanning i Bergen som arrangerer en rekke arrangementer for byens studenter i løpet av studieåret. Hva betyr det at høgskolene er diakonale? Både Betanien og Haraldsplass er diakonale høgskoler som bygger på et kristent verdigrunnlag. Diakoni er å møte medmennesker i den livssituasjonen de er i. Diakoni er ikke misjon. Diakoni vil si aktiv handling overfor medmennesker. Et helhetlig menneskesyn, nestekjærlighet, barmhjertighet, solidaritet, respekt og verdighet er sentrale verdier i diakonien. Du må ha en åpen holdning og aksept for høg skolens verdi grunnlag. Det er ikke krav om at du bekjenner deg som kristen. Begge høgskolene har studenter med ulike livssyn og alle er velkommen

9 Små høgskoler i en stor by Kontakt oss i dag! Haraldsplass Diakonale Høgskole Ulriksdal 10, 5009 Bergen hdh@haraldsplass.no facebook.com/haraldsplassdiakonalehogskole Telefon: Høgskolen Betanien Vestlundveien 19, 5145 Fyllingsdalen hbb@betanien.no facebook.com/hogskolenbetanien Telefon: DESIGN OG GRAFISK PRODUKSJON: BODONI FOTO: VEER MILJØMERKET 241 Trykksak 699