LUFTKVALITETEN I STAVANGER

Transkript

1 LUFTKVALITETEN I STAVANGER Årsrapport 2014

2 INNHOLD Sammendrag 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet Helseeffekter av luftforurensning NO Svevestøv Grenseverdier for luftkvalitet NO Svevestøv Varsling av forurenset luft 6 2. Måleutstyr og metode 6 3. Luftkvaliteten i NO2 i Kannik Pm10 i Kannik NO2 på Våland Pm10 på Våland Meteorologiske forhold i Arbeid med luftkvalitet i Stavanger kommune Oppsummering Referanser 13 Vedlegg: Grenseverdier for luftkvalitet 14 1

3 SAMMENDRAG Stavanger har i 2014 ikke registrert flere overskridelser enn tillatt på luftkvaliteten, verken for nitrogendioksid (NO 2 ) eller svevestøv (pm10). Forurensningen oppstår særlig på dager med lite nedbør og lite vind og spesielt i vinterhalvåret. På dager med forventet høy luftforurensning kan det være aktuelt å advare personer med astma og allergiplager mot å oppholde seg i det forurensede området over tid, det vil si opphold over en time. Spredningsanalysen for Nord-Jæren, som ble utført i 2013, bekrefter de registrerte målingene ved målestasjonene. Analysen synliggjør at området langs E39 ved industriområdet Forus, i tilegg til Madlaveien ved Kannik, framstår som områder med dårligst luftkvalitet, både med tanke på NO 2 og pm10. Enkelttimer med høye NO 2 -verdier og enkeltdøgn med høye pm10-verdier registreres over større deler av kommunen. Resultatene fra første halvår med passive prøvetakerne for nitrogendioksid, viser at de målte resultatene er sammenlignbare med verdiene fra de stasjonære målestasjonene. De passive prøvetakerne viste at overskridelser av grenseverdien ble registrert kun i Kannik. Andre områder med redusert luftkvalitet på årsbasis for NO 2, er særlig Haugesundsgaten og Hillevågsveien med over 30 µg/m 3 i årsgjennomsnitt. På Godeset ved E39 registreres et årsgjennomsnitt på rett under 30 µg/m 3. Grenseverdien for årsgjennomsnitt er 40 µg/m 3. Hovedkildene til redusert luftkvalitet er bruk av dieselkjøretøy når det gjelder nitrogendioksid og bruk av piggdekk når det gjelder svevestøv. Fyring i gamle vedovner i boliger bidrar noe, men høye verdier på målingene registreres i perioder med sterk trafikk. Kommunen har fått krav fra ESA via Miljødirektoratet om å utarbeide tiltaksutredning på bakgrunn av tidligere overskridelser og manglende tiltaksutredninger. Dette arbeidet er startet. Miljødirektoratet følger opp og NILU (Norsk institutt for luftforskning) har fått i oppdrag å utarbeide en del av utredningen. 2

4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Stavanger kommune har siden 1998 deltatt i prosjektet Bedre byluft». Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene, Miljødirektoratet (MD), Vegdirektoratet (VD), Folkehelseinstituttet og departementene (Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet). Lokal luftkvalitet måles i Bergen, Drammen, Grenland, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. Prosjektet bedre byluft er særlig rettet mot luftforurensning som har lokale helseeffekter, det vil si skadelige utslipp fra forbrenning, eksosutslipp, veistøv og annet svevestøv. Oppdraget fra EU gir føringer for hvor målestasjonene skal plasseres. For å få kartlagt luftkvaliteten i Stavanger er det satt opp en målestasjon med bakgrunn fra en sterkt trafikkert gate, Kannik, og en bybakgrunnsstasjon fra boligområde, Våland. Gatestasjonen i Kannik står på et sted som gir høy konsentrasjon av forurensningskomponenter, det vil si den gir et bilde av en verst-tenkelig-situasjon, mens bybakgrunnsstasjonen på Våland er representativ for de sentrumsnære boligområdene. KANNIK VÅLAND Fig.1: Plassering av målestasjoner. Prognosemodellen kan på bakgrunn av befolkningstetthet, topografi, forurensningsutslipp fra andre kilder enn bil, luftkvalitetsmålinger og meteorologiske målinger fortelle noe om forurensningen. Prognosemodellen legges til grunn for varsel om luftforurensning. Luftkvaliteten i Stavanger er lagt ut på internett og oppdateres hver time. Adressen er: Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet: Stavanger kommunes ansvar FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) trådte i kraft Her handler kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystem ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften gjelder utendørs luftkvalitet. I Stavanger måles nitrøse gasser og svevestøvpartikler. 3

5 I forskriften stilles det krav om målinger og/eller beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjoner i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Kravene i forskriften stilles til to hovedgrupper aktører: kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseier. Kommunene skal, i samarbeid med Vegdirektoratet og vegvesen, sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Videre kan kommunene gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet overholdes. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene, må gjennomføre tiltak og dekke kostnadene til disse. Vegvesenet er anleggseier når det gjelder trafikkforurensning fra riks- og fylkesveier, kommunen er anleggseier når det gjelder forurensning på kommunale veier. Forskriften setter minimumskrav både til antall og plassering av målestasjoner. Stasjonene er knyttet til et nasjonalt målenettverk. Samarbeidet mellom Statens vegvesen og Stavanger kommune og deltakelsen i bedre byluftforum fortsatte som før i 2014 frem til Statens vegvesen foretok ukentlig kalibrering og skalering av utstyr, og vedlikehold og service av utstyret ved begge målestasjonene. Kommunen ved miljørettet helsevern i Rogaland brann og redning IKS har hatt ansvar for databehandling, rapportering og oppfølging. Det er inngått ny avtale mellom Statens vegvesen og kommunen angående ansvarsfordeling av utstyr og boder. Stavanger formannskap vedtok at miljørettet helsevern i Rogaland brann og redning IKS skulle overta ansvaret for drift og vedlikehold av målestasjonene, samt kvalitetssikring av data og rapportering. Dette skjedde fra Helseeffekter av luftforurensning Luftkvalitet er et viktig element i folkehelseperspektivet. Lokal luftforurensning er et problem for menneskers helse og trivsel i byer og tettsteder. Luftforurensning som helseproblem settes i sammenheng med utslipp av en rekke helseskadelige komponenter, som hver for seg og samlet opptrer slik at de kan forårsake både akutte og kroniske lidelser, samt økt dødelighet. Noen stoffer kan også ha mutagene og kreftfremkallende effekter. Det er spesielt luftveissykdommer og hjerte-/karlidelser som øker med økende mengde luftforurensning, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter, og som har størst relevans for norske forhold, er NO 2 og PM Helseeffekt av nitrogendioksid (NO 2 ) Forurensning med NO 2 er et problem i flere storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO 2 -forurensning er veitrafikk. Ettersom NO 2 -forurensning hovedsakelig er knyttet til veitrafikk med dieselmotorer, vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonen avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer blir observert på kalde dager med lite vind. NO 2 gir en rekke uheldige helseeffekter. Hos sårbare grupper synes NO 2 å gi økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt, forsterket allergisk respons og muligens økt dødelighet. Friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjon, mens astmatikere kan reagere med nedsatt lungefunksjon etter kort tids eksponering, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern. 4

6 1.3.2 Helseeffekt av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Svevestøv er små partikler som svever i lufta, i motsetning til tyngre støvpartikler som raskt faller ned på bakken (nedfallstøv). Svevepartikler inndeles i størrelsesfraksjoner (PM 10, PM 2,5 og PM 0,1 ) i henhold til deres aerodynamiske diameter målt i µm. De mest aktuelle størrelsene i helsemessig sammenheng er PM 10 og PM 2,5. Partikler større enn 10 µm avsettes i nese og munnhule, og når derfor ikke ned i lungene. De viktigste kildene til svevestøv er bruk av piggdekk på bar asfalt, sandstrøing og vedfyring. Langs sterkt trafikkerte gater finner man de høyeste nivåene av svevestøv, men relativt høye nivåer av PM 2,5 er også blitt målt over store områder i takhøyde. Om vinteren kan PM 2,5 være høyere på bybakgrunnsstasjoner i områder med mye vedfyring enn ved gatestasjoner i trafikkerte gater i andre områder i byen. Veistøv er den største kilden til utslipp av svevestøv. Mengden avhenger i stor grad av hvor mange som bruker piggdekk på bar asfalt, grad av sandstrøing på glatte veier, gaterenhold og snøbrøyting. Gamle ovner og fyring med dårlig trekk bidrar til økt forurensning. Eksponering for svevepartikler kan gi økt forekomst av allergi, bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte-/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer spesielt i utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og små barn med luftveissykdommer. 1.4 Grenseverdier for luftkvalitet I forurensningsforskriftens kapittel 7 gis grenseverdiene som Stavanger kommune er forpliktet til å overholde. Det gis i 7-6 grenseverdier for de ulike forurensnings-komponentene ved flere midlingstider. Grenseverdiene skal ikke overskrides mer enn et gitt antall ganger. Det er også satt en dato for når grenseverdien skal oppnås. Se vedlegg 1. Stavanger kommune er forpliktet i henhold til EU-direktiv å sørge for måloppnåelse. Som beskrevet i tidligere årsrapporter, er grenseverdiene overskredet i flere år i Stavanger. Resultatene for 2014 blir beskrevet nærmere i kapittel 3 i denne rapporten NO 2 Norske luftkvalitetskriterier er: o Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 200 µg/m 3 NO 2 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 µg/m 3 NO 2 I følge forurensningsforskriftens 7-6 skulle mål for grenseverdier for helse når det gjelder NO 2 vært nådd innen Timesmiddelkonsentrasjon på 200 µg/m 3 NO 2 skal ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Gjeldende luftkvalitetskriterier er: o Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 50 µg/m 3 PM 10 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 µg/m 3 PM 10 Døgngrenseverdi på 50 µg/m 3 skal ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år, og årsmiddelverdien skal ikke være over 40 µg/m 3. 5

7 PM 2,5 ligger ikke til grunn når det blir gitt helseråd til innbyggerne. Her er satt nasjonale mål om 20 µg/m 3 i årsgjennomsnitt innen I Kannik var årsgjennomsnittet 9,65 µg/m 3 i Varsling av forurenset luft Hensikten med å varsle er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, samt opplyse om den helsemessige betydningen av luftforurensningsnivået. Særlig sårbare individer kan ha stor nytte av varselet og ta individuelle forholdsregler. Varselet vil ligge til grunn for å kunne gjennomføre akuttiltak og vil kunne gjøre det mulig å sette inn tiltak i forkant som kan redusere forurensningen. Varslingsmalen har fire varslingsklasser: lite, noe, mye og svært forurenset. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel). Varsling av luftforurensning foretas i stor grad på grunnlag av prognoser, lokale kunnskaper og erfaring. Det utarbeides daglige varsel for luftkvaliteten i Stavanger. Dette arbeidet utføres ved Meteorologisk Institutt i Bergen. Varsel for luftkvaliteten i Stavanger blir publisert på Beregningene i Bedre- byluftprosjektet blir gjennomført ved hjelp av Norsk Institutt for luftforsknings (NILU) AirQUIS system. AirQUIS er et system for luftkvalitetsovervåkning og miljøinformasjon. Varselet er ment å være et beslutningsgrunnlag for publikum, trafikanter og myndigheter for eventuelle trafikkstyringstiltak og atferdsendringer. Utgangspunktet for varselet er timeferske måledata, historiske måledata, klimadata fra lokale værstasjoner, ulike programmer for værprognose, AirQUIS-prognoser (forurensningsprognoser), erfaringer og annen faglig kunnskap. Å utarbeide et luftkvalitetsvarsel vil ofte være mer usikkert enn å utarbeide et værvarsel, da den opererer med flere usikre variabler i tillegg til været. 2 MÅLEUTSTYR OG METODE Målestasjonene har følgende utstyr for registrering av luftkvaliteten: NO x -monitor API- T200 på Våland NO x -monitor API-M200E i Kannik TEOM-monitor 1400AB (PM 10 ) TEOM-monitor 1400AB (PM 2,5 ) I tillegg kommer nulluftgeneratorer, luftpumper og dataloggere. Monitorene er kontinuerlige, det vil si at de til enhver tid leverer øyeblikksverdier av målt konsentrasjon av partikler PM 10, PM 2,5 og NO 2. Dataloggeren NDL2 leser verdier hvert 10. sekund og TEOM-monitoren hvert 5. minutt. Dataloggeren produserer, basert på dette, middelverdier for 1 time. En del av utstyret som måler svevestøv er i Stavanger er fra 1998 og hadde ved oppstart en beregnet levetid på opptil 8 år. I 2011 kom det ny NO 2 -måler på Kannikstasjonen, i september 2012 kom det ny NO 2 -måler på Vålandstasjonen. Det er kjøpt inn nytt svevestøvutstyr til Kannik. Dette ble levert høsten 2014 og venter fremdeles på montering. Det gamle svevestøvutstyret i Kannik vil da kunne fungere som reserveutstyr for Våland. 3. LUFTKVALITETEN I STAVANGER 2014 Registreringer I 2014 var begge målerne for nitrøse gasser til årlig service hos NILU fra slutten av juni. Ulike uheldige omstendigheter gjorde at disse ikke returnerte før i starten av august, uten null-luftapparatene. Disse, som er nødvendige for å kunne kalibrere måleutstyret, var kommet bort i postgangen. 6

8 Låneutstyr kom sent på plass, da dette ikke er utstyr som finnes på lager. Nye apparater ble bestilt og levert i starten av september. Første kalibrering viste større ulikheter med siste kalibrering før service enn akseptabelt for Kannik. Data for nitrøse gasser fra Kannik er derfor ikke godkjent i den perioden. Data fra Våland viste små endringer og var akseptable. Dette innebærer at måledata mangler for perioden til for Kannik og til for Våland. Dette er de periodene som tidligere har vist få eller ingen overskridelser. I Stavanger ble det i 2014 ikke registrert overskridelser for timesverdier på NO 2. Årsgjennomsnittet for NO 2 for Kannik viser 37 µg/m 3, med en datadekning på 79.2 % (figur 2). Grenseverdien for årsgjennomsnitt er 40µg/m 3 og kravet til datadekning er 90 %. Tidsrommet med manglende datadekning er juli og august, de månedene som statistisk sett har laveste verdier for nitrogendioksid. Det gir grunn til å anta at dersom datatilgangen hadde vært bedre og innenfor kravet, ville dette bidratt til et noe lavere årsgjennomsnitt enn det registrerte. Vålandsstasjonen hadde et årsgjennomsnitt på 16.9 µg/m 3 med 86.8 % datadekning (figur 8). For nitrogendioksid er det ikke registrert noen overskridelser for timesverdiene (figur 3). Dette gjelder for begge stasjonene. Tillatt antall overskridelser for timesverdier er 18. Det er registrert ett år med flere overskridelser enn tillatt. Det var i 2010 og er, i tillegg til manglende eller mangelfull tiltaksutredning, grunnen til at Stavanger inkluderes i saken ESA har opprettet mot Norge (beskrives nærmere i kapittel 4). For støvverdiene, pm10, er det registrert 13 døgn i Kannik med døgnverdier over grenseverdien på 50 µg/m 3, det vil si innenfor tillatt antall som er 35 døgn(figur 6). Datatilgangen for støvverdier har vært tilfredsstillende på over 99 %. Elleve av døgnene med overskridelser var i månedsskiftet mars-april. Det ble i løpet av denne perioden startet varsling i tråd med etablert varslingsliste for iverksetting av tiltak. 3.1 NO 2 i Kannik Fig. 2: Den røde kurven viser at grenseverdien for årsgjennomsnittet for NO 2 ble skjerpet Vi ser at registrerte data ikke gir overskridelser på årsgjennomsnittet i Kannik i

9 Fig. 3: I Kannik ble det ikke registrert overskridelser på timesmiddelverdien i løpet av Antall tillatte overskridelser er 18. Fig. 4: Gjennomsnitt av registrerte målinger for hver måned i Kannik. Juli og august viser null-verdier pga forhold beskrevet under kapittel 3, Registreringer. Verdiene presenteres her i sammenheng med grenseverdien for årsgjennomsnittet. 8

10 3.2. PM 10 i Kannik Fig.5: Årsgjennomsnittet for svevestøv i Kannik. Dette er godt innenfor grenseverdien. Fig.6: Antall tillatte overskridelser av svevestøv i Kannik er ikke overskredet i Diagrammet viser 13 registrerte døgn med overskridelser av grenseverdien. 9

11 Fig.7: Gjennomsnitt av registrerte målinger for hver måned i Kannik. Verdiene presenteres her i sammenheng med grenseverdien for årsgjennomsnittet. Mengden svevestøv fordelt månedsvis med mars og april med høyest registrerte verdier. 3.3 NO 2 på Våland Fig. 8: Årsgjennomsnittet av NO 2 på Våland er godt innenfor grenseverdien på 40µg/m 3. Registreringen av årsgjennomsnittet for 2011 er fjernet av Nilu, da kvalitetssikringen av dataene over lengre tid viste at tallene ikke kunne stemme. Årsaken antas å være gammelt utstyr som viste for høyt nivå over lengre tid til tross for at skalering, kalibrering og service ble utført i henhold til prosedyrer. I september 2011 installerte Statens vegvesen ny måler for nitrøse gasser på Våland. Denne var ferdig innstilt og viste troverdige resultater fra siste halvdel av oktober I løpet av 2014 er det ikke registrert noen overskridelser av timesverdien for NO 2 på Våland. Det er ikke registrert enkelttimer med overskridelser for nitrogendioksid på Våland de siste fem årene. 10

12 3.4 PM 10 på Våland Fig.9: Årsgjennomsnittet for pm10 på Våland holder fortsatt et stabilt nivå godt under grenseverdiene, både gjennomsnittsverdi for året 2014 og antall døgnoverskridelser som er null. 3.5 Meteorologiske forhold Været har stor betydning for den lokale luftkvaliteten. Forurensningen er størst i vinterhalvåret. På kalde dager med lite vind og høytrykk, den værtypen vi kaller for inversjon, kan konsentrasjonene av NO 2 og svevestøv bli høye fordi luften blir liggende stille. Forurensningen blir værende i luften. Hovedkilden til NO 2 er eksos fra trafikken, først og fremst fra dieselmotorer. Utslippet fra trafikken er noenlunde konstant gjennom året. Likevel vil forurensningen i form av NO 2 normalt være høyere i vinterhalvåret på grunn av klimatiske forhold. Hovedkilden til svevestøv er først og fremst bruk av piggdekk. Fyring i gamle ovner bidrar noe til forurensningen. På dager med lite eller litt vind holdes dette støvet oppe i luften, det blåser ikke bort og det faller ikke til bakken. Dette vises på målingene, særlig vinterstid når det ligger mye skitt og støv i veibanen som virvles opp og piggdekkbruken er høy. Perioder med mye nedbør gjør at forurensningen blir fanget opp av regnet, eventuelt snøen. Støv som ligger på bakken blir lettere skylt bort. Meteorologisk institutt melder at registrering over lang tid av temperatur og nedbør tyder på at temperaturen øker i Norge, og at det blir våtere. Nedbør 2014 I følge startet året forholdsvis tørt, særlig mai, juni og juli var svært tørre i Rogaland. Fra august og ut året var det stort sett våtere enn normalt. Særlig var desember en våt måned med dobbelt så mye nedbør som normalt. Nedbøren i Stavanger ble 23 % høyere enn normalt året som helhet. Temperatur 2014 I følge satte Sola/Stavanger-området ny norgesrekord for gjennomsnittstemperatur i Norge med 10 C for Samtlige måneder i 2014 var varmere enn normalt. Det største avviket fra normalen var i februar og i juli med middeltemperaturer på 4-5 C høyere enn normalt. 11

13 4. ARBEIDET MED LUFTKVALITET I STAVANGER KOMMUNE 2014 Varsling Varslingen i månedsskiftet mars-april viste i etterkant at det var behov for å utarbeide felles kriterier for iverksettelse av tiltak. Disse ble utarbeidet etter samme inndeling som meteorologisk institutt har på sine graderinger på info-sidene. Kriteriene ble godkjent av kommune og vegvesen i begynnelsen av høsten 2014 og vil nå ligge til grunn ved varsling i perioder med nedsatt luftkvalitet. Varslingen på info-siden er utgangspunktet for å starte lokal varsling med eventuelle tiltak. For at varslingen på info-sidene skal ligge til grunn, representerer disse de verst tenkelige målingene, siden det er disse som legges til grunn i EU-direktivet. Det er disse som området blir vurdert opp mot i blant annet saken som ESA har opprettet mot Norge. Kurvene som presenteres på info-siden om varslet luftkvalitet ble derfor endret fra Vålandsstasjonen til Kannikstasjonen, og gir en felles forståelse blant aktørene i regionen for når akutte tiltak bør iverksettes. Teksten ved siden av kurven i presentasjonen sier at dette er i strekt trafikerte områder og sier også noe om luftkvaliteten ellers. Spredningsanalyser og passive prøvetakere Nilu utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen en spredninganalyse over Nord-Jæren i Analysen bekrefter de registrete målingene og synliggjør at området langs E39 ved industriområdet Forus i tillegg til Madlaveien ved Kannik framstår som områder med dårligst luftkvalitet, både med tanke på NO 2 og PM 10. Enkelttimer med høye NO 2 -verdier og høye PM 10 -verdier registreres over større deler av området. Årsgjennomsnittet ligger også innenfor de gjeldende grenseverdiene for nitrogendioksid. For svevestøv ligger årsgjennomsnittet innenfor grenseverdien i hele kommunen. Resultatene fra første halvår med passive prøvetakerne for nitrogendioksid, viser at de målte resultatene er sammenlignbare med verdiene fra de stasjonære målestasjonene. Resultatene viser at det er særlig Kannik som har dårlige måleverdier. Andre områder med redusert luftkvalitet på årsbasis for NO 2 er særlig Haugesundsgaten og Hillevågsveien på over 30 µg/m 3 og på Godeset ved E39 hvor det registreres et årsgjennomsnitt på rett under 30 µg/m 3. ESA-saken Stavanger er èn av fem byer som inkluderes i saken som ESA reist mot Norge i slutten av Bakgrunnen for at Stavanger er inkludert, er overskridelsene på årsgjennomsnittet for nitrogendioksid og manglende eller mangelfull tiltaksplan som viser konkrete tiltak for å nå kravene i EU-direktivet. Saken var varslet, kommunen ga tilbakemelding til miljødirektoratet som videre kommenterte saken samlet for Norge overfor ESA. Anmodning om utsettelse og beskrivelse av tiltak ble ikke tatt til følge. Stavanger kommune skal i løpet av første kvartal i 2015 legge fram tiltaksutredning for Miljødirektoratet. Utredningen med handlingplan er planlagt å legges fram til politisk behandling i mars. NILU har fått i oppdrag å bidra til utredningen. Kommunen er informert av Miljødirektoratet om at Riksrevisjonen har varslet tilsyn i den offentlige forvaltningen av luftkvalitetsforpliktelsene, både sentralt og lokalt. Pågående tiltak Det pågår en aktiv piggfri-kampanje. Denne har som mål å øke mengden piggfrie kjøretøy fra dagens 73 % til % i løpet av tre år. Samtidig pågår arbeidet med å utarbeide forskrift om piggdekkgebyr som foreslås å tre i kraft dersom målet ikke nås. Det arbeides bredt i kommunen med ulike tiltak som forventes å ha effekt på lengre sikt. Tiltaksutredningen som er under utarbeidelse vil beskrive nærmere blant annet aktuelle tiltak for Stavanger og forventet konsekvens av disse. 12

14 Det regionale samarbeidet fortsetter med nabokommuner og vegvesen. 5. OPPSUMMERING 2014 Stavanger har ikke registrert overskridelser over det tillatte verken for nitrogendioksid eller for svevestøv dette året. Hovedkildene til perioder med redusert luftkvalitet er bruk av dieselkjøretøy når det gjelder nitrogendioksid og bruk av piggdekk når det gjelder svevestøv. Fyring i gamle vedovner i boliger bidrar noe, men høye verdier på målingene registreres i perioder med sterk trafikk. Når det registreres redusert luftkvalitet i Kannik, måles disse på et sted hvor det bor få mennesker, men dette er et sted som mange passerer til og fra sentrum. Det vil være aktuelt på dager med inversjon å advare personer med astma og allergiplager mot å oppholde seg i dette området over tid (dvs. over en time). Når det registreres dårlige målinger i Kannik som følge av inversjon, er det inversjon på hele Nord-Jæren. Spredningsanalysen viser at de mest utsatte områdene er Kannik og E39 ved Forus. Arbeidet med å utarbeide tiltaksutredning pågår og vil bli lagt fram til politisk behandling i REFERANSER FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), kap. 7: Lokal luftkvalitet Veileder til forurensningsforskriftens kap. 7, KLIF og Statens Vegvesen, TA 1940/2003 Nilu: Luftkvalitetskart av NO2 og pm10 for byområdet Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola (Nord-Jæren) Oppdragrapport OR 57/2013 Årsrapport luftkvalitet Stavanger 2010, 2011, 2012 OG

15 Vedlegg 1: 7-6. Grenseverdier for tiltak, forskrift om begrensning av forurensning 7 Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger: Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien Dato for oppnåelse av grenseverdi Nitrogendioksid og nitrogenoksider 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 200 μg/m 3 N0 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 1. januar 2010 Kalenderår 40 μg/m 3 N januar 2010 Svevestøv PM Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 døgn (fast) 50 μg/m 3 PM 10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 40 μg/m 3 PM januar a. Nasjonalt mål for reduksjon av eksponering av PM 2,5 Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen av PM 2,5 i byområder skal ikke overstige 20 μg/m³ innen Innen 2020 skal gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon av PM 2,5 i byområder ikke overskride 9,3 μg/m³. 14