Fagblad AV INNHOLDET:

Transkript

1 Fagblad f o r l u n g e s y k e p l e i e r e Nr AV INNHOLDET: Leder Hei alle medlemmer! 2 Evaluering/oppsummering fra NSF FLU FAGMØTET på Hamar Inhalasjonsveiledning i apotekene 6 Poliklinikk for lunge, hjerte og søvn ved LHL-klinikkene Glittre 8 Quick-Guide inhalasjonspreparater 9 Poster: Mestring av angst hos Kols-pasienter 10 Tett på 3 - Lungekreftkoordinatorer 14 NSF FLU kveldsmøte i Bodø 17 Inpiratorisk muskeltrening ved respiratorbehandling 20 E-sigaretter, innholdsstoffer og helsesrisiko 26 Noen tilbakemeldinger fra NSF FLU Fagmøte på Hamar 30 Stipend til videreutdanning i klinisk sykepleie - Lungesykepleie 33

2 LEDER HEI ALLE MEDLEMMER! Nå har det allerede vært sommervær en stund en del steder i landet og sommerferien er i gang eller nærmer seg for de fleste! Takk for sist til alle som var på NSF FLU Fagmøtet på Hamar 14. og15. april. Det var et spennende faglig program, og som alltid veldig hyggelig å møte kollegaer fra hele landet. Oppsummering og evaluering er med her i bladet. Nytt kull ved klinisk sykepleie med fordypning i Lungesykepleie ved Høgskolen i Bergen starter allerede nå i høst og de begynner i uke 39. Dette kullet skal ha felles undervisning sammen med: Gastrosykepleie, Nevrosykepleie, Infeksjonssykepleie og smittevern, Stomisykepleie og Uroterapi. Vi gleder oss til oppstart av nytt kull og til å treffe de nye studentene. Det skal være møte for lokalgruppelederne i NSF FLU fra den om kvelden og hele neste dag. NSF FLU Fagmøtet i 2017 er i Stavanger, sett av allerede nå datoene Det vil starte om kvelden den med sosialt samvær. Arbeidsgruppen i Rogaland er allerede godt i gang med forberedelsene. Det skal avholdes generalforsamling med valg under Fagmøtet. Kurs i respirasjonsfysiologi og måleteknikk vil bli arrangert i Oslo i oktober Det pågår et prosjekt i Sentralt fagforum (prosjektet informerte vi om i første Fagbladet i 2015), hvor fokuset er egen ressursutnyttelse, organisering og arbeidsform. Som et ledd i dette prosjektet har det blitt gjennomført fokusgruppeintervju med faggruppelederne. Intervjuet bygger på resultatene etter medlemsundersøkelsen som ble gjennomført tidligere i år, som ble sendt til dere alle. Hensikten er å se nærmere på hvordan Sentralt fagforum, - med tanke på måloppnåelse, best mulig kan arbeide i fremtiden. Faggruppeledere som sitter i prosjektets styringsgruppe (AU) eller prosjektgruppe deltok ikke i fokusgruppeintervjuene, men deres faggruppe var representert ved nestleder. Her kommer litt informasjon fra medlemsundersøkelsen. Våren 2016 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant samtlige styremedlemmer og øvrige medlemmer i NSF sine 34 faggrupper. I alt ble spurt. Svarprosenten var 35,9 % noe som gir et godt grunnlag for det videre arbeidet. Av dem som responderte på undersøkelsen, svarer 687 personer (6,9 %) at de har styreverv lokalt eller sentralt. 150 av disse har et sentralt styreverv. Det vil si at rundt 80 % av alle som har sentrale verv har svart på undersøkelsen, noe som gjør at de sentrale styremedlemmenes svar utgjør et solid grunnlag. Det er åpenbart at faglig engasjement er en viktig drivkraft for at man har tatt på seg et styreverv, for alle. Likeledes er ønsket om å styrke eget fagfelt en viktig grunn til å være styremedlem. Så godt som alle styremedlemmene ønsker gjennom sitt styreverv å ta sin del av ansvaret for utviklingen av eget fagfelt. Dette er et interessant prosjekt og vi vil informere dere videre når vi har mer aktuell informasjon. Styret i faggruppen har fått resultatene fra medlemsundersøkelsen og vi vil også få resultatene kun fra vår faggruppe. Har dere saker som dere ønsker at styret skal ta tak i, ønsker om tema i Fagbladet, eller annet dere vil formidle til oss så ta gjerne kontakt. Kontaktinformasjon finner dere på nettsiden og på neste side her i bladet. Nå har vi ikke langt igjen til vi er 500 medlemmer og vi håper derfor at alle prøver å verve kollegaer til faggruppen. Husk at vi har vervekampanje som pågår! Vi ønsker dere alle en riktig god sommer og sommerferie! Sommerhilsen fra alle oss i styret v/gerd Gran 2 Fagblad for lungesykepleiere Nr

3 INNHOLD Utgitt av: NSFs Faggruppe av lungesykepleiere. (NSF FLU) Internett: E-post: Styret 2015/2017 består av: Leder: Gerd Gran Seksjon for pasientsikkerhet Haukeland Universitetssjukehus Nestleder: Geir Kristian Gotliebsen Seksjon for behandlingshjelpemidler Harstad Sekretær: Marit Leine Medisinsk poliklinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Kasserer: Lise Østgård Monsen Lungespesialistene på Straume Fagblad og nyhetsbrev ansvarlig: Margrete Klemmetsby Lungeavdeling/ poliklinikk Sykehuset i Vestfold Lokalgruppeansvarlig: Nina Bertelsen Lungeavdelingen/lunge poliklinikk på universitetssykehuset i Stavanger Webansvarlig: Karin Helen Danielsen Drammen sykehus, medisinsk poliklinisk senter, lungepoliklinikk Adresseforandringer og annen kontaktinformasjon kan endres på "min side" på sykepleierforbundets nettsider, eller det kan meldes til medlemsadministrasjon@sykepleierforbundet.no. Søknadsfrister for stipend og kursstøtte er den 1. februar hvert år. Søknad sendes som vedlegg på e-post til: NSFFLU@gmail.com Søknadspapirer og informasjon ligger på nettsidene til NSF FLU Henvendelser til styret kan gjerne sendes på e-post til: NSFFLU@gmail.com Forsidebildet: God sommer! Arkivfoto. Repro og trykk: Østfold Trykkeri AS, Askim. Tlf.: svein@ostfold-trykkeri.no ISSN Side Leder Hei alle medlemmer! 2 Evaluering/oppsummering fra NSF FLU FAGMØTET på Hamar Inhalasjonsveiledning i apotekene 6 Poliklinikk for lunge, hjerte og søvn ved LHL-klinikkene Glittre 8 Quick-Guide inhalasjonspreparater 9 Poster: Mestring av angst hos Kols-pasienter 10 Tett på 3 - Lungekreftkoordinatorer 14 NSF FLU kveldsmøte i Bodø 17 Inpiratorisk muskeltrening ved respiratorbehandling 20 E-sigaretter, innholdsstoffer og helsesrisiko 26 Noen tilbakemeldinger fra NSF FLU Fagmøte på Hamar 30 Stipend til videreutdanning i klinisk sykepleie - Lungesykepleie 33 Frister for innlevering av stoff til Fagblad for lungesykepleiere: Nr : 30. april 16 Utgivelsesdato: juni Nr : 15. nov. 16 Utgivelsesdato: desember Annonsepriser fra 1. januar 2016: Format 4 farger Sort/hvitt 1/1 side 6.000, ,- 1/2 side 3.100, ,- Baksiden 6.600,- Alle priser er uten mva. Ord fra redaktøren Som utgivere av et fagblad i papirformat går vi en spennende tid i møte. Det har skjedd en enorm utvikling av elektroniske publikasjonsmuligheter som er i ferd med å forvise papirformatet til historiens skraphaug. Fra 2019 kommer ikke lenger «Sykepleien» ut i papirformat. All formidling vil foregå elektronisk. NSF jobber med løsninger for brukergrensesnitt og kanaler for formidling med bakgrunn i hvordan brukere søker etter informasjon i disse dager. Nettsider med en forside der du videre kan finne aktuelt fagstoff er ikke det mest egnede. God søkbarhet er et must. Det er bare å henge med i svingene. Hva så med Fagbladet for lungesykepleiere? Inntil videre Margrete Klemmetsby vil vi publisere i papirformat som tidligere. Fagbladet publiserer en del stoff som ikke har sin naturlige plass gjennom andre aktuelle kanaler på nett. Vi trykker mer enn kun publiserte artikler. Noen justeringer har vi gjort, som å redusere til to utgivelser i året. I tillegg sender vi nyhetsbrev på e-post. Men det er spennende å følge med på hvilke nye formidlingskanaler vi vil kunne benytte etter hvert. En annen justering er at Fagbladet nå er uten et hovedtema. Med to utgivelser per år, og et såpass vidt fagfelt som lungefaget er, blir det unaturlig med fokus på ett tema pr. blad. Vi ønsker å sprike i alle retninger innenfor fagområdet lunge i hver utgave, og velge det stoffet som er aktuelt der og da. God papirlesing og god sommer! MILJØMERKET Trykksak

4 EVALUERING NSF FLU FAGMØTE EVALUERING/OPPSUMMERING FRA NSF FLU FAGMØTET PÅ HAMAR 14. OG Arbeidsgruppa har bestått av følgende 9 personer: Leder Kjersti Gjerdrum Seljevold Hotellansvarlig Kristin Degnes Arbeid opp imot utstillere Maren Skogli Pettersen og Ranveig Trøsberget Program/foredragsholdere May Britt Haga og Bente Bjørsland Underholdning/gaver til foredragsholdere Mette S. Stenersen Program utforming og redigering Bente Bjørsland Teknisk/IT og adm. opprettelse/oppdatering av egen Facebook side Kristin Støre Evensen Oppretting og bearbeidelse av benyttede dokumenter Mona Sanne-Gundersen og Kjersti G. Seljevold Vi har hele veien ønsket å presentere Hedmark fylke på best mulig måte, vise fram hvilke kvaliteter vi har her i innlandet. Derfor prøvde vi å holde oss til underholdning og forelesere som kom fra distriktet. Det samme gjaldt også ved bruk av musikk til fremvisningen vi laget til presentasjon under Nordisk lungekongress og under Resp. Fys. kurset i Trondheim Vi hadde flere møter underveis i arbeidet med fagmøtet. Arbeidsgruppa på Hedmark: Det var 134 deltakere under Fagmøtet, det var 76 innleverte evalueringsskjemaer som har besvart følgende: Det var 55 av de 76 som hadde gitt kommentarer og her har vi med noen av disse: Hva synes du var bra med Fagmøtet 2016? - Positivt med 30 min. pauser, i stedet for mange små mulighet til å besøke utstillerne - Spennende og lærerikt Foredragenes relevans for deg Deltakerne krysset av fra 1 5, hvor 5 er best og 0 er ikke relevant. Det ser ut til at de aller fleste har syntes dette fagmøtet var interessant. 4 Fagblad for lungesykepleiere Nr

5 EVALUERING NSF FLU FAGMØTE behandling kreft/andre lungesykdommer Ønske om mer tid til diskusjon mellom hver forleser Hotellet Deltakerne krysset av fra 1 5, hvor 5 er best og 0 er ikke relevant. Det ser ut til at de aller fleste var godt fornøyd med hotellet. Har du ønske om temaer til fagmøtene som skal arrangeres frem i tid? - Lungekreft og behandling -> ny forskning Interstitielle lungesykdommer Pasienthistorier LTOT behandling opplæring i bruk av med.tekn. utstyr opplæring v/utreise fra sengepost, utfordringer, ansvar etc. retningslinjer og lovverk - Sosionom NAV Bipap/NIV/hjemmerespirator behandling utfordringer hos pas med trac hjemme Blodgass analyse resp.svikt type 1 og 2 Framtidens behandling av KOLS og mestring/angst Pårørende til KOLS pasienter pårørende arbeid Feno typer astma Konkrete tiltak for å lindre symptomer psykososialt, medisiner Idiopatisk lungefibrose Rehabilitering, oppfølging etter rehabilitering Allergi/hyposensibilisering Hyperventilasjo Tusen takk for oss og vi ønsker dere alle en riktig GOD SOMMER! Hilsen arbeidsgruppa på Hedmark. Fagmøtet som helhet Deltakerne krysset av fra 1 5, hvor 5 er best og 0 er ikke relevant. De aller fleste var har her valgt 4 eller 5 og var da godt fornøyd med Fagmøtet. - Gode foredrag, godt organisert - Veldig bra hotell og lokaler - Sosialt og god underholdning - Intro og den røde tråden gjennom dagene - Bra med fokus på palliativ omsorg - Veldig bra med Einar Øverenget - Fint å møte kollegaer fra hele landet Har du forslag til forbedringer? - Lengden på forelesninger uten pauser 1,5 2 timer for lenge Mye støy av folk som går inn og ut under foredragene Litt mer nytt i forhold til forskning, ny behandling, immunterapi - Nye appèr «Tvangsplasser folk under middagen for at folk skal kunne bli kjent med hverandre Ønske om å se noe av byen busstur eller en går tur Positivt m/quiz for mange spørsmål Samling onsdag kunne startet kl. 20 ettersom mange kom reisende og hadde vært på jobb på dagen Ønske om at foredragsmaterialet lå ute på NSF sine sider på forhånd muligheter til å notere under forelesning. For mye generelt basalt stoff ønsker mer nytt, forskning ny Kurs og onferanser ERS 2016: London september Sykepleierkongressen 2016: Oslo september NSF FLU Fagmøte 2017: Stavanger april Fagblad for lungesykepleiere Nr

6 VEILEDNING INHALASJONSVEILEDNING I APOTEKENE Som sykepleier for kols-/astma-pasienter kjenner man til utfordringene for pasienter når det gjelder bruken av inhalasjonsmedisiner. De færreste gjør dette helt rett. 3. mars lanserte Helse- og omsorgsdepartementet Prosjektet om inhalasjonsveiledning i apotek, noe som har vist seg å være svært nyttig for pasientene. Tall fra Apotekforeningen viser at det siden oppstart har blitt gjennomført inhalasjonsveiledninger ( ). Farmasøytene rapporterer også at de aller fleste gjør noe feil. Det er ikke nødvendigvis store feil, men nok til at det kan få innvirkning på effekten av inhalasjonene. Brukerne er også ofte overrasket selv over at det gjøres feil. De tror selv de gjør alt rett. På hjemmesidene til Apotekforeningen er det god informasjon om prosjektet, og veiledning til hvordan man kan kontrollere og vise rett inhalasjonsteknikk og bruk. Kilde: INHALASJONSVEILEDNING LOVGRUNNLAG Helsepersonelloven Apotekloven HENSIKT Bransjestandarden skal sikre at pasienter som har mottatt tjenesten vet hvordan inhalatorene deres skal brukes, og har kunnskap om når inhalasjonsmedisinene skal tas. Tjenesten skal bidra til at astma- og kolspasienter oppnår god sykdomskontroll. ANSVAR Apoteker er ansvarlig for at de farmasøyter som skal utføre tjenesten oppfyller kompetansekravene, og for å dokumentere dette. Farmasøytene er ansvarlige for å utføre tjenesten i henhold til bransjestandarden. KOMPETANSE Farmasøyt som har gode kommunikasjonsferdigheter og som har gjennomført og bestått opplæring for tjenesten. Kilder til informasjon: og egen ressursside for apotekansatte på det lukkede intranettet Apotekinfo. STANDARD Tjenesten kan etterspørres av pasient (herunder foresatte til barn med inhalasjonsmedisin), henvises av lege eller tilbys av apotekansatt etter behovskartlegging. De pasientene som er nye brukere av inhalator skal tilbys demonstrasjon av riktig inhalasjonsteknikk. Pasienten viser sin inhalasjonsteknikk. Farmasøyten skal sjekke om pasientens teknikk er riktig, og gi korrigerende råd ved behov. Farmasøyten skal, ved behov, gi informasjon om oppbevaring og rengjøring av inhalatoren, og hvordan man kan se at inhalatoren er tom. Farmasøyt skal, med utgangspunkt i legens forskrivning, forsikre seg om at pasienten vet når de forskjellige inhalasjonslegemidlene skal tas. Bransjestandard Inhalasjonsveiledning Vedtatt: 22. januar Fagblad for lungesykepleiere Nr

7 VEILEDNING Fagblad for lungesykepleiere Nr

8 LHL-KLINIKKENE GLITTRE POLIKLINIKK FOR LUNGE, HJERTE OG SØVN VED LHL-KLINIKKENE GLITTRE Tekst Anne Edvardsen og Mette R. Dønåsen LHL-klinikkene Glittre har en lang tradisjon som spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av personer med lungesykdom. Vi holder til i Hakadal like utenfor Oslo. I 2013 åpnet vi et poliklinisk tilbud til personer som har eller mistenker at de har en lungesykdom, men også til personer som har eller mistenker at de har hjertesykdom, samt personer som sliter med tung pust eller har symptomer på søvnapné. Vår poliklinikk tilbyr både undersøkelser, tester og kontroller. Det kan være lange ventetider til utredning og behandling av hjerte-, lunge- og søvnrelaterte sykdommer i den offentlige helsetjeneste. For oss er det derfor både viktig og meningsfullt og kunne gi personer et tilbud og en mulighet til å kunne få time hos spesialister raskt med kort ventetid. Erfaringen så langt er at pasientene er svært fornøyde med vårt tilbud. Vårt polikliniske tilbud har foreløpig ikke offentlig finansiering. Det innebærer at pasienten selv må betale for konsultasjonen. Vi har valgt å sette prisene på en slik måte at de er forenlig med våre kostnader, men også at det blir så rimelig som mulig for pasienten og at vi er konkurransedyktige. LHL har avtaler med de fleste forsikringsselskaper som selger helseforsikring. Dette er i dag et stort marked (ca en halv million nordmenn har helseforsikring) og LHL-klinikkene ønsker å få en solid posisjon som en anbefalt samarbeidspartner med de ulike forsikringsselskapene. I tillegg har vi avtale med Helse Sør-Øst om å ta i mot fristbruddpasienter på lunge. Poliklinikken på Glittre samarbeider tett med Feiringklinikken og med LHLs poliklinikk i Bergen som startet oppi april. En fordel for pasienten er at vi kan sende flere av våre forsikringspasienter direkte videre til angiografi/pci eller ablasjon. Eksempelvis så slet en av våre pasienter med hjertebank i årevis, denne fikk time her til hjerte/arytmiutredning og fikk da et "arytmianfall". Vi kunne da registrere både oppstart og spontan konvertering på ekg. Pasienten fikk raskt time til ablasjon på Feiring og var selvfølgelig strålende fornøyd! Hvilke undersøkelser gjør vi på poliklinikken? Vi ønsker ha lett tilgang og lav terskel på våre tilbud. Det er mulig å komme til oss kun for å få en samtale med lunge- eller hjertelege, men for de fleste pasientene vil det være aktuelt med en grundig utredning. Mange pasienter ønsker P også å komme til oss for en årlig kontroll hos lungeeller hjertelege. For lungepasienter vil det være komplett lungefunksjonstest med diffusjonsmåling og bodyboks i tillegg også røntgen thorax, ekg, måling av oksygenmetning samt eventuelt blodgass og aktuelle blodprøver. Hvis V er spørsmålet er om problemstillingen er anstrengelsesrelatert eller man lurer Vi har på årsaken grunn til en funksjonsbegrensning tester vi med ergospirometri. Skal lungepasienten ut å fly gjør vi flytest (HAST) og vi utfører også bronkoskopi. For pasienter med hjerterelaterte spørsmål inneholder grunnutredning ekg, ekko og evt. arbeids EKG og Holterutredning ved arytmi. I tillegg utreder vi og evt. starter opp med behandling av søvnapné. Hvem jobber på poliklinikken? Poliklinikken har svært erfarne lungeleger, stort sett fra Glittres faste stab som arbeider da med rehabilitering, vurdering og poliklinikk. Flere av våre ansatte bidrar i legeforeningens utdanning av nye lungeleger. Våre hjerteleger arbeider deltid hos oss og er ellers på OUS, Ullevål. Laboratoriepersonellet og søvnsykepleiere har spesialkompetanse og lang erfaring innen feltet. LHL arbeider for å utvide poliklinikken med flere og nye tjenester i nytt sykehus som etableres ved Gardermoen mars Poliklinikk ved LHL-klinikkene ed du at poliklinikken på LHL-klinikkene Glittre tilbyr utredning og behandling av personer hjerte- og lungesykdom samt søvnapné? meget fornøyde pasienter kort ventetid avtale med forsikringsselskaper Kontakt oss: poliklinikk.post@lhl.no eller telefon: lhlpoliklinikk.no 8 Fagblad for lungesykepleiere Nr

9 GUIDE - INHALATORER INHALASJONSMEDISINER Vi har tidligere trykket oversikt over inhalasjonsmedisiner, og ønsker å gjøre det igjen, da det stadig kommer nye preparater på markedet. På Felleskatalogen sin hjemmeside, under fanen for pasienter finner man den samme oversikten. Her finner man også videovisning av hvordan samtlige inhalasjonsapparater skal brukes. Denne oversikten oppdateres jevnlig, noe som kommer godt med i dette markedet, der det stadig kommer noe nytt. Oversikten trykket i dette bladet, har foreløpig ikke med seg de siste preparatene på markedet, men de finnes på nettsiden så snart den er oppdatert. Vi vil også trykke denne oversikten i neste nummer. Det er et flott arbeid som er gjort i disse oversiktene, og et nyttig verktøy for både pasienter og helsepersonell som Espen Kolberg i Sykehusapotekene har laget. 26 QUICK-GUIDE INHALASJONSPREPARATER (FOR SYKEHUSLEGER) Sprayaerosoler Tørrstoffinhalatorer KORTTIDSVIRKENDE Β2-AGONISTER (SABA) Virkestoff Handelsnavn ICD Styrker (per dose) Salbutamol Airomir J43,J44,J45,E84 0,1 mg Korttidsvirkende β2-agonister: Korttidsvirkende β2-agonister: Buventol J43,J44,J45,E µg,200 µg Ventoline J43,J44,J45,E84 0,1 mg Terbutalin Bricanyl J43,J44,J45,E84 0,25 mg, 0,5 mg LANGTIDSVIRKENDE Β2-AGONISTER (LABA) Formoterol Oxis J43,J44,J45,E84 4,5 µg, 9 µg Indakaterol Onbrez J43, J µg, 300 µg AiroMir Aerosol Langtidsvirkende β2-agonister: AiroMir Autohaler Ventolin Aerosol Korttidsvirkende Antikolinergika: Langtidsvirkende Antikolinergika: Ventolin Diskus Bricanyl Turbuhaler Langtidsvirkende β2-agonister: Buventol Easyhaler Salmeterol Serevent J43,J44,J45,E84 25 µg, 50 µg Olodaterol Striverdi J43, J44 2,5 µg GLUKOKORTIKOIDER (ICS) Beklometason Aerobec J45,E84 50 µg, 100 µg Beclomet J45,E µg Budesonid Giona J45,E µg, 200 µg, 400 µg Pulmicort J45,E µg, 200 µg, 400 µg Serevent Aerosol Striverdi Respimat Glukokortikoider: Atrovent Aerosol Spiriva Respimat Onbrez Breezhaler Glukokortikoider: Oxis Turbuhaler Serevent Diskus Ciklesonid Alvesco J45 80 µg, 160 µg Flutikasonpropionat Flutide J45,E84 Aerosol: 50 µg, 125 µg, 250 µg Diskus: 50 µg, 100 µg, 250 µg, 500 µg Mometason Asmanex J µg, 400 µg GLUKOKORTIKOIDER + LANGTIDSVIRKENDE Β2-AGONISTER (ICS / LABA) Beklometason + Formoterol Inuxair J44, J µg / 6 µg AeroBec Aerosol AeroBec Autohaler β2-agonist og glukokortikoid: Alvesco Aerosol Flutide Aerosol Asmanex Twisthaler Beclomet Easyhaler β2-agonist og glukokortikoid: Flutide Diskus Giona Easyhaler Pulmicort Turbuhaler Budesonid + Formoterol Symbicort, DuoResp Flutikasonpropionat + Formoterol Flutikasonpropionat + Salmeterol J44, J45 80 µg/4,5 µg, 160 µg, /4,5 µg, 320 µg/9 µg Flutiform J44, J45 50 µg/5µg, 125 µg/5µg, 250 µg /10 µg Seretide, Airflusal J44, J45 Aerosol: 25 µg/50 µg, 25µg/125 µg, 25 µg/250 µg Diskus:50 µg/100 µg, 50 µg/250 µg, 50 µg/500 µg Forspiro: 50 µg/250 µg, 50 µg/500 µg Flutikasonfurorat + Vilanterol Relvar J44, J45 92 μg/22μg, 184 μg/22μg Flutiform Aerosol Inuxair Aerosol Seretide Aerosol Relvar Ellipta Seretide Diskus DuoResp Spiromax SymbiCort Turbuhaler Airflusal Forspiro KORTTIDSVIRKENDE ANTIKOLINERGIKA (SAMA) Ipratropiumbromid Atrovent J43,J44,J45,E84 20 µg LANGTIDSVIRKENDE ANTIKOLINERGIKA (LAMA) Inhalasjonskammer til bruk med aerosolspray: Langtidsvirkende Antikolinergika: Antikolinergika og β2-agonist: Aklidiniumbromid Eklira J43, J µg Glykopyrroniumbromid Seebri J43,J44 44 µg Tiotropiumbromid Spiriva J43,J44 Handihaler: 18 µg Respimat:2,5 µg LANGTIDSVIRKENDE ANTIKOLINERGIKA + LANGTIDSVIRKENDE Β2-AGONISTER (LAMA/LABA) AeroChamber OptiChamber Diamond Refusjonskode blå resept: 5 07 Vortex Eklira GenuAir Seebri Breezhaler Spiriva Handihaler Duaklir Genuair Ultibro Breezhaler Utarbeidet av farmasøyt Espen Kolberg, , espen.kolberg@sykehusapotekene.no, Farmasøytiske Tjenester, Sykehusapotekene Oslo Anoro Ellipta Glykopyrroniumbromid + Indikaterol Umeklidiniumbromid + Vilanterol Aklinidiumbromid + Formoterol Ultibro J43, J44 43 μg/85μg Anoro J43, J44 55 μg/22μg Duaklir J43, J μg/12μg Fagblad for lungesykepleiere Nr Fagblad for lungesykepleiere Nr INHALA- SJONS- MEDISI- NER EN OVERSIKT Fagblad for lungesykepleiere Nr

10 POSTER 10 Fagblad for lungesykepleiere Nr

11 TO INHALATORER TO STYRKER NYHET Spray og pulver 100/6 beklometason/formoterol Astma* At og alvorlig li KOLS* Spray og pulver 200/6 beklometason/formoterol Astma* Den eneste ICS/LABA med EXTRAFINE partikler 1 *Ved Astma: Når det er behov for et kombinasjonspreparat - til pasienter der inhalasjonskortikosteroider og hurtigvirkende beta 2 -agonist til inhalasjon ved behov ikke gir tilstrekkelig kontroll eller - til pasienter som allerede er tilstrekkelig kontrollert på både inhalasjonskortikosteroider og langtidsvirkende beta 2 -agonister. Ved KOLS: Godkjent for pasienter med FEV1 < 50 % og som har hatt gjentatte eksaserbasjoner, som har signifikante symptomer på tross av jevnlig bruk av langtidsvirkende bronkodilaterende legemidler. Ref. 1. SPC-text Inuxair 100/6 aerosol , SPC-text Inuxair 200/6 aerosol , SPC-text Inuxair 100/6 pulver , SPC-text Inuxair 200/6 pulver Chiesi Pharma AB chiesi.no MARK Jun 2016

12 Inuxair «Chiesi Farmaceutici» Adrenergikum + kortikosteroid. ATC-nr.: R03A K08. Receptgruppe C, reseptbelagt preparat. T, kan forskrives på blå resept. INHALASJONSAEROSOL, oppløsning 100 µg/6 µg og 200 µg/6 µg: Hver dose inneh.: Beklometasondipropionat 100 µg, resp. 200 µg tilsv. avgitt dose 84,6 µg, resp. 177,7 µg, formoterolfumaratdihydrat 6 µg tilsv. avgitt dose 5 µg, resp 5,1 µg, vannfri etanol, saltsyre, norfluran. Indikasjoner: Voksne >18 år, inkl. eldre: Begge styrker: Regelmessig behandling av astma når det er behov for et kombinasjonspreparat (kortikosteroid til inhalasjon og langtidsvirkende beta 2 -agonist) til pasienter der inhalasjonskortikosteroider og hurtigvirkende beta 2 -agonist til inhalasjon ved behov ikke gir tilstrekkelig kontroll, eller til pasienter som allerede er tilstrekkelig kontrollert på både inhalasjonskortikosteroider og langtidsvirkende beta 2 -agonister. 100 µg/6 µg: Symptomatisk behandling av pasienter med alvorlig kols (FEV1 <50% av forventet verdi) som har hatt gjentatte eksaserbasjoner, og som har signifikante symptomer på tross av jevnlig bruk av langtidsvirkende bronkodilaterende legemidler. Dosering: Astma hos voksne >18 år, inkl. eldre: Ikke beregnet til initial behandling av astma. Doseringen er individuell og bør tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad. Dette bør tas hensyn til, ikke bare ved oppstart av behandlingen med kombinasjonspreparater, men også ved dosejustering. Dersom en enkelt pasient har behov for en annen kombinasjon av doser enn det som er tilgjengelig ved bruk av kombinasjonsinhalatoren, bør inhalatorer med passende doser av beta 2 -agonister og/eller kortikosteroider forskrives enkeltvis. Pga. fordelingen av de ekstra små partiklene, må dosen justeres ved bytte fra en formulering uten ekstra små partikler til Inuxair inhalasjonsaerosol. Ved skifte fra tidligere behandling, bør det tas hensyn til at anbefalt daglig dose beklometasondipropionat i Inuxair er lavere enn i preparatet det byttes fra, og dosejustering er nødvendig. Pasienten bør undersøkes regelmessig av lege slik at doseringen holdes optimal og bare endres etter medisinsk an-befaling. Titreres til laveste effektive dose. Ved kontroll av symptomene, kan inhalasjonskortikosteroider forsøkes alene. Inuxair 200 µg/6 µg skal ikke brukes som nedtrappingsbehandling. Pasienten bør rådes til å bruke Inuxair hver dag, selv dager uten symptomer. Vedlikeholdsbehandling: Pasientene skal rådes til å ha sin separate hurtigvirkende bronkodilatator tilgjengelig til enhver tid. Anbefalt dosering: 1-2 inhalasjoner 100 µg/6 µg 2 ganger daglig. Eller 2 inhalasjoner 200 µg/6 µg 2 ganger daglig. Maks. daglig dose er 4 inhalasjoner. Vedlikeholds- og lindrende behandling: Pasienten tar sin daglige vedlikeholdsdose med Inuxair 100 µg/6 µg, og i tillegg tas Inuxair 100 µg/6 µg ved behov ved astmasymptomer. Pasienten skal rådes til å ha Inuxair tilgjengelig til enhver tid. Inuxair vedlikeholds- og lindrende behandling skal spesielt vurderes for pasienter med ikke fullt kontrollert astma og med behov for lindrende medisinering, og for pasienter som tidligere har hatt astmaforverring som har krevd medisinsk behandling. Tett oppfølging for doserelaterte bivirkninger er nødvendig hos pasienter som ofte tar et høyt antall Inuxair-doser som hurtigvirkende inhalasjoner. Anbefalt vedlikeholdsdose er 1 inhalasjon 2 ganger daglig (1 inhalasjon morgen og 1 inhalasjon kveld). Pasienten bør ta 1 ekstra inhalasjon ved behov ved symptomer. Dersom symptomene vedvarer etter noen få minutter skal det tas en ekstra dose. Maks. daglig dose er 8 inhalasjoner. Pasienter som krever hyppig bruk av hurtigvirkende daglige inhalasjoner bør sterkt anbefales å søke legehjelp. Astmaen deres bør undersøkes og vedlikeholdsbehandlingen bør revurderes. Kols hos voksne >18 år, inkl. eldre: 100 µg/6 µg: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Farmakokinetikken til formoterol er ikke undersøkt ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon, men da formoterol primært elimineres via hepatisk metabolisme, kan det forventes økt eksponering ved alvorlig levercirrhose. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data fra bruk til barn <12 år. Kun begrensede data for ungdom år. Ikke anbefalt til barn og ungdom <18 år. 200 µg/6 µg: Skal ikke brukes. Administrering: Til inhalasjon. Pasienten bør vises riktig bruk av inhalatoren. Pasienten bør stå eller sitte oppreist ved inhalering. Pasienten bør skylle munnen, gurgle med vann eller pusse tenner etter inhalasjon. Instruksjonene i pakningsvedlegget skal følges nøye. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Bør brukes med forsiktighet (ev. inkl. overvåkning) ved hjertearytmier, spesielt 3. grads AV-blokk og takyarytmier, idiopatisk subaortastenose, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, alvorlig hjertesykdom, spesielt akutt myokardinfarkt, iskemisk hjertesykdom, kongestiv hjertesvikt, okklusiv karsykdom, spesielt arteriosklerose, arteriell hypertensjon og aneurisme. Forsiktighet bør utvises ved kjent eller mistenkt QTC-forlengelse. Formoterol kan indusere QTC-forlengelse. Forsiktighet er påkrevd ved tyreotoksikose, diabetes mellitus, feokromocytom og ube-handlet hypokalemi. Behandling med beta 2 -agonister kan gi potensielt alvorlig hypokalemi, som kan forsterkes av hypoksi eller samtidig behandling med andre legemidler som induserer hypokalemi (xantinderivater, steroider og diuretika). Forsiktighet anbefales ved alvorlig astma og ved ustabil astma når flere hurtigvirkende bronkodilatatorer kan være i bruk. Serumkaliumkonsentrasjonen bør overvåkes i slike tilfeller. Formoterol kan gi økt blodglukosenivå og blodglukose bør følges nøye ved diabetes. Brukes med forsiktighet ved aktiv eller hvilende lungetuberkulose, soppeller virusinfeksjon i luftveiene. Behandlingen bør ikke avbrytes brått. Ved ineffektiv behandling bør medisinsk hjelp søkes. Økt bruk av hurtigvirkende bronkodilatatorer tyder på forverring av underliggende tilstand og krever revurdering av astmabehandlingen. Plutselig og økende forverring av astmakontrollen eller kontrollen av kols kan være livstruende, og pasienten trenger øyeblikkelig medisinsk utredning. Ev. behov for å øke kortikosteroidbehandlingen, enten som inhalasjonssteroider eller peroral behandling, bør vurderes, ev. antibiotikum ved mistanke om infeksjon. Behandlingen bør ikke påbegynnes ved eksaserbasjon eller ved betydelig forverret eller akutt forverret astma. Alvorlige astmarelaterte bivirkninger og eksaserbasjoner kan oppstå under behandling. Pasienten bør informeres om å fortsette behandlingen, men søke legeråd dersom astmasymptomene fortsatt er ukontrollerte eller forverres etter behandlingsoppstart. Paradoksal bronkospasme med økt hvesing og kortpustethet kan oppstå umiddelbart etter dosering og bør behandles umiddelbart med hurtigvirkende bronkodilatator til inhalasjon. Behandling med Inuxair bør avbrytes umiddelbart, pasienten undersøkes og annen behandling startes opp ved behov. Inuxair bør ikke brukes som første behandling av astma. Til behandling av akutte astamaanfall bør pasienten rådes til alltid å ha hurtigvirkende bronkodilatator tilgjengelig hele tiden, enten Inuxair (for pasienter som bruker Inuxair 100 µg/6 µg som vedlikeholds- og lindrende behandling) eller en separat hurtigvirkende bronkodilatator (for pasienter som bruker Inuxair kun som vedlikeholdsbehandling). Pasienten bør minnes på å bruke Inuxair daglig, selv ved symptomfrihet. De lindrende inhalasjonene med Inuxair 100 µg/6 µg bør tas ved astmasymptomer, men er ikke beregnet på regelmessig profylaktisk bruk f.eks. før anstrengelser/trening. Til slikt bruk bør det vurderes en separat hurtigvirkende bronkodilatator. Gradvis dosereduksjon bør vurderes så snart astmasymptomene er under kontroll. Det er viktig å vurdere pasienten regelmessig under nedtrapping. Systemiske effekter som Cushings syndrom, Cushing-lignende symptomer, binyrebarksuppresjon, redusert benmineraltetthet, vekstretardasjon hos barn og ungdom, katarakt og glaukom kan forekomme, og mer sjeldent, en rekke psykologiske eller atferdsmessige effekter inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depre-sjon eller aggresjon (spesielt hos barn), spesielt ved høye doser over lang tid, men er mindre sannsynlig ved inhalasjonsbehandling. Det er viktig at pasienten undersøkes regelmessig og at inhalasjonssteroiddosen reduseres til laveste effektive dose. Bruk av AeroChamber Plus inhalasjonskammer gir ingen økt risiko for systemiske effekter. Langvarig behandling med høye inhalasjonssteroiddoser kan gi binyrebarksuppresjon og akutt binyrebarksvikt. Barn <16 år som bruker høyere beklometasondipropionatdoser enn anbefalt, kan være spesielt utsatt. Akutt binyrebarksvikt kan utløses av traume, kirurgisk inngrep, infeksjon og rask dosereduksjon. Karakteristiske symptomer er vage og kan omfatte anoreksi, magesmerte, vekttap, tretthet, hodepine, kvalme, oppkast, hypotensjon, nedsatt bevissthetsnivå, hypoglykemi og anfall. Tilleggsbehandling med systemiske kortikosteroider bør overveies i perioder med stress eller planlagt kirurgi. Forsiktighet bør utvises ved bytte til Inuxair, spesielt ved svekket binyrebarkfunksjon pga. tidligere behandling med systemiske steroider. Ved overføring fra peroral kortikosteroidbehandling kan det fortsatt være risiko for vedvarende nedsatt binyrebarkfunksjon. Pasienter som har hatt behov for behandling med høye kortikosteroiddoser som øyeblikkelig hjelp, eller har fått langvarig behandling eller høye doser med inhalasjonssteroider, kan også være i risikogruppen. Muligheten for vedvarende svekkelse av binyrebarkfunksjonen bør alltid tas i betraktning ved øyeblikkelig hjelp og planlagte situasjoner som kan medføre stress, og egnet kortikosteroidbehandling må overveies. Rådføring med spesialist kan være nødvendig for vurdering av binyrebarksvekkelsen før planlagte prosedyrer. Pasienten bør informeres om etanolinnholdet, men det lave innholdet innebærer ikke noen risiko ved vanlige doser (<100 mg pr. dose). Pasienten bør rådes til å skylle munnen, gurgle med vann eller pusse tenner etter inhalasjon for å minimere risikoen for candidainfeksjon i munn og svelg. Candidainfeksjon med symptomer kan behandles lokalt mens Inuxairbehandlingen fortsetter. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Betablokkere (inkl. øyedråper) bør unngås ved astma. Samtidig bruk av betablokkere kan gi redusert/uteblitt formoteroleffekt. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av teofyllin eller andre betaadrenerge legemidler pga. potensielt additive effekter. Samtidig behandling med kinidin, disopyramid, prokainamid, fentiaziner, antihistaminer, monoaminoksidase (MAO)-hemmere og trisykliske antidepressiver kan føre til QTC-forlengelse og økt risiko for ventrikkelarytmier. Levodopa, levotyroksin, oksytocin og alkohol kan redusere hjertets toleranse for beta 2 -sympatomimetika. Samtidig behandling med MAO-hemmere, inkl. legemidler med lignende egenskaper, f.eks. furazolidon og prokarbazin, kan fremskynde hypertensive reaksjoner. Økt risiko for arytmier ved samtidig behandling med halogenerte hydrokarbonanestetika. Preparatet bør ikke brukes de siste 12 timene før oppstart med halogenerte anestetika. Samtidig behandling med xantinderivater, steroider eller diuretika kan forsterke mulig hypokalemisk effekt av beta 2 -agonister. Hypokalemi kan øke tenden-sen til arytmier ved digitalisbehandling. Etanol kan hos spesielt sensitive pasienter gi interaksjon med disulfiram eller metronidazol. Graviditet, amming og fertilitet: Ingen erfaring med eller holdepunkter for at drivgassen HFA-134a er sikker ved graviditet og amming. Dyrestudier på reproduksjonsfunksjon og embryo-/fosterutvikling har imidlertid ikke avdekket noen klinisk relevante bivirkninger. Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet etter høy systemisk eksponering. Pga. tokolytisk effekt av beta 2 -sympatomimetika bør spesiell forsiktighet utvises like før fødselen. Formoterol anbefales ikke under graviditet og spesielt ikke ved slutten av graviditeten eller under fødselen, med mindre det ikke finnes sikrere, etablert alternativ. Bør bare brukes ved graviditet dersom forventet nytte er større enn risiko. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det antas at beklometasondipropionat utskilles i morsmelk. Bruk under amming bør bare overveies dersom forventet nytte er større enn risiko. Fertilitet: Ingen data fra mennesker. I dyrestudier er høye doser av beklometasondipropionat i kombinasjonen blitt assosiert med redusert kvinnelig fertilitet og embryotoksisitet. Bivirkninger: Vanlige ( 1/100 til <1/10): Infeksiøse: Faryngitt, candidainfeksjon i munnen. Luftveier: Heshet. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Blod/ lymfe: Granulocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, munntørrhet, dyspepsi, dysfagi, svie på leppene, kvalme, dysgeusi. Hjerte/kar: Palpitasjoner, forlenget korrigert QT-intervall i EKG, endringer i EKG, takykardi, takyarytmi, atrieflimmer, hyperemi, flushing. Hud: Pruritus, utslett, hyperhidrose, urticaria. Immunsystemet: Allergisk dermatitt. Infeksiøse: Influensa, soppinfeksjon i munnhulen, candidainfeksjoner i munn, svelg og spiserør, vulvovaginal candidiasis, gastroenteritt, sinusitt, rhinitt, pneumoni. Luftveier: Hoste, produktiv hoste, irritasjon i svelget, status asthmaticus. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, myalgi. Nevrologiske: Tremor, svimmelhet. Psykiske: Rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hyperglykemi. Undersøkelser: Økt CRP, økt platetall, økt konsentrasjon av frie fettsyrer, økt insulin i blodet, økt konsentrasjon av ketonlegemer i blodet, redusert kortisolnivå i blodet, hypertensjon. Øre: Otosalpingitt. Sjeldne ( 1/ til <1/1000): Hjerte/kar: Ventrikulære ekstrasystoler, angina pectoris. Hud: Angioødem. Luftveier: Paradoksal bronkospasme. Nyre/urinveier: Nefritt. Undersøkelser: Redusert blodtrykk. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni. Endokrine: Binyrebarksuppresjon. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. erytem, ødem i lepper, ansikt, øyne og svelg. Luftveier: Dyspné, forverring av astma. Muskel-skjelettsystemet: Vekstretardasjon hos barn og ungdom. Psykiske: Psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon, aggresjon, forandret oppførsel (hovedsakelig hos barn). Undersøkelser: Redusert bentetthet. Øye: Glaukom, katarakt. Øvrige: Perifert ødem. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Beklometasondipropionat: Akutt inhalasjon av langt over anbefalte doser kan føre til forbigående hemming av binyrebarkfunksjonen. Risiko for binyrebarksuppresjon ved kronisk overdosering. Formoterol: Svært høye doser kan føre til kvalme, oppkast, hodepine, tremor, søvnighet, palpitasjoner, takykardi, ventrikkelarytmier, QTC-forlengelse, metabolsk acidose, hypokalemi, hyperglykemi. Behandling: Beklometasondipropionat: Forbigående hemming av binyrebarkfunksjonen bedres etter få dager (bekreftes ved kortisolmåling i plasma). Ved kronisk overdosering kan monitorering av binyrebarkfunksjonen være nødvendig. Behandlingen bør fortsette med dosering tilstrekkelig for astmakontroll. Formoterol: Støttende og symptomatisk. Sykehusinnleggelse ved alvorlige tilfeller. Kardioselektive betablokkere kan overveies, men bare med ekstrem forsiktighet, fordi bruk av betablokker kan utløse bronkospasme. Serumkalium bør monitoreres. Se Giftinformasjonens anbefalinger for glukokortikoider H02A B og formoterol R03A C13 på Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i kjøleskap (2-8 C) i maks. 15 måneder før utlevering til pasient. Oppbevares ved høyst 25 C i maks. 5 måneder etter utlevering. Pakninger og priser: 100 µg/6 µg: 120 doser kr 443, µg/6 µg: 120 doser 644,50. Refusjon: 1 R03A K08_2 Formoterol og beklometason - astma og kols Refusjonsberettiget bruk: Regelmessig behandling av bronkialastma når det er behov for en fast kombinasjon av en langtidsvirkende beta 2 -agonist og et inhalasjonssteroid for pasienter hvor inhalasjonssteroider og korttidsvirkende beta 2 -agonister gitt hver for seg ikke har gitt tilstrekkelig kontroll av sykdommen, samt for pasienter hvor et inhalasjonssteroid kombinert med en langtidsvirkende beta 2 -agonist gitt hver for seg allerede gir tilstrekkelig kontroll av sykdommen.kols: Refusjon ytes kun til pasienter med moderat og alvorlig kols (FEV1 <50 % av forventet verdi) Refusjonskode: ICPC Vilkår nr ICD Vilkår nr R95 Kronisk obstruktiv 90 J44 Annen kronisk 90 lunge-sykdom obstruktiv lungesykdom R96 Astma 92 J45 Astma 92 Vilkår: (90) Refusjon ytes kun til pasienter med etablert KOLS. - Diagnosen må være verifisert ved spirometri. - Hvis spirometri ikke kan gjennomføres, må årsaken journalføres. (92) Diagnosen astma må være verifisert ved hjelp av spirometri hos barn over 8 år og voksne. Hvis spirometri ikke kan gjennomføres, må årsaken journalføres. Sist endret:

13 Inuxair «Chiesi Farmaceutici» Adrenergikum + kortikosteroid. ATC-nr.: R03A K08. Reseptgruppe C, reseptbelagt preparat. T, kan forskrives på blå resept. INHALASJONSPULVER 100 µg/6 µg i Nexthaler inhalator og 200 µg/6 µg i Nexthaler inhalator: Hver dose inneh.: Beklometasondipropionat (vannfritt) 100 µg, resp. 200 µg tilsv. avgitt dose 81,9 µg, resp. 158,8 µg, formoterolfumaratdihydrat 6 µg tilsv. avgitt dose 5 µg, laktosemonohydrat 9,9 mg, resp. 9,8 mg, magnesiumstearat. Indikasjoner: Voksne >18 år, inkl. eldre: Begge styrker: Regelmessig behandling av astma når det er behov for et kombinasjonspreparat (kortikosteroid til inhalasjon og langtidsvirkende beta 2 -agonist) til pasienter der inhalasjonskortikosteroider og korttidsvirkende beta 2 -agonist til inhalasjon ved behov ikke gir tilstrekkelig kontroll, eller til pasienter som allerede er tilstrekkelig kontrollert på både inhalasjonskortikosteroider og langtidsvirkende beta 2 -agonister. Inuxair er ikke egnet til behandling av akutte astmaanfall. 100 µg/6 µg: Symptomatisk behandling av pasienter med alvorlig kols (FEV1 <50% av forventet verdi) og som har hatt gjentatte eksaserbasjoner, som har vesentlige symptomer på tross av jevnlig bruk av langtidsvirkende bronkodilaterende legemidler. Dosering: Astma hos voksne >18 år, inkl. eldre: Individuell, bør tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad. Dette bør tas hensyn til ved behandlingsoppstart og ved dosejustering. Ved behov for annen kombinasjon av doser bør inhalatorer med passende doser beta 2 -agonister og/eller kortikosteroider forskrives enkeltvis. Pga. fordelingen av de ekstra små partiklene, må dosen justeres ved bytte fra en formulering uten ekstra små partikler til Inuxair inhalasjonspulver. Ved skifte fra tidligere behandling, bør det tas hensyn til at anbefalt daglig dose beklometasondipropionat i Inuxair er lavere enn i preparatet det byttes fra, og dosejustering er nødvendig. Ved bytte til Inuxair inhalasjonspulver fra Inuxair inhalasjonsaerosol er dosejustering unødvendig. Titreres til laveste effektive dose. Regelmessig kontroll og ev. dosejustering anbefales. Ved kontroll av symptomene, kan inhalasjonskortikosteroider forsøkes alene. Pasienten bør rådes til å bruke Inuxair hver dag, selv uten symptomer. Gradvis nedtrapping ved behandlingsslutt anbefales, behandlingen skal ikke avbrytes brått. 100 µg/6 µg: 1-2 inhalasjoner 2 ganger daglig. 200 µg/6 µg: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Maks. dose: 4 inhalasjoner daglig. Kols hos voksne >18 år, inkl. eldre: 100 µg/6 µg: 2 inhalasjoner 2 ganger daglig. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen data finnes. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Bare begrensede data finnes for ungdom år, men doseringsanbefalinger kan ikke gis. Ingen tilgjengelige data ved bruk hos barn 11 år. 200 µg/6 µg: Skal ikke brukes. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Administrering: Skal kun brukes til inhalasjon i Nexthaler inhalator. Riktig bruk av inhalatoren er avgjørende for en vellykket behandling og pasienten bør vises riktig bruk av inhalatoren. Instruksjonene i pakningsvedlegget skal følges nøye. Pasienten bør stå eller sitte oppreist ved inhalering. Utpusting gjennom inhalatoren skal unngås. Pasienten bør skylle munnen, gurgle med vann eller pusse tenner etter inhalasjon for å minimere risikoen for candidainfeksjon i munn og svelg. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Behandlingen skal normalt følge et trinnvis program og pasientens respons overvåkes klinisk og ved lungefunksjonstester. Økt bruk av hurtigvirkende bronkodilatatorer tyder på en forverring av underliggende tilstand og krever revurdering av behandlingen. Plutselig og økende forverring av astmakontrollen kan være livstruende, og pasienten bør øyeblikkelig gjennomgå en ny medisinsk undersøkelse. Det bør vurderes om det er behov for å øke behandlingen med kortikosteroider, enten som inhalasjonssteroider eller peroral behandling, eller antibiotikabehandling hvis det er mistanke om en infeksjon. Behandling med Inuxair bør ikke startes opp under en eksaserbasjon eller ved betydelig forverret eller akutt forverret astma, da alvorlige astmarelaterte bivirkninger og eksaserbasjoner kan oppstå. Pasientene bør informeres om å fortsette med behandlingen, men å rådføre seg med lege dersom astmasymptomene fortsatt er ukontrollerte eller forverres etter behandlingsoppstart. Paradoksal bronkospasme kan oppstå med økt hvesing og kortpustethet umiddelbart etter dosering. Dette bør behandles umiddelbart med en hurtigvirkende bronkodilatator til inhalasjon. Behandling med Inuxair bør avbrytes umiddelbart, pasienten undersøkes og en annen behandling startes opp ved behov. Inuxair bør ikke brukes som første behandling av astma. Pasientene bør rådes til å ha sin hurtigvirkende bronkodilatator tilgjengelig hele tiden. Så snart astmasymptomene er under kontroll bør det overveies å gradvis redusere dosen. Regelmessig vurdering av pasienten under nedtrapping er viktig. Systemiske effekter som binyrebarksuppresjon og akutt binyrebarksvikt kan forekomme, spesielt ved høye doser over lang tid. Pasienten bør undersøkes regelmessig og dosen inhalasjonssteroid reduseres til laveste effektive dose. Langvarig behandling med høye doser inhalasjonssteroider kan gi binyrebarksuppresjon og akutt binyrebarksvikt. Barn og ungdom <16 år kan være spesielt utsatt. Forhold som potensielt kan utløse akutt binyrebarksvikt er traume, kirurgisk inngrep, infeksjon eller rask dosereduksjon. Tillegg av systemiske kortikosteroider bør overveies i perioder med stress og planlagt kirurgi. Muligheten for vedvarende svekkelse av binyrebarkfunksjonen bør alltid vurderes ved øyeblikkelig hjelp og planlagte situasjoner som kan gi stress. Det kan være nødvendig å rådføre seg med spesialist for å vurdere omfanget av binyrebarksvekkelsen før planlagte prosedyrer. Pasienter som overføres fra peroral til inhalasjonsbehandling kan ha risiko for nedsatt binyrebarkfunksjon i en vesentlig periode etter bytte. Inuxair bør administreres med forsiktighet ved aktiv eller hvilende lungetuberkulose, sopp- eller virusinfeksjoner i luftveiene. Bør brukes med forsiktighet (kan også innebære overvåkning) hos pasienter med hjertearytmier, spesielt 3. grads AV-blokk og takyarytmier, idiopatisk subvalvulær aortastenose, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, iskemisk hjertesykdom, alvorlig hjertesvikt, alvorlig arteriell hypertensjon og aneurisme. Forsiktighet bør også utvises ved behandling av pasienter med kjent eller mistenkt forlenget QTC-intervall, enten medfødt eller legemiddelindusert (QTC >0,44 sekunder). Formoterol kan indusere forlengelse av QTC-intervallet. Forsiktighet er nødvendig når Inuxair brukes av pasienter med tyreotoksikose, diabetes mellitus, feokromocytom og ubehandlet hypokalemi. Potensielt alvorlig hypokalemi kan forårsakes av behandling med beta 2 -agonister. Denne effekten kan forsterkes av hypoksi, og spesiell forsiktighet anbefales derfor ved alvorlig astma. Forsiktighet anbefales ved ustabil astma når en rekke hurtigvirkende bronkodilatatorer kan være i bruk. Kaliumkonsentrasjonen i serum bør overvåkes i slike tilfeller. Inhalasjon av formoterol kan forårsake økning i blodglukosenivået. Blodglukose bør derfor følges nøye hos pasienter med diabetes. Laktose inneholder små mengder melkeproteiner, som kan forårsake allergiske reaksjoner. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Betablokkere kan svekke eller hemme effekten av formoterol. Inuxair bør derfor ikke gis sammen med betablokkere (inkl. øyedråper) med mindre det er sterke grunner. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av teofyllin eller andre betaadrenerge legemidler pga. potensielt additive effekter. Samtidig behandling med kinidin, disopyramid, prokainamid, fentiaziner, visse antihistaminer, MAO-hemmere og TCA kan gi QTC-forlengelse og økt risiko for ventrikkelarytmier. Levodopa, levotyroksin, oksytocin og alkohol kan redusere hjertets toleranse for beta 2 -sympatomimetika. Samtidig behandling med MAO-hemmere, inkl. legemidler med lignende egenskaper, kan fremskynde hypertensive reaksjoner. Økt risiko for arytmier ved samtidig behandling med halogenerte hydrokarbonanestetika. Preparatet bør ikke brukes de siste 12 timene før oppstart med halogenerte anestetika. Samtidig behandling med xantinderivater, steroider eller diuretika kan forsterke mulig hypokalemisk effekt av beta 2 -agonister. Hypokalemi kan øke tendensen til arytmier ved digitalisbehandling. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Dyrestudier har vist foster- og reproduksjonstoksisitet etter høy systemisk eksponering. Pga. tokolytisk effekt av beta 2 -sympatomimetika bør spesiell forsiktighet utvises like før fødsel. Formoterol anbefales ikke under graviditet og spesielt ikke ved slutten av graviditeten eller under fødsel, med mindre det ikke finnes sikrere, etablert alternativ. Bør bare brukes ved graviditet dersom forventet nytte er større enn risiko. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det antas at beklometasondipropionat utskilles i morsmelk. Bruk under amming bør bare overveies dersom forventet nytte er større enn risiko. Fertilitet: Ingen humane data foreligger. Dyrestudier har assosiert høye doser av beklometasondipropionat med redusert kvinnelig fertilitet og embryotoksisitet. Bivirkninger: Vanlige ( 1/100 til <1/10): Nevrologiske: Tremor. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar: Takykardi, sinusbradykari, angina pectoris, myokardiskemi. Infeksiøse: Nasofaryngitt, candidainfeksjoner i munn. Luftveier: Halsirritasjon, forverret astma, dyspné, orofaryngeal smerte, dysfoni, hoste. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi. Undersøkelser: QT-prolongering på EKG, nedgang i kortisolfri urin, redusert kortisolnivå i blodet, økt kalium i blodet, økt blodglukose, dårlig R-bølge på EKG. Øvrige: Utmattelse, irritabilitet. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Psykiske: Psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon, aggresjon, endret oppførsel (hovedsakelig hos barn). Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Beklometasondipropionat: Akutt inhalasjon av langt over anbefalte doser kan gi forbigående hemming av binyrebarkfunksjonen. Kronisk overdosering kan gi risiko for binyrebarksuppresjon. Formoterol: Svært høye doser gi til kvalme, oppkast, hodepine, tremor, søvnighet, palpitasjoner, takykardi, ventrikkelarytmier, QTC-forlengelse, metabolsk acidose, hypokalemi, hyperglykemi. Behandling: Beklometasondipropionat: Forbigående hemming av binyrebarkfunksjonen bedres etter få dager (bekreftes ved kortisolmåling i plasma). Monitorering av binyrebarkfunksjonen kan være nødvendig ved kronisk overdosering. Behandlingen bør fortsette med en dose som er tilstrekkelig for å kontrollere astmaen. Formoterol: Støttende og symptomatisk. Sykehusinnleggelse ved alvorlige tilfeller. Kardioselektive betablokkere kan overveies, men bare med ekstrem forsiktighet, fordi bruk av betablokker kan utløse bronkospasme. Serumkalium bør monitoreres. Se Giftinformasjonens anbefalinger for glukokortikoider H02A B side c og formoterol R03A C13 side c. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Etter åpning av folieposen: Oppbevares ved høyst 25 C. Skal brukes innen 6 måneder. Pakninger og priser: 100 µg/6 µg i Nexthaler inhalator: 120 doser (aluminiumspose) kr 420, µg/6 µg i Nexthaler inhalator: 120 doser (aluminiumspose) kr 609,70. Refusjon: R03A K08_33 Formoterol og beklometason astma Refusjonsberettiget bruk: Regelmessig behandling av astma når det er behov for et kombinasjonspreparat (kortikosteroid til inhalasjon og langtidsvirkende beta 2 -agonist) til pasienter der inhalasjonskortikosteroider og korttidsvirkende beta 2 -agonister til inhalasjon ved behov ikke gir tilstrekkelig kontroll eller til pasienter som allerede er tilstrekkelig kontrollert på både inhalasjonskortikosteroider og langtidsvirkende beta 2 -agonister. Refusjonskode: ICPC Vilkår nr ICD Vilkår nr R96 Astma 92 J45 Astma 92 Vilkår: (92) Diagnosen astma må være verifisert ved hjelp av spirometri hos barn over 8 år og voksne. Hvis spirometri ikke kan gjennomføres, må årsaken journalføres. Sist endret:

14 TETT PÅ 3 TETT PÅ 3 - LUNGEKREFTKOORDINATORER Pakkeforløp kreft med tilhørende kreft-koordinatorer har trådt i kraft ved helseforetakene etter lovpålegg om denne måten å følge opp kreft-pasienter. Funksjon og innhold har veiledende retningslinjer, men er selvsagt organisert noe forskjellig og enkelte problemstillinger rundt funksjonene er ikke til å komme ifra. Vi sendte ut de samme spørsmålene til lungekreftkoordinatorer ved 6 helseforetak for å få bedre insikt i den nye oppfølgingen rundt kreftpasientene, og fikk svar fra 3. Pakkeforløpskoordinator for lungekreft ved Haukeland universitetssykehus. Kreftsykepleier Siv Ingunn Reigstad Veland og kreftsykepleier Bodil Irene Dalseide Timberlid Hvordan er kreftkoordinatorfunksjonen organisert i foretaket du arbeider ved? Hvor stor del av ressursen er i forhold til lungekreftpasientene? Det er ca 35 Pakkeforløpskoordinatorer ved Haukeland Universitetssykehus. Koordinatorene er i ulik stillingsprosent og ulikt organisert fra avdeling til avdeling. Vi har hatt noe felles opplæring og har noen felles møter. Lungeavdelingen ved HUS har 2 kreftsykepleiere i tilsammen ca 110 % stilling som kreftkoordinator. Arbeidet som kreftkoordinator innbefatter også ansvar for pasientene som til en hver tid er i dagavdelingen til diverse undersøkelser og samtaler. Helsesekretær tar seg av koding. Hvordan blir pasienter i pakkeforløpet inkludert hos dere og hvordan følges de opp? Pasienter blir henvist fra fastlege, evt fra andre sykehus med prioritet i pakkeforløp. Pasienter innlagt i sykehus blir henvist via postlege. Kreftkoordinator kaller pasienten inn til poliklinisk time for legesamtale og videre utredning/undersøkelser. Pasienten får informasjonsbrosjyre med telefonnummer/kontaktinformasjon. Kreftkoordinator har oppfølging ved telefonsamtaler men også samtaler i poliklinikk med pasienter og pårørende. Kreftkoordinatorene deltar på alle MDT møtene og har ett nært samarbeid med overleger i egen avdeling. Kreftkoordinatorer samarbeider også på tvers av avdelinger med andre kreftkoordinatorer og leger. Kreftkoordinator følger opp pasienten til de er ferdig utredet. Hvordan blir pasienter i pakkeforløp som overflyttes til andre sykehus fulgt opp? Er det god kommunikasjon mellom koordinator ved lokalsykehuset og det sykehus pasienten sendes til? Vår opplevelse er at det er god kommunikasjon mellom oss og lokalsykehusene. Kreftkoordinatorer samarbeider mye over telefon. Lege ringer lokalsykehus etter MDT møte. Hvor velfungerende er systemet ved sykehuset du arbeider ved, er det noen som kan ta over for deg ved sykdom/ferie? Når vi innførte pakkeforløpene for lungekreftpasientene ble rollen som forløpskoordinatorer lagt til kreftsykepleiere som allerede arbeidet med denne pasientgruppen i lungedagposten. Det ble ikke tilført ekstra resurser hverken på helsesekretær eller sykepleier. Vi har derfor i travle perioder etter slep med registreringen og kodingen av pakkeforløpene. I ferier er det sykepleiere som tar over driften av dagavdelingen. Registrering og koding av pakkeforløpene skjer da også i ettertid. Er det utfordringer med å følge retningslinjene for koding av pakkeforløp? Helsesekretærene har ansvar for kodingen hos oss. Når forløpsskjema er fullstendig ut fylt går kodingen greit. Utfordring kan noen ganger være å sette rett dato for start pakkeforløp. Oppstart pakkeforløp kommer ikke alltid frem i henvisningen. Dette gjelder oftest pasienter innlagt i annen avdeling der mistanken om kreft starter uten at det startes pakkeforløp. En annen utfordring er når pasienter ikke får påvist kreft ved prøvetaking, men mistanken er der. Da koder vi ikke påvist sykdom og avslutter pakkeforløpet, selv om kreftmistanken fortsatt kan være tilstede. I Stavanger har Nina Bertelsen intervjuet Marit Klævold som arbeider som kreftkordinator ved Stavanger Universitetssykehus Hvordan er kreftkoordinatorfunksjonen for organisert ved ditt foretak? Og hvor stor ressurs har lungekreftpasientene? Eg høyrer til under lungepoliklinikken på Stavanger Universitetssjukehus. Vi startet 300 pakkeforløp for lungekreft i av dei fekk påvist lungekreft, pluss dei som ikkje var ferdig utredet per men som vi hadde startet pakkeforløp på. Hvordan blir pasienter i pakkeforløpet inkludert hos dere og hvordan følges de opp? 14 Fagblad for lungesykepleiere Nr

15 Marit Klævold. Vi får henvisning frå fastlegen, som allerede da kan vere merket med «pakkeforløp». Lungelegen vurderer henvisning, og bekrefter framleis pakkefoløp, eller starter eit pakkeforløp. Det er her eg henter ut informasjon om kva som skal skje med pasienten videre. Inneliggande pasienter får eg som regel også beskjed om. Men på dei går «liksom» løpet når dei er inneliggande. Men følger dei ofte opp om dei blir utskrevet. Alle hos oss, må ha CT hodet/lunger/øvre del av magen før vi kan bestemme oss for videre utredning. Lunge har «faste» timer til CT på røntgenavdelingen, som eg kan bestille dersom lungelegen bestemmer det. Ellers tar vi ein del bronkoskopier og biopiser. Mange må også ta turen til Bergen for ein PET-CT, for å avkrefte spredning andre plasser i kroppen, før vi tilbyr dei behandling i kurativ hensikt. Hjelper dei med det praktiske der. Gleder oss veldig til hausten, da vi endelig får PET maskin her i Stavanger. Eg følger dei gjennom pakkeforløpet. Purrer på timer og holder pasienten oppdatert. Følger dei opp til dei har startet med behandling, og gjerne vore på kontroll etter behandlingen, før eg avslutter pasienten. Hvordan blir pasienter i pakkeforløp som overflyttes til andre sykehus fulgt opp? Er det god kommunikasjon mellom koordinator fra lokalsykehus og det sykehus pasienten sendes til? Vi er heldige og utfører det meste sjølve. Pasienter som skal få sterotaksi mot lungene, henviser vi til Bergen. Ein del kirurgiske pasienter har vi også sendt til Bergen, da vi har vore uten thoraxkirurg i Vanlegvis kan vi operere dei fleste pasientane her i Stavanger. Dei eg samarbeider mest med utenfor SUS, er forløpskoordiantorane på Lunge og koordinator på kirurgen på HUS. Føler pasientane blir fulgt godt opp, men avogtil litt vanskelig med kodene. Kven koder kva? Hvor robust er systemet i ditt sykehus, er det noen som kan ta over for deg ved sykdom når du innehar en så spesiell rolle som pakkeforløpskoordinator? Er nesten på jobb kvar dag. Jobber dagtid pluss 7 helger på sengeposten. Sjukepleiarar på lungedagposten pleier å ta seg av det «som må gjerast» når eg er borte, dersom dei har anledning til det. Men har også hendt at eg har måttet tatt litt innkallelser når eg har jobbet på sengeposten i helgane og har mange ubesvarte anrop på telefonen, når eg kjem tilbake. Sommaren 2015 var det ei sjukepleiar som gjorde jobben min. Vi har litt meir utfordringar for sommaren Er eg borte kun ein dag, ligger nok «jobben» og venter på meg når eg er tilbake. Vi kunne nok hatt ein klarere ansvarsfordeling, men er ofte få folk på jobb, og alle «har nok med sine arbeidsoppgåver». Har dere inntrykk av at pasienter som er i pakkeforløp er godt informert av fastlege eller henvisende lege om hva det vil si å være i et pakkeforløp? Begge deler. Nokon veit ikkje at dei er henvist til oss ein gong. Avogtil kaller vi dei inn før fastlegen rekker å informere pasienten. Som regel via telefonen da vi ikke rekker å sende brev før dei skal komme til oss. Sender brev i tillegg der vi rekker det. Men er få pasienter som snakker om «pakkeforløp». Dei fleste synest utredningen går fort og er veldig fornøgde med «pakken» vi tilbyr dei. Er det utfordringer med å følge ret- TETT PÅ 3 ningslinjer for koding av pakkeforløp? I «mitt» pakkeforløp er det eg som har ansvaret for all koding. Ber gjerne sekretæren starte pakkeforløpet (altså starte den første koden, siden ein som regel må opprette teknisk episode i dips, og det er «litt knotting».) Prøver å kode pasientane fortløpande når dei er hos oss. Avogtil er det litt vanskelig å bestemme kva dato ein skal velge for, spesielt for den koden der vi legger «organspesifikt». Den koden legger vi når vi har svar på alle undersøkelsane som pasienten har gjennomført, og det er bestemt på MDT møtet vårt kva type behandling vi kan tilby. Samtale med pakkeforløpskoordinator for lungekreft Kreftsykepleier Hilde Helgeland Drammen sykehus Hvordan er kreftkoordinatorfunksjonen organisert i foretaket du arbeider ved? Hvor stor del av ressursen er i forhold til lungekreftpasientene? Pakkeforløpskoordinator for lungekreft ligger under medisinsk poliklinisk senter lungepol. På Drammen sykehus for øvrig er det veldig ulik organisering av de andre pakkeforløpskoordinatorene. Lungekreft utgjør ca 50 % av ressursene. Hvordan blir pasienter i pakkeforløpet inkludert hos dere - og hvordan følges de opp? Pasienter blir inkludert ved at fastlege henviser de inn som pakkeforløp. Pasienter innlagt i sykehus blir henvist via postlege eller at pakkeforløpskoordinator oppdager pasientene selv. Poliklinisk pasienter settes inn av ansvarlig lege på poliklinikken. Pasienten settes opp til poliklinisk time for å få gjennomført tester/undersøkelser, alle får informasjon og visittkort til pakkeforløpskoordinator og får også tilbud om samtale. Koordinator følger opp pasienten til de er ferdig utredet. Hvordan blir pasienter i pakkeforløp som overflyttes til andre sykehus fulgt opp? Er det god kommunikasjon Fagblad for lungesykepleiere Nr

16 TETT PÅ 3 mellom koordinator ved lokalsykehuset og det sykehus pasienten sendes til? Pasienter fra Drammen blir fulgt opp videre av pakkeforløpskoordinator på OUS, som har dialog med koordinator fra Drammen mer telefon. Det er et ønske om at OUS informerer lokalsykehuset når de ulike prøvene er tatt. Per i dag må man ringe inn for å forhøre seg over om undersøkelsene er gjennomført. Vi har gleden av å invitere til NSF FLU Fagmøte Inger Lise Ravnanger Hvor velfungerende er systemet ved sykehuset du arbeider ved, er det noen som kan ta over for deg ved sykdom/ferie? Ved sykdom eller ferie er det ingen som kan gå inn å ta over ansvaret som pakkeforløpskoordinator. Er det utfordringer med å følge retningslinjene for koding av pakkeforløp? Koding av pakkeforløp på medisinsk avdeling har helsesekretærene ansvar for. Dersom man følger retningslinjene rundt koding er det ingen problem å kode riktig. Men det man ser, er at man setter inn kodene ulikt i forløpet ut i fra hvilke foretak man jobber under. Det jeg ser som en utfordring med lungepakkeforløp, er de gangene man ikke får noe histologisvar på biopsi. Pasientene må da vente i 3 6 mnd på ny CT for å se om det er noen forandringer. Pasienten blir da kodet ut med Ikke påvist sykdom selv om mistanke fortsatt er der og blir da tatt ut av pakkeforløpet. I legens journalnotat står det fortsatt mistanke om kreft. Da blir det ikke samsvar mellom kode og journalnotat. Ønske om at det opprettes en Ventekode, slik at pasienten ikke går ut av pakkeforløpet før man sikkert kan avkrefte at pasienten har kreft. Vervekampanje 2016 Vinneren av vervekampanjen 2015 er Tonje Spjelkavik, som vervet 5 medlemmer i 2015! Vi gratulerer Tonje, og sender samtidig en stor takk til alle som deltok i fjorårets vervekampanje - det er supert at dere bidrar til å få faggruppa vår til å vokse! Husk at vervekampanjen fortsetter i 2016, hvor premien er at man får dekket kursavgiften til ett Fagmøte. 16 Fagblad for lungesykepleiere Nr

17 MØTE NSF FLU KVELDSMØTE I BODØ 20. APRIL, 2016 Av Tonje Spjelkavik (leder) og Karianne Aanes Hansen (nestleder og kasserer), NSF FLU Norland Da har vi hatt nok et flott kveldsmøte for medlemmene av NSF FLU Nordland i Bodø. Tema for dette møtet var tuberkulose og lungefysioterapi. Det var 21 stykker som deltok. Nesten alle som kom var medlem av faggruppen fra tidligere, og etter møtet hadde vi fått rekruttert enda et par nye. Vi hadde satt deltageravgiften til 100 kr for medlemmene av NSF FLU og 300 kr for de som ikke var medlem. De som valgte å melde seg inn i løpet av kvelden slapp å betale noe for dette møtet. Da programmet var ferdig søkte vi LMI (legemiddelindustrien) om konseptgodkjenning, og fikk dette innvilget ganske fort. Da sendte vi ut invitasjon til en rekke firmaer og det var flere som ville delta på fagkvelden. Vi plukket ut to firma som ble med. Vi hadde hentet inn tre kjempeflinke, lokale forelesere. Lungelege Anne Reigstad holdt et flott og aktuelt foredrag om de utfordringene vi står overfor med tuberkulose i Norge i dag. Tuberkulosekoordinator Elin Brattøy snakket om hennes rolle som tuberkulosekoordinator og ga oss et godt innblikk i sin hverdag. Hun ga oss en oppdatering på hvordan man i Bodø by night. Foto: Ernst Furuhatt dag utreder og behandler tuberkulose. Vi opplever at temaet er svært aktuelt for oss som jobber innen fagfeltet, spesielt med tanke på alle de nye flyktningene som er kommet den siste tiden. Det var rom for å stille spørsmål til foreleserne og det var mange som fikk svar på ting de var usikker på. Til slutt snakket lungefysioterapeut Cecilie Sool Strand om fysioterapi til lungesyke pasienter. Hun ga oss mange tips til hva som er viktig med tanke på aktivitet for lungesyke, pusteteknikker ved akutte anfall og avspenning. Alle tre foreleserne er ansatt ved Nordlandssykehuset i Bodø. Til slutt hadde firmaene hver sin presentasjon. Kvelden ble avsluttet med en bedre middag på Radisson Blu hotell. Vi opplever at det er stor interesse for disse kveldsmøtene, og at vi er mange som ønsker å samles for faglig påfyll, utveksling av egne erfaringer og ikke minst å knytte kontakter på tvers av arbeidsplassene. Vi har markedsført møtet internt på sykehuset, på et par av sykehjemmene, og på facebookgruppen til lungeavdelingen og NSF FLU Nordland. Vi fikk tilbakemelding om at det var flere som ønsket å delta, hvis de hadde visst om møtet, så neste gang skal vi gå bredere ut for å nå flere. Vi kommer til å ha åpent møte for alle sykepleiere som jobber med lungepasienter, for å prøve å rekruttere flere medlemmer til faggruppen vår. NSF FLU har etablert egen Facebookside, flott hvis flest mulig besøker denne siden. Det kan være hyggelig og matnyttig. Fagblad for lungesykepleiere Nr

18 Dobbel bronkodilatator til symptomlindrende vedlikeholdsbehandling av kols 3 umeklidinium/vilanterol Gi dine kolspasienter med tungpust dobbel bronkodilatasjon og muligheter for et mer aktivt liv 1,2 mikrog inhalationspulver/inhalaatiojauhe umeclidinium/vilanterol umeklidinium/vilanteroli umeklidinium/ vilanterol x1 Gir dobbelt så stor bedring i lungefunksjon vs. Spiriva (tiotropium)* 1 Større fysisk utholdenhet med muligheter for et mer aktivt liv 2 Klar-til-bruk Ellipta inhalator 3 1 inhalasjon daglig 3 Den mest vanlig rapporterte bivirkningen med Anoro Ellipta var nasofaryngitt (9 %). Kardiovaskulære effekter som hjertearrytmier, f.eks atrieflimmer og takykardi, kan sees etter bruk av muskarinreseptor-antagonister og sympatomimetika, inkludert Anoro Ellipta og bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig kardiovaskulær sykdom 3. ANORO ELLIPTA er utviklet i samarbeid med For mer informasjon - besøk helse.gsk.no 2016 GSK group of companies. All Rights Reserved. NOR/UCV/0044/15(2) April 2016

19 Anoro «GlaxoSmithKline» C Adrenergikum + antikolinergikum. ATC-nr.: R03A L03 T INHALASJONSPULVER 55 µg/22 µg i Ellipta: Hver dose inneh.: Umeklidiniumbromid tilsv. umeklidinium 62,5 μg, (tilsv. avgitt dose 55 μg), vilanterol (som trifenatat) 25 μg (tilsv. avgitt dose 22 μg), laktosemonohydrat ca. 25 mg, magnesiumstearat. Indikasjoner: Regelmessig bronkodilaterende behandling for å kontrollere symptomer hos voksne med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Dosering: Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 1 inhalasjon 1 gang daglig, helst til samme tid hver dag. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Bør brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, da dette ikke er undersøkt. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering. Administrering: Til inhalasjon vha. inha latoren Ellipta. Ellipta har en doseteller som angir hvor mange doser som er igjen. Når lokket åpnes, klargjøres dosen automatisk. Ved oppbevaring i kjøleskap, la inhalatoren ligge i romtemperatur i minst 1 time før bruk. For instruksjon, se pakningsvedlegg. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Bør ikke brukes ved astma pga. manglende data. Preparatet seponeres umid delbart ved paradoksal bronkospasme, og alternativ behandling påbegynnes om nødvendig. Ikke indisert til behandling av akutt bronkospasme. Økende bruk av korttidsvirkende bronkodilatatorer for å lindre symptomer indikerer redusert sykdomskontroll. Ved forverring av kols under behand lingen, bør pasienten vurderes på nytt. Bør brukes med forsiktighet ved alvorlig kardiovaskulær sykdom, da hjertearytmi, f.eks. atrieflimmer og takykardi, kan oppstå. Bør brukes med forsiktighet ved urinretensjon eller trangvinkelglaukom (pga. antimuskarinerg effekt). Beta 2-agonister kan gi betydelig hypokalemi, som potensielt kan gi kardiovaskulære bivirkninger. Reduksjon av serum kalium er vanligvis forbigående og krever ikke tilskudd. Det er ikke sett klinisk relevante effekter av hypokalemi ved anbefalt dose, men forsiktighet bør utvises ved bruk samtidig med andre legemidler som potensielt kan forårsake hypokalemi. Beta 2-agonister kan gi forbigående hyperglykemi. Ved behandlingsoppstart bør plasmaglukose monitoreres tettere ved diabetes, selv om det ikke er sett klinisk relevant effekt på plasmaglukose ved anbefalt dose. Bør brukes med forsiktighet ved krampelidelser, tyreotoksikose og hos pasienter som er uvanlig følsomme for beta 2-agonister. Inne holder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-ga laktosemalabsorpsjon. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Samtidig bruk av både ikke-selektive og selektive betablokkere bør unngås, med mindre tungtvei ende grunner foreligger. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere grunnet mulig økt systemisk eksponering for vilanterol. Samtidig bruk av andre langtidsvirkende muskarinantagonister eller langtidsvirkende beta 2-agonister (alene eller som del av kombinasjons behandling) er ikke studert, og er ikke anbefalt da det kan forsterke bivirkninger. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Bør kun brukes der som forventet nytte for moren er oppveier potensiell risiko for fosteret. Amming: Utskillelse i mors melk er ukjent, men andre beta 2-agonister er påvist i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, ba sert på nytte-/risikovurdering. Fertilitet: Data mangler. Dyrestudier indikerer ingen effekter på fertilitet. Bivirkninger: Vanlige ( 1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Obstipasjon, munntørrhet. Infeksiø se: Urinveisinfeksjon, sinusitt, nasofaryngitt, faryngitt, øvre luftveisinfeksjon. Luftveier: Hoste, orofaryngeal smerte. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Atrieflimmer, supraventrikulær takykardi, idioventrikulær rytme, takykardi, supraventrikulære ek strasystoler, palpitasjon (hjertebank). Hud: Utslett. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. utslett. Nevrologiske: Tremor, dysgeusi. Sjeldne ( 1/ til <1/1000): Immunsystemet: Anafylaksi, angioødem, urticaria. Ukjent frekvens: Øye: Glaukom. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Sannsynligvis tilsv. bivirkninger av inhalerte muskari nantagonister (f.eks. munntørrhet, synsforstyrrelser og takykardi) eller overdoseringssymptomer med andre beta 2-agonister (f.eks. arytmi, tremor, hodepine, palpitasjoner, kvalme, hyperglykemi og hypokalemi). Behandling: Støttende, inkl. tilstrekkelig monitorering om nødvendig. Se Giftin formasjonens anbefalinger se selektive beta 2-agonister R03C C side c og antikolinergika R03B B side c. Egenskaper: Klassifisering: Kombinasjonspreparat av langtidsvirkende muskarinreseptorantago nist (umeklidinium) og selektiv langtidsvirkende beta 2-agonist (vilanterol). Virkningsmekanisme: Umeklidinium er et kinuklidinderivat med aktivitet på flere subtyper av muskarinreseptoren. Gir bronkodilatasjon ved kompetitiv hemming av binding av acetylkolin til muskarinreseptorer på glatt muskulatur i luftveiene. Vilanterol stimulerer det intracellulære enzymet adenylsyklase som kata lyserer omdannelsen av ATP til syklisk AMP (camp). Økt camp gir relaksering av glatt musku latur i bronkiene, og hemmer frigjøring av mediatorer forbundet med øyeblikkelig hypersensitivitet fra cellene, spesielt fra mastcellene. Absorpsjon: C max nås etter 5-15 minutter. Absolutt biotilgjen gelighet av umeklidinium og vilanterol er hhv. 13% og 27% av dosen, minimalt bidrag fra oral ab sorpsjon. Steady state nås for umeklidinium innen 7-10 dager, og for vilanterol innen 6 dager. Pro teinbinding: Umeklidinium: 89% in vitro. Vilanterol: 94% in vitro. Fordeling: V d: Umeklidinium: 86 liter. Vilanterol: 165 liter. Halveringstid: Plasmahalveringstid av umeklidinium og vilanterol et ter inhalert dose i 10 dager er hhv. 19 timer og 11 timer. Plasmaclearance av umeklidinium og vilanterol etter i.v. administrering er hhv. 151 og 108 liter/time. Metabolisme: Umeklidinium: Ho vedsakelig via CYP2D6, og er et P-gp-substrat. Vilanterol: Hovedsakelig via CYP3A4, og er et P-gp-substrat. Utskillelse: Umeklidinium: Feces (92%) og urin (<1%). Vilanterol: Urin (70%) og fe ces (30%). Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 30 C. Inhalatoren bør oppbevares i den for seglede folieboksen for å beskytte mot fuktighet frem til førstegangs bruk. Holdbarhet etter åpning av folieboksen er 6 uker. Pakninger og priser: 30 doser; kr. 597, doser; kr. 1706,80. Refusjon: Refusjonsberettiget bruk: Refusjon ytes kun til pasienter med moderat og alvorlig kols (FEV 1<65% av forventet verdi- post bronkodilatator). Refusjonskoder: ICD J44, ICPC R95. Vilkår: 90. Refusjon ytes kun til pasienter med etablert kols. Diagnosen må være verifisert ved spirometri. Hvis spirometri ikke kan gjennomføres, må årsaken journalføres. Sist endret: Ved uønskede medisinske hendelser, kontakt GlaxoSmithKline på telefon: Referanser: 1. Maleki-Yazdi MR, Kaelin T, Richard N et al. Efficacy and safety of umeclidinium/vilanterol 62.5/25 mcg and tiotropium 18 mcg in chronic obstructive pulmonary disease: results of a 24-week, randomized, controlled trial. Respir Med 2014 Dec;108(12): Maltais F, Singh S, Donald AC et al. Effects of a combination of umeclidinium/vilanterol on exercise endurance in patients with chronic obstructive pulmonary disease - two randomized double-blind clinical trials. Ther Adv Respir Dis 2014; Dec;8(6): Anoro preparatomtale ( ). * I den største av tre studier (n=905). Primært endepunkt: gjennomsnittlig endring fra baseline i trough FEV 1 på dag 169: Spiriva 93 ml, Anoro Ellipta 205 ml, forskjell 112 ml (p<001). Exercise Endurance Time (EET) økte med 62,9 sek fra en baseline på 307 sek (21%) i en post hoc analyse av to studier (n=246). Forskjell i økning sammenlignet med placebo var 43,7 sek (p=0.001). NOR/UCV/0044/15(2) April 2016

20 FOREDRAG PÅ FAGMØTET INPIRATORISK MUSKELTRENING VED RESPIRATORBEHANDLING Av Ingebjørg N. Storheim, intensivsykepleier Marit Næsheim, fysioterapeut og masterstudent ved Høyskolen i Bergen, holdt med sitt engasjement et svært spennende og inspirerende foredrag om inspiratorisk muskeltrening (IMT), under fagmøtet for lungesykepleiere på Hamar Næsheim fortalte at pasienter ved IMT trening lærer forskjell på dyspnoe og å være andpusten, og at det hos eldre fører til økt spontan aktivitet. Mens IMT flere steder i verden nyttes til KOLS pasienter, brukes det i Norge kun til pasienter med nevrologiske skader. Inspiratorisk muskeltrening, vil ifølge Næsheim bl.a redusere hyperinflasjon i lungene og øke peak inspiratory flow rate. BAKGRUNN Min hverdag er i intensivavdelingen på Universitetssykehuset i Stavanger (SUS). Jeg er fra tidligere ikke kjent med IMT, men ble nysgjerrig, og ønsket å undersøke om IMT er aktuelt for intensivpasienter. Respiratorpasienter på intensiv er i tillegg til generell muskelatrofi, også utsatt for svekkelse av respirasjonsmuskulatur, når mekanisk ventilering overtar for spontan pusting. Ifølge Petrof BJ, Jaber S og S Matecki (2010) vil diafragma reagere på mekanisk ventilasjon med rask atrofi og endringer i muskelfibrene. Dette utgjør en risikofaktor for vellykket respiratoravvenning. Lang tid på respirator vil også gjøre pasienten utsatt for en rekke Marit Næsheim, Fysioterapeut, masterstudent UiB. Utdrag av endelig søk i Cinahl. komplikasjoner, som nosokomiale infeksjoner, luftveistraumer og død (Adler D., Dupuis-Lozeron E., Richard J-C, Janssens J-P og L. Brochard, 2 014). For noen pasienter er respiratoravvenning både vanskelig og krevende, og kan ta lang tid. Inspiratorisk muskelsvakhet ser ut til å forsinke eller føre til mislykket respiratoravvening (Moodie L, Reeve J og M. Elkins, 2011:213). Ifølge Adler et al. (2014) er inspiratorisk muskeldysfunksjon en prognostisk nøkkelfaktor for reinnleggelse i intensivavdelingen. Fysioterapiavdelingen ved SUS informerer om at det per dags dato ikke benyttes IMT til noen pasientgrupper, men at dette er diskutert og forventes å komme i økende grad, spesielt innen tverrsnittskader. PEP/PEEP vs. IMT Positivt endeekspiratorisk trykk (PEEP) benyttes ved respiratorbe- 20 Fagblad for lungesykepleiere Nr