LORUM IPSUM MORBI LACUS KLIMAGASSREGNSKAP.NO/ - en modell for livsløpsberegning. av klimagassutslipp fra bygg. Lorem ipsum sit annet morbi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LORUM IPSUM MORBI LACUS KLIMAGASSREGNSKAP.NO/ - en modell for livsløpsberegning. av klimagassutslipp fra bygg. Lorem ipsum sit annet morbi"

Transkript

1 KLIMAGASSREGNSKAP.NO/ LORUM IPSUM VERSJON SITANNET3 - en modell for livsløpsberegning MORBI LACUS av klimagassutslipp fra bygg Karbon fotavtrykks- og livssyklusvurderinger Lorem ipsum sit annet morbi lacus Analysedokument lorem ipsum fra Strategi- og utviklingsavdelingen Nr. 7, september 2011

2 Analysedokument fra Strategi- og utviklingsavdelingen Nr. 7 Klimagassregnskap.no/ Versjon 3 - en modell for livsløpsberegning av klimagassutslipp fra bygg Karbon fotavtrykks- og livssyklusvurderinger September 2011

3 Analysedokumenter fra Strategi- og utviklingsavdelingen Nr Tittel Utgitt 1 Grunnlag for utvikling av miljøområdet Desember Strukturelle endringer i Universitets- og høgskolesektoren Konsekvenser for Statsbygg Mars Klimautfordringene for Statsbygg Et kunnskapsgrunnlag for en strategi Mars Hva påvirker Statsbyggs byggekostnader? Statsbyggs markedsmessige rammer Juni Statsbyggs muligheter i et politisk perspektiv April Klimaendringer og bygg Geografisk analyse av risiko og sårbarhet for Statsbyggs bygninger i Norge Oktober Klimagassregnskap.no/versjon 3 - en modell for livsløpsberegning av klimagassutslipp fra bygg September 2011 Karbon fotavtrykks- og livssyklusvurderinger 2

4 Forord Denne rapporten sammenfatter utviklingsarbeidet, resultater, og erfaringer ved bruk av klimagassregnskap.no. Klimaendringer er en av de største utfordringer for det globale samfunn i dag og de nærmeste tiårene framover. Det er bred vitenskapelig og politisk enighet om at de globale klimagassutslippene må reduseres med prosent de kommende år for å dempe klimaendringene. Byggenæringen, byggsektoren og bruk av bygg står i dag for ca 40 prosent av verdens klimagassutslipp og energibruk, og er dermed av de mest sentrale brikkene i arbeidet med å oppnå utslippsreduksjoner. Statsbygg forvalter, bygger og rehabiliterer en stor portefølje av ulike typer bygninger i Norge. Statsbygg har som ambisjon å være en pådriver i byggsektoren og ledende i utviklingen av bygg med lavest mulig negativ miljøvirkning, dvs. bærekraftige bygg i et livsløpsperspektiv. Et ledd i arbeidet har vært å utvikle en helhetlig metode for klimagassberegninger for bygg. Utviklingen startet i 2006/07 og har resultert i modellen klimagassregnskap.no. I mars 2011 ble versjon 3 av denne gratis web-baserte modellen lansert. Modellen er tatt i bruk av en rekke aktører i byggebransjen i Norge og det er opprettet flere hundre brukerkontoer og prosjekter. De statlige programmene Framtidens Byer og FutureBuilt stiller krav om klimagassberegninger ved bruk av klimagassregnskap.no eller tilsvarende, og modellen inngår som klimagassberegningsdelen i BREEAM-NOR. Statsbygg er i ferd med å implementere klimagassanalyser og -beregninger i sine prosjekter ved å ta i bruk verktøyet klimagassregnskap.no. I henhold til Statsbyggs nye miljøstrategi og miljømål for , skal Statsbygg stille krav til dokumentasjon av klimagassbelastning fra alle nybyggprosjekter. Det arbeides med å integrere klimagassanalysene inn i livssykluskostnadsanalyser (LCC-analyser) for nye byggeprosjekter for å bedre beslutningsgrunnlaget gjennom alternativsvurderinger. Statsbygg retter en stor takk til prosjektgruppen som har utviklet metodikken og modellen, og til brukere av klimagassregnskap.no som stiller sine prosjektresultater til rådighet. Utviklingsarbeidet ledes Civitas v/eivind Selvig og består for øvrig av utredere og forskere fra Civitas, Bygganalyse, Siv.ing Kjell Gurigard og Numerika. Det er innhentet faglige delutredninger og bidrag fra Cicero, TØI, SSB, Norsas og Skanska. Rapporten er forfattet av Eivind Selvig i Civitas, Kirsti Gimnes Are i Rambøll, Siv.ing Kjell Gurigard, Cand.Scient Tom Normann Hamre i Numerika og Njål Arge i Civitas. Prosjektleder i Statsbygg er Zdena Cervenka. Rapporten inngår i en rapportserie fra Strategi- og utviklingsavdelingen i Statsbygg. Hensikten er å få frem erfaringer og gi grunnlag for Statsbyggs framtidige arbeid. Innholdet i rapporten reflekterer ikke nødvendigvis Statsbyggs endelige konklusjoner i forhold til de tema som drøftes. September

5 Innhold Sammendrag 5 1 Bakgrunn 7 2 Klimagassregnskap.no versjon Metode Modellbeskrivelse Materialer > materialmdulen Energibruk i drift Transport i drift Usikkerhet 19 3 Hvordan bruke Kommunikasjonsverktøy under planlegging Dokumentasjonsverktøy ved sluttført bygg 22 4 Hvem bruker Statsbygg FutureBuilt Framtidens Byer > framtidens bygg Andre aktører Brukerstatistikk 28 5 Klimagassberegninger resultater Hovedfunn Statsbyggprosjekter FutureBuilt og Framtidens Bygg Riksantikvaren Benchmarking? 36 6 Erfaringer ved bruk av Erfaringer ved bruk av modellen i konkrete prosjekter Hva har vi lært og hvordan har vi lykkes med å redusere utslipp? Styrker ved modellen Hva må forbedres? Kommunikasjonsverktøy under planlegging Dokumentasjonsverktøy ved sluttført bygg 44 7 Utviklingsarbeid pågående og planlagt Materialmodulene Forbedringer i øvrige moduler Uteområder ny modul under utvikling Byggavfall ny modul under planlegging BIM/IFC modeller 46 8 Referanser 47 9 Vedlegg 1 Utslippsfaktorer i klimagassregnskap.no Livsløpsanalyser, systemgrenser og referanser Kilder som er gjennomgått Oppstrøms utslipp (råvare, transport, foredling, distribusjon) Direkte utslipp ved forbrenning Utslippsfaktorer for ulike energivarer LCA faktorer Elektrisitetsproduksjon og utslipp Transport WTW utslippsfaktorer 55 4

6 Sammendrag Klimagassregnskap.no har siden lansering av versjon 1 i 2007 blitt anvendt i en rekke prosjekter og gitt ny og vesentlig innsikt i hvilke innsatsfaktorer som påvirker utslippet til et byggeprosjekt og bygget gjennom dets livsløp. Metodikken og modellen er videreutviklet til versjon 2 (juni 2009) og nå versjon 3 lansert i mars Denne rapporten gir en gjennomgang av klimagassregnskap.no/versjon 3; metode, forutsetninger og anvendelse. Det gis en presentasjon av resultater fra noen utvalgte prosjekter og erfaringer fra bruk av modellen. Til slutt en kort gjennomgang av pågående og planlagt arbeid med videreutvikling av modellen. Metodisk forholder beregningene seg til livsyklustenkning og et konsumentperspektiv der bygget er beregningens funksjonelle enhet. Dette er i tråd med de føringer som gis av den europeiske standard komiteen (CEN TC 350) som for tiden arbeider med å utvikle rammeverk og metoder for bærekraftighetsvurdering av bygg. Utviklingen av klimagassregnskap.no forholder seg til dette rammeverket og tilpasses til de føringer som legges etter hvert som standardene vedtas i CEN og implementeres som norske standarder (NS). Nytt i modellversjon 3 er en tidligfasemodul for materialer, utslippsfunksjoner for elektrisitet, enklere alternativberegninger i alle moduler, bedre resultatpresentasjon, mulighet for utskrift av alle innlagte data fra materialmodul prosjektert. Modellens versjon 2 og nå 3 er brukt til klimagassberegninger i en rekke prosjekter i utviklingsprogrammene FutureBuilt og Framtidens bygg, samt i Statsbygg og en rekke frittstående prosjekter. BREEAM-NOR har besluttet at modellen skal inngå som dokumentasjonsverktøy for poengscore på klimagassutslipp fra materialer og energisubstitusjon. Modellen er i FutureBuilt og Framtidens bygg anvendt som kommunikasjonsverktøy i prosjektgruppene for å diskutere og analysere seg fram til tiltak som kan redusere utslippene med minst 50 prosent sammenlignet med dagens praksis (referansebygget). Reduksjoner skal oppnås for alle de tre hovedkildene materialer, energibruk og transport. Eksemplene fra FutureBuilt og Framtidens bygg viser at det er mulig å oppnå prosents reduksjon for energibruk i drift og materialer. Mens det har vært vanskeligere å oppnå like stor utslippsreduksjon fra transport. En av grunnen er at lokalisering av prosjektene mer eller mindre er prebestemt i programmet ved at det kun er prosjekter som bygges sentrumsnært i kort gangavstand til gode knutepunkter for kollektivtransport som kommer inn i programmet. Utslipp for før tiltak, referansebygg, ser ut til å ligge mellom 60 og 120 kg CO 2 -ekv./m 2 år avhengig av bygningstype, lokalisering og materialer som inngår. Dette er utslippsnivået før klimagassreduserende tiltak er 5

7 vurdert. Beregningene er da basert på TEK07/TEK10, en slags gjennomsnittslokalisering i utvalgte kommune/by og dagens standard materialvalg. Utslippene etter tiltak ser ut til å ligge mellom og 30 og 50 kg CO 2 - ekv./m 2 år når de tre hovedkildene er inkludert. Tiltakene er typisk sentrums lokalisering og redusert parkeringstilgang, redusert energibehov til passivhusnivå, valg av fornybare energikilder, valg av materialer med lave klimagassutslipp. Typisk er mengdene av betong, stål, glass, gips redusert gjennom enten optimalisering av konstruksjonen og/eller innfasing av mer heltre, trefiberplater, letter metaller, mv. Også innfasing av resirkulerte materialer og lavkarbonbetong gir viktige bidrag til reduserte utslipp fra materialer. De angitt typiske nivåene må brukes med forsiktighet og det er stor usikkerhet knyttet til estimatene. Dette er likevel starten på sammenstilling og systematisering av data slik at det kan etableres tilstrekkelig grunnlag for metodeutvikling (norsk standard) og statistikk for benchmarking. Utslippsreduksjoner etter tiltak viser at beslutninger om gjennomføring av kjente og relativt enkle tiltak kan gi store reduksjoner i klimagassutslipp, i størrelsesorden prosents samlet reduksjon. Nye prosjekter som har tatt i bruk klimagassregnskap.no/versjon 3 bekrefter tidligere beregninger i versjon 1 og 2 samt. Figuren nedenfor viser utslippsnivå for noen utvalgte prosjekter etter at det er gjennomført tiltak, dvs. foretatt klimagassreduserende valg i prosjekteringen og ved bygging. 6

8 1 Bakgrunn Klimaendringer er en av de største utfordringer for det globale samfunn i dag og de nærmeste tiårene framover. Det er bred vitenskapelig og politisk enighet om at de globale klimagassutslippene må reduseres med prosent de kommende år for å dempe klimaendringene og potensielt katastrofale konsekvenser for verdens befolkning; matmangel, drikkevannsmangel, sykdomsutbrudd, økonomisk nedgang, mv. Norge og EU har politiske ambisjoner om utslippsreduksjoner i en størrelsesorden som fører til at den globale oppvarmingen ikke overstiger 2-grader 2-gradersmålet, f.eks. EU Roadmap 2011 og Klimaforliket. En rekke aktører offentlige og privat har satt i gang utiklingsarbeid for å nå de store utslippsreduksjonene som er nødvendig og som en forberedelse til nullutslippssamfunnet. Byggenæringen, byggsektoren og bruk av bygg står i dag for ca 40 prosent av verdens klimagassutslipp og energibruk. Inkluderer vi transporten av de som bor og arbeider i byggene blir de byggrelaterte utslippene en dominerende andel av verdens klimagassutslipp. Bygget er derfor av de mest sentrale brikkene i arbeidet med å oppnå reduksjon i verdens klimagassutslipp. Statsbygg forvalter, bygger og rehabiliterer en stor portefølje av ulike typer bygninger i Norge. Statsbygg har som ambisjon å være en pådriver i byggsektoren og ledende i utviklingen av bygg med lavest mulig negativ miljøvirkning, dvs. bærekraftige bygg i et livsløpsperspektiv (Klimautfordringer for Statsbygg, 2008). Et ledd i arbeidet har vært å utvikle en helhetlig modell for klimagassberegninger for bygg. Utviklingen startet i 2006/07 og har resultert i en metode og modellen klimagassregnskap.no. I mars 2011 ble versjon 3 av denne gratis webbaserte modellen lansert. Modellen er i dag i bruk av en rekke aktører i byggebransjen i Norge og det er opprettet flere hundre brukerkontoer og prosjekter. De statlige programmene Framtidens Byer og FutureBuilt stiller krav om klimagassberegninger ved bruk av klimagassregnskap.no eller tilsvarende, og modellen inngår som klimagassberegningsdelen i BREEAM-NOR. Bruk av metodikk og modell sammen med modell for beregning av livsløpskostnader, LCC-web, implementeres nå i Statsbyggs prosjektstyring. Denne rapporten gir en gjennomgang av klimagassregnskap.no/versjon 3; metode, forutsetninger og anvendelse. Det gis en presentasjon av resultater fra noen utvalgte prosjekter og erfaringer fra bruk av modellen. Til slutt en kort gjennomgang av pågående og planlagt arbeid med videreutvikling av modellen. 7

9 2 Klimagassregnskap.no versjon Metode Planleggings- og dokumentasjonsverktøyet klimagassregnskap.no/versjon 3 er en modell for livsløpsberegninger av klimagassutslipp for bygg. Metoden er forankret i livsløpstenkning og karbonfotavtrykksanalyser. Det betyr at den inkluderer både direkte og indirekte utslipp for alle innsatsfaktorer og aktiviteter knyttet til et bygg gjennom byggefase, driftsfase og vedlikehold. Livsløpet er satt til 60 år. Modellen omfatter alle klimagasser som inngår i FN s klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. Hovedprinsippet i metodeutviklingen og beregningsmodellen er at bygget og bruken av det er skal være sentrum for beregningen, eller sagt på en annen måte bygget og bruken av det er beregningens funksjonelle enhet. Metoden for klimagassberegningene følger klimagassregnskap nivå 1, 2 og 3 samt livsløpstenkning. Internasjonalt refereres dette til som GHG accounting scope 1, 2 og 3 (jf. f.eks. CDP, 2011; EPA, 2011; EU-JRC, 2011) De ulike nivåene er definert som følger: Nivå 1: Direkte utslipp per år der bygget rent fysisk er lokalisert Nivå 2: Indirekte utslipp som følge av kjøpt energi nødvendig for å drifte bygget men der utslippet geografisk skjer et annet sted. Her inngår typisk utslipp fra kjøpt elektrisitet, varme og kjøling Nivå 3: Indirekte utslipp som følge av aktiviteter, produkter, tjenester som kan knyttes til selve byggets konstruksjon og byggets drift (utover energibruk). Livsløpstenkning innebærer at f.eks. klimagassutslippet fra et produkt eller annen innsatsfaktor (vare eller aktivitet), skal inkludere utslipp i alle ledd fra produktets tilblivelse, bruk og til destruksjon - fra vugge til grav (jf. for eksempel EU-JRC, 2011; ISO 14040:2006; ISO 14044:2006). Livsløpstenkning og analyser er sentrale prinsipper ved beregning av karbonfotavtrykk for produkter. Det innebærer at utslippsfaktorer for et produkt omfatter utslipp forbundet med alle ledd fra råvare fram til et produkt som sluttbruker kan anvende inkl. håndtering av restprodukter/avfall. I klimagassregnskap.no settes systemgrensene som følger: 1 Utvinning av råvare 2 Transport av råvare 3 Raffinering/foredling/produksjon 8

10 4 Distribusjon/transport til bruker/byggeplass 5 Karboninnhold i brensel/drivstoff (CO 2 utslipp ved forbrenning) 6 Energibruk (stasjonært) og transport (av varer og personer) ved bruk av bygget, forutsetter gitte virkningsgrader/teknologi 7 Utslipp fra håndtering av restprodukter/avfall. Punktene er utslipp som skjer før varene anvendes i bygget og betegnes som indirekte eller oppstrøms utslipp. Punktene 5 og 6 omfatter aktiviteter som medfører utslipp ved bruk av bygget og omtales som direkte utslipp. Punkt 7 omfatter det som betegnes som nedstrøms utslipp knyttet til håndtering av restprodukter og avfall. Punkt 7 er foreløpig ikke inkludert i beregningene. I klimagassregnskap.no beregnes kun klimagassutslipp og ikke andre miljøbelastninger forbundet med produksjon og bruk av energiressursene. Modellen gir derfor kun en begrenset livsløpsanalyse. Livsløpsanalyser for samme produkttype kan ofte vise store variasjoner i for eksempel klimagassutslipp. Variasjonene har sin årsak i bruk av ulike råvarelokalitet, råvarekvalitet, foredlingsmetoder, transportavstander og ikke minst effektiviteten i omforming til nyttbare produkter, f.eks. brensel til romoppvarming. Disse forholdene er for energivarer problematisert og drøftet i bla. Dallemand m.fl., 2010, og for materialer i bla. Hammond and Jones, Klimagassutslipp slik det beregnes i kan ikke sammenlignes med eller anvendes som input til det norske utslippsregnskapet som Klif rapporterer internasjonalt. Man kan tenke seg situasjoner der lavt livsløpsklimagassutslipp for bygget bidrar til økte norske utslipp innenlands. Årsaken kan være økt etterspørsel etter norskproduserte byggevarer fordi produksjonen er mer klimagasseffektiv enn i andre land og fordi det øker innenlands transport til byggeplass. Den store styrken til klimagassregnskap.no er at bygget og dets funksjon er funksjonell enhet og dermed blir byggherre og prosjektutvikler satt i fokus. Byggherres investeringsbeslutninger vil direkte påvirke byggets klimagassfotavtrykket gjennom hele levetiden. Versjon 3 av modellen har gitt forbedret mulighet til å: gjennomføre konsistente klimagassutslipp på tvers av kilder og prosjekter gjennomføre tidligfase planlegging med konsekvensvurdering av klimagassutslipp gjennomføre prosjektering av byggeprosjekter optimalisert for lave klimagassutslipp inkludere klimagassberegninger i merkeordninger for bygg, f.eks. BREEAM-NOR. utforske hva som er hovedkildene til utslipp fra ulike typer bygg i et livsløp utforske årsakene til at utslipp fra ulike kilder varierer mellom byggtyper 9

11 utforske virkningen av ulike tiltak benhmarke prosjekter (på litt lengre sikt når tilstrekkelig statistikk er innsamlet) 2.2 Modellbeskrivelse Oversikt er en web-portal for beregningsverktøyet klimagassregnskap.no. Se figur 1. Web-portalen inneholder informasjon og bakgrunnsstoff for brukere av beregningsmodellen. Beregningsmodellen klimagassregnskap.no versjon 3 er en videre utvikling av versjon 1 (2007) og versjon 2 (2009). Hovedstrukturen er som tidligere dokumentert i Civitas, 2007, dvs. at modellen er bygget opp av moduler for de ulike hovedkildene til klimagassutslipp fra et byggeprosjekt/bygg. Bygget og dets funksjon/bruk er beregningens funksjonelle enhet og utslipp fra alle aktiviteter og innsatsfaktorer som er med på bygging, drift og vedlikehold av bygget inkluderes i beregningen, uavhengig av hvor utslippet skjer. Beregningene, formelverket, er enkelt i den forstand at aktivitetsdata/innsatsfaktorer multipliseres med tilhørende utslippsfaktorer/funksjoner og summeres til en helhet. Kompleksiteten i beregningene ligger i å sørge for at flest mulig relevante sammenhenger inkluderes og at systemgrensene er tydelige slik at det ikke oppstår dobbeltellinger, jf. kap 1.1. Det er 4 operative moduler med delmoduler for to hovedfaser i byggeprosjektet tidligfase planlegging og prosjektert, se figur 1. Figur 1: Moduler og databaser i klimagassregnskap.no 10

12 De to største endringen fra versjon 2 til versjon 3 er en nyutviklet tidligfase materialmodul og bruk av utslippsfunksjon for elektrisitet. Tidligfasemodulen gjør bruker i stand til enkelt og raskt å etablere et første estimat for klimagassutslipp knyttet til materialer. I tillegg er det foretatt en omstrukturering av øvrige moduler slik at hele modellen egner seg bedre til tidligfase planlegging og alternativanalyser. Operative moduler er som det framgår av figur 1: Materialer livsløpsutslipp fra materialer som inngår i bygget (to delmoduler) Energibruk i drift livsløpsutslipp fra energibruk i drift (to delmoduler) Transport i drift livsløpsutslipp fra transport av varer og personer som bruker bygget i driftsfasen Bygging livsløpsutslipp fra byggefasen stasjonær og mobile kilder Modulene kan anvendes enkeltvis uavhengig av input i øvrige moduler. Nøkkelparametere som legges inn på overordnet prosjektnivå er bygningsfunksjon, oppvarmet bruksareal og valg av utslippsfunksjon for elektrisitetsbruk. Øvrige data legges inn i den enkelte modul. Innenfor hvert prosjekt kan det nå opprettes og tas vare på så mange moduler og beregningsvarianter som man ønsker. I figur 2 ser man hvordan prosjektsammendraget vises (øverst) med alle opprettede moduler som ikoner. Modulsammendraget med nøkkeltalle vises under. Alle deaktiverte moduler vises med skravur (det nederste modul sammendrag i figur 2). Nøkkeltallene i prosjektsammendraget er summen av alle aktive moduler. Opprinnelig modul (original om man vil) kan kopieres og deretter gis eget variantnavn. Slik kan man bygge videre på allerede innlagte data og rendyrke alternative strategier. Modulene som skal inngå i resultatrapporten/prosjektsammendraget kan kombineres fritt etter eget ønske ved å deaktivere/aktiver modulene, se figur 2. Versjon 3 har også forbedret grafisk rapportering av klimagassresultatene og gode eksport- og utskriftsmuligheter for innlagte data. Eksempel på resultatrapportering er vist i figur 3. 11

13 Figur 2: Prosjektsammendrag med nøkkeltall og alle moduler som ikoner (øverst). Under vises eksempler på modulsammendrag. Alle deaktiverte moduler vises med skravur (nederst). 12

14 Figur 3: Eksempel på resultatpresentasjon fra web modellen klimagassregnskap.no. Andeler av samlet utslipp eller andel av utslipp fra hhv. transport og materialer. Tallene i klammeparentes viser kg CO 2 ekv./m 2 år. 13

15 2.3 Materialer -> materialmdulen Materialmodulen består av to delmoduler, tidligfasemodul (ny i versjon 3) og modul for prosjektering. Grunnprinsippene i beregningene er tidligere dokumentert i Civitas 2007, versjon 1. Nytt til versjon 2 var blant annet implementering av levetider for de ulike bygningsdelene. Dette er videreført til versjon 3 i både prosjekterings- og tidligfasemodul. De ulike bygningsdelene er sammensatt av materialer i mange sjikt og komponenter. I modellen anvendes basismaterialene til å bygge opp de ulike bygningsdelene som f.eks. yttervegg, innervegg, vindu, yttertak, dekker, himling, mv. Modellen multipliserer mengden av de ulike basismaterialene med tilhørende utslippsfaktor, som summeres opp til samlet utslipp for bygningsdelen og deretter summerer alle bygningsdeler til totalt utslipp fra byggets materialbruk. I delmodulen prosjektering kreves det relativt detaljerte data om materialmengder fra alle byggets deler. Disse må beregnes og innhentes fra andre modeller eller kalkyler. Jo mer komplett jo bedre blir den samlede utslippsberegningen. Eksport fra bygningsinformasjonsmodeller, BIM er/ifc-modeller, kan anvendes til å hente ut mengdedata. Foreløpig er det ikke lagt til rette for direkte import mellom BIMer og klimagassregnskap.no. (se under videreutvikling kap. 7) I tidligfasemodulen kreves det kun data om byggets funksjon, oppvarmet bruksareal og geometri (grunnflate, bruttoareal over og under mark). Materialmengdene beregnes så av modellen basert på data fra ca 50 modellbygg (Bygganalyse, 2011) og et sett med forholdstall mellom bygningstype og byggets geometri. Med utgangspunkt i modellbyggene og faglig skjønn er det forhåndsdefinert standard konstruksjons- og materialvalg for en rekke bygningstyper, se figur 4. Beregningen tar utgangspunkt i god byggegrunn uten tilleggsinnsats med spunting, pæling, mv.. Klimagassutslippene beregnes så etter samme metode som i delmodulen prosjektering. 14

16 Figur 4: Valg av bygningstyper og varianter i tidligfasemodulen. Bygningens funksjon og geometri danner grunnlaget for automatisk beregning av materialmengder (areal, volum, vekt). 15

17 Erfaringene så langt viser at tidligfaseberegningene, som også betegnes som en referanseberegning, i noen tilfeller kan gi lavere klimagassutslipp enn en beregning etter prosjektert materialmengde. Hovedårsaken er at modellbyggene er forenklinger og blant annet forutsetter god byggegrunn. Det medfører at materialmengdene i modellbyggene er noe lavere enn i et prosjektert eller nybygget bygg. Forskjellen oppstår spesielt der det er vanskelig byggeforhold, men årsaken kan også være at det er valgt materialer med høyere utslipp enn de forhåndsdefinerte standardvalgene i modellbyggene. Tidligfasemodulen gir også mulighet til å lage et tilpasset alternativ som er en modifisering av konstruksjons- og materialvalgene i referanseberegningen. Tilpasningene gjøres ved å velge mellom et antall forhåndsdefinerte materialalternativer. Per i dag er antall alternative materialer noe begrenset, men dette bygges ut fortløpende. Til tross for disse begrensningene gir denne funksjonaliteten likevel visse muligheter til å utforske hvordan klimagassutslippene kan reduseres sammenlignet med referansen (dagens praksis). Man kan også lage en tilpasning som ligger nærmere opp til byggherres eller arkitektens føringer for videre planlegging. Systemgrensen for utslippsfaktorene som benyttes for materialdata i klimagassregnskap.no er vugge til port (cradle-to-gate), i henhold til NS kapittel 5, og skal omfatte alle relevante strømmer fra råvareutvinning til fabrikkport. Den resterende delen av materialenes livssyklus (transport fra port til byggeplass og håndtering avfall fra byggeplass) blir kalkulert i separate moduler basert på lokaliseringsavhengige inndata fra bruker. Systemgrensen for beregninger av klimagassutslipp fra el-produksjon settes for hele livssyklusen (se avsnitt 2.4 og vedlegg 1 om utslippsfaktorer for energibruk). Resultatene man får fra klimagassregnskap.no per i dag er ikke å anse som en fullverdig LCA eller bærekraftvurdering ut i fra CEN TC 350 rammeverket, men datagrunnlaget på material- og energisiden er innhentet fra fullverdige LCA-dokumentasjon. Teknisk komité 350 i den europeiske standard komiteen (CEN TC 350) arbeider for tiden med å utvikle rammeverk og metoder for bærekraftighetsvurdering av bygg. Foreløpig er det bare NS-EN som er ferdigstilt og publisert som norsk standard. Standarden angir det generelle rammeverket for bærekraftvurdering av bygg i et livstidsperspektiv. CEN TC 350 arbeidsgruppe én, jobber fortsatt med standarden pr EN om kalkuleringsmetoder for bærekraftighetsvurdering av bygninger sammen med regler for bruk av EPD i disse beregningene. Klimagassregnskap.no vil tilstrebe å følge standardene til CEN TC 350 og vil revidere systemgrenser og faktorer når de overnevnte standardene blir publisert og implementert som norsk standard (NS). 16

18 2.4 Energibruk i drift Utslipp fra energibruk i drift er knyttet til energibehovet i bygget, teknologinivå og hvilken energikilde som forsyner bygget. Energimodulen i klimagassregnskap.no har to delmoduler. For tidligfase planlegging anvendes delmodulen nytt bygg. Her kan virkningen av ulike ambisjonsnivåer for energibehov og/eller skifte i energiforsyning utforskes. Det er behov for få inndata og det er enkelt å foreta endringer i netto energibehov, fordeling el-spesifikt og varme+varmt forbruksvann, valg av oppvarmingsløsning og energikilder. Når prosjektering iverksettes er som hovedregel ambisjonsnivå for energibehov fastlagt mens effektbehov og fordelingen over døgnet og forsyningsløsninger simuleres ved bruk av energimodeller. Resultatene herfra legges inn i klimagassregnskap.no, modul stasjonær energi og delmodul prosjektering/eksisterende bygg. Klimagassutslippene av valgte løsninger beregnes basert på standardiserte utslippsfaktorer (kildetil-varme/el). Det er deretter enkelt å analysere virkningene av å velge ulike kilder og finne fram til de mest klimaeffektive alternativene gjennom livsløpet til bygget. De mest sentrale parameterne i beregningen er energibehov, energikilde og utslippsfaktorene. Hovedprinsippet i livssyklustenkningen er at både oppstrøms utslipp, direkte utslipp og nedstrøms utslipp skal inkluderes uavhengig av geografisk utslippssted. Det gjelder både utslipp fra elektrisitet, fjernvarme og ulike fossile og fornybare brensel. I modellversjon 1 og 2 ble det brukt konstant utslippsfaktor for elektrisitet gjennom hele beregningsperioden på 60 år. Ved beregning for et livsløp på 60 år er dette en urimelig forutsetning i et Europa og Norge der det føres en aktiv klimapolitikk med ambisiøse reduksjonsmål. Jf. EUs A Roadmap for moving to a competitive low carbon economy in 2050 og Stortingets klimaforlik, begge med 2-gradersmålet som ambisjon. En politikk i hht. disse ambisjonene vil medfører store utslippsreduksjoner i europeisk produksjonen av elektrisitet de neste årene. En konstant el-utslippsfaktor i livsløpsberegninger for bygg vil dermed føre til en betydelig overestimering av utslipp fra el-bruk. Figur 5 illustrere størrelsesorden på overestimering sammenlignet med bruk av utslippsfunksjoner som tar hensyn til mål og ambisjoner i dagens politikk. En slik overestimering av betydningen av en kilde sammenlignet med øvrige kilder kan igjen gi feil prioritering av hvilke klimagassreduserende tiltak som bør gjennomføres. I klimagassregnskap.no/versjon 3 er det implementert utslippsfunksjoner for elektrisitet med gradvis reduksjon i utslippene de neste årtiene. Systemgrensen er europeisk produksjon og distribusjon. Dette er grundig drøftet i Civitas-notat (Selvig, 2010), i et ZEB-memo og styrevedtak i 2011 (Dokka, 2011), i utviklingen av BREEAM-NOR, 2011 og i NVEsvaredeklarasjon av norsk elforbruk uten opprinnelsesgarantier. 17

19 Figur 5: Illustrasjon av overestimering av klimagassutslipp ved bruk av konstant utslippsfaktor for elektrisitet vs. bruk av utslippsfunksjonene EU referanse eller 2 gradersmålet (=ZEBfunksjonen). (Hentet fra Civitas, 2011) Konklusjonene er entydige: I et konsument- og LCA-perspektiv, slik som i klimagassregnskap.no, skal elektrisitetsbruk tillegges utslipp systemgrensen for beregning av utslippsfaktor skal være europeisk produksjon, jf. blant annet metodikken for beregning av varedeklarasjon av norsk elforbruk, NVE, Utslippsfaktorer for andre energikilder skal følge de samme LCAprinsipper som elektrisitet. I modellversjon 3 kan det velges mellom tre ulike utslippsfunksjoner for elektrisitet. Disse er benevnt EU-referanse, 2-gradersmålet=ZEBfunksjonen og 0-nivå. De gir for 60 års perioden 2010 til 2070 et gjennomsnittlig utslipp på hhv. 269, 132 og 0 g CO 2 -ekv./kwh levert til forbruker/konsument. Statsbygg har foreløpig konkludert med at EU-referanse skal anvendes for SB-prosjekter, mens ZEB har konkludert med at 2-gradesmålet skal anvendes. BREEAM-NOR følger ZEBs konklusjon. Begge valgene kan faglig forsvares og begrunnelsen for å velge det ene eller det andre bunner i en sterk eller litt mindre sterkt tro på politikeres gjennomføringsevne for å oppfylle sine ambisjoner, dvs. 2-gradersmålet. Se vedlegg 1 for nærmere redegjørelse om hvilke øvrige utslippsfaktorer, funksjoner og virkningsgrader som er implementert i modellen. 18

20 2.5 Transport i drift I transportmodulen kombineres som i tidligere versjoner antall brukere av bygget, daglig turproduksjon disse genererer, lokaliseringsavhengig reisemiddelfordeling, turlengder og hastigheter, prosjektspesifikke restriksjoner på personbilbruk og teknologi/utslippsnivå på transportmidlene. Utslippsfunksjoner er implementert og representerer den teknologisk effektiviseringen som vil finne sted som følge av EUs klimapolitikk og generell utvikling. Se vedlegg 1 for nærmere redegjørelse om hvilke utslippsfunksjoner som er implementert i transportmodulen. Nytt i versjon 3 er muligheten til å skille beregningene for ulike brukergrupper av bygget innenfor samme prosjekt, ved å opprette flere moduler og lage adskilte beregninger for hver av brukergruppene. Disse summeres opp i resultatrapporteringen til et samlet utslipp fra transport. 2.6 Usikkerhet Det er ikke gjennomført kvantitative usikkerhetsvurdering av klimagassregnskap.no. Det er imidlertid foretatt en rekke systematiske sammenligninger av sluttresultater og delresultater med beregninger foretatt med andre modeller. Det er også gjort kvalitative vurderinger av usikkerheten for de ulike parametrene i modellen. Beregningsresultatene fra klimagassregnskap.no er beheftet med tre hovedtyper usikkerhet: 1 Usikkerhet i den generaliserte beregningsmetodikken (formelverket) 2 Usikkerhet og variasjoner i de livsløpsbaserte utslippsfaktorene 3 Usikkerhet i prosjektspesifikke data som bruker må legges inn i modellen I utviklingen av modellen har vi kontroll over formelverk, databasene og systemgrensene som er valgt. Vedrørende punkt 1. Formelverket kan innføre usikkerhet i den grad de sammenhenger som bygges er overlappende, elementer mangler eller enkelte parametere uriktig gis for stor vektlegging. Det kan også oppstå feil og feilprogrammering. Rent kalkulasjonsmessig er beregningene enkle og det er liten usikkerhet i selve beregningsformlene. Åpenbare feil i formler eller programmering oppdages gjennom kvalitetssikring av både modellutvikler og brukere. Feil rettes fortløpende. Vedrørende punkt 2. Det er stor variasjon i resultatene fra ulike LCAstudier som ligger til grunn for modellens database for utslippsfaktorer for materialer og energivarer/brensel. Systemgrensene mellom modulene er godt definert, men det er større usikkerhet i systemgrensene og inndataene for underliggende data. Blant annet vil ulike systemgrenser introduserer mulighet for stor usikkerhet i delberegninger. Det er også store variasjoner i de livsløpsbaserte utslippsfaktorer på grunn av produsentenes bruk av ulik råvarer, hvor råvaren er hentet fra, transportform og lengde til produksjonssted og ikke minst produsentenes teknologinivå og energikilde. Dataene fra en rekke LCA databaser viser 19

Klimagassregnskap.no

Klimagassregnskap.no Klimagassregnskap.no Kort presentasjon av verktøyet, erfaring fra bruk og innspill 9l hva bransjen kan bidra 9l i forbedringer Eivind Selvig, Civitas Beregningene Karbonfotavtrykk uavhengig av administra9ve

Detaljer

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre TREseminar 1/12 Trondheim 2. og 3.2.2012 Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter Eivind Selvig, Civitas. Klimagassregnskap.no

Detaljer

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE Kommer bilde Campus Evenstad ZEB-COM 06.05.2015 Eivind Selvig, Civitas HOVEDPUNKTER Metodikk Framgangsmåte og verktøy Resultater Kommer bilde

Detaljer

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport -

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport - Fagseminar transportanalyser i byområder Framtidens Byer Porsgrunn 28.08.2012 Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport - Eivind Selvig, Civitas. Klimagassregnskap.no er utviklet av Civitas,

Detaljer

Nyheter i www.klimagassregnskap.no. Smakebiter fra ny versjon 4. Eivind Selvig, Civitas

Nyheter i www.klimagassregnskap.no. Smakebiter fra ny versjon 4. Eivind Selvig, Civitas Nyheter i www.klimagassregnskap.no Smakebiter fra ny versjon 4 Eivind Selvig, Civitas Historien om Kunnskap/ Innsikt/ Forståelse/ Bransjepåvirkning/ Antall brukere og prosjekter Metode og Versjon 1 Testing

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Bilde Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 4... 4... 4... 4 Prosjektbeskrivelse... 4 Klimagassberegningen... 4 Stasjonær energi... 5... 5... 5...

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Hovedresultater og sammenligning av alternativer Forfatter/dato/versjon av dokumentet Innholdsfortegnelse 1 KRITERIER...

Detaljer

Statsbyggs miljøstrategi

Statsbyggs miljøstrategi Langsiktige miljøambisjoner og miljømål Zdena Cervenka, Strategi og utviklingsavdelingen, Statsbygg Hvorfor en langsiktig miljøstrategi En fremtidsrettet miljøstrategi er nødvendig for at Statsbygg klarer

Detaljer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat som bygget Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/08.04.2015/versjon 1 Supplert av Civitas på transport, 26.10.2015, Njål Arge/Elin

Detaljer

for bygg

for bygg www.klimagassregnskap.no for bygg Utviklet på oppdrag fra og i samarbeid med Statsbygg Prosjektgruppe: Eivind Selvig, Civitas (PL) Njål Arge, Civitas Kjell Gurigard, Siv.ing. Kjell Gurigard Lars-Petter

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Veitvet skole Hovedresultater og sammenligning av alternativer Alexander Lystad/30.06.2015/versjon 1 Elin Enlid, Njål Arge,

Detaljer

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg Fremtidskonferansen 2012 Adm. direktør Øivind Christoffersen Disposisjon 1. Statsbygg Facts & figures Rammebetingelser Strategi

Detaljer

NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger

NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger NOTAT Økt bruk av tre i offentlige bygg klimagassvirkninger Klimagassreduksjoner i bygg som følge av bruk av trematerialer Eivind Selvig 31. januar 2013 Innhold 1 Oppdraget 2 2 Framgangsmåte 2 3 Noen metodebetraktninger

Detaljer

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Norsk Ståldag 2007 Eivind Selvig, Civitas Klimaproblemet: Utslippene må ned (IPCC, 2007) Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter Hvorfor klimagassregnskap

Detaljer

Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008

Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008 By- og boligutstilling Oslo Drammen Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008 Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. LOKALISERING AV PROSJEKTER... 2 3. KRITERIER KNYTTET TIL

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS Bærekraftige bygninger Eksempler Totalt har vi deltatt i ca. 15 prosjekter knyttet til plussenergihus

Detaljer

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA) LIVSLØPSVURDERINGER (LCA) E T N Y T T I G V E R K T Ø Y F O R B R A N S J E N O D D B J Ø R N DA H L S T R Ø M B YG G AV FA L L S KO N F E R A N S E N 2 0 1 6 - S I R K U L Æ R Ø KO N O M I AGENDA UTVIKLING

Detaljer

for bygg

for bygg www.klimagassregnskap.no for bygg Utvikletpåoppdragfraogisamarbeid med Statsbygg Prosjektgruppe: Eivind Selvig, Civitas (PL) Njål Arge, Civitas Kjell Gurigard, Siv.ing. Kjell Gurigard Lars-Petter Nilsen

Detaljer

Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak. Klima Vigdis By Kampenes

Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak. Klima Vigdis By Kampenes Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak Klima10-14.09.2010 Vigdis By Kampenes Innhold i presentasjonen Myndighetenes krav Hva er LCC? Hvordan kombinere livsløpsanalyse

Detaljer

Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal

Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal Miljø generelt Energikravene er beskrevet under normative behov i hoveddokumentet. Forutsetningen for den videre undersøkelsen er å gjøre en klimagasscreening av

Detaljer

CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG

CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 23.02.17 AGENDA Hvordan klimagassutslipp regnes geografisk og fotavtrykk Norges klimagassutslipp

Detaljer

Egnet for analyse av områder?

Egnet for analyse av områder? www.klimagassregnskap.no Transportmodulen Egnet for analyse av områder? FutureBuild verksted 16.04.12 Njål Arge, Civitas www.klimagassregnskap.no Web-portal Beregningsmodell Utslippsfaktorer (LCA, teknologiutvikling,

Detaljer

Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012

Framtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012 Framtidens bygg Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012 NAL Ecobox er sekretariat for Framtidens bygg og samarbeider med Lavenergiprogrammet om aktivitetene i programmet. Diverse programmer

Detaljer

5.1 Referansebygg Prosjektert bygg... 13

5.1 Referansebygg Prosjektert bygg... 13 Innhold 1 Innledning/erfaringer...3 2 Generelt...4 2.1 Om prosjektet...4 2.2 Generelt om beregningene...4 2.3 Utslippsfaktor for elektrisitet...5 3 Stasjonær energi...7 3.1 Referansebygg...7 3.2 Prosjektert

Detaljer

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor ved Statsbyggs hovedkontor www.klimagassregnskap.no Et helhetlig verktøy for klimavennlig planlegging av bygg, beslutningsstøtte og dokumentasjon av klimagassutslipp i fbm: Produksjon av materialer Energibruk

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimaplan for Hordaland Klimakunnskap - en oversikt Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimagassutslippene øker 10 9 8 7 6 Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation

Detaljer

klimagassregnskap.no versjon 3

klimagassregnskap.no versjon 3 klimagassregnskap.no versjon 3 Hva er klimagassregnskap.no? Hva er oppnådd? Hva er nytt i versjon 3? Veien videre? Klimagassregnskap.no er utviklet av Civitas, Numerika, Bygganalyse, m.fl. Metode og verktøy

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre

By- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre By- og boligutstilling Oslo Drammen 2009-2018. En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre En by- og boligutstilling Pilotbygg, visjonære forbildeprosjekter Prosjekter i en by- situasjon, der også

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING DEN TIDLIGE FASEN: JO TIDLIGERE, JO BEDRE! STATSBYGGKONFERANSE 19. APRIL 2013 Ulla Hahn, FutureBuilt Menneskeskapte klimaendringer er den største utfordringen vi

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt

Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt Eivind Selvig, Civitas 04.05.2011 FutureBuilt- prosjekter Klimagasskriterier Klimagassberegninger CO 2 - ekv. Livsløpsberegninger 60 års perspekkv Alle utslippskilder

Detaljer

DET GRØNNE SKIFTET HVA INNEBÆRER DET FOR BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN? DET GRØNNE SKIFTET I BYGGEBRANSJEN 2017/02/08

DET GRØNNE SKIFTET HVA INNEBÆRER DET FOR BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN? DET GRØNNE SKIFTET I BYGGEBRANSJEN 2017/02/08 DET GRØNNE SKIFTET HVA INNEBÆRER DET FOR BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN? RAMBØLL GLOBALT OG I NORGE RAMBØLL-GRUPPEN I DAG RAMBØLL NORGE KONTORER Lokale kontorer Over 300 kontorer i 35 land 13 000 eksperter globalt

Detaljer

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG: NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG: INNOVATIVE LØSNINGER PÅ CAMPUS EVENSTAD Kommer bilde Miljøbyggkonferansen 2015 Zdena Cervenka, Statsbygg Mål 2015-2018: Nybygg: kutte de samlete klimagass-utslippene med

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

SWECO. Karin Sjöstrand

SWECO. Karin Sjöstrand SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt

Detaljer

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Tema: Metoder Verktøy Merkeordninger Eksempler på LCA-tenkning i bransjen TEK-10 TEK 9-1:Generelle krav til ytre miljø

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap

Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap Innhold Innledning... 3 Prosjektbeskrivelse... 4 Hovedresultater... 5 Stasjonær energibruk... 7 Eksisterende bygg... 7 Referansebygg... 9 Rehabilitert

Detaljer

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene.

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene. FREMTIDENS BYER OVERSIKT OVER BYENES HISTORISKE UTSLIPPSUTVIKLING OG DE MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP SOM ER NEDFELT I HANDLINGSPROGRAMMENE VINTER 2009 Civitas/12.05.09/Eivind Selvig og Rune Opheim

Detaljer

FutureBuilt og Klimagassregnskap.no

FutureBuilt og Klimagassregnskap.no Notat FutureBuilt og Klimagassregnskap.no Valg av referansebygg for materialer Eivind Selvig Civitas/1.oktober 2015 Notat omhandler valg og etablering av referansesituasjonen som FutureBuilt-prosjekter

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Nye Søreide skole, Bergen

Nye Søreide skole, Bergen Nye Søreide skole, Bergen Alexander Lystad, Skanska Korte fakta OPS prosjekt, samarbeid mellom Skanska Eiendomsutvikling og Bergen kommune Skanska investerer, bygger og drifter i 25 år Asplan Viak er arkitekt

Detaljer

Sammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer

Sammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER Kort om Østensjøveien 27 Østensjøveien 27 ligger sentralt på Bryn i Oslo. Bygget er tegnet av danske Henning Larsen Architects og er et resultat av en begrenset

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; KLIFs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM Eivind Selvig

CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM Eivind Selvig CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM 5.4.2017 Eivind Selvig JAKTEN PÅ ET NULLUTSLIPPS- BYGG. HAR VI OPPSKRIFTEN? 2015 april 2015 aprildes. 2016 januar-juli 2016 aug.-des.

Detaljer

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON OG MÅL Side 3 Visjon: Utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, standard TEK17-bygg

Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, standard TEK17-bygg Notat Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, for lafta bolighus og standard TEK17-bygg Elin Enlid Versjon 2 12.5.2015 Nærmere om problemstillingen... 2 Energibruk for passivhus... 3 Energibruk for lafta

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Hvordan ta klima og energihandlingsplan over i byggeprosjektet

Hvordan ta klima og energihandlingsplan over i byggeprosjektet Trondheim eiendom Hvordan ta klima og energihandlingsplan over i byggeprosjektet 14.02.2017 Foto: Carl Erik Eriksson Fra klima- og energihandlingsplan til realisering av byggeprosjektet Kommunedelplan:

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

KLIMAGASSUTSLIPP DELUTREDNING

KLIMAGASSUTSLIPP DELUTREDNING NYTT REGJERINGSKVARTAL KLIMAGASSUTSLIPP DELUTREDNING STATLIG REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 24. juni 2016 RAPPORT STATLIG REGULERINGSPLAN FOR NYTT REGJERINGSKVARTAL DELUTREDNING KLIMAGASSUTSLIPP

Detaljer

Powerhouse Kjørbo energikonseptet, balanseringen, optimaliseringen forbrukende og produserende elementer

Powerhouse Kjørbo energikonseptet, balanseringen, optimaliseringen forbrukende og produserende elementer Nullenergihus og plusshus implikasjoner for systemplanlegging Teknologisk Møteplass, 15. januar 2014 Powerhouse Kjørbo energikonseptet, balanseringen, optimaliseringen forbrukende og produserende elementer

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo. Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/05.12.2016/versjon 2

Detaljer

Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur

Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur Bjørvika Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur 1 28/05/2008 1 Vedtatt reguleringsplan: Ca 1 mill m2 utbygd areal 50% bolig 45% kontor 5% forretning/kafe

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO - DRAMMEN VISJON Vise at det er mulig å realisere klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Foto FutureBuilt/Espen Gees MÅL realisere

Detaljer

MILJØSTRATEGI 2015-2018

MILJØSTRATEGI 2015-2018 MILJØSTRATEGI 2015-2018 Statsbyggs miljøstrategi 2015-2018 Statsbygg er rådgiver, utvikler, byggherre og eiendomsforvalter for Staten. Gjennom virksomhetens samfunnsoppdrag har Statsbygg et ansvar for

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING

TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING Nasjonal konferanse for trearkitektur 11.06.13 Hilde Herrebrøden, seniorarkitekt BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG UTREDNING FOR LANDBRUKS OG MATDEPARTEMENTET Problemstillinger

Detaljer

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox

Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling. Guro Aalrust, NAL Ecobox Framtidens bygg = Framtidens byers pilotprosjektsatsning for bærekraftig og utslippsfri bygg- og byutvikling Guro Aalrust, NAL Ecobox 07.02.2012 NAL ECOBOX er en del av Norske Arkitekters landsforbund

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Bærekraft i Bjørvika Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Mål for øvrige arealbrukskategorier (ut over bolig og kontor). 23. april

Detaljer

Livssykluskostnader (LCC) som beslutningsverktøy

Livssykluskostnader (LCC) som beslutningsverktøy Livssykluskostnader (LCC) som beslutningsverktøy Vigdis By Kampenes Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning 6.-7. januar, Trondheim Innhold LCC hva og hvorfor? Eksempel Hvordan ta LCC-analyser i bruk?

Detaljer

Materialer i energi- og klimaregnskapet

Materialer i energi- og klimaregnskapet Materialer i energi- og klimaregnskapet - Hvor viktig er det? Erfaringer fra forskningssenteret Zero Emission Buildings v/ Inger Andresen, professor NTNU og Torhildur Kristjansdottir, stipendiat NTNU Innhold

Detaljer

Politisk forankring - bærekraft

Politisk forankring - bærekraft Grønt Byggskifte 28.03.2017 Politisk forankring - bærekraft Trondheim eiendom utbygging Randi Lile Foto: Carl Erik Eriksson Foto: B.S.Solem Trondheim eiendom - hvem er vi Forvaltning, drift, prosjektledelse

Detaljer

KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT

KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT KVALITETSOPPFØLGINGSPLAN OG KLIMATRAPPEN VERKTØY FOR FORBILDEPROSJEKTENE BIRGIT RUSTEN, PROGRAMLEDER FUTUREBUILT Side 2 VERKTØY I PROSJEKTERING OG OPPFØLGING Nedlastbare på www.futurebuilt.no under RESSURSBANK

Detaljer

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013 Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? Marit Thyholt Seniorrådgiver, Skanska Teknikk 1 Marked for strømproduserende bygg? Ja Stort marked?

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

MILJØSTRATEGI

MILJØSTRATEGI MILJØSTRATEGI 2016-2020 1 Miljøpolitikk i Omsorgsbygg 2 Miljømål for Omsorgsbygg 2016-20 Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og for valtning av

Detaljer

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013 Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen Juni 2013 Forord Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg, prosjekt nytt bygg for Brønnøysundregistrene.

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

U#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg

U#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg U#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg Brød og miljø, 9.oktober, 2013 Torhildur KristjansdoDr, forsker i Sintef Byggforsk / ZEB torhildur.kristjansdodr@sintef.no Bygninger

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg VISJON

Detaljer

Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020

Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020 RÅDGIVERGRUPPEN FOR HAUGESUND SJUKEHUS RAPPORT Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020 PROSJEKT HaugesundBygg2020 VEDRØRENDE KLIMAGASSREGNSKAP FOR BYGGETRINN 1 DATO 07.02.17 UTARBEIDET AV

Detaljer

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS ASPLAN VIAK - VISJON Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling Avdeling Energi og Miljø Arbeidsområder:

Detaljer

Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer

Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer Øyvind N. Jensen, Norconsult Informasjonssystemer Kort om Norconsult Informasjonssystemer AS Omsetning 130 MNOK 100 % vekst siden 2005 Positiv drift og vekst hvert år siden starten i 1987 Årlig investeres

Detaljer

Nye Søreide barneskole. Mer enn et passivhus! Hvordan har kravene påvirket løsninger og arkitektur?

Nye Søreide barneskole. Mer enn et passivhus! Hvordan har kravene påvirket løsninger og arkitektur? Nye Søreide barneskole. Mer enn et passivhus! Hvordan har kravene påvirket løsninger og arkitektur? Christian Irgens, sivilarkitekt mnal, Fagnasvarlig arkitekt for Søreide skole Gruppeleder_Arkitektavdelingen,

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

Kommunen som klimavennlig utbygger?

Kommunen som klimavennlig utbygger? Kommunen som klimavennlig utbygger? Fremtidens byer konferanse, 22. august 2008 Birgit Rusten, leder NAL Ecobox NAL ECOBOX NALs egen virksomhet som arbeider med utviklingsprosjekter på miljø Jobber for

Detaljer

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012 Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012 11 innsatsområder innen ATP+ ett felles for alle nettverk 1.1 Belønningsordningen for økt kollektivtransport

Detaljer

MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP

MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP MILJØDOKUMENTASJON OG KLIMAGASSREGNSKAP Workshop miljødokumentasjon og klimagassregnskap Ulla Hahn, FutureBuilt Kg CO2 eq/m2/år Klimagassregnskap bygg 90 80 15 70 60 50 40 47 14 14 Transport i drift

Detaljer

Weber og miljødokumentasjon Slik møter Weber nye miljøkrav i byggeprosjekter. Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber

Weber og miljødokumentasjon Slik møter Weber nye miljøkrav i byggeprosjekter. Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber Weber og miljødokumentasjon Slik møter Weber nye miljøkrav i byggeprosjekter Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber Oslo 27.02.2013 Temaer Hvem er Weber? Erfaring med PCR og EPD Generiske materialdata i

Detaljer

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale

Detaljer

Åpen BIM i energisimuleringer

Åpen BIM i energisimuleringer Åpen BIM i energisimuleringer FoU-prosjekt Molde Tinghus Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Litt om meg Utdannelse: Universitet: Godkjenninger: Firma/seksjon: Stilling: Sivilingeniør fra studieprogrammet

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer