Møteprotokoll. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteprotokoll Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 07:30 08:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bengt Fasteraune Leder Dovre Ingvill Dalseg Medlem Oppdal Mariann Skotte Medlem Lesja Hilde Frankmo Tveråen Medlem Folldal Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ståle Refstie Nestleder Sunndal Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Ingen Merknader Nasjonalparkforvalter Lars Børve tok opp at arbeidsutvalget ikke kan behandle enkle byggesaker. I slike, når de ikke er av stor betydning for verneverdiene og der forvaltningsplan eller presedens styrer utfallet, vil åpning for AU til å behandle slike kunne gi raskere saksbehandling. Vurdering av endring av delegeringsreglementet for eventuelt å åpne for dette kan legges fram som sak for nasjonalparkstyret. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Lars Børve nasjonalparkforvalter

2 Godkjenning: Protokollen er bekreftet godkjent ved gjennomsyn av leder, dokumentert elektronisk i arkivsak 16/633 og følgende dokumenter: Utsendt protokollutkast (16/633 dokument nr ) og godkjenning (dokument ). Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr AU 3/2016 Godkjenning av innkalling og sakliste 2003/4333 RD-AU 1/16 Delegert vedtak - dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Åmotan-Grøvudalen og Eikesdalsvatnet LVO, Torbudalen BVO - Motorferdsel Snøskuter utenfor ordinær kjøresesong - Oppfølging av radiomerket simle - merkeprosjektet NINA AU 4/2016 Søknad - Torbudalen biotopvernområde - Brøyting før 01.06, Mylling med snøskuter, bruk av veisalt - Aursjøvegen AS AU 5/2016 AU 6/2016 Søknad fra Halvor Hektoen, Tynset, om transport med traktor til seter ved Vesl-Marsjøen i Knutshø landskapsvernområde Sak - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Kjøring med ATV med beltekit - Jenstad - Lundlia - Helge Dragseth AU 7/2016 Sak - Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon, ny endret søknad - Helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammeren - Baseheimen 2014/ / / / /1972 ST 3/2016 Godkjenning av innkalling og sakliste 2003/4333 Saksprotokoll i Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Forslag til vedtak - innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre godkjenner innkalling og sakliste Merknader Ingen. Vedtak Som innstillingen enstemmig.

3 RD 1/16 Delegert vedtak - dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Åmotan-Grøvudalen og Eikesdalsvatnet LVO, Torbudalen BVO - Motorferdsel Snøskuter utenfor ordinær kjøresesong - Oppfølging av radiomerket simle - merkeprosjektet NINA 2014/260 Vedtak: Arbeidsutvalget tar referert delegert vedtak 1/16 til etterretning.

4 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Særutskrift - samlet saksframstiling Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 4/ Søknad om brøyting før 01.06, mylling med snøskuter og bruk av veisalt på Aursjøvegen Vedlegg: 1 Søknad - Torbudalen biotopvernområde - Brøyting før Aursjøvegen A/S 2 Søknad - Torbudalen biotopvernområde - Mylling med snøskuter - Aursjøvegen A/S 3 Søknad - Torbudalen biotopvernområde - Bruk av veisalt - Aursjøvegen A/S 4 AU-sak Brøyting av Aursjøvegen Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Torbudalen biotopvernområde Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Salting av vei i Rondane NP, dispensasjon Sak 48/2012 i Dovrefjell nasjonalparkstyre - Søknad om dispensasjon til kjøring fra Krøsbekken (Krøsbekken vestgrense BVO i Nesset) til Aursjøen før 1. juni fra Torbudalen hytteeierforening. 13. Sak 8/2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre - Forslag om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden i Torbudalen biotopvernområde. Forvalters innstilling 1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Aursjøvegen AS dispensasjon til å brøyte veien fra Krøsbekken til vestgrensen for Torbudalen landskapsvernområde i den perioden veien ikke skal åpnes på følgende vilkår:

5 a. Brøyting av denne strekningen kan starte tidligst 18. mai, men ikke tidligere enn nødvendig ut fra snøforholdene. b. På strekningen tillates kun nødvendig trafikk i forbindelse med brøytingen. c. Søker skal holde veistrekningen fysisk stengt for annen ferdsel i perioden. Dette kan skje ved at veien holdes stengt nede i dalene, eller der strekningen med kjøreforbud begynner. Stengsel må betjenes med nøkkel eller på annet vis være sikret mot uautorisert åpning. d. Om det observeres rein i nærheten av (< 500 m) veien, skal arbeidet/tilbringertrafikken stanse, og personell holde seg i kjøretøyene til dyra har trukket forbi eller bort. e. Kjøredispensasjon med vilkår skal gjøres kjent for de som utfører arbeidet og ligge i kjøretøy som brukes. 2. Søknad om mylling med kalk avslås, i og med at det kan nyttes ikke-forurensende alternativ som beskrevet i saken, dette vil da ikke kreve dispensasjon. 3. Arbeidsutvalget gir dispensasjon for en runde med veisalting per sesong på følgende vilkår: a. Det skal nyttes spredekasse, ikke spreder. b. Det skal ikke saltes i en buffersone på 20 m til hver side der veien krysser bekker og elver. c. Det skal kun saltes der støv sjenerer bebyggelse langs veien. d. Ønsker veieier støvbinding i større omfang enn overstående, vises til å nytte ikke-forurensende alternativ som beskrevet i saken, dette vil da ikke kreve dispensasjon. e. Dispensasjon med vilkår skal gjøres kjent for de som utfører arbeidet og ligge i kjøretøy som brukes. 4. Dispensasjonene gjelder for årene Vedtaket er gjort i medhold av naturmangfoldloven 48 jf. 77. Saksprotokoll i Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen enstemmig. Saksopplysninger Aursjøvegen AS v/ styreleder Terje Erstad søker om følgende: 1) Å få brøyte opp Aursjøvegen fra Krøsbekken til vestgrense Torbudalen biotopvernområde i Nesset to uker før 1.6, som tidligere år. Søker ønsker dette som en permanent beskrevet ordning. 2) Å få mylle strekninger av veien med «kalk» for å påskynde snøsmelting og lette brøyting.

6 Begrunnelsen for 1. og 2. er at veilegemet skal være tørket opp til åpning 1.6. slik at kjøreskader i størst mulig grad unngås. Det har vært gitt dispensasjon til 1. i 2007 og 2011, for fire år av gangen, på vilkår bl.a. om at veien skal være utilgjengelig for annen trafikk fram til 1.6. Videre søkes om. 3) Å spre veisalt (kalsiumklorid) fra lastebil med spreder på deler av veien for å dempe støvplage, gjelder primært der det er hyttefelt nær veien. Når det gjelder 2) og 3), har Miljødirektoratet uttrykt skepsis mot mylling med kalk fordi kalken kan ha en uønsket gjødselvirkning på vegetasjonen, og mot veisalting på grunn av forurensingspotensialet. Forvalter har i e-post til søker bedt om at andre alternativer som Dustex e.l. ligninbaserte produkter til støvbinding, og torv eller sand til mylling, vurderes brukt. Disse er ikke forurensende og kan følgelig brukes uten søknad. Oppdal kommune og senere nasjonalparkstyret har tillatt mylling med kalk på Vinstradalsvegen, ut fra at dette er et svært kalkrikt område og vegetasjonen neppe vil bli påvirket. Dette er ikke tilfelle i Torbudalen, med hardere og mer kalkfattige bergarter. I en sak fra Rondane nasjonalpark (dokument 11) har man tillatt salting i meget begrenset omfang én gang med strøkasse, ét bestemt år, etter nygrusing. Dette er vurdert til ikke å gi forurensing og derfor akseptabelt ut fra NML 48 og Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med biotopvernområdet er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen 1) Forskriften for biotopvernområdet forbyr motorisert ferdsel, med bl.a. dette unntaket: 3 pkt 3.2: [Forbud mot motorisert ferdsel i pkt 3.1 gjelder ikke: (...)] b) Motorferdsel på bilveg, herunder (...) Aursjøvegen mellom Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset i perioden Aursjøvegen fra krysningspunktet med Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset, (...) skal ikke åpnes i perioden Det er ikke knyttet dispensasjonsmulighet til dette punktet i samme pkt ) og 3) Forskriften 3, 1.1. forbyr «, forurensning og». Det er ingen dispensasjonsmulighet for forurensing i forskriften. Forvaltningsplan I forvaltningsplanen er ikke sagt noe særskilt om eventuell brøyting av veier som forskriftene sier skal holdes stengt i visse tidsrom forut for åpning. Ei heller om salting av veier eller mylling. Naturmangfoldloven avsnitt jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 8, kap. 7.1.

7 Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon. Delegeringsreglement 1) gjelder fornyelse av tidligere dispensasjon og kunne vært behandlet delegert, den medtas her for å ses i sammenheng med de to andre søknader og for å forenkle behandling og utsending. 2) og 3) er ikke kurante, men vurderes å gjelde tiltak av reversibel karakter og av liten betydning for verneverdiene, de kan da behandles av arbeidsutvalget. Vurdering Det ble i fjor reist tvil om forskriften hindrer brøyting av den aktuelle veistrekningen før 1.6. i og med at motorisert ferdsel for vedlikehold av anlegg er tillatt uten søknad. Forvaltningsmyndigheten har i tidligere behandlinger tatt utgangspunkt i at det er forbud mot brøyting før 1.6., noe også Miljødirektoratet har bekreftet. Dette ble endelig bekreftet av Miljøverndepartementet i fjor. Når forskriften sier at veien ikke skal åpnes i en gitt periode, er det ikke lov å brøyte i denne perioden. I og med det ikke er adgang til dispensasjon i forskriften, må søknaden behandles etter 48. 1) Brøyting er vurdert tidligere og begge ganger er det konkludert med at det er akseptabelt i forhold til naturmangfoldloven 48 og Siden forrige behandling har «Horisont Snøhetta» (dokument 9) utpekt det aktuelle området (Torbuhalsen) som et fokusområde, dvs. et område der man må utvise særskilt forsiktighet for å ivareta reinen. Forholdene bak denne utpekingen var kjent også ved de forrige behandlinger kalvingstrekket til reinen i Snøhetta Vest vest for Aursjødammen, og mulig utveksling mellom Snøhetta Vest og Øst over Torbuhalsen. Merking med satellittpeilere har vist at dyr på vest trekker over på øst på vårvinteren, og tilbake, dette er ny kunnskap, men endrer ikke forutsetningene. Det har i tidligere dispensasjoner vært stilt vilkår om at veistrekningen ikke skal være tilgjengelig for annen trafikk, dvs. fysisk stengt. Det har vært press for å få kjøre i denne perioden og noen bøtelegginger for ulovlig kjøring. Fysisk sperre har noen år vært mulig å åpne for uvedkommende (kjetting med sjakkel i stedet for lås). Videre bør vi stille krav om at brøyterne må stoppe om det er rein i området. Hytteeiere i feltet ved Aursjøen har søkt og fått avslag på dispensasjon til å kjøre til hyttene etter 17. mai (dokument 12). Videre har nasjonalparkstyret vurdert en prøveordning der hytteeiere på Aursjøen får en begrenset adgang til å kjøre til hyttene de to siste helgene i mai i to år (dokument 13). Styret skrinla dette. Med samme vilkår som tidligere og presisering av stengning for uvedkommende, blir vurderingene uendret og dispensasjonen kan fornyes. For 1) legges vurderinger i tidligere saker ut fra NML 48 og 8-12 til grunn. Når det gjelder ønske om å gjøre ordningen permanent, kan det være aktuelt å beskrive den i revidert forvaltningsplan. Uten endring i forskriften blir den imidlertid søknadspliktig uansett. Forvaltningsplanen kan ikke gi konkrete tillatelser. 2) Mylling er betenkelig ut fra mulig gjødseleffekt. I og med man kan få tilsvarende tiningseffekt med andre produkter uten slik effekt bør det henvises til å bruke slike, noe som kan skje uten dispensasjon. Søker bør merke seg at kommunal forskrift i Sunndal for motorferdsel i utmark

8 forbyr kjøring i vintersesongen etter 20.4, bruk av skuter til mylling vil kreve dispensasjon fra kommunen. 3) Salting av veien er betenkelig ut fra mulig forurensing. Dog vurderes en runde per sesong som akseptabelt, jf. vurderingen fra Rondane. i forhold til vernetype og formål kan også listen legges noe lavere her enn i en nasjonalpark. Som i Rondane bør brukes spredekasse, ikke spreder, for å unngå spredning utenfor veien. Det bør ikke saltes der veien krysser bekker og elver og kun der det er bebyggelse som sjeneres av støv. For 2) og 3) er lagt spesiell vekt på at det bør velges det mest miljøriktige alternativ jf. NML 12, og til at kostnader ikke skal være avgjørende for valg av alternativ.

9 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Særutskrift - samlet saksframstiling Arkivsaksnr: 2016/836-6 Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 5/ Søknad fra Halvor Hektoen, Tynset, om transport med traktor til seter ved Vesl-Marsjøen i Knutshø landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Halvor Hektoen, Tynset, tillatelse til transport av ved, proviant, materialer til vedlikehold m.m., med traktor på kjøresporene mellom vernegrensa for Knutshø landskapsvernområde (ved Fallet) og nordenden på Vesl-Marsjøen. Arbeidsutvalget gir også Halvor Hektoen dispensasjon til transport av ved, proviant, materialer til vedlikehold m.m., med traktor på kjøresporene mellom nordenden på Vesl-Marsjøen og setra nord for sjøen. Dispensasjonen begrunnes med at det ikke er i strid med verneformålet og påvirker verneverdiene lite hvis transportene foregår når det er forholdsvis tørt, og det brukes lett traktor og tilhenger og vegetasjonen ikke påføres unødige skader. Det gis tillatelse og dispensasjon til inntil 3 turer (tur-retur) pr. år i årene , dvs. 4 år. Kjørerute er kjøresporene Strålbergsætra Fallet setra ved Vesl-Marsjøen. Vedtaket gjelder den delen av kjøresporene som går i Knutshø landskapsvernområde. Vilkår: - Transportene skal foregå på en hensynsfull måte. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. - Transportene skal foregå når det er forholdsvis tørt, og det bør brukes en lett traktor og tilhenger. - Fra nordenden på Vesl-Marsjøen til setra kan transport av proviant med traktor bare skje samtidig med transport av ved og/eller materialer. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges.

10 - Kjøretillatelse skal være med når kjøring foregår, og kjørebok skal føres. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, 3 pkt. 5 e, og naturmangfoldloven ledd. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Saksprotokoll i Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen enstemmig. Dokumenter : Søknad fra Halvor Hektoen, Tynset, om transport med traktor til seter ved Vesl-Marsjøen i Knutshø landskapsvernområde : E-post fra Alvdal kommune og Tynset kommune oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Halvor Hektoen, Solbakken gård, Auma, 2500 Tynset, søker om tillatelse til transport av ved, proviant og materialer til vedlikehold, med traktor til egen seter ved Vesl-Marsjøen i Knutshø landskapsvernområde Setra brukes til fritidsformål. Kjørerute er kjøresporene fra Strålbergsætra i Rødalen, via Fallet til setrene som ligger nord for Vesl-Marsjøen. Mellom Strålbergsætra og Fallet går kjøreruta gjennom et område som ikke er vernet. Mellom Fallet og setrene nord for Vesl-Marsjøen går kjøreruta ca. 2 km inn i Knutshø landskapsvernområde. Halvor Hektoen opplyste i telefonsamtale at det er behov for inntil 3 turer tur-retur med traktor pr. år, men at han vanligvis kjører 1-2 turer pr. år. Han opplyste også at det går traktorvei / kjørespor helt fram til setrene ved Vesl-Marsjøen, men at det kan være litt bløtt i kjøresporene langs elva mellom sjøen og setrene. Halvor Hektoen fikk (i delegert sak , arkivsak nr. 2016/836) tillatelse til transport av ved, proviant og materialer til vedlikehold m.m., med egen snøskuter til setra ved Vesl-Marsjøen. Tillatelsen gjelder inntil 4 turer (tur-retur) pr. år i Kjørerute er Gardvikåsen Rødalen Fallet Vesl-Marsjøen. Vedtaket i Dovrefjell nasjonalparkstyre gjelder den delen av kjøreruta som går i Knutshø landskapsvernområde.

11 Siden det kan være litt bløtt i kjøresporene langs elva mellom sjøen og setrene, er det en fordel at så mye som mulig av transportene til setrene foregår med snøskuter. Det ble derfor gitt tillatelse til inntil 4 turer tur-retur med snøskuter pr. år, slik det også ble søkt om. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med opprettelsen av Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø (villreinområde), og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. 2 i verneforskriften. Motorferdsel er vanligvis ikke tillatt i Knutshø landskapsvernområde, jf. 3 pkt. 5.1 og 5.2 i verneforskriften, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. motorferdsel i forbindelse med nødvendig transport til setrer på traktorveier / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen jf. pkt. 5.3 e. I kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen går det fram at det er «angitt» et kjørespor mellom grensa for Knutshø landskapsvernområde og nordenden på Vesl-Marsjøen. Lengden på det «angitte» kjøresporet mellom vernegrensa og nordenden på Vesl-Marsjøen er ca meter. Mellom nordenden på Vesl-Marsjøen og setrene nord for sjøen er det et kjørespor på ca. 500 meter som ikke er «angitt» på kartvedlegg 2. Det er på kartvedlegg 2 ikke markert at dette er et kjørespor som skal opphøre eller fjernes. Kart 1: Utsnitt fra kartvedlegg 2 i forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell.

12 Bilde 1. Flybilde som viser at det går traktorvei / kjørepor fram til setrene nord for Vesl- Marsjøen. Forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell har (på side 83-87) generelle retningslinjer for motorferdsel på barmark. For behov som er årvisse, gis tillatelse / dispensasjon for normalt 4 år (s. 83). Det legges (s. 86) opp til en svært restriktiv praksis, og kjøring utenom eksisterende kjørespor tillates ikke. I retningslinjene for motorferdsel på barmark i Knutshø landskapsvernområde (s ) går det fram: Pkt. 5.3 e: Det kan gis tillatelse til nødvendig transport til setre etter traktorveger / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen. Det legges til grunn at punktet hjemler transport ut over det som går fram av pkt. 5.2 d. For setre som drives i landbruksnæring (jf. næringsoppgave), kan det gis tillatelse til transport i forbindelse med utleie til for eksempel jakt og fiske. Det forutsettes at eier selv besørger transporten. For setre som ikke drives som en del av jordbruksvirksomhet gis ikke tillatelse til transport i forbindelse med utleie. Det kan imidlertid gis tillatelse til nødvendig transport av ved, og i forbindelse med vedlikehold av bygningene. Det gis ikke tillatelse / dispensasjon for andre formål. I vedlegg 1 i forvaltningsplanen, tabell veier og kjørespor, er det (s. 123) følgende retningslinjer for kjøring og transport på kjøresporet mellom Strålbergsætra og Vesl- Marsjøen: Kjøring i forbindelse med jordbruksvirksomhet er tillatt etter verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde 3 pkt. 5.2 d og motorferdselloven 4 c. Nødvendig transport til setrene og transport for utleie av husvære knyttet til disse kan utføres av eier / utleier som driver setra i jordbruksnæring med tillatelse / dispensasjon etter 3 pkt. 5.3 e. Annen kjøring (og transport) krever dispensasjon etter vernereglene for Knutshø landskapsvernområde 4 (d.v.s.

13 naturmangfoldloven 48) og etter motorferdselloven / nasjonal forskrift 6. Slik dispensasjon kan kun gis i særlige tilfelle der kjøring (og transport) ikke skader verneformålet. Det settes ikke spesielle regler for type kjøretøy, men man kan ikke påregne ekstra turer pga. kjøretøy med liten kapasitet. Disse retningslinjene sier (angir) at det kan også gis tillatelse eller dispensasjon til transport på kjøresporet mellom nordenden på Vesl-Marsjøen og setrene nord for sjøen. Det er m.a.o. ikke helt samsvar mellom kjøresporet som er angitt på kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen og retningslinjene for det samme kjøresporet på side 123 i forvaltningsplanen. Det er behov for å klarlegge dette bedre i forbindelse med revisjon av forvaltningsplanen. Bestemmelsene i verneforskriften går vanligvis foran retningslinjene i forvaltningsplanen, og det er her derfor nødvendig å legge opp til en måte å behandle søknaden på som tar hensyn til det. Siden setra til Halvor Hektoen brukes til fritidsformål, legges det opp til å behandle søknaden på følgende måte: - Den delen av søknaden som dreier seg om transport med traktor på det angitte kjøresporet mellom vernegrensa for Knutshø landskapsvernområde og nordenden på Vesl-Marsjøen, ca meter, behandles som en tillatelsessak etter 3 pkt. 5.3 e i verneforskriften, der det står at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorferdsel i forbindelse med nødvendig transport til setrer på traktorveier / kjørespor som er angitt i forvaltningsplanen. - Den delen av søknaden som dreier seg om transport med traktor på det eksisterende kjøresporet mellom nordenden på Vesl-Marsjøen og setrene, ca. 500 meter (ikke angitt på kartvedlegg 2), behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriftene, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 83) fram at det legges opp til at 48 i liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel. Hovedprinsippet er at den transportmåten som gir minst konflikt med verneverdiene som skal benyttes. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

14 Vurderinger Transport til setrene nord for Vesl-Marsjøen bør helst skje med snøskuter om vinteren, men en snøskuter har forholdsvis liten kapasitet, og det kan være en fordel å transportere store mengder ved og tunge materialer med traktor og tilhenger om sommeren eller høsten. Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde til å gi tillatelse til transport av ved, proviant og materialer til vedlikehold m.m., med traktor på kjøresporene mellom vernegrensa for Knutshø landskapsvernområde (ved Fallet) og nordenden på Vesl-Marsjøen, jf. 3 pkt. 5.3 e. Mellom nordenden på Vesl-Marsjøen og setrene (ca. 500 m) må det vurderes om det kan gis dispensasjon til transport med traktor etter naturmangfoldloven 48. Utfordringen her er at det kan være litt bløtt i kjøresporene langs elva mellom sjøen og setrene. Formålet med Knutshø landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende landskapsformer og kulturmiljø, jf. 2 i verneforskriften. Det er derfor viktig at det ikke oppstår store kjøreskader når det brukes traktor til transport av f.eks. ved og materialer som veier en del. Transport med traktor bør derfor foregå når det er forholdsvis tørt og når det er lav vannstand i elva som går langs kjøresporet mellom nordenden på sjøen og setrene. Det er også en fordel å bruke lett traktor og tilhenger med breie dekk, og det er en fordel å kjøre flere turer med lette lass enn få turer med tunge lass. Hvis transportene foregår når det er forholdsvis tørt, og det brukes en lett traktor og tilhenger og kjøres lette lass, kan det gis tillatelse og dispensasjon til inntil 3 turer turretur slik det er søkt om. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom transportene foregår når det er forholdsvis tørt, og det brukes en lett traktor og tilhenger og vegetasjonen ikke påføres unødige skader, vil transportene med traktor langs kjøresporene til setra ved Vesl-Marsjøen, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Transport med lett traktor og tilhenger når det er forholdsvis tørt, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. 9.

15 Hvis det tas tilstrekkelig hensyn når transportene foregår, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Det er derfor mulig å gi tillatelse og dispensasjon til transport av ved, proviant og materialer til vedlikehold m.m., med traktor langs kjøresporene mellom grensa for Knutshø landskapsvernområde og setra nord for Vesl-Marsjøen, med hjemmel i 3 pkt. 5.3 e i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, og 48 i naturmangfoldloven. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Tynset kommune - Tale Nedberg, Alvdal kommune - Kvikne utmarksråd - Halvor Hektoen, Tynset

16 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Særutskrift - samlet saksframstiling Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 6/ Søknad om kjøring på snødekt bilveg med ATV til eget bosted - Jenstad-Lundlia - Helge Dragseth Vedlegg: 1 Søknad - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Kjøring med ATV med beltekit - Jenstad-Lundlia - Helge Dragseth Andre dokumenter i saken 14. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Forvalters innstilling 1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Oddvar Dragseth med familie tillatelse til å dekke transportbehovet for varer og personer etter veien fra Jenstad til Lundlia med ATV med belter eller snøskuter i den perioden veien er gjensnødd. 2. For tillatelsen gjelder følgende vilkår: a. Det forutsettes at innehaver av tillatelsen har bopel på Lundlia. b. Kjøretrase følger bilveien c. Aktuelle standard vilkår for motorferdsel gjelder. d. Det kreves ikke kjørebok, men antall kjørte turer meldes til forvalter etter sesongen. 3. Dispensasjonen er gitt etter naturmangfoldloven 48 jf. 77.

17 Saksprotokoll i Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen enstemmig. Saksopplysninger Helge Dragseth søker om å kunne nytte ATV (m/ belter) på ubrøyta vei mellom Jenstad og Lundlia når veien ikke kan kjøres med bil eller traktor. Dragseth er sammen med sin ektefelle i ferd med å flytte til foreldregarden Lundlia. Foreldrene har tidligere bodd på gården, delvis fast, delvis i deler av året. Tidligere generasjoner har brukt ski, supplert med noe leid skutertransport, om vinteren. Gården drives i begrenset grad som landbrukseiendom (beite for naboer), men etter planlagt opprusting av veien satser eier på å få en nabo som driver med husdyr til å drive innmarka. Bolighuset er i tidsmessig stand og knyttet til strøm- og telenett. I sommersesongen er det bilvei til Lundlia. Lundlivegen er en sidevei til veien fra Jenstad til Middagshjellen. Veien fra Jenstad er bratt (ca. 500 høydemeter på 2 km) og lang (ca. 5 km) og vil være kostbar å brøyte, og vanskelig å ta seg fram på med bil om vinteren uansett. Det er per dato søkers far, Oddvar Dragseth, som er grunneier på Lundlia. Mesteparten av veien går over eiendommen til Kari Marie Jenstad. Disse står som medsøkere, jeg forstår det slik at deres underskrifter er å oppfatte som grunneiers tillatelse til kjøring. Lundlia er eneste eiendom med bolighus i verneområdene på Dovrefjell. Hjemmelsgrunnlag Verneformål - forskrift Formålet med vern av Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde ta vare på natur- og kulturlandskap der setervoller og -bebyggelse og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en vesentlig del av landskapets egenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbunner med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske forekomster med Åmotan som et særpreget element. Etter verneforskriftens 3, 5.3.c) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «Luft- og snøscootertransport av brensel, materialer, utstyr og proviant til setrer, buer, hytter m.m.». Saken er drøftet med Miljødirektoratet, faste bosteder kommer ikke inn under dette. Forskriften har ikke restriksjoner på brøyting av veier. Forvaltningsplan Denne tar heller ikke opp Lundlia som fast boplass med spesielle behov.

18 Veien Jenstad-Middagshjellen er bilvei uten restriksjon, Lundivegen er bilvei med restriksjon, kun driftskjøring og kjøring til Lundlia er tillatt, vernemyndigheten har skiltet dette der den tar av fra veien til Middagshjellen. Naturmangfoldloven avsnitt jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 8, kap Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. Vurdering Forvaltningsmyndigheten må akseptere at det er bosetting på Lundlia, dette er også positivt for å opprettholde kulturlandskapet rundt Åmotan, en viktig del av verneformålet. For bosetting er det nødvendig med motorisert transport med selv et begrenset forbruk av varer. Beboerne vil om de ønsker kunne brøyte veien uten hinder av verneforskriften. Søkers mer praktiske løsning vil gi mindre effekter for verneformålet og andre interesser (friluftsliv på ski) enn brøyting av veien. I og med dette er eneste boplass i verneområdene våre, gir det ikke presedens som kan få negative konsekvenser. Det er vanskelig å se for seg at tiltaket er i konflikt med verneformålet eller kan skade verneverdier. Dette er et spesielt tilfelle som ikke ble vurdert på vernetidspunktet eller i forvaltningsplanen. I forhold til de miljørettslige prinsippene kan jeg ikke se det har negative effekter i forhold til biologisk mangfold og det er de minst miljøskadelige alternativ for transporten. Søker har tidligere sagt at snøskuter kan være et alternativ, dette er ikke nevnt i søknaden. Dette tas med i vedtaket, for å unngå eventuell ny behandling om dette blir aktuelt seinere. I og med dette er fast boplass, er det rimelig at eventuelle besøkende kan transporteres av de som bor på Lundlia, jf. vanlig tolking av motorferdsellova 4 c). Tillatelsen formuleres derfor romslig, men knyttes til at Dragseth har bopel på Lundlia. I dette spesielle tilfellet finnet jeg det naturlig å fravike kravet om kjørebok, men kun be om tilbakemelding om antall kjørte turer.

19 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Særutskrift - samlet saksframstiling Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre 7/ Sak - Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon, ny (modifisert) søknad - Helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammeren - Baseheimen Vedlegg: 1 Ny søknad - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landinger (18) med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/tom Erik Heimen 2 Jet Man - informasjon 3 Endelig vedtak i Miljødirektoratet (avslag) - Klage - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landinger med helikopter på Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen / Jetman 4 Særutskrift DNPS 47/15 - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/ Tom Erik Heimen 5 Særutskrift DNPS 67/15 - Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Klage på vedtak - Helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammeren - Baseheimen / Jetman v/ Tom Erik Heimen 6 Særutskrift DNPS 79/ Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen / Jetman v/ Tom Erik Heimen

20 Andre dokumenter i saken 18. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Forvalters innstilling Saken fremmes uten innstilling. To alternative forslag til vedtak finnes til slutt i innstillingen. Saksprotokoll i Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Merknader Bengt Fasteraune fremmet forslag som alternativ 1 fra saksutredningen «1) Forslag til vedtak ut fra styrets tidligere vedtak». Vedtak Som forslag fra Bengt Fasteraune enstemmig. Vedtaket blir dermed slik: 1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Baseheimen dispensasjon for inntil 18 landinger med helikopter for personell, filmcrew, støttecrew og utøvere for montering av startrampe og start med jetmotordrevet ryggvinge, i Eikesdalsvatnet LVO. Dispensasjonen inkluderer også montering av startrampe og start og landinger med jetmotordrevet ryggvinge på Katthammeren. 2. Dispensasjonen begrunnes med: Konfliktene med verneverdiene er ikke nevneverdige. Effekten for villrein vil være små når flyging avsluttes femten dager før jaktstart. Effektene for rovfugl vil være små når det ikke tillates flyging før 17. juli. Stor nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder, noe tiltaket vil bidra til. Nasjonal reiselivssatsing med særlig bruk av Norges fortrinn på store naturopplevelser. Tiltaket vil være en stor markedsføring av Eikesdalen og Norge, og gi stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt. Tiltaket vil dermed også øke kjennskapen, forståelsen og aksepten for vernet og indirekte styrke verneformålet. 3. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: a. Dispensasjonen gjelder kun flyging nødvendig for prosjektet, ikke frakt av basehoppere, tilskuere utover filmcrew / støttecrew eller andre. Antall løft skal holdes lavest mulig. b. Det skal vises tilbørlig hensyn til vilt, flyruten skal så langt mulig legges utenom områder med villrein. c. Flyging kan starte 17. juli. Tiltakene inklusive demontering og nedfrakting av katapult skal være avsluttet senest 5. august.

21 d. Tiltaket skal ikke medføre forsøpling, boring eller bolting i Katthammaren og Katthammaren skal ryddes når man er ferdig. e. Innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger som nasjonalparkstyret, Statens naturoppsyn eller fjelloppsynet måtte gi for å ivareta verneformålet og pkt. b) og d) over. f. Det skal føres logg etter nærmere anvisning fra administrasjonen. 4. Tillatelsen er hjemlet i naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3. Saksopplysninger Ny søknad etter avslag i klagebehandling Baseheimen søker nå om inntil 18 landinger på Katthammaren, og midlertidig oppsetting av en mindre utskytingsrampe enn tidligere. Perioden for gjennomføring er noe innskrenket i forhold til forrige runde, fra til 5.8. Tiltaket vil foregå i et kortere tidsvindu med godt vær i løpet av perioden. Søker viser til at tiltaket er redusert i omfang, ikke vil skade villreinen, vil ha stor reklameverdi for nasjon og region og stor betydning for lokal økonomi (ca. 0,5 Mkr i direkte, lokal inntekt). Prosjektet er finansiert av staten Dubai. For øvrig er søknaden og begrunnelsen for tiltaket samme som ved tidligere behandlinger, som oppsummeres nedenfor. Det vises til tidligere behandlinger i vedlegg 4-6 for utdyping og detaljer, og beskrivelse av tiltaket i ny søknad (vedlegg 1 og 2). Etter klagebehandling har Miljødirektoratet avslått forrige søknad (se vedlegg 3). og gjort om nasjonalparkstyrets vedtak i sak 79/2015 Begrunnelsen for omgjøringen er kort at vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven ikke er til stede. Det kan da ikke gis dispensasjon. Første behandling i nasjonalparkstyret sak 47/ Søknad om tiltaket, med i alt 30 landinger, ble behandlet første gang som sak 47/15 i nasjonalparkstyret (vedlegg 4). Forvalters innstilling var å avslå søknaden med henvisning til at det ikke er hjemmel for å gi tillatelse i verneforskriften 3 og at det ikke kan gis dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 da aktiviteten faller utenfor rammen av verneformålet. Videre at departementet tidligere (2013) har avgjort flere tilsvarende klagesaker ved å omgjøre nasjonalparkstyrets tillatelser til avslag. Nasjonalparkstyret ga dispensasjon til inntil 30 landinger før Det viste til brev fra KLD der det heter at «I en bred skjønnsmessig vurdering bør klagemyndigheten legge vekt på nasjonalpark- eller verneområdestyrets syn. Hvis vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt og styret har foretatt en begrunnet avveining basert på lokalt skjønn og lokalkunnskap, bør klagemyndigheten vise tilbakeholdenhet med å overprøve dette skjønnet.» Videre til satsing på verdiskapning i verneområdene og at bruksaspektet skal ha større innpass en praksis har vært. Begrunnelsen ble begrunnet med: Små konflikter med verneverdier, mindre vekt på presedens i LVO enn

22 i NP/NR, verdiskapning, nasjonal reiselivssatsing, markedsføring av området og til at tiltaket vil øke kjennskap, forståelse og aksept for vernet. Klager fra flere ny behandling sak 67/ Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Eikesdal sameige, Snøhetta villreinutvalg og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø påklagde vedtaket i sak 47/15. Forut for klagebehandlingen kom fram at søker hadde en alternativ lokalitet utenfor verneområder. Videre pekte flere av klagerne på at tiltaket ville ha større negativ effekt for villreinen enn det som var lagt til grunn i saksframstillingen i 1. gangs behandling. Nasjonalparkstyret behandlet klagene som sak 67/ (vedlegg 5). I klagebehandlingen ble antall landinger redusert til 20 og startdato satt til (rovfuglhensyn hekking). Begrunnelsen var som ved forrige behandling. Ny klage og ny klagebehandling i sak 79/ , klagen tatt til følge i direktoratet Fylkesmannen i Møre og Romsdal påklagde det nye vedtaket. Klagen kom ikke med nye momenter, men skjerpet argumentasjonen om hensyn til villreinen. Styret opprettholdt sitt vedtak i sak 79/2015 (vedlegg 6) uten oppsettende virkning da det forutsatte endelig avgjørelse i god tid før tiltaket var planlagt. I brev av (dokument 3) tar Miljødirektoratet klagen fra Fylkesmannen til følge. Direktoratet legger vekt på kravet i NML 48 om at tiltak ikke må stride mot formålet med vernet og ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. «Nevneverdig» tilsier en snever adgang til dispensasjon, verneverdiene er overordnet andre hensyn. Helikopterferdselen er den dominerende påvirkningen av tiltaket og de vurderer derfor ikke katapult eller flyging av Jetman. Direktoratet legger til grunn at det er sannsynlig at villrein forstyrres av helikopterflygingen og at dette er en nevneverdig påvirkning av verneverdiene. Videre legges vekt på at i foredraget til kronprinsregentens resolusjon (vernevedtaket i statsråd i 2003) framheves motorisert ferdsel som en trussel mot verneverdiene. Dispensasjon til så mange landinger er en uthuling av forbudet mot motorisert ferdsel i verneområdet. Vilkårene for å gi dispensasjon etter NML 48 er ikke oppfylt, og man kan da ikke gi dispensasjon, konkluderte direktoratet. Direktoratet trakk ikke faren for å skape ny presedens inn i sin vurdering. Nytt nasjonalparkstyre ber om behandling av ny søknad Ny søknad ble lagt fram til referat i nasjonalparkstyrets møte Forvalter orienterte om utfallet av klagebehandlingen og at ny søknad neppe endret forholdet til NML 48. Styret uttalte enstemmig: «Ny søknad fra Baseheimen / Jetman (RS 6/2016) bør tas opp til behandling.» Det ble videre vist til vedtak i styresak 82/2015 om å utarbeide brev til KMD og KLD om at klagebehandling av våre saker bør opp på politisk nivå, og at dette sees i sammenheng med RS 6/2016. Hjemmelsgrunnlag Verneformål forskrift - forvaltningsplan Se vedlegg 4 der dette er gjengitt.

23 Delegering Delegeringsreglementet åpner for at arbeidsutvalget kan behandle enkeltsaker av reversibel karakter som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Betydningen av denne saken for verneverdiene kan diskuteres, men AU kan i hastesaker av reversibel karakter treffe avgjørelser som tilligger styret. Slike saker skal legges fram i første påfølgende styremøte. Denne saken er av reversibel karakter, haster, og saken kan derfor behandles av arbeidsutvalget. At saken haster skyldes at tiltaket skal gjennomføres i sommer. Klage kan påregnes, denne kan da behandles i styremøtet i juni. Vurdering Styret pekte i sin merknad til referatsaken (avslaget i direktoratet) ikke på ønsket utfall av ny behandling. Samtidig ligger det i sakens natur at styret ønsker at det skal gis dispensasjon. Det er liten mening i å be om ny behandling for å gi avslag. Da kunne i stedet administrasjonen avvist saken med beskjed om at direktoratets avgjøring gjør at det ikke er åpning for å imøtekomme søknaden og at den er så lik forrige søknad at det ikke er grunnlag for å ta den opp til behandling. Den eventuelt avgjørende forskjellen fra forrige dispensasjon er at det nå søkes for perioden Videre er antall turer redusert til inntil 18 (siste dispensasjon: , inntil 20 turer). I og med at oppsetting av katapult ikke er vurdert i klagebehandlingen, vurderes ikke her at det nå er snakk om en mindre midlertidig installasjon enn ved forrige søknad, den større installasjonen ble godkjent sist. Forvalters arbeidsinstruks sier at «Tilrådinger forvalteren legger fram for styret skal ligge innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene.» Både ut fra forvalters vurdering i første behandlingsrunde og understreket og forsterket av direktoratets klagebehandling, tilsier dette at søknaden skal avslås. En reduksjon fra 20 til 18 landinger endrer ikke det forholdet at tiltaket kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Det skal etter naturmiljølovens 48 da ikke gis dispensasjon. Forvalter kan ikke innstille i strid med dette. Samtidig har styret ved tre behandlinger sagt at det ønsker å gi tillatelse, og mener i motsetning til direktoratet at effektene for verneverdiene ikke er nevneverdige. Forvalter fremmer da saken uten innstilling, med to alternative formuleringer av forslag til vedtak, henholdsvis forvalters anbefaling og en revidert versjon av styrets vedtak fra forrige gang med de begrunnelser som ligger der. Arbeidsutvalget kan da fremme det / de forslag det vil stemme over. Alternative forslag til vedtak 1) Forslag til vedtak ut fra styret tidligere vedtak 5. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Baseheimen dispensasjon for inntil 18 landinger med helikopter for personell, filmcrew, støttecrew og utøvere for montering av startrampe og start med jetmotordrevet ryggvinge, i Eikesdalsvatnet LVO. Dispensasjonen inkluderer også montering av startrampe og start og landinger med jetmotordrevet ryggvinge på Katthammeren.

24 6. Dispensasjonen begrunnes med: Konfliktene med verneverdiene er ikke nevneverdige. Effekten for villrein vil være små når flyging avsluttes femten dager før jaktstart. Effektene for rovfugl vil være små når det ikke tillates flyging før 17. juli. Stor nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder, noe tiltaket vil bidra til. Nasjonal reiselivssatsing med særlig bruk av Norges fortrinn på store naturopplevelser. Tiltaket vil være en stor markedsføring av Eikesdalen og Norge, og gi stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt. Tiltaket vil dermed også øke kjennskapen, forståelsen og aksepten for vernet og indirekte styrke verneformålet. 7. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: a. Dispensasjonen gjelder kun flyging nødvendig for prosjektet, ikke frakt av basehoppere, tilskuere utover filmcrew / støttecrew eller andre. Antall løft skal holdes lavest mulig. b. Det skal vises tilbørlig hensyn til vilt, flyruten skal så langt mulig legges utenom områder med villrein. c. Flyging kan starte 17. juli. Tiltakene inklusive demontering og nedfrakting av katapult skal være avsluttet senest 5. august. d. Tiltaket skal ikke medføre forsøpling, boring eller bolting i Katthammaren og Katthammaren skal ryddes når man er ferdig. e. Innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger som nasjonalparkstyret, Statens naturoppsyn eller fjelloppsynet måtte gi for å ivareta verneformålet og pkt. b) og d) over. f. Det skal føres logg etter nærmere anvisning fra administrasjonen. 8. Tillatelsen er hjemlet i naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3. 2) Forvalters tilråding til vedtak 1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Baseheimen om dispensasjon for inntil 18 landinger med helikopter for personell, filmcrew, støttecrew og utøvere for montering av startrampe og start med jetmotordrevne ryggvinger, i Eikesdalsvatnet LVO. 2. Avslaget begrunnes med at formålet faller utenfor det verneforskriften åpner for. Det kan heller ikke etter gis dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 da aktiviteten faller utenfor rammen av verneformålet og kan ha nevneverdig virkning på verneverdiene. Det vises videre til avgjørelser i Miljøverndepartementet i tilsvarende klagesaker og Miljødirektoratets klagebehandling av forrige dispensasjon. 3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven 48 jf. 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 3.