Kommunerevisoren. Les mer om: NKRF Tidsskrift Nr årgang.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. Les mer om: NKRF Tidsskrift Nr 3 2011 66. årgang. www.nkrf.no"

Transkript

1 Kommunerevisoren NKRF Tidsskrift Nr årgang Les mer om: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Bruk av tvang overfor rusmisbrukere" Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen og hva kan kommunenes kontrollutvalg fokusere på? Kontrollutvalget en drømmeposisjon som politiker?

2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet På vakt for fellesskapets verdier Det siste året har administrasjonen og styret arbeidet mye med å utvikle en helhetlig kommunikasjonsstrategi for NKRF. Dette har etter min mening bidratt til at vi har fått en klarere profil. NKRF og forbundets medlemmer er på vakt for fellesskapets verdier, det er vår hovedoppgave. Som et ledd i den økte bevisstheten om synliggjøring av tilsyns- og revisjonsfunksjonen, har vi vært mer aktive med å kommentere forhold som vi mener er uheldig for fellesskapets verdier. Dette gjelder uavhengig av politisk ståsted til aktørene. Kontrollutvalg og revisor skal være aktive voktere, og da vil det i mange sammenhenger også være nødvendig å fronte budskapet i media. For oss er det en viktig oppgave å kunne gi støtte til våre medlemmer i dette arbeidet. Vi ønsker også å bistå lokale aktører i saker der deres rolle blir truet eller angrepet. Sammen med KS Bedrift har som kjent NKRF fått utarbeidet en vurdering av uavhengigheten i kommunal revisjon. Arbeidet er utført av Norsk Institutt for By- og Regionforskning, NIBR. I sin rapport peker NIBR på mangfoldet i uavhengighetsbegrepet, det vil si de drøfter en rekke forhold som kan påvirke revisors uavhengighet. I kommunal sektor er ikke investorperspektivet interessant, derimot er det en rekke andre forhold som vil påvirke uavhengigheten. NIBR peker blant annet på at dersom revisor skal ha en faglig uavhengighet, må hun eller han ha tilstrekkelig kunnskap og forståelse av den mangfoldige kommunale virksomheten. Fravær av slik kunnskap og forståelse vil fort føre til at revisor blir for avhengig av den reviderte til å kunne foreta en uavhengig, faglig vurdering. Dette er en kompetanse som må sitte i hele organisasjonen. Det hjelper ikke at en eller annen, fjernt fra selve oppdraget har innsikt i kommunal forvaltning, dersom dette ikke gjelder de personene som faktisk utfører jobben. Dette kan selvsagt løses på flere måter, men NKRF mener at den kommunale modellen sikrer en slik faglig uavhengighet. Rapporten peker også på at belønningssystemer som premierer og straffer revisor for å vinne/tape klienter vil være med på svekke revisors uavhengighet. Vi vil for vår del peke på at den kommunale revisjonsmodellen med sin innebygde langsiktighet også sikrer mot den type trusler mot uavhengigheten. NKRF og forbundets medlemmer er på vakt for fellesskapets verdier, det er vår hovedoppgave. Offentlig sektor står overfor styringsmessige utfordringer, og det er i den siste tiden vært spesielt fokus på offentlige tjenester utført av private aktører. Disse styringsmessige utfordringene vil naturligvis også gi tilsvarende utfordringer for tilsyns- og revisorfunksjonen. Kontrollutvalgenes tilsyn med kommunenes kontraktsstyring vil være spesielt krevende når for eksempel driften av et sykehjem overlates til en privat aktør. Uavhengig av hvordan slike oppgaver løses, vil det overfor innbyggerne alltid være kommunen som står NIBR peker blant annet på at dersom revisor skal ha en faglig uavhengighet, må hun eller han ha tilstrekkelig kunnskap og forståelse av den mangfoldige kommunale virksomheten. ansvarlig for driften. Dette vil snarere styrke enn svekke behovet for tilsyn, og må derfor naturligvis være en viktig del av vesentlighets- og risikovurderingene i offentlig sektor. Ja, dette gjelder uavhengig om det er kommunal eller statlig virksomhet, og jeg er derfor svært glad for de faglige båndene NKRF har med Riksrevisjonen. Disse båndene skal bli enda sterkere fremover. Riksrevisor Jørgen Kosmo lar oss få del i noen spennende tanker i sin kronikk i dette nummeret av Kommunerevisoren. Han viser til en internasjonal diskusjon med vinkling på om den offentlige revisjon skulle bli mer rettet mot å analysere konsekvensene av den kritikk som reises. Kosmo sier det krever større fokus på tiden fremover, istedenfor bakover. Jeg synes dette er interessante tanker som vi også bør diskutere, for det er jo et faktum både vi og våre oppdragsgivere også ønsker, at kritikken vi reiser skal føre til forbedringer for kommunene. Vi får mange spennende oppgaver å jobbe med også i fortsettelsen, lokaldemokratiet er avhengig av å ha en god tilsyns- og revisjonsfunksjon. Dette stil- kontraktsstyring ler krav både til sentrale og lokale tillitsvalgte i NKRF og selvsagt til alle NKRFs medlemmer. Kontrollutvalgenes tilsyn med kommunenes vil være spesielt krevende når for eksempel driften av et sykehjem overlates til en privat aktør. Nå står vi foran et nytt årsmøte, som denne gangen arrangeres i Alta. Det er første gangen NKRF arrangerer årsmøtet i Finnmark, og jeg ser fram til et interessant møte etterfulgt av en innholdsrik fagkonferanse. Det blir mange gode diskusjoner når de sentrale aktørene innenfor revisjon og tilsyn av kommunal virksomhet møtes. Jeg vil med dette ønske velkommen til årsmøte og fagkonferanse i Alta den 29., 30. og 31. mai. Per Olav Nilsen, styreleder 2

3 I N N H O L D 25 år siden... Av Torbjørn Olsen Et referat fra Fylkesrevisorkonferansen 1985 var inntatt i bladet tidlig i Konferansen som ble holdt på Tyrifjord Turisthotell ble ledet av den utpekte formannen, fylkesrevisor Sv. Olav Solem, Sør-Trøndelag og sekretær Olav Guldberg, Nord-Trøndelag. Blant de saker det ble orientert om var: Frifylkeskommuner der kontorsjef Bjørke fra Norske Kommuners Sentralforbund orienterte. Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene der utredningsleder Haugen fra Kommunaldepartementet redegjorde. Økonomistyring som dreide seg om regnskapssystemet G(eneral) L(egders) sammen med reskontrosystemet Linus. Til å lede denne sesjonen møtte regnskapssjef i Trondheim kommune Inger Østensjø (tidligere sjefskonsulent i KDM), kontorsjef Aasmund Hovstein, Nord-Trøndelag fylkeskasse og konsulent Knut Tore Voll, Vest-Viken EDB-sentral. Kontorsjef Hovstein demonstrerte Nord-Trøndelags system på terminal. EDB-revisjon ved KDØ der fylkesrevisor Erland Lyngved, Oppland, kunne fortelle om vanskene med å få ansatt en fullt ut kvalifisert person i den påtenkte stillingen. Intern kontroll i fylkeskommunene. Fylkesrevisor Ragnar Johannessen innledet til en livlig utveksling av erfaringer når det gjaldt etablering og opprettholdelse av rutiner. Tl nytt styre for fylkesrevisorkonferansen ble utpekt fylkesrevisor Ragnar Johannessen, Vestfold, (formann) og fylkesrevisor Tollef Moen, Telemark, (sekretær). Oslo og Akershus kommunerevisorforening hadde holdt julemøte. Hovedposten på programmet gjaldt stikkprøver i revisjonsarbeidet og foreleser var hovedrevisor Per-Martin Svendsen, Oslo kommunerevisjon. Foredragsholderen poengterte at det først måtte være utarbeidet revisjonsplan for området før det kunne bli snakk om bruk av stikkprøver. Deretter skisserte han ulike statistiske modeller eller metoder for bruk av stikkprøver. Etter det framholdt han at like viktig som metoden for stikkprøvekontroll er selve utvelgelsen fra populasjonen. Lydhøre deltakere på møtet var leder og sekretær i fylkesforeningen, henholdsvis Øyvind Sunde og Åsmund Skjeldnes. Forbundslederen har ordet... 2 Kommunerevisoren for 25 år siden... 3 Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen og hva kan kommunenes kontrollutvalg fokusere på? av Fungerende sekretariatsleder i KOFA Erlend Pedersen... 4 Kontrollutvalget en drømmeposisjon som politiker? av Arnt-Heikki Steinbakk (AP), leder Kontrollutvalget Stavanger Bystyre, Kronikk: Den offentlige revisjon er spesiell og forskjellig fra den private av Riksrevisor Jørgen Kosmo RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon er revidert av Bente Willumsen, leder av NKRFs forvaltningsrevisjonskomite Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Bruk av tvang overfor rusmisbrukere" av Aud Merethe Alme og Silje Evjen Hansen, Bergen kommunerevisjon Kontroll og revisjon nødvendige onder? av Bjørn Hernæs (H), kontrollutvalgsmedlem i Sør-Odal kommune Saksbehandlingsregler del III av Bernt Frydenberg, juridisk rådgiver i NKRF Hva skjer Aktuelle kurs nå Forsidebilde: istockphoto Til arbeidsgruppe for forslag til standard inndeling av de veiledende revisjonsplaner i Håndbok for kommunal revisjon ble oppnevnt Halvard Kleven (formann), Oddvar Langsholt og Reidar Enger. 3

4 Innledning Høsten 2010 foretok klagenemndas sekretariat en intern undersøkelse på hvilke feil som vanligvis ble påklaget, og det kan ut fra dette utledes at dette i hovedsak dreier seg om 25 ulike feil. Denne artikkelen skal dreie seg om de 8 av disse 25 feilene som KOFAs sekretariat tenker at det er mest hensiktsmessig at kontrollutvalgene fokuserer på, da dette er de feilene som vil ha størst konsekvenser om de blir begått. Hvorfor regler om hvordan offentlige anskaffelser skal foregå Bakgrunnen for at vi har regler om hvordan offentlige anskaffelser skal foregå, er at man ønsker at regelverket skal føre til økt verdiskapning i samfunnet, ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Det offentlige skal også opptre med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Sagt med andre ord, skal altså anskaffelsesregelverket sikre at vi får mest mulig ut av fellesskapets midler, ved at flest mulig får lov til å være med å konkurrere om de offentlige oppdragene. Om lag ¼ av sakene KOFA mottar gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse. O F F E N T L I G E A N S K A F F E L S E R Foto: Georges Boschloos Av Fungerende sekretariatsleder i KOFA Erlend Pedersen Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen og hva kan kommunenes kontrollutvalg fokusere på? Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) mottar hvert år en rekke klager på påståtte feil som kommunene og andre offentlige oppdragsgivere gjør når de anskaffer varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeid. I fjor var et rekordår hvor nemnda totalt mottok 396 slike klager, hvorav nemnda i 292 av sakene ble bedt om å gi en rådgivende uttalelse på hvorvidt regelverket var brutt på de punkter klageren anførte og i 104 av sakene ble bedt om å ilegge gebyr for ulovlig direkte anskaffelse. Hvordan skal formålet oppnås Formålet skal oppnås gjennom en anskaffelsesprosess basert på 6 grunnprinsipper: Konkurranse Flest mulig skal få være med å konkurrere om de offentlige oppdragene. Flere undersøkelser viser at priser kan være % høyere når det ikke er sunn konkurranse. Manglende konkurranse er også et hinder for innovasjon. Proporsjonalitet Selv om det offentlige må stille krav til de selskaper som skal få delta i konkurransen og til de tilbud som skal aksepteres for å sikre at det behov oppdragsgiver har blir dekket, er det viktig at de kravene som stilles ikke er strengere enn nødvendig for at flest mulig kan få være med å konkurrere. Forutberegnelighet En leverandør til det offentlige må kunne forvente at anskaffelsesprosessen blir gjennomført på den måten det offentlige har uttalt på forhånd. Videre må leverandøren også kunne forvente at man får de opplysningene som er nødvendig for å inngi tilbud, og at det offentlige gjennomfører anskaffelsesprosessen på en profesjonell og forretningsmessig måte. Likebehandling Leverandørene har rett til å konkurrere på like vilkår. Det er derfor viktig at den offentlige oppdragsgiver søker å utjevne eventuelle forskjeller mellom leverandørene, og at disse behandles og gis samme informasjon gjennom anskaffelsesprosessen. Gjennomsiktighet - Prosessen skal være åpen slik at leverandørene, allmennheten og media kan se hva som foregår. En åpen forvaltning skaper tillit. Etterprøvbarhet Det skal (i ettertid) være mulig å etterprøve hva som har foregått. Skriftlig og begrunnet dokumentasjon fra prosessen og de valg og beslutninger som er tatt, er derfor viktig. De 8 feilene kontrollutvalgene bør fokusere på 1. Ulovlig direkte anskaffelse Om lag ¼ av sakene KOFA mottar gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Med ulovlig direkte anskaffelse menes en anskaffelse som ikke er kunngjort i henhold til reglene om kunngjøring i forskrifter gitt i medhold av lov om offentlige anskaffelser, jf. loven 7b. Hovedregelen er at alle offentlige anskaffelser hvis anslåtte verdi overstiger kr skal kunngjøres i DOFFIN og ev. TED, dersom anskaffelsens anslåtte verdi også overstiger EØS terskelverdiene. Unntak i klassisk sektor kan i nærmere angitte tilfeller godtas, jf. forskrift om 4

5 offentlige anskaffelser 1-3 (Enkelte typer kontrakter som ikke er omfattet av kunngjøringsplikten), 2-1 (2) og 14-4 (Enkelte typer situasjoner som ikke er omfattet av kunngjøringsplikten) og ut fra enkelte særregler i 2-1 (3) flg. og 2-2. Kontrollutvalgene bør sjekke om anskaffelser hvis verdi overstiger kr er kunngjort i DOFFIN og ev. TED, og hvis ikke, kreve en konkret begrunnelse for hvorfor dette ikke er skjedd og sjekke dette opp mot unntaksbestemmelsene. Den ulovlige direkte anskaffelsen er ansett som den mest alvorlige overtredelsen av anskaffelsesregelverket, da dette innebærer at anskaffelsen ikke har vært gjenstand for konkurranse. Konsekvensen ved dette kan være overtredelsesgebyr fra KOFA og erstatningsansvar ovenfor leverandørene. Eksempler på saker KOFA behandlet i 2010 som gjaldt ulovlige direkte anskaffelser er 2010/269, 2010/165, 2009/208, 2009/53 og 2009/144. KOFA ila totalt 14 overtredelsesgebyr i Mangelfull eller uklar kunngjøring/konkurransegrunnlag Dette blir ikke så ofte påklaget til KOFA, men kan ofte ha store konsekvenser om det er tilfellet. Grunnlaget for en god anskaffelse skjer i planleggingsfasen før man kunngjør konkurransen/ber om tilbud. Det er her grunnlaget for en god prosess legges, og feil som begås her kan i en del tilfeller ikke være mulig å rette opp uten at konkurransen avlyses. Ved mistanke om at det foreligger en mangelfull eller uklar kunngjøring/ konkurransegrunnlag, bør kontrollutvalgene få dette undersøkt nærmere. Om nødvendig bør det kreves at kommunen redegjør for hvorfor for eksempel etterspurte opplysninger ikke er gitt/hvorfor disse er gitt på den måten som er gjort, jf. kravet til forutberegnelighet. Konsekvensen ved mangelfull eller uklar kunngjøring/konkurransegrunnlag kan ofte være at konkurransen må avlyses, og at det må betales erstatning. Dersom kommunen forsøker å rette opp i feilen og på den måten foretar vesentlige endringer for eksempel i konkurransegrunnlaget, kan man risikere at dette innebærer en ulovlig direkte anskaffelse, og da kan det også bli tale om overtredelsesgebyr fra KOFA. Et eksempel på en sak KOFA behandlet i 2010 som omhandler denne problemstillingen er sak 2010/157 (Bybanefesten i Bergen). Her konstaterte nemnda at det forelå et mangelfullt konkurransegrunnlag slik at tilbyderne hadde manglet et forsvarlig grunnlag til å utforme sine tilbud. Det ble da lagt til grunn at kommunen hadde hatt en plikt til å avlyse konkurransen. 3. Ulovlig tildelingskriterium EU domstolen tok i sak C-532/06 (Lianakis) ex officio opp spørsmålet om sondringen mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Domstolen uttalte blant annet at oppdragsgiver ikke kunne benytte tilbydernes erfaring, personell og utstyr, og evne til å fullføre oppdraget innen en fastsatt frist, som tildelingskriterier. Begrunnelsen var at disse forholdene angikk leverandørens evne til å oppfylle kontrakten, og dermed var å anse som kvalifikasjonskrav. KOFA har etter dette behandlet en rekke saker som omhandler lovligheten av ulike tildelingskriterier. En oppsummering av de uttalelsene klagenemnda har gitt i disse sakene ser slik ut: 1. Ikke sammenbland eller gjenta de forhold som vurderes under kvalifikasjonskravene i tildelingskriteriene. 2. Tildelingsriteriet må være egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. 3. Tildelingskriteriet må ha tilstrekkelig tilknytning til den konkrete kontraktsgjenstanden. Ved tvil om et tildelingskriterium som er benyttet er lovlig, bør kontrollutvalgene be kommunen om en nærmere begrunnelse og vurdere dette opp imot regelverket. Ettersom tildelingskriterier ikke kan endres etter tilbudsfristens utløp er bruk av et ulovlig tildelingskriterium en feil som ikke kan rettes opp på annen måte enn ved avlysning av konkurransen, jf. EU-domstolens sak C-448/01 (Wienstrom) og klagenemndas sak 2010/113 med videre henvisninger. Oppdragsgiver risikerer også å komme i erstatningsansvar. 4. Urettmessig avvisning av leverandør eller tilbud Denne problemstillingen får KOFA typisk inn enten ved at en klager bestrider avvisningen av sitt eget selskap/tilbud eller ved at klageren påstår at en annen leverandør/leverandørs tilbud, skulle vært avvist. Regelverket inneholder både obligative og fakultative avvisningsregler. For klassisk sektor finnes disse i forskrift om offentlige anskaffelser og (avvisning av leverandør) og 11-11, og og (avvisning av tilbud). Ved tvil om brudd bør kontrollutvalgene etterprøve hvorvidt foretatte eller unnlatte avvisninger har tilstrekkelig hjemmel i regelverket. Et eksempel på en sak KOFA behandlet i 2010 vedrørende denne problemstillingen er sak 2010/276. Konsekvensen ved brudd kan her være at feil leverandør er blitt tildelt kontrakten. Dette kan medføre erstatningsansvar for oppdragsgiver. 5. Mangelfull tildelingsevaluering Dette er en vid kategori, men det er særlig kravene til forutberegnelighet og likebehandling som er viktig her. Spesielt ved klager på tildelingsbeslutningen, bør kontrollutvalgene etterprøve oppdragsgivers begrunnelse for ikke å ta klagen til følge. Eksempler på saker KOFA behandlet i 2010 som omhandler denne problemstilling er sakene 2010/54 og 2009/223. Ettersom tildelingskriterier ikke kan endres etter tilbudsfristens utløp er bruk av et ulovlig tildelingskriterium en feil som ikke kan rettes opp på annen måte enn ved avlysning av konkurransen. Konsekvensen ved brudd vil her kunne være at feil leverandør er blitt tildelt kontrakten, og oppdragsgiver kan da risikere erstatningsansvar. 6. Urettmessig avlysning/ totalforkastelse Denne problemstillingen fremmes typisk for klagenemnda, enten ved at det påstås at det ikke forelå saklig grunn for å avlyse en konkurranse/totalforkaste tilbudene i kon- Forts. side 6 5

6 kurransen, når dette er gjort, eller at det påstås at det i det aktuelle tilfellet forelå en plikt til å avlyse/totalforkaste, når dette ikke er gjort. Rett til avlysning/totalforkastelse er i klassisk sektor regulert i forskrift om offentlige anskaffelser 13-1 og Her oppstilles det et krav om saklig grunn. Vilkåret er normalt oppfylt om avlysningen kan begrunnes økonomisk eller forretningsmessig. Den rettslige plikten til å avlyse må utledes av de grunnleggende prinsippene i regelverket, jf. lov om offentlige anskaffelser 5, typisk ut fra kravet til forutberegnelighet. Protokollen skal beskrive alle vesentlige forhold og viktige beslutninger gjennom hele anskaffelsesprosessen, og minst inneholde opplysningene som fremgår av forskriftens vedlegg 3 eller 4. Forts. fra side 5 Når en konkurranse er avlyst bør kontrollutvalgene vurdere om det forelå saklig grunn til dette, og ved påstand om avlysningsplikt bør utvalget vurdere om vilkårene for dette er tilstede. Eksempler fra klagenemndas praksis i 2010 hvor disse problemstillingene er behandlet er sakene 2010/134 (avlysningsplikt som følge av bruk av ulovlige tildelingskriterier) og 2010/157 (avlysningsplikt som følge av mangelfullt konkurransegrunnlag som hadde gjort at tilbyderne hadde manglet et forsvarlig grunnlag til å inngi tilbud). Konsekvensen av feil her er enten at det har skjedd en urettmessig avlysning/totalforkastelse eller at innklagede har unnlatt å avlyse/totalforkaste når det forelå en plikt til dette. Dette medfører igjen at kontrakt enten uriktig ikke er tildelt eller uriktig er tildelt. Hvis så er tilfelle foreligger det en risiko for erstatningsansvar. 7. Mangelfull begrunnelse Dette er en problemstilling som ofte fremmes for klagenemnda. Oppdragsgivers begrunnelsesplikt er i klassisk sektor regulert i forskrift om offentlige anskaffelser og I noen tilfeller har oppdragsgiver plikt til å gi en uoppfordret begrunnelse, mens begrunnelsesplikten i andre tilfeller er avhengig av at dette blir etterspurt. Sistnevnte gjelder for eks- empel den såkalte nærmere begrunnelse for tildelingsbeslutningen etter anmodning fra en av leverandørene i konkurransen. Formålet med begrunnelsesplikten er at leverandørene skal forstå og kunne etterprøve de beslutningene oppdragsgiver har foretatt. At oppdragsgiver vet at disse beslutningene må begrunnes skikkelig øker også sannsynligheten for at de bakenforliggende vurderingene blir bedre. Dette er derfor også en viktig side ved begrunnelsesplikten. Kontrollutvalgene bør gjennomgå de begrunnelsene oppdragsgiver har gitt, typisk i forbindelse med avvisning av leverandører/ tilbud, for tildelingsbeslutningen og ved avlysning/totalforkastelse. Eksempler fra klagenemndas praksis fra 2010 hvor begrunnelsesplikten er behandlet er sakene 2009/254 og 2009/258. Konsekvensen av mangelfull begrunnelse er brudd på kravene til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. 8. Mangelfull protokollføring Dette er også en problemstilling klagenemnda behandler ofte, og det er også påstått av enkelte private rådgivningsfirma at det hyppigste bruddet på anskaffelsesregelverket er unnlatelse av å føre anskaffelsesprotokoll i anskaffelser hvis verdi er mellom kr og kr eks. mva. Forskrift om offentlige anskaffelser 3-2 fastslår at det skal føres protokoll for alle anskaffelser som overstiger kr eks. mva. Protokollen skal beskrive alle vesentlige forhold og viktige beslutninger gjennom hele anskaffelsesprosessen, og minst inneholde opplysningene som fremgår av forskriftens vedlegg 3 eller 4. Protokollen bør føres fortløpende, og ikke etter at kontrakt er inngått og anskaffelsesprosessen er overstått. Kontrollutvalgene bør etterspørre anskaffelsesprotokollen i alle anskaffelser over kr eks. mva., og gjennomgå disse for å se om minimumskravene er oppfylt. Et eksempel fra klagenemndas praksis fra 2010 hvor protokollplikten er behandlet er sak 2010/106. Konsekvensen av mangelfull protokollføring er brudd på kravene til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Videre innebærer også mangelfull protokollføring en viktig bevisforspillelsesfare for oppdragsgiver, i og med at det i ettertid blir vanskelig for denne å bevise hva som faktisk har skjedd i anskaffelsesprosessen og hvilke beslutninger som er tatt og begrunnelsen for disse. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er et uavhengig regjeringsoppnevnt organ bestående av 10 jurister som er advokater, dommere eller professorer. Til å forberede sakene for seg, utarbeide utkast til avgjørelser og avvise saker fra behandling, har nemnda et juridisk sekretariat som for tiden består av 12 jurister og 1 sekretær. Klagenemndas sekretariat er administrativt underlagt Konkurransetilsynet. KOFA håndhever regelverket for offentlige anskaffelser ved å: avsi rådgivende uttalelser om hvorvidt regelverket er brutt på de punkter klageren har anført i konkrete klagesaker. ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser. For mer informasjon, se 6

7 Kontrollutvalget en drømmeposisjon som politiker? K O N T R O L L U T V A L G Av Arnt-Heikki Steinbakk (AP), leder Kontrollutvalget Stavanger Bystyre, Min tid i Stavanger-politikken har først og fremst vært preget av lokalpolitisk engasjement, hvor jeg de to foregående periodene, fra 1999 til 2007, var leder av Tasta bydelsutvalg som er et av syv bydelsutvalg i Stavanger kommune. Ved siste kommunevalg ble jeg valgt inn på fast plass i Stavanger bystyre. Selv hadde jeg håpet på en plass i Kommunalstyret for byutvikling, men i stedet ble jeg forespurt om å ta ledervervet i Kontrollutvalget, noe jeg sa ja til. Det har jeg ikke angret på. Betenkeligheter ville helst drive med politikk De aller fleste ønsker å delta på den lokalpolitiske arena fordi de har en ambisjon og et ønske om å utøve praktisk politikk det vil si å kunne bidra til politiske løsninger og beslutninger som i sum driver samfunnet fremover. Det var derfor med visse betenkelighter jeg påtok meg oppgaven som leder av Kontrollutvalget ikke minst fordi jeg til stadighet fikk påminnelser fra flere hold om at Kontrollutvalget er et upolitisk utvalg!, Kontrollutvalget består bare av folk som ikke ønsker å drive med politikk!, og sist men ikke minst at Kontrollutvalget er en parkeringsplass!. Som en av flere myter rundt Kontrollutvalget har jeg til fulle fått erfare at dette ikke medfører riktighet og dessuten består Kontrollutvalget i Stavanger av en topp motivert og kompetent gruppe som virkelig er opptatt av gode politiske løsninger. I tillegg vil jeg fremheve Kontrollutvalgssekretariatet og Rogaland Revisjon som i sum bidrar med god tilrettelegger- og revisjonsfaglig kompetanse. Kontrollutvalget som læringsarena Jeg bestemte meg for å ta fatt på oppgaven i Kontrollutvalget med en positiv tilnærming: Hvilke forventninger har Bystyret til utvalget? Hva er mulig å få til? Hva kan jeg selv bidra med? Hva kan dette utvalget tilføre meg av kunnskap og erfaring? For det første vil jeg si at ens egen politiske og faglige bakgrunn selvsagt er viktige momenter i forhold til denne tilnærmingen, men uten motivasjon og rett innstilling vil fire år i kontrollutvalget neppe gi særlig stort utbytte. Derfor gjør jeg meg gladelig til talsmann for de positive sidene ved å sitte i Kontrollutvalget blant annet fordi det gir en god oversikt over kommunens tjenesteproduksjon, en stor kontaktflate mot kommunens faglige ledelse samtidig som man får innblikk i positive og negative sider ved de forskjellige fagområdene hva går etter plan og hva går ikke fullt så bra i henhold til plan. En gjennomgang av tidligere revisjonsrapporter, både forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller, ga i stor grad et speilbilde av viktige deler av kommunens virksomhet innen eldreomsorg, psykisk helsevern og interkommunalt samarbeid på flere områder, for å nevne noe. I tillegg viste dette hva foregående Kontrollutvalg hadde prioritert av revisjonsoppgaver, noe som var til god hjelp i den innledende planlegging av vår virksomhet for de neste fire årene. Kontrollutvalget gikk tidlig i bystyreperioden i dialog med ledende politikere og administrasjonen for å få innspill til en tilsyns-/revisjonsplan for perioden, som så ble videre bearbeidet og fremlagt Bystyret for godkjenning. Med visse justeringer har Kontrollutvalget fulgt denne planen, og er i god rute til å få gjennomført alle prioriterte planlagte oppgaver. Mangfold og bred tilnærming er stikkord for tilsynsplanen, i tillegg til at vi har fått utført et par ad-hoc oppgaver. Det vil føre for langt å gå inn på enkeltprosjekter, men oppsummert mener jeg at Kontrollutvalget er en enestående arena for de som ønsker å sette seg grundig inn i de ulike tjenesteområder som kommunen har ansvaret for og som i utgangspunktet er produkter av lovpålagte og/eller politiske beslutninger. Spørsmålet er om ikke grunnleggende informasjon om Kontrollutvalgets virksomhet bør være pensum for alle politikere ved inntreden i bystyre eller andre sentrale politiske fora i større grad enn hva tilfellet er i dag. Jeg tror de aller fleste vil ha stor nytte av å få et innblikk i hva Kontrollutvalget har gjennomført av tilsyns-/revisjonsoppgaver fordi et utvalg av revisjonsrapportene kan gi en nøktern beskrivelse av den tjenesterelaterte og politiske virkelighet i en kommune. Kontrollutvalget gikk tidlig i bystyreperioden i dialog med ledende politikere og administrasjonen for å få innspill til en tilsyns-/revisjonsplan for perioden, som så ble videre bearbeidet og fremlagt Bystyret for godkjenning. Et annet forhold jeg tok initiativ til i 2007 var prinsippet om åpne møter, og et enstemmig utvalg besluttet rett etter valget at møtene skulle være åpne for publikum og presse. I tillegg fikk vi opprettet en egen side på kommunens hjemmeside som gir nyttig informasjon om utvalgets oppgaver og virksomhet. Dette bidrar også til bedre synlighet rundt Kontrollutvalget. Forts. side 8 7

8 Bruken av revisjonsrapporter Revisjonsrapporter er i seg selv en måling på hvor godt de politiske ambisjonene har latt seg realisere i en kommune. Hvis vi politikere eksempelvis har besluttet at vanskeligstilte skal ha bolig innen seks måneder etter at de har meldt et behov, så er det et avvik hvis revisjonen avdekker at det tar tilnærmet halvannet år før slik bolig blir tildelt. Tilsvarende konkrete gap kan man selvsagt finne på ulike Etter mitt skjønn bør Kontrollutvalget i større grad preges av hele det politiske landskapet i bystyret/ kommunestyret, og jeg mener også at opposisjonspartiene som hovedregel bør ha ledervervet. Forts. fra side 7 tjenesteområder som har det til felles at de styres gjennom bestemte lovkrav og/eller politiske beslutninger. Uavhengig av type funn i revisjonsrapporter mener jeg vi har en viktig utfordring i forhold til bruken av revisjonsrapportene. Det er i utgangspunktet rådmannen med tilhørende fagavdelinger som er adressat for de fleste revisjonsrapporter i forhold til lukking av funn, men vi politikere er heller ikke uten ansvar. Det bør også være i vår interesse å bruke revisjonsrapportene til å korrigere den politiske kursen og til å endre eller justere målsetninger dersom vi ser at det har oppstått store gap, kall det gjerne forventningsgap, mellom våre politiske beslutninger og faktisk tjenesteytelse. Revisjonsrapportene må derfor være et viktig verktøy til å realitetsorientere oss selv som politikere. Det er vi som til syvende og sist sitter med ansvaret dersom boligtildelingen eller andre tjenestetilbud ikke er mulig å få til innenfor de rammene vi har sørget for gjennom budsjettprosesser og andre politiske beslutninger. Her har jeg et inntrykk av at vi politikere ikke alltid er like opptatt av å diskutere funn og forbedringsmuligheter som fremkommer i revisjonsrapportene, men heller ønsker å sende ballen videre til rådmannens stab raskest mulig. Liten debatt om disse sakene i bystyret og ellers liten etterspørsel etter revisjonsrapportenes resultater mener jeg kan tyde på dette. Kompetansekrav og uavhengighet Kontrollutvalget i Stavanger har for inneværende periode tre bystyrepolitikere i utvalget i tillegg til en fylkestingspolitiker av totalt fem faste medlemmer. Dette er med andre ord et meget politisk kompetent utvalg, og når vi i tillegg tar med at to av disse er ledere i næringslivet og driver med økonomistyring til daglig, at en annen er nylig avgått rektor fra en videregående skole, en arbeider med tilsyn innen petroleumssektoren (undertegnede) og sistemann er varaordfører på fylkestinget, så borger det for et godt faglig sammensatt og kompetent utvalg. Fire av utvalgets medlemmer tilhører borgerlige partier, og undertegnede representerer Arbeiderpartiet. Den politiske sammensetningen er jeg ikke sikker på om er like heldig. Hvis vi mener at Kontrollutvalget skal ha en mest mulig uavhengig stilling i forhold til bystyret/kommunestyret, så bør etter mitt skjønn også den politiske sammensetningen av Kontrollutvalget være gjenstand for revurdering ved kommende valg. Etter mitt skjønn bør Kontrollutvalget i større grad preges av hele det politiske landskapet i bystyret/kommunestyret, og jeg mener også at opposisjonspartiene som hovedregel bør ha ledervervet, noe jeg forstår at mange kommuner allerede har som fast praksis. Jeg tror det er nyttig for Kontrollutvalget om de mest tydelige opposisjonspartiene også gis plass i utvalget. Dette for å sikre en mest mulig politisk helhetlig og objektiv tilnærming til revisjonsarbeidet, og for å sikre at opposisjonens røst kommer tydeligere til uttrykk i revisjonssammenheng både i forhold til bestiller- og kontrollrollen dette utvalget skal ha. Når det gjelder kompetansekrav så er det selvsagt umulig å stille spesifikke krav til en politiker om revisjons-/tilsynskompetanse. Det vil stride mot demokratiske rettigheter om at alle i utgangspunktet skal stille som likemenn på den politiske arena. Derimot opplever jeg at vi bruker ganske mye tid på bestillerrollen, noe som utvilsomt kan være en krevende oppgave for et kontrollutvalgsmedlem. Ideelt sett burde vi derfor hatt minst et profesjonelt medlem i Kontrollutvalget, primært med tilsyns-/ revisjonsfaglig bakgrunn, som kunne hatt som hovedoppgave å sørge for at bestillerfunksjonen blir ivaretatt på en best mulig måte. Et annet ønske er å få inn tidligere og erfarne politikere og byråkrater, gjerne tidligere ordførere, hovedutvalgsledere og rådmenn, som medlem av Kontrollutvalget. Dette vil gi en faglig tyngde og innsikt i kommunal politikk og forvaltning som vil være av stor verdi for Kontrollutvalget. Vi må også styrke opplæringen av de folkevalgte representantene i utvalget slik at revisjonsfaglig kompetanse, herunder bestillerkompetansen, kommer opp på et bedre nivå. I dag er det revisjonsfirmaet som utarbeider bestillingen i dialog med Kontrollutvalget, men noen ganger har jeg opplevd at vi må gå flere runder før vår bestilling er komplett. I tillegg erfarer jeg at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål som vi ikke har klart å bringe inn i bestillingen av revisjonsprosjektet. Og etterpå er det som regel for seint, da blir det alternativt å ta opp tråden ved en senere anledning eller å ty til særskilt oppfølging. I tillegg høster vi gjerne kritikk fra Bystyret fordi vi ikke har truffet helt med vår bestilling. Kontrollutvalgets bidrag Kontrollutvalgets viktigste oppgave er å sørge for at innbyggerne har tillit til den kommunale forvaltningen, både administrasjon og politikere. Som medlem og leder av Kontrollutvalget er jeg bevisst den rollen utvalget har som bystyrets fremste tilsynsorgan i forhold til å revidere måloppnåelsen av de fattede vedtak som bystyret har gjort, og derigjennom bidra til at våre innbyggere får de tjenester de har rett til og krav på. At noen til tider kan oppfatte oss som gneldrebikkjer tar jeg som en kompliment og et bevis på at Kontrollutvalget gjør jobben sin. Jeg tror uansett at kontrollutvalget har en viktig funksjon som kvalitetssikrer inn mot det politiske system og den tjenesteytende del av kommunen, og at denne rollen må styrkes snarere enn å svekkes. Kontrollutvalget må også bidra til debatt om de enkelte revisjonsrapportene både i og utenfor bystyret. Selv om samtlige revisjonsrapporter fremlegges for bystyret både før og etter de har vært hos Rådmannen til oppfølging, savner jeg en mer åpen og aktiv debatt om de funn som blir gjort. Det kan enkelte ganger virke som om vi politikere er redde for å diskutere rapportene i full offentlighet, kanskje for å unngå ubehagelig kritikk. Samordning og samarbeid - tilsyn og revisjon De ulike fagavdelingene i kommunen kan i løpet av et kalenderår oppleve å bli gjenstand for opptil flere revisjoner: Fra kommunens egen internrevisjon, Fylkesmannen og andre statlige tilsyn, i tillegg til Kontrollutvalget. Det er etter min mening mulig å hente ut betydelige gevinster med å samordne flere av 8

9 disse tilsyns- og revisjonsoppgavene. For egen del har jeg opplevd at det gjennomføres tilsyn på tilnærmet samme fagområde, eksempelvis innen skole og helse-/omsorgsektoren. Mitt enkle forslag er at det formaliseres et samarbeid mellom de ulike tilsynsorganer både i kommunen og i fylket, andre statlige organer bør også vurderes, slik at det er mulig å avstemme tilsyns- og revisjonsaktivitetene bedre enn hva tilfellet er i dag. Jeg er klar over de forvaltningsmessige sidene ved en slik samordning, om hvem som er overordnet myndighet, og her ligger trolig en stor utfordring. Tanken min er ikke at vi skal delta sammen med andre etater, men at vi sørger for en rekkefølge og tilpasning som gjør at vi ikke går i beina på hverandre. Utveksling av revisjonsbestillinger og endelige revisjonsrapporter kunne også med fordel bli satt i system for å bedre erfaringsoverføring og læring mellom tilsynsorganene. Vi må også komme oss forbi en underliggende holdning til at overraskelse og uanmeldte tilsyn er det beste for kontinuerlig kvalitetsutvikling. Det har jeg liten tro på. Dialog, åpenhet og planlegging hvor tilsyn og revisjon blir brukt som viktige verktøy til å forbedre kommunal og offentlig tjenesteyting, er for meg det overordnede. Katt og mus-leken bør vi overlate til andre. Til slutt vil jeg peke på det uforløste potensialet i å utvikle et bedre samarbeid om tilsyn/revisjoner mellom kommunene i en region. Her har vi fortsatt mye ugjort selv om vi samarbeider om flere prosjekter allerede og da særlig i forhold til Selskapskontroller. Når det gjelder Forvaltningsrevisjoner kan samarbeidet absolutt bli mye bedre. Et eksempel er de senere tids avsløringer om brudd på arbeidsmiljøloven innen helse- og omsorgssektoren, som forteller meg at en bedre dialog mellom Kontrollutvalgene i en region som vår ville ha satt dette temaet høyere opp på dagsorden på et tidligere tidspunkt, og trolig gjort det mulig å få avdekket slike forhold langt tidligere. Avsluttende kommentarer Fortsatt er enkelte saksområder underrepresentert i våre tilsyns-/revisjonsoppgaver, deriblant miljøsaken som jeg mener må gis langt større oppmerksomhet i årene fremover. Kommunene er store eiendomsforvaltere og energiforbrukere, og eier i tillegg betydelige maskin- og bilparker, hvor forskjellige måleindikatorer inne miljø- og energiforvaltning kan gi konkrete svar på hvordan kommunen ivaretar sitt miljøansvar. Mange kommuner har skilt ut mye av sin virksomhet i kommunale foretak, aksjeselskaper eller andre samarbeidsformer med nabokommuner, såkalte IKS er, som har det til felles at de ikke lenger er en del av den tradisjonelle kommunale virksomhet. Flere av disse virksomhetene er heller ikke direkte underlagt bystyret og rådmannens forvaltning. Av den grunn distanserer disse virksomhetene og selskapene seg i noen grad også fra Kontrollutvalgets tilsyns-/revisjonsansvar, noe jeg synes er uheldig. Selskapskontroller bør derfor intensiveres fremover uten at dette går på bekostning av forvaltningsrevisjoner, og Kontrollutvalget har en viktig oppgave i å følge opp at eierskapsmeldinger og eierstrategier er utarbeidet, brukes og følges opp på en god måte. Et siste hjertesukk går til media og deres manglende interesse for våre rapporter. Jeg ønsker meg en jevnere pågang fra media i forhold til våre forvaltnings- og selskapskontroller, ikke bare når enkeltrapporter kan påvise negative funn. Jeg tar gjerne plass i Kontrollutvalget på et senere tidspunkt i livet da dette har vært en svært lærerik og positiv erfaring for meg både som innbygger og lokalpolitiker i en av landets flotteste og mest livskraftige byer. Min anbefaling er herved gitt videre. Selskapskontroller bør derfor intensiveres fremover uten at dette går på bekostning av forvaltningsrevisjoner, og Kontrollutvalget har en viktig oppgave i å følge opp at eierskapsmeldinger og eierstrategier er utarbeidet, brukes og følges opp på en god måte. Nøkkeltall Stavanger kommune: Antall innbyggere pr : Driftsbudsjett 2011: Kr. 7,572 mrd. (ekskl. kap.utg.) Kr. 7,864 mrd. (inkl. kap.utg.) Låneportefølje : Kr 4,802 mrd. (inkl. start-/formidl.lån) Kr 3,902 mrd. (ekskl. start-/ formidl.lån) Bto. investeringsbudsjett 2011: Kr 1,050 mrd Kontrollutvalgets budsjett 2011: kr 5,00 millioner Arnt-Heikki Steinbakk Politisk erfaring: Erfaring som medlem og leder av Kontrollutvalget Medlem av Stavanger Bystyre, Leder av Tasta bydelsutvalg i to perioder fra Leder av 17. mai-komiteen i Stavanger fra Styremedlem Invivo, samt andre styreverv Styremedlem i Stavanger Arbeiderparti, Varaordførerkandidat for Stavanger Arbeiderparti ved kommende kommunevalg 2011 Yrkesbakgrunn: Beredskapsrådgiver i Petroleumstilsynet, Stavanger Bakgrunn fra politiet og forsvaret (Kilde: Stavanger kommune) 9

10 Vær oppdatert med Descartes Skreddersydd for kommunerevisjon fra mai 2011 descartes.bouvet.no Metodikk Kvalitet IT-verktøy Rød tråd Effektiv Fleksibel Brukervennlig Stabil

11 Den offentlige revisjon er spesiell og forskjellig fra den private Selv om vi nå etablerer felles standarder mellom offentlig og privat revisjon for den finansielle revisjon, peker kontroll av disposisjonene og forvaltningsrevisjon seg ut som spesiell for det offentlige. Her er det vedtatt felles internasjonale standarder som jeg håper følges opp ikke bare i Riksrevisjonen, men også i den kommunale revisjon. Hvorfor er denne delen av den offentlige revisjon så viktig? Selvsagt fordi det har sammenheng med vår demokratiske bærebjelke, folkestyret. Folket skal ha makta gjennom folkevalgte organer. Makta skal og bør ikke ligge hos de som er ansatt for å utøve tjenesteproduksjonen. Naturlig nok kan folkevalgte organer ikke stå for den praktiske tjenesteproduksjon. Heller ikke den daglige ledelse. rapporteringsrutiner som gir svar på de viktigste spørsmålene, ikke detaljene. Mange har pekt på dårlig kultur for evaluering av eget arbeid og for lite brukerundersøkelser i det offentlige. Revisjonen må jo selvsagt gjennom sin kontroll fokusere på om de folkevalgtes vedtak og forutsetning er etterfulgt, og de blir svært ofte negative. K R O N I K K Foto: Riksrevisjonen - Ilja Hendel Av riksrevisor Jørgen Kosmo Gjennom kontrollen med de årlige disposisjoner og ved forvaltningsrevisjoner, skal den offentlige revisjon føre kontroll med at virksomhetene leverer i henhold til de folkevalgtes vedtak og retningslinjer. Styringen må skje gjennom mål og resultatkrav. De folkevalgte skal fastsette mål for de ulike virksomheter og trekke opp retningslinjer og stille midler til disposisjon gjennom budsjett. Virksomheten skal rapportere om resultatene og om målene er oppnådd. Gjennom kontrollen med de årlige disposisjoner og ved forvaltningsrevisjoner, skal den offentlige revisjon føre kontroll med at virksomhetene leverer i henhold til de folkevalgtes vedtak og retningslinjer. Her syndes det mye. For det første har de politiske målsetninger og ambisjoner lett for å være større enn de midler som bevilges. For det andre rapporteres det alt for sjelden om måloppnåelsen fra virksomhetene tilbake til de folkevalgte organer. Det blir på mange måter rapporter om hva som er gjort, uavhengig av målsetningene. Konsekvensene av dette er sammensatt. De folkevalgte får sjelden rapport om årsakene til mangelfull måloppnåelse. De svekker mulighetene for reelle diskusjoner om organisering, riktig bruk av ressurser og gode budsjettrutiner. Videre har dette utviklet et rapporteringsregime som vokser ut av proporsjonene. Det må kunne gå an å utvikle gode praktiske og enkle Den politiske diskusjnen ender gjerne opp i for eller i mot konkurranseutsetting og som oftest i behovet for mere økonomiske midler. Alle vet at alle utfordringer ikke kan løses med bare mere penger til alt. Da rakner økonomien. Hvordan kan så revisjonen bidra? I dag er det forvaltningen som må ta våre rapporter og fremme forslag til forbedringer. Mange ganger fører dette til tøffe prioriteringer som kan bety senket ambisjonsnivå. Det er vanskelig både for forvaltningen og det politiske system. I et internasjonalt møte jeg nettopp har deltatt i, ble disse dilemmaene diskutert med vinkling på om den offentlige revisjon skulle bli mere rettet mot å analysere konsekvensene av den kritikk vi reiser og ha større fokus på tiden fremover, istedenfor bakover. Dette er en ny og viktig debatt som vi må ta og la våre oppdragsgivere diskutere hva de forventer av de eksterne kontrollinstitusjonene. Jeg vil ikke konkludere med annet enn at også vi har et ansvar for at debattene blir fremtidsrettet med basis i de fakta vi kan legge frem om utviklingen i de mange forskjellige offentlige virksomheter. Det må kunne gå an å utvikle gode praktiske og enkle rapporteringsrutiner som gir svar på de viktigste spørsmålene, ikke detaljene. Øvrige kronikører: Ole Petter Pedersen, Redaktør for utvikling og økonomi i Kommunal Rapport Bjørn Arild Gram, ordfører Steinkjer kommune Bidragsytere fra KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon 11

12 F O R V A L T N I N G S R E V I S J O N Av Bente Willumsen, leder av NKRFs forvaltningsrevisjonskomite RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon er revidert RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon har vært gjenstand for revisjon, og styret i NKRF vedtok den 1. februar 2011 ny RSK 001 1, og gjorde den gjeldende som god kommunal revisjonsskikk for forvaltningsrevisjonsprosjekter med oppstart etter samme dato. Evaluering av standarden fra 2005 og synspunkter fra medlemmene Arbeidet med evaluering og revidering av RSK 001 har vært en omfattende prosess, som ble startet av Forvaltningsrevisjonskomiteen høsten Etter en gjennomgang i komiteen, med diskusjoner rundt behovet for endringer i den da gjeldende standarden, ble det enighet om å legge opp til en bred prosess for å fange opp innspill. Ulike framgangsmåter ble diskutert, og komiteen bestemte seg for å foreta Den reviderte standarden har derfor færre gjentakelser, og er krympet fra 57 til 47 punkter. I tillegg er det foretatt noen presiseringer og skjerpelser, og språket er strammet opp. Det er også gjort noen få materielle endringer. en spørreundersøkelse for å kartlegge erfaringer og innhente synspunkter på RSK 001. Det ble sendt spørreskjema til cirka 600 personlige medlemmer i NKRF i januar Det kom inn 117 svar (20 %), noe som ble sett på som ganske bra i forhold til hvor mange av medlemmene som jobber med forvaltningsrevisjon (cirka 170). Resultatene fra spørre-undersøkelsen ble presentert på Arena 2010 og i en artikkel i Kommunerevisoren (nr ). Undersøkelsen viste at svært mange oppfattet den da gjeldende standarden som meget relevant og lett å følge ved gjennomføring av forvaltningsrevisjon, mens noen syntes at standarden var for rigid og lite fleksibel. Det var også til dels store sprik i svarene på enkeltpunkter. Alt i alt kom det ikke fram noe unisont krav om store innholdsmessige endringer. Den videre revisjonen av standarden ble derfor viet til oppstramminger og forenklinger av struktur og formuleringer, og til noen presiseringer. Forvaltningsrevisjonskomiteen sendte forslag til revidert RSK 001 til styret i september 2010, og i oktober ble utkastet sendt på ekstern høring til Kommunal- og regionaldepartementet, KS, Norges Interne Revisorers Forening, Den norske Revisorforening og NKRFs egne bedriftsmedlemmer. Det kom inn 14 høringsuttalelser, og styret gjorde noen mindre justeringer av teksten før den reviderte standarden ble fastsatt som gjeldende fra Endringer i den reviderte standarden Hovedstrukturen i RSK 001 er uforandret, men enkelte punkter er slått sammen og noen er fjernet. Den reviderte standarden har derfor færre gjentakelser, og er krympet fra 57 til 47 punkter. I tillegg er det foretatt noen presiseringer og skjerpelser, og språket er strammet opp. Det er også gjort noen få materielle endringer. I punkt 13 er det nå presisert at revisor skal sende oppstartsbrev til administrasjonssjefen 2 og ikke til hensiktsmessig ledernivå som det stod i standarden fra I punkt 17 heter det som tidligere at endelig rapport skal sendes til kontrollutvalget, men det er føyd til med kopi til administrasjonssjefen. Tilføyelsen er imidlertid ikke gjort obligatorisk, selv om en slik oversendelse må antas å følge av god forvaltningsskikk. I punkt 33 er det gjort til et obligatorisk krav at revisor skal konkludere i forhold til problemstillingen(e). Når det gjelder rapporten heter det i punkt 36 at denne bør utformes så lesevennlig som mulig, og i punkt 40 er det gjort obligatorisk at rapporten skal ha et sammendrag. Til sist er kravene til intern kvalitetskontroll skjerpet ved at det i punkt 47 er stilt krav om at revisjonsvirksomheten må dokumentere et system for kvalitetskontroll. Det anbefales å følge kravene i 1) Les hele standarden på NKRFs nettsider: no/rsk_001_standard_for_forvaltningsrevisjon 2) Med administrasjonssjef menes også kommune-/fylkesråd og daglig leder i kommunalt/fylkeskommunalt foretak ISQC 1 Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og begrenset revisjon av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester så langt det passer. Som nevnt er også noen punkter i standarden fra 2005 strøket, eller slått sammen. I punkt 21 i revidert RSK 001 framgår det at revisor med utgangspunkt i bestillingen fra kontrollutvalget må operasjonalisere problemstillingene slik at de blir tilstrekkelig konkretisert og avgrenset til å kunne besvares. Dette er en sammenslåing og reformulering av to tidligere punkter. 3 Punkt 30, om at data som inneholder personopplysninger må behandles i tråd med personopplysningsloven, dekker også to tidligere punkter. 4 Behandling betyr her både innsamling, bruk og lagring av personopplysninger. Videre er kravet om sammenheng mellom problemstillinger, revisjonskriterier, innsamlede data, vurderinger, konklusjoner og eventuelle anbefalinger nå dekket av punkt Kravet er svært viktig, og er på ingen måte mindre vektlagt, men det har vært et mål å unngå gjentakelser. Avslutning Forvaltningsrevisjonskomiteen er svært fornøyd med resultatet av revisjonen av RSK 001, der kjerneverdiene er bevart, samtidig som standarden er strammet opp. Vi håper at alle utøvende forvaltningsrevisorer også vil bli fornøyd, og forholder seg aktivt til standarden. Det har blitt hevdet at standarden er for omfattende til å kunne anvendes i små prosjekter. Det synes vi er et lite holdbart argument. Det har tidligere blitt påpekt, og det kan gjerne gjentas, at RSK 001 er som et trekkspill. Alle faktorene må inngå i ethvert prosjekt, men omfanget av dem kan variere etter prosjektets størrelse. 3) Punkt 22 og 23 i standarden fra ) Punkt 34 og 52 i standarden fra ) Punkt 24 og 46 i standarden fra

13 F O R V A L T N I N G S R E V I S J O N Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Bruk av tvang overfor rusmisbrukere 1 " Av Aud Merethe Alme og Silje Evjen Hansen, Bergen kommunerevisjon Sosialtjenestelovens 6-2 og 6-2a åpner for å holde tilbake rusmisbrukere i institusjon uten eget samtykke. Tilbakehold med hjemmel i 6-2 skal være en motivasjon til videre avrusning, og kan kun benyttes dersom en del kriterier er oppfylte. 6-2 a gjelder gravide rusmisbrukere. Formålet med tilbakehold etter denne paragrafen er å hindre at barnet fødes med skader som følge av rusmisbruket. Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for at prosjektet ble tatt inn på plan for forvaltningsrevisjon var uttalelser fra to enhetsledere i intervjuer i forbindelse med risiko- og vesentlighetsanalysen. Det ble sagt at arbeidet med disse sakene, og da spesielt 6-2 a var svært utfordrende for saksbehandlerne ved sosialkontorene 2. Noen måneder før vi startet opp forvaltningsrevisjonsprosjektet, ble Rokkan-senterets rapport "Grenser for tvang" 3 utgitt, og i samme tidsrom utførte Rokkan-senteret en evaluering av sosialtjenestelovens 6-2, 6-2a og 6-3 på oppdrag fra Helsedirektoratet 4. Temaet er tydelig svært aktuelt, og så vidt oss bekjent er det ikke utført forvaltningsrevisjoner av sosialtjenestens arbeid med saker etter disse paragrafene i andre kommuner. Vi håper derfor at våre erfaringer fra dette prosjektet kan være til nytte for andre som skal gjennomføre liknende forvaltningsrevisjoner. Sosialtjenestens arbeid med tilbakehold av rusmisbrukere i institusjon uten eget samtykke Saker etter sosialtjenestelovens 6-2 og 6-2 a er kompliserte å jobbe med fordi de krever vurderinger av både medisinsk, juridisk og sosialfaglig karakter. En annen faktor som vanskeliggjør arbeidet er at det er mange aktører inne i prosessen, og mye ligger utenfor sosialtjenestens kontroll. Ett av kriteriene for å kunne opprette sak etter 6-2 er at frivillige tiltak har vært prøvd 1) Heretter kalt tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. 2) NAV kommune 3) "Grenser for tvang - Om sosialtjenestens rolle i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere". November ) "Tvang overfor rusmiddelavhengige. Evaluering av Lov om sosiale tjenester 6-2, 6-2a og 6-3". Juni først. Dersom disse tiltakene ikke fungerer etter hensikten, starter vurderingsfasen, hvor saksbehandleren vurderer om det skal iverksettes tiltak etter 6-2. Når det er bestemt at kriteriene for å åpne sak etter 6-2 er oppfylte, følger utredningsfasen. Her må saksbehandleren gjøre en grundig jobb med å dokumentere misbruket for fylkesnemnda, som skal fatte vedtak i saken. Parallelt med utredningsarbeidet må saksbehandleren også jobbe med å skaffe en plass på institusjon til misbrukeren, da sosialtjenesten har begrenset tid til å iverksette vedtaket etter at det er fattet. Saker etter 6-2 a starter ofte med tips om mistanke om at en rusmisbruker er gravid. Leger og annet helsepersonell har meldeplikt i slike tilfeller. Saksbehandlerne jobber under et større tidspress i disse sakene, og det fattes også langt flere hastevedtak etter 6-2 a enn 6-2. Også i disse sakene er det en del kriterier som skal være oppfylte, men terskelen skal være langt lavere for å vurdere tiltak etter 6-2 a enn 6-2. Problemstillinger og metode Vi formulerte tre problemstillinger for prosjektet: 1. Hvilke områder knyttet til tilbakehold av rusmisbrukere i institusjon uten eget samtykke er spesielt utfordrende for de ansatte i sosialtjenesten i Bergen kommune? 2. I hvilken grad har Byrådsavdeling for helse og inkludering og sosialtjenestene i Bergen kommune et tilfredsstillende internkontrollsystem for å håndtere utfordringene i arbeidet med tilbakehold av rusmisbrukere i institusjon uten eget samtykke, samt for å sikre etterlevelse av sosialtjenestelovens bestemmelser på området? 3. I hvilken grad følger sosialtjenestens saksbehandling i forbindelse med tilbakehold i institusjon uten eget samtykke gjeldende regelverk på området? For å besvare prosjektets problemstillinger foretok vi en gjennomgang av 20 saksmapper ved tre av kommunens største sosialkontorer. Vi valgte å gå til de største kontorene for å få tilgang til flest mulig saksmapper. 10 av sakene vi valgte ut omhandlet sosialtjenestelovens 6-2 og 10 omhandlet 6-2 a. I samsvar med revisjonskriteriene utarbeidet vi et skjema hvor vi noterte opplysninger om hver av sakene. For at 6-2 skal kunne benyttes er det en rekke kriterier som skal være oppfylte. Vi så etter dokumentasjon på disse kriteriene, enten i form av legeerklæringer eller saksbehandlerens notater. Vi registrerte også tidsbruk i sakene, for å sjekke om sosialtjenesten overholdt fristene for saksbehandlingen gitt i sosialtjenesteloven. Temaet er tydelig svært aktuelt, og så vidt oss bekjent er det ikke utført forvaltningsrevisjoner av sosialtjenestens arbeid med saker etter disse paragrafene i andre kommuner. For sosialtjenestelovens 6-2 a er det færre kriterier å forholde seg til. Det viktigste aspektet i disse sakene var registreringen av hvor lang tid det tok fra sosialkontorene kom inn i sakene til det eventuelt ble fattet vedtak om tilbakehold. Dette fordi det i lovens forarbeider presiseres at det er viktig med en rask saksbehandling, for tidligst mulig å kunne skåne fosteret fra misbruk 5. Vi intervjuet representanter fra Byrådsavdeling Forts. side 14 13

14 Revisjonens vurdering var derfor at funn knyttet til tidsbruk i enkelte av de utvalgte sakene indikerte at tidsbruk er en risiko som fremover bør tas med i både sosialkontorenes og byrådsavdelingens videre risikovurdering og -håndtering. Forts. fra side 13 for helse og inkludering, seksjon for sosial og barnevern (heretter omtalt som byrådsavdelingen) to ganger. I tillegg intervjuet vi tre enhetsledere og tre erfarne ruskonsulenter ved tre ulike sosialkontorer. Vi benyttet også dokumentanalyse. Revisjonskriterier, viktige funn og vurderinger Problemstilling 1: Hvilke områder knyttet til tilbakehold av rusmisbrukere i institusjon uten eget samtykke er spesielt utfordrende for de ansatte i sosialtjenesten i Bergen kommune? Arbeid med saker etter 6-2 det er et etisk dilemma å overstyre et voksent menneskes frie vilje det kan være vanskelig å ta stilling til når kriteriene for tilbakehold i institusjon er oppfylt, og å vurdere om saksbehandleren har nok dokumentasjon til å få medhold i sakene i fylkesnemnda det oppleves som et paradoks at saksbehandlerne må ha samtykke fra rusmisbrukeren for å kunne hente inn opplysninger til å dokumentere en sak etter 6-2 Arbeid med saker etter 6-2 a saksbehandlerne jobber under et sterkt tidspress det hender relativt ofte at helsepersonell og andre samarbeidspartnere ikke oppfyller opplysningsplikten i saker som gjelder gravide som ruser seg kvaliteten på institusjonsplasser er ofte et tema i disse sakene, da gravide rusmisbrukere har behov for særlig tilrettelagte opplegg Felles for arbeidet med begge typene saker det å fremskaffe en egnet institusjonsplass raskt nok er ofte et problem, særlig etter et hastevedtak samarbeid med politiet i forbindelse med innhenting av rusmisbrukeren fungerer ikke alltid bra 5) Ot.prp. 48 ( ) Om lov om endring i lov om sosiale tjenester mv og visse andre lover (tilbakeholdelse av gravide rusmisbrukere i institusjon).om sosiale tjenester 6-2, 6-2a og 6-3". Juni pårørende har ofte feil inntrykk av hvilke rettigheter de har i forbindelse med at de kan kreve at sosialtjenesten utreder muligheten for å holde tilbake rusmisbrukeren i institusjon uten eget samtykke, jf. sosialtjenestelovens 6-1 a Problemstilling 2: I hvilken grad har Byrådsavdeling for helse og inkludering og sosialkontorene i Bergen kommune et tilfredsstillende internkontrollsystem for å håndtere utfordringene i arbeidet med tilbakehold av rusmisbrukere i institusjon uten eget samtykke, samt for å sikre etterlevelse av sosialtjenestelovens bestemmelser på området? Revisjonskriteriene for problemstillingen er i hovedsak hentet fra kommuneloven med forarbeider, COSO-rammeverket 6, sosialtjenesteloven og forskrift om internkontroll i sosialog helsetjenesten. Rammeverk for internkontroll Byrådsavdelingen har opprettet et kvalitetssystem for sine underliggende avdelinger/etater. Dette systemet består av lokale og sentrale kvalitetsutvalg i sosialtjenesten, samt sentral kvalitetsgruppe, der kommunaldirektøren er leder. I dette kvalitetssystemet ligger en møtestruktur, hvor hvert av sosialkontorene kan rapportere problemer og avvik oppover i systemet. Denne rapporteringen ligger til grunn for risikovurderingen i sosialtjenesten. Vi vurderte rammeverket i byrådsavdelingens internkontroll for sosialtjenesten som godt. Det har en solid struktur, og eventuelle avvik fra myndighetskrav vil kunne tas opp og korrigeres her. Kompetanse Det kom frem i intervjuer at det tilbys svært få kurs som er relevante for arbeidet med tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. Ut fra dette anbefalte vi i rapporten at sosialkontorene melder behovene for kurs inn til de lokale kvalitetsutvalgene, og at byrådsavdelingen i større grad enn før tar ansvar for å få arrangert flere kurs rettet inn mot dette fagfeltet. Risiko Både byrådsavdelingen og sosialkontorene dokumenterte at de arbeider med å identifisere potensielle risikoer i arbeidet med tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. Byrådsavdelingen hadde imidlertid ikke vurdert noen av de identifiserte risikoene som så vesentlige at de ble tatt inn i de overordnede risikoanalysene eller i 6) "Intern kontroll, et integrert rammeverk. COSO-rapporten". Cappelen akademisk forlag styringskortet 7 for sosialtjenesten. Undersøkelsen vår viste at det i enkelte saker etter 6-2 a tar svært lang tid fra sosialkontorene blir gjort kjent med graviditeten til de fatter vedtak om tilbakehold. Revisjonens vurdering var derfor at funn knyttet til tidsbruk i enkelte av de utvalgte sakene indikerte at tidsbruk er en risiko som fremover bør tas med i både sosialkontorenes og byrådsavdelingens videre risikovurdering og -håndtering. Kontrollaktiviteter Bergen kommunes gjeldende rutine for arbeidet med tilbakehold i institusjon uten eget samtykke er Sosial- og helsedepartementets handlingsveileder i bruk av tvang 8. Byrådsavdelingen opplyste at de oppfattet denne som så god at de ikke hadde vurdert å lage en egen rutine for dette arbeidet. Undersøkelsen viste derimot at denne veilederen ikke er oppdatert på alle områder. Byrådsavdelingen hadde også nylig innført en rutine for arbeid med gravide rusmisbrukere ved sosialkontorene. Denne rutinen var et resultat av at det gjennom kvalitetssystemet hadde kommet frem at saker som gjaldt gravide rusmisbrukere var svært utfordrende å jobbe med. En gjennomgang av rutinen viste at den i liten grad går inn på problematikken rundt hvordan saksbehandlerne i praksis skal arbeide med sakene etter sosialtjenestelovens 6-2 a. Dette til tross for at det er denne delen av arbeidet med de gravide rusmisbrukerne, saksbehandlerne ved sosialkontorene opplyste at de opplever som mest utfordrende. Bergen kommunes gjeldende rutine for arbeid med tilbakehold (handlingsveilederen) er som sagt ikke oppdatert, og revisjonens vurdering av rutinen for arbeid med gravide rusmisbrukere var at den ikke fokuserer nok på arbeidet med tilbakehold. Vi konkluderte derfor med at disse to rutinene ikke oppfyller sosialtjenestens internkontrollplikt for bruk av tvang. Undersøkelsen viste også at sosialkontorenes prosedyrer for arbeidet med tilbakehold i institusjon uten eget samtykke stort sett ikke er skriftliggjorte. Saksbehandlerne mente at det er svært sårbart og risikofylt at mye av kunnskapen til medarbeiderne ikke er systematisert i skriftlige rutiner. Vi anbefalte derfor at byrådsavdelingen videreutvikler rutinene som allerede finnes på dette området, for å få systematisert og formalisert saksbehandlernes erfaringer og kunnskap. 7) Styringskortet er en del av balansert målstyring i Bergen kommune. 8) "Handlingsveileder i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenesteloven 6-2, 6-2a og 6-3." I-0965/2000. Rundskriv/veileder utgitt av Sosial- og helsedepartementet

15 Internkontrollplikt for at utarbeidelse av tiltaksplaner Undersøkelsen påviste systemfeil i sosialkontorenes arbeid med tiltaksplaner. Det manglet rutiner for arbeidet med tiltaksplaner i sosialtjenesten i Bergen kommune. Både ved sosialkontorene og i byrådsavdelingen var det uklarhet rundt hvem som er ansvarlig for å utarbeide tiltaksplan, hvilken form den skal ha og hva den skal inneholde. Byrådsavdelingen uttalte at de har hatt for lite oppmerksomhet på hva som skal være gjeldende retningslinjer for tiltaksplaner. Revisjonen konkluderte derfor med at internkontrollplikten ikke er oppfylt på dette punktet. Problemstilling 3: I hvilken grad følger sosialtjenestens saksbehandling i forbindelse med tilbakehold i institusjon uten eget samtykke gjeldende regelverk på området? Revisjonskriteriene for denne problemstillingen er i hovedsak hentet fra sosialtjenesteloven med forarbeider og handlingsveileder for bruk av tvang overfor rusmisbrukere. Her slås det blant annet fast hvilke kriterier som må være oppfylte for å kunne anvende tvangsparagrafene, samt hvilke tidsfrister som gjelder i dette arbeidet. Dokumentasjon av kriterier for bruk av 6-2 og 6-2 a Under mappegjennomgangen kom det frem at enkelte av kriteriene som skal være oppfylte for at sosialkontorene skal kunne iverksette tiltak etter 6-2 ikke var dokumentert, eller dokumentert ved standardformuleringer. Revisjonen merket seg spesielt at kriteriet om at institusjonen skal være faglig og materielt i stand til å tilby rusmisbrukeren tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med inntaket i liten grad ble vurdert av saksbehandlerne. Kriteriene for bruk av 6-2 a var derimot godt dokumenterte. Tidsbruk Det gikk frem av undersøkelsen at sosialkontorenes saksbehandling på området følger tidsfristene for oversendelse til fylkesnemnda, samt for iverksettelse av vedtak som er gitt i sosialtjenesteloven. denne prosessen 70, 80 og 98 dager. Disse sakene handler om de absolutt svakeste i samfunnet, og konsekvensene ved avvik er potensielt svært store både menneskelig og økonomisk. Vi anbefalte derfor at sosialkontorene og byrådsavdelingen i fellesskap ser på hvilke tiltak som kan få ned tidsbruken i sakene det gjelder. Tiltaksplaner Et annet viktig funn var mangel på tiltaksplaner. I sakene vi gikk gjennom var det i svært liten grad utarbeidet tiltaksplaner i eget dokument. Planer og ansvarsfordeling for de forskjellige tiltakene var å finne spredt i journalnotater og møtereferater. Vi påpekte at dersom vårt utvalg av saker er representative for i hvilken grad sosialkontorene utarbeider tiltaksplaner, har ikke sosialtjenesten nok fokus på dette lovpålagte arbeidet. En årsak til dette kan være mangelen på rutiner for dette arbeidet som ble avdekket under problemstilling 2. Vi uttrykte også bekymring for at mangelen på dokumenterte opplegg etter endt institusjonsopphold kunne henge sammen med mangelen på tiltaksplaner. Representantene fra Byrådsavdeling for helse og inkludering mente at individuelle planer i stor grad oppfyller funksjonen en tiltaksplan skal ha. Vi sa oss uenig i dette, blant annet fordi det har blitt slått fast at ordningen med individuell plan ikke er godt nok etablert 10. Sosialkontorene sikrer dermed ikke at det foreligger en plan for rusmisbrukerens institusjonsopphold og tiden etterpå ved å erstatte tiltaksplaner med ordningen med individuell plan. Utfordringer under arbeidet med rapporten Som nevnt har det så vidt vi vet ikke vært utført andre forvaltningsrevisjoner innen dette temaet. Vi kunne derfor ikke dra nytte av andre revisjonsenheters erfaringer, og brukte en god del tid på å utforme designet for undersøkelsen, utarbeide revisjonskriteriene samt lage et opplegg for datainnsamling. Dette viste seg likevel å være en styrke, da vi hadde mye igjen senere i prosessen for å ha brukt tid i denne fasen. En annen utfordring var at flere både i byrådsavdelingen og ved sosialkontorene mente at fylkesnemndas godkjenning av sakene var god nok kvalitetssikring i seg selv, da så godt som alle sakene sosialkontorene oversender fylkesnemnda blir godkjente. Vi brukte derfor også en del tid på å rettferdiggjøre prosjektet overfor revidert enhet. Vi fremhevet blant annet at det hadde kommet frem i Rokkan-rapporten at fylkesnemnda i mange fylker har lagt seg på en linje hvor de godkjenner de fleste midlertidige vedtak sosialtjenestene sender over. Bruken av midlertidige vedtak er dermed høy over hele landet, selv om det både i sosialtjenesteloven og handlingsveilederen slås fast at midlertidige vedtak kun skal brukes i helt spesielle tilfeller, og at verken juridiske eller faglige betraktninger tilsier at man bør gjøre hyppig bruk av hastevedtak. Fylkesnemndas vedtak er altså ikke alltid i tråd med lovens intensjon, og en revisjon var dermed ikke overflødig, slik flere mente. Bruken av midlertidige vedtak er dermed høy over hele landet, selv om det både i sosialtjenesteloven og handlingsveilederen slås fast at midlertidige vedtak kun skal brukes i helt spesielle tilfeller. Hva har vi lært? I ettertid ser vi at det kunne vært en styrke for rapporten om vi også hadde valgt ut et lite sosialkontor. Ved å gå til et mindre kontor kunne vi ha fått data på hvordan mangel på et større fagmiljø eventuelt kan påvirke arbeidet på et område med såpass få saker. Politisk behandling av rapporten Kontrollutvalget i Bergen kommune behandlet saken om forvaltningsrevisjonsrapporten i møte , og avga følgende innstilling til Bystyret: 1. Bystyret tar revisjonsrapporten Bruk av tvang overfor rusmisbrukere til orientering. 2. Bystyret merker seg revisors anbefalinger, herunder kravet om tiltaksplaner og kritiske hastemomenter i saker vedrørende sosialtjenestelovens 6-2 a. 3. Bystyret ber Byrådsavdelingen om å komme tilbake med en sak om oppfølging av revisors anbefalinger innen Bystyret behandlet saken , og fattet vedtak likelydende med Kontrollutvalgets innstilling. Rapporten er lagt ut i sin helhet på vår hjemmeside: I forarbeidene til sosialtjenesteloven heter det at det overfor gravide rusmisbrukere stilles krav om en rask saksbehandling med korte frister 9. Etter funn fra mappegjennomgangen påpekte vi at det i enkelte saker går urimelig lang tid fra sosialkontorene blir gjort oppmerksom på graviditeten til de fatter vedtak om bruk av tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. På det meste tok 9) Ot.prp. 48 ( ) Om lov om endring i lov om sosiale tjenester mv og visse andre lover (tilbakeholdelse av gravide rusmisbrukere i institusjon). 10) NOU 2010:3 Drap i Norge i perioden Aud Merethe Alme er forvaltningsrevisor i Bergen kommunerevisjon og cand. polit i administrasjon og organisasjonsvitenskap. Silje Evjen Hansen er forvaltningsrevisor i Bergen kommunerevisjon og cand. polit. i statsvitenskap. 15

16 K O N T R O L L U T V A L G Kontroll og revisjon nødvendige onder? Av Bjørn Hernæs (H), kontrollutvalgsmedlem i Sør-Odal kommune Med tolv års bakgrunn fra Stortinget ble jeg i 2007 innvalgt som medlem av kontrollutvalget i Sør-Odal kommune. Min erfaring fra lokalpolitikken innskrenket seg til en fireårs periode som vararepresentant til kommunestyret, og jeg viste lite om hvilke oppgaver som ventet og hva som var forventet. Også mine to medrepresentanter i kontrollutvalget var nye så det er liten grunn til å legge skjul på at vi famlet i starten. Opplæringen vi fikk innskrenket seg til en dags opplæring av nye kommunestyrerepresentanter. Den opplæringen gikk ut Redningen ble NKRFs årskonferanser på Gardermoen, hvor vi fikk svært kompetente faglige innspill og, ikke minst, vi fikk dele erfaringer med andre kontrollutvalgsmedlemmer. på å lære nye representanter om taushetsplikt, habilitet og lojalitet til systemet! Vi ble også innprentet at møtene i kontrollutvalget var hemmelige, at vi ikke skulle overprøve politiske vedtak og at det ikke burde bedrives partipolitiske markeringer, men tvert i mot tilstrebe enighet. (konsensus). Honnørordene vi fikk med oss var at vi var selveste kommunestyrets organ når det gjaldt kontroll. Med andre ord: Vi trodde kontrollutvalget var et viktig organ. Men hvorfor hemmelig? Hensikten med revisjon og kontroll er jo ellers å offentliggjøre sine funn og for meg var jo meroffentlighet et honnørbegrep! 1) Les kronikken på Kommunal Rapports nettsider: Redningen ble NKRFs årskonferanser på Garder- Disse enorme beløpene forvaltes av moen, hvor vi fikk svært kompetente faglige innspill og, ikke minst, vi fikk middels betalte kommunebyråkrater, og dele erfaringer med andre det ville vært i mot kontrollutvalgsmedlemmer. Etter den første konferansen skrev jeg derfor en menneskers natur hvis det ikke fantes kronikk i lokalavisen som brudne kar også blant også ble tatt inn i Kommunal Rapport, under overskriften «Kontrollutvalget byråkrater. - Kommune-Norges best bevarte hemmelighet?» 1. Til tross det provoserende spørsmålet var reaksjonen nærmest fraværende både fra kommunestyret, fra pressen og fra enkeltmennesker. Mitt hovedanliggende var, og er, hva det kan komme av at oppmerksomheten rundt revisjon og kontroll er så svak både i pressen og blant folk flest. Jeg har ikke funnet noe bedre svar enn at vi ikke liker kontroll, vi liker ikke dommere som alltid dømmer mot vårt lag, vi liker ikke fotobokser på veien, vi liker ikke at sjefer kikker i våre «private» er på jobben, og vi liker slett ikke datalagring. I det hele. Vi liker ikke å bli mistenkeliggjort. Vi liker ikke Gestapo. Tilbake til virkeligheten. Kommune-Norge handler for nesten 350 milliarder kroner årlig. Disse enorme beløpene forvaltes av middels betalte kommunebyråkrater, og det ville vært i mot menneskers natur hvis det ikke fantes brudne kar også blant byråkrater. Da skulle man vel tro at befolkningen, pressen og kommunestyret selv var ekstra påpasselige med kvaliteten på kontrollørene og pengebruken. Altså det motsatte av backbenchere med «hemmelige» beslutninger på lukkede møter. Det står ikke ille til med tilstandene i kommune-norge, men det har unektelig vært noen Terra- eller vannverks- eller lignende saker. Jeg tror kontrollen som går på menneskelige feil og kanskje slendrian blir godt ivaretatt, men jeg er mer i tvil om vi har systemer som avdekker den bevisste manipulatoren og den bevisste svindel. Der kommer kvaliteten på kontrollen inn og den siden trenger, etter min mening, en nærmere drøfting. På Kontrollutvalgskonferansene er det kommet frem mange historier, halvt i spøk og halvt i alvor, for eksempel om at Kontrollutvalget er ikke stedet å søke seg til for den som vil fremme sin politiske karrieren eller har som mål å bli populær i administrasjonen. Tvert i mot settes utvalgene sammen på nederste hylle, enten av helt unge og uerfarne representanter, eller gamle, utbrente travere som trenger litt sysselsetting i pensjonisttilværelsen. I samme gate setter jeg pressens manglende interesse for noe annet enn skandalene. Det er nesten så man kunne mistenke dem for at skandalene er bedre stoff enn å forebygge! Hva er ellers forklaringen på at pressen er så godt som totalt fraværende på konferanser som samlet kontrollutvalgsmedlemmer fra hele landet? Eller hvor er interessen fra innbyggerne? Det er jo deres penger som forvaltes! Nå er det halvt år til nytt kommunevalg og da skal det igjen konstitueres nytt Formannskap og nye utvalg. Et utvalg nedsatt av Kommunaldepartementet har kommet med 85 anbefalinger som gjelder kontrollutvalgene, blant annet om kvaliteten og statusen til utvalgets medlemmer. Anbefalningen blir nå behandlet i de fleste kommunene, men jeg er ikke alt for optimistisk. Jeg er redd det meste blir som før med stor turnover i utvalgene og dermed liten kontinuitet, lite oppmerksomhet og lav status. For som sagt, vi liker ikke å bli kontrollert og vi liker slett ikke kontrollører. Bjørn Hernæs var stortingsrepresentant for Høyre i tre perioder ( ), hvorav to perioder som hhv. medlem og andre nestleder av forsvarskomiteen og én periode som medlem av justiskomiteen. 16

17 Saksbehandlingsregler del III J U S Reglene om offentlighet, også kalt innsyn, er en del av et samlet system for å sikre den enkelte borger mulighet til å forsvare sine interesser overfor forvaltningen, samtidig som de skal sikre allmennheten mulighet for å følge med i, kontrollere og påvirke den politiske prosessen. Kommunerevisoren avslutter med dette sin artikkelserie om saksbehandlingsregler. Av Bernt Frydenberg, juridisk rådgiver i NKRF Generelt om offentlighet Den opprinnelige offentlighetsloven av 1970 gjaldt bare for forvaltningsorganer; i kommunesektoren vil det si organer som er opprettet med hjemmel i kommuneloven, forvaltningsloven eller en såkalt særlov. Denne type organer kalles gjerne offentligrettslige. Etter sin ordlyd gjaldt loven ikke for aksjeselskap, stiftelser og andre organisasjonsformer som også private kan bruke, såkalte privatrettslige organisasjonsformer. Etter hvert som kommuner og fylkeskommuner på og -90-tallet i stadig større grad tok i bruk slike privatrettslige organisasjonsformer for deler sv sin virksomhet, kunne altså stadig mer av kommunal virksomhet unntas fra innsyn og offentlighet. Dette vakte stor misnøye i vide kretser. I første omgang ble dette problemet taklet ved at Justisdepartementet, som er ansvarlig for loven, begynte å tolke loven slik at den i visse tilfelle likevel skulle gjelde for bl.a. kommunalt eide aksjeselskaper. Denne tolkingen var etter min mening i strid med lovens ordlyd, og man kom etter hvert fram til at man i stedet skulle utarbeide en ny lov. Tanken på en ny lov ble første gang lansert i et vedtak av Stortinget 19. juni 1995, der regjeringen ble bedt om å legge fram en stortingsmelding om offentlighetsprinsippet. Dette skjedde så i St.meld. nr. 32 for Stortinget sluttet seg til synspunktene i denne meldinga, og lovforslag ble så fremmet i Ot.prp. nr. 102 for På dette grunnlaget har vi så fått lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Det var nødvendig å utarbeide forskrift til lova før den kunne settes i kraft, så lova trådte ikke i kraft før 1. januar Lova er altså skrevet på nynorsk. For å skille mellom de to lovene, kaller jeg den gamle for offentlighetsloven eller bare loven og den nye for offentleglova eller bare lova. Hovedforskjellen mellom gammel offentlighetslov og ny offentleglov er altså at den nye loven også gjelder for en del privatrettslig organiserte enheter. Men det har vist seg å være særs vanskelig å formulere avgrensinga av lovens virkeområde. Blant annet av denne grunn har den nye loven 34 paragrafer, mens den forrige hadde 13. Dessuten har vi, som nevnt, en forskrift, som også trådte i kraft 1. januar 2009, og den har 13 paragrafer. På toppen av det hele har vi så en Rettleiar til offentleglova, som Justisdepartementet la ut på sine nettsider 11. januar 2010 under portalen Dokumenter/veiledninger og brosjyrer, og den er på 200 sider! Hovedregelen om lovas virkeområde finner vi i dens 2. I utgangspunktet gjelder lova for fire kategorier av juridiske enheter, også kalt rettssubjekter. For det første gjelder den, som før, sjølsagt for alle offentligrettslige rettssubjekter, nemlig for staten, fylkeskommunene og kommunene. For det andre gjelder den, også som før, for privatrettslige rettssubjekter når de utøver offentligrettslig myndighet, altså når de fastsetter retter og plikter for enkeltborgere eller grupper av borgere. I loven er dette formulert slik at den gjelder for andre rettssubjekt i saker der dei gjer enkeltvedtak eller utferdar forskrift. Akkurat denne bestemmelsen har liten betydning for oss i kommunesektoren; jeg kjenner ikke til noe tilfelle der en kommunalt dominert privatrettslig organisert enhet er gitt en slik offentligrettslig myndighet. Men så kommer det betydningsfulle nye. Lova gjelder for privatrettslige rettssubjekter der stat, fylkeskommune eller kommune har dominerende innflytelse. (Heretter kommer jeg av praktiske grunner til bare å nevne kommuner). Dette er formulert i to varianter: Lova gjelder for et første i tilfeller der en kommune - eller flere kommuner sammen - direkte eller indirekte har mer enn halvparten av stemmene i det øverste organet i rettssubjektet, og for det andre i tilfeller der den eller de har rett til velge mer enn halvparten av medlemmene med stemmerett i dette rettssubjektet. Med det første alternativet er det, ifølge forarbeidene, først og fremst tatt sikte på aksjeselskaper, men IKS er kommer jo også inn her. Med det andre er det særlig tenkt på stiftelser, organisasjoner og foreninger. Lova gjelder likevel ikke for disse typer rettssubjekter dersom de hovedsakelig driver næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private. ( Private må her da bety privat dominerte rettssubjekter). Så finnes det unntak begge veger, slik at lova gjelder visse enheter som faller utafor definisjonen og ikke gjelder for visse som faller innafor, men det kommer jeg ikke nærmere inn på her. Men så kommer det betydningsfulle nye. Lova gjelder for privatrettslige rettssubjekter der stat, fylkeskommune eller kommune har dominerende innflytelse. Den andre viktige nyskapningen i lova er at den på en måte deler opp kommunen, slik at korrespondanse innen kommunen til eller fra klagenemnd, kontrollutvalg og kommunal revisjon er offentlig. Det samme gjelder korrespondanse til og fra en kommunal enhet på et område hvor denne enheten har sjølstendig avgjørelsesmyndighet. En kommune er derfor i offentlighetssammenheng ikke lenger ett organ, som man sa tidligere. Dette går fram av 16 første ledd c) og tredje ledd første setning i lova. Innholdet i innsynsretten etter lova er stort sett den samme som etter den gamle loven, jf. lovas 3. Alle kan kreve innsyn i saksdokumenter, journaler og registre som befinner seg hos et organ som omfattes av loven. Det kreves altså ikke at den som ønsker innsyn er Forts. side 18 17

18 journalist, myndig, bosatt i kommunen eller har noe med vedkommende sak å gjøre, og man behøver ikke å oppgi noen grunn for at man ønsker innsyn. Med dokument menes ikke bare informasjon som finnes på papir, men også informasjon som er lagret elektronisk ( 4 første ledd). Men det kreves altså at informasjonen eksisterer. Offentleglova innebærer ikke rett for noen til å kreve at forvaltningen utarbeider informasjon. Men en viss slik plikt følger av kommuneloven 4, som pålegger kommunen å drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Innsynsretten gjelder de dokumentene loven omtaler som saksdokumenter. Med saksdokumenter menes dokumenter (herunder e- poster) som har kommet inn til et organ eller som et organ sjøl har opprettet og som gjelder ansvarsområdet eller virksomheten til organet. Dokumenter som finnes hos organet, men som gjelder en tilsatt personlig eller i en annen egenskap enn tilsatt i vedkommende organ, faller som hovedregel utafor loven. Men det kan tenkes at for eksempel et brev eller en e- post som er stilet til en bestemt person og holdt i du-form og i det hele tatt Avslag på innsynskrav skal utformes skriftlig, og det skal alltid vises til den bestemmelsen som gir grunnlag for avslaget, jf. 31. Videre skal det vises til at det er adgang til å klage og til klagefristen. Forts. fra side 17 ser særs privat ut, likevel angår organets ansvarsområde eller virksomhet og følgelig skal anses som et saksdokument. Noen husker kanskje medieomtalen av en e-post som en banksjef hadde sendt til et regjeringsmedlems kontoradresse og som hadde med finanskrisen å gjøre. Denne e-posten skulle vært registrert og åpen for innsyn. Nært knyttet til allmennhetens innsynsrett og avgjørende for at den kan fungere, er altså forvaltningens plikt til å registrere alle inn- og utgående dokumenter som må regnes som saksdokumenter, og at innsynsretten også gjelder registre eller journaler for slike dokumenter. Denne plikten går fram av 10 i lova, som viser til arkivloven 4. desember 1992 nr. 126, med forskrifter. (Se mer om arkivspørsmål for sekretariater til slutt i denne artikkelen). Etter forespørsel fra en kontrollutvalgssekretær har NKRF fått avklart med Kulturdepartementet at registreringsplikten ikke bare gjelder originaldokumenter, men også kopier man mottar av korrespondanse mellom andre. Det innebærer at en som ønsker innsyn, har mulighet for å be om innsyn både hos den som har sendt et dokument, hos den som har mottatt originalen og hos den som har mottatt kopi. Dette har betydning i tilfelle hvor for eksempel avsenderen har unntatt dokumentet fra offentlighet, mens en mottaker ikke har gjort dette. At en avsender har unntatt et dokument, er nemlig ikke bindende for mottakeren, som forutsettes å gjøre seg opp sin egen mening om spørsmålet. Et dokument som et organ er i ferd med å utarbeide, er ikke omfattet av innsynsretten. Retten oppstår når dokumentet er sendt ut; og hvis det ikke sendes ut, oppstår retten når dokumentet er ferdigbehandlet. Lova inneholder omfattende og til dels vanskelige bestemmelser om unntak fra offentlighet. Et viktig skille her er sondringen mellom de såkalte skal- og kan-sakene. I visse tilfelle har man plikt til og i andre tilfelle adgang til å unnta. Man har plikt til å unnta opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. De viktigste bestemmelsene om taushetsplikt er kommuneloven 78 nr. 7 om taushetsplikt for revisorer og forvaltningslovens 13 om taushetsplikt for forretningshemmeligheter og noens personlige forhold. Taushetsplikten her gjelder bare for opplysninger, altså ikke for hele dokumenter. Men i visse tilfelle, som er nevnt i 12 i lova, kan man likevel unnta hele dokumenter. Det gjelder når restdokumentet vil gi et klart misvisende inntrykk, når unntakene utgjør størstedelen av dokumentet eller hvis det vil være urimelig arbeidskrevende å skille unntakene ut. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at opplysninger i dokumenter som er lagt fram i et møte som er holdt for lukkede dører, ikke uten videre er underlagt taushetsplikt. For slike opplysninger gjelder de samme taushetspliktbestemmelser som for opplysninger i sin alminnelighet. Bestemmelser om adgang til unntak finnes i lovas 14 til og med 26. Slik adgang gjelder de såkalte interne dokumentene, dvs. dokumenter som forvaltningsorganet har utarbeidd for sin egen saksbehandling og dokumenter som man har innhentet for råd og vurderinger. Videre har man adgang til å unnta dokumenter i tilsettingssaker, bortsett fra søkerlister. Unntaksadgangen i kan-sakene gjelder dokumentene i sin helhet, altså ikke bare enkeltopplysninger. Hvis man ønsker å unnta et dokument, er det ikke nok å finne en unntakshjemmel. Man har også plikt til å vurdere om det er tilstrekkelig grunn til å nytte unntaksadgangen, det vil si at man må vurdere hva som teller mest, behovet for unntak eller omsynet til offentlig innsyn. Denne regelen, som finnes i 11, kalles i den nye lova for meirinnsyn, tidligere ble den kalt meroffentlighet. Det hører under de forskjellige enheters administrasjon å ta standpunkt til krav om innsyn. Hvis en saksbehandler har kommet til at en opplysning må, eller et dokument bør, unntas fra offentlighet, noterer hun dette på dokumentet. I den kommunale administrasjon vil tvilstilfellene i siste instans bli vurdert av administrasjonssjefen. Kontrollutvalgenes korrespondanse vil normalt oppbevares i utvalgets sekretariat, og her vil det etter min mening være sekretariatsleder som har myndigheten til å avgjøre innsynssaker. Tilsvarende vil revisjonssjefen ha denne myndigheten i kommunal revisjon. Man kan ikke få innsyn i et helt arkiv, man må spesifisere hvilken sak eller hvilken type saker man ønsker innsyn i. Innsynsretten kan praktiseres ved at den interesserte innfinner seg i vedkommende organs arkiv og leser de aktuelle dokumenter der. Det forekommer at spesielt journalister tilbringer lang tid i et slikt arkiv med å først sjekke journalen og så plukke ut interessante dokumenter. Det vanligste er vel likevel at den interesserte får tilsendt kopi eller utskrift av dokumenter, - papirkopi eller elektronisk kopi -, dog avgrenset til i rimelig utstrekning. Kopi skal som hovedregel gis gratis, jf. 8, men offentlegforskrifta 4 har regler om rett til å kreve betaling i visse tilfelle, bl.a. hvis en utskrift er på mer enn 100 sider. Avslag på innsynskrav skal utformes skriftlig, og det skal alltid vises til den bestemmelsen som gir grunnlag for avslaget, jf. 31. Videre skal det vises til at det er adgang til å klage og til klagefristen. Offentleglova har ingen egen bestemmelse om klagefrist, så her gjelder den generelle regelen i forvaltningsloven 29 om tre ukers frist fra det tidspunktet underretning om avslaget har kommet fram. Ifølge kjennelse fra Høyesterett i juli 1997 gjelder denne klagefristen ikke hvis det ikke er orientert om klageadgangen og -fristen i underretningen. På samme måte som hvem som helst kan be 18

19 om innsyn, kan hvem som helst klage over å bli nektet innsyn ( 32). Klageinstans i kommuneverdenen, herunder for kontrollutvalg og revisjoner, er fylkesmannen. Det går ikke uttrykkelig fram av lovteksten, men er lagt til grunn i praksis, at fylkesmannen i tillegg til å vurdere om det finnes lovhjemmel for en avgjørelse om å nekte innsyn, også kan ta standpunkt til om forvaltningsorganet har oppfylt kravet til meirinnsyn, altså har vurdert om det har vært tilstrekkelig grunn til å nytte en hjemmel for å unnta et dokument fra innsyn. Fylkesmannen kan til og med pålegge et organ å praktisere meirinnsyn. En avgjørelse fra fylkesmannen som klageinstans om å tillate eller nekte innsyn, kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Spesielt om kontrollutvalg, sekretariater og revisjoner Som nevnt er en viktig nyskapning i lova at kommunen splittes opp, slik at også korrespondanse mellom forskjellige enheter innen kommunen er offentlig. Etter en egen uttrykkelig bestemmelse i 16 første ledd siste setning er imidlertid kontrollutvalget og dets sekretariatet alltid å betrakte som ett organ, slik at korrespondansen mellom disse kan unntas fra offentlighet. Ellers inneholder lova en del bestemmelser som, tatt på ordet, skaper problemer på vårt område. Etter min mening hadde det vært en fordel om disse bestemmelsene hadde vært bedre gjennomarbeidd fra lovgivers side. Et slikt tilfelle finnes i 15, jf. 16, om dokumenter som et forvaltningsorgan innhenter utenfra med råd og vurderinger om hvordan organet bør stille seg i en sak. Etter 15 kan slike dokumenter unntas, men etter 16 kan det se ut som om dette ikke gjelder for kontrollutvalg og revisjoner. NKRF har gått ut fra at det ikke har vært meningen å sette kontrollutvalg og revisjoner i en særstilling her, og har gitt uttrykk for dette overfor medlemmene i einfo 10/6. Et annet slikt tilfelle utgjør bestemmelsene i lovens 14 om adgang til unntak fra innsynsretten for interne dokumenter, sammenholdt med 16 om unntak fra unntak om interne dokumenter. Ifølge 16 c) gjelder unntaket for interne dokumenter etter 14 ikke for dokument frå eller til kommunale og fylkeskommunale kontrollutval, revisjonsorgan og klagenemnder. Verken lovteksten eller proposisjonen inneholder noen reservasjon i forhold til denne formuleringa. I Rettleiaren finner vi imidlertid følgende kommentar til bestemmelsen (side 114): For dokument som blir send frå andre organ til kontrollutval, revisjonsorgan eller klagenemnder, gjeld føresegna berre for dokument som er utarbeidde med sikte på oversending til ein slik instans. Denne kommentaren innebærer, så vidt jeg kan forstå, at revisjonens virksomhetsplan og overordnet strategi for regnskapsrevisjon kan unntas. For øvrig er 16 c) vurdert av Arbeidsgruppa for styrkt eigenkontroll i kommunane, som har fremmet slik tilråding 81: Det bør vere tilstrekkelege mogligheiter til å nekte innsyn i dokument som blir sende mellom kontrollutvalet og revisoren på den eine sida og andre delar av kommunen på den andre. Det tilsvarande gjeld for dokument som blir sende mellom kontrollutvalet og revisoren. Offentleglova bør derfor evaluerast på dette punktet. Videre har vi på vårt område et problem hvor lovbestemmelsen for så vidt er klar nok. Det gjelder offentlighet for rapporter som sendes fra revisjonen til kontrollutvalget. Her kan det tenkes at kritikk som det er gitt uttrykk for i foreløpige rapporter, kan falle bort eller reduseres under den seinere behandlinga. Offentleglova åpner ( 5) for at et organ kan utsette retten til innsyn i en sak så framt det er grunn til å tru at dei dokumenta som ligg føre, gir eit direkte misvisande bilete av saka. Det er vel særs lite sannsynlig at en revisjon vil unnta sin egen rapport med en slik grunngiing. NKRF har gjentatte ganger- uten å bli hørt - tatt opp framlegg om at slike rapporter ikke skal være offentlige før de har kommet fram til kontrollutvalget. Vi har fått tilslutning til dette synet fra den nevnte Arbeidsgruppa for styrkt eigenkontroll i kommunane, som i sin tilråding nr. 80 framholder: Revisjonsrapportar bør ikkje vere offentlege før kontrollutvalet har motteke den endelege rapporten med innarbeidde merknader frå administrasjonssjefen. Offentleglova 5 bør bli endra slik at det same gjeld i kommunane som i staten ( Riksrevisjonen ) For saker som Riksrevisjonen vurderer å legge fram for Stortinget, gjelder innsynsretten etter lova først når saken er mottatt i Stortinget eller når Riksrevisjonen anser saken for ferdigbehandlet, jf. 5 andre ledd. KRD har sagt seg enig i tilråding nr. 80 i brev 8. november 2010 til Justisdepartementet. En annen sak som NKRF har tatt opp uten å få gjennomslag for, går på at det ikke er innsynsrett etter offentleglova hos private revisjonsfirmaer som driver kommunerevisjon. NKRF mener at det her bør være likestilling mellom kommunale og private revisjonsfirmaer. Disse spørsmålene er omtalt i vår einfo 10/6 1. februar Etter en egen uttrykkelig bestemmelse i 16 første ledd siste setning er imidlertid kontrollutvalget og dets sekretariatet alltid å betrakte som ett organ, slik at korrespondansen mellom disse kan unntas fra offentlighet. Regler om revisjonens innsynsrett finnes i koml. 78 nr. 5. Denne retten går langt videre enn allmennhetens rett etter offentleglova, bl.a. fordi den gjelder uten hinder av taushetsplikt. Innsynsretten gjelder hos kommunen. Hva som menes med dette, er ikke nærmere omtalt i loven eller i Ot.prp. nr. 70 for , som lovbestemmelsen bygger på. Imidlertid inneholder prp. en den interessante opplysningen at bestemmelsen er utformet etter mønster av forslag til 4 første ledd i ny lov om Riksrevisjonen. Vi oppfatter dette slik at kommuneloven 77 nr. 7 skal forstås på samme måte som den tilsvarende bestemmelse i loven om Riksrevisjonen, som nå finnes i denne lovens første ledd i loven om Riksrevisjonen er nesten likelydende med 77 nr. 7 i kommuneloven. Men 12 inneholder flere ledd, og andre ledd har følgende ordlyd: Riksrevisjonens rett til informasjon etter første ledd gjelder overfor den politiske ledelse, embets- og tjenestemenn i forvaltningen og andre som virker i forvaltningens tjeneste, og overfor ledelse, tilsatte og revisor i selskaper mv. som er heleid av staten og heleide datterselskaper til slike selskaper. Overlater forvaltningen økonomioppgaver til andre utenfor staten, gjelder Riksrevisjonens rett til aktuell informasjon også direkte overfor disse. Riksrevisjonens rett gjelder også overfor personer som har utført oppgaver som nevnt i første og annet punktum. Forts. side 20 19

20 Forts. fra side 19 Etter dette mener NKRF at kontrollutvalget har rett til innsyn i for eksempel e-poster som finnes på PC en til ordføreren, administrasjonssjefen osv., dog unntatt e-poster av privat og lignende karakter, jf. einfo 29/07. Forbundets selskapskontroll- og kontrollutvalgskomité har arbeidd en god del med arkiveringsspørsmål som reiser seg spesielt for kontrollutvalgssekretariater. I forbundets einfo 15/ september 2008 er det orientert om en uttalelse fra Riksarkivaren, som er faglig myndighet på området. Den går ut på at journalen for et IKS ikke kan inngå i kommunenes regulære arkivsystemer, underlagt administrasjonssjefenes ansvar. Riksarkivaren mener at et interkommunalt selskap bør opprette et eget arkiv for hver deltakerkommune i tillegg til dets administrative arkivdel. Jeg går ut fra at med interkommunalt selskap menes også et 27-samarbeid organisert som egen juridisk person. Komiteen har utarbeidd et opplegg for arkivsystem for kontrollutvalg og sekretariater og har orientert nærmere om dette i KU-info januar 2009 til bedriftsmedlemmene i NKRF. Overformynderiene holder det gående I Hva skjer? -spalten i nr. 5 for 2007 brakte Kommunerevisoren en melding basert på NOU 2004:16 - om at Overformynderiene blir statlige, men ikke riktig ennå. I Hva skjer? i Kommunerevisoren nr. 1 for 2010 skriver vi om at proposisjon til ny vergemålslov (Ot.prp. nr. 110 for ) er fremmet. Nr. 4 for 2010 inneholder en artikkel som melder om Avskjed med kommunene når det gjelder ansvaret for vergemål. 4. februar 2011 sendte Justisdepartementet et informasjonsbrev om vergemålsreformen til kommunene. Her står det at loven ikke vil tre i kraft fra , og at kommunene derfor må forberede seg på å ha ansvaret for overformynderiene også etter Departementet har satt i gang et forprosjekt, og det skal utarbeides forskrift til den nye vergemålsloven. Den 9. februar sendte departementet ut høringsbrev om forskriften og om endringer i annen lovgivning som følge av ny vergemålslov. Revisorenes arbeidsordning i Sverige Revisjonsordningen i svenske kommuner og landsting har mange likhetstrekk med den norske. I Sverige velges det "fortroendevalde" revisorer, som på mange måter kan sammenlignes med kontrollutvalgene i norske kommuner og fylkeskommuner. Sverige Kommuner och Landsting (SKL), som tilsvarer KS i Norge, har utarbeidet et notat om de tillitsvalgte revisorenes arbeidsordning. Notatet er ment som støtte og inspirasjon til lokale drøftinger om ulike områder relatert til revisorenes arbeid. Selv om det er visse forskjeller mellom den svenske og norske ordningen kan notatet også danne grunnlag for nyttige drøftinger i norske kontrollutvalg. Notatet "Revisorernas arbetsordning" kan lastes ned fra NKRFs nettsider. Ny oppdatert utgave av Kommunerevisors håndbok Inneholder en samling av aktuelle lover, forskrifter, standarder for revisjon og beslektede tjenester og kommunale regnskapsstandarder. Kommunerevisors håndbok kan kjøpes både som bok og/eller på CD. Se NKRFs nettsider for priser og bestilling. Oppdatert pr. august 2010 Revisjon og tilsyn til beste for kommuner og fylkeskommuner 20

Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011

Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011 Hva gjør kommunene feil i innkjøpsprosessen hva bør kontrollutvalgene fokusere på? 3. februar 2011 Erlend Pedersen Fungerende sekretariatsleder i KOFA 1 Presentasjon av foredraget 1. Innledning. 2. Hvorfor

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av vakt- og servicetjenester til Oslo Bussterminal. Klagenemnda fant at tildelingskriteriet "Referanser"

Detaljer

Presentasjon av KOFA Ålesund, 4. juni 2015. Line Rakner Førstekonsulent

Presentasjon av KOFA Ålesund, 4. juni 2015. Line Rakner Førstekonsulent Presentasjon av KOFA Ålesund, 4. juni 2015 Line Rakner Førstekonsulent Tema for innlegget Litt om KOFA og regelverket KOFA håndhever. De vanligste påstandene om brudd på regelverket som fremsettes for

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager har deltatt i en konkurranse med forhandling i ett trinn om inngåelse av rammeavtale for jobbsøkerkurs. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt forskriften

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Jan Hausken Voll Terasse 2c 1358 JAR Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2012/0026-15 10.01.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises til

Detaljer

NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2.-3. februar 2011. Arnt-H Steinbakk. arnt.steinbakk@ptil.no Mobil 99226999

NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2.-3. februar 2011. Arnt-H Steinbakk. arnt.steinbakk@ptil.no Mobil 99226999 NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2.-3. februar 2011 Arnt-H Steinbakk arnt.steinbakk@ptil.no Mobil 99226999 1 Kontrollutvalget en drømmeposisjon som politiker? Ble forespurt etter siste kommunevalg etter

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager har deltatt i en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av anleggsarbeid i forbindelse med opparbeiding av tomt for jazz- og teaterhus i Molde sentrum. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse vedrørende tre entrepriser for rehabilitering av et renseanlegg. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt forskriften

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en konkurranse med forhandling i ett trinn for inngåelse av rammeavtale om arbeidsrettet rehabilitering. Klagenemnda fant til innklagede

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser TNS Gallup AS Postboks 240 Sentrum 0103 OSLO Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2011/0185-7 15.02.2013 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Adnor Advokat AS Postboks 281 Sentrum 7402 TRONDHEIM Deres ref.:jørund Tuveng Vår ref.: 2014/0127-6 Saksbehandler: Elin Økland Dato: 22.04.2015 Avvisning

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Stangeland & Co advokatfirma Veverigata 1 4514 MANDAL Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0077-8 02.10.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Tildelingsevaluering, De generelle kravene i 5 Innklagede kunngjorde en åpen anbudskonkurranse vedrørende prosjektering og bygging av kommunale flyktningeboliger

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser IFinger Limited Strandveien 35 1366 LYSAKER Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0088-10 20.03.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Reinertsen AS v/ advokat Frode Henning Antonsen Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Postboks 1234 Pirsenteret 7492 Trondheim Deres referanse Vår referanse Dato

Detaljer

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp.

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. Medisinsk teknisk forening symposium 2010 Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. vurdert i lys av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og regelverkets intensjoner. Anne Chr. Røthe, juridisk rådgiver

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Sectech AS Flodmyrvegen 23 3946 PORSGRUNN Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0084-10 25.04.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for rammeavtaler på konsulenttjenester, og satte 'forbehold" som et tildelingskriterium. Klagenemnda kom til at

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker JSI Jobbkompetanse AS Skippergata 121-123 4327 SANDNES Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0030-9 Saksbehandler: Line Rakner Dato: 25.04.2016 Avvisning av

Detaljer

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Webstep AS Lars Hillesgate 20 A 5008 Bergen Deres referanse Vår referanse Dato 2010/47 16.04.2010 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises til Deres

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Røyseth Maskin AS Eikelia 6817 NAUSTDAL Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2014/0023-9 27.11.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemndas

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale(r) for kjøp av bøker og media til folkebibliotekene i seks kommuner. Klagenemnda fant

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. Avvisning av leverandør. Tildelingsevaluering. De generelle kravene i 5. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om medisinske forbruksvarer. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt kravet til

Detaljer

3. Forbehold til kontrakt som har økonomisk og/eller risikomessig betydning Kriteriene er ikke oppgitt i prioritert rekkefølge.

3. Forbehold til kontrakt som har økonomisk og/eller risikomessig betydning Kriteriene er ikke oppgitt i prioritert rekkefølge. Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager har deltatt i en konkurranse med forhandling i ett trinn for inngåelse av rammeavtale for tiltak beregnet på langtidsledige med behov for veiledning og bistand

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse vedrørende kjøp av tjenester til heldøgns miljøterapeutisk omsorgstilbud til en bruker. Klagenemnda fant at

Detaljer

Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune

Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. 216 Saksnr. 2007/1562-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Eva J Bekkavik Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig tildelingskriterium. Avlysningsplikt.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig tildelingskriterium. Avlysningsplikt. Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig tildelingskriterium. Avlysningsplikt. Innklagede kunngjorde en konkurranse med forhandling for inngåelse av rammeavtale om arbeidsmarkedsopplæring

Detaljer

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier:

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier: Innklagede kunngjorde en konkurranse for kjøp og transport av varmmat til to sykehjem med tilhørende dagsentre. Klagenemnda fant at det ikke var gitt tilfredsstillende begrunnelse for valg av tilbud i

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. "Tildelingskriterier Vekting med utslag +/- 5 % Ca 10 %

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Tildelingskriterier Vekting med utslag +/- 5 % Ca 10 % Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager har deltatt i en åpen anbudskonkurranse om en rammeavtale for levering av møbler blant annet til skoler og barnehager. Klagenemnda fant at det angitte tildelingskriteriet

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering. Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 19. mars 2007. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling i ett trinn om utskifting av fasadefelt med nye ytterdører for Hennummarka skole og Liertun sykehjem. Klagenemnda

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid. Magni Elsheim, Morten Goller, Jakob Wahl

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid. Magni Elsheim, Morten Goller, Jakob Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av kontrakt om prosjektadministrative oppgaver i forbindelse med bygging av ny skole og idrettshall

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av byggherreombud i forbindelse med byggearbeid knyttet til Svolvær politistasjon. Klager ble først

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser ifinger Ltd Strandveien 33 1366 LYSAKER v/daglig leder Knut Haga Deres referanser Vår referanse Dato 2010/320 27. juni 2012 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Advokat Tore Flaatrud Pb 6644 St.Olavs plass 0129 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2009/282 26.02.2010 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Tenders Norge v/ Christine Fleischer Bygdøy Allé 14 0262 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0120-8 25.11.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om kjøp av kontorrekvisita, mykpapir og kopipapir. Klagenemnda fant at innklagede

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager har deltatt i en konkurranse med forhandling i ett trinn om inngåelse av rammeavtale for kurs beregnet på deltakere i et kvalifiseringsprogram, mottakere

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser AV Design Lys Lyd Bilde AS Ulvenveien 88 0581 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 2008/71 07.10.2008 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises til

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Begrunnelse, innsyn, tildelingsevaluering, avvisning av leverandør

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Begrunnelse, innsyn, tildelingsevaluering, avvisning av leverandør Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Begrunnelse, innsyn, tildelingsevaluering, avvisning av leverandør Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Trondheim Private Omsorgstjeneste AS Hornebergveien 7A 7038 TRONDHEIM Deres referanse Vår referanse Dato 2010/119 12.04.2011 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av arkitekttjenester og prosjektledelse i forbindelse med bygging av 12-15 boliger og et avlastningshjem.

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Blatt Gruppen AS Blakerveien 109 1920 SØRUMSAND Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2012/0075-8 30.09.2013 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det

Detaljer

INNHOLD I DRIFT/BEBOERRETTET ARBEID

INNHOLD I DRIFT/BEBOERRETTET ARBEID Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en konkurranse med forhandling i ett trinn for anskaffelse av drift av to ordinære statlige mottak for asylsøkere. Klagenemnda fant at

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avlysning. Ulovlig direkte anskaffelse.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avlysning. Ulovlig direkte anskaffelse. Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avlysning. Ulovlig direkte anskaffelse. Innklagede kunngjorde en konkurranse med forhandling i ett trinn for anskaffelse av rammeavtale om leie av

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Arve Rosvold Alver, Georg Fredrik Rieber-Mohn og Jakob Wahl

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Arve Rosvold Alver, Georg Fredrik Rieber-Mohn og Jakob Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling om prosjektering, levering og montering av to heiser. Klagenemnda fant at tildelingskriteriene "oppdragsorganisasjon"

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Enit Nord AS Stormyrveien 10 8008 Bodø Deres referanse Vår referanse Dato 2010/161 09.07.2010 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises til Deres klage

Detaljer

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling med prekvalifisering om konsulenttjenester i forbindelse med en tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Anskaffelsen var etter

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Klagenemnda kan ikke se at det foreliggende materialet gir grunnlag for å ta stilling til denne anførselen. Erstatningsspørsmålet

Klagenemnda kan ikke se at det foreliggende materialet gir grunnlag for å ta stilling til denne anførselen. Erstatningsspørsmålet KOFA-2003-74 INSTANS: Klagenemnda for offentlige anskaffelser DATO: 2003-06-05 DOKNR/PUBLISERT: KOFA-2003-74 STIKKORD: Forskrift om offentlige anskaffelser 3-8. SAMMENDRAG: Tildelingskriterier, plikten

Detaljer

(2) I kunngjøringen pkt. III. 2.1.3 fremgikk det blant annet følgende om kvalifikasjonskrav:

(2) I kunngjøringen pkt. III. 2.1.3 fremgikk det blant annet følgende om kvalifikasjonskrav: Innklagede hadde kunngjort en konkurranse med forhandling vedrørende anskaffelse av et boligforvaltningssystem. To leverandører som ikke var kvalifisert, ble likevel invitert til forhandlinger, og kontrakt

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Oskar Pedersen AS Postboks 9237 4697 KRISTIANSAND S Norge Deres ref.: Carl Henrik Myhre Vår ref.: 2015/0005-5 Saksbehandler: Peter Aadland Dato: 22.04.2015

Detaljer

Avvisningsbeslutning i klagesak

Avvisningsbeslutning i klagesak Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Alfa Dykk AS Svelvikveien 81 3039 DRAMMEN Norge Deres ref.: Vår ref.: 2014/0088-14 Saksbehandler: Tine Sæbø Dato: 09.02.2015 Avvisningsbeslutning i klagesak

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Klagenemndas medlemmer: Georg Fredrik Rieber-Mohn, Bjørg Ven og Tone Kleven

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Klagenemndas medlemmer: Georg Fredrik Rieber-Mohn, Bjørg Ven og Tone Kleven Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse av tolketjenester. Klagenemnda kom til at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkteanskaffelse og at kravet

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

(3) I konkurransegrunnlagets del om Konkurransebestemmelser stod det under punkt 5 Tilbudet :

(3) I konkurransegrunnlagets del om Konkurransebestemmelser stod det under punkt 5 Tilbudet : Innklagede hadde kunngjort en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av multifunksjonsmaskiner og printere. Før konkurransen var sluttført, avlyste innklagede konkurransen. Innklagede inviterte så til

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Tilbudsevaluering, forhandlinger

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Tilbudsevaluering, forhandlinger Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Tilbudsevaluering, forhandlinger Innklagede har gjennomført en konkurranse med forhandling i ett trinn for anskaffelse av behandlingstilbud for personer

Detaljer

Avvisningsbeslutning i klagesak

Avvisningsbeslutning i klagesak Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Advokatfirmaet Johnsrud Skjærstad & Co AS Postboks 194 2302 HAMAR Norge Stein Hervik Deres ref.: Vår ref.: 2015/0014-6 Saksbehandler: Tine Sæbø Dato: 30.03.2015

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Kredinor SA Postboks 782 SENTRUM 0106 OSLO Tor Berntsen Deres ref.: Tor Berntsen Vår ref.: 2015/0018-8 Saksbehandler: Elin Økland Dato: 27.05.2015 Avvisning

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse vedrørende anskaffelse av vikartjenester for helse- og omsorgssektoren. Klagenemnda fant at innklagede hadde

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avlysning/totalforkastelse Innklagede kunngjorde en konkurranse med forhandling for drift av Lundeskogen ordinære mottak for asylsøkere. Klagenemnda

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2009/115 Innklaget virksomhet: Klager: Saksnummer: 2009/115 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse

Detaljer

Evje og Hornnes kommune

Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Innkjøpsreglement Vedtatt i kommunestyret 11.06.10 FORMÅL OG OMFANG Formålet med reglementet er å sikre at alle anskaffelser til Evje og Hornnes kommune utføres i henhold til gjeldende

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser SJT Miljø AS Postboks 43 4367 NÆRBØ Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2011/0124-8 28.08.2012 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises til Deres

Detaljer

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Bakgrunn og formål Kommunelovens endring 01.07.2004 Flere revisjonsenheter

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud, delvis avlysning. Arve Rosvold Alver, Georg Fredrik Rieber-Mohn, Andreas Wahl

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud, delvis avlysning. Arve Rosvold Alver, Georg Fredrik Rieber-Mohn, Andreas Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avvisning av tilbud, delvis avlysning Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av formingsmateriell. Klagenemnda fant at

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Klagenemndas avgjørelse 18. september 2006 i sak 2006/94. Konica Minolta Business Solution Norway AS

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Klagenemndas avgjørelse 18. september 2006 i sak 2006/94. Konica Minolta Business Solution Norway AS Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for leie/leasing av kopimaskiner/printere. Klagenemnda fant at det ikke var gitt tilstrekkelig begrunnelse for

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE 2013 2016 LEBESBY KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse 2 1 Innledning Dette dokumentet viser hovedresultatene fra overordnet analyse av Lebesby

Detaljer

Kommunens anskaffelser et mylder av fallgruver

Kommunens anskaffelser et mylder av fallgruver Kommunens anskaffelser et mylder av fallgruver v/senioradvokat Trine Friberg Skaug OSLO 03.04.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no FORMÅL? LOA 1 / FOA 1-1 økt verdiskapning

Detaljer

Nyhetsbrev nr. 2 2013. Nyhetsbrev fra KOFA. Kontraktsoverdragelse var ikke ulovlig i Nødnettsaken

Nyhetsbrev nr. 2 2013. Nyhetsbrev fra KOFA. Kontraktsoverdragelse var ikke ulovlig i Nødnettsaken Klagenemnda for offentlige anskaffelser Nyhetsbrev fra KOFA Det er nå ett år siden endringene i anskaffelsesregelverket trådte i kraft. Gebyrmyndigheten ble overført til domstolene og klagegebyret økte

Detaljer

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Anskaffelsesprosessen FORBEREDELSES- FASEN BEHOVSVERIFIKASJON MARKEDSUNDERSØKELSE GJENNOMFØRINGS FASEN KONKURRANSEBETINGELSER KONTRAKTSTILDELING OPPFØLGINGS-

Detaljer

ER FORVALTNINGSREVISJONSARBEID KONTROLLUTVALGET? INTERESSANT UTENFOR. Arnt-Heikki Steinbakk Kommunalråd/Arbeiderpartiet

ER FORVALTNINGSREVISJONSARBEID KONTROLLUTVALGET? INTERESSANT UTENFOR. Arnt-Heikki Steinbakk Kommunalråd/Arbeiderpartiet FKT/Haugesund 3.6.14 ER FORVALTNINGSREVISJONSARBEID INTERESSANT UTENFOR KONTROLLUTVALGET? Arnt-Heikki Steinbakk Kommunalråd/Arbeiderpartiet arnt.steinbakk@stavanger.kommune.no Mobil 99226999 Kan besvares

Detaljer

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Oslo, 10. juni 2014 Advokat Inger Roll-Matthiesen leder av Forenklingsutvalget Forenklingsutvalgets medlemmer Inger Roll-Matthiesen (leder), advokat, Posten

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse vedrørende en bygge- og anleggsanskaffelse for Ula og Kjerringvik VA anlegg, etappe. Klagenemnda fant at innklagede hadde

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser VITO teknisk entreprenør AS Att. Vidar Lien Nedre Eikervei 65 3048 Drammen Deres referanse Vår referanse Dato AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser KontorDesign AS Torggata 11 Postboks 2068 7707 STEINKJER Deres referanse: Vår referanse: Dato: 2011/184 06.02.2013 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2007/138 Innklaget virksomhet: Klager: Fræna kommune, Sunde Interiør AS Saksnummer: 2007/138 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avrop på rammeavtale, avlysning av minikonkurranse

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avrop på rammeavtale, avlysning av minikonkurranse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avrop på rammeavtale, avlysning av minikonkurranse Klager var deltaker i en parallell rammeavtale om rehabilitering av veier og forarbeider for asfalt.

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse om reparasjoner av moloer i Andenes havn. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt forskriften 11-1 ved å benytte et

Detaljer

NOU 2014:4 Forenklingsutvalgets forslag til endringer i anskaffelsesregelverket

NOU 2014:4 Forenklingsutvalgets forslag til endringer i anskaffelsesregelverket NOU 2014:4 Forenklingsutvalgets forslag til endringer i anskaffelsesregelverket Av advokat Gro Amdal, medlem i Forenklingsutvalget Næringsministeren fikk i dag overlevert utredningen fra utvalget som ble

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 11. april 2005 i sak 2004/64. Klager: Gerds Trafikkskole AS. Innklagede: Aetat Madla

Klagenemndas avgjørelse 11. april 2005 i sak 2004/64. Klager: Gerds Trafikkskole AS. Innklagede: Aetat Madla Page 1 of 5 Innklagede kunngjorde to konkurranser parallelt, med ulik varighet. De to konkurransene ble ved evalueringen slått sammen. Klagenemnda kom til at dette innebar vesentlige endringer av konkurransegrunnlaget

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalget Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Simonsen Advokatfirma DA Postboks 929 9259 TROMSØ Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2012/0069-8 11.03.2013 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Tone Kleven, Kai Krüger, Georg Fredrik Rieber-Mohn

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Tone Kleven, Kai Krüger, Georg Fredrik Rieber-Mohn Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt om leie av paviljonger til Nattland oppveksttun. Klagenemnda fant at innklagede har

Detaljer

(3) Anskaffelsesprosedyren er beskrevet som åpen tilbudskonkurranse. I tillegg er det angitt i konkurransegrunnlaget:

(3) Anskaffelsesprosedyren er beskrevet som åpen tilbudskonkurranse. I tillegg er det angitt i konkurransegrunnlaget: Innklagede gjennomførte en konkurranse om arbeidsmiljøundersøkelse i kommunen. Klagenemnda kom til at det ikke var kunngjøringsplikt, da anskaffelsens verdi på kontraktsundertegningstidspunktet syntes

Detaljer

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Martin Hill Oppegaard, sekretær for arbeidsgruppen (KRD) NKRFs fagkonferanse 2009, Arendal Hva er egenkontrollen? Kontrollutvalget folkevalgt

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser 16-3 (3). I en konkurranse med forhandling ble klager ikke invitert til forhandlinger på grunn av for høy pris. Klagers tilbud

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Tone Kleven, Kai Krüger, Andreas Wahl. Begrunnelse, tilbudsevaluering.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Tone Kleven, Kai Krüger, Andreas Wahl. Begrunnelse, tilbudsevaluering. Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av VA-anlegg Rogstad Kvernhuslykkja. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt kravene til

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda ila Norsk Tipping AS et gebyr på 94 000 kroner for ulovlig direkte anskaffelse. Norsk Tipping AS hadde inngått rammeavtale om levering av mat m. m. til

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen. Reglement for innkjøp av varer og tjenester til Namsos kommune

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen. Reglement for innkjøp av varer og tjenester til Namsos kommune Namsos kommune Økonomiavdelingen Saksmappe: 2008/188-2 Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Reglement for innkjøp av varer og tjenester til Namsos kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Norsk Bedriftshelsetjeneste AS Att. Svein Thomas Madsen Postboks 1374 5507 HAUGESUND Deres referanse Vår referanse Dato 2010/291 09.02.2012 Avvisning av klage på

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt om rehabilitering av en skole. Klager anførte at innklagede at innklagede hadde brutt regelverket

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for bygging av omsorgsboliger på Evenshaugen. Konkurransen var delt opp i flere entrepriser det kunne gis deltilbud

Detaljer