Folketellingen i Norge

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 8. Folketellingen i Norge desember 920. Fjerde hefte. Folkemengden fordelt efter fødested, Finner og Kvener, Andre lands statsborgore, NorskAmerikanere, (Recensement du ter décembre 920: IV. Population répartie par le lieu de naissance. Lapons et Quaines. Sujets étrangers. NorvégoAméricains) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. Kristiani a. I kommisjon hos H. Aschehoug & Co. 923.

2 Fra Den almindelige Folketelling desember 90 foreligger følgende verker: Hefte. Folkemengde i de administrative inndelinger m. v. (Norges Offisielle Statistikk V 70). 2. Finner og lapper. Hjemvendte norskamerikanere. Dissentere. Blinde, døve og sinnssyke. V Bebodde hus og husholdninger. V Folkemengde fordelt efter livsstilling. V Folkemengde efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling samt fødested. Fremmede staters undersåtter. VI Folkemengde efter livsstilling med angivelse av alder og ekteskapelig stilling. VI 20. Hovedoversikt VI 77. Fra Folketellingen 920 foreligger trykt: Hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. VII Trossamfund. VII Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. VII 76. STEENSKE BOKTRYKKERI JOHANNES BJØRNSTAD

3 Innhold. Forord Side. VII Innledning. I. Fødesteder.. Almindelig oversikt. 2. «Innfødte» og innflyttere i de forskjellige fylker. 3. Innflytter og utflytterstrøk. 4. Flytning fra landdistriktene til byene og fra byene til landdistriktene. 5. Geografisk spesifikasjon over flytningene. 6. Flytningen til de enkelte herreder og byer. 7. Kvinnenes vandringer innen landet. 8. Flytninger innen landet før og nu * II. Finner og Kvener.. Materiale og grupperingsmåte. 2. Antallet av Finner og Kvener i Norge. 3. Blandingsbefolkningen. 4. Sproglige forhold. 5. Statsborgerskap og fødesteder. 6. Kjønn, alder og ekteskapelig stilling. 7. Erhvervsforhold. 8. Finner i øvrige europeiske land 4* III. Andre lands statsborgere.. Oversikt. '2. Nærmere om utenlandske statsborgere. 3. Nasjonaliserte utlendinger 60* IV. Hjemvendte NorskAmerikanere 69* Tabeller. Tabell. Samlet hjemmehørende befolkning fordelt efter fødested 2 2. Nærmere oplysninger om de innenlands fødte, særskilt for hvert kjønn Nærmere oplysninger om personer født i utlandet, særskilt for menn og kvinner over og under 5 år Finner (Lapper) og Kvener fordelt efter avstamning og sprog Finner (Lapper), Kvener og FinnKvener fordelt efter kjønn. Kvener efter fødested og statsborgerskap. Riket, fylker, fogderier, herreder og byer 56 5, Tillegg. Kvener i Troms og Finnmark fordelt efter alder og fødested" 66 6 A. Finner (Lapper) fordelt efter alder og ekteskapelig stilling 68 6 B. Kvener fordelt efter alder og ekteskapelig stilling 70 6 C. FinnKvener fordelt efter alder og ekteskapelig stilling Den voksne befolkning i Troms og Finnmarksbygdene fordelt efter rase og erhverv Oversikt over andre lands statsborgere bosatt i Norge Andre lands statsborgere. Bygder og byer fylkesvis, større byer 84 9, Tillegg. Svensker bosatt i Østfold, Akershus og Hedmark fylker. Herredsopgave Andre lands statsborgere bosatt i Norge, fordelt efter fødested; kjønn og alder 90

4 IV Side. Tabell. Andre lands statsborgere bosatt i Norge, fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling 94 Fransk oversettelse av erhvervsopgavene. (Tabell 2 A F) 00 2A. Svenske statsborgere, 5 år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 0 2 B. Danske statsborgere, 5 år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 02 2 C. Tyske statsborgere, 5 år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 03 2D. Finske statsborgere (menn), 5 år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 04 2 E. Russiske og polske statsborgere (menn), 5 år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv 04 2F. Engelske statsborgere (menn), 5 år og derover, bosatt i Norge, fordelt efter erhverv Utenlandske statsborgere midlertidig tilstede i Norge desember 920. (Utlendinger ombord på skib i norske havner ikke medregnet) Hjemvendte NorskAmerikanere fordelt efter bosted desember NorskAmerikanere fordelt efter utvandringsår i forbindelse med det år da de kom tilbake til Norge 0 5, Tillegg. NorskAmerikanere fordelt efter det år da de kom tilbake til Norge. Bygder og byer fylkesvis 6 6. Hjemvendte NorskAmerikanere fordelt efter alder i utvandringsåret, tilbakevandringsåret og opholdstid i Amerika 8 7. Hjemvendte NorskAmerikanere fordelt efter alder i utvandringsåret og alder og ekteskapelig stilling desember Hjemvendte NorskAmerikanere fordelt efter fødested Hjemvendte NorskAmerikanere, 5 år og derover, fordelt efter sin nuværende levevei 44 9, Tillegg. Hjemvendte NorskAmerikanere menn over 5 år fordelt efter sin nuværende levevei: Spesifikasjon for større landsdeler 50 Uttalelse om opgavene over finner (lapper) og kvener av Rendriftsinspektøren 5

5 Table des matières. Avantpropos Introduction. I. Lieux de naissance.. Aperçu général. 2. «Indigènes) et «immigrants» dans les differents départements. 3. Districts d'immigration et d'émigration. 4. Migrations entre les districts ruraux et les villes. 5. Spécification geographique des migrations. 6. L'immigration dans les differentes communes rurales et les villes. 7. Migrations intérieures des femmes. 8. Migrations à l'interieur du pays autre fois et aujourd'hui II. Lapons et Quaines.. Les données statistiques et le principe de groupement. 2. Nombre de Lapons et de Quaines en Norvège. 3. La population de race mêlée. 4. Relations de langues. 5. Droit civique et lieu de naissance. 6. Sexe, âge, et état civil. 7. Professions. 8. Lapons dans les autres pays européens IIL S u j e t s étrangers.. Aperçu. 2. Renseignements détaillés concernant des sujets étrangers. 3. Etrangers naturalisés IV. NorvégoAméricains rentrés Pages. VII 4* 60* 69* Tableaux. Tableau n o. Population de droit totale par lieu de naissance 2 2. Renseignements plus détaillés sur les personnes nées en Norvège, suivant le sexe Renseignements plus détaillés sur personnes nées à l'etranger Lapons et Quaines répartis par origine et langage familier Lapons, Quaines et LaponsQuaines suivant le sexe. Quaines suivant le lieu de naissance et le droit de naturalisation. Royaume, préfectures, souspréfectures, communes rurales et villes 56 5, Supplément. Quaines dans les préfectures de Troms et de Finnmark par âge et lieu de naissance 66 6 A. Lapons suivant l'âge et l'état civil 68 6 B. Quaines suivant l'âge et l'état civil 70 6 C. LaponsQuaines suivant l'âge et l'état civil Population adulte dans les communes rurales de Troms et de Finnmark répartie par race et groupes de professions Aperçu des sujets étrangers domiciliés en Norvège Sujets etrangers domiciliés en Norvège. Communes rurales et villes par préfecture. Les plus grandes villes 84 9, Supplément. Suédois domiciliés dans les communes rurales des préfectures de Østfold, Akershus et Hedmark, 88

6 VI Pages. Tableau no 0. Sujets étrangers domiciliés en Norvège suivant le lieu de naissance, le sexe et l'âge 90. Sujets étrangers domiciliés en Norvège suivant le sexe, l'âge et l'état civil 94 Traduction en Français des professions (Tableau 2 A F) 00 2 A. Sujets suédois de 5 ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession 0 2 B. Sujets danois de 5 ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession 02 2 C. Sujets allemands de 5 ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession 03 2D. Sujets finlandais (hommes) de 5 ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession 04 2 E. Sujets russes et polonais (hommes) de 5 ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession 04 2 F. Sujets anglais (hommes) de 5 ans et plus, domiciliés en Norvège, suivant leur profession Sujets étrangers intérimairement présents en Norvège le déc Répartition des NorvégoAméricains rentrés par domicile au let décembre Répartition des NorvégoAméricains rentrés suivant l'année d'émigration avec indication de l'année de leur retour en Norvège 0 5, Supplément. NorvégoAméricains rentrés répartis suivant l'année de leur retour en Norvège. Communes rurales et villes, par préfecture 6 6. Répartition des NorvégoAméricains rentrés suivant l'âge dans l'année d'émigration avec indication: A. du nombre d'années de leur demeure en Amérique et B. de leur âge en rentrant en Norvège 8 7. Répartition des NorvégoAméricains rentrés suivant l'âge dans l'année d'émigration avec indication de l'âge et de l'état civil au décembre Répartition des NorvégoAméricains rentrés par lieu de naissance NorvégoAmericains rentrés, de 5 ans et plus, répartis par leur profession présente 44 9, Supplément. NorvégoAméricains rentrés hommes plus de 5 ans suivant leur profession présente Spécification pour les grands districts 50 Déclaration concernant des données statistiques sur Lapons et Quaines par l'inspecteur d'élevage de rennes 5

7 Forord. I dette hefte er samlet de opgaver som er innhentet ved folketellingen 920 over fødesteder og nasjonalitet. Hr. rendriftsinspektør Kristian Nissen har velvilligst deltatt i redigeringen av spørsmålene i skjemaene for finner og kvener og har senere foretatt en kritisk gjennemgåelse av en del av de innkomne opgaver. Hans bemerkninger finnes bakerst i heftet på side i utarbeidelsen av innledningen har hr. cand. oecon. Henrik Palmstrøm deltatt. Det Statistiske Centralbyrå, Kristiania 4 juli 923. Gunnar Jahn. Ragnvald Jonsberg.

8

9 Fødesteder,. Almindelig oversikt. Opgaver over fødestedene har vært innhentet ved hver folketelling siden 865. Til grunn for bearbeidelsen av disse opgaver har man i lagt den tilstedeværende folkemengde, i 920 den hjemmehørende (bosatte), likesom i 865, da man overhodet bare tellet den hjemmehørende (bosatte) befolkning. Folketellingen 920 blir derfor ikke helt sammenlignbar med de foregående tellinger. Der blir et brudd i opgavene. Når man allikevel har valgt den hjemmehørende folkemengde, er det fordi det prinsipielt er riktigere å bruke denne ved fødestedsopgavene. Benytter man nemlig den hjemmehørende folkemengde til belysning av flytningene, så får man utelukkende de flytninger med som beror på et skifte av fast bolig. Legger man den tilstedeværende til grunn, får man også med en hel del mennesker som rent midlertidig, f. eks, ved kortere reiser, kortvarig arbeide osv., mere tilfeldig opholdt sig utenfor fødestedskommunen på tellingstiden. Da direktør Kiær i 875 gikk over fra å benytte den hjemmehørende til den tilstedeværende befolkning, foretok han en undersøkelse for å bringe på det rene om der blev stor forskjell i opgavene over fødestedsbefolkningen hvad enten man la den ene eller den annen til grunn. Denne undersøkelse, som var bygget på en representativ optelling av fødestedsopgavene for de midlertidig tilstedeværende og de midlertidig fraværende, viste at det var 73 pet. av befolkningen som var født. innen samme kommune hvor de blev tellet, hvis man la den tilstedeværende, og 73.5, hvis man la den hjemmehørende befolkning til grunn. Forskjellen var altså den gang uvesentlig. En lignende undersøkelse har man foretatt iår. Denne viser at forskjellen nu er litt større, dog fremdeles relativt ubetydelig. Legges den hjemmehørende befolkning til grunn, var det 63.6 pet. som var født i den samme kommune hvor de bodde på tellingstiden. Legges den tilstedeværende til grunn, synker forholdet til 6.6 pct. Der er ogsaa foretatt enkelte forandringer i tabellene sammenlignet med 90 se tabell 24 i Folketellingens hefte V for 90 sammenlignet med a

10 de 8 første tabeller i dette hefte. I de to første tabeller for 90 benyttet man delvis inndelingen i større landsdeler soin grunnlag for grupperingen. Man har funnet det riktigere denne gang å gå tilbake til den fullstendigere gruppering for bygder og byer fylkesvis som blev brukt ved tidligere tellinger forut for 90. I tabell har man lagt hovedvekten på skillet mellem kortere og lengere flytninger innen landet ved å gruppere alle de norskfødte innbyggere i hver enkelt bygd og by på følgende måte:. Personer født i samme kommune hvor de bodde. (Disse har man senere i oversikten kalt: «innfødte»). 2. Personer født utenfor kommunen, men innen samme fylke. Særskilt for bygder 3. Personer født utenfor fylket, men innen samme bispedømme. og byer. 4. Personer født utenfor bispedømmet, men innen landet. Den næste tabell med spesifikasjon for menn og kvinner født i hvert enkelt fylke i landet har man også trykt særskilt for voksne menn og kvinner (tabell 2 B). Endelig har man funnet det påkrevet å spesifisere en del flere land enn før i tabell 3 over de i utlandet fødte dette ikke minst på grunn av de forandrede politiske forhold i Europa. Befolkningens fordeling efter fødested i årene vil fremgå av tabellen på næste side. Som man ser har de innenrikske flytninger stadig tiltatt. I 875 var det 73 pet. av befolkningen soin blev tellet i den kommune hvor de var født, i 890: 7, i 900: 67, i 90: 66 og i 920: 62 pet., alt efter den tilstedeværende folkemengde. Dette er en utvikling som har funnet sted overalt i verden, eftersom kommunikasjonene utvikles og næringsveiene spesialiseres. Flytningsintensiteten har dog alltid vært forholdsvis liten i Norge. I siste tiår tiltok den forholdsvis sterkt. Som rimelig er har flytningsintensiteten stadig vært sterkere i byene enn i landdistriktene, som helhet sett. Går vi tilbake til 875, finner vi at hele 78 pet. av bygdenes befolkning levet innen fødestedskommunen. Dette var bare tilfelle med 50 pet. av bybefolkningen. Litt efter litt er denne forskjell blitt utjevnet, så at det i 920 bare var 67 pet. av bygdenes befolkning som bodde i fødestedskommunen, mot 49 pet. av byenes, eller resp. 62 pet. i bygdene og 39 pet. i byene, når man bare regner med befolkningen over 5 år. Den før nevnte tabell viser at der har vært meget liten forskyvning mellem den innfødte befolkning og innflytterbefolkningen i byene i de siste ti år. I bygdene har forskyvningen vært forholdsvis sterk. Dette henger sammen med det forhold som man bar berørt tidligere under omtalen av folketellingens resultater, at bybefolkningens vekst i det siste tiår er å finne på landsbygden tett utenfor bygrensene.

11 Den norske befolkning fordelt efter fødesteder (I 87590: Tilstedeværende folkemengde, 865 og 920: Hjemmeherende folkemengde. Parentestallene for 920 gjelder den tilstedeværende folkemengde.) Personer født i samme kommune hvor de opholdt sig (i 865 og 920: bodde). Personer født i andre kommuner. Fødested uopgitt, antagelig i Norge. Født i utlandet. Antall. Pet. Antall. Pet. Antall. Pet. Antall. Pet. Riket J Bygder Byer Riket { Bygder l Byer ( Riket { Bygder t Byer r Riket { Bygder Byer Riket s Bygder Byer {Riket (6.6) (35.) (0.) (3.2) Bygder (67.2) 69.o (30.3) (0.) (2.4) 2. Byer (48.7) (46.3) (0.0) (5.0) 4.5

12 4* Antallet av personer født i utlandet er steget forholdsvis meget siden foregående telling, nemlig fra ca til , regnet efter den hjemmehørende og fra 56 6 til ca , regnet efter den tilstedeværende befolkning. Opgaven blir, hvis man legger den tilstedeværende befolkning til grunn, påvirket av antallet av utlendinger som midlertidig opholdt sig i landet. Det var i 90 og i 920. Den påvirkes også av tilbakevandringen fra de Forenede Stater, da tilbakevandrende ofte bringer med sig barn som er født derover. I 90 var der av hjemvendte norskamerikanere ca. 700 som var født i de Forenede Stater, efter tellingen i 920 ca Nærmere oplysninger om dem som er født i utlandet er gitt i nærte avsnitt : «Andre lands statsborgere». Fødestedsopgavene får først sin fulle betydning når man grupperer befolkningen samtidig efter fødested, kjønn, alder, ekteskapelig stilling, livsstilling m. m. En så inngående gruppering har man dessverre ikke kunnet gå til av hensyn til de store utgifter den vilde føre med sig. Man har måttet nøie sig med å foreta en deling i menn og kvinner over og under 5 år. Hovedresultatet av denne deling er gitt i tabellen nedenfor : 7 alt. Bosatt i Riket: Herav født innen bosteds kommunen Pet, Bosatt Bosatt i bygdene: i byene: Pet. født innen Pet. født innen bostedskommunen. bostedskommunen, Menn under 5 år Kvinner under 5 år Tils. under 5 år Menn over 5 år Kvinner over 5 år Tils. over 5 år Den samlede befolkning Som man. ser og som man også kunde vente har barna deltatt meget lite i flytningene. Man får det beste billede av inn og utflytning i de forskjellige deler av landet ved utelukkende å se på tallene for de voksne og vil derfor gjøre dette i den følgende fremstilling. Man ser videre at det er færre kvinner enn menn som er født i samme kommune hvor de bor. Direktør Kiær gjorde alt opmerksoln på dette forhold i oversikten til Folketellingen januar 876. Han viste at kvinnene deltok

13 5* mer i de kortere flytninger fra bygd til bygd og fra bygdene inn til de nærmeste byer, mens mennenes andel var større i de lengere flytninger innen landet. Dette forhold har forandret sig siden den gang. Tallene for 920 viser at kvinnene har deltatt mer enn mennene også i de lengere flytninger innen landet, men deres overvekt er mindre ved disse enn ved de kortere flytniuger. Følgende oversikt viser dette: Proeent av menn og kvinner over 5 år. Født i bostedskommunen. Født utenfor bostedskommunen, men i samme fylke. Født i Norge for øvrig. Født i utlandet. f M Bygdene i alt K M Byer i alt... K Som man ser er det forholdsvis flere menn enn kvinner som er født i utlandet. Dette er et forhold som man kan iaktta overalt, at det er flere menn enn kvinner som flytter fra land til land. Kvinnenes vandringer har m a. o, en annen karakter enn mennenes. En av årsakene til kvinnenes overvekt ved de kortere flytninger er at de unge kvinner som regel flytter over til mennenes hjemsted når de gifter sig. Ved siden herav kommer den viktige efterspørsel efter kvinnelig arbeidskraft til husarbeide, som er mindre avhengig av de lokale forhold og heller ikke skifter så sterkt med tiden, som efterspørselen til annet arbeide. En god del av kvinnenes vandringer skyldes altså særlige årsaker som fører til både inn og utflytning av unge kvinner i de fleste strøk av landet og som har virket til alle tider, antagelig med stadig stigende styrke. Derfor er det næsten i alle byer og herreder forholdsvis flere av kvinnene enn av mennene som er kommet flyttende inn fra andre kommuner. I ikke så få bygder, mest avsides bygder på Vestlandet og Sørlandet, har det næsten ikke vært nogen innflytning av menn ; men selv her er det for det meste en del tilskudd av unge kvinner fra nabobygdene. Av fødestedsopgavene ser man f. eks. at der er 32 herreder hvor over 90 pet. av alle voksne menn er =innfødte», men bare i 6 av disse herreder er over 90 pet. også av kvinnene født innen bygden. Procenttallene for «innfødte» i motsetning til innflyttede kvinner er overalt sterkt påvirket av de nevnte almindelige årsaker. De er derfor regelmessigere enn tallene for mennene; de varierer alt i alt noget mindre fra fylke til fylke, fra bygd til bygd og fra by til by.

14 6* Men av denne grunn er de også niindre skikket til å belyse forandringer i næringsforhold o. s. v. som øker innvandrerstrømmen til nogen strøk og andre steder bevirker øket utflytning. Bl. a. henger dette også sammen med at nye virksomheter som større anlegg og de fleste slags fabrikker i begynnelsen vesentlig trekker mannlig arbeidskraft til sig; kvinnene kommer først senere når der er blitt mere stabile forhold. Forholdstallene for innfødte i motsetning til innflyttede menn er i det hele best egnet til å belyse befolkningens forskyvninger innen landet og deres årsaker, og vi vil derfor i det følgende først gjøre rede for mennenes flytninger og efterpå mere summarisk peke på de særegenheter ved kvinnenes vandringer som fremgår av fødestedsopgavene. 2. «Innfødte» og innflyttere I de forskjellige fylker. For å kaste lys over innvanndring og innflytning til de forskjellige strøk av landet har man stillet sammen tabellen på næste side. Landsdelene er ordnet fylkesvis, bygder og byer hver for sig, nien tallene for dem som er født utenfor kommunen gjelder bygder og byer sammen. Vi fester oss først ved tallene i første rubrikk. Rubrikken angir hvor stor procent av alle voksne fastboende menn som fremdeles bodde i samme kommune hvor de var født. Tallene gir uttrykk for et faktisk forhold, men man må vokte sig for å dra slutninger fra tallene om folkemengdens bevegelse i distriktene eller deres større og mindre utviklingsevne. Det nuværende folketall, som er brukt som sammenligningsgrunnlag for fødestedsopgavene, er også påvirket av utflytningen, som vi først kommer tilbake til i næste avsnitt. Ordnes fylkene efter fallende procenttall for menn, som i tabellen, er overgangen fra fylke til fylke forholdsvis jevn, ordnes de i vanlig geografisk rekkefølge, er der store sprang. Vi fester her først opmerksomheten ved at lavlandsfylkene østpå (Østfold, Akershus og Vestfold) står i en stilling for sig med sterke flytninger innen fylkene og stor innflytning fra andre fylker. Halvparten eller vel det av de voksne menn er født utenfor bostedskommunen. I Oplandsfylkene derimot er bare en fjerdedel født utenfor bostedskommunen. I Buskerud, Telemark og AustAgder er flytningene hyppigere. Vel en tredjedel av de voksne menn er født utenfor bostedskommunen I VestAgder er igjen flytningene mindre, for i Rogaland å stå på høide med AustAgder. Litt mindre inn og omflytning er der i Hordaland, men minimum nås i Sogn og Fjordane, hvor knapt en femtedel av de voksne menn er født utenfor bostedskommunen. Flytningene er igjen litt større i Møre og adskillig større i Trøndelagen (omtrent som i Hordaland). De avtar i Nordland og når i Troms et nytt minimum som omtrent ligger på heide med Sogn og Fjordane. I Finnmark er de derimot forholdsvis sett meget store, omtrent som i Buskerud og Telemark. Flytningene innen fylket er dog ubetydelige

15 7* Menn over 5 år. Bosted. Samlet antal menn over 5 år. Født i samme kommune hvor de bodde. Herav i grocent: Født utenfor kommunen, men i samme fylke.' Født utenfor fylket, men i landet., Født utenfor landet. I tusen. Riket i alt (9) 7 4 Bygdene fylkesvis.. Sogn og Fjordane (2) Troms (4) 6 3. More (2) 5 4. Nordland (2) 7 5. Opland (2) 8 6. Hedmark (3) VestAgder (5) SørTrøndelag (6) Hordaland (4) NordTrøndelag (5) 0 3. Rogaland (2) AustAgder (6) Buskerud (9) Finnmark (5) Telemark (3) Østfold 37.o 5 28 (8) Vestfold (4) Akershus (undt. Aker) (0) Aker (5) 36 0 Byene fylkesvis. I alt bygder (7) 2 3. Bergen (3) Finnmark (9) VestAgder (2) AustAgder (9) Rogaland (4) Buskerud (7) More (7) Kristiania (7) Østfold (9) Vestfold (4) SørTrøndelag (20) Telemark (4) Akershus (29) 34 4 L4. Troms (5) NordTrøndelag (7) Sogn og Fjordane () Hedmark () Opland (7) Nordland (7) 25 4 I alt byer (3) 30 7 r Kristiania og Akershus (med Aker) er her regnet for ett fylke, likeså Bergen og Hordaland. 2 Herav i samme bispedømme= er tilføiet i parentes. For Møre, som hører til 2 bispedømmer, har man isteden utregnet prosenttallet for dem som er født i Sogn og Fjordane og Sør.Trøndelag fylker.

16 8* også i Finnmark; det er innflytningen sønnenfra som her virker så sterkt på tallene. De tilsvarende prosenttall for byene viser et ganske annet billede. Her er flertallet av de voksne menn innflyttere i alle grupper undtagen i Bergen med 52 pet. innfødte og Finnmarksbyene med 50 pet. I de fleste byer er over tredjedelen,. men under halvparten av de voksne menn innfødte. Særlig mange innflyttere (under /s innfødte) er der i byene i Nordland, Troms og NordTrøndelag og i Oplandsbyene. (Overalt hvor byene omtales ser vi helt bort fra tallene for Akershusbyene og Flore, den eneste by i Sogn og Fjordane, da disse er for små til å lia nogen større interesse.) I de fleste strøk i landet er altså en betydelig del av de voksne menn kommet flyttende inn fra en annen kommune til det sted hvor de bodde i 920. Den overveiende del av de innflyttede til landdistriktene er næsten overalt kommet fra en kommune innen samme fylke, bare en mindre del er kommet fra andre fylker og en stor del av disse igjen fra de nærmeste fylker,.å dømme efter de prosenttall som er regnet ut for bispedømmene. (Se tabellen på forrige side rubr. 3 og 4.) Det er grunn til å tro at en stor del av de innflyttere soin bare har reist innen samme fylke er født i en av nabobygdene. Det er m. a. o. de kortere vandringer som er de vanligste. Det samme gjelder også mange av dem som er kommet fra et fylke til et annet, da grensene for fylkene tildels er meget vilkårlige og der ofte er like meget forbindelse mellem grensebygder som hører til forskjellige fylker, soin mellem bygder i samme fylke. Det blir altså efter alt å dømme en forholdsvis liten del av befolkningen i de fleste landdistrikter som er kommet flyttende langveis fra. Bare i 3 fylkers landdistrikter, Finnmarksbygdene og bygdene i Buskerud og Vestfold, er der noget flere som er kommet fra andre fylker enn dem som er flyttet fra en annen kommune innen fylket. Som nevnt tyder prosenttallene for bispedømmene på at flytningene fra nabofylkene er vanligere enn fra andre fylker; men da et fylke slett ikke alltid har mest forbindelse med fylkene i samme bispedømme, må der ikke legges for meget vekt på tallene. Også byene har fått størst befolkningstilskudd fra nærmeste opland. Dette gjelder dog ikke alle byer. Som rimelig er trekker de største byer til sig mest folk langveis fra. Først og fremst Kristiania, hvor bare 2 pet. av mennene over 5 år er født i Akershus, men ikke mindre enn 38 pet. er kommet fra andre fylker. Av de voksne mannlige innflyttere i Bergen er 20 pet. født i Hordaland, 3 pet. i resten av Bjørgvin bispedømme (Sogn og Fjordane Sunnmøre) og pet. i landets øvrige fylker. For Trondhjem er tallene: 20 pet. fra Sør Trøndelag, like mange fra NordTrøndelag og 2 pet. fra andre fylker. Byene i Buskerud og Finnmark fylker har også flest mannlige innflyttere fra andre fylker. I alle de andre bydistrikter er innflytterne fra samme fylke i flertall, men overvekten er her meget mindre enn for bygdene. Også av de byfolk som er født utenfor vedkommende fylker er de fleste fra nabofylkene.

17 9* Innvandringen fra utlandet spiller ikke tallmessig nogen betydelig rolle, undtagen i Østfolds byer og bygder, hvor der er mange svensker, og i Kristiania med Aker og Bærum. (Se tredje avsnitt: Andre lands statsborgere side 60* fig.) 8. Innflytter og utflytterstrek. Fødestedsopgavene sett ut fra bostedet gir ikke tilstrekkelig oplysning om flytningene. For det gjelder enhver bygd og by, at den ikke bare trekker nogen folk til sig utenfra, men den mister også stadig en del av sine egne ved utflytning og utvandring, og spørsmålet om vi har med et inn eller utflytterstrøk å gjøre beror på hvilken vandring har vært den sterkeste. Fødestedsopgavene alene kan ikke gi oplysning om dette, men et bidrag til det kan de levere. Vi har nemlig foruten de opgaver som er behandlet ovenfor også oplysning om hvor de som er født i et bestemt fylke, og soin levet i 920, nu bor i Norge (se tabell 2). Da utvandringen spiller en meget stor rolle for folkebyttet, har det en særlig stor interesse å vite hvor mange av dem som er født i hvert enkelt fylke levet i fremmede land i 920. Opgave over dette foreligger ikke, og nøiaktig oplysning om det kan ikke skaffes. Vi har imidlertid foretatt en beregning på grunnlag av utvandringsopgavene. Man har funnet gjennemsnittsalderen for utvandrerne i utvandringsåret og redusert massen ved dødelighetskoeffisientene i de norske dødelighetstabeller. Endelig er antallet av nulevende hjemvendte norskamerikanere fratrukket. Som enhver vil forstå kan en slik beregning ikke bli annet enn omtrentlig riktig. Den er bygget på en rekke forutsetninger som ikke helt ut holder stikk, og den omfatter ikke utvandringer til andre enn oversjøiske steder. Når vi likevel vil bruke resultatet, er det fordi det i sine hovedtrekk synes å gi et riktig i n n t r y k k av forholdene ikke et nøiaktig tallmessig uttrykk. For å gjøre rede for utflytningen er tallene for fødesteds befolkningen stillet sammen på de to ruste sider. I denne tabell er, som man forstår; bevegelsen sett ut fra fødestedet, og man betrakter personens flytning fra dette; i den tidligere tabell var flytningen sett ut fra bostedet, og man så på flytningen til dette. Vi skal her først feste oss ved tallene for Riket. Det som faler sterkest i øinene er at av samtlige menn over 5 år født i Norge levet omtrent /4 i oversjøiske land, resten i Norge. Henimot halvparten bodde i den kommune hvor de var født, 6 pet. annensteds i det fylke de var født og 3 pet. andre steder i Norge. Opgavene for de enkelte fylker viser store variasjoner, først og fremst for utvandringen. Vi ser først på landdistriktene. Det høieste tall har Opland, hvor 38 pet. av de.menn som er født der levet i oversjøiske land. Dernæst kommer Aker, VestAgder, Rogaland, Aust Agder, Buskerud, Hedmark, Sogn og Fjordane og Trøndelagsfylkene. Relativt færrest av fødestedsbefolkningen bosatt i oversjøiske land hadde de to nordligste fylker, Øst og Vestfold. Utvandringsprocenten svinger her mellem 9 pet. i Finnmark

18 0* Absolutte tall. Menn over Fedesteder. Herav: I alt gjenlevende, Gjen Gjenlevende Gjenlevende Gien født i vedlevende annensteds i samme annensteds levende i kommende bygd fylke. i Norge. eller oversjøiske landsdel. by hvor de land. blev født. Bygder. Byer. Bygder. Byer. Ca. Riket i alt Bygdene fylkesvis. Østfold Aker herred Akershus for øvrig Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark I alt bygder Byene fylkesvis. Østfold Akershus Kristiania Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark I alt byer

19 * 5 ttr. Procenttall. Herav: I alt gjen Gjenlevende Gjenlevende levende, Gjen" levende annensteds i samme annensteds Gjenfødt ived i samme kommende bygd eller oversjøiske landadel. by hvor de blev født. land. Bygder. Byer. Bygder. Byer, fylke, i Norge. levende i Fødesteder. Pot. Pet. Pet. Pet. Pet. Pet. Pot Riket i alt. Bygdene fylkesvis Østfold Aker herred Akershus for øvrig Hedmark Opland Buskerud s Vestfold Telemark. 00.o AustAgder s VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark s 23.3 I alt bygder. Byene fylkesvis s o Østfold Akershus Kristiania Hedmark Opland Buskerud: Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane o Møre SørTrøndelag s NordTrøndelag o 29.2 Nordland Troms Finnmark I alt byer.

20 2* og 4 pet. i Vestfold. Også av befolkningen i Nordlandsbygdene er der utvandret forholdsvis få. Procenttallene for dem som er blitt boende i sin fødestedskommune svinger for de fleste fylker mellem 40 og 50. Under 40 pet. innfødte i denne forstand er der bare i Aker og Akershus bygdene, De høieste procenttall har Troms og Finnmarkbygdene, hvor mellem 60 og 70 pet. er blitt boende i samme kommune, og også i Nordland og Møre og i Hordaland og SørTrøndelag (såvidt) er over halvparten av den innfødte befolkning blitt boende i hjembygden. En sammenligning mellem de innenlandske flytninger og flytningen til oversjøiske steder viser hvilken sterk rolle utvandringen har spillet. Betrakter vi her hvert fylke som en enhet og ser bort fra flytningene innen fylket, så legger man merke til at utvandringen til de oversjøiske land har spillet en større rolle for de aller fleste fylker enn utflytningen til andre deler av Norge. Undtagelser fra dette forhold viser bare Østfold og Vestfold. Tallene for de forskjellige byer varierer meget sterkt. Som man vil se av tabellen har flytningen til oversjøiske land alt i alt spillet en større rolle for byene enn for bygdene. For enkelte distrikter som Aust og VestAgders byer var det over 40 pet. av de der fødte menn over 5 år som i 920 bodde i oversjøiske land. For Kristiania og Trondhjem var tallet 30 pet., for Bergen 25 pet. og for Rogalandsbyene næsten 40 pet. Også her har alle utflytningene til oversjøiske land spillet en stor rolle i forhold til flytningen innen landet. Forholdet mellem disse to arter flytninger beror naturligvis først og fremst på hvordan livsmulighetene utenfor fylket i Norge stiller sig til livsmulighetene i Amerika, men dette alene er ikke avgjørende. Fylkets beliggenhet i Norge, avstanden til den nærmeste store by, til de distrikter som har evne til å absorbere folk, manglende kjennskap til disse distrikters forhold m. v. gjør så meget, at de oversjøiske land ofte vil utøve en større attraksjonskraft enn distrikter i Norge som ligger utenfor fylket. Nærmere kan man her foreløbig ikke gå inn på disse forhold. Hittil har vi betraktet vandringen fra to synspunkter : bosted og fødested. Ved å se disse i sammenheng kan man til en viss grad iallfall gjøre sig op en mening om hvorvidt distriktene har trukket flere folk til sig enn de har sendt ut, om de med andre ord er: absorbsjons eller dispersjonsdistrikter. Det beste uttrykk for dette vil man få ved å sammenstille bostedsbefolkningen med antallet av dem som er født i vedkommende distrikt. Hvis der bor flere enn der er født i distriktet, så har distriktet alt i alt trukket flere mennesker til sig end det har sendt ut. Hvis der bor færre, har det sendt flere ut enn det har trukket til sig. En slik sammenstilling av tallene for de enkelte fylker er gjort på meste side. Denne sammenstilling er ikke helt tilfredsstillende. For det første fordi man bare kan ta hensyn til dem som er født i vedkommende distrikt og nu bor utenfor, og ikke til deres barn, mens man på den annen side lar de innflyttede få innflydelse på befolkningen også ved de barn de har satt i verden. Hvordan det nu er, så gir dog tallene i tabellen side 3* et uttrykk for at alle landdistriktene undtagen Aker herred og Finnmark fylke i denne forstand.er dispersjonsdistrikter,

21 3* Menn over 5 år. Landsdeler. Bosatt i distriktet. Født i Innflytningsoverskudd + eller utflytningsoverskudd =. Overskuddet i procent av bosatte menn. distriktet, a=b 00 a. b. a.4. b. a Riket i alt = Bygdene fylkesvis. Østfold Aker herred } 42.9 Akershus for øvrig Hedmark Opland = ± 84.4 Buskerud Vestfold Telemark ; AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane ± Møre = SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark { Byene fylkesvis = Østfold = 26.9 Akershus t Kristiania I 4.2 Hedmark Opland { 6.0 Buskerud ± 24.7 Vestfold a Telemark I.4 AustAgder VestAgder Rogaland = 474 ; 2.3 Bergen { 4.2 Sogn og Fjordane Mere { 487 } 4.7 'SørTrøndelag NordTrøndelag = 28 = 53.7 Nordland } 25.4 Troms f Finnmark

22 4* mens flere av byene er absorbsjonsdistrikter. Undtagelser danner her byene i Østfold, Hedmark, Buskerud, Vestfold, AnstAgder (i sterk grad), VestAgder, Rogaland (såvidt), NordTrøndelag og Finnmark. For å få et annet inntrykk av hvilken rolle utflytningen spiller i forhold til den befolkning som lever i vedkommende distrikt kunde man sammenligne størrelsen av den utflyttede befolkning med bostedsbefolkningen. En slik sammenligning gir jo intet uttrykk for intensiteten i flytningsbevegelsen fordi man her bare betrakter utflytningen uten å ta hensyn til at det hull i befolkningen som denne har forårsaket kan være og i mange tilfelle er, som f. eks, i Aker, fylt ved innflytning. Trods denne mangel kan dog sammenligningen tjene til å gi et ganske skarpt uttrykk for utflytningens størrelse. Vi ser f. eks, således at mens der i Opland fylke 920 levet omtrent menn over 5 år, så levet der menn over 5 år utenfor Opland som var født innen fylket ; av disse levet i Amerika. Leses tallene på denne måte, kaster de et ganske sterkt lys over de utflytninger som har foregått. 4. Flytning fra landdistriktene til byene og fra byene til landdistriktene. En undersøkelse av disse forhold viser at de hyppigste flytninger skjer fra bygd til bygd innen samme fylke eller fra bygd til by. Forholdsvis få flytninger går i motsatt retning' fra by til bygd eller fra den ene by til den annen. Av de to oversiktstabeller på de næste sider vil man få et inntrykk av hvorledes disse flytninger arter sig. Ser vi først på innflytningen til bygdene fra andre deler av samme fylke, finner vi at av de menn som var født utenfor sin bostedskommune var de 9 55 eller 79 pet. født i andre herreder, eller 2 pet. født i byene innen samme fylke. Av disse falt over på Aker, Bærum og de andre Akershusbygder, på Østfoldbygdene og omtrent like mange på Buskerud og Vestfoldbygdene tilsammen, på Laksevåg, Fana og andre Hordalandsbygder, 700 på Rogalandsbygdene (mest Hetland ved Stavanger og Skåre ved Haugesund) og 00 på SørTrøndelag (særlig Strinda). Den oftere omtalte flytning, særlig fra de større byer til forstædene, har altså vært meget betydelig. Som før nevnt spiller de lengere flytninger mindre rolle enn de kortere. Som tabellen viser spiller flytningen i landdistriktene fra fylke til fylke mindre rolle enn flytning innen et fylkes landdistrikter. Dette gjelder dog ikke Finnmark, Buskerud og Vestfold, som alt i alt har trukket flere fra andre fylker enn fra andre bygder og fra byene innen fylket. Byene synes i motsetning til landdistriktene alt i alt å trekke flest folk til sig fra andre fylker. Dette er mest utpreget for de større byer, som har en tendens til å trekke folk til sig langveis fra. I Kristiania var der således

23 5* Flytninger innen samme fylke særskilt for byer og anddistrikter. Menn over 5 år. Bosteder. I alt født i Herav: en annen kommune Født i bygder. rødt i byer. innen samme fylke. Antall. Pet. Antall. Pet. Bygdene fylkesvis. Østfold Aker herred Akershus for øvrig Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Byene fylkesvis. I alt bygder Østfold Akershus Kristiania Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark I alt byer

24 6* Flytninger fra fylke til fylke særskilt for byer og landdistrikter. Menn over 5 år. Bosteder. I alt flyttet fra Herav : Født i bygder. Født i byer. andre fylker. Antall. Pet. Antall. Pet. Bygdene fylkesvis. Østfold Aker herred Akershus for øvrig Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark I alt bygder Byene fylkesvis. Østfold Akershus Kristiania Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane , Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark I alt byer

25 menn over 5 år som var født utenfor Kristiania og Akershus fylker mot ca. 000 født i Akershus. I Trondhjem var ca født utenfor Trondhjem og SørTrøndelag mot i SørTrøndelagsbygdene. Størsteparten av dem som bor i byene, og sona er fra fylker utenfor bosteds fylket, var født i landdistrikter. Men flytningen mellem forskjellige fylkers byer spiller heller ikke liten rolle. Som man vil se varierer forholdet temmelig sterkt fra fylke til fylke, variasjoner som vil fremgå tilstrekkelig tydelig av de 2 nevnte tabeller. 5. Geografisk spesifikasjon over flytningene. Under omtalen av flytninger bar vi behandlet alle flytninger som skjer fra et fylke til et annet summarisk uten hensyn til hvor langt fylkene ligger fra hverandre. Vi nevnte tidligere at opgavene for bispedømmene til en viss grad kan tas som et uttrykk for at flytningene mellem nabofylkene er større enn mellem fylker som, ligger lengere fra hverandre. For å undersøke dette forhold soget nærmere har man i følgende tabell gitt en spesiell oversikt over flytningen til hvert fylke fra nabofylkene. Som nabofylker er regnet dem som støter op til hverandre ; men hvor de bare har telles grenser på en forholdsvis kort strekning i mindre tett bebygget strøk er navnet på fylket tilføiet i parentes. Som man vil se av denne sammenstilling synes flytningen fra nærmeste nabofylke gjennemgående å være den sterkeste, men der er undtagelser. Man nevner at der til bygdene i Vestfold og Telemark er kommet forholdsvis mange mennesker fra Kristiania, Akershus og Østfold, og at innflytningen fra Nordland spiller en forholdsvis stor rolle både for SørTrøndelag, Trondhjem, Møre, Bergen og Hordaland. På den annen side er der mange innbyggere i Nordland fylke som er kommet fra SørTrøndelag og Møre fylker. Tallene tyder i det hele tatt på at folkebyttet langs den nordre del av kysten er større og strekker sig over lengere avstande, enn det folkebytte som finner sted i bygdene på Østlandet. Det henger utvilsomt for en ikke 'ringe del sammen med fiskeriene, som fra gammel tid har ledet til sterke sesongvandringer innen disse strøk av landet. Den næste oversikt gjør rede for de ; samme forhold sett fra den motsatte side. Den gir altså svar på spørsmålet: hvor havner størsteparten av de menn som drar ut fra de forskjellige by og landdistrikter til andre deler av Norge? De tall man opererer med er antallet av menn over 5 år som er født i de forskjellige distrikter, men i 920 bodde i ` andre deler av Norge ; disse kalles i tabellen for «utflyttede menn». Flytning fra bygd til bygd eller fra by til by innen samme fylke kommer ikke med i tabellen: Tabellens første del gir sterkt inntrykk av at innflytningen til byene spiller en overordentlig stor rolle. Vi får følgende forholdstall for bygder under ett : Alt i alt utflyttet til andre deler av Norge menn, derav 34 pet. til byene innen fylket, 3 pet. til byer utenfor fylket og de siste 35 pet. til bygder utenfor fylket. Man vil legge b

26 8* Innflytterne fordelt efter Bosteder. I alt født i Norge, utenfor vedkommende fylke. Menn over 5 år. Fylker hvor minst 0 pet. av disse Prosenttallene er V. Bygdene fylkesvis.. Østfold 2. Aker 3. Akershus for øvrig 4. Hedmark 5. Opland 6. Buskerud 7. Vestfold 8. Telemark 9. AustAgder 0. VestAgder. Rogaland 2. Hordaland 3. Sogn og Fjordane 4. Møre 5. SørTrøndelag 6. NordTrøndelag 7. Nordland 8. Troms 9. Finnmark Akershus 50 Østfold 9 Hedmark... 6 Buskerud... 3 Østfold 23 Hedmark... 2 Buskerud..: 3 Opland. 30 Akershus Hedmark Akershus Buskerud... 4 Akershus Opland... 7 Vestfold... 4 Buskerud Akershus. 8 Østfold 2 Akershus... 6 AustAgder.. 5 Buskerud 4 VestAgder... 4 Telemark... 7 AustAgder.. 44 Rogaland... 3 Hordaland VestAgder... 2 Sogn og Fjord. 34 Rogaland... Nordland... Hordaland Møre 2 Sogn og Fjord. 20 SørTrøndelag 9 Nordland 4 NordTrøndel. 34 Møre 20 Nordland... 4 SørTrøndelag 47 Nordland 20 Troms 23 NordTrøndel: 5 SørTrøndel. 4 Nordland 47 Finnmark. 4 Troms 52 Nordland V. Byene fylkesvis.. Østfold 2. Akershus 3. Kristiania 4. Hedmark 5. Opland. 6. Buskerud 7. Vestfold 8. Telemark 9. AustAgder 0. VestAgder. Rogaland 2. Bergen 3. Sogn og Fjordane 4. Møre 5. SørTrøndelag 6. NordTrøndelag 7. Nordland 8. Troms 9. Finnmark Akershus 38 Vestfold 4 Østfold 32 Buskerud... 6 Vestfold... 4 Østfold 2 Hedmark..:. 6 Buskerud. 3 Akershus 32 Opland 24 Hedmark 49 Akershus 7 Vestfold 33 Akershus 22 Akershus Østfold 8 Buskerud... 3 Vestfold Akershus 8 Buskerud... 2 VestAgder.. 25 Telemark 5 Akershus... AustAgder.. 38 Rogaland Akershus... Hordaland... 4 VestAgder Sogn og Fjord. 47 Nordland... 0 Hordaland Nordland... 4 Nordland... 2 SørTrøndelag 8 Hordaland.. 2 NordTrøndel. 38 Nordland... 7 Møre 4 SørTrøndelag 3 Nordland... 7 Troms 2 Nor,lTrøndel. 4 SerTrøndel. 3 Nordland 42 Finnmark... 2 Nordland Troms 28 Nabofylkene er overalt fremhevet. Med Akershus menes Kristiania og Akershus, med Hordaland Bergen og Hordaland. 2 Når et fylke bare støter inntil på en forholdsvis kort strekning i mindre tett bebygget strøk, har man