Hvordan kan etatene bidra til at nye trender i bytransport blir til virkelighet? Sari Wallberg & Einar Lillebye Transportplanlegging, Vegdirektoratet

Transkript

1 Hvordan kan etatene bidra til at nye trender i bytransport blir til virkelighet? Sari Wallberg & Einar Lillebye Transportplanlegging, Vegdirektoratet

2 Men hva har vi for trender?

3 Globalisering Vi kommer nærmere. Vi handler, utbytter informasjon, kommuniserer, reiser. Byer trenger å markedsføre seg. «Glokalisering»

4 Verdens sentrum skyves mot øst Ulven kommer nå. BNP. Nytt marked Alt mindre «made in Western Europe», 8 % i 2050 Kina, det ledende elbillandet. 50% Afrika, verdens mest underutviklede kontinent har allerede i dag mobile betalingsløsninger. Vi står kø til minibanken. Kollektive løsninger. Se og lær.

5 Individualisme Byene blir større og større. Og dermed også behovet for å uttrykke seg selv, og hvem man er. Vår personlighet er vårt varemerke og vi vil synes. Vi deltar i utviklingen av det vi kjøper. Kunden gir input. Å bo er også et varemerke. Søker seg til områdene der «samme» mennesker bor. Heller arkitektkjøkken enn dyre hvitevarer

6 Hi-tech Brukervennlighet Selv definere funksjon Vi ser kun begynnelsen. Påvirke vårt daglige liv, politiske prosesser og byens styre. Generasjonsforskjell

7 Merging Alt flettes sammen bransjer, disipliner, livssituasjoner Tverrvitenskapelig, ulik kompetanse, kreativitet, helhetstenkende Økt etterspørsel på ulike typer møteplasser i byen, sosialisere, jobbe, hvile Arbeidstiden blandes med fritidsinteresser og sosiale aktiviteter Ferien suddes ut. Kan ikke stenge Norge 4 uker, mens resten av verden arbeider korte helgereiser. Og så jobber vi litt i ferien, sjekker e-post etc. Ny teknologi, integritetskrenkende? Facebook-generasjonen byr på privatlivet sitt

8 Opplevelser Selvoppfyllelse Vi trenger ikke å anstrenge oss for å oppnå de primære behovene. Mindre materialistiske?

9 Reduksjon Enda ikke så etablert Vi har så mange valg at vi trenger å forenkle Økt mobilitet, ingen grenser mellom jobb og fritid. Egentid yogareise til India så mye dyrere enn all-inclusive på eksotisk reisemål Tid erstatter konsumpsjon Miljøbevisst, ny type luksus?

10 Økonomi stille før stormen Hverdagsreisende er koblet til økt vekst. Byer med mest livskvalitet er de mest produktive. Befolkningsvekst og trengsel øker etterspørselen etter gåing, sykling og kollektivtransport Vi har ennå for lite trengsel Urbanisering. Behov for arbeidsinnvandring. Flere asylsøkende ikke bare på grunn av krig, men også miljø/klima Bilen har så mange usynlige kostnader, kollektivtransporten er bygget for de som ikke har råd å ta bilen

11 Financial Times ranking av de mest levende byene Den gode levende byen, Europas historiske byer bygget uten bil, forskjellig fra USA. Gjennomsnittlig lønn, sykdomsutgifter, restaurant- og underholdningsmuligheter, men også hvor enkelt det er for innbyggerne og besøkere å ta del i det allmenne rommet, som inkluderer parker, kjøpesentre og gater og torg.

12 Våre drømmers by Mangfold Bærekraftig utvikling Samhandling Sjel

13 Brett konsept, ernæringen, menneskene, arkitektur, kultur, transport Innovasjon i næringslivet, nøkkelen til byers fremgang Estetikk og skjønnhet Komplekst, vanskelig å oppnå Attrahere ulike typer mennesker, ulike boformer, ulike prisnivåer Underlette for innvandrere Investere i kultur, kunst og fashion Mangfold

14 Bærekraftig utvikling Mest prat? Kombinere med lønnsomhet Smart, beholde innovasjonen Fortroende for dagens konsumenter Tetthet

15 Samarbeid Invitere til å engasjere seg i byen Fragmentert politisk makt, mer regel enn unntak La det bli en pågående prosess, ikke vente på problemet Like visjoner og mål Trengselskatt STHLM The Highliner i NY

16 Sjel Finnes bland menneskene, i kulturen og i byens atmosfære Vi trenger å markedsføre oss, kompetanse, story telling, store events «Turister vil ikke lenger se på bygninger, de vil oppleve det ekte i en annen livsstil Identifisere målgrupper

17 Bilens symbol for status minsker Kjøper bil senere i livet, men gjør det da utfra vårt maksbehov. Til fjellet. Fleksibelt bilreisende.

18 Eu-direktiv får større betydning Peak oil, peak car use Men miljø-argument biter ikke på alle

19 Teknikkutvikling små romfarkoster? NEI. Mer bane og mer batteri.

20 Pris trengsel helse miljø Bike-ride-shower Press på areal vil bli større

21 Tid Trengsel Tid Penger Krevende reisende.

22 Corporate Social Responsibility bedriftene betaler for månedskortet. IT kontrollfreaks, check in check out, mobilbetalning

23 Park n ride Kjøper bil når de får barn

24 frekvens og kvalitet attraktive reisesenter gode løsninger for sykkelparkering ved holdeplasser staten bidra til finansieringen båtterminaler knyttes til øvrig kollektivnett bedre framkommelighet buss og trikk Utvikling av kollektivtransporten i byene

25 Buss kjører som bane SUPERBUSS, BRT

26

27 Hva er da utfordringene for å bidra til at disse trender blir til virkelighet? Her er 13 utfordringer!

28 Ny trend 1: hovedpremiss for byplanlegging endres fra BIL til ALTERNATIVE TRANSPORTFORMER

29 Ny trend 2: hovedpremiss for utforming av byrom endres fra SEGREGERING til INTEGRERING V i er nå inne i et faglig paradigmeskifte mht å planlegge bytransport og utforme byrom med utgangspunkt i begrepene miljøvennlig bytransport og «levende byer».

30 I store byområder er det et mål at veksten i persontransport tas av kollektivtransport, gåing og sykling. Noen steder må dagens biltrafikk reduseres for å bedre lokal luftkvalitet. Alle disse utfordringene krever samordning på tvers av forvaltningsnivåene gjennom forpliktende avtaler med helhetlig virkemiddelbruk. I praksis må folks transportatferd i byene endres. siste avsnitt, ingress fra kap 3 «Byområder» Hvordan skal vi realisere dette politiske vedtaket?

31 »Embetsverkets oppgave er å iverksette politiske vedtak» (kulturminister Hadia Tajik) Det er tjenesteforsømmelse ikke å iverksette det politiske vedtaket om at i store byområder er det et mål at veksten i persontransport tas av kollektivtransport, gåing og sykling.

32 Utfordring 1: VI MÅ identifisere motkreftene!

33 De 4 OD ene N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E : - Kollektivtransport som premiss for byplanlegging ( T O D ) - Sykkel som premiss for byplanlegging ( B O D ) - Gåing som premiss for byplanlegging ( W O D ) - Mennesket som premiss for byplanlegging ( P O D )

34 T O D «Knutepunktutvikling (TOD) baserer seg på stoppesteder med tett arealbruk for ulike formål planlagt for optimal tilgjengelighet til offentlig transport, og med funksjoner som funksjoner som oppmuntrer til slik transportbruk. (wikipedia.org)

35 Vakre vegers pris 2012: Bybanen i Bergen

36 B O D Bike Orientated Development

37

38 W O D Walking Orientated Development H i g h l i n e, N e w Y o r k

39 P O D People Orientated Development C a s t r o, S a n F r a n c i s c o

40 Statens vegvesen har sektoransvar for helhetlige løsninger i by TOD BOD WOD POD COD

41 Utfordring 2: VI MÅ effektuere sektoransvaret for helhetlige løsninger!

42 Gåing Gåing og byliv Sykling Offentlig og privat kollektivtransport Sykkelkollektiv Kameratkjøring Forflytningshemmede Bilkollektiv Taxi Parkering Bilkjøring Gods Innovasjonsoversikt Etatsstrategi Transportstrategi

43 N y e s t r a t e g i e r!

44 Utfordring 3: VI MÅ se bytransportformene og byliv i sammenheng, men

45 Utfordring 4: VI MÅ allikevel prioritere!

46 Kampen om gatetverrsnittet (Einar Lillebye, 1992) Hvilken sektor vinner i Innherredsvegen?

47

48

49 0,05 % trafikksikkerhet 24 % kollektivtransport 0,02 % miljøprosjekter 13 % sykkeltransport 0 % gangtransport 0 % byliv 69 % bompenger 43 % biltransport

50 Utfordring 5: VI MÅ etablere gjennomføringsstrategier som ikke er basert på faglige og politiske kompromisser!

51 Offisielt ble det lagt to likestilte målsettinger for gaten; den første var å oppnå en gate med mye byliv. Den andre var å tilrettelegge for kollektivtrafikk.» (Kristin Eide, Aftenposten )

52

53

54 Utfordring 6: VI MÅ definere en entydig og klar målformulering!

55 Selv opplever jeg det som udelt positivt at prosjektets tydelige miljøprioritering allerede har resultert i at bilister har fått andre reiseruter enn boliggatene rundt Carl Berners plass. Lotte Sandberg (Aftenposten), i artikkelen: Solid byforming Foto: Rainer Stange

56 Forslag til konsept

57 Gehls brukerundersøkelse

58 EN VIKTIG TRANSPORTÅRE («TRANSPORT HORSE») NY SYNERGI ET STED I SEG SELV («PLACEMAKING») En bedre Market Street er en «kollektivtransporthest» som prioriterer mobilitet og tilgjengelighet samtidig som den vektlegger en totalopplevelse for den reisende fra reisens begynnelse til dens slutt Samtidig, må Market Street bli et selvstendig målpunkt som inviterer til optimal interaksjon mellom mennesker og representere kreativitet og innovasjonen som San Francisco står for.

59 Utfordring 7: VI MÅ som planlegger ha to eller helst flere tanker i hue samtidig!

60 Foto: Henriette Erken Busterud

61 Utfordring 8: VI MÅ være med å legge premissene?

62

63 Utfordring 9: VI MÅ kreve at vår kompetanse blir brukt!

64

65 Utfordring 10: VI MÅ definere våre etaters rolle i byutviklingen!

66 V i m å s l u t t e å s k y l d e p å p o l i t i k e r n e h e l e t i d e n?

67 Utfordring 11: VI MÅ som planleggere bli mye flinkere til å selge våre idéer!

68 Hvordan kan vår faggruppe bidra til å realisere politiske visjoner? Å p n i n g a v T b a n e n i O s l o, 2 2 m a i

69 Utfordring 12: VI MÅ som planleggere bli mye flinkere til å selge våre idéer!

70 Utfordring 13: VI MÅ bidra til å unngå at etatenes ansatte blir avsatt pga tjenesteforsømmelse!