Tilknytta eller tilkneppa
|
|
- Martha Ervik
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilknytta eller tilkneppa om å ivareta brukerne og seg selv over tid 10. mai 2016 Åsgårdstrand Siv Tonje Luneng KoRus-Sør
2
3 Program Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Utvikling av en god psykisk helse og hva som kan skjære seg Normalpsykologi og tilknytning Pause Hva har vi mennesker igjen når vi mister hodet? Stressreaksjoner og reguleringsvansker Pause Tenke klart og føle klart for å se andre innenfra og seg selv utenfra Mentalisering Lunsj Du ser det ikke før du tåler det Mindfulness som styrketrening for følelsene Pause Spenstig sinn uten strekkskader Reguleringsteknikker Pause Fra luftslott til verktøy Hva kan du bruke i hverdagen? Erfaringsdeling blant deltakerne
4 Orientering Øvelse
5 Øvelse 1. Hvordan tar du vare på brukerne/pasientene? 2. Hvordan tar du vare på deg selv?
6 Normalpsykologi og tilknytning
7 -om å ivareta brukerne og seg selv over tid Normalpsykologien og positiv psykologi fremhever det sunne og «det gode liv»: Positive følelser Engasjement Relasjoner Prestasjoner Mening Dette er naturligvis viktig både for oss og de vi hjelper! Kunnskap om hvordan vi utvikler og gjenvinner det gode liv er nyttig.
8 Utviklingspsykologi Hjernen er bruksavhengig Den utvikler og former seg gjennom stimulering repeterte mønstre av erfaringer, særlig samspillserfaringer Enorm hjernevekst og flere synapser de første årene: Nyfødt 400 gram 3-åring 1100 gram Voksen 1500 gram
9 Utviklingspsykologi
10 Utviklingspsykologi Utviklingen av kroppslig og følelsesmessig regulering skjer i samspill med voksne Barn lærer tidlig å tilpasse seg andres reaksjoner
11 The Original "BABY TWINS, LEVI & ALEKSI BOOBOO KISS (0:17) Og vi lærer fort av andre
12 Den tredelte hjernen The triune brain - Paul D. MacLean (1964) Utviklingspsykologi
13
14
15 Når vi blir for stresset blir den ytterste delen «stengt» og de mer primitive delene regjerer
16 Utviklingspsykologi To grunnleggende behov hos alle menneskebarn: 1. Tilknytning: barnets avhengighet og behov for beskyttelse og omsorg 2. Utforsking: barnets selvstendighet og behov for å undersøke og mestre verden Begge er grunnlaget for trygghet og livsglede. Uten nære relasjoner, ingen sunn emosjonell utvikling.
17 Trygghetssirkelen Circle of Security Animation (4:22) ch?v=1wpz8m0bfm8
18 Trygghetssirkelen Også hjelperne trenger en trygg base, en trygg havn og å kunne stole på at noen er der
19 Utvikling av regulering What you resist persists
20 Utvikling av regulering Følelser som holdes, går over og gir bedre regulering av følelser siden
21 Utvikling av regulering Når vi ønsker følelser velkomne, blir de mindre ubehagelige Emosjonsfokusert tilnærming: Alfred og skyggen =PL4KiXTPNnP2HLrauVCEnzqMgs6iUbWiOt Brené Brown on Empathy
22 Utvikling av regulering Fra emosjonsfokusert tilnærming: 4 skritt 1. Legg merke til følelsen 2. Benevn og vis følelsen 3. Gyldiggjør den 4. Møt det følelsesmessige behovet 5. Løs problemet
23 Øvelse Å gyldiggjøre følelser kan være vanskelig. Haimusikk = egne følelser og behov som kan forstyrre oss i å møte andres behov Én felle er «haimusikken»
24
25 Utvikling av regulering Reparasjon blir mulig når man gjør seg nye erfaringer som overskriver de gamle «Sinna mann» -mann/
26 Følelser: For alle kjernefølelser Øvelse - nysgjerrighet - glede - tristhet - frykt - sinne - skam så kan du tegne en liten sirkel. Plasser hver sirkel enten på innsiden av, utsiden av eller på linjen til den store sirkelen basert på din opplevelse som barn av hvor mye din omsorgsgiver klarte å holde de ulike følelsene dine.
27 sinne glede frykt
28 Stressreaksjoner og reguleringsvansker
29 Fra kaos til klarhet: styrke reguleringssystemet Trygg regulering Fareregulering
30 Toleransevinduet Dan Siegel
31 Toleransevinduet Trygg regulering Fareregulering
32 Toleransevinduet - tegn og symptomer
33 Øvelse Toleransevinduet 1. Kjenner du igjen disse mønstre hos noen av brukerne? 2. Er det noen av dem du ser med nye øyne utfra teorien om Toleransevinduet? 3. Kjenner du igjen deg selv her?
34 Dagliglivsfungering=ADL Stressutløsere Prinsipp fra førstehjelp: stopp ulykken! Skap trygghet: økonomi, rettsaker, helse Gi praktisk hjelp Sikkerhet Selvmordsfare Redusere selvskadende atferd, inklusiv rusing Døgnrytme søvn Ernæring Lav ADL gjør toleransevinduet smalere
35 Stressutløsere: Behovssirkelen Psykisk helse og selvregulering Kognitiv fungering Fysisk helse Rusmiddelbruk Fysisk aktivitet Nettverk og støttepersoner Økonomi Venner, familie, parforhold Behovssirkelen er laget etter inspirasjon av Funksjonssirkelen fra Sommernes/Welde, Lade Behandlingssenter, Blå kors. Bo- og hverdagsfungering Arbeid, aktivitet, utdanning og interesser
36 Bygge ressurser -ressurser gir bredere toleransevindu og bedre stresstoleranse Få ressurser Store belastninger Overbelastning/traume
37 Viktige pilarer Bygge ressurser Mestring Følelsesmessig hukommelse Kontakt og tilknytning
38 Mestring Bygge ressurser Mestringserfaringer utvider toleransevinduet Når man har erfaring med at man klarer tingene så blir man ikke så stresset Mestringstro gir fremtidshåp
39 Følelsesavhengig hukommelse Bygge ressurser Du husker det som minner om den følelsen du har nå Vanskelig å bryte Mange har få positive minner Tenke positivt fungerer ikke Ytre påminnere kan fremkalle god stemning
40 Bygge ressurser Å skape kontakt og tilknytning er en forutsetning for å bygge ressurser Å få lys i lampen: Kontakt og tilknytning er viktig hele livet Skjevutvikling kan ofte rettes opp med kontakt Når vi opplever at noen ser, forstår og gleder seg over oss, føler vi oss vel og blir glad. -Kontakten settes i, og lampen tennes. Med en trygg og omsorgsfull voksen ved ens side «våkner» mennesket og starter på sin erobring av verden. «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i»
41 Fremgangsmåte Bygge ressurser 1. Speide etter ressurser og styrke dem 2. Utvikle nye strategier og ressurser
42 Forslag til ressurser Personlige egenskaper Bygge ressurser Personlige kvaliteter som du selv synes er positive Hva har hjulpet deg til å overleve og klare deg til i dag? For eksempel stahet, koble ut, humor, selvstendighet, Du er en overlever Ofte knyttet til stor ambivalens: Hjelp dengang, men problem i dag Noen egenskaper kan vi jobbe med direkte, andre skal valideres, men ikke styrkes (For eksempel antisosiale trekk: Jeg kan se at dette har vært en viktig måte for deg å overleve på, men det kan også gi deg problemer. Evne til å regulere seg selv: Over- og underaktivering, håndtere følelser: sinne, tristhet, redsel Evne til å bruke ytre ressurser! Sosialt nettverk Netverk for psykisk og praktisk støtte, aksept og forståelse, trøst og omsorg, har du noen du kan ringe til når det er vanskelige følelser. Som du er trygg på. Praktiske hjelpere (barnepass, ordne bilen osv.) En skal kunne bruke personene aktivt = kunne be om hjelp Aktiviteter Hobby/Hva gjør deg glad? Traumepasienter vet ikke hvordan man leker: All energien har gått med til å overleve
43 Bygge ressurser Forslag til ressurser, fortsettelse Positivt minne eller tanke En suksessopplevelse, en opplevelse av å være trygg, den sommeren da En bekreftelse som virker umiddelbart (sjekk om tanken stresser dem) Det er sånn det er/var, Det er ok OBS: Ofte dobbelhet (glad i bestemoren, men nå er hun død) Gjenstander Minne, gave, symbolpreget Overgangsobjekter (gjenstander som hjelper deg med å fremkalle minnet om noe elsket/trygt) Ha en stein i lommen å holde på, en gjenstand på nattbordet som du kan kikke på når du våkner av mareritt om natten Andre ting Husdyr Tro/religion Økonomi Medisiner Større mening
44 Bygge ressurser Utfordringer ved å jobbe med ressurser Sjekk: ER det en ressurs: Når du tenker på dette; hva merker du da i kroppen? Skal ha en umiddelbar positiv effekt! Virkeligheten er ofte annerledes enn ens mentale forestillinger: Falsk selv Å jobbe med ressurser er ofte en trigger Særlig ved dissosiative lidelser: Kan fremprovosere selvdestruktivitet! Gå heeelt langsomt frem De blir bevisst på hvor få ressurser er de har Validere at det er sårt (for eksempel å ikke ha noe sosialt nettverk) Det dreier seg ikke om å ha mange ressurser, men om å bruke de ressusene er du har effektivt
45 Bygge ressurser Fordype seg i en ressurs 1. Finne: Tenk på noe positivt; noe som gjør deg glad eller gir ro. Et minne, en person du er glad i, en positiv tanke eller suksessopplevelse 2. Utdype og berike: Hvorfor er det positivt for deg? Hvilken betydning har det for deg? Prøv å se på det som om det var første gang; oppdager du noe nytt? Hvor og hvordan merker du den gode erfaringen i kroppen? (merk deg tegn på at aktiveringen endres til det bedre: dypere pust, avslappede skuldre, smil, mer nærværende) Hvilken følelse oppstår i deg, når du tenker på dette? Hvilke tanker får du? 3. Ta med deg erfaringen: Ta denne erfaringen inn på en måte som er god for deg. Hvordan og når kan denne erfaring være god for deg? Se for deg at du bruker denne ressursen Hvordan kan du minne deg selv på denne ressursen? Hvordan kan du bruke denne ressursen på en aktiv måte? OBS: Kan trigge negative reaktioner Gå langsomt frem og heller mange korte intervensjoner enn få lange Gjenta øvelsen igjen og igjen; styrke toleransen for positive opplevelser. Hjemmearbeid!
46 Bygge ressurser Øvelse 1. Lag din egen ressursliste 2. Fordyp deg i en av dem
47 Mentalisering
48 Mentalisering Evnen til å forstå sine egne og andres følelser, tanker og motiver. God mentalisering: Inni toleransevinduet, når vi er passe stresset, tenker og føler vi klarest. Dårlig mentalisering: Utenfor toleransevinduet opplever vi lett kaos og mentaliseringssvikt, vi misforstår og overreagerer. «Giraffblikket» gir god helse!
49 Mentalisering Øvelse En bruker/pasient skjeller deg ut når du kommer fem minutter for sent til avtalen deres. Hvorfor?
50 Mindfulness
51
52 = oppmerksomt nærvær Mindfulness En bestemt form for oppmerksomhet: å være helt og fullt oppmerksom på det som skjer i øyeblikket med en vennlig, aksepterende holdning Er nyttig for å gi egenomsorg og er en forutsetning for god mentalisering. Eksempler på øvelser i oppmerksomt nærvær: Meditasjon Kroppsskanning Yoga
53 Øvelser Kroppsskanning Pustemeditasjon Kroppsholdning
54 Reguleringsteknikker
55 Toleransevinduet Dan Siegel
56 Toleransevinduet ressurser for kroppslig regulering
57 Regulere kroppen Når tenkehjernen/logikkhjernen blir satt ut av spill må vi regulere oss via kroppen Vi bruker metoder som virker direkte inn på det autonome nervesystemet Effekten skal være umiddelbar Det finnes mange ulike metoder, bruk det som fungerer for den enkelte! Prøv ut og repeter
58 Regulere kroppen Invitasjon Alle øvelser vi foreslår skal være invitationer Vil du være med å prøve en øvelse, som kanskje kan roe deg ned/vekke deg? Skape et rom for deg selv og den du hjelper, der det er mulig å ikke lykkes. Hvis øvelsen eller deler av den er ubehagelig for deg, skal du si ifra (eller gjøre noe annet som er godt for deg). Det er ikke meningen at det skal være ubehagelig, men vi skal finne frem til metoder som kan hjelpe deg. Tror du at du kan si ifra, hvis øvelsen er ubehagelig for deg?
59 Regulere kroppen Hvor skal fokuset være? Her og nå: Forankre i øyeblikket Angsten er knyttet til fortiden eller fremtiden, her og nå er det trygt Målet: samtidig å kunne kjenne på følelser og vite at det som skjedde er forbi ( Når du tenker tilbake, hva kjenner du i kroppen nå? ) Ytre: Avledning Kroppsfobi: Kontakt med kroppen vekker minner. Affektfobi: tåler ikke egne følelser Avledning er den beste reguleringen å ha fokus på noe utenfor egen kropp Indre: Smalt styrt fokus Fokus innover: styr oppmerksomheten dit fobien er minst, for eksempel føtter eller hender. Hopp over kroppsdeler og begrens omfanget ved behov
60 Teknikker Grunning Sanse Fokusere Bruke kroppen til å vekke den eller roe ned Forestille seg Pusteteknikker Regulere kroppen
61 Regulere kroppen Teknikker ved overaktivering Bli sett, hørt og forstått av et trygt og rolig menneske Fokusere/sanse: Begrense mengden info, nået Grunning: Oppleve bakkekontakt, stødighet Forestille seg: Positive ting Fysiske øvelser: Presse fotsålene ned Høyre hånd på brystet, venstre på magen. Pute på magen Varme: varmeflaske, drikke varmt, varmt fotbad, varmeflaske i fotenden Pusteøvelser: Direkte: Lang utpust roer ned: Puste i firkant, Malerkost/fjerøvelse, rooolig Indirekte: Hev/senk skuldrene, krølle/strekke tær Oppmerksomhet: Pusteanker (fokus på et bestemt sted under pusten). Ryggen
62 Regulere kroppen Teknikker ved underaktivering Alt som vekker og hjelper til nærvær! Fokusøvelse Fysiske øvelser: Strekke seg: Krumme-rette rygg, lene seg litt frem og strekke ryggen Klappe kroppen banke liv inn i kroppen: Dette er mine ben/armer Presse tær/føtter mot gulvet, trampe i gulvet Presse fingerspissene mot hverandre Puste inn: få oksygen inn i kroppen Aktiviteter Stimulerende musikk: Punk / rock? Alt som vekker interessen øke våkenhet og nærvær og komme ut av autopiloten. (Men som ikke gjør dem overaktivert varsom) Spill som krever tilstedeværelse: For eksempel Kubbespill
63 Regulere kroppen Teknikker ved frys Orienteringsøvelse Frys er den fasen hvor man orienterer seg for at bestemme handlingen: hvorhen kan jeg flykte? Kommer det flere tigre? Se rundt og se at de er i nåtiden og at det ikke er noen fare Tine opp kroppen: Begynne å bevege fingre, tær i starten meget små bevegelser (tø op), etterhvert større Krumme-rette ryggen Reise seg opp og gå rundt eventuelt gå ut av rommet Oppleve å ha et valg!
64 Øvelser Regulering Hvordan regulerer du deg selv? Grunning Sansing Fokuserer Bruke kroppen til å vekke den eller roe ned Forestillingsøvelser Pusteteknikker Hva hjelper når du er overaktivert underaktivert i frys
65 Fareregulering Veier fra kaos til klarhet Trygg regulering
66 Hva kan du bruke i hverdagen?
67 Relevans og anvendbarhet i hverdagen 1. Hva kan du bruke for deg selv nå? 2. Hva kan du bruke for brukerne/pasientene nå? 3. Hva vil du øve mer på? 4. Hva vil du lære mer om?
68 Anne Mette Ravn Dag Ø. Nordanger Stig Torsteinson Kilder
69 Nettsteder cactusnettverk.no traumebevisst.no borgestadklinikken.no psykologforeningen.no/publikum/psykologiog-psykologhjelp/hva-er-tilknytning
70 Nettsteder
71 Bøker
72 Takk for meg!
Mindfulness som. reguleringsverktøy
Rus og personlighetsforstyrrelser Scandic Park Hotell Sandefjord 30. 31. mai 2016 Siv Tonje Luneng KoRus-Sør Mindfulness som reguleringsverktøy Øvelse Orientering og pustemeditasjon Øvelse 1. Hva gjør
DetaljerIkke bare hvordan vi tar det? Hvordan utvikle, bevare og gjenvinne en god psykisk helse
Ikke bare hvordan vi tar det? Hvordan utvikle, bevare og gjenvinne en god psykisk helse Kristiansand, 4. desember 2016 Siv Tonje Luneng Psykologspesialist, KoRus-sør Refleksjon Hvorfor reagerer hun sånn?
DetaljerArbeid med rus og psykisk helse
Arbeid med rus og psykisk helse FORDYPNINGSKURS: stabilisering og ressurser Lyngdal 18. august 2017 Siv Tonje Luneng & Reidar Pettersen Vibeto KoRus-Sør Utviklingshuset Systematisk evaluering av effekt,
DetaljerRus og psykisk helse Hvorfor reagerer han sånn?
Rus og psykisk helse Hvorfor reagerer han sånn? Sundvollen, 25. oktober 2016 Siv Tonje Luneng Psykologspesialist, KoRus-sør Refleksjon Hvorfor reagerer han sånn? Mentalisering Program Rus og psykisk helse
DetaljerForstå ungdommen innenfra hvordan utvikle og bevare en god psykisk helse
Forstå ungdommen innenfra hvordan utvikle og bevare en god psykisk helse Fagkonferanse om psykisk helse og mobbing Arendal 23. mai 2017 Siv Tonje Luneng Psykologspesialist Sunn utvikling Håndtere stress
DetaljerRessursjobbing med Recovery En helhetlig tilnærming til arbeid med rus og psykisk helse
Ressursjobbing med Recovery En helhetlig tilnærming til arbeid med rus og psykisk helse Siv Tonje Luneng Recovery og Utviklingshuset Recoveryorientert tilnærming (www.napha.no/content/13883/recovery) er
DetaljerMetodevalg hva funker når?
Siv Tonje Luneng Spesialkonsulent og psykologspesialist KoRus-Sør (Kompetansesenter rus - region sør) Metodevalg hva funker når? Kurs: På vei mot bedring med recovery Kristiansand 08.03.16 Metode Hvilke
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
DetaljerPÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011
PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011 KUNSTEN ER Å HA DEN ENE HÅNDEN VENDT INN MOT MITT EGET HJERTE SAMTIDIG SOM JEG HAR DEN ANDRE HÅNDEN UTSTRAKT MOT DEN ANDRE Når noen blir alvorlig syk. Sjokk
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerSamlingen vil fokusere på
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerHusk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt.
Husk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt. 34 I FORM 4/2016 Michelle Kristensen I FORMs treningsog
DetaljerPreken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17
Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er
DetaljerTrafikkplan for Nesbakken Barnehage
Trafikkplan for Nesbakken Barnehage HVORFOR ER DET VIKTIG MED TRAFIKKOPPLÆRING I BARNEHAGEN? Barn forholder seg til trafikk fra de er helt små. I de første årene er det foreldrene som må ha hele ansvaret,
DetaljerAngstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerIntervensjonens struktur:
Intervensjonens struktur: KUT gruppen har en fast struktur som repeteres hver gang som består av tre faser: Oppvarming handling avslutning EXIT gruppe med hovedfokus på bevegelse og pust. Framtidsprojeksjon
DetaljerMin historie som 6 åring. Tung kropp Vondt Taushet
Min historie som 6 åring VIRKELIGHET MESTRING Barn Fest Tung kropp Pust Livredd Vondt Trusler Kvalm Taushet Min historie videre VIRKELIGHET MESTRING Barn Tenåring Redd Alene om Leser Overlever Kaster opp
DetaljerSEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE
SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE Barnehagen er full av magi, en plass med barneglede i, et sted hvor det settes spor i både liten kropp, og stor. Hvor søledammen kan bli til et kjempestort
DetaljerTil pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.
DetaljerToleransevinduet En helhetlig tilnærming til arbeid med rus og psykisk helse
Toleransevinduet En helhetlig tilnærming til arbeid med rus og psykisk helse Siv Tonje Luneng Hva er toleransevinduet? Toleransevinduet (https://www.korus-sor.no/utviklingshuset/) er en modell som brukes
DetaljerTraumebevisst omsorg
Traumebevisst omsorg De siste årene har vi hatt kurs og workshops med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Gjennom dette har vi lært mye om hvordan vi kan gjøre hverdagen
DetaljerSTERKE ARMER MED YOGA. 28 Av Anna Miller, yogainstruktør Styling: Charlotte Høyer Foto: wichmann+bendtsen
STERKE ARMER MED YOGA 28 Av Anna Miller, yogainstruktør Styling: Charlotte Høyer Foto: wichmann+bendtsen Nei, du trenger ikke å svinge på tunge kettlebells for å bli sterk i overkroppen. Rolige yogaøvelser
DetaljerPsykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018
Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerFEBRUAR 2016 SMÅSCENA
FEBRUAR 2016 SMÅSCENA Et tilbakeblikk på januar, og veien videre i februar 1 Pastellkritt Vi har brukt de erfaringene vi skaffet oss gjennom å male, til å nå bli kjent med pastellkritt og hvordan disse
DetaljerSøknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825
GRANE KOMMUNALE BARNEHAGE Ditt barn vokser og vil trenge utfordringer både fysisk og sosialt. Et godt sted å oppleve nettopp dette er i vår barnehage! Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerFRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen
FRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen Resultatet fra evaluering av tilvenning ved bruk av Jåttåmodellen, høsten 2014. Jåttåmodellens målsetting er å gi barna en base
DetaljerTraumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen
Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående
DetaljerStegark sosial kompetanse
Stegark sosial kompetanse Empati kjenne igjen og skille mellom egne og andres følelser. Kunne lytte, ta hensyn og se ting fra andres ståsted. Positiv selvhevdelse kunne ta kontakt med andre på en hensiktsmessig
DetaljerUtviklingshuset. Fevik, 1. april 2019 Konferanse: Rus & følelser. Siv Tonje Luneng KoRus-Sør
Utviklingshuset Fevik, 1. april 2019 Konferanse: Rus & følelser Siv Tonje Luneng KoRus-Sør Se mer om BEHOVSHJULET & UTVIKLINGSHUSET & TOLERANSEVINDUET og annet verktøy på www.korus-sor.no/ utviklingshuset
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2015 Hei alle sammen! Da er vi i gang med nytt barnehageår og vi har fått syv nye barn hos oss. Tilvenningen har gått bra men vi har enda noen morgener som er litt
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerHvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?
Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Ski kommune 28 000 innbyggere Administrativt organisert i tonivå modell Ca 1600 ansatte 57 virksomheter Virksomhet for hjemmetjenester 77 årsverk Ingegerd
DetaljerTilbake til et sted du aldri har vært. - Samhandling rundt mennesker som aldri har kommet inn i arbeidslivet.
Tilbake til et sted du aldri har vært. - Samhandling rundt mennesker som aldri har kommet inn i arbeidslivet. KanJa 17.10.14 Arnhild Lauveng Spesialist i klinisk samfunnspsykologi Phd-stipendiat, AHUS
DetaljerDel 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo
Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i historien din kan ligge mye informasjon om hvorfor ting
DetaljerEvaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune
Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune Husbanken 26.04.16 Ellen Andvig, ellen.andvig@hbv.no Høgskolen i Sørøst-Norge Senter for psykisk helse og rus Høgskolen i Sørøst-Norge 26.04.2016
DetaljerRelasjon og kommunikasjon. To sider av samme sak
Relasjon og kommunikasjon To sider av samme sak Trener-utøver relasjonen Gjensidig påvirkning av hverandres tanker, følelser og atferd (Jowett & Ntoumanis, 2004) Noen forskningsresultater Relasjonskvalitet
DetaljerArbeidshefte. Er optimal selvutvikling riktig for deg? Med Trine Åldstedt - 27. juni 2016. Hvor ble det av MEG?
Arbeidshefte Med Trine Åldstedt - 27. juni 2016 Er optimal selvutvikling riktig for deg? Hvor ble det av MEG? Hvordan vil livet mitt bli bedre? Jeg vil noe MER. Bruke MEG mer, men hvordan få det til???
DetaljerMånedsbrev for november & desember. O` jul med din glede
Månedsbrev for november & desember O` jul med din glede "Når nettene blir lange, og kulda setter inn" Kjære gode foresatte på Munin, vi har hatt en nydelig høstmåned sammen med deres barn. Vi har virkelig
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
Detaljer2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.
Halvårsplan for avdeling Rosa høsten 2013 Villabyen barnehage. Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon Øve på å uttrykke seg for å oppnå kontakt og ytre behov. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til
DetaljerMobbeplan. Bukkspranget gårds og naturbarnehage
Mobbeplan Bukkspranget gårds og naturbarnehage Innhold Mobbeplan... 2 Bukkspranget gårds- og naturbarnehage... 2 Hva er likeverdig behandling?... 3 Likeverd og makt... 4 I hjemmet og barnehagen... 5 Handlingsplan:
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november
DetaljerOLYMPIATOPPEN. Råd til idrettsforeldre. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
OLYMPIATOPPEN Råd til idrettsforeldre Hvorfor råd til idrettsforeldre? Alle foreldre ønsker å bidra til at deres barn får gode opplevelser i idretten - men alle vet nødvendigvis ikke hvordan en best kan
DetaljerPå bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.
Innledning: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan. I manifest mot mobbing står det følgende
DetaljerFra svikt til omsorg - EN FORTELLING OM HVORDAN OMSORGSSVIKT KAN BRUKES SOM EN RESURS.
1 Fra svikt til omsorg - EN FORTELLING OM HVORDAN OMSORGSSVIKT KAN BRUKES SOM EN RESURS. 2 Hvorfor fortelle sin personlige fortelling? Barneperspektivet, bruke av mine egne erfaringer til å gi de usynlige
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerProgram 3 Bryst, skulder og armmuskler
Styrke SUM Program 3 Bryst, skulder og armmuskler Målsettingen med dette programmet er å gi alle utøverne kunnskap om øvelser rettet mot kast av ball, trening av styrke i den aktuelle muskulaturen samtidig
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerNY SUPERØKT gjør deg både sterkere og raskere
NY SUPERØKT gjør deg både sterkere og raskere IFO_NO_05_EB_150389_Loeb_med_udfordringer 38 Bli knallsterk på løpeturen Her er en super treningsøkt for deg som gjerne presser deg litt for å få resultater.
DetaljerSpinning - FSC / Terningen Arena
Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil
DetaljerBOOTCAMP KLAR FOR STRANDEN PÅ 30 DAGER
BOOTCAMP 2016 KLAR FOR STRANDEN PÅ 30 DAGER Klar for å hoppe i bikinien om en måneds tid? Hvis ikke, så hiv deg på I FORMs supereffektive sommerbootcamp. Etter 30 dagers målrettet innsats kan du erobre
DetaljerMånedsbrev mai Valhaug.
Månedsbrev mai Valhaug. Dette har vi gjort i april: På tur ha vi hatt flokus på hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Sett litt på skilter. Hva betyr de forskjellige skiltene? Alle barna har vært gjennom
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerInformasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.
KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig
DetaljerÅrsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerHvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)
1 Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne. I barnehagen må alle få oppleve hverdager som er preget
DetaljerREFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser
REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser INNLEDNING Vi har jobbet videre i smågrupper med fokus på deling av strategier og samarbeid. Vi har også sett
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerTil pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l
DetaljerArbeid med rus og psykisk helse en helhetlig tilnærming
Arbeid med rus og psykisk helse en helhetlig tilnærming 19.6.2018 Fagdag for Forum for rus og psykisk helse i Vestfold «Planarbeid og samarbeid med bruker i fokus» Jarlsberg konferansesenter, Sem, Tønsberg
DetaljerVårt sosiale ansvar når mobbing skjer
Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerHalvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.
INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Områder vi på Saltkråkan er opptatt av ICDP Aldersinndelte grupper Samlingsstunder på Saltkråkan Temaer for våren 2010 INNLEDNING Vi på Saltkråkan ser frem imot et nytt og
DetaljerSpørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)
Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et
Detaljer1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby
Innhold: 1: FORORD (s. 3) 2: DET LIVSNÆRE FELLESSKAPET (s. 4) 2.1 HVORFOR LIVSNÆRE FELLESSKAP? (s. 4) 2.2 HENSIKT (s. 5) 2.3 VERDIER OG MÅL (s. 5) 2.4 BØNN I GRUPPENE HVORFOR ER DETTE SÅ VIKTIG? (s. 6)
DetaljerMINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.
MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake Mindful Living. All rights reserved. Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Ø Det motsatte av å være
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerBakgrunn. Experience er opprettet i. Alexanders minne, og Robin. står i føringen med brødrenes. filosofi og visjon som. The Dale Oen Experience er
Bakgrunn Drømmen til Alexander og bror Robin var å vise deg at du kan gjøre hva du vil bare du vil det nok. Alexander skulle bare vinne OL-gull i London 2012 først, så skulle brødrene Dale Oen starte The
DetaljerVi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger.
LEIRELVA JANUAR Januar 2016 Vi startet året med en ny gutt på gruppen vår. Spennende både for oss og den nye gutten. Første uken ble brukt til å bli kjent og bli trygg i barnehagen. Januar måned har vært
DetaljerKlasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
DetaljerSenter for livskraft og personlig utvikling YOGA
Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre
DetaljerMINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET
MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde
DetaljerGunnhild Corwin. Fordi jeg er gammel nok
Gunnhild Corwin Fordi jeg er gammel nok Om boken: «Jeg elsker livet og oppdager at aldring ikke bare fører med seg forfall og hindringer, men også gir frihet, harmoni, selvtillit og tid.» Fordi hun er
DetaljerSe barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson
Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser!
DetaljerOm Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist
Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller
DetaljerNOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag 2.11. Torsdag 1.11. Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag 8.11. Mandag 5.
Månedsplan for TREKANTEN NOVEMBER. Torsdag 1.11 Fredag 2.11 Mandag 5.11 Tirsdag 6.11 Onsdag 7.11 Torsdag 8.11 Fredag 9.11 Viten- fabrikken Vi går kl 10.00 Mandag 12.11 Tirsdag 13.11 Onsdag14.11 Torsdag
DetaljerReguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med
DetaljerMindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling
Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva
DetaljerOppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen
Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?
DetaljerLivskvalitet og mestring
Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust
DetaljerÅ få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?
Å få lys i lampen «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i.» Jeg skal være sammen med deg COS modell for oppstart i barnehage Psykologspesialistene Ida Brandtzæg & Stig Torsteinson
DetaljerMøte med mennesker i krise
Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerLeder kjenn deg selv
Leder kjenn deg selv Introduksjon Målsetting Programmet har som målsetting å bidra til høyere kvalitet i oppfølgingstjenestens tilbud til mennesker med psykiske lidelser, rusmisbruk og psykisk utviklingshemmede
DetaljerHun roer seg så fort du drar
Dette er den tredje artikkelen i serien vår om det å begynne i barnehage. Den første artikkelen er Ti råd for god barnehagetilvenning, og den andre handler om det at noen barn synes det er vanskelig å
DetaljerVi skal konsentrere oss om bondegårdsdyr. Grisen, hesten og musa spesielt)
UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LESEDAG 9 10 11 LESEDAG 12 LESEDAG/ DAG (For de eldste sammen med Sommerfuglen) LESEDAG/ DAG (For de eldste sammen med Sommerfuglen) LEKE TREFF (Alle foreldre er
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerMålet var å få scener vi hadde forberedt (i mer eller mindre grad) opp til et nivå hvor filmingen kan begynne.
NOTATER FRA REGIKURS DEL 2 MED ØYVIND FRØYLAND Arbeidsmetodikk for en regissør noteret av Jannicke Johansen og Jarle Berntsen Det store og hele målet På film og teater ser vi ofte handling uten dybde,
DetaljerHvorfor får jeg ikke det til??
HVORFOR FÅR JEG DET IKKE TIL? Hvorfor får ikke jeg det til?? Hvorfor får jeg ikke det til?? Anne Marte Pensgaard Fagansvarlig idrettspsykologi Olympiatoppen & Professor idrettspsykologi NIH Norges idrettsforbund
DetaljerKommunikasjon med barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 18 nov 2015 Nic Waals Institutt
Kommunikasjon med barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 18 nov 2015 Nic Waals Institutt MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Sentrale prinsipper ser vi samtalen som mulighet eller belastning
DetaljerForberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen
Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerPLAN FOR MEGAGJENGEN 2015/2016
FAGERSTRAND BARNEHAGE PLAN FOR MEGAGJENGEN 2015/2016 Det siste året i barnehagen har barna et eget pedagogisk opplegg gjennom hele året. Hovedmålet er at barna gjennom ulike aktiviteter i sosialt samspill
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
Dag 2 1 ? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Lederløs! derløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederlø Lederløs! Lederløs! s! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs 3 Selvhjelpsmålsetting
DetaljerKoblingsteoriene for den psykiske plage og psykisk endring Introduksjon. Nanoterapi del 01.01.21
# Koblingsteoriene for den psykiske plage og psykisk endring Introduksjon En studie av psykisk ubehag førte til følgende modell Individet oppsøker eller havner i negative opplevelser Individet unngår positive
Detaljer