FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI AKTUELT Spania-oppdraget SIDE 28. DOKUMENT Nettverkskrigen SIDE 36. FOLK Slankedronningen SIDE 54

Transkript

1 Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO F FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI 2011 FORSVARETS FORUM NR 6 11 JUNI AKTUELT Spania-oppdraget SIDE 28 DOKUMENT Nettverkskrigen SIDE 36 FOLK Slankedronningen SIDE 54 BØNNEN RETURUKE 27 INTERPRESS NORGE ISSN XKr. 39,- Forsvaret besøker gudshus for å rekruttere soldater og bygge tillit. Målet er større mangfold. SIDE 16

2 annonse annonse 2

3 annonse F JUNI

4 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ teknikk & viten Afghanistan i miniatyr 48 Et jagerfly drønner, det knitrer i skuddsalver og gulvet vibrerer av granatnedslag. Bente Jæger (t.h.) og Stine Leikanger er på sanitetsøvelse og skal redde hver sin skadde «soldat». Forsiden: Forsvaret besøker moskeen Central Jamaat Ahle Sunnat på Grønland, Oslo. Foto: ARNE FLAATEN «Det er ikke nok at veteraner får et sted de kan henvende seg. Vi må oppsøke dem.» ROBERT MOOD, GENERALMAJOR «Det er uheldig at Nato ikke har en informasjonspraksis som innebærer større grad av åpenhet om kamphandlingene i Libya.» INGE KAMPENES, OBERST aktuelt Bare Bea 34 Foto: Foto: ARNE FLAATEN dokument På samme nett? aktuelt Oppdrag Spania 28 Christian Mack flyttet til Ferrol for å jobbe for Forsvaret. Kona Charlotte og guttene Stefan og Phillip ble med. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ FASTE SPALTER 6 Kort fortalt 14 Fotoikoner 19 Livet 44 Portrett: Nina Eidem 50 Vår store verden 54 Forsvaret og jeg: Grete Roede 57 Miniportrett: Jørn Erik Berntsen 64 Aktiv 66 Kultur 69 Språkspalten 72 Kryssord 75 Forsvarets informasjonssider Beatrice Celine Cernic er «en av gutta» blant vaktsoldatene på Mågerø, men er glad de tar litt hensym under nærkampene. I ti år har Forsvaret snakket om nettverksbasert forsvar. Men fortsatt er det avdelinger som bruker radarer og kommunikasjonssystemer som ikke kan operere sammen. DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 27. MAI 4 F JUNI Tegning: ODDMUND MIKKELSEN

5 kort fortalt Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 20 år siden redaksjonelt Forsvaret for alle FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 12, 8.juni Flysoldat Beatrice Celine Cernic på Luftforsvarets stasjon Mågerø og menig Shujaat Osnen Khan i Vernepliktsverket hva har de til felles? De tilhører minoritetsgrupper som tjenestegjør i Forsvaret, og begge dukker opp i reportasjer i denne utgaven av F. Alvorlig angrep SÅRBART: Forsvarets lukkede datanettverk har vært utsatt for gjentatte angrep de siste årene, men de seneste angprepene har vært mer sofistikerte og målrettede. Forsvarets senter for beskyttelse av kritisk informasjon jobber for å spore opp hvem som står bak angrepet. Dataangrepet mot Forsvaret i mars er fortsatt under etterforskning. Dette var et av de alvorligste angrepene vi har sett mot Forsvaret, og vi er ikke ferdig med saken ennå, forteller major Ivar Kjærem, seksjonssjef ved Forsvarets senter for beskyttelse av kritisk informasjon (FSKI). Han sier at det ikke er kjent hvem som står bak angrepet, for selv om de skulle spore opp avsender, betyr ikke det at hovedaktøren umiddelbart avsløres. Det vi vet, er at angrepet hadde til hensikt å hente ut informasjon fra datamaskiner i Forsvaret, men det klarte ikke å trenge inn i det graderte, interne informasjonssystemet, det såkalte FISBasis. Angrepet kom fra Internett til forsvarsansattes maskiner, men ble stanset før det fikk alvorlige konsekvenser. Et av tiltakene for å forebygge angrep, er å gjøre de ansatte, brukerne av datamaskiner, bevisst faren for at det skjer igjen. Derfor gikk vi etter hvert også ut til pressen for å gjøre det alminnelig kjent, forklarer major Kjærem. Det de frykter mest ved slike angrep, er at gradert informasjon skal komme på avveie. Han sier at innsatsen for å forebygge angrep er et kappløp mot dem som konstruerer ondsinnet virus, men at et av de beste tiltakene er brukernes egen varsomhet med å åpne vedlegg i e-post. Velferden på Evjemoen var av det litt spesielle slaget. Fantasi og sponsorer var viktige ingredienser for å skape et omfattende tilbud. Da det skulle lages minigolfanlegg, sponset lokale bedrifter prosjektet, og både militære og lokal - befolkning fikk benytte seg av tilbudet. Kino, store konserter, eget NSB-kontor, motorsenter, solarium, leiravis og bibliotek var noen av de andre til - budene. Befal som puttet stjerner og vinkler i lommene og fikk vernepliktsrabatt hos NSB, hadde blitt et problem. NSB truet med å fjerne hele rabattordningen om det ikke ble slutt på snikingen. Sleipt, mente informasjonskonsulent Mia Brambani i NSB som lovet strengere kontroller. 50 år siden Det er fortsatt litt for mye testosteron i Forsvaret til at Cernic vil satse på en fremtid i det militære. Jeg ser ikke for meg noen karriere i Forsvaret, til det er det for mye fysisk og for sterkt hierarki, sier 19-åringen som er inne til førstegangstjeneste som vaktsoldat. Kvinner er ikke en minoritetsgruppe i Norge, men i Forsvaret er det slik. Målsettinger om flere kvinner i uniform har vist seg vanskelig å oppfylle. Statsråd Grete Faremos mål om 20 prosent innen 2020 kan synes dristig når vi ser på årene vi har lagt bak oss. «HAR DU EN BESTEMOR I KARACHI, ER SJANSEN MINDRE FOR AT DU VELGER EN MILITÆR KARRIERE» Det har Grethe Vernø gjort. Hun er i ferd med å avslutte andre bind av Kvinnenes forsvarshistorie. Det første kom i Ifølge Vernø skjedde det ikke mye på 90-tallet. Etter årtusenskiftet har det vært en mer positiv ut - vikling. Flere kvinner er kommet i lederposisjon og i stillinger som krever spesialkompetanse. Det er jo dessuten ikke bare offiserer som er ansatt i Forsvaret, understreker Vernø på kultursidene. Hun synes det nå er viktig å få med historien til de sivilt tilsatte i Forsvaret. Andelen kvinner i sivile stillinger er høyere enn blant de uniformerte. Men også innvandrermiljøene i Norge er underrepresentert i Forsvaret. Har du en bestemor i Karachi, er sjansen mindre for at du velger en militær karriere enn om besteforeldrene er bosatt i Harstad. Flerkulturelle er et samlebegrep som omfatter svært forskjellige mennesker. Selv om det ikke finnes statistikk for etnisk bakgrunn eller religion, vet vi at få norske statsborgere fra minoritetsmiljøer velger Forsvaret. Og flerkulturelle kvinner i militær uniform er et særsyn. Kan vi gjøre noe for å bidra til en bedre utvikling der Forsvaret i større grad gjenspeiler befolkningen i samfunnet? Ja, opprettelsen av stillingen som koordinator for mangfold og likestilling og aktiv rekruttering i moskeer og templer er slike bidrag. Høring om kampfly. Utenriks- og forsvarskomi - teen innkalte blant andre forsvarsminister Grete Faremo (Ap) til høring om kampflykjøp. Årsaken er at medlemmene i komiteen, med leder Ine Marie Eriksen Søreide (H) i spissen, vil ha svar på spørsmål som er knyttet til blant annet pris og leveringstid for fire treningsfly av typen F-35, Joint Fight Striker. Innkjøpet skal behandles av Stortinget, etter planen før sommer ferien. Samlet pris er beregnet til 4,8 milliarder kroner. Nå vil utenrikskomiteen ha all informasjon på bordet før saken behandles. Noe av skepsisen som har oppstått, skyldes meldinger om at F-35 kan bli for dyrt, selv for USA. Amerikanske myndigheter har et stort fokus på å holde kost - nadene nede. De skal bestille cirka 2400 fly, og det er en stor fordel at de, som største kunde, er opptatt av kostnader, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap). Han oppfatter uttalelser fra USA som generelle i en tid der det skal forhandles om kostnader til videre produksjon. Vi forventer ingen overraskelser som en følge av dette, sier han. Foto: LOCKHEED MARTIN Ta det med ro, alle får Nå ligger det an til mer øving i Hæren, økt seiling i Marinen, flere årsverk i Luftforsvaret og mer trening i Heimevernet. 160 millioner kroner gis til disse formålene. Det skjer i tillegg til 345,5 millioner kroner i ren økning til For - svaret, som regjeringen foreslo i mai i revidert nasjonalbudsjett. Hærbeløpet utgjør 50 millioner kroner og vil gi minimum fire øvingsdøgn ekstra per soldat i Brigade Nords avdelinger. Sjøforsvaret, som får 40 millioner, vil blant annet kunne øke aktivitetene med 10 til 15 seilingsdøgn for mineryddere, ubåter og logistikkfartøy, forteller avdelingsdirektør Dagfinn Chr. Selvaag i Forsvars departe mentet, og opplyser videre at Luftforsvaret får 30 millioner kroner blant annet til økning av årsverk. Heimevernet får 40 millioner med om lag 28 til øving og om lag 12 til personlig bekledning og utrustning. Senior - rådgiver John Vegar Gystad i Hærstaben sier at Hæren er glad for de ekstra midlene. Det vil gi høyere samvirkekompetanse og økt operativ evne, sier han. Videre er det blant annet foreslått 261 millioner kroner til dekning av merutgifter i forbindelse med Libya-oppdraget. Ti millioner bevilges til prøveprosjektet med mellomlanding og skjerming av soldater som har vært ute i operasjoner. Arkivfoto: ARNE FLAATEN FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 12, 12. juni Forsvarets kantiner foreslo for Forsvarsdepartementet å bruke kroner på å kjøpe inn 18 fjernsynsapparater. Disse skulle fordeles på kantiner på Øst- og Vestlandet som fortsatt ikke hadde fått TV. Fra før hadde elleve kantiner som lå innenfor dekningsområdet fra norske sendestasjoner, TV-apparater. Også på 60-tallet hadde NSB sine utfordringer med militære reisende. Med et sjudagers militært moderasjonsbevis fikk soldatene rabatt. Problemet var bare at mange prøvde å bruke moderasjonsbeviset også etter at sjudagersperioden var over. Mannskapsavisa oppfordret soldatene på det sterkeste om å ta et tidligere tog. Det er selvsagt ikke bare holdninger i Forsvaret som er årsaken til at det er få flerkulturelle. Tankegangen hos dem som lever i innvandrermiljøer i Norge, betyr mye. God integrering i det sivile samfunnet er nødvendig for de unge, men også for foreldrene deres. Det er ikke alltid «vår skyld» at folk velger bort Forsvaret som arbeidsplass og tjenestested, men noen ganger er det det. Vi som arbeider i etaten til daglig, må skape endringer for at flere dyktige kvinner og menn med ulik etnisk bakgrunn skal satse på Forsvaret og ønske å bli der. Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse - skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: MEDLEM AV European Military Press Association Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS 6 F JUNI

6 8 JUBILANT: FMKN rundar 100 i år og er festspelprofil i Harstad i juni. 100-åring vert feira Forsvarets musikkorps Nord-Norge rundar 100 år i år og vert profilert under «Festspillene i Nord-Norge» denne månaden. Helsa til jubilanten er betre enn nokon gong, svarar produsent Asbjørn Abelseth då vi spør. Alle år bortsett frå krigsåra har landets yngste av fem profesjonelle militærkorps spreidd glede i inn og utland. Det starta som 6. divisjons musikkorps, vart seinare kalla Divisjonsmusikken, men heiter no Forsvarets musikkorps Nord-Norge (FMKN). Det største fulltidsorkesteret i nord markerer seg i år på i alt fem festivalar. Og med festspela i vertsbyen som crescendo: Då opptrer korpset alle åtte dagane frå opningskonserten 18. juni i Generalhagen. Hovudkonserten må vere når vi spelar aleine i «Russiske legender» det er musikk frå dei to store, russiske komponistane Stravinsky og Mussorgskij. Og eit par utandørs konsertar med stoff frå 1911 og 1961, fortel kaptein Abelseth. Mykje festningsspel i sommar NB: Det at korpset blei valt som festspelprofil 2011, tyder at det er artisten som skal mest fram i lyset. Etter velfortent ferie dreg dei 29 musikarane til Nordland musikkfestveke i Bodø og i september til Russland. Vi har framleis eit veldig stramt reisebudsjett, men det blir plass til ein turné i Vest- Russland, frå St. Petersburg til Murmansk. På heimturen legg vi inn tre konsertar i Finnmark det er Kirkenes, Karasjok og Hammerfest. Og 13. oktober er sjølve jubileumskonserten i Harstad kulturhus, fortel Asbjørn Abelseth. FMKN fekk kroner i jubileumsgåve frå vertskommunen, og det gjekk til å spreie lyd og bilete frå nasjonaldagen til storskjermar og Internett slik at fleire skulle få sjå konserten på Harstad torg. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no dette skjer JUNI Høgsesongen på festningane er i gong, og dei historiske byggverka vil i sommar fyllast med konsertar, teater, opera og annan kultur. På Akershus blir det opna ei ny scene ved Karpedammen 14. juni ho er eit kunstverk i seg sjølv. På sommarprogrammet til «Akershusfestlighetene» finn vi namn som Lillebjørn Nilsen, Elisabeth Andreassen, Stabsmusikken og Kringkastingsorkesteret. Bergenhus kan skilte med namn som Bjørn Eidsvåg, Bo Kaspers, Roxette, Suzanne Vega og Bob Dylan i løpet av juni månad. Seinare i sommar kjem også Joe Cocker, Kim Larsen, Rihanna og Kaizers. Vi har publikumsplass til på Koengen og 6500 på plenen på indre festningsområde. Og når vi får prosentar av billettsalet, blir det eit veldig godt tilskot til å vedlikehalde festninga. Det er hyggeleg med aktivitet, men vi har også ei tolegrense for slitasje, seier festningsforvaltar Tor Johan Morland i Bergen. Det er femte året med store konsertar på Bergenhus. Ingen andre festningar kan huse så mykje publikum, men det er større arrangement også på Oscarsborg og Fredriksten. På sistnemnde feirar dei 350 år og skal ha ny runde med «Allsang på Grensen». (tl) Garden spelar og drillar i Nord-Noreg frå Harstad/Narvik til Kirkenes frå 23. juni til 3. juli. Arkivfoto frå Vardøhus: TORBJØRN LØVLAND MØTE & SEMINAR 7-10/6: Internasjonal konferanse om cyber-tryggleik i Tallin, Estland. 9/6: Atlanterhavskomiteen, kurs i internasjonal politikk i Tromsø. 11/6: Samlivskurs i sør. 15/6: Statsråden til Nederland /6: Nasjonal veterankonferanse Oslo. 17/6: Internasjonal konferanse om seksualisert vold og militære operasjoner i Oslo /6: Lotteårsmøte Trondheim /6: Atomenergibyrået IAEA held konferanse om atomtryggleik i Wien, Østerrike. 21/6: Statsråden til Litauen. KULTUR 9/6: Roxette på Bergenhus. 15/6: Stabsmusikken og Ole Edvard Antonsen og James Morrison på Akershus. 16/6: GIS sommarkonsert Haakonshallen. 17/6: Sjømilitære Samfunds sommarfest. 18/6: Postgirobygget på Setermoen. 18/6: Bjørn Eidsvåg og Bo Kaspers orkester på Bergenhus. 19/6: Avenged Sevenfold spelar på Bergenhus. 22/6: Midtsommarkonsert Karpedammen med Bettan, Espen Grjotheim og Stabsmusikken. 24/6: Fyrverkerikonsert på Karljohansvern med Helene Bøksle, Stella Mwangi og Marinemusikken /6: 331-skvadronen i Bodø firar 70 år. 25/6: Musika Mobile i Porsgrunn med Luftforsvarsmusikken og Cirka Teater. 29/6: Bob Dylan på Bergenhus festning. 30/6: Black Sheeps på Bardufoss. ØVINGAR 6-10/6: Samhandling, brigadeøving. 14/6: Start eksplosivrydding Varanger /6: Mazar-e Sharif i indre Troms /6: Gemini, antiterror Finnmark. 4/7: Frisian Flag IDRETT 13-18/6: Nordisk femkamp i Lahti, Finland /6: Landskamp mangekamp for reserveoffiserar i Danmark. 21/6: Infanteriløp Bodø. ANDRE HENDINGAR 10/6: Medaljeseremoni for PRT /6: HM Kongen inspiserar Garden. 11/6: Graduasjon Luftkrigsskolen, Trondheim /6: Nammo-symposium, Raufoss. 16/6: Nordisk militært kameratstevne Sessvoll. 17/6: FST sin sommarfest. 17/6: Medaljeseremoni for OMLT. 19/6: Garden sin dag /6: Graduasjon Luftforsvarets befalsskole, Kjevik /6: Felles opptak og seleksjon startar på Kjevik. 1-3/7: GSV markerar 70 år. 4-6/7: Forsvarssjefen vitjar Kroatia. Trodde du at EBA-avhendingen i Forsvaret var sluttført da vi nådde omstillingsmålene for den siste omstillingsperioden? En halv million kvadratmeter skal ut Forsvaret har det siste tiåret gjennomgått en radikal omstilling. Det gamle mobiliseringsforsvaret er erstattet av et moderne innsatsforsvar som er mindre og lokalisert på færre steder. Omstillingen har medført store endringer i Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA). En rekke mobiliseringslager, leirer, verksteder og faste installasjoner er lagt ned, og nye og mer kompakte og tidsmessige leirer og installasjoner er bygget for å understøtte det nye innsatsforsvarets oppdrag. Pågående utrangering av gammel bygningsmasse og påfølgende opprusting av Setermoen og Haakonsvern er to gode eksempler på denne omstillingen. «ALT MATERIELL OG ALL AMMUNI- SJON SOM IKKE INNGÅR I KOMPLETT OPERATIV ORGANISASJONS- PLAN, VIL BLI AVHENDET INNEN TRE ÅR» Reduksjon av antallet skyte- og øvingsfelt samtidig med utvikling av gjenværende felt for avansert øvelser og skarpskytinger, er eksempler på en annen viktig dreining av innsatsforsvarets EBA. I denne omfattende omstillingen er det også gjort en rekke endringer i selve eiendomsforvaltningen. I 2001 vedtok Stortinget å samle forsvarssektorens eiendomsforvaltning i Forsvarsbygg (FB), som er direkte underlagt Forsvarsdepartementet (FD): Den 1. januar 2002 ble Forsvarets bygningstjeneste og de lokale forvaltningsmyndighetene slått sammen til én etat, Forsvarsbygg. Derved ble FD eier, FB forvalter og Forsvaret bruker av EBA i forsvarssektoren. Forvaltningsendringen har bidratt til en bevisstgjøring hos brukerne, som sammen med en konsentrasjon av Forsvarets virksomhet i 21 driftsenheter har medført en profesjonalisering av tjenestefeltet EBA internt i Forsvaret, og en betydelig effektivisering knyttet til bruk og behov knyttet til EBA. I løpet av de ti siste årene er Forsvarets bruks - arealer redusert fra cirka seks millioner kvadratmeter til cirka 3,5 millioner kvadratmeter i dag. Likevel er det behov for å redusere bruken av EBA enda mer, og forsvarssjefen nedsatte i fjor høst en utrangeringsgruppe (URG EBA) som, sammen med berørte driftsenheter (DIF), kartla EBA for utrangering. Gruppen konkluderer med at det er potensial for å utrangere ytterligere en halv million kvadratmeter EBA de neste tre til fire årene. Det kreves nå en omfattende innsats for å tømme materiell- og ammunisjonslager for de siste restene av mobiliseringsforsvaret materiell og ammunisjon som det av operative eller tekniske årsaker ikke lenger vil bli bruk for i det nye innsatsforsvaret. Eksempelvis lagres det fremdeles materiell og reservedeler til F-5 og forrige versjon av Hercules på Lillehammer og utstyr til gamle hospitalskip på Flesland. Dette er systemer som for lengst er ute av forsvarsstrukturen. Denne materiell avhendingen foregår i henhold til den statlige «Normalinstruksen» (for avhending), slik at det blir total økonomisk mest gunstig for Forsvaret. Et eget prosjekt ledet av Forsvars staben med deltagere fra Flo og Forsvarsbygg planlegger nå tømmingen og opp - rydningen av et stort antall lager og depoter over hele landet. Alt materiell og all ammunisjon som ikke inngår i komplett operativ organisajonsplan (KOP) vil bli avhendet innen tre år. Forsvaret vil også konsentrere sin virksomhet i flere av regionene. For eksempel vil vi i Rogaland trekke virksomheten sammen til Madla, Vatneleiren og Sola (land), mens det i Trondheim- og Værnesområdet vil bli en betydelig konsentrasjon mot Værnes. Gjennom dette vil en rekke dårlig utnyttede etablissementer bli lagt ned, og mer konsentrerte og kosteffektive løsninger utvikles. Eiendomsmassen som sies opp av Forsvaret, vil bli overlatt til Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom, som så gjennomfører avhendingen. Dette er ofte bygningsmasse som er krevende å kvitte seg med, både fordi det kan være spesielt bygde anlegg, eller fordi de ligger på avsidesliggende steder. Andre anlegg ligger sentralt til og har et betydelig potensial for sivil virksomhet og utvikling. Utviklingen av nye, smartere EBA-løsninger som en del av moderniseringen av Forsvaret, vil derfor fortsette i stort tempo, med Forsvarsbygg som en sentral partner i Forsvarets videre modernisering. ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Denne gang: viseadmiral Jan Eirik Finseth, sjef for Forsvarsstaben. F JUNI

7 10 tall BAKKEOPERASJONER: Amerikanernes operasjon for å drepe Osama bin-laden var vellykket fordi den klarte å kombinere høyteknologi med tradisjonell etterretning på bakken, skriver Palle Ydstebø. Foto: HÆRENS JEGERKOMMANDO 10 elbiler kan bli anskaffet av Forsvaret for bruk i Oslo-regionen. Der kjører over 90 prosent av de administrative bilene under tolv mil om dagen. Dersom Forsvaret skal eie bilene, må vi anskaffe et flåtestyringssystem. Det er kanskje mer realistisk at vi leier biler fra et firma. Med elbiler vil vi kunne klare oss med færre diesel- og bensinbiler i området Kolsås Oslo Rygge - Gardermoen, forteller oberstløytnant Geir Otto Myrann, som har ledet arbeidsgruppa som snart leverer sin innstilling. Elbiler er mye billigere å drifte enn biler på fossilt brenn stoff, og Forsvaret ønsker å ta og profilere et miljøansvar. FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Høyteknologi var ikke nok til å til ta livet av Osama bin Laden, skriver Palle Ydstebø. Spesialoperasjonen inn i en anonym treetasjes bygning i Abbottabad i Pakistan, som endte med at Osama bin Laden ble drept, er gjenfortalt i mange former og varianter. Med datagrafikk og animasjoner har vi sett dataspillutgaver av årets mest omtalte militæroperasjon. 40 minutter, og verdens mest ettersøkte person var drept. Det som ikke er kommet så tydelig fram, er den fundamentale endringen av den amerikanske etterretningsinnsatsen og det møysomme - lige feltarbeidet i årene før aksjonen natt til 2. mai USA startet krigen mot terror med militære styrker som var inne i en teknologibasert transformasjonsprosess. Denne transformasjonen traff også amerikansk etterretning, som allerede var redusert etter avslutningen av den kalde krigen. De gamle etterretningsoperatørene på bakken (HUMINT - Human Intelligence) ble erstattet av høyteknologi, slik som bedre overvåkningssatellitter og elektronisk overvåkning av alle former for informasjonskanaler. De nye informasjonsteknologiene skulle erstatte menneskelige etterretningsoperatører i felt, på samme måte som avstandsleverte presisjonsvåpen automatgevær skal nå hogges og smeltes til spiker. Det er våpen fra Bodø-området som gjøres klar for kverna, og dermed er det bare rundt AG-3 igjen i For svaret. Det er besluttet kjøp av flere HK 416, og når de kommer, vil det stort sett bare være ordinære HV-soldater som bærer AG-3, forteller major Trond Glesaaen, koordinator for våpenforvaltning i Flo felleskapasiteter. I løpet av de siste par årene er flere tusen AG-3 hogd, de eldste fra Forsvaret har bare tre godkjente «slakterier» for våpen, og jobben går i null økonomisk: Skrapjernprisen dekker omkostningene. Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND 5850 Spionen som kom inn fra kulden igjen skulle erstatte den tunge ildkraften til bakkestyrkene. Etter at Taliban gikk i oppløsning i og Saddam Husseins Irak året etter, viste det seg at det ikke var nok med høyteknologiske våpen og datakraft. Det manglet noe vesentlig, på amerikansk heter det «boots on the ground», på engelsk: PBI (Poor Bloody Infantry). Det samme oppdaget man også når det gjaldt etterretning. Den nye informasjonsteknologien kunne ikke snakke med en afghansk bonde eller en kjøpmann i Baghdad. Allerede i 1997 hadde bin Laden sluttet å bruke satellittelefon. Da la ikke han lenger igjen elektroniske spor, som kunne fanges opp av verdens mest sofistikerte teknologiske etterretning. hestekrefter bråstoppet da babord hovedmotor havarerte mens KNM Otto Sverdrup var på øvelse i Nord-Norge sist i mars. Det viste seg at registeret eller drev som styrer ventilene var ødelagt av løse bolter. Fregattene har to dieselmotorer, samt en kraftige gassturbin. Derfor kom skipet seg til Bergen ved egen hjelp og har også seilt en del i ettertid. Men en kostbar reparasjon er i gang, bekrefter orlogs - kaptein Jan Helge Norenes, delsystemkoordinator for fregattene i Flo/maritime kapasiteter: Dette går neppe på garantien, for skipet har seilt i over tre år. Men det er første større havari, og vi håper å være ferdig reparert før ferien. I 2005 gjennomførte CIA en omlegging av fokuset på kontraterroroperasjonene, kjent som «Operation Cannonball». Resultatet var flere etterretningsoperatører på bakken både i Afghanistan og Pakistan. Da operatørene etter mye feltarbeid fikk tak i navnet på en av bin Ladens sentrale kurerer, kunne endelig teknologien gjøre nytte igjen. I fjor sommer ble så kureren observert i nærheten av Peshawar. Endelig hadde man et varmt spor. Forsvarets høgskoles mediegruppe Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opp - lysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, fore - lesninger og publikasjoner. «DEN NYE INFORMASJONS - TEKNOLOGIEN KUNNE IKKE SNAKKE MED EN AFGHANSK BONDE ELLER EN KJØPMANN I BAGHDAD» Etter flere uker med spaning, så ble kureren observert da han kjørte inn i den etter så hvert kjente eiendommen i Abbottabad. CIA etablerte overvåkning i en nærliggende bygning, og all amerikansk teknisk overvåkning ble for alvor tatt i bruk, slik som satellitter og elektronisk avlytting. Da det ble klart at det verken var telefonlinjer eller Internett tilknyttet eiendommen, var det på den ene siden lite å avlytte, men på den annen side så var det mistenkelig i seg selv. Det var flere års møysommelig, tidkrevende og ressurskrevende etterretningsarbeid som gjorde at SEAL- TEAM 6 kunne fly inn og avslutte jakten i løpet av de nå så berømte 40 minuttene. Spionen var kommet inn i varmen igjen og hadde gjort sin del av jobben. Skribenten Oberstløytnant Palle Ydstebø (48) er hovedlærer ved Forsvarets stabs - skole. Han har Russ - land, Nord-Korea, Midtøsten og Afghanistan som spesialområder. Foto: FORSVARET kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang tidligere TV2-sjef, Kåre Valebrokk. Handlingsplanen for veteraner er et skritt i riktig retning for å ivareta norske soldater, skriver Kåre Valebrokk. Kongens dag til slutt! Den 8. mai 2011 var dagen da gamle unnlatelsessynder skulle gjøres godt igjen. En omfattende veteranmelding var på plass, de tre første Krigskors med Sverd etter krigen skulle deles ut, taler skulle holdes, både av statsministeren og forsvarssjefen, taler som skulle gjenreise soldatenes høyst fortjente status i det norske folks bevissthet. Et tilsynelatende uskyldig oppslag i en tabloidavis var alt som skulle til for å ødelegge stemningen. Skyllebøttene haglet over regjeringen. Stoltenberg ble jaget fra skanse til skanse inntil han kom med sitt «Det ble helt feil» og lovet at kongen ville bli invitert til å delta på fremtidige markeringer av frigjøringsdagen, som nå også er blitt Norges veterandag. Det skulle da også bare mangle. Det er vanskelig å si hvilken virkning den nye handlingsplanen for veteraner vil få. Men det sier noe om omfanget at seks departementer, i tillegg Nav, Statens pensjonskasse, Forsvaret og «REGJE- RINGEN ER ÅPENBART OPPTATT AV IKKE Å FORÅRSAKE NY URETT» Helsedirektoratet har bidratt. Kanskje det viktigste i innholdet er at den gjør det mulig å oppnå støtte også for veteraner som hadde tjeneste før Regjeringen er åpenbart opptatt av ikke å forårsake ny urett. Det siste halvannet året har staten utbetalt 140 millioner kroner for psykiske skader forårsaket av tjenesten. Fortsatt venter mange søknader på å bli behandlet. Mangelen på kompetanse til å undersøke relevansen i søknadene fortoner seg som skrikende. Det er likevel et stort fremskritt sammenlignet med tidligere tider, da soldatene selv nærmest måtte bevise at skadene virkelig hadde oppstått på grunn av tjenesten. Et varsellys bør her blinke. Ingen kan være uenige i at staten og Forsvaret kjører en viss romslighet når erstatninger utbetales. Men det betyr ikke at den vonde samvittigheten fra fortiden skal føre til at dagens og fremtidige søknader behandles så romslig at erstatningen kommer i miskreditt. Det har våre soldater i hvert fall ikke fortjent. Det er samtidig viktig å forstå at å sende soldater i krig enten krigen foregår i luften, til vanns eller på bakken er å gi dem den tyngste og vanskeligste oppgaven et menneske kan gis. Våre sol - dater og offiserer er gjennom sin utdannelse forberedt på mange av de situasjoner de kan komme opp i. Men ingen utdannelse i verden kan forberede dem godt nok på hvordan de vil reagere psykisk på krigsopplevelsene. Det finnes ingen normal reaksjon. Derfor er det dobbelt viktig at alle våre veteraner uansett hvilken krig de har deltatt i behandles med det storsinn og den respekt de fullt ut har fortjent. F JUNI

8 Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS annonse 4 kjappe Navn: Arild Stange (48) Stilling: Omstillingskoordinator i FST/P Aktuell: Pilot på karriereskifte Nålestikk Nålestikkoperasjoner som den vi så mot bin Laden, kan være fremtiden i kampen mot terror. De kommer til å erstatte de svære seige krigene vi har sett i Afghanistan og Irak. Og sannsynligvis vil de også være mer effektive. Frithjof Jacobsen, kommentator, i Verdens Gang Hvorfor starter Forsvarsstaben et pilotprosjekt på karriereskifte i Oslo-området? Det er viktig for oss å gi de som går av for aldersgrensen, den støtten de trenger. Regjeringen ønsker at folk skal stå lenger i jobb. Militært personell kan gå på 57 år, men vi ønsker å stimulere våre ansatte til å jobbe videre andre steder etter at de har sluttet i Forsvaret. Hva skal gjøres? Vi vil kalle inn om lag 100 offiserer over 55 år i Oslo-området til et møte. Der vil vi for - telle dem hva de får i pensjon og hvilke vilkår som vil gjelde ved å jobbe videre andre steder. Forsvarets personelltjenester vil med støtte fra et sivilt firma kunne hjelpe til med å utforme CV-er og jobbsøknader og komme i kontakt med potensielle arbeidsgivere. Vi får tilbakemeldinger på at offiserer er attraktive på arbeidsmarkedet. Hva er målsettingen? At noen finner nytt arbeid i det sivile. Forsvaret skal være en ansvarlig arbeids - giver, med god seniorpolitikk. Samtidig er det viktig at vi har en personellstruktur som er operativ og gripbar. «Prosjekt karriereskift» vil i neste omgang bidra til å styre kompetanse slik at den operative evnen forsterkes. I tillegg vil prosjektet åpne for flere karrieremuligheter for yngre offiserer. Og tidshorisonten? Når pilotprosjektet er ferdig og evaluert neste sommer, vil hovedprosjektet spesielt rette seg mot avdelingsbefal og vervede over hele landet. Vi har et stort ansvar for at de får en god overgang til det sivile eller får videre tjeneste i Forsvaret når kontrakten går ut. Vi ser også at offiserer over 55 år andre steder i landet vil få hjelp til karriereskifte før de når pensjonsalder. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Afghanistan Afghanistan-krigen har vart i ti år. Ti år og tusenvis av døde er mer enn nok til å konkludere med at denne krigen har vært en katastrofe. Men det er allerede lenge siden det var for sent å være mot krigen i Afghani stan. Og det er for tidlig å trekke seg ut. Drude Beer, kommentator, i Nationen For tidlig Libya-krigen kan bli langvarig, med en stadig økning i de lidelsene man faktisk kjemper for å unngå... Å varsle en nedtrapping nå er imidlertid unødvendig tidlig. Dagens Næringsliv på lederplass Løvene Det danske flyvevåben har i krigen i Libyen monopol på information, og dele af pressen står ukritisk og sulten parat, når det af og til kastes en luns for løverne. Information, København Morten Skogmus...det er slik Norge liker å se seg selv. En liten Morten Skogmus som ønsker å gjøre verden til et bedre sted. Morten synes det er ille at dyr skal spise hverandre. Omtrent slik norske utenrikspolitikere grubler over at det finnes krig i verden. Og løsningen hans - å overbevise kjøtteterne om å bli vegetarianerne - er ikke spesielt realistisk. Asle Toje, utenrikspolitisk forsker og kommentator, i Dagens Næringsliv Ubehagelig Da jeg gikk inn der, skulle jeg ta den ubehagelige jobben med å kutte. Inntil da hadde jeg bare erfaring med å bygge opp. Kristin Krohn Devold til Dagens Næringsliv om sin tid som forsvarsminister klipp 8. mai Det skal bli slutt på å gjemme bort og behandle norske veteraner dårlig. I går rant Akershus festning nesten over av heder, utmerkelser og militær tilstedeværelse. Aftenposten Dei nye «gutta på skauen» Markeringa av veteranane på frigjeringsdagen er viktig. Det er dei som fører vidare arven frå heltane som kjempa mot okkupasjonsmakta for sytti år sidan. Dei er dei nye «gutta på skauen». Arne Hjeltnes, spaltist, i Dagsavisen Først nå Myndighetene tok aldri på alvor de psykiske problemene som plager veteranene. Det er først nå vi føler anerkjennelse, og ser resultatene av årelang kamp. Helge Norderhus, 70, som i snart 20 år år har arbeidet iherdig med FN-soldatenes viktigste kampsaker, til Gudbrandsdølen Dagningen Fanfarer og flau bris Forsvarets stabsmusikkorps gir ut plate tross magre tider. Det trengs, som en påminnelse om hvilke kunstneriske ressurser de profesjonelle korpsene rår over. Ingen annen enkeltorganisasjon her i landet sysselsetter like mange musikere som Forsvaret... Ingen andre er heller blitt offer for en så flau kombinasjon av innstramminger og manglende kontroll som den som rammet i fjor. Astrid Kvalbein, kommentator, i Aftenposten 12 F JUNI

9 fotoikoner Foto: ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES Berømte krigsbilder og deres opphav Fotografen: Yevgeny Khaldei Yevgeny Khaldei ble født i Ukraina av jødiske foreldre. Moren ble drept av et skudd fra en russer mens hun bar på den ett år gamle Yevgeny. Han lærte tidlig å overleve med vanskelige forhold, under Stalins terrorvelde før krigen med tvungen kollektivisering av landbruket måtte han og familien i perioder overleve ved å spise gress. Fotografering var hans lidenskap fra barnsben av. Som 12-åring bygget han sitt første kamera med bestemorens brilleglass til objektiv. 19 år gammel begynte han som pressefotograf i byrået TASS. Som offi - siell fotograf i det sovjetiske forsvaret dekket han krigshandlingene frem til og med rettsoppgjøret i Nürnberg. Hele Khaldeis familie ble drept av tyskerne i 1941, og han nøt å irritere Herman Göring under rettsoppgjøret. For å komme tett på luftmarskalken klarte han å bestikke en rettsbetjent (med en flaske gin!) til å avgi en plass rett ved Göring. Han forsøkte å unngå Khaldeis kamera, men til slutt tok en amerikansk MP frem batongen og tvang tyskeren til å la seg fotografere. I 1947 var Robert Capa og John Steinbeck på reportasjereise i Sovjet. Ved avreise ville myndighetene gå igjennom Capas ennå ufremkalte ruller med film. Capa nektet å utlevere filmene med mindre det var Khaldei som stod for fremkallingen. De to var blitt kjent under krigen og var begge glade begersvingere og kvinne erobrere. Først etter kommunismens fall ble verden kjent med Khaldei og andre russiske fotojournalisters arbeid under den kalde krigen. FLAGGET REISES PÅ RIKS DAGEN I BERLIN, 2. MAI Bildet er en iscenesettelse av en hendelse fra 30. april da sovjetiske styrker hadde annonsert feilaktig at Riksdags bygningen var tatt. Dette ble kringkastet verden rundt, men realiteten var at tyskerne fortsatt hadde kontroll over bygningen. Derfor ble det igangsatt en frenetisk offensiv med bombekastere for å sprenge en åpning slik at en liten gruppe soldater kunne trenge inn og komme ut på taket for å feste et flagg. Kl den 30. april greide 27 år gamle Mikhail Petrovich Minin å plassere et flagg på en av statuene på taket. Men ingen fotograf fikk foreviget dette. Neste dag forsøkte nazistene febrilsk å få full kontroll over riksdagsbygningen, de lykkes til en viss grad, og flagget ble fjernet. Om morgenen 2. mai måtte de siste tyskerne forlate bygningen under hvitt flagg. Hele historien om hvem som plasserte flagget er tåkelagt, det ble hevdet at en georgisk soldat hadde gjort det, men sannsynligvis var dette for å glede Stalin, som selv var fra Georgia. Uansett, med en tom riksdagsbygning var det nå klart for Khaldei og hans to hjelpere til å arrangere bildet. Før bildet skulle distribueres, ble det oppdaget at den ene soldaten hadde armbåndsur på begge hender, implisitt at det foregikk plyndring, noe som stadig skulle tilbakevises. Derfor retusjerte Khaldei vekk urene på høyre arm, samtidig som han økte dramatikken i bildet ved å innkopiere mer røyk fra et annet fotografi. Det finnes mange varianter av bildet, noen håndkolorerte, samt at motivet er benyttet i flere malerier. Utvilsomt et av andre verdenskrigs kraftigste symbolbilder. ARNE FLAATEN af@fofo.no KILDER: FAMOUS PICTURES.ORG, THE DIGITAL JOURNALIST, LUMIERE GALLERY.NET, WIKIPEDIA.COM, WORDPRESS.COM 14 F JUNI

10 aktuelt På nye veier NYTT MILJØ: Kaptein Hans Kristian Felde trekker seg ut av rommet når de mange hundre muslimske mennene skal be. Fra Sikh-tempel i Drammen til fredagsbønn i Nordens største moské. Forsvaret går nye veier for å rekruttere flerkulturelle. Dere kommer 20 år for sent, vi ville gjerne hatt dere her for lenge siden, fastslår imam Syed Nehmat Ali Shah Bukhari kontant. Muslimske ungdommer har like store muligheter i Forsvaret som andre norske ungdommer. Imamen har sagt seg villig til å svare på spørsmål fra Forsvarets utsendte gjennom tolk, for han forstår alt som blir sagt på norsk, men foretrekker selv å snakke urdu. Selv har han en sønn som har avtjent førstegangs - tjenesten. Islamsk oase. Rustet med brosjyremateriell på norsk og urdu har representanter for Forsvarets mediesenter og Vernepliktsverket rykket inn i moskeen på Grønland i Oslo. Ikke helt tilfeldig har flere av dem selv fremmedkulturell bakgrunn, fra Pakistan, India og Sri Lanka. Slagplanen er klar, på en fredag ettermiddag vet de at unge muslimske menn samler seg i hopetall for å tilbe Allah i fellesskap. Moskeen er et eksotisk innslag i Norges hovedstad. Idet vi går gjennom døren, er det som om vi forflytter oss til en helt annen verdensdel. Gulvene er dekket av marmor og orientalske tepper. En søtlig, parfymert aroma kan anes. Det er ikke én etnisk nordmann eller kvinne å se. I moskeen har kvinnene egen avdeling med egen inngang hvor de oppholder seg sammen med barna. Velvillig innstilt. Målet er ikke så mye direkte rekruttering som omdømmebygging, sier løytnant Benedicte Killi. Hun stiller i uniform og er innstilt på å dekke til håret slik det sømmer seg i en moské. Men styrelederen, Ghulam Sarwar, insisterer på at både Killi og undertegnede får slippe å ta beret eller skjerf på hodet. Mens imamen holder sin preken i naborommet, inviterer styrelederen oss inn på sitt kontor og byr gjestfritt på appelsiner, cola, kjeks og kaffe. Sarwar synes det er en god idé at Forsvaret kommer hit for å spre det glade budskap om utdanning og jobbmuligheter. 92 prosent av pakistanere i Norge bor i Oslo og Akershus, så her treffer dere troende muslimer på hjemmebane, sier han. Cirka 80 prosent av moskeens medlemmer er pakistanere, men på fredagsbønnen kommer det i tillegg «VI ØNSKER STØRRE BREDDE OG MANGFOLD» HANS KRISTIAN FELDE, KAPTEIN muslimer fra en del andre nasjonaliteter. Menn plikter å be fredagsbønnen i moskeen, og den er et viktig samlingspunkt i de fleste muslimske samfunn. Symbolsk gest. Det er viktig å kommunisere med moskéledelsen, men delegasjonen fra Forsvaret ønsker også å snakke direkte til den store forsamlingen som befinner seg i bønnerommet. Rommet har plass til mer enn tusen mennesker når det er fullt, som det etter hvert blir. Kaptein Hans Kristian Felde stiller seg opp fremst i 16 F JUNI

11 bønnerommet. Med seg har han en rekrutteringsbrosjyre som nylig er utkommet på urdu, pyntet med et rødt sløyfebånd. Felde overrekker høytidelig brosjyren til imamen foran de flere hundre muslimske mennene som sitter på kne. Ansiktene er alvorlige og tause, men mange par brune øyne er oppmerksomt vendt mot Mekka, imamen og Felde. Vi ønsker større bredde og mangfold i Forsvaret, både med hensyn til etnisk bakgrunn, religion, kjønn og legning, messer Felde. Folk med flerkulturell bakgrunn er en av mange underrepresenterte minoriteter i dag, og dette ønsker vi å gjøre noe med. Blant likemenn. Etter at budskapet er fremført, trekker de uniformerte ut av bønnerommet for å la de bedende fordype seg i Allahs ord. Menig Shujaat Osnen Khan, som tjenestegjør i Vernepliktsverket, slår to fluer i én smekk og benytter like gjerne muligheten til å svippe innom bønnerommet når han først er i moskeen. Rutinert finner han en ledig plass blant sine trosfeller og legger seg FORSVAR FOR ALLE PÅ REISEFOT: Paramdeep Singh er prosjektleder for satsingen på flerkurturelle. Han har også besøkt sikh-tempel i Drammen og et tamilsk hindutempel på Ammerud. på kne på det teppebelagte gulvet. Mens fredagsbønnen pågår for fullt, forbereder Forsvarets folk neste fremstøt i moskeens inngangsparti. Her passerer alle på vei inn og ut og kan dermed ikke unngå å gå forbi noen i grønn uniform med brosjyrer i hendene. Familietradisjoner. Paramdeep Singh, prosjektleder i Forsvarets mediesenter for satsingen på flerkulturelle, deler selv ut brosjyrer. Han forteller at dette er ett av flere besøk til moskeer og templer som han har gjennomført i år. De har blant annet besøkt sikh-templet i Drammen og det tamilske hindutemplet på Amme - rud. Selv er han norsk-indisk sikh. Singh forklarer at målgruppen er vel så mye den eldre generasjon, som yngre muslimer. Det vil si foreldre eller besteforeldre til dem man egentlig ønsker å rekruttere. Flerkulturell ungdom har en sterkere tradisjon for å involvere eldre generasjoner i valg av yrke og utdanning. Er også muslimske kvinner målgruppen? «DENNE GANGEN FOKUSERER VI PÅ MENN. DET ER MER KOMPLISERT Å REKRUTTERE FLERKULTURELLE KVINNER» PARAMDEEP SINGH, PROSJEKTLEDER Denne gangen fokuserer vi på menn. Det er mer komplisert å rekruttere flerkulturelle kvinner, siden mange foreldre vil ha betenkeligheter med å la datteren deres tre inn i en såpass mannsdominert organisasjon som Forsvaret er. Blandet interesse. Det er ikke alle moskégjengerne som lar seg friste av Forsvarets kampanjemateriell. Mange haster videre etter gjennomført fredagsbønn. Asim Tariq er en av dem som stopper opp og vil ha mer informasjon. 19-åringen var nyoperert i kneet da han var på sesjon for to år siden, men håper han fortsatt kan få en sjanse. Flere av vennene mine har avtjent førstegangstjenesten, og det de forteller er positivt. Jeg kan tenke meg lærlingplass og en utdanning innen elektronikk, forteller norskpakistaneren, før han forsvinner ut av moskeen. Med litt mer kunnskap om Forsvaret enn før. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus Oslo. Klokt lederskap Forsvaret er i dag i klem mellom samfunnets stadig strengere krav til regler, dokumentasjon og kontroll og internasjonale operasjoner preget av økt kompleksitet. Enkelte synes å tro at bare vi får regulert og kontrollert nok, vil vi kunne løse de fleste militærfaglige utfordringer. Likevel, kontrollregimer kan i seg selv ikke øke Forsvarets slagkraft. Tvert om, byråkratisering kan bli en trussel mot vår felles forsvarsevne. En organisasjon der medarbeidere kontinuerlig frykter for å gjøre noe galt, vil til slutt miste sin nødvendige fleksibilitet. Et problemløsende Forsvar er avhengig av initiativ og kreativitet på alle nivåer. Følgende punkter er momenter til en klok ledelsesfilosofi i spenningen mellom rigiditet og kravet om fleksibilitet. En klok leder vet at det er viktig å kunne regler og prosedyrer, men kjenner samtidig deres begrensinger alt kan ikke sikres ved hjelp av prosedyrer. En god leder unngår byråkratisk og statelig hypokondri. Denne hypokondrien arter seg som alle annen hypokondri en spesialiserer seg på en type sykdom og dør av en annen. En sikrer seg mot en type trusler og kan alt om den, men blir til slutt slått ut av en helt annen. En klok leder er relasjonsbevisst. Ingen sak er så enkel at et menneske kan forstå alt. Gode relasjoner er derfor gull verdt. Dyder som klokskap, rettferdighet, mot og «TVERT OM, BYRÅ- KRATISERING KAN BLI EN TRUSSEL MOT VÅR FELLES FORSVARS- EVNE» selv besinnelse forsterker relasjoner og gjør at en sammen kan løse pro - blemer, overleve kriser og takle kaotiske situasjoner på en fleksibel og god måte. En klok leder er situasjonsbevisst. Den gode leder har fokus på situasjonen. Han eller hun er innforstått med at hver ny situasjon kan inneholde elementer en aldri har sett før. Derfor er det aldri nok bare å ty til gamle løsninger eller støtte seg til etablerte regler. En klok leder må noen ganger bruke destruktiv makt. Noen konflikter krever at lederen er modig nok til å bruke makt for å ta oppgjør med ødeleggende strukturer. Maktanvendelse må likevel livet utøves på en måte som gjør at konflikten vinnes, uten at en taper freden etterpå. Oppfinnsom og kreativ er avgjørende i all maktanvendelse. En klok leder er en kreativ leder. En god leder er derfor fantasifull og kreativ. Oppfinnsomhet er avgjørende for å finne løsninger som ingen så eller som ingen kom på. En klok leder fortviler ikke over kaos, PAUL OTTO BRUNSTAD OM: LEDERSKAP Paul Otto Brunstad er orlogskaptein, stabsprest i Feltprestkorpset og har doktorgrad i teologi. men ser det som en mulighet. Kaos og rot kan fort åpne for muligheter som det strukturerte og velordnede ikke gav rom for. En god leder fortviler ikke over det som går galt, men er straks på utkikk etter hvordan situasjonen kan føre organisasjonen videre. En initiativrik og kreativ leder vil være sårbar og feilende. Fordi vi aldri på forhånd kan forutsi konsekvensene av våre handlinger, kan beslutninger gjort med den beste intensjonen, likevel utløse konsekvenser vi aldri hadde tenkt eller feil vi aldri kunne forutse. Intensjonen er en ting, resultatet kan fort bli noe annet. En god leder må derfor kunne tilgivelsens kunst. Tilgivelsens kunst er kjernen i alt godt lederskap. Det gjør at medarbeidere tørr å handle og ta initiativ selv om de vet at de kan feile. Dette åpner for pågangsmot, fremdrift og nye løsninger. Uten rom for tilgivelse tørr ingen gjør noen ting. Det er dette som er kontrollsamfunnets akilleshæl. Der alt gjøres om til paragrafer, der har tilliten blitt borte. Det er på ruinene av den tapte tilliten, at paragrafsamfunnet vokser frem. Som leder må en gjenreise tilliten i alle ledd. Medarbeidere er ikke skurker eller potensielle banditter. De som ikke er tilliten verdig og som bryter lover og regler, vil rettssystemet ta seg av. Konklusjon: Vi trenger regler, dokumentasjon og prosedyrer, men det er bare halve jobben. Resten handler om å utøve klokskap i møte med det vi ikke kan vite på forhånd. En trenger derfor ledere som tillitsvekkende, tiltalende og tilgivende og som stoler på sine medarbeidere. Vi trenger årvåkne og dristige ledere som ikke lar frykten få styre. Forsvaret er avhengig av ledere som kan vise kreativitet og nyskapning, initiativ og oppfinnsomhet, kombinert med ydmykhet og respekt. Der slike holdninger fremmes og næres, økes motivasjon og arbeidsglede blant ansatte, og Forsvaret som helt vil styrkes. Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN 18 F JUNI

12 aktuelt VÅPENTRENING: Opplæring i våpenbruk er en sentral del av oppholdet på Sessvollmoen, for i Afghanistan er også sivilt personell bevæpnet. KAMPKLARE: Lisbeth Engebretsen og Kathrin Osmo beviser at kjønn er ingen hindring i en nærkampsituasjon. Slagkraftige sivilister Ni svette damer og to menn gyver løs på hverandre i en garasje på Sessvollmoen. Snart er de på vei til Afghanistan. Vi er i militærpolitiets nærkamprom, Sønstebua, på Sessvollmoen. Barbeint, i grønne klær, slåss deltakerne to og to. Musikken som dundrer fra en høyttaler, er med på å piske opp stemningen i rommet. Adrenalinet i rommet er til å ta og føle på. Her er det lov å slå. Hente ut aggresjonen og villskapen i seg. Harde slag gir plusspoeng fra nærkampinstruktør Audun. Av hensyn til sin daglige rolle i Forsvaret står han ikke frem med fullt navn. Du er en sinna jævel, du, sier Audun spøkefullt til en av deltakerne, en spedbygget, lav kvinne som slår løs på motparten sin. Man trenger tydeligvis ikke å være høy og kraftig for å slåss, men kommer langt med hurtighet, vilje og en god dose adrenalin. Egne grenser. Her er lite som minner om sivilt ansatte som til vanlig er langt fra noen kamparena. Men det er nettopp det de er, alle som én bortsett fra instruktøren. To av damene slåss som om gjaldt det livet. Den ene av dem er Kathrin Osmo (44). Hun langer ut mot Lisbeth Engebretsen (45) med kjappe hook-er, som på sin side svarer med samme mynt. Jeg vil at dere skal tørre å slå skikkelig hardt, roper Audun og stiller selv opp som «punching-ball». Det er første gang at han trener en gruppe med så mange kvinner, forteller nærkampinstruktøren. Kvinner slåss vanligvis på en annen måte enn menn, mer med klaps, kloring og lugging enn slag. Men generelt har alle, både menn og kvinner, en høy terskel for å skade et annet menneske. Bortsett fra et par damer fra Nord- Norge som er til stede her, de er litt mer villig til å slå hardt, fleiper Audun. Klar til kamp. Treningen denne gruppen får gjennom seks intense uker på Sessvollmoen, skal forberede dem på den barske virkeligheten i Afghanistan. Gjøre dem i stand til å slå tilbake mot en potensiell fiende, selv om samtlige i utgangspunktet er tiltenkt stillinger knyttet til støttevirksomhet innenfor leiren. Med totalt 19 timer nærkamptrening blir man ingen teknisk ekspert, men får et mentalt og fysisk grunnlag, fastslår instruktøren. Gjennom nåløyet. Når hun ikke slåss på Sessvoll, jobber Osmo til daglig som personellmedarbeider i Forsvarsstaben. Vi møter henne i lunsjen, mellom slagene så å si, sammen med Astrid Kleppe (27). Begge er de blitt oppfordret til å søke seg til Afghanistan. Osmo har søkt tre ulike stillinger, mens Kleppe allerede er klarert for å gå inn i den eneste fysioterapeutstillingen i det norske styrkebidraget. For øvrig nyopprettet, og Kleppe skal i november erstatte han som for øyeblikket har jobben. Det er et veldig stort behov for fysioterapeuter, særlig når det gjelder behandling av belastningsskader fra trening og bæring av tungt utstyr. Selv har hun kun vært ansatt i Forsvaret siden i fjor høst, som idrettskonsulent på Bardufoss. Stillingen i Afghanistan ble utlyst i fysioterapeutenes eget blad. Det var enormt mange søkere, og jeg trodde ikke jeg ville komme gjennom nåløyet, forteller Kleppe, og legger til at avgjørelsen om å dra er veloverveid. Selvsagt er jeg klar over risikoen, men den kan man ikke gå rundt å tenke på hele tiden, for da tror jeg det blir vanskelig å gjøre en god jobb. Perspektiv. Osmo er enig. Hun har støtte av familie og venner i beslutningen om å dra, inkludert sønnen som selv har planer om Afghanistantjeneste. «JEG KJENNER MEG SELV OG VET AT JEG ER PSYKISK OG FYSISK STERK. SAMTIDIG ER DET JO VANSKELIG Å HELT VITE HVA MAN GÅR TIL PÅ FORHÅND.» Militært grunnkurs for sivile Sikre tilfredsstillende militærfaglig grunnutdanning Nytt krav til alle sivile som deltar i internasjonale operasjoner Gjennomføres for første gang 2. mai 10. juni Nødvendig kunnskap og ferdigheter for å kunne ivareta egen sikkerhet og helse. Sanitet, skytetrening, nærkamp og fysiske tester er noe av det kursdeltakerne skal gjennom. KATHRIN OSMO, PERSONELLMEDARBEIDER Jeg kjenner meg selv og vet at jeg er psykisk og fysisk sterk. Samtidig er det jo vanskelig å helt vite hva man går til på forhånd. Hun forteller at en nær venninne er mor til en av soldatene som ble skutt og lettere fysisk såret tidligere i år, like utenfor den norske leiren. Det var helt surrealistisk, at dette skjedde noen jeg kjenner. Da får man perspektiv på farene ved tjenesten, konkluderer Osmo. Våpentrening. Siste post på programmet denne dagen er pistolskyting på blink. Halvveis i oppholdet på Sessvollmoen har deltakerne allerede hatt en del trening med våpen, både i nærkamprommet og på skytebanen. Dere skal heretter oftere øve dere på å bære et ladd våpen, opplyser skyteinstruktør Tord Nordli til gruppen. Pistolen ligger trygt i hylsen, men det er viktig å føle seg komfortabel slik. Fremme i Afghanistan skal de bære våpen hele tiden. Mest sannsynlig vil ingen av sivilistene selv noen gang behøve å forsvare seg mot en fiende. Men de skal være forberedt på det. For sikkerhets skyld. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 20 F JUNI

13 aktuelt Misjons-befalingen Robert Mood vil at Forsvaret skal gå ut og ta vare på alle sine veteraner. VETERANSJEFEN: Generalmajor Robert Mood kom rett fra stillingen som sjef i en internasjonal misjon til veteranarbeid i Forsvaret. Nå blir han første veteraninspektør. Det er ikke nok at veteraner får et sted de kan henvende seg. Vi må komme dem i møte. Vi må oppsøke dem, sier generalmajor Robert Mood. Vi må gjøre vårt ytterste for å hjelpe hver eneste en og deres pårørende. De som sliter, skal bli fulgt opp. Det opplever jeg som uhyre meningsfullt. Og uansett hvilken misjon du har vært i om du var i Tyskland, Gaza, Korea, Kongo, Libanon, Irak, Somalia, Tsjad, Balkan, Sudan, Afghanistan eller et av de andre landene Norge har vært i så skal veteran være en hedersbetegnelse. Mood-befalingen. I juni blir Robert Mood ny veteraninspektør og sjef for det som skal hete Forsvarets veterantjenester. For som et ledd i handlingsplanen og de 126 tiltakene regjeringen presenterte i mai, har Mood ledet en arbeidsgruppe som har sett på hvordan Forsvaret kan koordinere og følge opp veteranarbeidet. Gruppa har anbefalt en ny organisasjon Forsvarets veterantjenester og bedt om at Forsvaret innfører veteraninspektør. Som sagt, så gjort og første veteraninspektør er Robert Mood selv. Budskapet til Mood er i alle fall klart og minner nesten litt om misjonsbefalingen: Forsvaret må gå ut å ta vare på soldater som har vært ute i internasjonale operasjoner. Det mener «SKAL VI HA ÉN DØR INN SOM HANDLINGS- PLANEN LOVER MÅ DET FAKTISK VÆRE EN DØR SOM ÅPNER SEG» Mood er et sjefsansvar. Alle sjefer må ta vare på soldatene de har hatt med ut på oppdrag. Også etter at oppdraget er over? Ja. Det ansvaret varer hele livet. Veteranene er våre soldater. De må vi ta vare på. Lagspill. En svær mosaikk, kaller han veteranfeltet. Robert Mood snakker gjerne i bilder. Han forteller om aktørene om institusjoner, frivillige organisasjoner og avdelinger i Forsvaret som jobber sammen for at veteranarbeidet skal bli best mulig. Om samspillet. Og akkurat som i en mosaikk, så hører bitene sammen og bidrar til helheten. Mood tegner et nytt bilde: Veteranarbeidet til Forsvaret er et fotballag. Da han var generalinspektør for Hæren, beskrev han Hæren på samme måte. Er du god selv? Er de andre gode? Og går dere inn for å gjøre hverandre gode? Ja, da får du også gode resultater. Mood mener at det har vært gjort mye bra for veteraner de seneste årene både i og utenfor Forsvaret. Og veteranarbeidet er gitt tydelig prioritet fra politisk side. Nå gjenstår å få på plass det leddet som skal koordinere og følge opp arbeidet: Forsvarets veterantjenester. Vår viktigste oppgave blir å synliggjøre og anerkjenne veteraner som den positive samfunnsres- Veterandagen i bilder PÅ AKERS HUS FESTNING landet et Bellhelikopter. I bakgrunnen, KNM Thor Heyerdahl. JENS STOLTENBERG HILSTE på Bjørg Bolle og deres yngste sønn Håkon. Trond Bolle ble tildelt Krigskorset med Sverd post mortem. OGSÅ EIRIK JOHAN Kristoffersen (t.v.) og Jørg Lian ble tildelt Krigskorset med Sverd. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS JENS STOLTEN - BERG BLE VIST rundt på festningen. Der var det satt opp flere utstillinger. General Harald Sunde ledet an. 22 F JUNI

14 sursen de er. Å gjøre veteranidentiteten til en hedersbetegnelse for alle, sier Mood. En dør inn. Det som gjør handlingsplanen så viktig, er at den ikke bare dreier seg om enkelttiltak, men tar for seg alt fra trening og utrustning til saksbehandling og tilgang til informasjon, sier Mood. Utfordringen er å gjøre gode intensjoner til noe konkret for den enkelte og aktiviteter som alle veteraner opplever som en anerkjennelse av det de har vært med på. Hva blir mest utfordrende? Informasjonsbiten. Og så må vi i Forsvarets veterantjenester ha nok ressurser til å ta tak i både enkelt - saker og prinsipielle saker. Skal vi ha én dør inn som handlingsplanen lover må det faktisk være en dør som åpner seg. Og så er det viktig at den hjelpen man får oppleves som meningsfull, sier Mood. VETERANINSPEKTØREN BILDEMAKER: Robert Mood sammenligner veteranfeltet med en mosaikk og veteranarbeidet med lagspill. Og mener at Forsvarets veterantjenester skal være lokomotivet i veteransatsingen til Forsvaret. Målet er å hjelpe de som sliter, men flere av dem som sliter kjemper blant annet mot staten. Hvordan skal dere da kunne hjelpe i praksis? Vi kan sørge for at de som trenger veiledning i skjemaveldet får det. De som trenger støtte til å finne frem dokumentasjon fra tidligere misjoner, skal få det, og de som trenger råd om hva som er rett kontor eller instans, skal få det, sier Mood. «DET ER VIKTIG FOR SOLDATENE OG VETERANENE AT DET VI DRIVER MED DEBAT- TERES» Se soldatene i øynene. Vi i For - svaret kan bli flinkere til å fremheve den jobben som soldatene gjør. Vi kan ikke vurdere deres innsats ut i fra om den politiske målsettingen er innfridd. Soldatene gjør bare jobben sin. Og så må Norge som samfunn bli flinkere til å se soldatene i øynene og si: Den jobben som dere har lagt ned, har gitt resultater. Det blir litt borte i alt det andre som folk opplever at er viktig. I handlingsplanen loves både veteranmonument og museum. Er det virkelig det veteranene trenger? For å ta museet først: Jeg er ikke så sikker på at veteranene trenger det, men jeg tror kanskje Norge gjør det. Forskjellige misjoner bidrar til å knytte samfunn og soldater sammen. Et museum kan være med på å synliggjøre og anerkjenne veteranenes innsats. Det er viktig. Så er det monumentet: Når vi er ute på oppdrag, så er vi ikke så opptatt av slike ting, men over tid blir symboler viktige. Ta for eksempel Vietnam-veggen i USA. Der står navnene til mer enn personer som falt i krigen. Den veggen er det mange som har fått et forhold til. Tenk om vi kunne fått til noe lignende i Norge. Sjefsansvar. Robert Mood var generalinspektøren som brummet litt ekstra som sa fra da han mente Hæren var for liten eller førstegangstjenesten for kort. Han har ingen planer om å slutte å si fra nå som han blir veteraninspektør. Jeg er for mer åpenhet. Jeg mener at Forsvaret trenger det. Og det er viktig for soldatene og veteranene at det vi driver med, debatteres. Det er bra at folk bryr seg om operasjonene vi deltar i. Marerittet ville vært likegyldighet, sier han. Selv har Mood deltatt i internasjonale operasjoner åtte ganger. Han var operasjonsoffiser i Libanon. Sjef for Telemark bataljon i Kosovo. Og sjef for FN-operasjonen UNTSO i Jerusalem. Han mener han tar sjefsansvaret på alvor. Han deltar ofte på veteransamlinger. Han holder foredrag og har vært mentor for soldater som er ute på oppdrag. Og så følger han opp enkeltpersoner. Han har god kontakt med soldater som han selv var sjef for. Noen har jeg kjent i 30 år. Når vi møtes, så snakker vi. Vi forteller røverhistorier om ting vi opplevde, og det blir den type samtale som bare vi som var der, kan få noe ut av. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Hva er Forsvarets rolle? Det enkelttiltaket som vi er mest opptatt av, er levekårsunder - søkelsen. Samfunnet trenger kunnskap slik at vi kan bruke de andre tiltakene på riktig måte. Familiens rolle, for eksempel, bør komme frem i en slik undersøkelse, sier Eivind Solberg, leder for Befalets fellesorganisasjon (bildet). Han beskriver handlingsplanen som ambisiøs, men mener at den største utfordringen vil være å omsette gode initiativ i handling. Vi savner en mer konkret finansiering. Vi skulle gjerne hatt en tidslinjal, og så er vi usikre på hvordan man vil tilnærme seg veteraner som er stadig tjenestegjørende. Derfor er vi positive til et av tiltakene er å finansiere prosjekt mellomlanding, sier han. Prosjekt mellomlanding innebærer at soldater som kommer hjem fra en internasjonal operasjon, får en tilvenningsperiode i et tredje land. Hvilke forventninger har du til en veteran inspektør? At han blir stilt i posisjon til å iverksette de tiltakene som er foreslått. Vi skulle gjerne sett at Forsvarssjefen klarte å være tydelig på hvilke for - ventninger veteraner kan ha. De forventningene kan en veteraninspektør bidra til å kommunisere. Det kan være med på å forebygge. For hvem har egentlig ansvaret for hva når du kommer hjem? En god plan Vi må gi honnør til Regjeringen for at de tar veteranene på alvor. Dette er en god plan, sier lederen for Norges offisersforbund, Egil André Aas (bildet). Men jeg synes vi har brukt for lang tid på å komme frem til den. Vi er i Dette arbeidet burde vært gjort for lenge siden. Han mener at handlingsplanen favner de fleste problemstillingene som veteraner kan møte, men at den største utfordringen blir å sørge for at planen ikke bare blir ord, men resulterer i handling. Hans største bekymring er slitasje på personellet som er på oppdrag i utlandet. Vi forventer at man legger opp til en styrket bemanning dersom dagens oppdragsmengde opprettholdes eller økes, sier han. En nødvendig pakke Veteranforbundet for skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) registrerer med tilfredshet at det nå er genuin politisk vilje til å styrke ivaretakelsen av veteranene: Handlingsplanen er en pakke med nødvendige og riktige tiltak som vi håper får den finansieringen de trenger. Noen tverrsekto - rielle tiltak kan bli gjenstand for ansvarsfraskrivelse fordi de er avhengige av flere aktører, men i sum er det en god plan. Særlig er de syv tiltakene fra Barne- og likestillingsdepartementet et eksempel til etterfølgelse, påpeker Forbundsleder Alexander Aalmo (bildet). En viss risiko ligger også i den særskilte kompensasjonsordningen hvor gamle saker kan bli vanskelig å dokumentere fordi man er prisgitt Forsvarets evne til å registre og dokumentere tjenestehistorikk, hendelser og skader. Jeg er ikke veldig opptatt av navn eller plassering, men at Forsvaret kommer med en styrket løsning med en robust og handlekraftig organisasjon som er bevisst på å hjelpe veteranene. Arbeidet som gjøres av general Robert Mood, har vi store forhåpninger til, sier Aalmo. Veteranbegrepet er misvisende Norske reserveoffiserers forbund (NROF) mener det er lagt ned et solid arbeid fra departe - mentets side. Men organisasjonene har nok vært mer konkrete på tiltak enn det FD har formulert i planen. Den kunne også vært mer forpliktende. Tiltakene må la seg kostnadsbe regne, sier reservebefalets generalsekretær Jon Rogstad (bildet). Hans frykt går på at det ikke ligger penger der når tiltak skal settes ut i livet. En annen utfordring er selve veteranbegrepet: Det forbindes lett med skadde og syke, men de aller fleste er jo friske og klar for nye oppdrag. Da blir veteran begrepet raskt misvisende. Dette er jo profesjonelle soldater som kommer hjem, og den profesjonaliteten må tas hånd om. Vi er blitt for tilbakeholdne med å akseptere denne profesjonaliteten her hjemme og over fokuserer på problemene til de få, mener Rogstad. Vi etterlyser systematisert arbeid ute i distriktene. Hvordan finner vi dem som trenger oppfølging? Jeg er ikke overbevist om at organisasjonen til Mood finner dem, her kan de frivillige organisasjonene gjøre et viktig arbeid. Vi er til stede i små miljøer, men nevnes i denne forbindelsen i for liten grad, sier Rogstad. Tror på flere hjemler Jeg er veldig glad over at en del av NVIOs krav nå har blitt tiltak, særlig veteranoppfølging etter hjemkomst og samordning mellom flere departementer; det vil tjene veteranene. Vi satt i styringsgruppen og det har vært aktiv deltakelse i hele prosessen, så handlingsplanen er bra. Nå er det implementeringen det står om å få satt tiltakene ut i livet, sier president Odd Helge Olsen (bildet) i Norges Veteran forbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO). Han føler seg trygg på at det blir flere hjemler i den nye veteranorgani sa - sjonen enn det har vært, slik at det blir én dør inn og én dør ut i veteranspørsmål, med høy kompetanse i egen organisasjon, sier Olsen. Veterandagen i bilder KNM SKUDD ledet en æreskonvoi forbi krigsseilemonumentet på Bygdønes. Konvoien, som besto av fritidsbåter, ble eskortert av en båt fra Rednings selskapet og politiet. Alle fritidsbåtene hadde for anledningen fått navn etter båter som seilte i konvoi under annen verdenskrig. I BARDU- FOSS sentrum gikk flaggbærere i prosesjon. PÅ KVELDEN underholdt «To rustne herrer» Ole Paus og Jonas Fjeld. I BERGEN ble kranser lagt ned på et minnesmerke. Alle veteran - organisasjonene deltok. SVERRE LIED og Sveinung Melkild var på plass under et arrangement i Bergen. Melkild er siste gjenlevende fra Milorgavdelingen i Bergen. Foto: TOBIAS S. TOFTE Foto: TOBIAS S. TOFTE Foto: ANTON LIGAARDEN Foto: ANTON LIGAARDEN Foto: BRYNJAR STORDAL FLAGGHEIS på veterandagen i Camp Bugdøynes på Kreta. 24 F JUNI

15 aktuelt Lov og rett på Reitan Kysseforbud. Antonsen jobber mest med refssaker, det vil si at han kontrollerer sakene som kommer fra de operative avdelingene som er underlagt FOH. Så videresendes disse til Krigs - advokaten, før de går tilbake til FOH og til slutt ender opp hos Generaladvokaten. De aller fleste refssakene omhandler soldater, men det forekommer også at offiserer refses. Hvordan ville det være å behandle en refssak mot en soldat du kjenner? Det har ikke skjedd så langt, heldigvis, men uansett har ikke vi myndighet til å fatte noen vedtak, vi driver bare med saksbehandling og rådgivning, forsikrer Antonsen. Hva er den rareste saken dere har hatt? En sak på Madla der tre ulike personer meldte fra om at en jente kysset en gutt tre ganger på samme dag. Det var ikke en sak vi behandlet, men den ble brukt som eksempel under undervisningen vi fikk som jurister etter rekruttskolen, sier Efjestad. RÅD OG REFS: Jon Verdrup Efjestad (t.v) og Håvard Sandum Antonsen er både rådgivere og saksbehandlere i disiplinærsaker i Forsvaret på Reitan utenfor Bodø. Soldatene Jon Sverdrup Efjestad og Håvard Sandum Antonsen behandler refselser mot andre menige. De har en førstegangstjeneste med faglige utfordringer som soldater flest aldri vil få oppleve. Ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø jobber de daglig med juridiske oppgaver som omhandler alt fra refselser til detaljer rundt operasjoner i Afghanistan eller Libya. Som jurister i førstegangstjeneste er vi verken fugl eller fisk. På den ene siden gir vi juridiske råd til høyere offiserer. Vi får høre at vi er unge til nyutdannede jurister å være men «gamle» vernepliktige. På den andre siden er vi til syvende og sist «vanlige» soldater, med de plikter og rettigheter det medfører, sier de to. Mens intervjuet pågår, får vi bekreftet at også mer typiske soldatoppgaver kan dukke opp. En kvinnelig offiser ber dem hente noen kaffekanner. Efjestad og Antonsen motsetter seg selvsagt ikke denne «ordren». Vi er kanskje over gjennomsnittet motivert for å gjennomføre førstegangstjenesten, i dag er det jo relativt lett å slippe. Hvis man går inn i det med åpne øyne, så må man ta det som følger med. Vi tok vår del av fellesvasken på rekruttskolen, for å si det sånn. Basiskunnskap. Begge er glade for at de nettopp fikk med seg de første ukene ved militærpolitirekrutten på Sessvollmoen. Vi fikk mye nyttig, grunnleggende militær kunnskap som de vernepliktige juristene som kommer etter oss, ikke får, opplyser Efjestad. Fra høsten blir nemlig juristene etter planen inkludert i samme ordning som leger og prester, det vil si at de er såkalt vernepliktig akademisk befal (VAB). Denne ordningen har vi jobbet en del med å få i gang allerede fra vårt kull, uten at det lyktes. Oppgavene våre er jo i gråsonen for hva soldater bør utføre, sier Antonsen. Begge bedyrer at de likevel opplever førstegangstjenesten som meningsfull og faglig stimulerende. FOH er et krevende sted å jobbe, med et stort behov for jurister. Faget militær jus er så å si ikke berørt på jusstudiet, og slik får vi også en verdifull kompetanse som kan være nyttig å ha med seg videre, forteller Efjestad. Rutiner. Aldersmessig skiller intervjuobjektene våre seg ut fra gjennomsnittet av soldater, noe som ikke går ubemerket hen. Det går vel ikke en dag uten at noen kaller oss «gammer n», forteller Antonsen med et smil, og forsikrer at de ikke føler seg utstøtt av den grunn. Men det er litt rart å bli kommandert av et 20-årig befal, medgir 25-åringen. Efjestad er 26. Én fordel ved å være vernepliktig i en spesiell kategori, er å få befalsforlegning. Men det var det ingen automatikk i for dem. De måtte søke om det og bodde en måneds tid på kaserne før de fikk det innvilget. En typisk dag for Efjestad og Antonsen starter i sjutiden. Da er det først frokost, og så går transporten fra Bodin leir til Reitan. Som oftest deltar de to på morgenbrifen, samt eventuelle andre brifer, slik at de er oppdatert om det som rører seg i Forsvaret. Deretter går dagen slag i slag. Da F er på besøk, står et viktig møte på agendaen med en jurist som nylig har vært i Afghanistan. Hvis en øvelse pågår, generer dette flere oppgaver som også betyr kvelds - jobbing. Om Antonsen og Efjestad har utypiske og svært varierte soldatdager, består fritiden av desto mer tradisjonelle, rutinepregede leiraktiviteter som trening og biljard. «DET ER LITT RART Å BLI KOMMANDERT AV ET 20-ÅRIG BEFAL» HÅVARD SANDUM ANTONSEN (25) Kongo-saken. Han jobber til daglig mest med såkalt militær operativ jus. Oppgavene omfatter alt fra myndighetsutøvelse i nord, til saker i Afghani - stan og en del forvaltningsrett. I tillegg hender det at han bidrar som rådgiver i eksempelvis endring av militære regelverk. Til å være ung og nyutdannet har Efjestad opplevd spennende og medie - aktuelle saker allerede før han kom i Forsvaret. Etter at jeg var ferdig med jusstudiet, jobbet jeg et år som fullmektig i advokatfirmaet Furuholmen. Da jobbet jeg blant annet mye med saken om nordmennene som sitter fengslet i Kongo, forteller Efjestad. Etter førstegangstjenesten er han usikker på om han vil fullføre advokatbevillingen sin eller fortsette i For - svaret. Bevillingen vil han i så fall bruke til å jobbe videre med strafferett, noe Antonsen også er interessert i. Men først gjenstår noen måneder til med lov og rett på Reitan. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 26 F JUNI

16 aktuelt Ferrol, Spania By på den spanske atlanterhavskysten i regionen Galicia. Den er en av de viktigste havnene for det spanske sjøforsvaret og kjent for hjørnesteinsbedriften Navantia. Den spanske diktatoren Francisco Franco ble født her i Ferrol MADRID 100km GRAPHIC NEWS deres familier. Men nå er de fem fregattene kommet hjem, og den norske kolonien er snart historie. De fleste norske familiene har alle - rede dratt hjem, og resten er i oppbruddsstemning. Innen høsten er alle, unntatt to, tilbake i Norge. John og Eli Bente Lilleskare flytter hjem til sommeren, med sine fire barn, Jone, Trym på fem år og tvillingene Kaia og Ådne på snart fire år. Familien Mack, samt ekteparet Dag og Johanne Christensen, skal holde fortet i Spania frem til nyttår, i forbindelse med garanti - perioden for den siste fregatten. FAMILIEIDYLL: Alle fire er skjønt enige, i det lille tettstedet Ares er det godt å bo. Christian og Charlotte Mack med sønnene Philip og Stefan. På spansk manér Familien Mack byttet bort tilværelsen i Bergen mot fem år i Nord-Spania. Nå vil de helst ikke hjem igjen. Det er fredag kveld i Ares. En liten søvnig landsby i vinterhalvåret, som blir til en livlig badeby om sommeren. Ennå er det vår her, som på den nordspanske kysten innebærer skiftende og til dels surt vær. En skarp vind feier over den nesten øde strandpromenaden. Her, en liten halvtimes biltur fra verftsbyen Ferrol, har de aller fleste nordmennene tilknyttet fregattprosjektet slått seg ned. Blekksprut. Tre norske familier er samlet rundt langbordet på Cafeteria Abel. Den spanske rødvinen er satt frem, stemningen er munter. Barna løper delvis rundt i lokalet og sitter delvis til bords med hver sine dataspill, mens praten går mellom dem. På spansk. Pulpoen er kommet, roper plutselig Jone, 9 år, ivrig til de andre barna. Servitøren setter fra seg svære serveringsfat med sjømat, deriblant den lokale delikatessen pulpo, som på norsk betyr blekksprut. Midt mellom blåskjellene ligger de lange fangarmene der, med tentaklene intakt, så det er ingen tvil om matrettens opprinnelse. De velkjente norske fiskepinnene er for feiginger. Alle kresne barn burde nok hatt et lengre opphold i Spania, her lærer de å stå ansikt til ansikt med maten, bokstavelig talt. Philip fikk servert pulpo da han som baby var innlagt på spansk sykehus for lungebetennelse. Siden har det vært favoritten, forteller pappa Christian Mack. Fedrene rundt bordet har på sin side lagt sin elsk på det lokale, spanske ølet. Det smaker nesten som Hansa-øl, fastslår Dag Christensen. På flyttefot. Middager som denne, samlet rundt langbordet på den lokale kafeen, er snart en saga blott. Med byggingen av de norske fregattene i Spania har det vokst frem en hel liten norsk koloni. På det meste var det mellom 50 og 60 nordmenn tilknyttet prosjektet i Spania, det vil si ansatte i Sjøforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), samt Innspurt. Tidligere denne dagen møter vi Christian Mack, Dag Christensen, John Lilleskare og de andre nordmennene som er igjen ved verftet Navantia i Ferrol. Siden 2003 har norsk personell hatt kontorlokaler innenfor verftsportene. Det er en spesiell uke, for om bare få dager legger fregatten Thor Heyerdahl, den siste i rekken av fem, fra kai og setter kursen for hjemmehavn på Haakonsvern i Bergen. Men det betyr ikke at prosjektgruppen kan slippe tøylene ennå, langt derifra. Det er cirka 150 feil bare på den siste fregatten som vi skal ordne opp i. Avvikene er alt fra kosmetiske riper i malingen til store klassefeil som berører alle de fem fartøyene, forklarer Mack, som ikke tror han kommer til å kjede seg resten av tiden. Men Thor Heyerdahl er nok den beste fregatten av alle fem, fordi fregattene er blitt bedre og bedre etter at den første ble bygget. Brobygger. Mack, som er stedlig ansvarlig for kvalitetssikring på vegne av Flo, er som vanlig opptatt med å koordinere kontakten mellom de ulike partene i fregattprosjektet. Det er mange biter som skal på plass, 28 F JUNI

17 og misforståelser kan lett oppstå, både som et resultat av manglende kommunikasjon og på grunn av kulturelle forskjeller i arbeidsmetodene. Vi har mange detaljerte spesifikasjoner, men også en del gråsoner der det blir rom for diskusjon og tolkninger, forklarer Mack. Kvalitetssikring av byggeprosessen innebærer jevnlige møter med spanjolene på verftet og brukeren av fregattene, det vil si Sjøforsvarets folk. Vi henger på mens han haster av gårde til det ene møtet etter det andre, i ulike bygninger på det digre verftsområdet. Detaljfokus. Andrés Plata Lominchar, som representerer det spanske svaret på Forsvarets logistikkorganisasjon, tar hjertelig i mot oss på sitt kontor. Ifølge ham har det norske fregattprosjektet ikke bare vært et stort og økonomisk betydningsfullt oppdrag for Spania, men også en verdifull læringsprosess. Vi har lært oss å jobbe mer sys - tematisk, noe vi ikke har hatt fullt så lang tradisjon for som nordeuropeere, innrømmer Lominchar, og legger til at samarbeidet med Norge har fungert bra. Møte med Paula Rodriguez Fernandez hos Navantia er også fast rutine. Hun er en innleid konsulent og bindeleddet mellom verftet og OPPDRAG SPANIA MAT ER VELFERD: For familiene Mack, Lilleskare og Christensen er Cafeteria Abel et fast samlingspunkt. Charlotte Mack, for anledningen utkledd som Rødhette, etter å ha deltatt i en folkedansoppvisning. Flo. Mack har en lang liste med mangler på fartøyet som skal utbedres, og Fernandez noterer flittig. Vi har lært av erfaring gjennom disse årene å holde tett kontroll med detaljene, ting skjer ikke automatisk. At vi har lagt listen høyt, har også ført til at standarden er økt for de spanske fregattene som bygges, forklarer Mack. Siesta. Nordmennene i Ferrol har tilpasset seg spansk livsstil på mange måter, men norsk døgnrytme og arbeidstid holder de fast ved. Mens spanjolene har sin siesta midt på dagen, i realiteten en lang lunsj, spiser Christian Mack og hans kolleger en matbit i kontorlokalene, oftest en salat eller en boccadillo, spansk for stor og lang brødblings. Mens nordmennene nyter sin medbragte lunsj på verftet, står deres spanske kolleger i bilkø for å komme ut av verftsporten, da er ingen i tvil om at siestaen er i gang. Norsk arbeidstid er praktisk av flere årsaker. Blant annet er vi på kontoret samtidig som resten av Forsvaret i Norge. Og med vanlig norsk lengde på matpausen kan vi dra fra jobb i tide til å spise middag med familien. Pådriveren. Mens Christian Mack tilbringer dagene sine på verftet i Ferrol, styrer kona Charlotte familiens hjem- «PHILIP OG STEFAN SNAKKER NESTEN UTE - LUKKENDE SPANSK SEG IMELLOM» CHARLOTTE MACK FULL KONTROLL: Et stort ansvar hviler på skuldrene til John Lilleskare og Christian Mack, når de kontrollerer den siste fregatten i Nansen-klassen. mebase i Ares. Som alle de andre ektefellene, har hun ikke jobbet under Spania-oppholdet, men har brukt tid på å følge opp de to sønnene, Stefan og Philip, i forbindelse med skole og fritidsaktiviteter. Selv synes hun det var kjærkomment å få et av brekk fra lærerjobben hjemme i Norge. Charlotte var i starten mer pådriver enn meg for at vi skulle gjøre dette, forteller Christian. Jeg var mer skeptisk til å ta med hele familien hit og var usikker på om de kom til å trives. Eventuelle bekymringer i forkant har i løpet av familiens snart fem år lange opphold vist seg å være helt grunnløse. Nå er de helfrelste, alle fire. Først var det snakk om å være i to år, men så fikk Christian forlenget engasjementet sitt. Faktisk er jeg redd for at vi ikke kommer til å trives hjemme i Bergen når hverdagen kommer, sier Charlotte. Særlig for yngstemann Philip er livet i Norge knapt et vagt minne, siden han ikke hadde fylt to år da han kom til Spania. Derfor snakker han også spansk bedre enn norsk. Philip og Stefan snakker nesten utelukkende spansk seg imellom, forteller moren. Disiplin. Lørdag får vi bli med på Stefans karateturnering i nabobyen Santiago de Compostela. 9-åringen er tydelig spent før han skal i ilden. For anledningen i ny karatedrakt er han lett å legge merke til blant sine spanske jevnaldrende. Den norske gutten rager omtrent et blondt hode høyere. aktuelt Karatedrakten var litt dyr, for Stefans trener var veldig opptatt av at stoffet måtte være av god kvalitet, forteller moren, og legger til at treneren generelt har en høy standard på det meste, i likhet med lærerne i den spanske skolen. Heldigvis har ikke guttene våre hatt noe problem med å innordne seg strengere disiplin enn vi er vant med fra Norge. 30 F JUNI

18 OPPDRAG SPANIA aktuelt NABOSKAP: Nordmennene er blitt godt mottatt av de andre landsbybeboerne. Fridtjof Nansen-klassen Fridtjof Nansen-klassen er Sjø - forsvarets nye fregattklasse, bygget på det spanske verftet Navantia. Totalkostnaden for prosjektet, som inkluderer fem fregatter og seks NH90-helikoptre, er 21 milliarder kroner. Fregattprosjektet er hittil det største investeringsprosjektet i Forsvaret noensinne. Fregattene er oppkalt etter de kjente norske oppdagerne Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl. Den første fregatten, KNM Fridtjof Nansen, ble sjøtestet og gikk for egen maskin 27. juni Etter flere forsinkelser ble fartøyet overlevert 5. april Siden har et fartøy blitt levert hvert år, hvorav Thor Heyerdahl er det siste. KARATEKID: Stefan Mack trener kampsport og har blitt vant til spansk disiplin. MILEPÆL: Christian Mack og John Lilleskare er på vei til Thor Heyerdahl en siste gang, før den norske fregatten legger ut på sin første seilas. All treningen med en streng trener har tydeligvis gitt uttelling, og det blir en god karateturnering for Stefan. Senere på dagen får vi være med hjem til familien på fire. Murhuset de leier i Ares, er bygget i klassisk søreuropeisk stil og opprinnelig ment som et feriehus. Veldig mange av husene i Ares er ferieboliger for spanjoler som kommer hit om sommeren. Oppsiktsvekkende. For familien Mack har tilværelsen på ingen måte vært en eneste lang ferie de siste årene. Hverdagen går sin gang med jobb og skole. Noe av det beste har vært å ha bedre tid, for eksempel at jeg kan følge barna til skolen uten at vi stresser, sier Charlotte. Siden skolen ikke starter før halv ti, blir det rolige morgener. Hun og guttene sykler på skoleveien noe som har vakt oppsikt. Det var tydeligvis ikke vanlig, men førte til at flere tok frem syklene sine, har vi sett. Om nordmennene har satt varige spor etter seg, er ikke godt å si. Men noen norske tradisjoner har familien Mack i hvert fall klart å videreføre på den lokale barneskolen. Vi snakker om den helnorske Matpakken. Læreren merket seg at guttene hadde med seg ordentlig niste og frukt i skolesekken. Dermed ble det tatt opp på foreldremøtet at de spanske foreldrene muligens også burde sende med sine barn sunnere mat. De pleier gjerne å ha med seg noe hvitt brød og en sjokoladeplate. Godviljen. Noen norske tradisjoner er det gjerne verdt å holde fast på i utlandet. Likevel har familien Mack virkelig «DET ER CIRKA 150 FEIL BARE PÅ DEN SISTE FREGATTEN SOM VI SKAL ORDNE OPP I. AV VIKENE ER ALT FRA KOSMETISKE RIPER I MALINGEN TIL STORE KLASSEFEIL SOM BERØRER ALLE DE FEM FARTØYENE.» CHRISTIAN MACK, I FORSVARETS LOGISTIKK ORGANISASJON lagt seg i selen for å for å bli integrert i lokalmiljøet. Charlotte tror nøkkelen til å trives er at man engasjerer seg og i hvert fall prøver å lære språket. I tillegg til at begge sønnene deltar i idrett ved siden av skolen, er hun selv opptatt med spansk folkedans. Pappa Christian driver både med terreng - sykling og modellflyging. Ikke bare barna har fått spanske lekekamerater, men også foreldrene har vært bevisste ikke bare å omgås andre nordmenn. De spanske vennene våre legger godviljen til for å forstå oss når vi snakker en spansk som ennå ikke er helt perfekt, forteller ekteparet Mack. Ennå har de et halvt år igjen til å finpusse på språket før det bærer hjem til Norge. Og hva om det skulle dukke opp en ny sjanse til å tjenestegjøre i utlandet, sammen med familien? Da er kofferten min pakket, repliserer Charlotte. I FERROL, SPANIA: GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 32 F JUNI

19 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. ØVELSE: Beatrice Celine Cernic patruljerer til vanlig på Mågerø for å passe på at ingen uvedkommende tar seg inn i leiren. Her har hun derimot en av sine «grønne uker» med felttjeneste. Bea i bunkeren «HER ER JEG EN AV GUTTA, SELV OM AT DE HELDIGVIS TAR HENSYN TIL AT JEG ER EI LITE MUSKULØS JENTE UNDER NÆRKAMPTRENINGEN» BEATRICE CELINE CERNIC, VAKTSOLDAT Hvor: Luftforsvarets stasjon Mågerø I 2011 har vi besøkt: Setermoen (F1/2) KV Sortland (F3) Vardøhus (F5) Kort om Beatrice Navn: Beatrice Celine Cernic Stilling: Vaktsoldat Grad: Flysoldat Alder: 19 Rekruttskole: Madla Hjemsted: Askøy Sivil status: Singel Tjenestetillegg: 150 kr 3000-meter: min Merker: Skytemerke i bronse og Idrettsmerket Det beste: Utfordringene og samholdet i troppen Mest pes: Mye terping Dimmer: 21. juli 2011 Favorittnettsted: Facebook Dataspill: Call of Duty Black Ops Fritidsinteresser: Å slappe av og reise. Utdanning: Videregående allmennfag Beatrice Celine Cernic passer på at ingen sniker seg inn på rommet, eller over gjerdet. Sola skinner, og fuglene kvitrer forsiktig. Selv om snøen ennå ikke har sluppet helt taket, er det hint om vår på Tjøme da F besøker Luftfor - svarets stasjon Mågerø i slutten av mars. Beatrice Celine Cernic har funnet fram til observasjonsposten, og hun skuer ned fra en kolle der en grønnkledd patrulje om litt kommer til syne. AG3-geværet blir liggende, for ingen skudd blir avfyrt i dag. Det er bare tørrtrening for om lag 20 vaktsoldater som har grønn tjeneste, og der Cernic er eneste jente. I morgen er det nærkamptrening med sersjant Haukaas, som er meget dyktig. Hvis det kommer noen kryp som vil tafse litt på godsakene når jeg er på byen, kan jeg nå gi dem en uppercut de sent vil glemme, forteller 19-åringen, som har gått inn i en av de «grønne» ukene med felttjeneste. Hun stopper oss ved dørterskelen til rommet idet hun skal skifte klær til middag etter en våt dag i skogen. Her er det ikke noe gratis «show», gutter. Dere får vente til jeg er ferdig. Fordommer. Beatrice Celine Cernic er fra Askøy like utenfor Bergen. Etternavnet har gått i arv fra morfar som kom fra Slovenia. Å tre inn i kongens klær var et innfall hun fikk etter å ha pratet med ei venninne som skulle prøve seg som militærpoliti. Rekruttjenesten var på Madla, så det var ikke før oktober 2010 turen gikk til Mågerø luftstasjon. Det var en tjeneste, og et tjenestested, hun selv ønsket og søkte seg til. Selv om hun har blitt tatt godt i mot, og på mange måter blitt en av «gutta», har det ikke bare vært lett å være i mindretall i løpet av førstegangstjenesten, forteller hun. På Madla, og i militæret generelt, er holdningen at du enten er feltmadrass eller traktorlesbe, uten at jeg er noen av delene. Her er jeg en av gutta, selv om at de heldigvis tar hensyn til at jeg er ei lite muskuløs jente under nærkamptreningen. Vakttjeneste. Dagene på den søvnige militærleiren med rundt 200 ansatte og vernepliktige går til vakttjeneste, enten i hovedporten, ved bunkeren eller i «stolen», forteller Cernic. Hun antyder likevel at det av og til kan koke litt i gryta. Det kan være litt case-trening i løpet av dagen og vaktene går fra klokka 08:00-20:00, så jeg rekker ikke så mye annet. En dag, for eksempel, kom det en mann i vakta med en Glock sønnen hadde funnet. Da ble det helt «Texas», sier Cernic over en tallerken seipanetter. Hun sitter med guttene i troppen som syrlig nevner at hun, i motsetning til dem, har eget rom og bad helt alene. Det er litt misunnelse ute og går, men selv om jeg har eget rom med bad, kan det bli litt ensomt som eneste jente her. Men det går på et vis, selv om jeg føler at jeg til tider tilbringer dagene mine svømmende rundt i et testosteronfylt basseng. Studier. Når Askøyværingen dimitteres i slutten av juli, er det trolig en tilværelse uten militær orden som venter. Handelshøyskolen i Bergen peker seg ut som et godt sted å være de neste årene. Hun ønsker nemlig en litt mindre strukturert timeplan enn den hun har hatt i Forsvaret. Det har vært deilig å få litt orden og disiplin i livet og bli fortalt hva du skal gjøre. Likevel ser jeg ikke for meg noen karriere i Forsvaret, til det er det for mye fysisk og for sterkt hierarki, sier Cernic, før hun lover å «pumpe jern» sammen med en av vaktsoldatene. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 34 F JUNI

20 dokument Tegning: ODDMUND MIKKELSEN FELLESKRIGEN For noen er nettverksbasert forsvar fremtiden. For andre er det en døgnflue. 36 F JUNI