Miljøbevisstløs Hvorfor bryr vi oss ikke? side 22. Språk hindrer studentengasjement side 8. På jobb med Helseog overdoseteamet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøbevisstløs Hvorfor bryr vi oss ikke? side 22. Språk hindrer studentengasjement side 8. På jobb med Helseog overdoseteamet"

Transkript

1 11. SEPTEMBER SEPTEMBER 2012 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG Miljøbevisstløs Hvorfor bryr vi oss ikke? side 22 Språk hindrer studentengasjement side 8 På jobb med Helseog overdoseteamet side 32 Har erotisk litteratur blitt stuereint? side 44

2 FOTO: MARIUS RUA Kildesortering i Trondheim: Dette er restavfall: Bakrus med god samvittighet Gjør kildesortering til en fest Restavfall Bleier og bind Bøker med stive permer CD-plater Gavepapir Glass som ikke er emballasje Gummi, lær, skinn Husdyrekskrementer, katte- og fuglesand (små mengder, godt innpakket) Ildfaste former Kald aske (godt innpakket) Krystall Matavfall Mat- og bakepapir Plastleker, lego o.l. Plast som ikke er emballasje Porselen, keramikk, gips Potteplanter Speil Støvsugerposer Suppeposer Tilgriset papp og papir Tilgriset plastemballasje Tørkepapir Utslitte tekstiler Vindu Dette er plastemballasje: Plast Chipsposer Plastfolie (innpakningsplast rundtnye møbler o.l.) Emballasjebrett (til kjøtt, fjørfe o.l.) Plastkanner Isbokser Plastposer Isopor) Plastspann (soddspann o.l.) Kaffeposer (plast) Sjokoladepapir Plastbeger (rømmebeger o.l.) Plastflasker og korker (ikke panteflasker) Dette er glass- og metallemballasje: Glass/metall Kan leveres på Returpunkt, se for å finne ditt nærmeste Returpunkt Aluminiumsformer Barnematglass Hermetikkbokser Syltetøyglass Vinflasker Dette leveres som restavfall: Ildfaste former Krystall Porselen Speil Vindu Restavfall Papp og papir Dette er papp- og papiravfall: Aviser Bøker, kun paperback Bølgepapp Drikkekartonger (skyll og brett sammen, legg flere i én) Eggekartong Juice- og dessertkartonger Konvolutter (også m/vindu) Matvarekartong (pizzaesker o.l.) Pappesker (riv i stykker eller brett sammen) Reklame Skrivepapir Tidsskrifter Ukeblader Vaskemiddelkartong Dette er farlig avfall: Enkel kildesortering I Trondheim sorterer vi avfall etter papp/papir, plastemballasje, restavfall og farlig avfall. Papp/papir, glass-/metallemballasje og tekstiler/sko leveres på ulike returpunkt som står plassert i nærheten av der du bor. Farlig avfall levers på egne miljøstasjoner, mens grovavfall og hageavfall leveres på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon hvor det også er eget hageavfallsmottak. Dersom du ikke har bil, kan du ringe vår Avfallstaxi, som kan hente avfallet mot betaling. Ring for informasjon og bestilling. Bor du sentrumsnært? Da har du egen beholder for restavfall og en rød boks for farlig avfall, mens papp/papir og plaste mballasje må bringes til midtbypunkt. Farlig avfall Batterier Blekemidler, klor, salmiakk Bil- og båtpleiemidler Emballasje for farlig avfall Hele lyspærer og sparepærer Kluter med linolje/løsemidler legges i tett beholder med vann. Kvikksølvtermometer Lysrør (legges i orginalemballasje og plasseres ved siden av boksen.) Maling, beis, lakk, lim Maling- og lakkfjernere Plantevermidler Småelektrisk (røykvarslere, mobiltelefoner, hårfønere o.l.) Spraybokser Spillolje og tjæreavfall White spirit, rødsprit o.l. Sprøyter og gamle/ubrukte medisiner leveres til apotek. Ammunisjon, fyrverkeri og sprengstoff skal leveres til politiet. Bor du utenfor sentrum? Da har du egne beholdere for restavfall, papp/papir og plastemballasje, og en rød boks for farlig avfall. Alle Midtbypunkter og Returpunkter finner du på Skann og ha vår avfallsoversikt tilgjengelig på din iphone eller Android. Husk å laste ned QR reader for å lese denne koden.

3 4 LEDER Endeløst praksisrot I I dette nummeret av Under Dusken kan du lese om sykepleiestudenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) som er misfornøyde med praksisperioden. Intet nytt under solen, med andre ord. I 2011 kunne du lese om sykepleiestudenter som var misfornøyde med oppfølgingen fra HiST og utplasseringsstedenes evne til å lære dem noe. Hvis sykepleiestudentene er misfornøyde med oppfølgingen, den økonomiske støtten og læringsutbyttet, burde noe gjøres. Denne gangen lider sykepleiestudentene stort økonomisk fordi HiST ikke makter å ta seg av det som i utgangspunktet er et administrativt problem. HiST må gi økonomisk støtte i forkant og under praksisperioden, ikke et halvt år etter, hvis ikke sliter studentene med å betale for seg. Det burde være åpenbart. Det er også oppsiktsvekkende at studentene må ordne leie av hybel på en måneds varsel. Riktignok er ikke boligmarkedet like sprengt utenfor Trondheim, men det er fortsatt en formidabel utfordring for studentene. Resultatet kan bli at de blir tvunget til å velge ekstra kostbare løsninger. Det som kan virke som en bagatell fra HiSTs side, kan bli et stort problem for studentene. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2010 viser at 46 prosent av studentene i Trondheim ikke ville klart en uforutsett regning på kun 5000 kroner. Beløpet sykepleiestudentene må ut med kan fort nærme seg kroner for leie av en ekstra hybel i to måneder. At HiST ikke har vært forutseende nok til å se at en så stor regning på kun en måneds varsel kan gi store økonomiske problemer for sykepleiestudentene virker direkte inkompetent. For mange er konsekvensen at man må låne fra foreldre for å få hjulene til å gå rundt i praksisperioden. Hva hvis du ikke har foreldre eller andre kjente som kan låne deg penger? Da sitter du fint i det. Kanskje burde HiST gi advarselen om at «du kan komme til å trenge penger hjemmefra for å ha penger til smør på brødskiva» i forkant av studiet. HiST lover å bruke dette studieåret på å gå gjennom praksisordningen på nytt. Godt er det, men sykepleiestudenter har slitt med praksisordningen i mange år. Hvorfor har ikke noe blitt gjort allerede? HiST er raske med å klage på begrensede midler, men hvis de ikke klarer å gi et fullverdig tilbud til sykepleiestudentene, burde de vurdere hvorvidt det er forsvarlig å tilby utdanningen. LEDER 10 Foto: Juliana Martinsen 43 Nysgjerrigper Ex.phil.-foreleser Lars Johan Materstvedt slutter aldri å stille spørsmål. Foto: Helene Mariussen Praksisrot på HiST Sykepleiestudenter må betale dobbel husleie. Diskosirkus 28 Foto: Silje Krager Leisure Suit Lovers har skapt danseglede i ti år. Singsakerbakken 2e, 7030 Trondheim Tlf: E-post: Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Erland Årstøl tlf: DAGLIG LEDER Benedicte Midthaug Torsvik tlf: NYHETSREDAKTØR Marie Sigstad tlf: REPORTASJEREDAKTØR Kaia Holen Lovas tlf: KULTURREDAKTØR Ingrid Anna Teigen tlf: NETTREDAKTØR Camilla Muren tlf: GRAFISK ANSVARLIG César Mondragón tlf: FOTOREDAKTØR Anette Morvik Robberstad tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Håvard Karlsen tlf: MARKEDSANSVARLIG Ida Nordahl tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Jonathan Holt Thorbjørnsen tlf: ØKONOMI- OG DISTRIBUSJONS ANSVARLIG Magnus Christoffersen tlf: MASKINIST Emilie Brunsgård Ek tlf: JOURNALISTER Karolina Lid, Karoline Larsen Mork, Eirin Konstad Nilsen, Line Hammeren, Benedicte Midthaug Torsvik, Bård Jahnsen, Trygve Norum-Lunås, Sofie Sætre, Lisa Enes, Torunn Otnes, Amund Rolfsen, Halvor Bjørntvedt, Lena Gravdal, Line Brox, Emil Flakk, Ida Vågsether, Hanne Christin Våge og Aleksander Hauge FOTOGRAFER Mads Oftedal Schwencke, Øyvind Aak, Helene Mariussen, Silje Krager, Hans Kristian Ryttersveen, Juliana Martinsen og Øyvor Lyngstad Karevoll ILLUSTRATØRER Simen August Askeland, Allan Ohr, Erika Eliasson Løkken og Evita Lill Bergstad GRAFISKE MEDARBEIDERE César Mondragón (Nyhet), Joakim C. Stoltz (Reportasje), Peter Andreas Voigt (Kultur) ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Nordahl, Elisabeth Lien, Synne Marie Sollie, Guro Sunde DATA Andreas Sløgedal Løvland, Anniken Hofgaard, Mats Svensson, Magnus Kirø, Stine Lilleborg, og William Berg KORREKTUR Line Hammeren, Krista Indrehus, Bjørn Grimsmo, Jonathan Økland Thorstensen, Emil Flakk, Anders Havdal Tangenes og Markus Tobiassen OMSLAGSILLUSTRASJON Mads Oftedal Schwencke og Håvard Karlsen Ekstra stoler er ikke nok SUPERLOL!!! Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

4 Nyhet 5 Illustrasjon: Allan Ohr Bestem dere! Nok en gang står samlokalisering av Trondheims mange campus på dagsorden. Det er på tide at politikerne tar en avgjørelse. Benedicte Midthaug Torsvik Daglig Leder NYHETSKOMMENTAR Både Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har nå vedtatt å jobbe for en samlokalisering av NTNU og HiST sør i Trondheim. Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU er åpen for en ny debatt, så lenge en eventuell avgjørelse blir tatt på NTNU sine premisser. Dette innebærer at staten må ta regninga. Når prislappen for å gjenskape Dragvolls kapasitet er beregnet til å være i overkant av 2,5 milliarder, er ikke kravet annet enn rimelig. Da problemstillingen sist var aktuell, viste omfattende utredninger at samlokalisering var det beste alternativet. Likevel ble tocampus-løsningen vedtatt. Hovedårsaken var mangel på økonomiske garantier fra statlig hold. Til tross for at det rimeligste alternativet ble valgt, har pengene fra staten latt vente på seg. Det er uholdbart å gi så blandede signaler. Skal NTNU kunne utføre sin samfunnsoppgave ved å stimulere til nyskaping i samfunnet, må det legges til rette for det økonomisk. Fra 2002 til 2011 økte studentmassen ved NTNU med nærmere 20 prosent, og antallet ansatte økte med 46 prosent. Plassmangel blir et stadig større problem. Resultatet er et studiemiljø som blir dårligere og dårligere, og påfølgende svekket studiekvalitet. Det er på tide at politikere på både nasjonalt og lokalt nivå spiller med åpne kort. Utbygging av Dragvoll har stått øverst på NTNUs prioriteringsliste siden styret bestemte seg for en tocampus-løsning i Professor Svein Lorentzen ved NTNU hevder overfor Universitetsavisa at årsaken til pengemangelen er at prosjektet har blitt motarbeidet av næringsminister Trond Giske og sterke krefter i lokalpolitikken. Lorentzen hevder videre at de har brukt NTNU som et middel for å nå egne byutviklingsmål. Det virker åpenbart at lokalpolitikerne nå handler for egen vinning, og ikke av hensyn til studentene. Det er på tide at politikere på både lokalt og nasjonalt nivå spiller med åpne kort, og gir NTNU en sjanse til å skape en bedre hverdag for sine studenter. Dagens situasjon, hvor det blir satt i gang nye planprosesser hvert femte år uten at det skjer endringer, er uholdbar. Det er tydelig at kommunen ser på campus Dragvoll som en hemsko, men slik behøver det ikke å være. Tidligere i år skrev Under Dusken om NTNUs planer om å gjøre Dragvoll til en levende bydel. Den gang ønsket de å bruke 800 millioner til å bygge ut Dragvoll for å bøte på kapasitetsmangelen, samtidig som de ville frigjøre arealer til offentlige tjenester og boligformål. En samlokalisering vil være gunstig for tverrfaglige prosjekter mellom fagmiljøene på Dragvoll og Gløshaugen. Det vil også legge bedre til rette for samarbeid mellom NTNU og HiST. Samtidig risikerer man at en ny og tidkrevende planprosess bare vil føre til dårligere studiemiljø, da kapasiteten både på HiST og Dragvoll allerede er langt over bristepunktet. Det er på tide at politikerne klarer å bestemme seg. Om de i ettertid finner ut at de valgte feil, må de være modne nok til å stå for valget de tok.

5 7 Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner av pappa for å ikke grine hos tannlegen. Nå får jeg 480 kroner i avslag! Kampanjetilbud til alle studenter. Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,- for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF Siden SIST: Flere utveksler med dårlig råd Aldri før har så mange studenter valgt å studere i utlandet norske studenter reiste utenlands i studieåret , viser ferske tall fra Lånekassen. Dette er en økning på syv prosent fra året før. Storbritannia er fortsatt det landet flest reiser til, fulgt av Danmark og USA. Økonomi og administrasjon, og medisin var de mest populære fagområdene. Norsk studentorganisasjon (NSO) ser gladelig på veksten, men mener det må gå an å gjennomføre et studium i utlandet uten egenfinansiering. Vi mener det er positivt at norske studenter reiser ut, men det kan ikke bare være lommeboken som styrer hvem som har råd til å gjøre det, sier leder Øyvind Berdal i NSO. UD FOR 75 ÅR SIDEN Om seksualdriften vet vi at den er gitt oss fra naturens hånd, i motsetning til «samvittigheten». Nu skjer det pussige at vi med den «samvittighet» som er banket i oss gjennem den kristne moral, skal bedømme om vår naturlige drift er god eller ond, og dermed er resultatet gitt. -Fordi mennesker skal smile Besøksadresse: Trondheim Torg Kongens gate Trondheim Telefon: SMS: Send Ring til Åpningstider: Man. - tors.: 07:00 19:00 Fredag: 07:00 16:00 Bruker millioner på juks twitter-følgere hadde John Arne Riise, før han ga seg på twitter for godt etter mye medieoppstyr. 25 ÅR SIDEN Kongsberg Oil & Gas Technologies A global supplier of subsea EPC/SURF projects. Innovative and value adding products, technologies and services. Studenter som blir tatt i alvorlig eksamensjuks og blir utestengt fra universitetet, har krav på gratis advokat hvis de klager på bestemmelsen. VG nett skriver at dette har ført til massive kostnader for utdanningsinstitusjonene. Universitetet i Bergen har brukt 1,6 millioner kroner på advokatregninger de siste fire årene. Advokathjelpen studentene får fører likevel lite med seg. Av 23 studenter som ble tatt for juks i fjor, var det bare en av dem som ble fullstendig frikjent. Det man legger ut på Facebook skal tåle offentlighet, og humor kan være farlig. ORDFØRER RITA OTTERVIK sin reaksjon på at Høyres Merethe Ranum la ut bilder på facebook som viser drikkende og sovende formannskapsmedlemmer på tur. Sammen for samlokalisering Ordfører Rita Ottervik (Ap) har invitert kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Trondheim for å diskutere muligheten for samlokalisering av Dragvoll og Gløshaugen. Universitetsavisa skriver at Trondheim kommune ønsker å flytte ansatte og studenter fra Dragvoll til elgeseterområdet, for så å bruke dragvollområdet til boligbygging. - Et bredt flertall i bystyret har uttrykt at man ønsker å jobbe for en encampus-løsning, sier Rita Ottervik til Universitetsavisa. Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU stiller seg positiv til forslaget, så lenge det ikke går utover andre utviklingsprosjekter på NTNU. Han er heller ikke villig til å la hele risikoen for fullfinansierieng falle på NTNU. Prislappen for å gjenskape Dragvolls kapasitet er trolig i overkant av 2,5 milliarder, skriver han på sin blogg. Den mannsrollen du tenker på, denne: (han gjør en beskrivende håndbevegelse) er nok en myte eller en karikatur. Eller kanskje det var mer sånn tidligere. Du finner ikke yngre homser i dag som spiller «skrulle»-rollen, som vi kaller den, på alvor, sier Torstein i Det norske forbundet av ÅR SIDEN Mens de fleste utdanningsinstitusjonene mener de får for lite penger, har ikke Høgskolen i Sør-Trøndelag helt oversikten. Vi vet at vi trenger pengene, men foreløpig vet vi ikke helt hvor mye vi trenger. Sånn som det er nå har vi ikke engang god nok økonomi til å undersøke hvor i systemet vi skal bruke pengene vi får tildelt, sier høgskoledirektør Ole Brønmo.

6 8 9 N TOPPSAK Ufrivillig uengasjert KOMMENTAR Språket skaper store utfordringer for internasjonale studenter som vil engasjere seg som frivillig. FRIVILLIGHET TEKST: FOTO: Karoline Larsen Mork Anette Morvik Robberstad Frivillighetskulturen blant studentene er med på å forme Trondheim som en attraktiv studentby. Mange internasjonale studenter har også lyst til å engasjere seg, men opplever det som vanskelig å finne fram i frivillighetsmiljøet. Det er vanskelig når all informasjon er på norsk, språket er en stor utfordring. Du kan engasjere deg hvis du virkelig vil, men det er fort gjort å miste motivasjonen, sier colombianske Luis Felipe Vásquez Correa. Han har vært i Trondheim i ett år, og er masterstudent i industriell økologi ved NTNU. Correa er engasjert i linjeforeninga Symbiosis, og han mener medlemskapet har betydd mye for å bli kjent med det norske samfunnet. Jeg ønsket å bli kjent med Norge, og visste at frivillig arbeid var utbredt, sier han. Tre av fire har få norske venner I en velferdsundersøkelse fra 2009 ble det avdekket at tre av fire internasjonale studenter syntes det var vanskelig å finne norske venner i Trondheim, og en betydelig andel følte seg ensomme. Siden den gang har internasjonal seksjon ved NTNU jobbet mye sammen med andre organisasjoner for å bedre forholdene. Vi la en plan som blant annet har styrket «buddy»-programmet og økt informasjonen rundt studentfrivillighet. Nå er det flere og flere internasjonale studenter som blir med i frivillige verv hvert år, sier Gro Johnsen ved internasjonal seksjon. Studentrepresentant Michael Johansen i NTNU-styret mener den beste måten å få seg venner på er å drive med frivillig arbeid. Heldigvis har man internasjonale organisasjoner og linjeforeninger, men det er synd at de internasjonale studentene bare samles der. Det er ekskluderende i seg selv, sier han. Han forteller at de har samarbeidet med internasjonal seksjon, og blant annet holdt en presentasjon på immatrikuleringen. Vi fikk med oss samfundetlederen og representanter fra linjeforeningene på Gløshaugen, og oppfordret de internasjonale studentene til å bli med på fadderuka og søke frivillige verv, sier Johansen. Engelsk markedsføring Internasjonalt ansvarlig Jirka Konietzny ved Studenttinget på NTNU mener det viktigste er at organisasjonene jobber for mer og bedre markedsføring på engelsk. Da vil vervene synliggjøres for flere enn de norske studentene. Det kan være så enkelt som å skrive en oppsummering på engelsk nederst på facebookarrangementer og på plakater, sier han. Det minste organisasjonene kan gjøre er å legge ved en lenke til Google Translate. MICHAEL JOHANSEN Studentrepresentant i NTNU-styret Johnsen fra internasjonal seksjon mener det er synd dersom engelsk språk er en hindring, og hun tror det viktigste er at de frivillige organisasjonene tilrettelegger for flerspråklig informasjon. Nordmenn er flinke i engelsk. Språket bør ikke være problematisk verken for rekruttering eller for arbeidet i vervet. Samtidig må de internasjonale studentene ta intiativ selv, sier hun. Studentrepresentant Johansen er enig. For mye informasjon blir gitt på norsk. Det minste organisasjonene kan gjøre er å legge ved en lenke til Google Translate, sier han. For liten tid Johansen forteller at utvekslingsstudentens opphold ofte er for kort til å fullføre et verv, og at arbeidsoppgavene ofte krever kommunikasjon på norsk. Det er vanskelig for organisasjonene å ta opp studenter som bare er i Trondheim i ett semester, og det er tidkrevende å kommunisere på to eller flere språk, sier han. Styrerepresentanten mener likevel at det finnes løsninger. I utgangspunktet bør organisasjonene legge til rette for at det finnes noen stillinger som har kort bindingstid og med kommunikasjon på engelsk, sier han. UD Man kan alltid bli bedre Samfundetleder Linn Christin Haugen forteller at de jobber mye med å introdusere Samfundet for utvekslingsstudentene i begynnelsen av semesteret. Vi satser hardt på internasjonale studenter i samarbeid med internasjonal seksjon ved NTNU, slik at de kan integreres i frivillighetskulturen, men man kan alltid bli bedre, sier hun. Haugen tror det er tidsperspektivet som er den største hindringen for internasjonal deltakelse på huset. Noen verv har opptil tre års bindingstid og er avhengig av kontinuitet og lang opplæring. Det er vanskelig å ta opp folk som ikke kan være lenge i Trondheim, men alle er velkomne til å søke, sier hun. Samtidig mener Haugen at Samfundets gjenger kan bli flinkere til å gi informasjon om opptak på engelsk. Balanse i ISFiT I ISFiT er all informasjon tospråklig, og president Kaja Juul Skarbø mener det er en stor fordel å ha internasjonale studenter med på laget. De gir oss nye impulser, god markedsføring og brede rekrutteringsmuligheter. Vi har mange verv som passer for fremmedspråklige, sier hun. Samtidig presiserer ISFiT-presidenten at det er viktig å finne en balansegang. Selv om ISFiT kanskje er den organisasjonen som appelerer mest til utvekslingsstudenter, skal vi rekruttere både norske og internasjonale studenter, sier hun. UD INFO PÅ ENGELSK: Gro Johnsen ved internasjonal seksjon, Jirka Konietzny ved Studenttinget og Michael Johansen i NTNU-styret ønsker seg mer informasjon på engelsk for å rekruttere utvekslingsstudenter til frivillige verv. Eirin Konstad Nilsen Journalist En eksklusiv trehytteklubb Frivillighet er en viktig del av integreringen i Trondheims studentliv, en samlingsplass som utvekslingsstudenter i stor grad ekskluderes fra. Da jeg en gang forklarte en utvekslingsstudent hvordan hele Samfundets drift var basert på frivillighet, ble hun sjokkert. Noe så fantastisk kunne de aldri ha fått til i hjemlandet hennes, mente hun. At Trondheims tradisjoner for frivillighet er noe å være stolt av, er det ingen tvil om. Det er derimot veldig synd at noen må stå på utsiden av dette fantastiske fellesskapet. Vi må passe oss for å bli en eksklusiv trehytteklubb. Språkbarrieren regnes gjerne som det største hinderet for deltakelse fra internasjonale studenter. Når til og med linjeforeninger for enkelte språkstudier ved NTNU ikke oppgir informasjon om arrangementer på andre språk enn norsk, sier det seg selv at det er behov for endringer. Enkelte gjenger på Samfundet opererer med bindingstid på opptil tre år, og dermed er det lite poeng i å søke om man er her knapt et semester. En løsning kan være å innføre midlertidige verv med liten bindingstid, noe ordningen med kortvarige funksjonærer i gjengene under UKA er et godt eksempel på. Styrking av Buddy-ordningen er et steg i riktig retning, i tillegg til større bevissthet rundt tospråklig markedsføring. Jeg vil likevel understreke at utvekslingsstudentene også har et ansvar selv. Mange oppgir at de hovedsakelig kommer til Norge for å lære engelsk. Da bør de passe seg for å framstå som navlebeskuende. Et år eller semester på utveksling innebærer tross alt også en kulturutveksling.

7 10 N NYHET 11 De usynlige studentene Studenter med usynlige funksjonsnedsettelser, som dårlig hørsel og psykiske plager, får ikke den tilrettelegginga de har behov for. FRUSTRERT: I løpet av praksisperioden må Benedicte Pettersen betale for to leilegheitar. Eg må betale dobbel husleige Praksisordninga ved HiST skaper hovudbry for sjukepleiarstudentar som skal ut i ekstern praksis og må skifte bustad. UTILRETTELAGT: Simon Utseth Sandvåg ved Studenttinget vil sette tilrettelegging stilbudet til studenter ved NTNU på dagsorden. PRAKSIS TEKST: FOTO: Hanne Christin Våge Juliana Martinsen Benedicte Pettersen tek bachelorgrad i sjukepleie ved Høgskulen i Sør-Trøndelag (HiST) og har nettopp byrja på andre året. I oktober skal ho ut i ekstern praksis i Bjugn, men praksisplassen ligg for langt unna til å dagpendle. Dette betyr at ho må leige ein ekstra hybel den perioden. Eg må betale for to leilegheiter samstundes, noko som fort blir ei utfordring når eg berre har stipendet å leve på, seier Pettersen. Som mange andre studentar har ho også ein deltidsjobb ved sida av studiene, men grunna situasjonen hennar blir det ei utfordring å få tid til den òg. Gjennom praksisordninga har me rett på éi betalt heimreise i løpet av heile praksisperioden. Det hjelper lite når eg totalt skal jobbe tre helger i løpet av den tida, fortel ho. Ho er frustrert over korleis skulen overlet alt ansvaret til elevane, og skulle ynskje dei var meir hjelpsame. Me fekk vite praksisstaden ein månad på førehand, og då måtte me ordne alt på eigehand. Det er skuffande at skulen ikkje kan vere meir til hjelp, særleg med tanke på at dei sender studentar ut i ekstern praksis kvart år, seier ho. Det å finne seg bustad viste seg å vere enklare sagt enn gjort. Eg sleit lenge med å finne meg ein stad å bu, det låg ingenting på nett og det er ofte vanskeleg å få leigt ei leilegheit for ein så kort periode. Heldigvis viste det seg at onkelen til ei veninne av meg hadde ein hybel til overs, fortel ho. Pettersen må no låne pengar av bekjende for å få endane til å møtast, men vonar HiST etter kvart vil endre praksisordninga. No får studentane utbetalt støtta på to tusen kroner eit halvt år etter endt praksisperiode. Det hjelper ikkje å få etterbetalt pengar eit halvt år etterpå når det er no eg treng dei. Når ein må ut med så mykje pengar på så kort tid er ein avhengig av å få støtte hjå foreldre, men det er ikkje alle foreldre som har høve til dét, seier ho. Håplaus situasjon Leiar Gina Helstad i Studentparlamentet ved HiST tykkjer praksisordninga no er altfor dårleg og ynskjer at leiinga ved HiST skal ta tak. For studentane som vert ramma hjelper det lite å få desse pengane utbetalt på etterskot, og slik me ser det er dette det svakaste med ordninga. Me meiner at HiST kan ta eit enkelt grep, og sørge for at studentane får støtta utbetalt undervegs, seier Helstad. Ho meiner det er ei rein administrativ problemstilling som det ikkje burde vere vanskeleg å få til. Studentane sit igjen som taparane fordi dei fleste har så korte praksisperiodar at dei ikkje tek sjansen, eller makter kostnadane og styret med å først seie opp, flytte og finne seg ny hybel i Trondheim, seier ho. Sjølv om praksisperioden er kort, blir den økonomiske situasjonen hardt pressa. Mange ender opp med å måtte betale dobbel husleige i to månader. For mange er dette kritisk, og dei treng hjelp heimefrå. Vi meiner dette truar lik rett til utdanning, seier Helstad. Studiedirektør Gunnar Bendheim ved HiST tykkjer det er dumt at så mange sjukepleiarstudentar har dårleg erfaring med praksisordninga. Dersom me skal kunne tilby sjukepleiarutdanning må me nytte dei praksisplassane som er, dette betyr diverre at studentar iblant må ha praksis utanfor byen. Det er leit at nokre studentar slit økonomisk som følgje av dette. Me kjem til å bruke dette studieåret på å gå gjennom praksisordninga på nytt, seier han. UD TILRETTELEGGING TEKST: FOTO: Marie Sigstad Helene Mariussen I læringsmiljøundersøkelsen fra 2012 kom det fram at én tredjedel av studentene ved NTNU har en form for funksjonsnedsettelse, som allergi eller psykiske plager. Halvparten av studentene med varige funksjonsnedsettelser mente det gikk negativt utover studiet. Studentene med lese- og skrivevansker, psykiske plager og kognitive lidelser var dem som trivdes minst med studiehverdagen. Dette er studenter med usynlige funksjonsnedsettelser, som det ofte er verre å fortelle om og få øye på, sier likestilling- og inkluderingsansvarlig Simon Utseth Sandvåg ved Studenttinget på NTNU. Bruker ikke mikrofon Selv om NTNU kommer godt ut i undersøkelsen i forhold til andre utdanningsinstitusjoner i Norge, mener Sandvåg at tilretteleggingen ved universitetet kunne vært bedre. Han forteller at det er mange problemstillinger som dukker opp for studenter med usynlige funksjonsnedsettelser i studiehverdagen. For eksempel er det mange forelesere som unnlater å bruke mikrofon fordi de synes det er ubehagelig. Dette gjør at teleslyngesystemet ikke fungerer, noe som går utover dem med dårlig hørsel. De får ikke med seg hva som blir sagt, sier han. Mange studenter får pensumlistene utdelt ved skolestart, men dette kan medføre problemer for dem som har behov for lydbøker eller bøker med blindeskrift. Praksisen er svært uheldig for studenter med lese- og skrivevansker. Oversettelsene kan gjøres gjennom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, men det tar ofte litt tid. Halve semesteret kan da ha gått før studenten får tilgang til pensum, sier Sandvåg. Han tror det er lett at informasjonen om tilretteleggingstilbud og rådgivning drukner i mengden. I mange tilfeller skyldes dette at de ikke oppsøker informasjonen selv, mens det i en del tilfeller kan skyldes dårlig informasjonsarbeid fra NTNU sin side, sier han. Lang vei for å bli sett Unge funksjonshemmedes undersøkelse «Ute av øye, ute av sinn» fra 2012, avdekker at det er mange barrierer på veien mot å få den tilrettelegginga en trenger som student med usynlige funksjonsnedsettelser. 39 prosent av studentene som deltok fant ikke informasjon om rettighetene sine, og 30 prosent opplevde kvaliteten på tilrettelegginga de fikk som dårlig. Like mange var redde for å ikke bli trodd, og 58 prosent formidlet aldri behovene sine til studiestedet. Studentene må stadig minne andre på hva de trenger, fordi det ikke er synlig og lett blir glemt av for eksempel forelesere. Med alle utfordringene kan det nærmest virke som et fornuftig valg å la være å formidle sine behov, sier prosjektleder Maren Rognaldsen i Unge funksjonshemmede. Hun mener det burde gå an å finne en løsning på informasjonsproblemet. Studentene bør få god og tidlig informasjon om hvor de skal gå, og hvordan de skal gå fram for å få den hjelpen de trenger, sier hun. Vi kan bli bedre Reidar Angell Hansen ved rådgivningstjenesten til NTNU forteller at det ofte kommer studenter med usynlige funksjonsnedsettelser til dem. NTNU gjør mye bra på tilrettelegging, men vi kan alltid bli bedre, sier han. Han mener det er en utfordring å finne fram i informasjonsflommen for nye studenter. Vi kan ikke regne med at alle studenter leser informasjonen som gjelder tilrettelegging. Det står info om tilrettelegging i «NTNU og du», studentservice forteller om sitt tilbud til studentene, og vi har nettsider, plakater og infoskjermer med informasjon, sier Hansen. UD

8 N 12 TRANSIT 13 Redningspakke for demokratiet VERDA RUNDT Studenter kastes ut av universiteter på grunn av sitt politiske standpunkt og engasjement. SAIH vil at Norge skal åpne sine universiteter for dem. STUDENTENGASJEMENT TEKST: FOTO: Peder Moan Hasselknippe Anette Morvik Robberstad Den arabiske våren har vist at studenter er viktige stemmer for forandring i korrupte og undertrykkende regimer. For å stilne denne motstanden velger enkelte land å frata opposisjonelle studenter all mulighet til utdanning. For å opprettholde deres engasjement, vil Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) hente dem til Norge. Vi ønsker at Norge skal tilby studieplasser til studenter som er blitt kastet ut fra sine universiteter av politiske grunner, og ikke har anledning til å fullføre utdanningen sin i hjemlandet. Vi mener dette vil bidra til å styrke demokratibevegelsen, både i hjemlandet deres og globalt, sier leder Nathalie Jonkers i SAIH Trondheim. Ønsker prøveordning Årets SAIH-kampanje, «Ordning for forfulgte studenter», som starter i begynnelsen av oktober, er et resultat av det kontinuerlige samarbeidet SAIH har med organisasjoner i andre land. Organisasjonene vi samarbeider med jobber for studenter som blir forfulgt av myndighetene for sitt politiske standpunkt og engasjement. Vår samarbeidsorganisasjon i Zimbabwe forteller at så mange som 187 studenter ble kastet ut av universiteter i tidsrommet mellom 2006 og 2010, sier lokallagslederen. Ordningen som foreslås av SAIH vil være et samarbeid mellom organisasjoner i de aktuelle landene og Norge. Vi ser for oss en ordning der studenter nomineres av organisasjoner i hjemlandet, mens en komité i Norge behandler og godkjenner søknaden deres. De som blir valgt ut blir plassert på norske universiteter for å fullføre en bachelorgrad eller mastergrad, etter ett år med norskundervisning. Tanken er at de så reiser hjem for å fortsette kampen for demokrati. Vi ønsker oss en prøveordning med tretti forfulgte studenter de neste fire årene, sier hun. NTNU-involvering Den foreslåtte ordningen er i stor grad bygget på den internasjonale foreningen «Scholars at Risk Network». Denne USA-baserte ordningen tar imot forfulgte akademikere og ansetter dem som professorer ved universiteter tilknyttet nettverket. Dette er et nettverk som NTNU også er medlem av. Det ønsker internasjonalt ansvarlig Jirka Konietzny ved Studenttinget å bruke til deres fordel. Det at NTNU er medlem i denne foreningen er et godt argument for at universitetet også skal støtte den tilsvarende ordningen for studenter, sier han. SAIH Trondheim ønsker et samarbeid med Studenttinget ved NTNU under denne kampanjen. Konietzny sier at saken ennå ikke er tatt opp til vurdering i Studenttinget, men at han personlig støtter saken. Mens SAIH skal kjøre kampanjen egenhendig, vil vår mulige rolle i dette være at vi kan presse på for å få universitetet til å støtte denne ordningen, sier han. Støtte tross regjeringsskepsis I likhet med forrige SAIH-kampanje, som ble verdenskjent med plakaten «Beware, they are educated!», skal Norsk studentorganisasjon (NSO) også delta i denne kampanjen. Studenter er viktige endringsaktører. Erin Nordal Internasjonalt ansvarlig, NSO Disse to kampanjene er ledd i samarbeidet mellom SAIH og NSO om temaet «studenters kamp for demokrati», sier internasjonalt ansvarlig Erin Nordal i NSO. Venstre-leder Trine Skei Grande spurte i slutten av forrige måned Regjeringen om holdningen deres til en slik ordning. Justis- og beredskapsminister Grete Faremo svarte da at det ikke er gitt at ordningen vil styrke demokratiet, men at de skal se nærmere på saken. Nordal i NSO mener derimot at det ikke er tvil om ordningens effekt. Denne ordningen vil styrke demokratiet ved at politisk engasjerte studenter ikke kan skremmes til taushet med trusler om å fratas muligheten til utdannelse. NSO mener at studenter er viktige endringsaktører i et samfunn, sier hun. DØRÅPNER: Leder Nathalie Jonkers i SAIH Trondheim ønsker å åpne NTNUs porter for forfulgte studenter fra utlandet. Nordal trekker fram hvilke signal en slik ordning vil sende. Ved å tilby forfulgte studenter høyere utdanning i Norge, viser myndighetene her hjemme at de tar et standpunkt mot det aktuelle landets handlinger, sier hun. Minimale problemer Nathalie Jonkers innrømmer at det kan være enkelte, mindre problemer med ordningen. Det går som oftest fint å få innvilget utreisetillatelse for de som har fått visum til Norge. Vi har likevel hørt om eksempler der det ikke har vært så lett. I Syria kom nylig en opposisjonell akademiker seg ut av landet, først etter at grensekontrollen som hindret utreisen hans, falt sammen som følge av borgerkrigen, sier hun. Lokallagslederen nevner at det ofte kan være verre å komme inn igjen i hjemlandet, enn å forlate det. I Zimbabwe har det ikke vært noe stort problem for aktivister når de å reise ut av landet. De har møtt på større problemer når de har forsøkt å reise inn igjen. «Scholars at Risk Network» har imidlertidig klart seg på tross av disse utfordringene, sier Jonkers. UD Vil språkteste utvekslingsstudentar Engelske innvandringsmyndigheiter ynskjer å stille krav til meistring av engelsk, melder the Guardian. Føremålet er å luke ut søkjarar som freistar utnytte visumordninga. Dei neste tolv månadene vil truleg søkje den engelske staten om eit såkalla Tier 4-visum, som gjev rett til opphald for dei som vil ta høgre utdanning. Kritikarane meiner at språktiltaket vil vera ineffektivt. Rahul Choudaha ved World Education Services meiner ein heller bør gå etter universiteta som er kjende for å tukle med søknadane. Droppar patriotisme-fag Etter at ti-tusenar tok til gatene, har styresmaktene i Hong Kong valt å droppe eit kontroversielt samfunnsfag i grunnskolen, skriv the Telegraph. Faget var tenkt som obligatorisk og vart kritisert for å vera propaganda for sosialismen og Kina, utan kritiske blikk på korrupsjon eller manglande menneskerettar. Hong Kong vart kinesisk i 1997, og mellom vilkåra for dette var at dei skulle «få halde på sin kapitalistiske livsstil og vera relativt sjølvstyrde» i minst 50 år. Tyskland diskuterer høgre utdanning Sjefen for Den tyske rektorkonferansen slår fast at reformene frå Bologna-prosessen har ført til sure studentar og tronge førelesingslokale, fortel den tyske avisa Süddeutsche. Prosessen tok til for ti år sidan med mål å modernisere høgre utdanning i Europa og gjera utveksling lettare. Handelsbladet Handelsblatt seier på leiarplass at det strøymer til altfor mange studentar, og at tida med humanistiske utdanningar er over. Venstrevridne Berliner Zeitung tek Bologna-prosessen i forsvar og legg skulda på manglande tiltak frå universiteta.

9 14 N FORSKNING 15 Robotstudenten På dei to robotlaboratoria i Trondheim samarbeidar forskarar om løysingar for norsk industri si framtid. TEKST: FOTO: Karolina Gjelland Lid Hanna-Emilie Kværner Gøymd bort bak Lerkendal stadion ligg Valgrinda, med Institutt for produksjons og kvalitetsteknikk (IPK) og det eine robotlaboratoriet til NTNU. Medan mange studentar opplever studia som reint teoretiske, får studentane her prøve på både styring og programmering av robotane. Mastergradsstudentar og særskilt doktorgradsstudentar nyttar robotlaboratoriet til eksperiment og forsøk knytt til avhandlingar, seier professor Terje Kristoffer Lien i produksjonssystem ved IPK. Fleire av prosjekta ved robotlaben skjer i samarbeid med norske industribedrifter som ynskjer å automatisere produksjonen. Å nytte robotar i produksjonen fører til at bedrifter kan halde på fabrikkar i Noreg og framleis vere konkurransedyktige, seier Lien. Fotoidentifisering Laboratorieområdet er ikkje stort, men kvar enkelt robot skil seg ut i storleik og eigeskapar. Lien viser rundt i eit avgrensa lokale med varselskilt og farelinjer. Dei har i tillegg eit mindre rom med to robotar som blir nytta til øvingar. Mange av prosjekta ved robotlaben er eit samarbeid mellom Sintef og doktorgradsstudentar ved NTNU. Ved å nytte kameraidentifisering lærer dei opp robotar til å kjenne att komponentar som sidan skal setjast saman eller flyttast. Programmeringa skal bedriftene seinare kunne nytte til eigne robotar. Jobben vår er å vise bedriftene at det er teknologisk mogleg å kunne nytte robotar til spesifikke delar av produksjonen, og såleis byte ut menneskeleg arbeidskraft der det kan gje bedriftene betre konkurransekraft. Samstundes må ein ha personar til å overvake robotane. Såleis treng arbeidarane andre kunnskapar enn før, seier Lien. Mellom forskinga som pågår no er eit forsøk på å kunne automatisere delproduksjon av Ekornes-stolar. Stipendiat Johannes Schrimpf ved institutt for teknisk kybernetikk og forskar Morten Lind ved IPK jobbar med prosjektet til dagleg. Dei sit ved datamaskinar og skjermar, og kontrollerer to ulike robotarmar. Skinn og polstring ligg fint stabla oppå eit bord ved sida av. Utfordringa ligg i at roboten skal sy saman delane slik at det vert tredimensjonalt, til dømes eit armlene. Me nyttar difor to robotar som skal samhandle for å få det til å fungere. Me skal finne ut om det er mogleg å få det til, seier Lind. Å nytte robotar i produksjonen fører til at bedrifter kan halde på fabrikkar i Noreg. TERJE KRISTOFFER LIEN professor i produksjonsystem Tidleg oppstart Historia til robotlaben går tilbake til midten av 1970-talet, då dei fekk ein robot som første universitet i landet. Sidan har fleire robotar kome til, men det er dei siste ti åra samlinga verkeleg har utvikla seg i omfang. - Når me flytta til Valgrinda i 2000 hadde me med oss tre robotar. No har me ni stykk som er i aktiv bruk, seier Terje Kristoffer Lien. Då NTNU skaffa seg sin første robot var det ein verdssensasjon at robotar skulle kunne betjene fleire maskiner for å gjere ulike oppgåver. I dag sit me på omlag tretti års kontinuerleg arbeid og forsking på området. Når me byrja opp på syttitalet var bedrifter framleis sterkt skeptiske til å nytte robotar. Det har skjedd ei haldningsendring hjå bedriftene dei siste tjue åra, og no tør dei å satse på robotar. Då er det viktig at me som forskingsinstitusjon kan bidra med kunnskapane våre, seier Lien. Kvinne blant menn Stipendiat Rhythm Suren Wadwha frå India jobbar med si avhandling i samarbeid med støypeindustrien. Eg har vore med på å utvikle eit system der robotar ved hjelp av ein magnetgripar skal kunne setje saman delar til Jøtul-omnar, seier ho. Ho viser ein video av korleis roboten fungerer, medan ho fortel at ho høyrte om prosjektet då ho studerte i Michigan, USA. Det fine med denne jobben er at du kan hjelpe bedriftene til å få eit betre, og tryggare arbeidsmiljø. Ein kan nytte robotar i staden for menneskje til farleg og tungt arbeid, utan at det går ut over kvaliteten. Samstundes er det lærerikt å kunne jobbe i direkte kontakt med bedriftene, og ikkje sitje sperra inne i eit stort laboratorium og jobbe utan kontakt med omverda, seier Wadwha. Drøymejobben Å få roboten til å gjere jobben kan vere utfordrande nok, men forskarane lyt samstundes ta høgde for kva utstyret kan koste i praksis. Me søkjer å nytte utstyr som ligg nært eksisterande industrielle løysingar i staden for meir avansert utstyr, som meir eller mindre nyttast i forskingssamanheng. Produksjonsbedrifter er forholdsvis konservative når det handlar om ny og uprøvd teknologi, me må vise at løysinga fungerer stabilt på laboratoriet før det kan takast i bruk industrielt, seier Johannes Schrimpf. Forskarane leverer såleis ikkje alltid løysingar, men òg reine undersøkingar av kva som er mogleg. Dette er draumejobben. Du kan jobbe med teorien og seinare prøve han ut på laben. Resultata ei veke avgjer kva ein gjer neste veke. Det er uforutsigbart og utfordrande, seier Morten Lind. UD

10 16 N DAGSORDEN 17 Hovedstaden dreper dialektene Bygdefolk snakker mer og mer som folk i byene. Nær Oslo er dialektene i ferd med å bli utryddet, mener professor Arne Torp. Tekst: Line Hammeren Illustrasjon: Erika Eliasson Løkken INTERVJU MED Arne Torp Professor i nordisk språkvitenskap Trøndere skifter dialekt når de flytter til Oslo, skrev Adresseavisen i forrige uke. Hva er det som får folk til å begynne å snakke på en helt ny måte? Folk flytter mer på seg og kommuniserer mer med hverandre enn før. Da er det helt naturlig at det skjer endringer i språket. Folk er forskjellige, og noen tilpasser seg mer enn andre. Det kommer også an på hva slags yrke du har. Som professor i språkvitenskap er det ikke noe problem å snakke dialekt, men det er for eksempel få personer høyt oppe i næringslivet som snakker utprega annerledes enn oslomål. Er dialektene på vei til å forsvinne? Vi snakker mer og mer likt, men de store dialektgruppene vil ikke forsvinne på mange hundre år. Vi vil fortsatt kunne høre forskjell på en oslomann og en trønder i lang tid. Men det er en tendens til regionalisering, at trønderdialektene for eksempel tilpasser seg mer og mer til trondheimsdialekten. På Østlandet derimot er det tydeligere tegn til at dialektene rett og slett forsvinner. Hvorfor det? Fordi Oslo ligger her. Hovedstaden påvirker hele landet, men har sterkest påvirkning på de stedene som ligger nærmest. Hvor raskt skjer endringene? På individplan kan det gå veldig fort, og hvis andre i det samme miljøet gjør de samme endringene, kan en dialekt forsvinne i løpet av en generasjon. På Østlandet er endringene mer gradvise jo nærmere du kommer Oslo. Spørsmålet er hvordan dialekten blir til slutt. Det mest vanlige nå er å bruke et utvalg språktrekk som oppfattes som ikke altfor fisefint, men for all del heller ikke bondsk. En mellomting mellom Oslo øst og Oslo vest. Det er noe flott og sosialdemokratisk over det. Jeg er selv fra ei bygd på Østlandet der de gamle sier «je» og «itte», mens de unge sier «jeg» og «ikke». Hva har skjedd? Det har nok mye med nærheten til Oslo å gjøre. Folk fra byen blir språklige forbilder fordi det er mer akseptabelt å snakke som de gjør. «Je» og «itte» er bondsk, og mange unge vil ikke assosieres med det. Hvis du snakker sånn, tenker man gjerne at du har spesielle interesser, som folkemusikk eller råning. Det er typisk at de som holder seg i bygda, er flinkere til å bevare dialekten, mens de som flytter ut, endrer den. Må man snakke bokmål for å bli tatt seriøst? Det er mye mer akseptert å snakke dialekt i Norge enn i andre land. Norge er et annerledesland, men samtidig ikke helt annerledes. Det kan nok heve statusen din å endre til bokmål, men det å holde på dialekten kan også ses på som positivt, man oppfattes gjerne som mer genuin. Hvis man kommer hjem til bygda med en annen dialekt har man på en måte svikta lokalmiljøet. Sigbjørn Johnsen får statsbudsjettet til å høres trivelig ut. Hvorfor er det stereotypier knytta til dialektene vi snakker? Folk forbinder dialekter med bestemte grupper av personer som snakker disse dialektene. Når vi hører dialekter fra Hedmark og Toten, tenker vi at de er bønder, selv om det er et fåtall som egentlig er det. Det er «potitt» og de greiene der. Våre stereotypier om bonden er at han er litt godtroende og traust, men at han aldri vil forsøke å lure pengene fra deg. Det er nok positivt for finansministeren at han snakker som han gjør, men det hadde nok ikke vært like positivt for en næringslivsleder å snakke hedmarksdialekt. Da er det viktigere å gi inntrykk av at man har spisse albuer - at man vil opp og fram. Dialektene nærmest Oslo er mest utrydningstrua, men hvilke dialekter er mest levedyktige? På Østlandet står Vest-Telemark sterkt, der Odd Nordstoga kommer fra. Gudbrandsdalsk holder seg også utrolig bra til å være på Østlandet. Jeg har inntrykk av at mange vestlandsdialekter holder seg godt. Trøndersk forblir i alle fall trøndersk, men det skjer noen små endringer, som for eksempel at palatalene blir borte. Det vil si at «hainnhoinn i bainn» blir til noe som kanskje kan gjengis i skrift som «harnnhornn i barnn», med den «rn»-lyden som østlendinger har i ord som skrives med «rn». En dialekt kan forsvinne i løpet av en generasjon. Det framstilles ofte som litt vemodig når dialekter endrer seg eller blir borte. Hvorfor er det trist? Det er trist for oss som liker språklig variasjon, og når dialektene blir borte er det umulig å gjenskape dem. I Sverige har de en sterkere dialektdød enn i Norge, og der har de begynt å holde kurs i gamle dialekter. Ikke alle synes det er synd at dialektene blir utvanna. Noen er redde for at rikstalemålet skal forsvinne, og at vi skal ende opp i et kaos der ingen forstår hverandre. Det kommer nok ikke til å skje. Det eneste som kan hindre at dialektene endrer seg, er å nekte folk å flytte på seg, eller forby dem å snakke med folk som snakker annerledes. Har du noen tips til hvordan man kan holde på dialekten sin? Man bør være språklig tolerant. Det vil si at man ikke deltar i hets eller ler høyt hvis noen snakker annerledes. I tillegg må man våge å stå fram med det talemålet som er naturlig for en. Vil man derimot være usynlig, kan man tilpasse dialekten sin. UD

11 18 Meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Jonathan Holt Thorbjørnsen på: Norges beste medisinstudium? FRIST: ONSDAG 19. SEPTEMBER You know you re in love when you can t fall asleep because reality is finally better than your dreams Theodor Seuss Geisel ( ) Studentkvitter Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/underdusken når de på vår 50 bryllupsdag spør hva som fikk meg til å fri, blir det vanskelig å utelukke øyeblikket Tina pusset sine tenner med min Ja til Robin Hood! SKATTEPOLITIKK det var ikke et barn som ble drept av en 14 år gammel selvmordsbomber. Det var to barn som ble drept av Illustrasjon: Simen August Askeland Thomas Bakken Leder Sør-Trøndelag Sosialistisk Ungdom En av mine store helter i barndommen var Robin Hood. Det er han fortsatt, mannen som kjempet mot undertrykking, urettferdighet, tok fra de rike og ga til de fattige. I moderne tid har hans skikkelse vært med på å gi navnet til en finansskatt. Hver dag skifter billioner av kroner hender verden rundt. Kun en brøkdel er knyttet til salg av varer og tjenester, resten er rene finansstrømmer. Frankrike innfører som første EU-land Robin Hood-skatt for å sørge for at finanssektoren bidrar mer til fellesskapet. Skatten, med sin sats på 0,2 prosent, vil omfatte alle transaksjoner med aksjer i franske selskaper med en markedsverdi over 1 milliard euro, og rammer over hunder franske selskaper med umiddelbar virkning. Fordelene med en slik skatt er mange. Det vil gjøre det vanskeligere å tjene penger på kortsiktig spekulasjon, gjøre finansøkonomien mindre og markedet mer stabilt, og motvirke kommende kriser. I tillegg vil en slik skatt gi store inntekter, som kan brukes til tiltak for sosial utjevning og velferd, nasjonalt og internasjonal omfordeling. Akkurat som Robin Hood må vi «ta» fra de rike for å få dem til å bidra med sin rettmessige del i samfunnet. Finansdepartementet har hele veien sagt at de ikke vil innføre finansskatt før EU eventuelt gjør det. Nå viser Francois Hollande og Frankrike vei, og Sigbjørn Johnsen bør hente forslaget opp fra skuffen igjen. Vil du bli min nye helt, Sigbjørn? Når du har dårlig tid, nøklene er borte, folk ringer og maser, bussen går om ett min; også finner du en halv troika i vesken! For en Du får seriøst ikke lov til å se overrasket ut over at timen har begynt når du kommer 25 min. for sent til forelesning. #Dragvoll Posedagen!!!!! #dragvoll dagens fangst: Bare 4? EKSAMEN Vidar Tran Fjerdeårsstudent på medisin Profesjonsstudiet i medisin ved NTNU er det mest populære medisinstudiet i Norge, men er det også det beste? Dersom det er målet, må Det medisinske fakultet (DMF) ta studentene på alvor og forbedre kvaliteten på eksamen. I vår fikk tredjeårsstudentene en skriftlig eksamen som på langt nær passet med hva en kan forvente fra Norges gjeveste medisinstudium. Studentene måtte navigere seg gjennom en skog av oppgaver fra neste års pensum, lurespørsmål, krampeaktige vitser i oppgaveteksten og faktafeil. Eksamen bar preg av å være et hastverksarbeid fylt med skrivefeil, lite meningsfulle setninger og formuleringer selv en sekser-elev i norsk har vanskeligheter med å forstå. Å studere medisin på NTNU innebærer å få undervisning av kunnskapsrike og dyktige fagfolk, å ta del i et ledende forskningsmiljø og å ha et trivelig studentmiljø på moderne St. Olavs Hospital. Det medisinske fakultetet har med andre ord et godt grunnlag for å oppnå formålet om å utdanne leger med de beste teoretiske, praktiske og moral-etiske forutsetninger for å arbeide i helsevesenet. Her er eksamen som vurderingsform viktig for å kvalitetssikre medisinsstudenter som senere skal bli praktiserende leger med et stort pasientansvar. Eksamen er også en del av den løpende kontrollen på studiekvaliteten. Men hvordan kan man kvalitetssikre den framtidige legen med en vurderingsform som ikke er kvalitetssikret? Og får man da en god nok pekepinn på kvaliteten på legestudiet? Et av hovedpremissene for å ha eksamen forsvinner jo dersom den ikke holder mål. Enhver medisinstudent legger hvert år ned en enorm innsats gjennom to fulle semestre med forelesninger, problembasert læring og praksis. All kunnskapen studenten har opparbeidet seg gjennom et helt skoleår vurderes ut fra to eksamener til våren, én skriftlig og én muntlig-praktisk. Det er klart man blir skuffet når oppgavesettet bærer preg av dårlig kvalitet eller i verste fall er feil. På muntlig-praktisk eksamen føler mange at det ikke er hva du får som tema, men hvem du får som eksaminator som avgjør om du består eller ikke. Tilfeldighetene spiller en ubehagelig stor rolle i seleksjonen av kandidater som går videre til neste studieår. Studentene nevnt innledningsvis oppfattet flere av oppgavene som useriøse og klaget inn eksamen umiddelbart. Oppgavesettet var i det minste korrekt i motsetning til på kontinuasjonseksamen, da noen av de samme tredjeårsstudentene fikk andreårsstudentenes essayoppgaver. Hvis eksamen annulleres, kan det føre til at de mister et helt studieår. Det som er mer urovekkende, er at fakultetet velger å bortforklare tabben i stedet for å beklage overfor studentene. Og dette er bare toppen av isfjellet når det kommer til feil og mangler som har forekommet på eksamen ved fakultetet. Det er åpenbart at de ansvarlige ikke har fulgt Det medisinske fakultets retningslinjer for eksamen. Dessverre gjentar dette seg hvert år, til tross for konstruktiv kritikk fra studentene. Vi blir rett og slett ikke hørt. Det er både studentenes og DMFs interesse å arbeide for å bedre kvaliteten på eksamen og forhindre feil som gir uheldige konsekvenser for dem som rammes. Medisinstudentene bør få innsyn i hvordan eksamen planlegges, utformes og kvalitetssikres dersom studentens tillit til sitt eget fakultet ikke skal svekkes ytterligere. Mange frykter nye eksamenstabber i framtiden. Derfor må DMF lytte til studentene og tilby oss en eksamen som er i tråd med deres egne retningslinjer. Mye på medisinstudiet ved NTNU er upåklagelig, men skal vi være best, må kvalitetssikringen av eksamen bli bedre. En kristen-humanistisk asylbarnpolitikk? ASYLPOLITIKK Sindre Punsvik Landsstyret i Norges Kristelige Studentforbund Stadig vekk leser vi om barn som er kommet til Norge for å søke asyl. Vi leser om barn som har funnet seg til rette i lokalsamfunnet for så å bli kastet ut og tilbake der de kom fra. Hva bør samfunnet og individet gjøre i møte med asylbarna med tanke på kristne verdier og menneskerettigheter? For det første er det viktig at unge asylsøkere blir møtt som medmennesker og med kjærlighet. Menneskerettighetene slår fast i artikkel 1 og 3 at alle er født frie og med samme menneskeverd, og har en rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. I Bibelen står det «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv.» (3. Mos ). Barns egen asylsak må tas på alvor. Norge skal følge FNs barnekonvensjon artikkel 3: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» Dette hensynet ser ofte ut til å falle bort. Noe Norge kan arbeide med er å sikre alle barn, også de uten oppholdstillatelse, skolegang og rett til helsehjelp. Barns liv skal dessuten ikke settes på vent ved for eksempel å gi mindreårige en begrenset oppholdstillatelse frem til myndighetsalderen, og det bør bevilges oppholdstillatelse til barn som har oppholdt seg lovlig i Norge i over tre år. Det betyr ikke at bare myndighetene har ansvar. Jesus var selv en flyktning i sine første leveår og det står senere i Bibelen «Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.» (Matt ). Alle kan møte unge som starter et nytt liv i Norge med kjærlighet, og vi må være behjelpelige og tålmodige med barn som lærer et nytt språk og en ny kultur å kjenne. Vi må skape et inkluderende flerkulturelt fellesskap med rom for alle. Innlegget bygger på heftet «Dette vil vi», utarbeidet av Flerkulturelt kirkelig nettverk, flerkulturelt. #Cameltoe på dagens forelser på #TØH. #Jagerfly #Støy #Trondheim #Artilæll #Fly I dagens utgave av Pia utfordrer livet finner vi: sykle i vind med storm i kastene over Elgeseter bru spruter deg ned Trodde jeg så Kaizers på #lesesalen idag, men var bare en student med astma som trengte sterkere lut i kampen mot Beijing-tett Olav Traaen og Drillos høres forøvrig ut som et litt over gjennomsnittet slitent danseband.

12 TREN KRONIKK Vest-Sahara: Student på liv og død Bindingl* kun ti FRA Byggmakker E6 nten Treka Haa ndal Lerke Tonstad ER! ME KOMM G LHUS, kon ea lle VIIs gate City Lad e E6 al Stjørd Fv36 ILS EN, GR S Å N A R TAD d City Sy Tiller Torget Bindingstid kun til Avtalegiro. Åpent kl hele året www. impulse.no Studere på Svalbard? Illustrasjon: Evita Lill Bergstad tilgang på grunnleggende rettigheter, som helsetjenester, ytringsfrihet og arbeidsplasser. De saharawiske studentene jobber for å utfordre Marokkos versjon av konflikten ved å holde demonstrasjoner og snakke med medstudenter. At det er ulovlig å organisere seg er en utfordring og all aktivisme blir slått hardt ned på. Som saharawisk student er det med betydelig risiko man snakker høyt på gata om hva man driver med, politiet følger med, både uniformert og sivilkledd. Telefonen kan være avlyttet, så man er forsiktig med hva man sier og hvilke navn man nevner. Blir man tatt for å være det de marokkanske myndighetene definerer som landsforræder, er ikke straffen mild, og fengslene som allerede huser flere studenter er ikke et sted man vil være. De fleste studentene vi møtte hadde vært arrestert, mange opptil flere ganger. Diskriminerende okkupasjon Marokkanske myndigheter vet at utdanning styrker den saharawiske befolkningens kamp for uavhengighet og starter derfor motkampen allerede på barneskolenivå. Blant andre tiltak bidrar diskriminering til at flere dropper ut før de har fullført videregående. Likevel påsto Marokko i FNs menneskerettighetsråd nå i mai at de i løpet av de siste årene har jobbet for å holde barn og unge i skolen. Får man registrert seg ved et universitet, er sjansen stor for at man må velge mellom karakterer eller verdighet. Et populært eksamensspørsmål uavhengig om man går kjemi eller statsvitenskap, er om Vest-Sahara tilhører Marokko eller ikke. Bekrefter man ikke at Vest-Sahara tilhører Marokko, er sannsynligheten for strykkarakter stor. Å fullføre utdanningen blir da en utfordring som krever mer enn å ha oversikt over pensum. På spørsmål om framtiden svarer studentene at de gjerne vil fullføre utdanningen, få en jobb og etablere familie. Likevel kommer kampen for sitt folks rettigheter og uavhengighet først. Slik situasjonen er nå, virker det for mange håpløst. Saharawiene er lei av å vente, og noen snakker om å ta til andre våpen enn utdanning. Studenter i Norge har svært viktige kamper å kjempe for våre rettigheter på lærestedene vi er tilknyttet, om boliger, studieplasser og økonomi. Samtidig er det viktig at vi i vår studiehverdag viser solidaritet til medstudenter i andre deler av verden, som lever i en langt mer krevende tilværelse enn det vi gjør. Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: es Værn Foto: Nils Petter Dale Ved å ta en utdanning har studentene fra Vest-Sahara mulighet til å drive informasjonsarbeid om sitt hjemland inne i Marokko. Vil man ta en utdanning må man til de større marokkanske byene, da det ikke finnes høyere utdanningsinstitusjoner i Vest-Sahara. Å drive informasjonsarbeid i Marokko er en krevende utfordring. De færreste marokkanere har vært i Vest-Sahara, og få vet hva konflikten egentlig dreier seg om. Mange marokkanere tror oppriktig at Vest-Sahara er en del av Marokko, og at saharawiene lever et liv i sus og dus, subsidiert av deres skattepenger og regjeringens distriktspolitikk. Realiteten er at den saharawiske befolkningen mangler Kolstadvegen Lad g Ole Vi n dsvege Uvitenhet dalen Bjørn Lade NSB Ringve m Museu lan Werge På små studenthybler i Marokko besøkte SAIH og Norsk Studentorganisasjon (NSO) nylig studentene fra okkuperte Vest-Sahara. De kunne fortelle om en helt annen studiehverdag enn den vi kjenner fra NTNU og UiO. Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975 og befolkningen i området har siden den gang måtte tåle utallige og grove overgrep. Over 100 FN-resolusjoner støtter opp om saharawienes rett til selvbestemmelse, og Den internasjonale domstolen i Haag har avslått Marokkos krav på området. FN har forsøkt å arrangere en folkeavstemning, men Marokko nekter å samarbeide om en gjennomføring. Det internasjonale samfunnet ser en annen vei. Utdanning er våpenet de saharawiske studentene har valgt i kampen for uavhengighet. Lade gård en dsvei erre Innh 199,- pr/mnd: Tren mellom kl ,- pr/mnd: Tren mellom kl NSO eg ev ng Ko Chloè Steen NTNU av St. Ol ital Hosp e gat Bli medlem og få Impulse treningssekk & drikkeflaske med på kjøpet. det Samfun er set SAIH - Nidaros n dome Elg *Bare for studenter Magnhild Bøgseth le MAI m Ga UTENRIKS 199,SÅ MYE DU VIL! Østre Rosen Studentlivet i Vest-Sahara er ingen lek. Velger man å ta en høyere utdanning må man regne med å bli forfulgt, banket opp og arrestert. sen M Vestre Ro 20

13 22 Reportasje 23 Klimaklemma «Bruk hodet, vi har bare en klode» lyder Blekkulfs sang fra barndommen. Nå kan det virke som om miljøengasjementet synger på siste verset. Hvorfor bryr vi oss ikke lenger? TEKST: Eirin Konstad Nilsen og Line Brox FOTO: Mads Schwencke

14 24 R AKTUALITET 25 T om Ronny Harbak står og fyller bensin på Shellstasjonen ved Voll studentby. Han er en av mange unge som foretrekker å kjøre bil framfor buss. Den dagen bussen går hvert femte minutt fra der jeg bor, skal jeg nok slutte å kjøre bil, da kan jeg jo i tillegg slappe av, sier han og ler. Han tror det er for sent for ham å prøve å gjøre en forskjell. Gjør man noen tiltak, kan det gå ut over andre ting igjen, derfor virker det Den dagen bussen går hvert femte minutt fra der jeg bor, skal jeg nok slutte å kjøre bil. ganske håpløst å gjøre noe som helst. Én kan ikke starte med miljøbevisste tiltak uten å få med seg flere, og det kan nok bli vanskelig, sier Harbak. Han er ikke den eneste som føler seg miljøhandlingslammet. I undersøkelsen «Framtidens byer», utført av TNS Gallup for TOM RONNY HARBAK Bilfører Miljøverndepartementet i 2010, kommer det fram at sju av ti nordmenn opplever at de har for liten personlig motivasjon, ork eller interesse til å leve mer klimavennlig. Etter at jeg fikk lappen, forstår jeg ikke hvordan jeg klarte meg uten, og den tanken er jeg nok ikke alene om, sier Harbak, og nikker i retning de mange bilistene som passerer bensinstasjonen. Rundt ham er det også mange unge med bil, som kommer for å fylle opp tankene med tigre. Deltakerne i undersøkelsen «Framtidens byer» legger skylden på for dårlig tilrettelegging fra myndighetenes side. I tillegg mener mange at det er for dyrt å leve miljøvennlig. I 2007 var situasjonen svært annerledes. Al Gore vant Nobels fredspris for sin innsats for å skape oppmerksomhet om global oppvarming og miljøproblemer. Her til lands oppga nesten seks av ti nordmenn at miljøforurensning var et mer alvorlig problem enn både verdens fattigdom, kjønnsdiskriminering og manglende tilgang på utdannelse. Miljøet var på alles lepper. Ble vi mette for fort? VANEDYR. Vi befinner oss på et møterom på Psykologisk institutt ved NTNU. Utenfor trommer regndråpene taktfast, mens professor Christian Klöckner i sosialpsykologi ivrig forklarer hvorfor så mange ikke bryr seg mer om miljøet. Siden han flyttet fra Tyskland til Trondheim i 2007 har han jobbet med samspillet mellom menneskelig adferd og miljøbevissthet. Mange av oss tenker miljøvennlig, uten faktisk å handle på den måten, forteller Klöckner. Han forklarer at vaner er en viktig årsak til at vi ikke er mer klimavennlige. Mennesket er styrt av vaner, og selv om vi har gode miljøholdninger, overstyrer ofte vanene holdningene våre, sier han. Klöckner har den psykologiske forklaringen på Tom Ronny Harbaks utsagn om at det kan være vanskelig å gjennomføre tiltak alene. Mennesker er flokkdyr, og er sterkt mottakelige for sosial påvirkning. Selv om man vet at man bør være miljøvennlig, trenger man også å se at andre er det. Sønnen min har lettere for å gjøre som jeg gjør, ikke nødvendigvis som jeg sier. Dette er noe som absolutt også gjelder for voksne når det kommer til miljøbevissthet, sier han. Kan for mye informasjon føre til at folk ikke orker å ta stilling til miljøet? Absolutt. Miljøkommunikasjonen kan bli overflødig og derfor svært forvirrende. At mat er «kortreist» trenger for eksempel ikke alltid å ha noe for seg. Å kjøpe tomater fra Spania fraktet hit i båt kan faktisk ha bidratt med mindre utslipp enn tomater produsert lokalt i Norge. Media er også med på å bidra til motstridende påstander, og når noe blir vanskelig å ta stilling til, er det lettere å gi opp. Det samme gjelder når politikere taler moraliserende. Det blir lett å venne seg til snakket, uten å ta det til seg, sier Klöckner. Mange av oss tenker miljøvennlig, uten faktisk å handle på den måten CHRISTIAN CLÖCKNER Professor i sosialpsykologi min del var dette firmaer jeg ganske enkelt nektet å jobbe hos, det samsvarte ikke med min interesse for miljøet. Hun sier seg enig i Klöckners utsagn om at miljøkommunikasjonen kan bli tvetydig. Det er ofte vanskelig for folk å vite hvilke alternativer som er best. Spesielt når bedrifter bruker mer ressurser på å markedsføre produkter som grønne enn å gjøre faktiske tiltak, og når uttalelsene i media er så sprikende, sier hun. Hun merker enkelte forskjeller på miljøbevissthet i Norge og Canada. Ofte er det veldig enkelt å legge skylda på myndighetene. Samtidig er det enklere for individene å gjøre endringer selv. Jeg har inntrykk av at myndighetene i Norge bryr seg mer enn hva de gjør i Canada. VOND Å VENDE: Vanene har lett for å overstyre holdningene våre, sier professor Christian Klöckner i sosialpsykologi. MILJØBEVISST: Christine Hung er leder for «Green Drinks» Trondheim. Hun mener vi skylder for lett på myndighetene, og at det er enkelt for individer å gjøre noe selv. INTERNASJONALE FORSKJELLER. Vi møter canadieren Christine Hung for «Green Drinks» på Mikrobryggeriet. På det månedlige arrangementet kan folk som jobber med eller interesserer seg for miljøet treffes i et uformelt forum og knytte kontakter. Christine er selv initiativtaker for Green Drinks Trondheim og jobber i dag i miljøsektoren. Å dra til Norge for fire år siden for å fullføre sin master, var et bevisst valg fra hennes side. Jeg så hvordan de fleste av mine medstudenter på kjemisk prosessteknologi i Canada fikk seg jobber innenfor oljeindustrien. For ENKELT: Istedenfor å vente på bussen blir det veldig lett å sette seg inn i bilen, forteller David Brunvoll.

15 26 R AKTUALITET 27 For mye informasjon kan føre til en slags kollektiv apati istedenfor et kollektivt engasjement. RELEVANT ARBEID: Rune Håkonsen brukte mye av studietiden sin på å jobbe frivillig. Nå har han fast jobb i P3. ERIK ØIEN Fylkesleder i NU Sør-Trøndelag HANDLER OM SUNN FORNUFT. Det kan virke som om det Hung sier om ansvarsfraskrivelse stemmer. I undersøkelsen «Framtidens byer» kommer det fram at 84 prosent av respondentene opplever at for dårlig tilrettelegging fra myndighetene er en barriere for at de skal kunne leve mer klimavennlig. Politisk rådgiver Audun Garberg i Miljøverndepartementet mener derimot at miljøpolitikken er et tosidig forhold hvor også myndighetene må kunne stille krav, og at folk må tenke selv. Vi må tilrettelegge for at aktive valg blir enklere, og at valgene som ikke tas aktivt kan reguleres ved hjelp av avgifter. Det er viktig at myndighetene også kan stille krav, og sanksjonere de som belaster miljøet mest. Han forstår godt at det er vanskelig å finne fram i jungelen av ulike merkeordninger. En ting er for mye informasjon, men av og til er den også motstridende. Det finnes for eksempel mange underlige merkordninger på produkter der ute, det er ikke rart folk blir forvirra, sier han. I den nevnte undersøkelsen vektla også 79 prosent at miljøvennlige tiltak og produkter er for dyre. Garberg mener dette ikke nødvendigvis stemmer. Vi bidrar til Svanemerket, som er en enkel måte å se om produktet er miljøvennlig på. Når man da kombinerer det med at vi prøver å sette avgifter på utslipp, og krav til bedrifter, skal ikke miljøvennlige produkter nødvendigvis bli dyrere å produsere. Garberg trekker fram sunn fornuft i sammenheng med miljøbevissthet, og siterer ubevisst Blekkulfs mantra: Særlig studenter vet hva som må gjøres for å bidra. Det viktigste er til syvende og sist å bruke hodet! Natur og Ungdom oppfordrer folk til å organisere seg. På den måten kan de påvirke politikere til å gjøre det enklere å handle mer miljøbevisst. Øien mener det kan være lett å stå på sidelinjen og spørre seg selv hvorfor man skal bidra når man hele tiden ser andre som ikke gjør det. Det kan føre til en slags kollektiv apati istedenfor et kollektivt engasjement. Om man har en tanke om noe, må man faktisk gjennomføre det for at det skal ha gjennomslagskraft, forteller han. Det er også mye som kan gjøres på tross av en slunken lommebok. Studenter har sjelden mye penger og eier ikke egne leiligheter. Derfor kan det bli vanskelig å oppfordre til å legge inn solceller og etterisolere en leilighet som bruker mye strøm. Derimot kan man alltid ta en ekstra sjekk på loftet før man tar seg turen til Ikea, eller kjøpe en skikkelig kvalitetsvinterjakke man kan ha i flere år, sier Abrahamsen. Kollega Øien er enig i at det lille ekstra kan utgjøre forskjeller på klimaregnskapet. Gjenbruk er en fin ting, det er både billig og bra for miljøet, tilføyer han entusiastisk. BIFF OG BILKJØRING. Professor Christian Klöckner mener også det er mye man kan gjøre for å bli mer miljøvennlig i hverdagen. Han tror endringer i sammenheng med kosthold og transport er det som er mest relevant for studenter. Det som først og fremst har en stor påvirkning på miljøet er oppvarming, transport og konsum. Det viktigste er nok å endre kosthold. Særlig biff er en miljøsynder, hvor produksjonen fører til utslipp nesten på høyde med bilkjøring. En endring av kostholdet kan gjøre mer enn man tror. Innfør enkelte kjøttfrie dager i uka. Kjør tog og buss istedenfor fly når du skal reise lengre avstander, og husk å slå av ubrukte strømkilder, sier Klöckner. Han poengter at formaninger ikke er veien å gå for at folk skal endre adferd i egen hverdag. For at vi skal orke å gjøre noe med forbruket vårt, trenger vi konkrete bevis og enkle tommelfingerregler. Lapper ved lysbryteren for å minne folk om å slå av lyset er et eksempel som trigger folks adferd. Kjøttfri mandag er også et godt eksempel som heller spiller på positiv oppmuntring framfor formaninger. Studenter er også veldig flinke til å sykle, det hadde jeg aldri trodd da jeg kom til Trondheim første gang, sånn som været er her, sier Klöckner og titter i retning drittværet utenfor vindusruta. RÅNEBY. Tilbake på Shellstasjonen søker David Brunvoll ly for regnet i bilen sin. Sykkelen er ingen prioritet for Brunvoll grunnet avstandene. Han er elev ved Rødde folkehøyskole i Melhus, og kjører bil med vennene sine til Trondheim fordi det er dårlig bussforbindelser ved skolen. Selv tror han ikke bilkjøringen er så bra for miljøet, men forklarer hvordan det er vanskelig å vende en vane som er blitt en del av de hverdagslige rutinene. Jeg kommer fra en liten øy hvor det er veldig normalt å kjøre bil fra man er 18 år, forteller han. Venninna mumler «råneby» i sidesetet og latteren sprer seg. Istedenfor å vente på buss, blir det veldig lett å bare sette seg inn i bilen, og når man først har satt seg inn i bilen, tenker man jo ikke så mye på miljøet, sier han. Han poengterer at siden de er flere som kjører sammen istedenfor hver for seg, hjelper det vel i det minste litt. Vennene nikker bekreftende, motoren startes, og de kjører videre i ruskeværet. UD ENGASJER DEG!: Natur og Ungdom mener enkeltmennesket kan bidra til å utgjøre forskjeller i klimaregnskapet. GJENBRUKSVETT. Natur og Ungdom (NU) er blant de som er kjente for å nettopp bruke hodet. De er også kjent for å ty til sivil ulydighet om myndighetene ikke hører deres stemme. Leder Nora Skarre Abrahamsen i Trondheim Studentlag og fylkesleder Erik Øien for NU Sør-Trøndelag mener det er vel så viktig for enkeltmennesket å bidra mer til naturen. Hvis alle gjør litt, kan det bidra til noe stort, man må tørre å gjøre en forskjell, sier Abrahamsen. TILBAKE TIL NATUREN: Selv om koppen er nedbrytbar i naturen, kastes fortsatt alt i samme søppelkasse på Dragvoll.

16 28 R PORTRETT 29 Tankestrekker Som filosof er Lars Johan Materstvedt malplassert i naturen. Privat er han tømmerhugger. TEKST: Halvor Bjørntvedt FOTO: Silje Krager R FAKTA OM: Lars Johan Materstvedt Født 26. januar Gift, har to voksne barn. Magistergrad i filosofi fra Bergen, doktorgrad fra NTNU. Underviser i ex.phil. ved NTNU, og trekker inntil 500 studenter to ganger i uka til forelesning. Tidligere ansatt ved Senter for vitenskapsteori ved UiB og som forsker i Kreftforeningen. Forsker for tiden innen medisinsk etikk. Lars Johan Materstvedt har den klassiske professor-looken, bebrillet og pent kledd i dress. Men man kan ikke lenger se på en person om han er filosof. Alle har for eksempel ikke langt skjegg. Noen har kort skjegg, eller ikke skjegg i det hele tatt. Mange kvinner er også filosofer, og relativt sett flere her i Trondheim enn andre steder. En filosofs kontor skiller seg ikke ut i mengden, ihvertfall ikke om man på forhånd hadde forventet seg greske søyler og en byste av Aristoteles. Det er veldig lytt her, vi får snakke et annet sted, sier han. BARNSLIGE FILOSOFER. Et gjenkjennende trekk ved å være filosof er at man aldri slutter å stille spørsmål. Som liten plaget Materstvedt de voksne med spørsmål som «Hvorfor er vannet vått?» Siden har han aldri sluttet. Er du en barnslig person? Kona vil nok si det. Eller barnlig, det høres bedre ut. Filosofer er som evige femåringer, de spør alltid hvorfor ditt og hvorfor datt. Barn slutter aldri å stille spørsmål, selv om du svarer. Slik er filosofer også, de har bare lært å undre seg systematisk. Det var derfor Sokrates måtte tømme giftbegeret, han var politisk opposisjonell og provoserende overfor myndighetene, og jævlig plagsom, sier Materstvedt. EKSHIBISJONISTEN. For studenter på NTNU er Materstvedt mest kjent for å forelese for fulle saler i ex.phil. Selv vil han ikke omtale seg selv som en populær foreleser, og kan ikke peke på noe spesielt han gjør bedre enn andre. Likevel innrømmer han at han har visse strategier. Jeg bruker ofte bevisst dramatiske eksempler fra virkeligheten for å problematisere pensuminnholdet. Dette har blant annet inkludert analyse av 22. juli-anslaget sett i lys av Kants teorier om fri vilje. Det illustrerer aktualiteten av hva vi holder på med, sier han. Aller viktigst mener han det er å være brennende opptatt av det man driver med. Man bør nok være litt ekshibisjonistisk som foreleser. Jeg tror at jeg kan snakke så folk forstår det. Ex.phil. er faktisk veldig vanskelig. Man må tenke på helt nye måter, det blir en radikal omstilling i huet, folk er ikke vant til det. Når noen sier at de bare leser rett før eksamen, garanterer jeg at de stryker. Da NTNU ble dannet i 1996, ble det bestemt at alle skulle ha ex.phil., også studentene på de tekniske fagene fra tidligere NTH. Ex.phil. fikk en fordoblet studentmasse, i tillegg til en ny vinkling i retning det naturvitenskapelige. For nye studenter framstår ikke alltid ex.phil. umiddelbart som det nyttigste emnet, og ryktene som svirrer rundt er sjelden positive. At noen studenter er motvillige til faget, motiverer meg enda mer. Hvis noen sier til meg at jeg ikke kan få til noe, så tenker jeg alltid at jeg skal vise dem. DOKTOR DØD. Studenter som starter på ex.phil. i høst, må innfinne seg med å ha en annen foreleser enn Materstvedt. Professoren har forskningsfri i ett år, for å boltre seg innenfor fagfeltet medisinsk etikk: forskning som beveger seg i skjæringsfeltet mellom filosofi, medisin og juss. En del av forskningen handler om retten til å nekte medisinsk behandling, og om organdonasjon. Et annet felt er forholdet mellom lindrende medisin og aktiv dødshjelp. Her har Materstvedt deltatt i flere avisdebatter, og blitt kjent som en autoritetsfigur på området. På grunn av tilknytningen til disse typene medisinsk etikk har han blitt kalt «Doktor Død» internt på fakultetet. Det er for eksempel lov å nekte medisinsk behandling, men det fører med seg en rekke etiske og kliniske problemstillinger. Man

17 30 R PORTRETT kan nekte å motta livreddende behandling hvis man er døende, men hva betyr egentlig døende? Det skal heller ikke gis nytteløs behandling, men hvor går egentlig grensen for nytteløs? Det har vært tilfeller hvor man har konkludert med at videre behandling har vært nytteløst, før pasienten har livnet til og bokstavelig talt gått ut av intensiven. Da har man bommet. Prognosen er noen ganger vanskelig å vurdere, man kan ikke være 100 prosent sikker, sier han. Materstvedt følger opp en avsluttet tankerekke med et nytt poeng. Det er vanskelig å skulle avbryte, fordi alt han sier gir inntrykk av å være viktig og velbegrunnet. Det er en vanlig skavank ved filosofer at de ikke kan fatte seg i korthet. Det er å utføre vold på tanken. Filosofene kunne nok hatt godt av å øve på det likevel, sier han. GRUNNFORSKNING. Der tradisjonell naturvitenskapelig forskning benytter seg av datamateriale testet mot empiriske funn, har «ren filosofi» ingen slik empiri å støtte seg på. Derfor bruker filosofen tankeeksperiment. Vi kan si at det er tanken som utforsker seg selv. Det høres abstrakt ut, men det er fordi det er det, sier Materstvedt ivrig og slår i bordkanten. Et gjennomgående tema i ex.phil.-pensum inkluderer svært abstrakte problemstillinger, slik som «kan vi ha sikker viten?» Selv synes han det er morsomt å sette studentene i ulike eksistensielle dilemmaer. I forelesning pleier jeg å spørre studentene om de kan argumentere for at de sitter der de gjør, og eksisterer, eller om de er med i «The Matrix». De svarer selvfølgelig ja, men ingen er villige til å vedde. Da sier jeg at 500 mennesker må tvangsinnlegges, fordi de ikke er villige til å påstå at de sitter her. Slik driver man altså med ren tankeeksperimentering: Tanken kan noen gangeroverbevise sansene om at de tar feil. Men dette må gjøres systematisk, ellers høres det helt sprøtt ut. Å forske på denne måten kan sammenlignes med såkalt grunnforskning i de empiriske vitenskapene: Utgangspunktet er at man ikke vet om forskningen blir nyttig, men at man undersøker noe interessant. Einstein sa at «Grunnforskning er det jeg driver med når jeg ikke vet hva jeg driver med.» Vet du hva du driver med? Ja, fordi jeg arbeider med konkrete problemstillinger. Jeg vet hvem og hva jeg skal trekke inn i forskningen. At noen studenter er motvillige til faget, motiverer meg enda mer. LARS JOHAN MATERSTVEDT Filosof PUSTER UNDER VANN. Som filosof er man alltid på jobb, uansett. Når Materstvedt hører nyheter og leser aviser, ender han med å tenke som en filosof. Han kan fortelle at filosofer er begrepsfetisjister. Hva mener man med dette begrepet, hvordan begrunner man dette? Man er filosof døgnet rundt. En psykiater vil for eksempel fortsette å tenke som en psykiater når han snakker med andre mennesker. Det er derfor folk er så redde for å snakke med psykiatere, de vil ikke bli analysert. Og det blir de jo. I frykt for å få begrepsapparatet vårt analysert, forsøker vi å skifte samtaletema. Kobler du aldri av? Jeg tror at man blir en bedre forsker om man tar seg helt fri en gang iblant. Jeg er kanskje ikke den beste til å si akkurat det, så mye som jeg har jobbet, men heldigvis er familien min forståelsfull og utholdende. Det er helt nødvendig å slappe av iblant, da er det kjekkere å komme tilbake til arbeidet. Materstvedt pleide å kjører slalåm for å koble av. Det var helt til han knakk leggen og måtte stifte bekjentskap med forskningskollegaene fra feil side av operasjonsbordet. Siden har han ikke turt å prøve. Jeg drev også med sportsdykking en gang i tiden. Ingenting er som å dukke hodet under vann og puste blant fiskene for å koble helt av. Det er som en helt annen verden, alle problemer forsvinner. Men Aristoteles advarte mot å melde seg ut av samfunnet. Mennesket er faktisk malplassert ute i naturen, der fellesskapet mangler. Vi kan bare bli fullt utviklede mennesker hvis vi tar del i det sosiale og politiske liv. Noe annet er ufornuftig, sier han. Likevel anbefaler Materstvedt å forlate samfunnet en gang iblant. En hobby han liker er å sage trær på hytta. Han er egentlig skogsarbeider, og det første treet han felte holdt på å knuse familiehytta. Grunnleggende sett er jeg tømmerhugger. I begynnelsen var det nødvendig, fordi vi manglet utsikt. Men det første treet falt i strid med både læreboka og de fysiske lovene. Heldigvis unngikk det såvidt hytta. Trefelling fungerer som terapi? Det hadde en slik effekt, ja. Og så er det en utrolig følelse for en filosof å vite at man kan mestre noe i den virkelige verden. UD Vi søker en student se om du passer Er du vår nye ungdomsøkonom? Vi er på jakt etter en ung og engasjert student til rollen som ungdomsøkonom. Stillingen er nyopprettet og du vil selv være med å utvikle stillingen. Du må like å jobbe med kommunikasjon og media, ha teft og interesse for økonomi, se muligheter og like å være i søkelyset. Du skal jobbe med kommunikasjon om ungdom og økonomi samt gi informasjon til elever og studenter i regionen. I tillegg skal du lede og koordinere et team av studentbloggere som sammen med oss skal skape en ledende kilde til relevant stoff knyttet til ungdom og økonomi. Vi søker en student med kapasitet til å jobbe i kombinasjon med studiene. Du trenger ikke å studere økonomi for å søke, du må imidlertid kunne skrive, være proaktiv, nysgjerrig og ha god gjennomføringsevne. Rollen vil bli tilpasset dine studieplaner. For informasjon om stillingen, ta kontakt med privatøkonom Endre Jo Reite, tlf Les mer og søk på stillingen på smn.no/stillinger innen 20. september. smn.no

18 32 R SMÅREP 33 Misbrukervennlige De deler ut rene sprøyter og rykker ut ved overdoser. Arbeidsdagene er uforutsigbare og krevende for de rusavhengiges usynlige støttespillere. TEKST: Trygve Norum-Lunås FOTO: Mona Melanie Lindseth GATEPATRULJE: Med sykkel under beina og helsekit i ryggsekken drar Hilde Mandt og Inge Løvstad i Helse- og overdoseteamet ut i gatene for å hjelpe rusmisbrukere. f emten, seksten, sytten Blir nesten rekord, dette. Å, neida, jeg har ikke så mange flere, sier Bjarne. atten, nitten... og tjue. Det blir, la meg se, fem hundre sprøyter, ikke sant, sier Kathrine Raaen i Helse- og overdoseteamet, etter litt rask hoderegning. Hver av de tyve «puckene» inneholder 25 brukte sprøytespisser. For å levere dem på Helsestasjonen får Bjarne tilsvarende antall nye sprøyter i retur. Jeg hadde ikke klart meg uten. Uten dette tilbudet hadde det nok vært mye mer sykdom i rusmiljøet. Og noe av det verste er jo å finne brukte sprøyter som ligger rundt om i byen, sier Bjarne. Det kommunale lavterskeltilbudet Helse- og overdoseteamet har som formål å drive skadereduksjon. Fra lokalene i Kjøpmannsgata, kjent som Helsestasjonen, delte de i 2010 ut sprøyter til rusmisbrukere som kom innom eller ble møtt i gatene av dem ble samlet inn igjen som følge av «pante»-systemet, hvor brukerne selv kommer tilbake med sprøytespissene. Det har mye å si for selvfølelsen. Jeg søpler ikke rundt meg, og slipper å måtte sette gamle, brukte sprøyter, sier Bjarne, som forlengst har erkjent avhengigheten sin. FØRST PÅ STEDET. Teamet består av sju ansatte med bakgrunn fra blant annet sykepleie og psykiatri, i tillegg til en lege i 20 prosent stilling som er på Helsestasjonen hver onsdag. Arbeidsoppgavene er svært varierte, og å dele ut sprøyter er kun en liten del av jobben. Mesteparten av tiden er vi ute i gatene, sier miljøterapeut Inge Løvstad. Han har vært i yrket i over tjue år, og var med da Helse- og overdoseteamet ble startet i Oppgavene våre kan være alt fra å snakke om følelser eller gi en rusmisbruker tørre sokker til å stoppe akutte blødninger, sier Løvstad. Teamet er det eneste av sitt slag i landet som rykker ut ved overdoser, og har med seg motgift mot opiater når de er ute. Ved 113-sentralen i Trondheim har de en direktelinje som går rett til teamets vakttelefon, og det hender at Du vet aldri hva som møter deg i denne jobben. Plutselig står du i en leilighet med en død tenåring på gulvet. INGE LØVSTAD Miljøterapeut i Helse- og overdoseteamet de er først på stedet når noen har injisert for mye. Nå ringer det. En rusmisbruker har truet med selvmord, og teamet må sjekke personens tilstand. De kaster seg på syklene, og forbereder seg mentalt på hva som kan møte dem. Som de første på stedet må de vurdere om det er psykose og en reell fare, eller om det kun er behov for en samtale. Men inntil de er fremme, må de håpe på det beste. - Du vet aldri hva som møter deg i denne jobben. Plutselig står du i en leilighet med en død tenåring på gulvet, sier Løvstad, før han triller avgårde. CONTAINERFUNKSJON. Denne gangen var det falsk alarm, men ute i gatene er problemene mange. For teamet er det viktig å være kontaktpersoner, uten nødvendigvis å trenge seg på. Et viktig poeng for oss er at vi ikke skal være belærende når vi snakker med rusmisbrukere. Vi skal være en kontakt for de som trenger det, og vi må akseptere situasjonen slik den faktisk er, sier Hilde Mandt, som har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier. Og for mange er situasjonen dyster. Når de først kommer i prat med brukerne, kan problemene strømme på. Vi hører på, tenker og forsøker å forstå. Ofte får vi høre om vanskelige livssituasjoner og frustrasjonen over disse. Vi får en slags containerfunksjon, sier Mandt. I en slik rolle er det lett å bli påvirket, men det er viktig å ikke ta med seg jobben hjem. Vi kjenner nesten hele rusmiljøet i Trondheim og kommer over mange skjebner. Man kan bli sliten av å høre på alle problemene, men det er en del av jobben og man kan ikke la det gå innover seg, sier Løvstad. Som en nøytral instans skal ikke Helse- og overdoseteamet ta parti. De er der for å redusere skader, med alt det innebærer. Men når arbeidsplassen befinner seg ute i gatene og i rusmiljøet, er det vanskelig å ikke sympatisere med brukerne. Vi sitter ikke på kontoret og behandler sakspapirer, men er ute i miljøet og ser hvor stort behovet for støtte er på en helt annen måte. Det handler om menneskeverd, og det er vanskelig å akseptere hvor tøft noen har det, sier Mandt. DØRÅPNER. På torget møter teamet en kjenning. Spesialsykepleier Håkon Blomstrøm hilser og innleder en samtale. Han minner på avtalen de har senere på dagen, hvor han skal bli med vedkommende til en psykolog. Gjennom tett kontakt med andre etater og grupper, legger Helse- og overdoseteamet opp til at også rusmisbrukere skal få den behandlingen de trenger. Vi kan sies å være en døråpner til aparatet. Ved at vi kjenner hele systemet, kan vi henvise dem til riktig instans, sier Blomstrøm, som har videreutdanning innen rus. Mange rusmisbrukere kvier seg for å gå til sykehuset eller legevakten, selv om skadene skulle være aldri så alvorlige. De vil ikke til legevakta, fordi de opplever å bli sett ned på og ikke tatt på alvor. Faste avtaler er også et problem, da mange ikke klarer å møte opp, sier Blomstrøm. Derfor tilbyr Helse- og overdoseteamet behandling på stedet, og har med seg et omfattende sett med helseutstyr når de er ute i gatene. En ryggsekk har imidlertid sine begrensninger, og ved større problemer kan teamet bistå i kontakten med systemet. Vi sørger for at pasientene får sine rettigheter. Ved en lungebetennelse vet vi at personen er avhengig av å få metadon mens behandlingen pågår. Vi kan da dokumentere for sykehuset at vedkommende er opiatavhengig og kan veilede legene med riktig behandling, sier Hilde Mandt. For om legene kun utskriver medisiner og gir brukeren beskjed om å ta dem, er det tvilsomt at det skjer. Da er det mange som heller tar sine egne medisiner, sier Mandt. ÅPENT HUS. På Helsestasjonen trenger man ingen fast avtale, og alle som kommer innom får behandling. For mange er det imidlertid en høy terskel som må overkommes før de tar turen hit. Det er mye selvskam knyttet til dopbruk, og mange skjemmes over avhengigheten. Å komme hit innebærer å erkjenne seg som rusmisbruker, og det sitter langt inne, sier Kathrine Raaen. I lokalene kan teamet behandle alt fra sårskader til å ta blodprøver og gi vaksiner. Etter å ha konferert med lege kan de også utskrive antibiotikakurer. Den mest omtalte, og noe kontroversielle aktiviteten er utdelingen av sprøyter. Fra ulike hold har det blitt hevdet at dette er å legge til rette for dopbruk, men for Helse- og overdoseteamet er nøkkelordet skadereduksjon. De som kommer hit er ofte tunge brukere, og det er ikke sånn at vi rekrutterer. Ved å gi ut rene sprøyter forebygger vi smitte og betennelser, da spesielt med tanke på HIV og hepatitt, sier Løvstad. I retur for de fem hundre brukte sprøytespissene han kom hit med, har Bjarne fått utdelt to fulle bæreposer. De inneholder rene sprøyter, nye spisser og alkoholholdige våtservietter til rengjøring av armen før han stikker. Han påpeker at utleveringen handler om hygiene, og ikke utgjør noen forskjell for bruken hans. For uten tilgang til rent utstyr, må man ta det man har. Det blir ikke mer eller mindre bruk av dette tilbudet. Om man først må få seg et skudd, bruker man den gamle sprøyten dersom man ikke har noe annet, sier Bjarne. UD

19 Min klassekamp En ny generasjon studenter inntar byen, men de ikke fullt så unge er fortsatt eldst. TEKST: Jonathan Thorbjørnsen ILLUSTRASJON: Håvard Karlsen Ivår falt jeg pladask. Ble forelsket. Oppdaget stadig ukjente sider ved noe allerede kjent og kjært, og jeg sugde til meg hvert sekund. Denne teksten handler ikke om en jente, men om så mye mer. Om det å forelske seg i en livsstil og i en by. I Trondheim. Det er et pirrende fenomen. Som stillheten før stormen, vakkert og uforståelig. Men denne kjærlighetshistorien skulle få en ulykkelig vending. DEN UUNNGÅELIGE monsuntiden bølget innover byen, og brått var det slutt. Jeg valgte å overse de klare tegnene. Bråk og spetakkel, lyder og dialekter som hørte en fordums tid til. Bergensk, bokmål og nordlending strømmende ut fra baksiden av Galtvort idet jeg passerte Høgskoleringen etter en befriende tur i marka. Jeg var omringet, prøvde å trenge meg forbi via veibanen, havnet nesten i klinsj med en møtende bil. STUDENTENE, de var tilbake. Ikke de jeg stiftet bekjentskap til i fjor, neida: nye studenter. Som parringsklare aper sendt i kasse fra kontinentet, uvitende om den zoologiske hages gjeldende normer og leveregler. Tror de eier byen, har som Colombus oppdaget Amerika for første gang, glemt å lese sagaene til Snorre. Uvørne og brautende, sjanglende mot et vannhull som hører den eldre garde til. På vei mot det runde røde. Er det fargen som narrer, får dem til å tro at russefeiringen ikke har opphørt, bare tatt seg en pause i sommer? NY BOLIGPOLITIKK skulle presse dem ut av markedet, ble jeg lovet. Tvinge dem inn i studentbyer, samlet og begrenset i kontrollerte omgivelser. Med det lovpriste eksperimentet Falkenborg studentby virket en løsning nær, og studentene falt som fluer. Men nå var kaoset atter en gang et faktum. OGSÅ SKAL DE engasjere seg, bli husfolk? Generasjonen som aldri opplevde encyklopediens dannende vekt, men som med tåteflasken i munnen ble satt foran dagmor internett for å holde husfreden. Nei, så sannelig. Med sine flakkende blikk, miljøskadet og ute av stand til å finne fokus som følge av årenes teknologiske overstimuli, har de åpenbare språkvansker der de mellom latter og fråtsing spyr ut spedbarnslyder som «YOLO» og «LÅL», i håp om å finne andre som har gått seg vill fra barnehagen. NEI, DET VAR ANDRE TIDER da jeg svor ed under studenterdusken. Inn kom en relativt heterogen forsamling som gjennom kunnskapsfabrikkens tunge tradisjonsmaskineri skulle påtvinges identitetstrekk som gir seg uttrykk i nærsynthet, skjeggvekst, lut nakke, og andre markører som antyder aspirasjoner om å bli 90 år før fylte 30. Nå er det kun fest og moro. Her om dagen var en førsteklassing med på nachspiel. Til klokken seks neste morgen var han der. Ja det måtte nok en Dahls til for å svelge sjokket da han endelig forlot vårt selskap. AKK, SOM JEG LENGTER til neste helg. Da fyller jeg tyve og kan endelig søke ly på Selskapssiden. Der holder kun vi tradisjonsrike andreårsstudenter til. L8ter, g33ks.

20 Kultur 35

21 36 37 K KULTURKOMMENTAR Kulturpuls lest og hørt MIN ANBEFALING Pris for pornoglis Det nødvendige mellomleddet Musikkjournalistikken bør ikke få dødsstøtet, men noen piskeslag har den godt av. KOMMENTAR Amund Rolfsen Journalist «Nå kan du streame album av flere artister èn uke før det slippes». Gjenkjenner du tittelen? Den kunne vært hentet fra et hvilket som helst nettbasert musikkmagasin eller blogg, og legger forutsetningene for dagens musikkjournalistikk. Dermed blir musikksaker i norske aviser ofte et «velkommen etter» til andre nettsteder, og totalt uinteressante for de ellers interesserte. Hvor har det blitt av de utfyllende anmeldelsene, reportasjene og de grundige kunnskapsbaserte artiklene med musikkrelatert innhold? Det har lenge blitt snakket om musikkjournalistikkens død, og spesielt den norske har fått hard medfart. Redaktør Audun Vinger i Vinduet sa for eksempel at «den er noe dritt», og at den egentlig ikke finnes, under en paneldebatt i forbindelse med Øyafestivalen i Dette er desverre i aller høyeste grad fortsatt gjeldende. Musikkjournalistikken blir ofte sett på som et unødvendig mellomledd, og enkelte hevder at kommunikasjonen heller burde gått direkte fra artist til konsument via sosiale medier. Dette er også tilfellet hvis en ser på det ovennevnte eksempelet om streaming, men Vi har fortsatt behov for en kritisk journalistskare, som med objektiv subjektivitet tar for seg musikk. vi har fortsatt behov for en kritisk journalistskare, som med objektiv subjektivitet tar for seg musikk. Slik er det ikke nå. Nettet har blitt en for sterk konkurrent. Det er gratis, og antall klikk har blitt det viktigste. Antall klikk genereres igjen av en tabloid tilnærming, nemlig en henvendelse til massene, med glorete, ekstremt framtredende terningkast og korte tekster. Lydverket, som skal være rikskringkastingens musikkflaggskip, er den største eksportøren av denne begredeligheten, og de følges hakk i hæl av alle norske nettaviser. Hvorfor benytter de seg ikke av muligheten nettet gir for kombinasjonen av lyd, bilde (levende som stille), og tekst? Det å lage videoreportasjer med artister, dokumentariske artikler og videoer, dyptgående intervjuer, og selvsagt muligheten til å høre ny og gammel musikk, burde stå i fokus. Heldigvis er det noen i Norge som fortsatt innehar journalistisk integritet og mestrer den vanskelige musikkjournalistikken. Uheldigvis finnes den kun i fysisk format mot betaling, eller i lite velegnede tidspunkt på radio. Det er derfor trist at NRKs største ressurs på området skvises stadig mer ut og får mindre sendetid. Den uhyre oppdaterte Harald Are Lund begrenses til to timer hver mandagskveld. Der har han en time med ny musikk, hvor han driver opplysning rundt låtene. Den neste timen gjennomgår han med entusiasme en gammel sjanger eller et band svært grundig. Jeg sier ikke at alle burde gjøre kun dette, men alle burde integrere dette som en del av det musikkjournalistiske arbeidet. Dette vil til slutt gi mer tiltro til journalisten som en person som har sin kunnskap på plass. Vi har tross alt fortsatt tid nok til å lese mer enn øynene på en terning. Illustrasjon: Evita Bergstad Foto: cliff1066 / flicker Så ruslet jeg rundt og kjente etter, og fant ut at hvis jeg gir ut denne boken kommer jeg til å angre som en hund. Forfatter Pedro Carmona-Alvarez forklarer Morgenbladet hvorfor boken Dokkeveien revisited aldri ble gitt ut. Gud på scenen På Det norske teater settes det nå opp en forestilling rundt en de mest leste bøkene i verden, nemlig Bibelen. Rollen som Gud er besatt av Bjørn Sundquist. Til Nrk.no forteller han at han ikke er redd for kritikk, men at han forventer det. Alle har et forhold til Bibelen. Man skal jo egentlig ikke ta i dette stoffet på grunn av konvensjoner og følelser. Bibelen er dypt alvor, men vi kan ikke bare være gravalvorlig hele tiden, sier han. Til motsatsen i rolleregisteret, Satan, har Det norske teater valgt Jan Grønlie som selv mener han har mange fellestrekk med sin karakter. Han er intelligent, sjarmerende og en veldig god skuespiller. Han blir heller aldri gjenkjent på gata, sier Grønlie til nettstedet. Pornofilmer får for første gang sin egen prisutdeling i Norge. Erotikkbladet Cupido står bak, og deres filmmedarbeider Anne Sæbø forteller til NRK at de har nominert filmer som skiller seg sterkt ut fra det filmuttrykket de fleste forbinder med pornosjangeren. Prisen skal premiere «troverdige skildringer av lyst, tenning og nytelse»; godt skuespill, høy teknisk kvalitet, og et innhold som fokuserer på gjensidighet og respekt mellom kjønnene, forteller Sæbø er antallet verk juryen hadde å velge mellom til årets Høstutstilling. Kongen ordner opp De tre medlemmene i a-ha, Morten Harket, Magne Furuholmen og Pål Waaktaar Savoy vil bli utnevnt som riddere av første klasse i St. Olavs Orden for sin innsats for norsk musikkliv. Det melder Kongehuset.no. Kongen vil offisielt overrekke ordenen 6. november A-ha har solgt 35 millioner album på verdensbasis, og er det eneste, norske bandet som har toppet den amerikanske Billboard-listen. Det skjedde med «Take On Me» i Vil klare seg selv Statssekretær Kjersti Stenseng (Ap) varsler en ytterligere styrking av festival- og arrangørstøtten. Det finnes politisk vilje til å satse på dette feltet, derfor har vi også invitert festivalene til å komme med innspill på hva som trengs, sier hun til bransjenettsedet Ballade.no. Festivalsjef Christoffer Rød ved Slottsfjellfestivalen mener imidlertid at festivalene hadde hatt godt av å klare seg selv. Jeg er ikke mot offentlig støtte, men det bør være en målsetning å kunne løsrive seg fra offentlige midler, sier Rød. Øystein Aarlott Digre Eier av Ila Brainnstasjon Hva er ditt bidrag til kulturlivet i Trondheim? Ila Brainnstasjon tilbyr kultur i alle sjangre og former. På et drygt år har vi tilbudt over 250 konserter, forestillinger, stand-up, eventyrstunder, forelesninger, dans, loppemarkeder og utstillinger. Hva går det i på ipoden om dagen, og hvorfor? Du kunne vært bestemora mi, får jeg stadig høre. Som håpløs etterkrigsromantiker foretrekker jeg 50-tallet fremfor alt. Jeg gråter gjerne en skvett til Inger Jacobsen og Allan Edwall og danser helst til finsk foxtrot. Akkurat nå surrer «Hawaiian Luau Tiki Party» med Lady Be Good, til et glass Whisky. Hvordan kan Trondheim forbedres som kulturby? Trondheim har mye å by på, mer enn jeg rekker over. Men forbedringer er det alltid rom for. Kulturpenger eller pengekultur er et hett tema. Selv bruker jeg tid på å bidra framfor å motta. Taper sikkert mye tilskudd, men får mer gjort. Om kulturbyråkratiet for eksempel hadde betalt alle rettighetskrav fra Tono og lignende, hadde kanskje kulturpengene blitt fordelt enklere og mer rettferdig. Hva er din beste konsert- eller teateropplevelse? Aller best er det spontane, når folk i alle sjangre og aldre danser, smiler og roper. I sommer bodde en herlig sigøynerfamilie hos meg. Som i en musikal spilte, danset og sang vi rundt i Ilas gater før det endte i et sjøslag uten sidestykke på Brainnstasjonen. Har du noen alternative kulturopplevelser å anbefale? I bøtter og spann! Selv har jeg det best på Antikvariatet, Familien og Credo. Slå i stykker tv-en og kom dere ut, er min beste anbefaling. Av Jonathan Thorbjørnsen

22 K 38 TOPPSAK 39 Gamlingane søkkjer Kultur-Noreg KOMMENTAR Høge pensjonsutgifter går utover den kunstneriske drifta, seier direktør Roar Leinan i Trondheim Symfoniorkester. Aleksander Hauge Journalist KULTURPOLITIKK TEKST: FOTO: K Emil Flakk Anette Morvik Robberstad Roar Leinan er ikkje åleine om å meine dette. Både Operaen og Bergen Filharmoniske Orkester har gjeve uttrykk for at at det er utfordrande å få ting til å gå rundt. Eldrebylgje og låg pensjonsalder fører nemleg til uventa høge pensjonsutgifter for kulturinstitusjonane. Me har dei siste åra opplevt ei dramatisk auke i pensjonsutbetalingar, seier Leinan. Alternativa må fram Stein Gjerding er sjefsøkonom i arbeidsgjevarforeininga Spekter. Han er ikkje særskilt overraska over utviklinga, men meiner at ein må få i gang ein debatt om vegen framover. Ein av grunnane til pensjonsutgiftene er låg avkastning på oppspara pengar. På sikt må vi også tenkje på korleis me fører reknskap, seier han. FAKTA OM: Hybridpensjon Ytingspensjon gjev arbeidstakaren krav på ein viss pensjon, kvar arbeidsgjevaren betalar differansen mellom oppspara middel og utbetala pensjon. Dei fleste offentleg tilsette har ytingspensjon. Ved innskotspensjon er det berre oppspara middel som blir betala ut. Utbetalinga er såleis avhengig av kor høg avkastinga på sparinga er. Hybridpensjon er ei blanding av innskotspensjon og ytingspensjon. Dermed deler arbeidsgjevaren og arbeidstakaren på pensjonsutgiftene. Fleire er no i dialog med kulturdepartementet om større budsjettoverføringar via statsbudsjettet. Det er likevel uvisst kor mykje dei kan tyne ut av statsbudsjettet, meiner han. Dette må på dagsorden, slår Gjerding fast. Ser ikkje problemet Skodespelar Øyvind Brandtzæg ved Trøndelag Teater er kjend med pensjonsproblematikken, men uroar seg lite. Han legg vekt på at skodespelarane har avtalefest pensjon (AFP). Eg har tillit til institusjonane. Truleg finst der ein god tanke der ute som kan få ting på stell. Eg føler ikkje at pensjon er eit problem per i dag, seier han. Han meiner at dei veksande adminstrasjonskostnadene er langt meir problematiske, og meiner det går for lite pengar til kreative tiltak og for mykje til byråkrati. Eg veit ikkje kva for stillingar som er unødvendige, men før var det langt fleire skodespelarar per tilsett i kulturlivet. Me har eit stort hus med høge driftskostnader. Dessutan blir det dyrare og dyrare å drive med marknadsføring. Dette er eit langt større problem enn pensjonsordninga, slår han fast. Pensjonsordningane er problematiske Økonomiprofessor Egil Matsen ved NTNU er overraska over at eldrebylgja har slege inn såpass tidleg, men meiner det kan henge saman med tidleg pensjon i kulturlivet gjennom den avtalefeste pensjonen. Det er klårt at me står overfor eit stort problem. Etterkrigskullet var gigantisk, og dei går no snart ut i pensjon. Det fører til at det blir færre som arbeider, og dermed færre i arbeid per pensjonist, seier han. Ein såkalla hybridpensjon har vore nemnt som eit alternativ for å takle ei dei økonomiske utfordringane. Eit utval la før sommaren fram risset til ordninga, som kombinerer både ytings- og innskotspensjon. Ei slik ordning vil føre til høgre risiko for dei fleste offentleg tilsette, meiner Matsen. Ved ytingspensjon har ein krav på ei viss trygd. Ved innskotspensjon så sparar arbeidstakaren sjølv. Då tek han også ei risiko, fordi avkastinga på sparinga kan variere. I verste fall ender han opp med langt lågare pensjon, seier han. Han meiner det kan verke urettferdig at dei offentlege kulturinstitusjonane sit så godt i det. Dei har ytingspensjon og stabile arbeidsvilkår. Etterkrigskullet var gigantisk, og dei går no snart ut i pensjon. EGIL MATSEN, økonomiprofessor Det offentlege er særs godt stilt jamført med frilansarane, som driv som sjølvstendige næringsdrivande, og må spara til eigen pensjon. Frilansarane tek langt større risiko, og dei får heller ikkje pengar over statsbudsjettet, seier han. Liten godvilje frå fagrørsla Fagforeninga Musikernes Fellesorganisasjon ser ikkje poenget med å overføre ulemper frå arbeidsgjevar til arbeidstakar. Informasjonsansvarleg Erica Berthelsen var ikkje tilgjengeleg då Under Dusken prøvde å kontakte henne, men seier til ballade.no at dei ikkje ynskjer å svekkje rettane til medlemmane sine. Ho er skeptisk til ein såkalla hybridpensjon. Ordninga blir framleis røykt ut. Det er ingen orkester som har teke til med hybridpensjoner i dag, seier ho til nettsida. UD Skuespillere med forkjørsrett Pengebevilging i kultursektoren er ofte oppe til diskusjon, og har hjemsøkt Kulturdepartementet i generasjoner. Skuespillere blir ofte prioritert når pengene skal fordeles. De har en usikker stilling, som mange andre innenfor kultursektoren, men også en særlig gunstig økonomisk ordning. Viser man talent som skuespiller, blir man ansatt av et teater allerede under utdanning. Er man rimelig god, har man en sikker stilling. Situasjonen er ganske ulik for andre utøvende kunstnere. Musikere kan for eksempel være så flinke de bare vil, uten at det fører med seg en god økonomisk karriere. De kan selge musikken sin til et plateselskap, men det skaper ingen trygg økonomisk situasjon over lengre tid. Pensjonsordningen burde bli diskutert i alle de forskjellige kultursektorene. Brandtzæg uttaler følgende til Under Dusken: Jeg har tillit til institusjonene. Trolig finnes det en god tanke der ute som kan få ting på stell. Jeg føler ikke at pensjon er et problem per i dag. Det er ingen overraskelse at Brandtzæg ikke føler seg truet av pensjonsordningen. Han har, som han selv sier, en svært gunstig avtale. De som rammes negativt av eldrebølgen vil være kunstnere uten fast ansettelse. Videre forteller Brandtzæg at det fokuseres for mye på byråkratiske avgjørelser og mindre på kreative tiltak. Selvfølgelig kan vi ikke unngå en viss grad av overordnet styring, men det er ikke byråkratene som skal levere de kunstneriske opplevelsene. Kunstnerisk virksomhet er derfor avhengig av uavhengighet, noe som er et evig dilemma for kunstnere i dagens økonomiske situasjon.

23 40 K KULTURNYHET TEORITUNGT: Det fokuseres mest på akademiske ferdigheter på det nye masterprogrammet i dansekunnskap ved NTNU. POTENSIALE: Festningens store areal bidrar til at Trondheim også kan være en attraktiv by for større, langtreisende artister. Dans i teorien Denne høsten ble en ny mastergrad innenfor dansevitenskap opprettet ved NTNU. Tiltaket vil styrke Trondheim som kulturby, sier Kommundaldirektør Morten Wolden for kultur og næring. DANS TEKST: FOTO: Torunn Otnes Juliana Martinsen Det nye internasjonale masterprogrammet er frukten av et samarbeid mellom fire forskjellige universiteter i Norge, Frankrike, Ungarn og England. Det er naturlig å tenke at en danseutdanning bør inneholde mye praktisk trening, men her står det akademiske i sentrum. Dansefaget har i likhet med andre kunstfag behov for både teoretiske og utøvende programmer. Det er i dag langt flere skoler som vektlegger utøvende ferdigheter tyngre enn teori, og derfor er behovet for en akademisk tilnærming stort. Vi tilbyr en studieretning som vil gi inngående kjennskap til dans som kunstform og kulturbærer, samt forståelse for praktisk utførelse, sier professor og akademisk koordinator Egil Bakka. Selv om dette er en uortodoks danseutdanning, er Kommunaldirektør Morten Wolden svært fornøyd med masterprogrammet. Linjen bidrar til et spennende kunnskaps- og utøvermangfold innenfor dansefeltet i Trondheim, sier han. Styrker kulturbyen Håpet er at tiltaket vil være med på å styrke Trondheim som kulturby. Professor Egil Bakka er overbevist om at en mastergrad med hovedvekt på danseantropologi og etnokoreologi vil tilføre noe helt unikt. Dette masterprogrammet er enestående og det finnes så vidt vi vet ikke noetilsvarende i verden, sier han. Wolden sier seg enig med Bakka, og tror programmet vil bidra positivt til Trondheim. Dansekunnskapsmiljøet bidrar til et mangfoldig studiemiljø, noe som styrker Trondheim som en spennende kunnskaps- og studieby. Trondheim ville ha vært en fattigere og mindre kompetent kunstby hadde det ikke vært for de profesjonelle kompetansemiljøene ved NTNU, sier han. Framtidsrettet I Kulturdepartementets strategi for det norske dansemiljøet blir det etterlyst satsing på dansekritikk. Dette er noe det nye programmet kan bidra med, mener Wolden. Det er et sterkt behov for en satsing på dansekritikk. At man i Trondheim har en utdanning innen dansevitenskap kan bli viktig i en videre styrking av denne satsningen, sier han. Til tross for at mer tradisjonelle danseutdanninger fortsatt er svært populære, tror Wolden at programmet vil være et attraktivt alternativ for dansere. Dans i ulike former opplever voksende interesse, både nasjonalt og internasjonalt, så dette er en framtidsrettet satsing, sier han. Egil Bakka forteller at de har fått studenter med svært varieret dansefaglig bakgrunn til programmet. Mange av våre studenter er utøvende dansere på høyt nivå, og studentene har svært variert bakgrunn. Alt fra tradisjonsdans til hip-hop, sier han. Egnet institusjon Hvis man i dag skal utdanne seg innenfor dans i Norge er det få høyere utdanningstilbud utenfor Oslo. Wolden tror NTNU er en egnet, teoretisk institusjon for oppbyggingen av en dansepedagogisk utdannelse. I Trondheim finner man ressurser innenfor et bredt dansefelt som vil kunne bidra positivt til utviklingen av et slikt studietilbud, sier han. UD NOE LITE SKJER &

24 43 A ComiC Soul presenterer: KULTURPROFIL Ti år med discofeber Trodde du discoen var død? Møt Leisure Suit Lovers. GabrieL tar Med seg special GUests Martin MOrenO, alfred robles OG shaun LathaM Fra hans hit komedieshow stand Up revolution (COMedY CentraL). CLARION ClarionBRATTØRA Brattøra NOV, KL 20:00 nov, kl. 20:00 BILLETTER PÅ / / 7-11 / POSTEN / NARVESEN Tlf. 815BILLETTER 33 PÅ133 / 7-11 / POSTEN / NARVESEN FLUFFYGUY.COM cosmos_420x594_press.indd BILLETTER PÅ TI FORSKERE FIRE MINUTTER ÉN VINNER! Hvilken forsker formidler best? DU avgjør! Meld deg på som publikummer: ARRANGEMENTET ER GRATIS TEKST: FOTO: Studentersamfundet i Trondheim onsdag 26. september kl Bård Jahnsen Juliana Martinsen På Musikerlåfte på Samfundet øver Trondheims feteste discoband til det grunnlegger og eks-trommis Magnus Tvedt kaller «den fantastiske feiringen av det første sterke tiåret til Leisure Suit Lovers, LSL.» Kledd i identiske hvite dresser, spisse sko og fargerike skjorter gir bandet assosiasjoner til en tidligere tid, hvor ungdommen samlet seg for å danse til Gloria Gaynor, og dubstep bare var en fjern drøm. Vi var en del folk som spilte sammen under UKE-revyen i Etter revyen ville vi fortsette å spille sammen, men det var ingen kule band på Samfundet. Derfor var vi nødt til å danne LSL, sier Tvedt. Etter en litt famlende start med kostymer kjøpt på Fretex, og det de selv beskriver som sirkus-feeling, tok det ikke lang tid før bandet fant sin identitet med de hvite signaturdressene. For store for tv Forent av en kjærlighet for glitter og glam, og inspirert av det kuleste tiåret i musikken, har LSL turnert landet rundt. Bandet har spilt helt fra Nesna i nord til Moss i sør. De har til og med gjestet Norske Talenter. De fikk gode tilbakemeldinger fra dommerne, men gikk dessverre ikke videre. Vi gjør oss visst ikke så godt på TV, sier den nåværende trommisen Martin Fjellseth. Vi er for store for tv, og er definitivt best live, skyter Tvedt inn. En salig blanding Bandmedlemmene er kjappe i replikken, og det er tydelig at de ikke tar seg selv så seriøst. Tvedt mener det beste med LSL er vennskapet og de gode opplevelsene de har hatt sammen. Imidlertid har ikke discolivet vært noen dans på roser. Tvedt forteller om en ubehagelig opplevelse etter en spillejobb på Stjørdal. Vi er for store for TV! Vi hadde på oss hvite dresser på Stjørdal, og var redde for å gå fra utestedet etterpå. Vi kunne jo fått juling, forteller han. LSL beskriver seg som en blanding av disco og funk med innslag av R&B og hvite dresser. Martin Fjellseth forteller at det hender at folk er skeptiske når de hører om bandets konsept. Spiller vi for folk som ikke kjenner oss, blir de ofte satt ut av antrekkene. Så teller vi opp, og etter de første låtene er publikum hundre prosent med. Nytt blod Det har vært mange utskiftninger gjennom bandets historie, og selv om det siste originalmedlemmet nå tar avskjed på jubileumskonserten, lever LSL videre. Av bandets ti medlemmer, er syv blitt tatt opp i år. Det er altså ingen fare for at discoflammen skal slukke i Trondheim. Alle de nye bandmedlemmene er innstilt på å lage show. Vår misjon er å lage fest, sier Martin Fjellseth. UD

25 44 45 K KULTURREPORTASJE Med huden som lerret For tolvte året på rad har Trondheim blitt sentrum for mennesker som ønsker å merkes for livet. KROPPSKUNST TEKST: FOTO: Sofie Sætre og Line Brox Håvard Karlsen Lyden av durende tatoveringsmaskiner og synet av mennesker med fargerik kroppkunst er det som møter deg på Trondheim Tattoo Convention. Lokale og tilreisende tatoveringsartister sitter klare til å dekorere naken hud, og flere av benkene som er plassert langs lokalet er allerede fulle av mennesker som venter på å få sine ønskemotiver stukket inn med blekk. Smertefull erfaring En kvinnelig tatovør sitter bøyd over en detaljert tegning som snart skal overføres til en spent 18 år gammel kropp. Det er ikke første gang frisørlærlingen Maren Sliper Vangstad er frivillig offer for tatoveringsnålen, men nervøsiteten er likevel fullt og helt tilstede. Det er smerten jeg er mest redd for. Jeg skal tatovere meg på en ny plass denne gangen, forklarer hun, og viser fram ribbeina. Det er visstnok et ganske sensitivt område, sier hun, og ser usikkert opp på oss. Sliper Vangstad var 16 år gammel da hun tatoverte inn to hjerter med innskriften «mamma og pappa». Siden da har hun vært fascinert av hvordan tatoveringer kan forandre kroppen. Hun har to tatoveringer, en på underarmen og en ved kragebeinet. Siper Vangstad har altså en del blekk på kroppen. Ikke alle er like begeistret for det. Foreldrene mine var ganske kritiske til å begynne med, men de syns jo det er hyggelig at jeg har tatovert navnene deres, sier Sliper Vangstad og smiler. Kropp i endring De fleste man snakker med er klar over at kroppene deres vil forandre seg med årene, og tatoveringene sammen med den. Sliper Vangstad er likevel ikke bekymret. I dag er det veldig vanlig å tatovere seg, og vi vil jo bli gamle sammen. Vi kommer til å være en skikkelig kul tatoveringsgenerasjon, sier hun. Vilde Moe ved Art and Soul Tattoo er enig med Sliper Vangstad, og mener man ikke bør engste seg for hvordan tatoveringene vil se ut om noen tiår. En tatovering blir en naturlig del av kroppen, og man har forhåpentligvis andre ting å bekymre seg over når den tid kommer, sier hun. Hun forteller videre at det er viktig å akseptere hverandre. Man må akseptere at folk er forskjellige. For ikke lenge siden hadde jeg en 70 år gammel dame som hadde fått en tatovering i 60-årspresang. Tatoveringer passer ikke bare på en ung kropp. Blekktørst nordlending I rommet ved siden av ligger yrkessjåføren Reidar Karlsen på en benk. Han har reist helt fra Bodø for å delta på arrangementet, og for å møte sin trofaste tatoveringsartist. Jeg håper å være ferdig neste år, sier Karlsen. Han smiler og gjør seg klar for en velfortjent spisepause og hvile for huden etter å ha ligget hele syv timer på benken. Dragen han har fått tatovert starter øverst på brystet og fortsetter helt ned til låret. Det startet med at jeg skulle fikse på en tatovering, og derfra ballet det bare på seg. Jeg har vel brukt rundt kroner til sammen. Karlsen forteller at han håper andre liker kunsten på kroppen hans, men at han ikke nødvendligvis kommer til å vise den fram. En t-sk jorte skjuler det meste, men i selve tatoveringsprosessen blir det jo litt oppmerksomhet. Flere tilskuere har stoppet opp for å se på det enorme verket som dekker Karlsens overkropp, og idet han viser den fram, utbryter en tilfeldig forbipasserende med store øyne: Dette er det største jeg har sett! UD IKKE FOR SJENERTE: Tilskuere stoppet opp for å se det enorme verket som dekker Reidar Karlsen. KLAR FOR SMERTEN: Denne gangen var det en mikrofon og roser som skulle tatoveres på kroppen til Maren Sliper Vangstad.

26 46 K KULTURTEGN 47 Femti nyanser av dårlig språk Før var erotisk litteratur noe som ble nytt i smug og skam. I dag kan vi se kvinner som leser eksplisitte SM-sexscener på bussen. Har husmorpornoen endelig blitt stueren? LITTERATUR TEKST: ILLUS: Marte ingebrigtsen Simen August Askeland «Nå skal jeg jeg knulle deg, miss Steele,» sier han, idet han plasserer hodet på ereksjonen sin ved kjønnsåpningen min. «Hardt» hvisker han og hamrer seg inn i meg. «Aaah!» skriker jeg når jeg kjenner et underlig klyp langt inni meg idet han sprenger seg gjennom møydommen min. Dette er et utdrag fra det som har vært den mest populære boka i den vestlige verden de siste månedene. Til tross for elendige anmeldelser, topper E. L. James Fifty Shades of Grey, historien om det sadomasochistiske forholdet mellom den uerfarne litteraturstudenten Ana Steele og den enormt kjekke og suksessrike multimilliardæren Christian Grey, bestselgerlistene over hele den vestlige verden. Innpakninga er viktig Husmorpornoen har inntatt bokhandlene, mener mange. Men er egentlig Fifty Shades of Grey typisk underholdningslitteratur? I Norge utgis Fifty Shades of Grey på Gyldendal forlag. Stipendiat Siv Gøril Brandtzæg ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU mener at den diskré og smakfulle innpakningen har mye å si. Det er ikke noen skam knyttet til å lese dette. Slik skiller det seg ut fra den vanlige kiosklitteraturen, som man jo ikke vil bli sett med. Egne kvalitetskriterier Forlagssjef Tomas Algard i Cappelen Damm Underholdning, forteller at det er egne normer for hva som anses som høy kvalitet innenfor underholdningslitteraturen. Vi legger vekt på at det skal være en god hovedperson, som leseren kan identifisere seg med. Man må også ha et interessant miljø og bipersoner, sier han. Han mener det viktigste er at forfatteren har en god idé og et brennende ønske om å fortelle en historie som griper leserne. Du kan ikke sitte å gnikke og gnure på hvert eneste ord når du må skrive mange bøker hvert år, sier han. Algard argumenterer for at selv om språket skal være lettlest, er det ikke lettvint. Alle våre forfattere prøver å bruke et variert språk, men sjangeren krever likevel en del klisjeer for at det skal bli lett å kjenne seg igjen i historien. Vi legger ikke stor vekt på at det skal være eksperimentelt eller gå ut av de kjente formene, sier han. Motstandsløst språk Stipendiat Siv Gøril Brandtzæg ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved NTNU, mener at et hverdagslig språk er noe av det mest karakteristiske ved triviallitteraturen. At setningene flyter lett og ikke yter så mye motstand har mye å si for «pageturner-effekten», sier hun. Et annet sentralt kjennetegn ved denne typen litteratur er bruken av hverdagslige beskrivelser som leseren kan kjenne seg igjen i umiddelbart, forteller Brandtzæg. Hun mener at Fifty Shades of Grey ikke nødvendigvis er det beste eksempelet på vellykket underholdningslitteratur. Denne boka var overraskende dårlig. Språklig sett var den dårligere enn det meste av det som skrives i denne sjangeren. Den er på mange måter dårligere skrevet enn underholdningsromanene som står i hylla på Rema. Sentimentalitet som ideal? Et ideal for underholdningsromanen er altså at den skal gripe leseren og formidle sterke følelser. Brandtzæg forteller at sentimentaliteten startet som et høyt ansett fenomen på tallet, med forfattere som Rousseau og Goethe, men at den falt fort i status. Sentimentaliteten ble tidlig «utvannet» og forbundet med triviallitteraturen. I dag forholder det seg annerledes. Det sentimentale er vanskelig å spore i mye av kiosklitteraturen. Jeg ser ikke at det er noe sentimentalitet slik det opprinnelig var definert, sier Brandtzæg. Hun forteller at i dag finner vi heller sentimentaliteten på fjernsynet, i for eksempel realityprogrammer. Fifty Shades of Grey trekker hun fram som et eksempel på fraværet av sentimentalitet i underholdningslitteratur. Språket i denne boka går i retning av det helt hverdagslige, det er så flatt og hverdagslig at selve sex-scenene nærmest framstår som sportsreportasjer, sier hun. Hun mener håndverk har mye å si for å manifestere sentimentalitet i litteraturen. Hvis man skal skape en god emosjonell effekt, krever det godt håndverk, sier Brandtzæg. Eskapisme Algard i Cappelen Damm Underholdning, forteller at de ikke kjenner seg igjen i betegnelsen «husmorporno». I mange av dagens serieromaner er det snakk om en historisk -framfor en erotisk- eskapisme, mener Algard. Det viktige er menneskene og dramaet som utspiller seg, sier han. Algard mener at erotikk er lite framtredende i underholdningslitteraturen. Det forekommer selvfølgelig sex i serieromaner, men som regel må du lese mange kapitler før du finner en erotisk skildring, sier han. Stipendiat Brandtzæg forteller at den erotiske underholdningslitteraturen først og fremst er å finne i oversatt underholdningslitteratur fra internasjonale forlag som Harlequin og Mills and Boon. Hun mener eskapismen er en fellesnevner for de ulike typene underholdningslitteratur. Eskapismen ligger i at leseren liker å lese om melodramatiske relasjoner mellom kjønnene som ikke er til stede i ens egen verden. Dette er en fellesnevner mellom de erotiske og historiske trivialromanene. Det er sexy med kjønnsforskjeller. UD

27 48 49 K ANMELDELSER Prinsesser som prøver TEATER PRINSESSEDRAMA TRØNDELAG TEATER 6. SEPTEMBER TEKST: INGRID ANNA TEIGEN FOTO: LENA KNUTLI / PRESSE Det var ikke uten forventninger jeg tok turen til Trøndelag Teater. Den østerrikske forfatteren Elfriede Jelinek er kjent verden over for sine rå og kontroversielle romaner. I 2004 fikk hun Nobels Litteraturpris, og i begrunnelsen står det blant annet at hun «avslører absurditetene i samfunnets klisjeer og deres undertvingende makt». Jeg forberedte meg med andre ord på å bli provosert. Idet publikum går inn i salen, blir de delt opp etter kjønn. Symbolikken er tydelig, vi deles i et kvinne- og et mannsperspektiv. Det er lettvint, men temmelig effektivt. Scenografien er også enkel. Det er et stort, åpent rom uten betydelige kulisser. I Prinsessedrama møter vi Snehvit, Tornerose og Jackie Kennedy Onassis. Alle er prinsesser, alle er myteomspunnede, men kun én er virkelig. Teksten er velskrevet, intelligent og språklig utfordrende. Den glimter til med øyeblikk av surrealistisk humor, og bisarr situasjonskomikk. Samtidig har den dybde, og illustrerer gode, eksistensielle spørsmål knyttet til sannhet, samliv og seksualitet. Skuespillerprestasjonene er også rimelig gode, men det er noe som mangler. Jeg blir trist av skjebnene som framspiller seg på scenen, men jeg blir ikke sint. Kontrasten mellom eventyrprinsessene og verdens virkelige prinsesser er i utgangspunktet grell og fryktelig. Den virkelige prinsessen er utad en maske av undertrykte følelser. En kleshenger for vakre kjoler. Et perfekt og anstendig vedheng til en mektig mann. Som rollefiguren Jackie Kennedy Onassis sier: «Jeg foretrekker menn, alle foretrekker menn.» Likevel får jeg følelsen av å være vitne til en problematikk som ikke helt angår meg. Jovisst er det sant, verden foretrekker stadig menn, og historisk har kvinnens formål vært å være en vakker, estetisk figur, uten sjel eller følelser. I Norge i dag er situasjonen annerledes. Mine kvinnelige rollemodeller er eksemplariske hustruer. Jeg er vokst opp med en moderne oppdragelse, og alltid fått vite at jeg har alle forutsetninger for å bli selvstendig. Ingen sa noengang til meg at jeg «burde gifte meg rik». I konservative samfunn,vil stykket uten tvil kunne vekke oppsikt, men her og nå forblir det en god kommentar til en uaktuell sak. Trimmer kun en latterboks Elitisme og folkelighet TEATER JEPPE PÅ BJERGET TRØNDELAG TEATER 7. SEPTEMBER TEKST: LISA ENES FOTO: ØYVOR KAREVOLL Dokkhuset kombinerte det kjente med det ukjente da de slapp til to ulike trioer på scenen denne kvelden. Velkjente Hayden Powell trio og nyetablerte Moskus skapte begge god stemning, om enn på helt forskjellig vis. Med jevne mellomrom arrangerer Dokkhuset slike dobbeltkonserter, gjerne med ett litt kjent og ett litt ukjent navn. Disse konsertene tilbyr en utmerket mulighet til å stifte bekjentskap med ny musikk. Trompetist Hayden Powell, pianist Eyolf Dale og bassist Jo Skaansar har vært sentrale utøvere i Jazz-Norge i mange år. Moskus inntok imidlertid den norske jazzscenen relativt nylig. Pianist Anja Lauvdal, bassist Fredrik Luhr Dietrichson og trommis Hans Hulbækmo vant Grappas debutantpris 2011, og ble belønnet med platekontrakt. Konserten på Dokkhuset denne HAYDEN POWELL TRIO OG MOSKUS DOKKHUSET 3. SEPTEMBER TEKST: MARTE INGEBRIGTSEN FOTO: JULIANA MARTINSEN kvelden var å regne som en slippfest for plata. Debutantene inntok scenen først, og åpnet med en lavmælt og lang bassintro. Men det tok ikke lang tid før musikken eskalerte. De tre musikerne var dypt inne i musikken hele veien, og det var liten tvil om at dette er utrolig dyktige musikere. De spiller med en imponerende vilje til eksperimentering og stor teknisk virtousitet. Samtidig tok jeg meg selv i å undre: Spiller de med hverandre eller mot hverandre? For jeg frykter at denne musikken går over hodet på meg. De mest intense partiene framstår for meg som epileptiske anfall mer enn noe annet. Det er svært avansert musikk, med en heftig polyrytmikk, som det kanskje ikke er forunt lekmannen å forstå. De mange effektene, fra vaskefille-mot-basstrenger til sære pipelyder med jeg-vet-ikke-hva på slagverk. Når trommisen lukket øynene, holdt trommestikka i munnen og gned noen metallbiter mot hverandre, kunne jeg ikke annet enn å tenke at det er noe pretensiøst over dette. Samtidig er det en dimensjon i denne musikken som appellerer til noe annet enn ønsket om melodikk og fengende rytmikk. Kanskje handler det mer om å gripe øyeblikket og det musikalske møtet enn «musikken i seg selv». Det var en introvert og intens konsert, og mange satte nok mer pris på den enn meg. Jeg satt igjen med en følelse av at det uten tvil var de enkleste partiene som traff meg mest. Rett og slett fordi det var de jeg var i stand til å fatte. Da Hayden Powell trio inntok scenen, kjente jeg at jeg endelig kunne puste lettet ut. Der Moskus ambisiøst søkte seg inn mot det komplekse, fløt denne trioen lekent på det enkle. Det er et herlig overskudd som preger Hayden Powell trio. Bare den tekniske mesterligheten og det fantastiske samspillet disse tre musikerne utviser er nok til å fengsle et publikum. Likevel utgjør disse faktorene bare fundamentet. Låtene og framføringene har en humor og subtilitet som gjør hele opplevelsen til en nytelse. All teknisk finesse blir bare et redskap for musikken. Og den er også absolutt en nytelse. Ingen grunn til å sammenligne: På denne konserten fikk man både i pose og sekk. Å sette opp klassiske komedier er en vanskelig affære. Å geleide dem unna katastrofale resultater er en delikat jobb som krever sin regissør. Trøndelag Teater tok utfordringen og ut oktober kan du se en modernisert utgave av Ludvig Holbergs Jeppe på Bjerget. Men om du ikke er blant pensjonistene med klippekort kan du spare deg selv for utgiften. Helt fra første møte med den fattige alkoholikeren Jeppe (Jan Sælid) og hans voldelige kone Nille (Silje Lundblad), blir det for voldsomt. Karakterene overspilles enormt, både i form av kroppspråk og i tale. Jeppe blir for stusselig og en parodi av seg selv. Nille finnes ikke ubehagelig og framstår mest som en sint klisjé på høye hæler. Men oppsetningen fortjener ikke kritikk på bakgrunn av skuespillerprestasjonene. Den skal rettes utelukkende mot regissøren. Hadde regissør Øyvind Osmo Eriksen tonet det hele ned, fokusert mindre på den moderne settingen og heller skapt troverdige rollefigurer, ville ikke stykket blitt en så flau affære. Publikum undervurderes til stadighet. Det skal tross alt mer til enn en videokonstellasjon og Sælids uventede kroppsbeherskelse til for å underholde et moderne publikum. Det virker som det har blitt en vane ved byens teater å la skuespillerne spille scenearbeidere for å unngå lange sceneskift når stykkene spilles uten pause. For Jeppes stusselige hverdag som plutselig forvandels til et rikmannsliv er visst bare iscenesatt av en utspekulert tv-team. Denne vrien var umulig å få med seg om man ikke hadde lest i programmet på forhånd. Der kunne man også lese at stykket tar opp temaet «maktrelasjoner i samfunnet». Som det poengteres i teksten er ikke mekanismene i dagens samfunn like tydelige som de var da Holberg skrev stykket i Men det er ubegripelig for meg å forså at man ved å kle opp halve staben i Moods of Norway-klær, ha med klisjéfylte diskodansenumre og ved å bruke en miks av loungemusikk og drikkeviser i lydbilde har iscenesatt en kritikk av moderne medier. Hovedscenen på Trøndelag Teater er blitt forvandlet til en gymsal, og på scenen utspiller det seg en russerevy. Jeppe på Bjerget kunne vært regissert av Tore Ryen, og minner mer om en dårlig sitcom enn en klassisk komedie.

28 cosmos_420x594_press.indd K ANMELDELSER A ComiC Soul presenterer: GabrieL tar Med seg special GUests Martin MOrenO, alfred robles OG shaun LathaM Fra hans hit komedieshow stand Up revolution (COMedY CentraL). CLARION Clarion BRATTØRA Brattøra 15. NOV, KL 20: nov, kl. 20:00 BILLETTER PÅ BILLETTER PÅ / / 7-11 / POSTEN Tlf / 7-11 / POSTEN / NARVESEN FLUFFYGUY.COM BILLETTER PÅ U.S.A Vågalt og intimt om Gud Boka Hellig, sårbar er en samling korte, mer eller mindre sammenhengende tekster med det forfatteren mener er skjønnlitterær teologi. Hun beskriver det som teologi skrevet i tillit til at den troende ikke bare vil motta ferdigtyggede sannheter, og til at Gud er både større og mindre enn hennes og kirkens ord. Studentprest Gyrid Gunnes er modig, menneskelig og ærlig i sitt syn på Gud, og måten hun velger å formidle det på er befriende. Hun våger å sette troen opp mot tvilen og det meningsløse. Hun tør å skrive om tema som ikke bare i kirken, men også i resten av samfunnet, framstår som tabubelagte. I boken får leseren blant annet møte en aldrende Gud som får besøk av en hjemmehjelp. Forfatteren tør også å stille vanskelige, BOK -- HELLIG, SÅRBAR - GYRID GUNNES - PORTAL FORLAG TEKST: BENEDICTE MIDTHAUG TORSVIK ILLUSTRASJON: SIMEN AUGUST ASKELAND og kontroversielle, teologiske spørsmål ved blasfemiens rolle og hvorvidt det er gitt at Gud er mann. Forfatteren er åpenbart klar over at deler av boka kan oppleves provoserende. Selv om setninger som «Av og til illuminerer jeg Bibelen med menstruasjonsblodet mitt» og «Gud er ei fitte» her er tatt ut av sammenheng, vil det støte mange også innenfor konteksten. Dette er imidlertid en av bokas største kvaliteter. Ikke et eneste av Gunnes bilder er valgt uten grunn. Med dristighet frigjør hun kristendommen fra tradisjonens trange bur, og lar den moderniseres og tilpasses en livsstil folk kan kjenne seg igjen i. Boka er delt i to hoveddeler: tvilsbekjennelser, og utkast til nye bekjennelser. Forfatteren skriver sterkt religionskritisk, samtidig som hun evner å ta kristendommen ned på jorda igjen. Det er som om hun sier: Det er lov å tvile, det er lov å være menneskelig. Hun gir rom for å si at vi ikke har bruk for Gud. «Venners smil, øyne og hender gir mening, håp og trøst», og dermed nok. Dette er et av de uventede svarene hun gir studenter som lurer på hvorfor hun er prest. Hun har sin egen bekjennelse: «Jeg tror på Gud, den unyttige. De beste datene er de jeg går til med en god tyngde i magen av at det egentlig er helt ok å være alene. Det er ubrukeligheten som gjør Gud til noe mer enn før-modernitetens behov for metafysiske begrunnelser av samfunnsorden og naturlover. Jeg begynte å elske Gud da hun ble en unødvendig mulighet.» Helt fra jeg var liten har jeg hatt behov for å tro på noe større enn menneskeheten selv. I vanskelige tider har jeg søkt til kirken, men likevel aldri følt meg hjemme. Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk før jeg åpnet boken, men da jeg først gjorde det, møtte jeg for første gang en Gud jeg kanskje kan våge å tro på. Gunnes byr på en teologi som gir nytt håp til kristendommen i et samfunn hvor den lett kan bli sett på som utdatert NOK HEL ELLER DEL AV MASTERGRAD ELLER PHD BESØK FULBRIGHT.NO Tidtagere - deltid tusendel timing as har behov for et par studenter i deltidsjobb som kan reise på arrangementer for å stå for tidtakingen. De personene vi søker har god teknisk innsikt, er rask på data og tåler å arbeide under veldig stort press. Tidtaker må stå for oppkobling av kablede eller trådløse anlegg, og sørge for at disse er 100% operative. Det er stort sett helgearbeid med reise. Opplæring og kurant lønn, en fordel å disponere bil. Mer om stillingene på NORWAY SØKNADSFRIST 1. OKT tusendel timing as er norsk distributør av tidtakingutstyr fra TAG Heuer. Vi leverer også tidtaking til en rekke arrangementer rundt om i Norge. Vi er i dag markedsledende på alpint, og er i ferd med å fase inn systemer for tidtaking med aktive brikker.

Gjør kildesortering til en fest

Gjør kildesortering til en fest Gjør kildesorring til en fest Gjenvinning Gjenvinning er som en sirkel. Det går rundt og rundt. Stopper aldri opp. Tar aldri pause. En sirkel du blir en del av. Du trenger ikke gjøre mye, men hvis alle

Detaljer

BIOAVFALL. Husk å legge posen forsiktig ned i beholderen slik at vi reduserer luktproblemer Bioavfall hentes hver uke!

BIOAVFALL. Husk å legge posen forsiktig ned i beholderen slik at vi reduserer luktproblemer Bioavfall hentes hver uke! BIOAVFALL Dette er bioavfall: kaffefilter matrester planterester, som for eksempel små mengder gress, løv og blomster servietter småbein teposer tørkepapir vått papir Dette er ikke bioavfall: aske (restavfall)

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Funksjonshemmede studenter på utveksling Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Paraplyorganisasjon som består av ulike organisasjoner for funksjonshemmet og kronisk syke ungdommer.

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

HiST i Sosiale Medier

HiST i Sosiale Medier HiST i Sosiale Medier Innhald Kvifor skal HiST vere tilstade i sosiale medier?... 2 HiST-tilsette i sosiale medier... 2 Facebook... 3 Korleis bruker HiST den overordna Facebook-sida?... 3 Tips til godt

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt system for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp, papir og

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

plastavfall papiravfall restavfall

plastavfall papiravfall restavfall KJØKKENAVFALL plastavfall I hovedsak gjelder dette kjøkkenavfall som f.eks.: middagsrester, kjøtt, fisk, potetskrell, eggeskall, rester av grønnsaker, frukt, teposer, mel og bakevarer, kaffefilter, samt

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd Lærande nettverk Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar Ungdomstrinn i utvikling - UDIR Claus Røynesdal Programleiar barnehage- og skuleutvikling Målsetjing for dagen i dag 1. Motivere til bruk av nettverk

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kildesorteringsguide Tømmedager papir Nye avvikslapper. Offentlig informasjon

Kildesorteringsguide Tømmedager papir Nye avvikslapper. Offentlig informasjon Kildesorteringsguide Tømmedager papir Nye avvikslapper Offentlig informasjon Beholdertømming hos privatpersoner: Restavfallsbeholder: Matavfall Plastemballasje (all plast det har vært mat/drikke/husholdningsartikler

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Hei alle sjøstjerneforeldre

Hei alle sjøstjerneforeldre Hei alle sjøstjerneforeldre Tida flyg og me er godt i gong med oktober månad. Me har fine dagar på avdelinga og mykje fint haustvær har gjort til at me har vore mykje ute. Me har no jobba jamt og trutt

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2010

Rådgjevarkonferanse 2010 Rådgjevarkonferanse 2010 Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 Logg inn på vigo.no med MinID Alle må bruke MinID for å

Detaljer

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat Brukarundersøking Bibliotek 2012 Resultat 30 enheter(kommune) er med i lands-snittet Side Luster Land Høyest kommune Lavest kommune Slik svarer du på spørsmålene - - - - Service 5,4 5,2 5,7 4,7 Brukermedvirkning

Detaljer

Studentledergruppemøte dato 2013

Studentledergruppemøte dato 2013 Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Studentledergruppemøte dato

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2 Studentnummer: Faglig kontakt under eksamen: Sissel Robbins

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer