God Jul og Godt Nyttår!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God Jul og Godt Nyttår!"

Transkript

1 NR. 3/ ISSN Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere God Jul og Godt Nyttår!

2 Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere Lederen har ordet Fokus på ledelse. God på fag og ledelse Satsingen i organisasjonen vår på profesjonell ledelse har fokus både på fag og ledelse. I dette dobbeltnummeret gir vi en fyldig dekning av ledersatsingen. Nærmere 400 sykepleiere med lederansvar vil i 2006 få påfyll og bli utfordret til å videreutvikle sitt lederskap gjennom fem regionale temadager. Målet er at de gjennom økt kunnskap, inspirasjon og videreutvikling av nettverk, blir styrket i møtet med utfordringene i helsetjenesten. Utvikling av ledelsestrategi, utgivelse av hefte om ledelse i helsetjenesten, initiering av enkeltprosjekter rettet mot ledere og etablering av nettverksgrupper, er viktige tiltak. Vi er svært tilfreds med valget av Stiftelsen GRUK (gruppe for kvalitetsutvikling i sosial og helsetjenesten) som samarbeids- NR. 3/ ISSN partner og faglig ansvarlig. Det borger for høy faglig kvalitet. Landsgruppen skal bidra som referansegruppe for innholdet i ledersamlingene, og være deltagere underveis. Vi søker å etablere en frikjøpsordning for en av våre styremedlemmer slik at vi aktivt kan benytte denne anledningen til å bygge nettverk. For det er nettverk ledere ønsker og har behov for. Ut fra symbolikken at sykepleieledere er hjertet i helsetjenesten, skal vi sammen søke å bygge nettverk for ledere som er sykepleiere og har sin tilknytning til Norsk Sykepleierforbund. Samtidig fortsetter vi samarbeidet med Fagpolitisk avdeling for å fylle ledelsesstrategien med flere tiltak. Vi ønsker å skape inspirasjon, motivasjon, klokskap og engasjement basert på gode og varige nettverk. Vi er stolt av det tidsskriftet du nå har mottatt. Det ble et dobbeltnummer denne gangen. Neste år satser vi igjen på fire utgivelser. Vi får mange positive tilbakemeldinger og innspill på hvordan tidsskriftet kan bli enda bedre. Vårt ønske er at vi kan nå enda flere sykepleieledere. Selv om antall medlemmer har økt etter en vellykket Sykepleiekongress og Lanseringskonferanse, ønsker vi at enda flere kan bli del av vårt ledernettverk. ANSVARLIG UTGIVER: Styret i NSF s Landsgruppe av Sykepleieledere Forsidebilde er tatt av Karl Henrik Nygaard REDAKTØR Karl Henrik Nygaard Tlf.: E-post: Hjemmeside: LAYOUT OG PRODUKSJON: Designtrykkeriet AS Postboks 3171 Årstad, 5829 Bergen Tlf.: Faks: E-post: ISDN: ANNONSER: Karl Henrik Nygaard Tlf.: E-post: Hjemmeside:

3 I tillegg til de regionale nettverkssamlingene kan vi neste år by på tre flotte kongresser med fokus på ledelse: Fagernesseminaret i januar som Opplandsgruppen arrangerer har blitt svært populært. På grunn av stor deltagelse er vi litt usikker på i hvor stor grad vi skal markedsføre det. Årets tema er kommunikasjon, ledelse og etikk. Landsgruppen er svært imponert over det arbeid og det gode miljø en har klart å opprettholde i denne lokalgruppen over lang tid. Vi er også aktivt med i det nordiske ledernettverket og planlegger nå kongress på Island 3. og 4. mai rundt tema Evidensbasert ledelse. Selv om Island med sine mektige landskap er inspirerende, er det nok mest det å møte ledere fra de nordiske landene som vil være mest inspirerende. Videre bør en sette av tid til seminar i Stavanger i oktober der Kvinneledelse er tema. Styret arbeider nå aktivt med program for flotte høstdager i oljebyen Stavanger. I tillegg til dette tar vi altså del i NSF s ledersatsing, god på fag og ledelse, og jobber for at organisasjonen vår også skal bli god på ledere!! Det har vært et spennende år for Landsgruppen. Nytt styre og nye oppgaver. Vår største utfordring handler om tid. At vi alle har krevende lederjobber gjør at vi hele tiden sliter med å kunne prioritere fravær for å delta i de ulike aktivitetene. Det er selvfølgelig viktig at vi alle får mye igjen i form av både kunnskap og deltagelse i ledernettverket vårt, men vi ser at vi har behov for tilrettelegging slik at vi kan øke deltagelsen vår, og dermed gi et enda bedre tilbud til alle våre medlemmer. Jeg vil takke alle våre medlemmer for godt samarbeid så langt. Jeg ser fram til spennende aktiviteter i tiden som kommer. Men før alt dette skjer skal vi alle feire jul og nyttår. Ha en riktig Gor Jul og et flott Nytt år! Jan Morten Andreassen Bildene Alvøen kvalitet og historie En del av bildene i dette bladet er fra Alvøen. Alvøen er et tettsted med rike historiske minner. Det ligger omtrent en mil fra Bergen sentrum. Stedet er sterkt knyttet til familien Fasmer. Her lå det et gammel og særegent industrimiljø med en rekke fabrikker i full produksjon på 1800-tallet. Her var det olje- og papirmølle, kruttverk, kornmølle og bakeri. I 1825 tok Hans B. Fasmer over driften og hans etterfølger Henrik J. Fasmer spesialiserte seg etter hvert på papirproduksjon. Det var dette papiret som var varemerket for Alvøen. Papirfabrikken er den eldste i landet. Papiret var av høy kvalitet. Det beste papiret var såkalt klutepapir. Det vil si at papiret var produsert av tekstil. Papiret fra Alvøen ble frem til 1981 brukt Fortsettelse side 105

4 FOKUS PÅ LEDELSE - hjertet i helsetjenesten.

5 TEMA ledelse "Fokus på ledelse hjertet i helsetjenesten" Stor markering av lederprosjektet 20. oktober 20. oktober var flere hundre ledere og invitert gjester tilstede da NSF markerte det som er starten på den meste storstilte satsingen for sykepleiere med lederansvar noen gang. Direktør Tove Strand, journalisten Anne Hafstad i Aftenposten, programlederen og entertainer Kristine Koht, engasjerte de fremmøtte. I tillegg presenterte fagsjefen i NSF Lisbeth Normann med stolthet det prosjektet som ble sparket i gang. Det var også en tydelig stolt forbundsleder Bente G. H. Slaatten som markerte denne viktige hendelsen. - Sykepleiere har alltid hatt en naturlig plass som ledere i helsetjenesten. Det har vi fortsatt, og NSF ser betydningen av å motivere og utfordre sykepleiere til både å ta lederansvar på alle nivå i helsetjenesten, og til å ta et tydelig faglig lederansvar der hvor sykepleiefaglig kunnskap og innsikt innebærer en forskjell for pasientene, sa Bente G.H. Slaatten. Hun la vekt på at organisering og ledelse av helsetjenesten er et prioritert innsatsområde for NSF. Det har det vært helt siden organisasjonens første år. Allerede i 1925 arrangerte NSF det første fortsettelseskurset for sykepleiere, sa hun. Bergljot Larsson Bergljot Larsson Slaatten la vekt på at Bergljot Larsson hadde en klar strategi. Lederutdanning var nødvendig 5

6 Kristine Koht og Bente G.H. Slaaten markerte satsingen God på fag og ledelse

7 for å imøtekomme "de krav som selve arbeidet ifølge utviklingen inden vort fag kræver av de sykepleiersker som skal lede andre, være med paa at utvikle de unge, og delta i kampen for folkehelsen" - I dag - 80 år senere er behovet for tydelige, kompetente og engasjerte sykepleierledere minst like stort. I landsmøteperioden vil vi spesielt sette søkelyset på behovet for en tydelig fagledelse. Vårt mål er at sykepleiere skal ha lederansvar der hvor sykepleiefaglig kunnskap og innsikt innebærer en positiv forskjell for pasientene. Det utfordrer oss alle! Bente Slaatten pekte på de store endringene som har skjedd helsevesenet de siste årene. Hun pekte spesielt på det som har skjedd innen ledelse og organisering. I denne sammenhenger tok hun også opp det som har vært knyttet til, omorganiseringer, endringer i utdanningene, økte krav til forskning og kunnskapsbasert praksis og de økte forventningene til at helsetjenesten skal være både kostnadseffektiv og av høy kvalitet. - Flere pasienter skal behandles med færre ansatte, på kortere tid uten at kvaliteten forringes. Innføring av profesjonsuavhengig, enhetlig ledelse i helseforetakene og flatere struktur i kommunehelsetjenesten gir oss nye muligheter, men også nye utfordringer. Dette stiller store krav til lederne om å være pasientorienterte og tenke kvalitet, faglighet og samhandling, understrekte den engasjerte forbundslederen. - Pasienter og pårørende har fått styrkede rettigheter og vil bli mer krevende konsumenter enn det vi hittil har sett. Kvalitet og pasienttilfredshet kommer derfor til å bli viktige indikatorer på vellykket ledelse. Hun la videre vekt på at bedriftsøkonomiske prinsipper og økonomisk bunnlinje utfordrer ledere til ikke å miste kvaliteten på tilbudet til pasientene av syne. Hun pekte på at dette setter lederne og sykepleierne i et utfordrende krysspress. Mange skvises mellom faglige vurderinger, forventninger fra pasienter og pårørende og stramme budsjetter. - Som sykepleierledere har dere et komplekst ansvar - både administrativt, faglig, etisk og juridisk. Dere er ledere med stort ansvar i norsk sammenheng! Bente G. H. Slaatten viste til eksempler om at avdelingssykepleiere er en gruppe ledere som er satt til å mestre et meget bredt ansvarsområde med et svært omfattende spekter av arbeidsoppgaver som samlet stiller betydelige og varierte krav til både faglige kunnskaper og til ledelseskompetanse. De har blant annet personalansvar for i gjennomsnitt 38 ansatte. Det er mer enn i en gjennomsnittlig norsk bedrift!, sa hun. Rollemodeller Bente G.H. Slaatten la vekt på at helsetjenesten trenger sykepleiere som er ledere, tydelige rollemodeller, som deltar i beslutningsprosessene, har høy etisk bevissthet og som prioriterer faglighet og kvalitet. Ingen helsepolitiske løfter blir realitet uten at det satses på høy kompetanse, riktig dimensjonering og helhetlig tankegang i helsetjenesten. Ta del i debattene! - Jeg savner ofte sykepleiernes - og ikke minst ledernes - deltakelse i debatten om helsetjenesten i det offentlige rom og særlig i prioriteringssammenheng. Mens vi som representerer fagorganisasjoner eller helsepolitikere, pasient- og pårørendegrupper - og ofte 7

8 leger har tydelige meninger, er sykepleierne som jobber nærmest pasientene musestille. Hun mente at det ikke kunne fortsette slik. Hun oppfordret både sykepleiere og ledere til å delta i diskusjoner og bruke sin innsikt og kompetanse til å påvirke prioriteringer og rammebetingelser, også i det offentlige rom. Sykepleiernes kunnskap mente hun, er nødvendig for å påvirke utviklingen i helsetjenesten i tråd med pasientenes behov. - Vi skal være tydelige og etisk bevisste sykepleiere som er trygt fundert i eget fag og som er vel reflekterte i utøvelsen av det. Sykepleierne skal delta i faglige diskusjoner, fagutvikling og forskning, stille krav til rammebetingelser og selv definere grenser for hva sykepleierkompetansen skal brukes til! Modige og stolte I god gammel NSF ånd appellerte Slaatten til å være stolte av faget vårt og av at vårt arbeid vil påvirke utviklingen i helsetjenesten fremover. - Vi skal være modige nok til å stå trygt på vår egen sykepleiefaglige plattform, være de svakestes talerør og pasientenes advokat. Den tydelig stolte forbundslederen appellerte lederne om å ta ansvar for helheten, kvaliteten og forskningen før hun presenterte det som skal være det kommende årets store satsing. - Vi håper at NSFs ledersatsing vil motivere og inspirere, slik at vi også i fremtiden får sykepleiere som markerer seg som gode ledere, som tar initiativ og krever de posisjonene der vår sykepleiefaglige og ledelsesmessige kompetanse innebærer en positiv forskjell for pasienten. Fagsjef Lisbeth Normann Slik avsluttet Bente G.H. Slaatten sin sterke appell overfor et publikum som både var begeistret og engasjert. Kristine Koht hadde fått smilene på plass, Strand, Hafstad og Normann alvoret og engasjementet. Nå sparket Bente G.H. Slaatten i gang en ledersatsing uten sidestykke. Om kvelden var det revy med Are Kalvø "Det folk vil ha", storband og dans til ut i de små timer. Maken til markering er det få som har opplevd maken til. 8

9 TEMA ledelse Sykepleier med lederansvar god på fag og ledelse Eget hefte om NSFs syn på ledelse Av Karl-Henrik Nygaard I oktober presenterte NSF sitt fjerde hefte om emner knyttet til ulike områder i sykepleiefaget. Heftet har ledelse som tema. Heftet har vært utarbeidet av en egen prosjektgruppe. De har bestått av Øyvind Nordbø, Karl-Henrik Nygaard og Anne Marie Flovik fra NSFs fagpolitiske avdeling, Jan Morten Andreassen og Linda Warelius fra landsgruppen av sykepleieledere og fylkesleder i Rogaland Inger Skjæveland. Fagsjef Lisbeth Normann står sammen med forbundsleder Bente Slaatten ansvarlig for heftet. Heftet er ikke ment som et endelig dokument, men skal synliggjøre det som i dag er NSFs syn på ledelse. Det har vært store forventninger knyttet til disse heftene. Interessen er stor. NSF regner med at opplaget på vil forsvinne fort. Fem ulike emner Heftet er delt i fem emner; historikk, sykepleie og ledelse, helse og ledelsespolitiske trender, leder og medlem i NSF og en visjon om fremtiden. I historikken pekes det blant annet på viktige begivenheter som Rikke Nissens protest mot mannlig ledelse ved Diakonissehuset i 1870, konflikten om ny ledelsesstruktur i Troms i 1986 og kravet om 9

10 enhetlig ledelse slik det formulert i NOU 1997:2. Den delen som omhandler sykepleie og ledelse har tatt utgangspunkt i at ledelse i denne sammenhengen kan inndeles i fire ansvarselementer; administrativt ansvar, juridisk ansvar, faglig ansvar og etisk ansvar. Det fremheves at ledelse er mer enn administrasjon og at det forventes at lederne både er proaktive, rollemodeller, løsningsorienterte og har fokus på helheten. Det legges stor vekt på den juridiske forankringen av lederskapsrollen. Særlig sees dette i forhold til lov om helsepersonell. Dette utdypes videre i omtalen av lederens juridiske ansvarsområde. Kravet til teamarbeid og å utvikle samarbeid for å oppnå de best mulige resultater for pasientene Arbeiderboligen - Alvøen er en av flere ledetråder i heftet. Når det gjelder det faglige system-ansvaret legges det stor vekt på lederens ansvar for å utvikle tilfredsstillende standarder for faglig kvalitet. Kravet til dokumentasjon slik det er formulert i Helsepersonellovens 39 blir også poengtert. I forhold til det etiske ansvarsområdet pekes det på de dilemma som ofte kan oppstå mellom juss og etikk. Her ligger det et stort ansvar på lederen i å sikre at praksis kontinuerlig evalueres opp imot den etiske kodeksen som sykepleiefaget står for. Helsepolitiske trender I omtalen av helse og ledelsespolitiske trender pekes det på New Public Mangament som en dominerende tankegang og de helsepolitiske utfordringene vi står ovenfor. Bedre samhandling trekkes frem som et særlig viktig område i tillegg til den viktige oppgaven som premissleverandør som ligger på lederen. Det gis også en omtale av helsevesenet som kunnskapsorganisasjon som krever en helt særegen form for ledelse. Her er utviklingen og myndiggjøringen av medarbeidere særlig viktig. Det å være leder i samme organisasjon som egne medarbeidere kan innebære konflikter. I kapitlet om Leder og medlem i NSF pekes det på hva som er arbeidsgivers og fagforbunds oppgaver ved slike konflikter. I tillegg tydeliggjøres her også NSFs syn på hvilke krav som bør stilles til ledere når det gjelder utdannelse og erfaring. Spørsmål om lojalitet og ytringsfrihet blir også behandlet. Heftet avsluttes med en visjon om fremtiden. Her blir ledernes ansvar for å være premissleverandører for fremtidens helsevesen poengtert. I heftet er det også en fyldig litteraturliste. Heftet er tilgjengelig både i papirformat og som pdf-fil. Det kan lastes ned fra NSFs sider. Her er det nå også et eget nettsted med fokus på Fag og ledelse. 10

11 TEMA ledelse God på fag og ledelse REGIONALE LEDERSAMLINGER FOR NSF Stor satsing over hele landet i 2006 GRUK - Gruppe for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten, har utarbeidet et detaljert program for oppfølging av 20 utvalgte ledere fra hvert fylke i De 20 representerer en anselig bredde i både lederskap og erfaring. Her er avdelingssykepleiere, oversykepleiere, sjefssykepleiere og direktører for å nevne noen aktuelle titler. Det er den enkelte fylkesleder som har valgt ut de 20. I 2006 blir det seks regionale samlinger. Hensikten er å styrke deres allsidige lederkompetanse og bidra til å etablere og styrke levedyktige ledernettverk. Stiftelsen GRUK vil være ansvarlig for alle samlingene. GRUK GRUK - er en stiftelse som er støttet av Sykepleierforbundet, Den norske lægeforeningen, KS og Telemark fylkeskommune. Formålet er å utvikle metoder for kvalitetsutvikling og hjelpe systemene med å ta dem i bruk. GRUK har hatt oppdrag fra kommuner og sykehus over store deler av landet, regionale helseforetak, KS, Sosial- og helsedirektoratet, legeforeningen, sykepleieforbundet, kreftforeningen, høyskoler mfl. Sentrale elementer i GRUKs arbeid er pasientforløp, brukermedvirkning, prosessforbedring, individuell plan, læringsnettverk for å forankre nye metoder i hele organisasjonen, evaluering og måling av forbedringsarbeidet, bla gjennom bruk av statistisk prosesskontroll. GRUK har også utviklet ulike elektroniske verktøy. GRUK har nylig utviklet "Helsedialog program for samhandling i helseregion sør". Dette er et forpliktende program for samhandling mellom KS og Helse Sør RHF. I denne prosessen har de arrangert dialogkonferanser med representanter for alle kommuner, sykehus, allmennleger, fagforeninger og brukerorganisasjoner, hvor man arbeidet med deltakernes beste fortellinger om samhandling i helseregionen - i tråd med Appreciative inquiry. Du finner mer informasjon om GRUK på 11

12 Aktørene i prosjektet: TRULTE KONSMO er kandidat i sykepleievitenskap og godkjent veileder. Hun skal være prosjektleder for de regionale ledersamlingene. Hun har jobbet 5 år i GRUK og har lang erfaring med veiledning på alle nivåer i helsetjenesten. Har arbeidet mye med bruk av fortellinger, blant annet i boka "En hatt med slør " MICHAEL DE VIBE er allmennlege og systemisk familieterapeut. Han har arbeidet 8 år i GRUK. Han har også gjennomført omfattende opplæringsprogrammer i stressmestring og evaluering av disse. Prosjektorganisasjon Fagsjef Lisbeth Normann, senior-rådgiver Øyvind Nordbø og rådgiver og redaktør av Sykepleie-lederen Karl Henrik Nygaard, vil være ansvarlige for ledersatsingen i NSF sentralt. Nordbø vil følge opp samlingene i Region Øst og Sør, Nygaard i region Vest og Midt-Norge. De to vil dele på oppfølgingen av Region Nord. Det er opprettet en referansegruppe for de regionale ledersamlingene. Her vil Landsgruppa av sykepleieledere og representanter fra andre faggrupper vil være representert. 12 Allsidig lederkompetanse Det er et utgangspunkt for den prosessen som GRUK nå ønsker å ivareta hos den enkelte leder. Allsidig lederkompetanse består av helsefaglig kompetanse, lederkompetanse og kompetanse i forbedringskunnskap. Denne modellen har de hentet fra Paul Plsek, som leder det britiske moderniseringsprogrammet av helsetjenestene. Han og hans medarbeidere har identifisert de tre områdene av kompetanse, gjennom intervju med eksperter, gjennomgang av publikasjoner, analyse av tilsvarende programmer og diskusjoner med deltakerne. I denne prosjektsammenhengen blir helsefaglig kompetanse lik sykepleiefaglig kompetanse. Desto større overlapp mellom sirklene, jo bedre er den totale lederkompetansen. I tillegg må ledere utvikle evnen til å takle ytre og indre stress. I prosjektnotatet som GRUK har utarbeidet heter det at: "Ledelsekompetanse er kunsten å få ting gjort gjennom å gjøre det mulig for andre å utføre mer enn de selv kunne eller ville gjøre ellers." Når det gjelder forbedringskompetanse er det definert som "evnen til å under-

13 allsidig lederkompetanse ligger i synergien mellom disse kompetanseområdene: ledelse, sykepleiefaglig og forbedring. I samlingene blir det lagt opp til at lederne som deltar kan ta alle i bruk etter behov. Det er et poeng i opplegget at kompetanse involverer hele personen og gir seg til kjenne i personens vaner. De er gjensidig avhengig av personens verdier og har alltid en kontekst de utspiller seg i. I samlingene og i nettverkene vil deltagerne arbeide med disse tre kompetanse-områdene og få inspirasjon og verktøy til å bedre sin totalkompetanse. ANDERS VEGE har lang ledererfaring og har drevet utviklingsprogrammer for ledere. Han er nå sekretær for handlingsplanen: For bedre ledelse og organisasjon under den nye nasjonale strategien for kvalitetsutvikling og bedre skal det bli! søke og forbedre arbeidsprosesser og systemer." Her settes brukeren i sentrum. Kunnskap om prosess og system, variasjon og målinger, arbeidsog endringspsykologi, samt erfaringskunnskap på området er sentralt. "I sykepleiefaglig kompetanse er pleie, omsorg og behandling hjørnesteinene. Sykepleierne forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose. Sykepleiefaglig kompetanse er også kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning med mer." heter det i prosjektfremstillingen til GRUK. Her siterer de rammeplanen for sykepleieutdannelsen. Prosjektet baserer seg på tanken at essensen i en På den første og siste samlingen vil deltakerne fylle ut et skjema for å vurdere sitt kompetansebehov innenfor disse områdene. Det er følgende intensjoner med dette: Bevisstgjøring for den enkelte ved programmets start. Mulighet for å justere programmet. Tilbakemelding for den enkelte om egen læring Evaluering og dokumentasjon av den læringen som har funnet sted på alle samlingene og i nettverket. Oppmerksomhetstrening Ifølge GRUK vil det på alle samlinger bli lagt inn øvelser i oppmerksomhetstrening. Det har vist seg effektive i mestring av stress og bedring av samhandlingskompetanse. Dette er sentralt for de fleste ledere, og forskning viser at slike metoder styrker helse og livskvalitet. Deltakerne vil få utdelt CD-er med øvelser som de selv kan bruke hjemme. 13

14 PROSESS- OG RESSURSORI- ENTERTE METODER Samlingene vil være prosessog ressursorientert og bidra til å skape nettverk som er selvstendige og selvgående. I alle samlingene vil det bli arbeidet ut fra metoden "Appreciative Inquiry " (AI), som bygger kompetanse og endring ut fra det beste av kunnskap og erfaringer som deltagerne allerede har. Det skaper grobunn for at disse faktorene styrkes og bidrar til økt effektivitet, motivasjon og trivsel, og er en variant av løsningsfokusert tilnærming. AI blir i dag brukt i en rekke forskjellige sammenhenger rundt i verden. Eksempler er strategisk utvikling, konfliktløsning, kulturelle endringsprosjekter, utviklingsarbeider, endringsprosesser og evaluering. 14 Arbeidet foregår i grupper hvor man gjør parvise intervjuer av hverandre om sine beste erfaringer på et valgt område. Intervjuene foregår med utgangspunkt i en intervjuguide. Erfaringene deles og analyseres i gruppen. Man identifiserer hvilke kloke grep som gjorde at man lyktes, lager strategier for å gjøre mer av dette og identifiserer de første skrittene for å få til dette. Det er også korte plenumsframlegg, hvor hver gruppe presenterer sitt beste eksempel og hvilke kloke grep de har identifisert. Denne arbeidsformen er valgt av flere grunner: Deltakerne blir godt kjent og dette legger grunnlaget for gode nettverk. De lærer om hverandres beste erfaringer og får muligheter til å kontakte hverandre når de står i situasjoner hvor det kan være nyttig med innspill fra andre ledere som har mestret lignende situasjoner. Metoden er ressursfokusert og medvirkningsbasert, og den er derfor egnet til å styrke deltakernes utvikling. Forskning viser at vi lærer mest ved å fokusere på det vi har lykkes i. Metoden avdekker deltakernes praktiske kunnskap, og den er praksisnær og inspirerende. Deltakerne kan senere bruke metoden til utvikling av sine egne organisasjoner. Metoden blir på denne måten en viktig del av innholdet i lederopplæringen. Fem regionale samlinger I tillegg til arbeidet i grupper, vil det på hver samling være forelesninger om utvalgte temaer, som henger sammen med det temaet man vil arbeide med i gruppene på hver samling. På et par av samlingen vil GRUK stå for forelesningene, mens andre krefter vil delta på tre av samlingene. Det er lagt opp til tre samlinger før sommerferien og to høsten Tema for samlingene vil være dannelse av nettverk og arbeid med såkalt appreciative inquiry som er en type LØFT-teknikk med fokus på egne positive erfaringer. Det vil også bli lagt stor vekt på hvordan man best mulig skal mestre stress. Den andre samlingen har fokus på kompetanse i forhold til sykepleierfaget. Den enkelte deltager vil også få full og fri tilgang til PPS som Akribe forlag har utviklet og selger. Kompetanse i ledelse vil være i fokus på våres siste samling. De to siste samlingene vil ta opp kvalitetsutvikling som ledelsesverktøy og synergien i forhold til de ulike kompetanseområdene. Mye av det som kommer frem i samlingene vil bli lagt ut på NSF egne nettsider. Det er store forventninger til denne satsingen både i NSF, i GRUK og ikke minst blant de mange som nå får anledning til å utvikle sin egen personlige lederkompetanse. GRUK har også ansvar for kvalitetsutviklingsprosjekt i NSF regi på Sentralsykehuset i Telemark og Aker sykehus. Dette har møtt stor velvillighet og positiv omtale fra sykehusenes side.

15 Den 7. sykepleierkongressen som i år ble arrangert på Lillestrøm hadde en egen seksjon for ledere. Denne var svært godt besøkt og inngår som en del av NSFS satsing på ledere. På de følgende sidene gis en grundig omtale av foredragene. NSF, en organisasjon også for ledere? Jan Morten Andreassen og LSL ønsker større fokus på lederne Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD Jan Morten Andreassen, leder for NSF s Landsgruppe av sykepleieledere, hadde det retoriske spørsmålet om NSF, også er en organisasjon for ledere, som tittel på sitt foredrag på Sykepleierkongressen. I løpet av foredraget reiste han også en rekke andre viktige og prinsipielle spørsmål. I likhet med flere andre av foredragsholderne tok også han utgangspunkt i de store endringene som de siste årene har vært i helsetjenesten. Han viste til at dette har stilt lederne overfor nye og store krav. Omstilling og modernisering De kravene som nå stilles til ledere er i stor grad knyttet til økt ansvarliggjøring av den enkelte leder, mente han. Det er også blitt et forsterket krav til dokumentasjon og synliggjøring i tillegg til det fokuset som er kommet på fagledelse og profesjoner. Jan Morten Andreassen, som selv har ledet omstillingsarbeidet i pleie og omsorgstjenesten i Gjøvik kommune, har selv kjent på hva omstilling kan kreve av en leder. Han mente at det er viktig å klart for seg hvilke behov for kompetanse, informasjon, veiledning og faglige og personlige nettverk, den enkelte leder har i disse omstillings og moderniseringstider. Hvor er sykepleielederne? Lederen for NSF LSL, spurte i sitt foredrag om det nå er slik at sykepleielederen er en saga blott? Mange hevder jo det. - Flere hevder også at begrepet er gått ut på dato og at sykepleietjenesten ikke lenger er et 15

16 korrekt begrep. Vi har jo fått større grad av profesjonsuavhengig ledelse. Han mente at det her ligger svært store utfordringer. Er det behov for en begrepsmessig oppdatering? Hvem skal i så fall ta ansvar for dette, og på hvilken måte skal dette arbeidet gjøres? Dette var noen av spørsmålene som Jan Morten Andreassen reiste og som han lot være å gi noen konkrete svar på. Landsgruppen av sykepleieledere har lenge arbeidet aktivt for å styrke lederfokuset i NSF. Jan Morten Andreassen viste til NSFs formålsparagraf da han tok opp spørsmålet om lederne i fremtiden vil være enda viktigere for organisasjonen vår for å nå målet om utvikling av helsetjenesten. Konkret er det en oppgave for NSF å bidra til å utvikle sykepleietjenesten og sykepleiefaget i samsvar med befolkningens behov for sykepleie. Ledelse og organisering har stor betydning for kvaliteten på tjenestetilbudet som gis. Med utgangspunkt i de siste års endringer med ny eierstruktur innenfor spesialisthelsetjenestene og en stadig debatt om ledelse i kommunenes helsetilbud, er 16

17 det nå viktig for NSF å rette en spesiell fokus på ledelse og organisering, mente han. NSF må være førstevalget for lederne Jan Morten Andreassen pekte også på at det er naturlig at en arbeidstakerorganisasjon som NSF også organiserer ledere. NSF har lenge vært et naturlig førstevalg også for sykepleiere som er ledere innenfor de ulike delene av helsetjenestene. Det har likevel ikke foreligget en egen strategi for ledelse. Nye krav til ledelse knyttet til ny og oppdatert helselovgivning, alternativ organisering og innretning av tjenestene, krav til kompetanse og personlig egnethet, aktualiserer behovet for en slik strategi ytterligere. Den store medlemsundersøkelsen som nettopp er gjennomført bekrefter at vi organiserer mange ledere, på flere nivå, og i de fleste delene av helsetjenesten, påpekte Andreassen og viste til at undersøkelsen også avdekker at det er ulik oppfatning av NSF s kommunikasjon ut til lederne og hvilke forventninger NSF har til de av sine medlemmer som er ledere. Positiv utvikling Jan Morten Andreassen var glad for de initiativ som de siste årene er blitt tatt for å satse på lederne i NSF. Han viste også til at Landsgruppen av sykepleieledere sammen med NSF s fagavdeling har tatt del i arbeidet med et strategidokument for ledelse. Dokumentet skal følges av en rekke tiltak som legger til rette for bedre ivaretakelse av sykepleiere som er ledere og samtidig medlem i NSF. Det oppfattet han som et viktig steg videre i en viktig prosess. Som talsmann for LSL pekte Jan Morten Andreassen også på viktigheten av at strategidokumentet om ledelse også bør klargjøre NSFs syn på de mest relevante områder når det gjelder ledelse og organisering av helsetjenesten. Denne klargjøringen bør danne basis for standpunkter i enkeltsaker og valg av strategi i endringsprosesser. Han pekte samtidig på at det er en utfordring å ta hensyn til de dilemma enkeltmedlemmer som er ledere stilles overfor i det daglige. NSF må klargjøre sitt syn på sykepleiere med lederansvar. Tydeligere rolleavklaring når det gjelder hvilke krav og forventninger som stilles til partene i arbeidslivet er viktig, ifølge Andreassen. Han mente det var viktig at NSF viser lydhørhet overfor de utfordringene som lederne står ovenfor. Det er viktig at NSF kan representere en trygghetsfaktor også for lederne. De må kunne få bistand fra NSF når det trenges. De bør kunne få individuell oppfølging og bli ivaretatt på en god måte, mente han. Ønsker tettere oppfølging av lederne På vegne av Landsgruppen av sykepleieledere hadde Jan Morten Andreassen en rekke ønsker som han håpet ville kunne bli oppfylt. Han la blant annet vekt på betydningen av å etablere og styrke lokale nettverk, tilby opplæringsprogrammer og ta initiativ til veiledning og coaching. Det blir viktig også å ha en systematisk oppfølging og ivaretakelse av lederne. Han mente også det nødvendig å ha en oppgradert nettside som også har fokus på ledelse i tilegg til et eget tidsskrift om ledelse. Her viste han blant annet til det tilbudet som danske sykepleieledere har i sitt forbund. Jan Morten Andreassen påpekte også at Landsgruppen av sykepleieledere må være en viktig medspiller i arbeidet for styrke ledernes NSF. Gruppen ønsker å være et viktig supplement til NSF s totale satsing på ledelse og oppfølging av medlemmer som innehar en lederstilling. Det var en leder med både forventninger og tro på et kommende lederprosjekt som kunne avslutte sitt foredrag og ta imot salens bifall og støtte. 17

18 Å være leder er ikke noe for pyser Lisbeth Normann om ledere i et paradigmeskifte Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD Fagsjef Lisbeth Normann i NSF hadde valgt en provoserende tittel på sitt foredrag. Hun pekte på at ledere i dagens helsevesen står overfor store utfordringer. Det gjelder både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Stadig omorganiseringer, økt konkurranse og krav til høy kvalitet krever gode ledere, sa hun. Politisk bevissthet Lisbeth Normann fremhevet nødvendigheten av at ledere i større grad også blir politisk bevisste og ser seg selv som aktører i en samfunnsmessig sammenheng. Hun satte lederskapet inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng. Deretter pekte hun på noen av de viktigste utfordringene i 18 helsetjenesten. Hun nevnte blant annet den raske medisinske utviklingen og pasientene som i større grad stiller krav til leverandørene av helsetjenestene. Kravene fra media, politikere og den øvrige offentligheten om å få innsyn i det som skjer i helsevesenet når det gjelder utvikling, behandling og kvalitet, er også en utfordringer for ledere, mente Normann. De økonomiske rammene krever også prioriteringer hos den enkelte leder. Her må lederne være tydelige og legge premissene for de helsepolitiske debattene og påvirke de beslutningene som tas, poengterte den tydelige og markerte fagsjefen i NSF. Ledelse en karrierevei Hun var også innom den betydningen ledelse har hatt som karrierevei for sykepleiere. Denne muligheten er viktig å opprettholde, men samtidig også utsatt gjennom en evig kamp om hvem som skal lede sykepleietjenesten. Utfordringen har blitt særlig stor etter at sykehusene fikk en ledelsesmodell med enhetlig ledelse. I kommunehelsetjenesten er omorganisering og flat struktur også en stor utfordring for ledere med sykepleierbakgrunn. Når det gjelder de helsepolitiske utfordringene la Lisbeth Normann vekt på utviklingen av større helsemessige ulikheter i befolkningen. Hun kom inn på den skjerpete tonen når det gjelder prioriteringer og de utfordringene for kvalitet som ligger i en større grad av deprofesjonalisering. De etiske dilemmaene blir stadig tydeligere og ledere med sykepleierbakgrunn står stadig vekk i skviset mellom fag og økonomi. Av andre forhold som stiller store krav, nevnte hun blant annet de økende problemene

19 Fagsjef Lisbeth Normann

20 innen rus, psykiatri, rehabilitering og forebyggende helsearbeid. På disse områdene, i likhet med også andre deler av helsevesenet, er behovet for en mer sammenhengende helsetjeneste stort. Her må sykepleierne hele tiden være på banen for å sikre pasientenes interesser, hevdet hun. Lisbeth Normann var også opptatt av den fremvoksende New Public Management tenkingen som premissleverandør i offentlig sektor. Denne modellen for organisering av offentlige tjenester fører til økt konkurranse og privatisering. Dette er en internasjonal tendens som sykepleiere i de fleste vestlig orienterte land står over for. Kommunehelsetjenesten I forhold til kommunehelsetjenesten pekte Lisbeth Normann på en utvikling henimot større kompleksitet og ansvar. Pasientene som følges opp og behandles i kommunehelsetjenesten har et mer omfattende sykdomsbilde enn før. Det krever høyere faglig kompetanse, men har samtidig fortsatt en lav status. Det er også et gap mellom forventninger og realiteter i denne delen av helsetjenesten. Kontrollspennet er stort i en tjeneste der rekruttering og bemanning er en særlig stor 20 utfordring. Her står sykepleierne overfor en stor utfordring også når det gjelder veiledning og fagutvikling. Det er en krevende manøver, sa Lisbeth Normann, som selv har mange års erfaring som leder og spesialsykepleier. Spesialisthelsetjenesten Innen spesialisthelsetjenesten trakk hun blant annet frem prioritering og funksjonsfordeling som en særlig utfordring. Også her har fokuset på økonomi redusert det faglige fokuset. Faggruppenes innflytelse er endret og det har blitt færre arenaer for samhandling, mente hun. Samtidig er det imidlertid blitt høyere krav til spisset faglig kompetanse og kunnskapsbasert praksis. Hun pekte videre på kortere liggetid og flere behandlede pasienter som en utfordring, i tilegg til den belastning og utfordringen som er knyttet til den store andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser og fritt sykehusvalg, som særlig viktig. Dette er viktig fordi ledere har en særlig plikt til å ha meninger om hvordan beslutningsgrunnlaget kan bli til det beste for pasientene, sa hun. Dette krever at sykepleierlederne ikke isolerer seg, men tar del i den overordende prioriterings- og fagdebatten. Hun oppfordret de to hundre lyttende lederne til å være premissleverandører for faglig utvikling og forskning. De ble anmodet også om å komme med innspill når det gjelder ideer til organisering, ledelse og modeller i tillegg til å ta aktivt del i kampen om lederposisjonene, på alle nivå. Her blir det også viktig at dere settere dere inn i de lover, forskrifter og avtaleverk dere er forpliktet av, sa lederen av fagpolitisk avdeling. Lisbeth Normann ønsket ledere som arbeider aktivt for gode rammebetingelser, skaper kultur for avvikshåndtering og som leder og motiverer mer enn de styrer og administrerer. Visjonært lederskap Sitt visjonære og appellerende foredrag avsluttet hun med å oppfordre lederne til å ha tydelige visjoner og verdier, gjøre fagligheten synlig, ta initiativ til faglige diskusjoner og å sette standarder for faglig kvalitet. Dette kan lederne imidlertid ikke klare uten at det bygges team og allianser og at etikken integreres som en naturlig del av sykepleiepraksisen.

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige

Detaljer

«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund

«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund «Ledere - aktører for endring Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund Vi er mange og vi er viktige!!! 6000 ledere med sykepleierbakgrunn i alle deler og nivåer i helsetjenesten Ledere er avgjørende

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak:

Detaljer

Medarbeiderskap, innhold og føringer.

Medarbeiderskap, innhold og føringer. Medarbeiderskap, innhold og føringer. Regional Ledersamling, Tromsø, 25.26.02.10 Åshild J. Nordnes HN RHF Hva er medarbeiderskap? Hva har medarbeiderskap med verdibasert hverdag å gjøre? Verdibasert ledelse

Detaljer

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy Marie Brudvik, seniorrådgiver Hva er Kunnskapssenteret Hva er bakgrunnen for Seksjon for kvalitetsforbedring og hvordan jobber vi? Modell for

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Ledelse og organisering i offentlig sektor Skreddersydde videreutdanningsprogram BI skreddersydd program for Rådmenn, Skole- og barnehagesektoren,

Detaljer

Helsedialog arbeid med spredning av metode og gode erfaringer

Helsedialog arbeid med spredning av metode og gode erfaringer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Helsedialog arbeid med spredning av metode og gode erfaringer Anny Elisabeth Hanedalen, seksjonsleder Sandefjord kommune / Anders Vege, seksjonsleder Kunnskapss. Dette vil

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Saksframlegg INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Arkivsaksnr.: 07/4029 Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune ønsker å delta i kvalitetskommuneprosjektet med særlig satsing

Detaljer

HANDLINGSPLAN. Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund. Landsmøteperioden 2012-2015

HANDLINGSPLAN. Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund. Landsmøteperioden 2012-2015 HANDLINGSPLAN Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund Landsmøteperioden 2012-2015 Visjon: Klokskap i sykepleiepraksis Rådets sammensetning : Berit Daae Hustad Medlemmer: Anne Cecillie Stenfeldt-Foss

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram. Elin M.

Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram. Elin M. Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram Elin M. Skei Skien, 4.11.2011 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011 Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor HR-strategi 2008-2011 Uansett hva som vedtas av gode mål, faglig omstilling, er vi avhengig av engasjerte medarbeidere,

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Tema: Ledelse i sannhetens øyeblikk

Tema: Ledelse i sannhetens øyeblikk FAGERNESSEMINAR SEMINAR FOR LEDERE 23.-25. januar 2013 på Quality hotell & resort Fagernes Tema: Ledelse i sannhetens øyeblikk Kort presentasjon av seminarets forelesere Lisa Wade, arbeider som fasilitator,

Detaljer

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester? Lederkonferansen Tromsø 28. 30.10.09. Arr. Landsgruppa for sykepleierledere Hanne Marit Bergland Fylkesleder NSF Troms Din kunnskap - pasientens sikkerhet

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM. Helse Midt Norge RHF

SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM. Helse Midt Norge RHF SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM Helse Midt Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Samhandlingsavtale mellom Helse Midt Norge RHF og kommunene i Midt Norge, her representert ved KS

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Øvre Eiker, 07. april 2011

Øvre Eiker, 07. april 2011 Øvre Eiker, 07. april 2011 1 Ledelsesutfordringer, ledelse og ledererfaringer - noen ord om egen erfaringsbase Ledelsesprinsipper Hvordan mener jeg man lykkes som leder Er helse og omsorg spesielt eller?

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap Organisasjonspolitikk Kultur for ledelse og medarbeiderskap 2 Organisasjonspolitikk for Oppland fylkeskommune "Raushet er å dele på oppmerksomheten og trekke andre frem i lyset, slik at deres meninger

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukerutvalget i Helse Stavanger HF Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 29.-31. januar 2014 på Quality hotell & resort Fagernes. Tema: Gleden ved å lede muligheter og utfordringer

FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 29.-31. januar 2014 på Quality hotell & resort Fagernes. Tema: Gleden ved å lede muligheter og utfordringer FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 29.-31. januar 2014 på Quality hotell & resort Fagernes Tema: Gleden ved å lede muligheter og utfordringer Kort presentasjon av seminarets forelesere Jon Morten Melhus er blant

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie. OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF

Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie. OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF Sykepleieledelse/Helhetlige kvalitetssystemer i sykepleie OUS 22. januar 2013 Øyvind Nordbø, NSF Utfordringsbildet: Færre ledere til flere medarbeidere: Resultater og utfordringer Betydning av ledelsesstil

Detaljer

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015.

RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. Bente Nestvold, Barnevernleder Verdal kommune TAKK det er en ære å få muligheten til å snakke til denne forsamlingen. Og - det er viktig for det barnevernfaglige

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål.

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Endringsoppgave: Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Nasjonalt topplederprogram Inger Larsen Oslo, 26.10.2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Akuttmottakets kjerneoppgave

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder

En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder Disposisjon Arena for fremragende samhandling Faglig pedagogisk opplegg Læringsplattform Modulstruktur (1 tom 6) Modul 1: Samhandling som politisk

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Helsekonferansen 20. januar 2016, Oslo Plaza Petter Øgar Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformens målbilde En retningsreform som formelt startet

Detaljer

GROnett seminar 6. Desember 2010: Ledelse på godt og vondt - min lederhverdag

GROnett seminar 6. Desember 2010: Ledelse på godt og vondt - min lederhverdag GROnett seminar 6. Desember 2010: Ledelse på godt og vondt - min lederhverdag Sted: Rica Nidelven Hotel. 75 medlemmer var påmeldt! Innspill etter Marit Collin`s innlegg: 1. Lede gjennom andre, mer av det

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

Å være leder - ulike/like sykehus, ulike/like land Hva er utfordringene? Hulda Gunnlaugsdóttir, adm.dir Akershus universitetssykehus

Å være leder - ulike/like sykehus, ulike/like land Hva er utfordringene? Hulda Gunnlaugsdóttir, adm.dir Akershus universitetssykehus Å være leder - ulike/like sykehus, ulike/like land Hva er utfordringene? Hulda Gunnlaugsdóttir, adm.dir Akershus universitetssykehus Hva så jeg? Hva tenkte jeg? Hva gjorde jeg? Aker universistetssykehus

Detaljer

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis Praktiske verktøy og eksempler Strategisk kompetansestyring KOMPETANSEPLANLEGGING IMPLEMENTERING AV TILTAK

Detaljer