God Jul og Godt Nyttår!

Transkript

1 NR. 3/ ISSN Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere God Jul og Godt Nyttår!

2 Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere Lederen har ordet Fokus på ledelse. God på fag og ledelse Satsingen i organisasjonen vår på profesjonell ledelse har fokus både på fag og ledelse. I dette dobbeltnummeret gir vi en fyldig dekning av ledersatsingen. Nærmere 400 sykepleiere med lederansvar vil i 2006 få påfyll og bli utfordret til å videreutvikle sitt lederskap gjennom fem regionale temadager. Målet er at de gjennom økt kunnskap, inspirasjon og videreutvikling av nettverk, blir styrket i møtet med utfordringene i helsetjenesten. Utvikling av ledelsestrategi, utgivelse av hefte om ledelse i helsetjenesten, initiering av enkeltprosjekter rettet mot ledere og etablering av nettverksgrupper, er viktige tiltak. Vi er svært tilfreds med valget av Stiftelsen GRUK (gruppe for kvalitetsutvikling i sosial og helsetjenesten) som samarbeids- NR. 3/ ISSN partner og faglig ansvarlig. Det borger for høy faglig kvalitet. Landsgruppen skal bidra som referansegruppe for innholdet i ledersamlingene, og være deltagere underveis. Vi søker å etablere en frikjøpsordning for en av våre styremedlemmer slik at vi aktivt kan benytte denne anledningen til å bygge nettverk. For det er nettverk ledere ønsker og har behov for. Ut fra symbolikken at sykepleieledere er hjertet i helsetjenesten, skal vi sammen søke å bygge nettverk for ledere som er sykepleiere og har sin tilknytning til Norsk Sykepleierforbund. Samtidig fortsetter vi samarbeidet med Fagpolitisk avdeling for å fylle ledelsesstrategien med flere tiltak. Vi ønsker å skape inspirasjon, motivasjon, klokskap og engasjement basert på gode og varige nettverk. Vi er stolt av det tidsskriftet du nå har mottatt. Det ble et dobbeltnummer denne gangen. Neste år satser vi igjen på fire utgivelser. Vi får mange positive tilbakemeldinger og innspill på hvordan tidsskriftet kan bli enda bedre. Vårt ønske er at vi kan nå enda flere sykepleieledere. Selv om antall medlemmer har økt etter en vellykket Sykepleiekongress og Lanseringskonferanse, ønsker vi at enda flere kan bli del av vårt ledernettverk. ANSVARLIG UTGIVER: Styret i NSF s Landsgruppe av Sykepleieledere Forsidebilde er tatt av Karl Henrik Nygaard REDAKTØR Karl Henrik Nygaard Tlf.: E-post: karlhenrik.nygaard@c2i.net Hjemmeside: LAYOUT OG PRODUKSJON: Designtrykkeriet AS Postboks 3171 Årstad, 5829 Bergen Tlf.: Faks: E-post: firma@designtrykkeriet.no ISDN: ANNONSER: Karl Henrik Nygaard Tlf.: E-post: karlhenrik.nygaard@c2i.net Hjemmeside:

3 I tillegg til de regionale nettverkssamlingene kan vi neste år by på tre flotte kongresser med fokus på ledelse: Fagernesseminaret i januar som Opplandsgruppen arrangerer har blitt svært populært. På grunn av stor deltagelse er vi litt usikker på i hvor stor grad vi skal markedsføre det. Årets tema er kommunikasjon, ledelse og etikk. Landsgruppen er svært imponert over det arbeid og det gode miljø en har klart å opprettholde i denne lokalgruppen over lang tid. Vi er også aktivt med i det nordiske ledernettverket og planlegger nå kongress på Island 3. og 4. mai rundt tema Evidensbasert ledelse. Selv om Island med sine mektige landskap er inspirerende, er det nok mest det å møte ledere fra de nordiske landene som vil være mest inspirerende. Videre bør en sette av tid til seminar i Stavanger i oktober der Kvinneledelse er tema. Styret arbeider nå aktivt med program for flotte høstdager i oljebyen Stavanger. I tillegg til dette tar vi altså del i NSF s ledersatsing, god på fag og ledelse, og jobber for at organisasjonen vår også skal bli god på ledere!! Det har vært et spennende år for Landsgruppen. Nytt styre og nye oppgaver. Vår største utfordring handler om tid. At vi alle har krevende lederjobber gjør at vi hele tiden sliter med å kunne prioritere fravær for å delta i de ulike aktivitetene. Det er selvfølgelig viktig at vi alle får mye igjen i form av både kunnskap og deltagelse i ledernettverket vårt, men vi ser at vi har behov for tilrettelegging slik at vi kan øke deltagelsen vår, og dermed gi et enda bedre tilbud til alle våre medlemmer. Jeg vil takke alle våre medlemmer for godt samarbeid så langt. Jeg ser fram til spennende aktiviteter i tiden som kommer. Men før alt dette skjer skal vi alle feire jul og nyttår. Ha en riktig Gor Jul og et flott Nytt år! Jan Morten Andreassen Bildene Alvøen kvalitet og historie En del av bildene i dette bladet er fra Alvøen. Alvøen er et tettsted med rike historiske minner. Det ligger omtrent en mil fra Bergen sentrum. Stedet er sterkt knyttet til familien Fasmer. Her lå det et gammel og særegent industrimiljø med en rekke fabrikker i full produksjon på 1800-tallet. Her var det olje- og papirmølle, kruttverk, kornmølle og bakeri. I 1825 tok Hans B. Fasmer over driften og hans etterfølger Henrik J. Fasmer spesialiserte seg etter hvert på papirproduksjon. Det var dette papiret som var varemerket for Alvøen. Papirfabrikken er den eldste i landet. Papiret var av høy kvalitet. Det beste papiret var såkalt klutepapir. Det vil si at papiret var produsert av tekstil. Papiret fra Alvøen ble frem til 1981 brukt Fortsettelse side 105

4 FOKUS PÅ LEDELSE - hjertet i helsetjenesten.

5 TEMA ledelse "Fokus på ledelse hjertet i helsetjenesten" Stor markering av lederprosjektet 20. oktober 20. oktober var flere hundre ledere og invitert gjester tilstede da NSF markerte det som er starten på den meste storstilte satsingen for sykepleiere med lederansvar noen gang. Direktør Tove Strand, journalisten Anne Hafstad i Aftenposten, programlederen og entertainer Kristine Koht, engasjerte de fremmøtte. I tillegg presenterte fagsjefen i NSF Lisbeth Normann med stolthet det prosjektet som ble sparket i gang. Det var også en tydelig stolt forbundsleder Bente G. H. Slaatten som markerte denne viktige hendelsen. - Sykepleiere har alltid hatt en naturlig plass som ledere i helsetjenesten. Det har vi fortsatt, og NSF ser betydningen av å motivere og utfordre sykepleiere til både å ta lederansvar på alle nivå i helsetjenesten, og til å ta et tydelig faglig lederansvar der hvor sykepleiefaglig kunnskap og innsikt innebærer en forskjell for pasientene, sa Bente G.H. Slaatten. Hun la vekt på at organisering og ledelse av helsetjenesten er et prioritert innsatsområde for NSF. Det har det vært helt siden organisasjonens første år. Allerede i 1925 arrangerte NSF det første fortsettelseskurset for sykepleiere, sa hun. Bergljot Larsson Bergljot Larsson Slaatten la vekt på at Bergljot Larsson hadde en klar strategi. Lederutdanning var nødvendig 5

6 Kristine Koht og Bente G.H. Slaaten markerte satsingen God på fag og ledelse

7 for å imøtekomme "de krav som selve arbeidet ifølge utviklingen inden vort fag kræver av de sykepleiersker som skal lede andre, være med paa at utvikle de unge, og delta i kampen for folkehelsen" - I dag - 80 år senere er behovet for tydelige, kompetente og engasjerte sykepleierledere minst like stort. I landsmøteperioden vil vi spesielt sette søkelyset på behovet for en tydelig fagledelse. Vårt mål er at sykepleiere skal ha lederansvar der hvor sykepleiefaglig kunnskap og innsikt innebærer en positiv forskjell for pasientene. Det utfordrer oss alle! Bente Slaatten pekte på de store endringene som har skjedd helsevesenet de siste årene. Hun pekte spesielt på det som har skjedd innen ledelse og organisering. I denne sammenhenger tok hun også opp det som har vært knyttet til, omorganiseringer, endringer i utdanningene, økte krav til forskning og kunnskapsbasert praksis og de økte forventningene til at helsetjenesten skal være både kostnadseffektiv og av høy kvalitet. - Flere pasienter skal behandles med færre ansatte, på kortere tid uten at kvaliteten forringes. Innføring av profesjonsuavhengig, enhetlig ledelse i helseforetakene og flatere struktur i kommunehelsetjenesten gir oss nye muligheter, men også nye utfordringer. Dette stiller store krav til lederne om å være pasientorienterte og tenke kvalitet, faglighet og samhandling, understrekte den engasjerte forbundslederen. - Pasienter og pårørende har fått styrkede rettigheter og vil bli mer krevende konsumenter enn det vi hittil har sett. Kvalitet og pasienttilfredshet kommer derfor til å bli viktige indikatorer på vellykket ledelse. Hun la videre vekt på at bedriftsøkonomiske prinsipper og økonomisk bunnlinje utfordrer ledere til ikke å miste kvaliteten på tilbudet til pasientene av syne. Hun pekte på at dette setter lederne og sykepleierne i et utfordrende krysspress. Mange skvises mellom faglige vurderinger, forventninger fra pasienter og pårørende og stramme budsjetter. - Som sykepleierledere har dere et komplekst ansvar - både administrativt, faglig, etisk og juridisk. Dere er ledere med stort ansvar i norsk sammenheng! Bente G. H. Slaatten viste til eksempler om at avdelingssykepleiere er en gruppe ledere som er satt til å mestre et meget bredt ansvarsområde med et svært omfattende spekter av arbeidsoppgaver som samlet stiller betydelige og varierte krav til både faglige kunnskaper og til ledelseskompetanse. De har blant annet personalansvar for i gjennomsnitt 38 ansatte. Det er mer enn i en gjennomsnittlig norsk bedrift!, sa hun. Rollemodeller Bente G.H. Slaatten la vekt på at helsetjenesten trenger sykepleiere som er ledere, tydelige rollemodeller, som deltar i beslutningsprosessene, har høy etisk bevissthet og som prioriterer faglighet og kvalitet. Ingen helsepolitiske løfter blir realitet uten at det satses på høy kompetanse, riktig dimensjonering og helhetlig tankegang i helsetjenesten. Ta del i debattene! - Jeg savner ofte sykepleiernes - og ikke minst ledernes - deltakelse i debatten om helsetjenesten i det offentlige rom og særlig i prioriteringssammenheng. Mens vi som representerer fagorganisasjoner eller helsepolitikere, pasient- og pårørendegrupper - og ofte 7

8 leger har tydelige meninger, er sykepleierne som jobber nærmest pasientene musestille. Hun mente at det ikke kunne fortsette slik. Hun oppfordret både sykepleiere og ledere til å delta i diskusjoner og bruke sin innsikt og kompetanse til å påvirke prioriteringer og rammebetingelser, også i det offentlige rom. Sykepleiernes kunnskap mente hun, er nødvendig for å påvirke utviklingen i helsetjenesten i tråd med pasientenes behov. - Vi skal være tydelige og etisk bevisste sykepleiere som er trygt fundert i eget fag og som er vel reflekterte i utøvelsen av det. Sykepleierne skal delta i faglige diskusjoner, fagutvikling og forskning, stille krav til rammebetingelser og selv definere grenser for hva sykepleierkompetansen skal brukes til! Modige og stolte I god gammel NSF ånd appellerte Slaatten til å være stolte av faget vårt og av at vårt arbeid vil påvirke utviklingen i helsetjenesten fremover. - Vi skal være modige nok til å stå trygt på vår egen sykepleiefaglige plattform, være de svakestes talerør og pasientenes advokat. Den tydelig stolte forbundslederen appellerte lederne om å ta ansvar for helheten, kvaliteten og forskningen før hun presenterte det som skal være det kommende årets store satsing. - Vi håper at NSFs ledersatsing vil motivere og inspirere, slik at vi også i fremtiden får sykepleiere som markerer seg som gode ledere, som tar initiativ og krever de posisjonene der vår sykepleiefaglige og ledelsesmessige kompetanse innebærer en positiv forskjell for pasienten. Fagsjef Lisbeth Normann Slik avsluttet Bente G.H. Slaatten sin sterke appell overfor et publikum som både var begeistret og engasjert. Kristine Koht hadde fått smilene på plass, Strand, Hafstad og Normann alvoret og engasjementet. Nå sparket Bente G.H. Slaatten i gang en ledersatsing uten sidestykke. Om kvelden var det revy med Are Kalvø "Det folk vil ha", storband og dans til ut i de små timer. Maken til markering er det få som har opplevd maken til. 8

9 TEMA ledelse Sykepleier med lederansvar god på fag og ledelse Eget hefte om NSFs syn på ledelse Av Karl-Henrik Nygaard I oktober presenterte NSF sitt fjerde hefte om emner knyttet til ulike områder i sykepleiefaget. Heftet har ledelse som tema. Heftet har vært utarbeidet av en egen prosjektgruppe. De har bestått av Øyvind Nordbø, Karl-Henrik Nygaard og Anne Marie Flovik fra NSFs fagpolitiske avdeling, Jan Morten Andreassen og Linda Warelius fra landsgruppen av sykepleieledere og fylkesleder i Rogaland Inger Skjæveland. Fagsjef Lisbeth Normann står sammen med forbundsleder Bente Slaatten ansvarlig for heftet. Heftet er ikke ment som et endelig dokument, men skal synliggjøre det som i dag er NSFs syn på ledelse. Det har vært store forventninger knyttet til disse heftene. Interessen er stor. NSF regner med at opplaget på vil forsvinne fort. Fem ulike emner Heftet er delt i fem emner; historikk, sykepleie og ledelse, helse og ledelsespolitiske trender, leder og medlem i NSF og en visjon om fremtiden. I historikken pekes det blant annet på viktige begivenheter som Rikke Nissens protest mot mannlig ledelse ved Diakonissehuset i 1870, konflikten om ny ledelsesstruktur i Troms i 1986 og kravet om 9

10 enhetlig ledelse slik det formulert i NOU 1997:2. Den delen som omhandler sykepleie og ledelse har tatt utgangspunkt i at ledelse i denne sammenhengen kan inndeles i fire ansvarselementer; administrativt ansvar, juridisk ansvar, faglig ansvar og etisk ansvar. Det fremheves at ledelse er mer enn administrasjon og at det forventes at lederne både er proaktive, rollemodeller, løsningsorienterte og har fokus på helheten. Det legges stor vekt på den juridiske forankringen av lederskapsrollen. Særlig sees dette i forhold til lov om helsepersonell. Dette utdypes videre i omtalen av lederens juridiske ansvarsområde. Kravet til teamarbeid og å utvikle samarbeid for å oppnå de best mulige resultater for pasientene Arbeiderboligen - Alvøen er en av flere ledetråder i heftet. Når det gjelder det faglige system-ansvaret legges det stor vekt på lederens ansvar for å utvikle tilfredsstillende standarder for faglig kvalitet. Kravet til dokumentasjon slik det er formulert i Helsepersonellovens 39 blir også poengtert. I forhold til det etiske ansvarsområdet pekes det på de dilemma som ofte kan oppstå mellom juss og etikk. Her ligger det et stort ansvar på lederen i å sikre at praksis kontinuerlig evalueres opp imot den etiske kodeksen som sykepleiefaget står for. Helsepolitiske trender I omtalen av helse og ledelsespolitiske trender pekes det på New Public Mangament som en dominerende tankegang og de helsepolitiske utfordringene vi står ovenfor. Bedre samhandling trekkes frem som et særlig viktig område i tillegg til den viktige oppgaven som premissleverandør som ligger på lederen. Det gis også en omtale av helsevesenet som kunnskapsorganisasjon som krever en helt særegen form for ledelse. Her er utviklingen og myndiggjøringen av medarbeidere særlig viktig. Det å være leder i samme organisasjon som egne medarbeidere kan innebære konflikter. I kapitlet om Leder og medlem i NSF pekes det på hva som er arbeidsgivers og fagforbunds oppgaver ved slike konflikter. I tillegg tydeliggjøres her også NSFs syn på hvilke krav som bør stilles til ledere når det gjelder utdannelse og erfaring. Spørsmål om lojalitet og ytringsfrihet blir også behandlet. Heftet avsluttes med en visjon om fremtiden. Her blir ledernes ansvar for å være premissleverandører for fremtidens helsevesen poengtert. I heftet er det også en fyldig litteraturliste. Heftet er tilgjengelig både i papirformat og som pdf-fil. Det kan lastes ned fra NSFs sider. Her er det nå også et eget nettsted med fokus på Fag og ledelse. 10

11 TEMA ledelse God på fag og ledelse REGIONALE LEDERSAMLINGER FOR NSF Stor satsing over hele landet i 2006 GRUK - Gruppe for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten, har utarbeidet et detaljert program for oppfølging av 20 utvalgte ledere fra hvert fylke i De 20 representerer en anselig bredde i både lederskap og erfaring. Her er avdelingssykepleiere, oversykepleiere, sjefssykepleiere og direktører for å nevne noen aktuelle titler. Det er den enkelte fylkesleder som har valgt ut de 20. I 2006 blir det seks regionale samlinger. Hensikten er å styrke deres allsidige lederkompetanse og bidra til å etablere og styrke levedyktige ledernettverk. Stiftelsen GRUK vil være ansvarlig for alle samlingene. GRUK GRUK - er en stiftelse som er støttet av Sykepleierforbundet, Den norske lægeforeningen, KS og Telemark fylkeskommune. Formålet er å utvikle metoder for kvalitetsutvikling og hjelpe systemene med å ta dem i bruk. GRUK har hatt oppdrag fra kommuner og sykehus over store deler av landet, regionale helseforetak, KS, Sosial- og helsedirektoratet, legeforeningen, sykepleieforbundet, kreftforeningen, høyskoler mfl. Sentrale elementer i GRUKs arbeid er pasientforløp, brukermedvirkning, prosessforbedring, individuell plan, læringsnettverk for å forankre nye metoder i hele organisasjonen, evaluering og måling av forbedringsarbeidet, bla gjennom bruk av statistisk prosesskontroll. GRUK har også utviklet ulike elektroniske verktøy. GRUK har nylig utviklet "Helsedialog program for samhandling i helseregion sør". Dette er et forpliktende program for samhandling mellom KS og Helse Sør RHF. I denne prosessen har de arrangert dialogkonferanser med representanter for alle kommuner, sykehus, allmennleger, fagforeninger og brukerorganisasjoner, hvor man arbeidet med deltakernes beste fortellinger om samhandling i helseregionen - i tråd med Appreciative inquiry. Du finner mer informasjon om GRUK på 11

12 Aktørene i prosjektet: TRULTE KONSMO er kandidat i sykepleievitenskap og godkjent veileder. Hun skal være prosjektleder for de regionale ledersamlingene. Hun har jobbet 5 år i GRUK og har lang erfaring med veiledning på alle nivåer i helsetjenesten. Har arbeidet mye med bruk av fortellinger, blant annet i boka "En hatt med slør " MICHAEL DE VIBE er allmennlege og systemisk familieterapeut. Han har arbeidet 8 år i GRUK. Han har også gjennomført omfattende opplæringsprogrammer i stressmestring og evaluering av disse. Prosjektorganisasjon Fagsjef Lisbeth Normann, senior-rådgiver Øyvind Nordbø og rådgiver og redaktør av Sykepleie-lederen Karl Henrik Nygaard, vil være ansvarlige for ledersatsingen i NSF sentralt. Nordbø vil følge opp samlingene i Region Øst og Sør, Nygaard i region Vest og Midt-Norge. De to vil dele på oppfølgingen av Region Nord. Det er opprettet en referansegruppe for de regionale ledersamlingene. Her vil Landsgruppa av sykepleieledere og representanter fra andre faggrupper vil være representert. 12 Allsidig lederkompetanse Det er et utgangspunkt for den prosessen som GRUK nå ønsker å ivareta hos den enkelte leder. Allsidig lederkompetanse består av helsefaglig kompetanse, lederkompetanse og kompetanse i forbedringskunnskap. Denne modellen har de hentet fra Paul Plsek, som leder det britiske moderniseringsprogrammet av helsetjenestene. Han og hans medarbeidere har identifisert de tre områdene av kompetanse, gjennom intervju med eksperter, gjennomgang av publikasjoner, analyse av tilsvarende programmer og diskusjoner med deltakerne. I denne prosjektsammenhengen blir helsefaglig kompetanse lik sykepleiefaglig kompetanse. Desto større overlapp mellom sirklene, jo bedre er den totale lederkompetansen. I tillegg må ledere utvikle evnen til å takle ytre og indre stress. I prosjektnotatet som GRUK har utarbeidet heter det at: "Ledelsekompetanse er kunsten å få ting gjort gjennom å gjøre det mulig for andre å utføre mer enn de selv kunne eller ville gjøre ellers." Når det gjelder forbedringskompetanse er det definert som "evnen til å under-

13 allsidig lederkompetanse ligger i synergien mellom disse kompetanseområdene: ledelse, sykepleiefaglig og forbedring. I samlingene blir det lagt opp til at lederne som deltar kan ta alle i bruk etter behov. Det er et poeng i opplegget at kompetanse involverer hele personen og gir seg til kjenne i personens vaner. De er gjensidig avhengig av personens verdier og har alltid en kontekst de utspiller seg i. I samlingene og i nettverkene vil deltagerne arbeide med disse tre kompetanse-områdene og få inspirasjon og verktøy til å bedre sin totalkompetanse. ANDERS VEGE har lang ledererfaring og har drevet utviklingsprogrammer for ledere. Han er nå sekretær for handlingsplanen: For bedre ledelse og organisasjon under den nye nasjonale strategien for kvalitetsutvikling og bedre skal det bli! søke og forbedre arbeidsprosesser og systemer." Her settes brukeren i sentrum. Kunnskap om prosess og system, variasjon og målinger, arbeidsog endringspsykologi, samt erfaringskunnskap på området er sentralt. "I sykepleiefaglig kompetanse er pleie, omsorg og behandling hjørnesteinene. Sykepleierne forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose. Sykepleiefaglig kompetanse er også kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning med mer." heter det i prosjektfremstillingen til GRUK. Her siterer de rammeplanen for sykepleieutdannelsen. Prosjektet baserer seg på tanken at essensen i en På den første og siste samlingen vil deltakerne fylle ut et skjema for å vurdere sitt kompetansebehov innenfor disse områdene. Det er følgende intensjoner med dette: Bevisstgjøring for den enkelte ved programmets start. Mulighet for å justere programmet. Tilbakemelding for den enkelte om egen læring Evaluering og dokumentasjon av den læringen som har funnet sted på alle samlingene og i nettverket. Oppmerksomhetstrening Ifølge GRUK vil det på alle samlinger bli lagt inn øvelser i oppmerksomhetstrening. Det har vist seg effektive i mestring av stress og bedring av samhandlingskompetanse. Dette er sentralt for de fleste ledere, og forskning viser at slike metoder styrker helse og livskvalitet. Deltakerne vil få utdelt CD-er med øvelser som de selv kan bruke hjemme. 13

14 PROSESS- OG RESSURSORI- ENTERTE METODER Samlingene vil være prosessog ressursorientert og bidra til å skape nettverk som er selvstendige og selvgående. I alle samlingene vil det bli arbeidet ut fra metoden "Appreciative Inquiry " (AI), som bygger kompetanse og endring ut fra det beste av kunnskap og erfaringer som deltagerne allerede har. Det skaper grobunn for at disse faktorene styrkes og bidrar til økt effektivitet, motivasjon og trivsel, og er en variant av løsningsfokusert tilnærming. AI blir i dag brukt i en rekke forskjellige sammenhenger rundt i verden. Eksempler er strategisk utvikling, konfliktløsning, kulturelle endringsprosjekter, utviklingsarbeider, endringsprosesser og evaluering. 14 Arbeidet foregår i grupper hvor man gjør parvise intervjuer av hverandre om sine beste erfaringer på et valgt område. Intervjuene foregår med utgangspunkt i en intervjuguide. Erfaringene deles og analyseres i gruppen. Man identifiserer hvilke kloke grep som gjorde at man lyktes, lager strategier for å gjøre mer av dette og identifiserer de første skrittene for å få til dette. Det er også korte plenumsframlegg, hvor hver gruppe presenterer sitt beste eksempel og hvilke kloke grep de har identifisert. Denne arbeidsformen er valgt av flere grunner: Deltakerne blir godt kjent og dette legger grunnlaget for gode nettverk. De lærer om hverandres beste erfaringer og får muligheter til å kontakte hverandre når de står i situasjoner hvor det kan være nyttig med innspill fra andre ledere som har mestret lignende situasjoner. Metoden er ressursfokusert og medvirkningsbasert, og den er derfor egnet til å styrke deltakernes utvikling. Forskning viser at vi lærer mest ved å fokusere på det vi har lykkes i. Metoden avdekker deltakernes praktiske kunnskap, og den er praksisnær og inspirerende. Deltakerne kan senere bruke metoden til utvikling av sine egne organisasjoner. Metoden blir på denne måten en viktig del av innholdet i lederopplæringen. Fem regionale samlinger I tillegg til arbeidet i grupper, vil det på hver samling være forelesninger om utvalgte temaer, som henger sammen med det temaet man vil arbeide med i gruppene på hver samling. På et par av samlingen vil GRUK stå for forelesningene, mens andre krefter vil delta på tre av samlingene. Det er lagt opp til tre samlinger før sommerferien og to høsten Tema for samlingene vil være dannelse av nettverk og arbeid med såkalt appreciative inquiry som er en type LØFT-teknikk med fokus på egne positive erfaringer. Det vil også bli lagt stor vekt på hvordan man best mulig skal mestre stress. Den andre samlingen har fokus på kompetanse i forhold til sykepleierfaget. Den enkelte deltager vil også få full og fri tilgang til PPS som Akribe forlag har utviklet og selger. Kompetanse i ledelse vil være i fokus på våres siste samling. De to siste samlingene vil ta opp kvalitetsutvikling som ledelsesverktøy og synergien i forhold til de ulike kompetanseområdene. Mye av det som kommer frem i samlingene vil bli lagt ut på NSF egne nettsider. Det er store forventninger til denne satsingen både i NSF, i GRUK og ikke minst blant de mange som nå får anledning til å utvikle sin egen personlige lederkompetanse. GRUK har også ansvar for kvalitetsutviklingsprosjekt i NSF regi på Sentralsykehuset i Telemark og Aker sykehus. Dette har møtt stor velvillighet og positiv omtale fra sykehusenes side.

15 Den 7. sykepleierkongressen som i år ble arrangert på Lillestrøm hadde en egen seksjon for ledere. Denne var svært godt besøkt og inngår som en del av NSFS satsing på ledere. På de følgende sidene gis en grundig omtale av foredragene. NSF, en organisasjon også for ledere? Jan Morten Andreassen og LSL ønsker større fokus på lederne Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD Jan Morten Andreassen, leder for NSF s Landsgruppe av sykepleieledere, hadde det retoriske spørsmålet om NSF, også er en organisasjon for ledere, som tittel på sitt foredrag på Sykepleierkongressen. I løpet av foredraget reiste han også en rekke andre viktige og prinsipielle spørsmål. I likhet med flere andre av foredragsholderne tok også han utgangspunkt i de store endringene som de siste årene har vært i helsetjenesten. Han viste til at dette har stilt lederne overfor nye og store krav. Omstilling og modernisering De kravene som nå stilles til ledere er i stor grad knyttet til økt ansvarliggjøring av den enkelte leder, mente han. Det er også blitt et forsterket krav til dokumentasjon og synliggjøring i tillegg til det fokuset som er kommet på fagledelse og profesjoner. Jan Morten Andreassen, som selv har ledet omstillingsarbeidet i pleie og omsorgstjenesten i Gjøvik kommune, har selv kjent på hva omstilling kan kreve av en leder. Han mente at det er viktig å klart for seg hvilke behov for kompetanse, informasjon, veiledning og faglige og personlige nettverk, den enkelte leder har i disse omstillings og moderniseringstider. Hvor er sykepleielederne? Lederen for NSF LSL, spurte i sitt foredrag om det nå er slik at sykepleielederen er en saga blott? Mange hevder jo det. - Flere hevder også at begrepet er gått ut på dato og at sykepleietjenesten ikke lenger er et 15

16 korrekt begrep. Vi har jo fått større grad av profesjonsuavhengig ledelse. Han mente at det her ligger svært store utfordringer. Er det behov for en begrepsmessig oppdatering? Hvem skal i så fall ta ansvar for dette, og på hvilken måte skal dette arbeidet gjøres? Dette var noen av spørsmålene som Jan Morten Andreassen reiste og som han lot være å gi noen konkrete svar på. Landsgruppen av sykepleieledere har lenge arbeidet aktivt for å styrke lederfokuset i NSF. Jan Morten Andreassen viste til NSFs formålsparagraf da han tok opp spørsmålet om lederne i fremtiden vil være enda viktigere for organisasjonen vår for å nå målet om utvikling av helsetjenesten. Konkret er det en oppgave for NSF å bidra til å utvikle sykepleietjenesten og sykepleiefaget i samsvar med befolkningens behov for sykepleie. Ledelse og organisering har stor betydning for kvaliteten på tjenestetilbudet som gis. Med utgangspunkt i de siste års endringer med ny eierstruktur innenfor spesialisthelsetjenestene og en stadig debatt om ledelse i kommunenes helsetilbud, er 16

17 det nå viktig for NSF å rette en spesiell fokus på ledelse og organisering, mente han. NSF må være førstevalget for lederne Jan Morten Andreassen pekte også på at det er naturlig at en arbeidstakerorganisasjon som NSF også organiserer ledere. NSF har lenge vært et naturlig førstevalg også for sykepleiere som er ledere innenfor de ulike delene av helsetjenestene. Det har likevel ikke foreligget en egen strategi for ledelse. Nye krav til ledelse knyttet til ny og oppdatert helselovgivning, alternativ organisering og innretning av tjenestene, krav til kompetanse og personlig egnethet, aktualiserer behovet for en slik strategi ytterligere. Den store medlemsundersøkelsen som nettopp er gjennomført bekrefter at vi organiserer mange ledere, på flere nivå, og i de fleste delene av helsetjenesten, påpekte Andreassen og viste til at undersøkelsen også avdekker at det er ulik oppfatning av NSF s kommunikasjon ut til lederne og hvilke forventninger NSF har til de av sine medlemmer som er ledere. Positiv utvikling Jan Morten Andreassen var glad for de initiativ som de siste årene er blitt tatt for å satse på lederne i NSF. Han viste også til at Landsgruppen av sykepleieledere sammen med NSF s fagavdeling har tatt del i arbeidet med et strategidokument for ledelse. Dokumentet skal følges av en rekke tiltak som legger til rette for bedre ivaretakelse av sykepleiere som er ledere og samtidig medlem i NSF. Det oppfattet han som et viktig steg videre i en viktig prosess. Som talsmann for LSL pekte Jan Morten Andreassen også på viktigheten av at strategidokumentet om ledelse også bør klargjøre NSFs syn på de mest relevante områder når det gjelder ledelse og organisering av helsetjenesten. Denne klargjøringen bør danne basis for standpunkter i enkeltsaker og valg av strategi i endringsprosesser. Han pekte samtidig på at det er en utfordring å ta hensyn til de dilemma enkeltmedlemmer som er ledere stilles overfor i det daglige. NSF må klargjøre sitt syn på sykepleiere med lederansvar. Tydeligere rolleavklaring når det gjelder hvilke krav og forventninger som stilles til partene i arbeidslivet er viktig, ifølge Andreassen. Han mente det var viktig at NSF viser lydhørhet overfor de utfordringene som lederne står ovenfor. Det er viktig at NSF kan representere en trygghetsfaktor også for lederne. De må kunne få bistand fra NSF når det trenges. De bør kunne få individuell oppfølging og bli ivaretatt på en god måte, mente han. Ønsker tettere oppfølging av lederne På vegne av Landsgruppen av sykepleieledere hadde Jan Morten Andreassen en rekke ønsker som han håpet ville kunne bli oppfylt. Han la blant annet vekt på betydningen av å etablere og styrke lokale nettverk, tilby opplæringsprogrammer og ta initiativ til veiledning og coaching. Det blir viktig også å ha en systematisk oppfølging og ivaretakelse av lederne. Han mente også det nødvendig å ha en oppgradert nettside som også har fokus på ledelse i tilegg til et eget tidsskrift om ledelse. Her viste han blant annet til det tilbudet som danske sykepleieledere har i sitt forbund. Jan Morten Andreassen påpekte også at Landsgruppen av sykepleieledere må være en viktig medspiller i arbeidet for styrke ledernes NSF. Gruppen ønsker å være et viktig supplement til NSF s totale satsing på ledelse og oppfølging av medlemmer som innehar en lederstilling. Det var en leder med både forventninger og tro på et kommende lederprosjekt som kunne avslutte sitt foredrag og ta imot salens bifall og støtte. 17

18 Å være leder er ikke noe for pyser Lisbeth Normann om ledere i et paradigmeskifte Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD Fagsjef Lisbeth Normann i NSF hadde valgt en provoserende tittel på sitt foredrag. Hun pekte på at ledere i dagens helsevesen står overfor store utfordringer. Det gjelder både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Stadig omorganiseringer, økt konkurranse og krav til høy kvalitet krever gode ledere, sa hun. Politisk bevissthet Lisbeth Normann fremhevet nødvendigheten av at ledere i større grad også blir politisk bevisste og ser seg selv som aktører i en samfunnsmessig sammenheng. Hun satte lederskapet inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng. Deretter pekte hun på noen av de viktigste utfordringene i 18 helsetjenesten. Hun nevnte blant annet den raske medisinske utviklingen og pasientene som i større grad stiller krav til leverandørene av helsetjenestene. Kravene fra media, politikere og den øvrige offentligheten om å få innsyn i det som skjer i helsevesenet når det gjelder utvikling, behandling og kvalitet, er også en utfordringer for ledere, mente Normann. De økonomiske rammene krever også prioriteringer hos den enkelte leder. Her må lederne være tydelige og legge premissene for de helsepolitiske debattene og påvirke de beslutningene som tas, poengterte den tydelige og markerte fagsjefen i NSF. Ledelse en karrierevei Hun var også innom den betydningen ledelse har hatt som karrierevei for sykepleiere. Denne muligheten er viktig å opprettholde, men samtidig også utsatt gjennom en evig kamp om hvem som skal lede sykepleietjenesten. Utfordringen har blitt særlig stor etter at sykehusene fikk en ledelsesmodell med enhetlig ledelse. I kommunehelsetjenesten er omorganisering og flat struktur også en stor utfordring for ledere med sykepleierbakgrunn. Når det gjelder de helsepolitiske utfordringene la Lisbeth Normann vekt på utviklingen av større helsemessige ulikheter i befolkningen. Hun kom inn på den skjerpete tonen når det gjelder prioriteringer og de utfordringene for kvalitet som ligger i en større grad av deprofesjonalisering. De etiske dilemmaene blir stadig tydeligere og ledere med sykepleierbakgrunn står stadig vekk i skviset mellom fag og økonomi. Av andre forhold som stiller store krav, nevnte hun blant annet de økende problemene

19 Fagsjef Lisbeth Normann

20 innen rus, psykiatri, rehabilitering og forebyggende helsearbeid. På disse områdene, i likhet med også andre deler av helsevesenet, er behovet for en mer sammenhengende helsetjeneste stort. Her må sykepleierne hele tiden være på banen for å sikre pasientenes interesser, hevdet hun. Lisbeth Normann var også opptatt av den fremvoksende New Public Management tenkingen som premissleverandør i offentlig sektor. Denne modellen for organisering av offentlige tjenester fører til økt konkurranse og privatisering. Dette er en internasjonal tendens som sykepleiere i de fleste vestlig orienterte land står over for. Kommunehelsetjenesten I forhold til kommunehelsetjenesten pekte Lisbeth Normann på en utvikling henimot større kompleksitet og ansvar. Pasientene som følges opp og behandles i kommunehelsetjenesten har et mer omfattende sykdomsbilde enn før. Det krever høyere faglig kompetanse, men har samtidig fortsatt en lav status. Det er også et gap mellom forventninger og realiteter i denne delen av helsetjenesten. Kontrollspennet er stort i en tjeneste der rekruttering og bemanning er en særlig stor 20 utfordring. Her står sykepleierne overfor en stor utfordring også når det gjelder veiledning og fagutvikling. Det er en krevende manøver, sa Lisbeth Normann, som selv har mange års erfaring som leder og spesialsykepleier. Spesialisthelsetjenesten Innen spesialisthelsetjenesten trakk hun blant annet frem prioritering og funksjonsfordeling som en særlig utfordring. Også her har fokuset på økonomi redusert det faglige fokuset. Faggruppenes innflytelse er endret og det har blitt færre arenaer for samhandling, mente hun. Samtidig er det imidlertid blitt høyere krav til spisset faglig kompetanse og kunnskapsbasert praksis. Hun pekte videre på kortere liggetid og flere behandlede pasienter som en utfordring, i tilegg til den belastning og utfordringen som er knyttet til den store andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser og fritt sykehusvalg, som særlig viktig. Dette er viktig fordi ledere har en særlig plikt til å ha meninger om hvordan beslutningsgrunnlaget kan bli til det beste for pasientene, sa hun. Dette krever at sykepleierlederne ikke isolerer seg, men tar del i den overordende prioriterings- og fagdebatten. Hun oppfordret de to hundre lyttende lederne til å være premissleverandører for faglig utvikling og forskning. De ble anmodet også om å komme med innspill når det gjelder ideer til organisering, ledelse og modeller i tillegg til å ta aktivt del i kampen om lederposisjonene, på alle nivå. Her blir det også viktig at dere settere dere inn i de lover, forskrifter og avtaleverk dere er forpliktet av, sa lederen av fagpolitisk avdeling. Lisbeth Normann ønsket ledere som arbeider aktivt for gode rammebetingelser, skaper kultur for avvikshåndtering og som leder og motiverer mer enn de styrer og administrerer. Visjonært lederskap Sitt visjonære og appellerende foredrag avsluttet hun med å oppfordre lederne til å ha tydelige visjoner og verdier, gjøre fagligheten synlig, ta initiativ til faglige diskusjoner og å sette standarder for faglig kvalitet. Dette kan lederne imidlertid ikke klare uten at det bygges team og allianser og at etikken integreres som en naturlig del av sykepleiepraksisen.