Om rusmisbruk og pedagogikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om rusmisbruk og pedagogikk"

Transkript

1 Om rusmisbruk og pedagogikk Tore T. Rokkan Hovedoppgave til pedagogikk hovedfag Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk forskningsinstitutt

2 SAMMENDRAG AV HOVEDOPPGAVE I PEDAGOGIKK TITTEL: IDENTITET I BEHANDLING AV: Tore Tveraabak ROKKAN EKSAMEN: SEMESTER: Pedagogikk hovedfag Våren 1999 STIKKORD: Identitet, behandling, sosialisering

3 SAMMENDRAG 1. Problemområde/problemstilling Tema for oppgaven er å identifisere og klargjøre pedagogikkens plass og muligheter i behandling av rusmiddelmisbrukere. Behandling av rusmiddelmisbruk i Norge har utviklet seg parallelt med utviklingen av velferdsstaten og i hovedsak fulgt to hovedakser misbruk som et helseproblem og misbruk som et kulturelt fenomen. Målet for behandling innbefatter både ideelle mål om rusfrihet og sosiale mål om rehabilitering og livskvalitet. Denne dualismen finnes også i behandlingsinstitusjonene som ofte omfatter privat organiserte lokale virksomheter med ulike religiøse, ideologiske og metodiske utgangspunkt. I oppgaven tar jeg utgangspunkt i behandling som en prosess som omfatter ulike teknikker og modeller, men som også inkluderer fellesskapsbaserte arenaer med samhandling over tid mellom terapeut og klient. Behandling kan på denne måten ses som et pedagogisk virksomhetsområde hvor resosialisering og forsterkende sosialisering bidrar til (re)danning av identitet og sosial kompetanse. På den andre siden tilføres pedagogikken utfordringer ut over de som stilles innen pedagogikkens tradisjonelle virksomhetsområder, begrenset til oppdragelse og utdanning. Legitimitet- og mandatspørsmål, forholdet mellom biologisk og kognitiv utvikling, forholdet til tilstøtende og samhandlende profesjoner og forhold mellom institusjon og samfunn. Dette er problemområder som bidrar til en samfunnskritisk pedagogikk, hvor reforhandlingene om ansvaret for oppvekst- og omsorgsbehov mellom familien, lokalsamfunnet og samfunnet gis ny aktualitet. Oppgavens aktualitet er knyttet til den pågående debatt om forståelse av rusmisbruk som et individuelt medisinsk/psykologisk og som et sosialt/kulturelt fenomen ved å søke etter behandlingens identitet som en representant for fellesskapstilpassing og systemtilpassing. Dokumentering, evaluering og kvalitetssikring av tiltak i og resultater av behandling etterspørres, samtidig som presset for å tilføre nye tiltak øker. I oppgaven tar jeg for meg behandlingsområdet, og ikke narkotikapolitikk eller forebygging generelt. Likevel er

4 behandlingsinnsatsene både avhengig av og bidragsyter til den generelle pessimismen om rus generelt og narkotika spesielt. 2. Metode Denne oppgaven har en eksplorerende teoretisk tilnærming. Behandling beskrives som ulike prosesser på et mellomnivå mellom individ og samfunn og som en samspillsarena mellom aktørene; virksomheten, sosialarbeideren og klienten. Denne beskrivelsen møter jeg med pedagogisk teori som forklarer og belyser prosessene i behandling. På teorinivået brukes bidrag fra vitenskapelig pedagogikk for drøfting av og berettigelsen for pedagogikkens rolle som teori for behandling. Dette omfatter forholdet mellom behandling, samfunn og individ og utviklingstrekk i samfunnet som påvirker og stiller nye krav til behandling som praksis og til pedagogikk som teori for praksis. Oppgaven avslutter med å trekke inn konsekvenser av pedagogisk teori i behandling som omfatter teori for refleksjon, vurdering og evaluering av behandlingsinnsatser. 3. Data/kilder Jeg trekker inn ulike kildegrunnlag med utgangspunkt i beskrivelser og evalueringsstudier fra behandling og teori om behandling. Beskrivelsen tar sikte på å vise og ivareta bredden i behandling samtidig som fokuset settes på de virksomhetene og deler av behandling som omfatter en fellesskapsarena. Fra pedagogikk henter jeg inn pedagogisk samfunnsrettet teori med fokus på identitetsutvikling, sosialisering og danning. I mangel på pedagogisk teori om behandling som forandring av individets identitet og samhandling er det hentet bidrag både fra teori om oppdragelse og om undervisning i et forandringsperspektiv. 4. Resultater/hovedkonklusjon Jeg har funnet det meningsfullt å beskrive behandling ut fra et pedagogisk ståsted hvilket innebærer å gi en teoretisk overbygning som kan beskrive det diffuse og uuttalte som ofte impliseres i representasjon av behandlingsvirksomhet. Å gripe

5 den eksisterende praksis som er utviklet i behandling representerer likevel bare et første skritt for å sikre en videreføring av de aktive elementene i behandling. Samtidig er en helhetlig forståelse av ulike tiltak i behandling sett i en sammenheng nødvendig for å kunne sikre utvikling av nye og bedre tiltak. For pedagogikk representerer behandling et praksisområde som tilfører nye problemstillinger gjennom sin særegne aktivitet i spennet mellom helse og kultur, individ og samfunn. Behandling som virksomhet tar opp i seg og utfordrer sammenhengen mellom oppdragelse og undervisning, danning og utdanning som også kan omfatte andre samfunnsområder som fokus for samfunnsrettet pedagogikk.

6 Forord Jeg har i de siste 7 årene vært ansatt i ulike posisjoner i Tyrilistiftelsen, som er en større privat behandlingsorganisasjon for rusmiddelmisbrukere og kriminelle med rusmiddelavhengighet. I de siste årene har jeg arbeidet med utvikling av utdanning og informasjon om behandling og Tyrilistiftelsens metoder og modeller både innad i organisasjonen, mot politiske myndigheter, utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Rusmiddelbehandling er en relativt ny fagsektor, formet både av medisin, psykiatri, samfunnsformasjonen og indre metodiske strømninger. I det store mangfoldet av ulike tiltak rettet mot behandling av rusmiddelmisbruk er det vanskelig å finne fellesnevnere. Både uttrykte målformuleringer og metoder og innhold i behandlingen avviker fra hverandre. Med utbyggingen av sosialutdanning ved høyskolene har nye faggrupper økt mulighetene og behovet for dokumentering av tiltak i rusmiddelsektoren. Økonomiske og politiske krav til behandlingseffekter og dokumentasjon av behandlingsinnhold presser også frem behovet for utvikling av noen felles standarder og språk for å kunne dokumentere og evaluere virksomhetene. Behandlingsforskning og evaluering av rusbehandling skjer i dag hovedsakelig gjennom 3 forskningsmiljøer; SIFA (Statens Institutt for Alkohol og narkotikaforskning) gjennomfører nå et av de største norske forskningsprosjektene i prosjektet Hvilken nytte? For hvem? Til hvilken kostnad?. Stiftelsen Bergensklinikkene og Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) som har ansvaret for utforming og innsamling av data til Klienkartleggingsundersøkelsen en logitudinell studie av rusmiddelmisbrukere i behandling. Rogalandsforskning, som på oppdrag fra Oslo Kommune nylig har avsluttet en kombinert kvantitativ/kvalitativ studie av 4 ulike behandlingsorganisasjoner for alkohol/narkotikamisbrukere.

7 I Stortingsmelding 16/97 etterlyser sosialdepartementet bedre dokumentasjon og evalueringer fra rusmiddelområdet og spesielt behandlingssektoren for narkotikamisbruk. I Oslo Kommune forberedes konkurranseutsetting av behandlingsplasser som et virkemiddel for kvalitetssikring av innsatsene som brukes i behandling. I forbindelse med dette arbeidet vurderes det også utvikling av felles standarder for dokumentasjon og evaluering av innhold og resultater fra behandling. Dette økte fokuset på dokumentasjon og metodebeskrivelser har en politisk og økonomisk side, men er også et resultat av sektorens profesjonalisering som følge av økt sosialfaglig kompetanse og avideologisering blant ansatte i behandlingsmiljøene og et samfunnets krav om mer effektive virkemidler for å begrense sosial marginalisering og utstøtning. Jeg vil først takke ansatte og elever i Tyrili for inspirasjon og muligheten til å fordype meg i mine egne teoretiske problemområder. En stor takk til Roar Skolseg, Jo Wennesland og Olaug Krogsæther som har vært nære diskusjonspartnere gjennom flere år. Denne oppgaven hadde heller ikke vært mulig uten stramme tidsrammer og fornyet interesse for pedagogikk som samfunnsrettet teori om individets identitetsdanning og sosialisering gjennom handling og samhandling i forhold til sosiale systemer. Takk til min veileder Anton Hoëm for inspirasjon og knappe tidsfrister. Sist men ikke minst vil jeg takke Heid for inspirasjon, overbærenhet i sene kveldstimer med oppgaveskriving og retting av dobbeltkonsonanter og trykkleifer. Takk! Oslo, den 7. mars 1999 Tore T. Rokkan

8 Innhold INNLEDNING...10 HVA ER BEHANDLING?...10 PEDAGOGIKKENS ROLLE...12 Hva er pedagogikk?...13 VITENSKAP I BEHANDLING...14 AKTUALITET...15 AVGRENSNINGER...17 OPPGAVENS STRUKTUR...17 KAPITTEL 1 BEHANDLING...19 INSTITUSJONER...20 Terapeutiske samfunn...22 Bo og arbeidskollektiver...22 FORSTÅELSESHORISONTER...23 Somatiske og medisinske forklaringer...23 Utviklingspsykologiske forklaringer...24 Eksistensielle forklaringer...25 Læringsteoretiske forklaringer...25 Sosiologiske forklaringer...26 Familieterapeutiske forklaringer...26 Sosialpedagogiske forklaringer...26 Sosialantropologiske forklaringer...27 FORSKJELLER OG LIKHETER...28 SAMFUNN OG RUS...29 DE NYE PROFESJONENE...29 EVALUERING OG EFFEKT...31 KAPITTEL 2 IDENTITET I BEHANDLING...33 MÅL OG MIDDEL...34 IDEOLOGI...35 Hjemmebane...36 Fellesskap...37 PROFESJON...38 ORGANISASJON...42 NYTTER DET?...44 OPPSUMMERING...45

9 KAPITTEL 3 BEHANDLING I PEDAGOGIKK...47 PYGMALION...47 MODELLMONOPOL...48 KOMMUNIKASJON OG IDEOLOGI...49 SOSIALISERING...50 Sosialisering i behandling...53 Behandling som sosialisering...54 Sosialisering i institusjon...57 Ut i verden...59 BEHANDLING OG SAMFUNN...62 Integrering...63 Etikk og politikk...64 Glasshalvkulen...65 KAPITTEL 4 PEDAGOGIKK SOM FORANDRING...68 SOSIALISERING SOM UTVIKLING...69 Taus kunnskap...70 HJEMMEBANE OG BORTEBANE...71 PEDAGOGIKK OG SAMFUNN...73 Samfunn eller system...74 DANNING ELLER UTDANNING...78 KAPITTEL 5 PEDAGOGIKK SOM BEHANDLING...81 PEDAGOGIKK SOM RAMMER...83 PEDAGOGIKK SOM INNHOLD...86 Refleksjon i praksis...89 PEDAGOGIKK SOM MIDDEL...91 AVSLUTNING...93 TEORI FOR PRAKSIS...95 KONKLUSJON OG VIDEREFØRING...96 LITTERATUR SLUTTNOTER..108

10 Innledning Hva er pedagogikkens plass i behandling og hvordan kan den bidra til bedring av resultater for institusjoner som arbeider med behandling av rusmiddelmisbrukere? Behandling og pedagogikk er de to sentrale begrepene i denne oppgaven. Jeg vil forsøke å finne pedagogikkens plass i behandlingsfeltets praksisområde og søke å tilføre feltet nye metodiske og teoretiske redskaper. Hva er behandling? Begrepet behandling innebærer en prosess at noe eller noen er i behandling kan defineres som; 1 kur, pleie, terapi komme under b- av en lege / ta b-(er) for ryggen / gå til b- hos en psykolog 2 debatt, diskusjon, drøfting saken er oppe til b- i Stortinget 3 medfart få god, dårlig b- / urettferdig b-. (Bokmålsordboka 1998) I vår sammenheng er noen en eller flere personer som søker eller blir søkt inn i behandling med grunnlag i et rusmiddelmisbruk. Rehabilitering brukes ofte synonymt med behandling i denne sammenhengen. Bokmålsordboka (ibid) definerer rehabilitering som 1 oppreisning 2 istandsetting, restaurering 3 attføring r- av fanger, av pasienter. Forskjellen mellom disse begrepsdefinisjonene er store selv om ordene behandling og rehabilitering som ofte dekker det samme praksisområdet. Behandlingsbegrepet peker på prosessen, mens rehabilitering (og habilitering) også inneholder målet tilbakeføring eller innføring i definert tilstand oppreise eller attføre. I Stortingsmelding nr /97 velger regjeringen å legge til grunn en bred definisjon av behandling ved å referere til Jon Johnsens gjennomgang av ulike behandlingsstudier i ulike land (ibid: 151). Johnsen konkluderer her med at;

11 Behandling omfatter en lang rekke tiltak som inkluderer identifikasjon, kartlegging, vurdering, rådgivning, behandling, omsorg og oppfølging av individer med rusmiddelproblemer. Målsettingen med disse tiltakene er å kontrollere eller stoppe rusmiddelbruken, samt forhindre videre utvikling av medisinske, psykologiske eller sosiale problemer. (Ibid:115). Andre har gjort lignende studier hvor en har sammenlignet målformuleringer brukt av organisasjoner og institusjoner som står for behandling og/eller sammenlignet denne med den praksis som man finner i organisasjonen (Ravndal 1993). Oversikter over den praksis og de metoder som brukes i behandlingsinstitusjoner er omfattende. Ofte inndeles behandlingsforløpet i flere faser; avrusing, utredning, motivasjon utgjør oftest faser i en kommunal regi og kjennetegnes av fokus på lindring, diagnostisering og motivering. Behandlingsfasen skjer gjerne i regi av private organisasjoner (Lorentzen 1994) med ulike målsetninger som oftest innebærer en reduksjon eller en kontroll med rusbruken. Fase tre omfatter en oppfølging og eventuell videreføring av behandlingsfasen, og har en innretning mot kvalifisering og arbeidsetablering i samarbeid mellom offentlige myndigheter (skole/arbeidsmarkedsetaten/sosialkontor) og private organisasjoner (Pedersen 1993). Det juridiske ansvaret for etablering, drift og utvikling av rammene i behandlingsforløpet tillagt kommunene, med fylkesmannen som tilsynsmyndighet. I praksis er det de lokale sosialkontorene som har ansvaret for helheten i behandlingsforløpet for den enkelte klient og forestår de økonomiske og juridiske rammene innefor eksisterende lov- og regelverk. Det store private innslaget i behandlingsfasen har historiske og kulturelle årsaker. Innen alkoholistomsorgen har større private kristne organisasjoner etablert omsorgs- og vernehjem fra tidlig i århundret (Lorentzen 1994). Selv etter 1950 hvor staten ved Helserådet (Karl Evang) gikk inn for en mer direkte statlig styring og eierskap, er fremdeles en hovedvekt av institusjonene for alkohol på private hender, og ofte med et religiøst livssyn til grunn for omsorg og/eller behandlingsmetode 1 (Waal 1992).

12 Innen behandling av narkotikamisbrukere har også det private innslaget vært betydelig. Selv om staten uttrykte misnøye med at private organisasjoner foresto behandling som innebar diagnostisering, avrusing eller somatisk hjelp, viste Sosialdepartementets undersøkelser i 1981 at det private innslaget omfattet dobbelt så mange behandlingsplasser som det offentlige systemet (Lorentzen 1994:14-15). De kulturelle føringene er den andre årsaken bak et stort privat og mangeartet tilbud innen behandlingssektoren. Med en enkel todeling finner vi organisasjoner som har fokusert mer på individet og rusmiddelet i seg selv. Her finner vi også et betydelig innslag av metoder med utgangspunkt i ulike psykoterapeutiske tilnærminger og medisinske forklaringer som ligger til grunn for institusjoner og polikliniske virksomheter. På den andre siden, og særlig som et resultat av et høyt privat engasjement i sektoren, finner vi organisasjoner med utgangspunkt i ulike livssynsbaserte ideer der hvor sosiale integrasjonsmodeller, selvhjelpsmodeller og fellesskap fremheves som virkemidler. Bildet er ikke entydig; på den ene siden fører nye utdanningsretninger innen sosial og helsefag til økt kompetanse innen de ulike virksomhetene. På den andre siden utfordres behandlingsinstitusjonene av nye krav til dokumentasjon og beskrivelse av sine virksomheter. Pedagogikkens rolle I denne oppgaven vil vi søke å finne modeller og metoder hvor praksis i behandling kan belyses og forklares ut fra pedagogisk teori og hvor pedagogisk praksis kan bidra til nye metoder og gi ny kunnskap og forklaringsmodeller. Dette er mest sentralt innen virksomheter som er semiprofesjonelle eller basert på metoder og modeller som helt eller delvis ligger utenfor psykologiens og medisinens virkeområder. Samtidig vil pedagogikken fokusere på behandling som en dannings- og utdanningsarena for identitetsutvikling, habilitering og rehabilitering. Pedagogikk eller læren om oppdragelse og undervisning, oppdragelseskunst (Bokmålsordboka 1998) som redskap i behandling, er nesten fraværende som kunnskapsområde. Det samme er resultatet hvis man søker etter pedagogisk

13 forskning eller diskusjon/beskrivelse av feltet rusbehandling. Pedagogikkens plass reduseres til en støttefunksjon, enten knyttet til diagnostisering og kartlegging av problemer som oppstår før og ligger forut for behandlingsperioden (for eksempel pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)), eller i etterkant av behandling i tilbakeføring rettet mot skole eller arbeidsmarked. Innen sterkt ideologiske deler av behandlingssektoren finner vi igjen pedagogisk retorikk i definisjonen av behandling som fostring, utdannelse, oppretting og kamp (Hassela & Englund 1994). I sin bok om Solliakollektivet beskriver Arne Scanche Andresen (1990) arbeidsformene involveringspedagogikk og konsekvenspedagogikk, hvor begrepet pedagogikk brukes på praktisk terapeutisk arbeid. I arbeidet med å utvide pedagogikkens område til også å omfatte modeller og metoder i behandling, må vi legge til grunn en klarere definisjon av pedagogikkens rammer. Hva er pedagogikk? Som praksisområde dekker pedagogikken en rekke områder knyttet til oppdragelse og til undervisning. Den enkleste modellen er knyttet til forholdet mellom en elev (klient), en lærer (voksenperson) og et innhold som er relatert til et mål. Forholdet mellom eleven og læreren er avklart gjennom et mandat, enten det dreier seg om barn - foreldre og/eller elev - lærer. Innholdets forhold til målsetningen er også avklart i mandatet, eller det er gitt myndighet til læreren (voksenpersonen) å fastsette dette ut fra en ramme (Rørvik 1982). Relasjonen mellom elev og lærer reguleres gjennom en eller annen form for kommunikasjon eller læring som står i forhold til disse målsetningene. Pedagogikk som praksis omfatter derfor den relasjonen eller de tiltak som hvor 1) deltagerene har et pedagogisk forhold til hverandre og 2) at situasjonen står i et forhold til målsetningen som skal oppnås. Som vitenskapsområde omfattes ikke bare direkte pedagogiske handlinger, men det individets identitetsdanning og sosialisering gjennom handling, samhandling og erkjennelse i forhold til sosiale systemer (Hoëm 1978). På denne måten omfatter den vitenskapelige pedagogikken den enkeltes integrering inn i den menneskeskapte kulturen og også selve integrasjonen og erkjennelsen av den. Forholdet mellom behandling og rehabilitering er også sentralt i en pedagogisk

14 sammenheng, hvor behandling peker mot indre prosesser og utvikling og rehabilitering mot morgendagens løsninger. Vitenskap i behandling En grensedragning innen behandlingsfeltet synes nødvendig i forhold til psykologi, psykoterapeutisk praksis og medisin. Når narkotika kom til Norge som en del av en internasjonal trend på slutten av 1960 tallet, representerte dette et nytt og skremmende fenomen for helse-norge. Professor Helge Waal har beskrevet tiden som epidemi-perioden hvor medisinske kontrolltiltak og behandling skulle være motkreftene (Waal 1992). Sykdomsmodellen var også rådende innen de private organisasjonene (f.eks. AA-modellen) hvor misbruk ble definert som en uhelbredelig sykdom og løsningen var å søke trøst og støtte i religion (Furuholmen & Scanche Andresen 1993). Psykiatrien kom inn tidlig på 1970 tallet, hvor narkomane ble integrert inn i psykiatriske avdelinger med modeller som inkluderte medikamentell behandling, ulike individual- og gruppeterapautiske teknikker og isolering. Motvekten til den psykiatriske modellen var kollektiver og organisasjoner som fant idegods i samfunnskritisk tenkning og sosiologiske modeller hvor bevisstgjøring og frigjøringsperspektiver forente lederne og klientene i felles kamp mot undertrykkere og maktapparat (Furuholmen & Scanche Andresen 1993). Denne alternative behandlingsretningen påberopte seg ingen teoretisk vitenskapelig overbygning, men gjorde felles sak med klientene i en politisk-ideologisk kamp. En nyorientering som ser ut til å binde sammen ulike modeller og metoder er den såkalte miljøterapien. Et raskt søk viser at de sosiale høyskolene nå oppretter kurs og vekttallsenheter i faget Miljøterapi innen studier i sosialt arbeid og i sosionomutdanning. Begrepet miljøterapi har opprinnelse fra det amerikanske behandlingssystemet Daytop og betegner et strukturert hierarkisk fellesskap som (i det minste hos Daytop) er basert på selvhjelpssystemer hvor tidligere klienter utgjør de operativt ledende posisjonene. Boken Fellesskapet som metode (Furuholmen & Scanche Andresen 1993) argumenterer for miljøterapi eller fellesskapet som metode. Forfatterne kommer fra hver sine leire; Dag Furuholmen er lege og spesialist i psykiatri med praksis fra den terapeutiske bevegelsen, mens

15 Arne Scanche Andresen er sosionom med bakgrunn fra kollektivbevegelsen. En annen bok som også setter miljøterapi inn i en pedagogisk ramme, er Inge Kvarans Miljøterapi (Kvaran 1996) hvor sosialpedagogikk presenteres som en samlende teori for institusjonsarbeid, og det argumenteres for at miljøterapi bør være et felles begrep for institusjonsarbeid. (ibid). Et tredje omfattende bidrag til en miljøterapeutisk forståelse av behandling finner vi i prosjektet City Effect, en studie av kollektivet San Patrignano utført ved Universitetet i Bologna (Guidicini & Pieretti 1995). Aktualitet I rusmiddelfeltet foregår nå en intern diskusjon om standarder for kvalitetssikring (Fagrådet 1997). Et nedsatt utvalg fra organisasjonen som representerer en hoveddel av institusjonene i Norge, har i oppgave å forberede en total gjennomgang av rusfeltet i Norge, uavhengig av hvilket nivå det enkelte tiltak befinner seg på, med tanke på innføring av kvalitetssikrings rutiner for virksomhetene og med tanke på å gjøre noen valg i forhold til ideologiske standpunkter vedrørende rusproblemers forståelse og metodiske tilnærming. Dette synes å være en for omfattende oppgave med tanke på at det sentrale i utvalgets arbeid skal være å gi retningslinjer for kvalitetssikring; uavhengig av tiltakenes ideologiske tilknytning. (Fagrådet 1997) Samtidig forbereder Oslo Kommune, som den største aktøren innen kjøp av behandlingstjenester, konkurranseutsetting av behandlingsplasser (Oslo Kommune 1998). Kommunen presenterer tiltaket som det viktigste elementet for å sikre utvikling av standarder for kvalitet og evaluering innen russektoren. I løpet av våren 1999 vil Oslo Kommune pålegge innføring av kvalitets- og evalueringssystemer for bruk i konkurranseutsetting av behandlingsplasser i Oslo etter modell fra f.eks. Stockholm kommune (Persson 1999) Narkotikameldingen poengterer også sektorens store behov for kompetanseutvikling og kvalitetssikring (St. meld. nr ) og peker videre på

16 det begrensede tilbudet av grunnutdanninger for rusutdanning ved universiteter og høyskoler. Allerede i Stortingsmelding nr ble dette tema tatt opp og førte til opprettelsen av 7 regionale kompetansesentra med ansvar for fagutvikling under Rusmiddeletaten (Norgesnettet). Samtidig ble det besluttet opprettelse av Nasjonal Institusjonsdatabase (NiDAR) og opprettelse av dataregistre for inn/utskrivingen av klienter i institusjon. Det ble også satt i gang arbeid med utvikling av et klientkartleggingsverktøy (Basisskjema) som nå er under implementering i tiltakene i russektoren. Internasjonale strømninger peker også i retning av økt innsyn og dokumentasjon av tiltak ovenfor rusmiddelmisbrukere. Nye behandlingsformer og økt krav til effektivitet i behandling skyldes på den ene siden veksten i antall misbrukere, nye misbruksformer og økt synlighet og oppmerksomhet i forhold til rusmisbruket. Nye behandlingsformer er også resultat av økt innsikt i og utviklingen av nye legemidler og medikamenter som også stiller allmenne spørsmål om behandlingens målsetninger og utfordrer politikeres og behandlingspersonalets syn på menneske og normalitet. Denne prosessen kan også ses i lys av (samfunns)systemets behov for rasjonalisering og organisering av det menneskelige og menneskets deltagelse i samfunnet. Rasjonaliseringens kamp om de knappe ressursene omfatter også behandling av de som faller utenfor systemet både med sikte på effektivitet i selve behandlingen, og behovet for funksjonell samfunnsdeltagelse som arbeidstager og konsument. Også i behandlingssektoren i seg selv genereres behov for endringer hurtigere som en følge av nye utfordringer (kulturelle endringer i misbruket) og behandlingsmåter (medikamentell behandling). Profesjonalisering og profesjonskamp påvirkes også av økt informasjonstilgang og virksomhetenes teknisk rasjonelle utvikling. I dette ligger behovet for nye forståelsesmodeller og teori som gir muligheten for å begripe og gripe utviklingen og innholdet i behandling.

17 Avgrensninger Denne oppgaven tar ikke sikte på å innføre eller endre helhetlige modeller eller metoder som brukes i arbeid med rusmiddelmisbrukere. Målet er å avdekke og styrke det allerede eksisterende arbeidet gjennom identifisering og kartlegging av praksis som kan forklares og begrunnes gjennom pedagogisk teori for å klargjøre, styrke og videreføre praksis, bidra til refleksjon og ny identitet for ansatte og muliggjøre dokumentasjon og evaluering av resultater. Jeg vil i hovedsak fokusere på behandling for narkotikamisbruk, selv om rammene langt på vei vil være dekkende for all behandling for avhengighet eller misbruk innenfor gjeldende lovverk. Jeg vil ikke gi fullstendige beskrivelser av hele narkotikafeltet. Straff og kontrollelementene ligger utenfor oppgaven. Det samme gjør forebyggende arbeid og de delene av behandling som utelukkende skjer innen psykiatriske eller somatiske institusjoner. Oppgavens struktur Oppgavens datagrunnlag er i første rekke publikasjoner, bøker og dokumenter som omhandler metoder og modeller i behandling, behandlingsforskningen og utdanning av ansatte til behandlingsinstitusjoner. Omfanget av slike studier er stort og mangfoldig og vil begrenses ut fra hva som har aktualitet for å belyse problemstillingen. Disse dataene vil i hovedsak bli presentert i kapittel 1 hvor jeg søker å beskrive behandlingsfeltet ut fra fagfeltets egenforståelse. I kapittel 2 tar jeg med meg beskrivelsen av behandlingsfeltet og ser på behandling ut fra et pedagogisk ståsted. Legitimitet, mandat og profesjonalitet som grunnlag for og i behandling ses i forhold til individ, organisasjon og samfunn. Kapittel 3 flytter fokus fra et praktisk og induktivt synssett til en teoretisk deduktiv vinkling. Med utgangspunkt i pedagogisk teori vil jeg søke å etablere grunnlag for pedagogiske modeller som beskrivende for behandling. Utgangspunktet er behandlingens fellesskapsarenaer identifisert som miljøterapeutiske, sosiale og kulturelle føringer i grupper eller hele virksomheter i behandlingssektoren. I kapittel 4 videreføres modellene og funnene fra kapittel 3 i en drøfting av begrepene danning, utdanning og sosialisering som modell for behandling og som modeller for identitetsdannelse og endring.

18 Kapittel 5 tar opp forholdet mellom prosess, mål og evaluering i behandling og ser på forholdet mellom oppgavens teorimodeller og praksis i behandlingsfeltet.

19 Kapittel 1 Behandling Behandling i russektoren ble innledningsvis definert som en prosess som innebærer en lang rekke tiltak som inkluderer identifikasjon, kartlegging, vurdering, rådgiving, behandling, omsorg og oppfølging av individer med rusmiddelproblemer (St. meld. nr :151) med målsetning å kontrollere eller stoppe rusmiddelbruken, samt å forhindre utvikling av medisinske, psykologiske eller sosiale problemer (ibid). Ansvaret for helheten i behandlingsforløpet ligger til kommunene. I valg av behandlingstiltak er det flere elementer som spiller inn: Om institusjonene er eid av kommune/fylkeskommune eller har fast tilknytning gjennom rammeavtaler; sosialkontorets/konsulentens dokumentasjon, kunnskap og preferanser spiller inn i tillegg til personen/klientens egne erfaringer og preferanser. Eventuelle diagnoser eller utredninger av psykisk eller fysisk/medisinsk skade, personen/klientens sosiale nettverk, bo- og jobbsituasjon og alder spiller også inn med hensyn til plassering. Narkotikameldingen understreker behovet for å styre tiltakene ut fra personens behov og individenes behov i de ulike tiltakene. Rekken av ulike tiltak som ofte deles inn i tre typer av hovedtiltak, akuttiltak, behandling og oppfølgingsbehandling, skal danne en kjede av tiltak som til sammen utgjør en kontinuerlig helhet (St. meld. nr ). Grovt kan en inndeling av komponenter i tiltakene inndeles i:

20 Akuttiltak Akuttbehandling - Innsatser for å hindre eller løse akutte medisinske, psykologiske eller sosiale problemer Avrusing - Behandling av abstinens, stabilisering og motivering Kartlegging - Identifisering og diagnostisering med sikte på ev. videre behandling Behandling Vurdering - Utvikling av behandlingsplan og tiltaksbruk på grunnlag av kartlegging Primærbehandling - Poliklinisk tiltak eller heldøgnsbehandling i institusjon Etterbehandling - Ulike innsatser for å stabilisere, sikre eller videreføre behandlingen Oppfølgingsbehandling Ettervern - Begrensede tiltak for å opprettholde resultatene fra behandlingsfasen Tilbakefalls- Forebygging - Oppfølging for å hindre tilbakefall og medisinske, psykiske eller sosiale problemer som kan føre til tilbakefall Vernede botiltak - Tidsubegrensede, skjermede tiltak for personer med fysiske, psykiske eller sosiale skader Tabell 1 Hovedtiltak av behandlingsprogrammer (fritt etter St. meld. nr :152) Institusjoner SIFA (Statens institutt for alkohol og narkotikaforskning) typifiserer behandlingsinstitusjoner for narkotikamisbrukere i fem ulike typer av tiltak. Tabellen under omfatter 74 av 100 institusjoner som kvalifiserte til deltagelse i prosjektet Stoffmisbrukere i behandling gjennomført av SIFA (Lauritzen & Waal 1996). Deretter beskriver jeg de ulike institusjonstypene fra tabellen med hovedvekt på virksomheter som gjør bruk av fellesskap som metode i behandling; terapeutiske samfunn og kollektiver.

21 Institusjonstype Antall Ant. Henvendelser Ant. inntak Akuttiltak Poliklinisk institusjon Rehabilitering/omsorgsinstitusjoner Terapeutiske samfunn Kollektiver Andre Sum (behandlingstiltak) Tabell 2 Andre omfatter heldøgnsinstitusjoner for blandingsmisbrukere både alkohol- og narkotikabehandling (Lauritzen & Waal 1996). Akuttinstitusjoner vil oftest ha en oppbygging om den akutte medisinske, psykologiske eller sosiale situasjonen en person har kommet i som et resultat av rusmiddelmisbruk. Profesjonene vil oftest være dominert av medisinsk/sykepleiefaglig personell, psykologer og psykiatere, mens ulike typer sosialutdanninger representerer det såkalte miljøpersonalet som har ansvaret for den døgnkontinuerlige drift av enheten. Tiltakene er oftest kommunalt eid og drevet med tilknytning til somatisk institusjon. Polikliniske institusjoner tilbyr oftest psykologiske eller psykiatriske tjenester hvor klienten deltar i andre tiltak for eksempel attføringstiltak, medikamentelle tiltak, botiltak osv. Polikliniske institusjoner kombineres gjerne med andre typer behandlingstiltak før, under eller etter døgnkontinuelig behandling. Rehabiliterings- og omsorgsinstitusjoner er virksomheter med begrenset behandlingsfaglig kompetanse og hvor tilbudet har form av bo og servicetiltak i samarbeid med andre tiltak. Hybelhus og skjermede vernede botilbud hører med i denne gruppen. Eierstrukturen er differensiert, men med et stort innslag av private, særlig organisasjoner med religiøse overbygninger. Vektleggingen av det behandlingsfaglige arbeidet rettet mot rusavhengighet er ofte liten, eller den er ivaretatt av poliklinisk behandling parallelt med botilbudet.

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

Den er et uttrykk for hvor stiftelsen står i dag, og vil måtte endre seg i takt med den videre utvikling.

Den er et uttrykk for hvor stiftelsen står i dag, og vil måtte endre seg i takt med den videre utvikling. 1.1.6 Ideologi/pedagogisk plattform Innledning Denne plattformen er grunnlaget for den faglige virksomheten ved Stiftelsen Hiimsmoenkollektivet. Hensikten med plattformen er å gi en kortfattet oppsummering

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret:

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Del I Miljøterapi. Roller og forutsetninger for deltakere og ansatte Dag Furuholmen

Del I Miljøterapi. Roller og forutsetninger for deltakere og ansatte Dag Furuholmen Innhold Forord............................................ 11 Del I Miljøterapi. Roller og forutsetninger for deltakere og ansatte Dag Furuholmen Kapittel 1 Ideologi som arbeidsredskap................

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Visst nytter det! Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er ungdom med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr x 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Phoenix. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Stiftelsen Phoenix. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Stiftelsen Phoenix og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: x Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Trasoppklinikken Fagområde: TSB Delytelse Antall plasser/ Antall

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: kr x til avtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LAR Vestfold pr 29.05.15

LAR Vestfold pr 29.05.15 LAR Vestfold pr 29.05.15 Rus- og psykiatriforum 29.05.15 Kjersti Skulstad-Johnsen og Hallbjørg Indgaard Bruu LAR Vestfold Sykehuset i Vestfold, Avdeling for rusbehandling Ansatte pr 01.04.15 18 personer

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Kjappe prosesser. Alvorets time. LAR Helse Bergen fra unnfangelse til dagen i dag, og om tider som skal komme. Organisering LAR, Helse Bergen

Kjappe prosesser. Alvorets time. LAR Helse Bergen fra unnfangelse til dagen i dag, og om tider som skal komme. Organisering LAR, Helse Bergen LAR Helse Bergen fra unnfangelse til dagen i dag, og om tider som skal komme. Av Christian Ohldieck, Overlege og Seksjonsleder LAR Kjappe prosesser Des 2009: Helse Vest beslutter at Helse Bergen skal vurdere

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI NKF 4.2.2015 BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI Bo- og tjenesteavtaler I hvilken grad er kommunene bundet av husleielovens ufravikelige regler? Ved Per Bonesmo NÆRMERE PRESENTASJON

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer