Jeg + privat næringsliv= sant!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jeg + privat næringsliv= sant!"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Jeg + privat næringsliv= sant! TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK Gunn Kvalsvik JObber også i privat næringsliv For nokre veker sidan var det semesterstart ved landets høgskular og universitetet. Tusenvis av studentar fortsetter eller startar sine studiar. Av disse er det eit firesifra tal som har valt å studere eit humanistisk eller samfunnsvitskapeleg fag. Det er grunn til å tru at motivasjonen bak val av fag varierer før som no; medan nokre har konkrete karrieretankar, er nok dei fleste styrt av interessa for faget eller av tilfeldigheiter. Uansett, eit studielaup fordrar draumar, og etterkvart som åra går vert framtidsutsiktene klårare og klårare. Fram til nylig har vår kunnskap i stor grad blitt nytta innanfor undervisning, forsking og forvaltning. Ikkje så oppsiktsvekkande kanskje, sidan vi innanfor desse områda er viktige bidragsytarar med vår kunnskap. Det tyder at om vi går i same sporet som vi har gjort sidan faga tok plass her til lands, så vil de aller fleste av studentane med humsam -bakgrunn verte forvaltarar. Spørsmålet er om det ikkje er på tide å utvide territoriet. Eller spurt på eit anna vis; i eit samfunn som stadig blir meir kunnskapsbasert, er det kanskje naturleg å tenkje breiare når vi skal vurdere jobbar i framtida. Vi snakkar sjølvsagt om toget i retning privat næringsliv. I dette nummeret av magasinet har vi både sett på status og intervjua humsamarar som har teke spranget inn i privat næringsliv anten som gründerar, via trainee-tilbod eller berre rett og slett søkt seg jobb og fått den. Marte Grindaker fortel om jobben i Marin Harvest og gjev råd om korleis ein bør agere heilt frå studietida når ein ynskjer uttradisjonelle yrker. Ein annan god veg inn mot privat sektor er via trainee-ordningar. På Vestlandet har dei hatt stor suksess i det som av mange omtalast som uvanlege koplinga. Og kvifor kan du ikkje starte for deg sjølv, slik fire litteraturvitarar har gjort? Ein av dei som ynskjer fleire av oss overalt, er leiar for Utdannings- og forskingskomitéen ved Stortinget, statsvitaren Marianne Aasen. Ho skildrar ei framtid der utdanning og kompetanse i stadig større grad vil ta plass. Det same ynsket ytrar Knut Aarbakke, i styrets spalte. Han snakkar om haldningsendringar både hjå studentar, humsamarar og ikkje minst næringslivet. Ein årets nye studentar, er tantebarnet mitt Antonia, som nettopp starta ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Stavanger. Når eg spør henne kvifor sosiologi, er svaret klart fundert i samfunnsinteresse. Jobbdraum derimot, er svært vagt. Som tante gleder eg meg til og fylje ho, og andre, i vegen vidare. Kanskje vil det være slik at om seks år at arbeidslivet har snudd litt på seg, og Antonia ser heilt nye dører? Eg både håper og trur det! Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Nessim Ghouas, Adelheid Mortensen Huuse, Kristin Haugan, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 9500 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ mars - uke 12 (mars) 02/ jun - uke 25 (juni) 03/12-03.september - uke 38 (september) 04/ november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD TEMA: Jeg + privat næringsliv = sant Hallo samfunnsviter 04 Vil du til det private? 05 Fisk er kult! 06 Lønn, utdanning, sektor og kjønn 09 Å fremme egne lønnsinteresser 10 Traineesuksess i vest 12 Medieviter i energibransjen 14 Norge trenger samfunnsvitere 15 Rekordopptak til høyere utdanning 15 Litterær gründersuksess 16 Norske akademikerbedrifter best og verst i Skandinavia 18 Studenter om fremtiden 20 Aktuelt Boktips 19 Når kan jeg kreve fast stilling? 22 Tar pulsen på fremtiden 24 En moderne klassiker TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 HALLO SAMFUNNSVITER Marianne Aasen (Ap) er samfunnsviter og leder av utdanningskomiteen ved Stortinget. Vi har spurt henne om vår plass i det fremtidige arbeidlivet og særlig i privat næringsliv. Hva er din faglige bakgrunn? Jeg har hovedfag i statsvitenskap, grunnfag i historie, mellomfag i sosialøkonomi. Hvor lenge har du ledet utdanningskomiteen ved Stortinget, og er det en spennende komite å sitte i? Siden Det er svært spennende. Utdanning er ryggraden i et hvert moderne samfunn. Opplagt av økonomiske grunner, men også om samfunnet skal kunne fungere som et demokrati. Et demokrati krever opplyste, selvstendig tenkende mennesker, noe som er en viktig oppgave for skolen i tillegg til grunnleggende faglige ferdigheter. Hvordan vil du beskrive utdanningssituasjonen i Norge? I global sammenheng er den i toppsjiktet, og det skulle bare mangle. Men det er land som bruker mindre penger på skole enn oss som har bedre skoler hvor flere elever lærere mer og hvor barn dermed er bedre rustet til å møte samfunnet etter endt skolegang. Derfor har vi absolutt noe å strekke oss etter. Har vi vært for liberale og tillatt for mange å studere det de ønsker heller enn å fokusere på hvilke behov landet har? Det kan hende. Balansegangen er vanskelig, siden studenter trolig vil være mer motiverte jo mer interessert de er i studiet. Samtidig vet vi at mange velger feil, de er usikre på studievalg og vi mangler faglærte innen typiske profesjonsstudier som ingeniør, sykepleie og læreryrket. Derfor har vi de siste årene opprettet studieplasser nettopp ved disse profesjonsstudiene. Offentlig sektor vokser og rekrutterer blant annet mange samfunnsvitere og humanister. Trenger vi så mange for å forvalte våre ressurser? Den største veksten innen offentlig sektor er innen helse og omsorg. Det er ulike fagfolk som skal jobbe i førstelinje med syke og pleietrengende mennesker vi har mest behov for, også i framtiden. Det betyr større organisasjoner og økt behov for administrative støttefunksjoner, noe som gir jobber til samfunnsvitere og humanister. Denne sektoren trenger innovasjon, nye måter å tenke på og organisere seg på. Samfunnsvitere og humanister med arbeidserfaring vil ha mye å bidra med i så måte. Vi ser et klart mønster i at noen utdanningsgrupper velger privat næringsliv, mens andre dominerer offentlig sektor. Hva mener du om dette? Det er uheldig. Jeg tror at de største mulighetene for utvikling og innovasjon ligger i gråsonene: Mellom yrkesgrupper, mellom fagområder og mellom sektorer. Som nasjon ville vi tjent på at det var naturlig for alle å ha arbeidserfaring både fra offentlig og privat virksomhet, for det er mye å lære av andre som jobber under forskjellige rammebetingelser enn det en er vant med. Hvordan kan en motivere næringsliv og nyutdannede til å tenke nytt for å spre kompetansen? Kampen om den beste og mest kompetente arbeidskraften er allerede stor, og den vil tilspisse seg i årene som kommer. Arbeidslivet, både offentlig sektor og næringsliv, vil måtte tenke nytt. Det samme vil universitet og høyskoler måtte gjøre. De vil bygge ned både formelle og mentale barrierer omkring definisjon av kompetanse og utvikling av kompetanse og utdanning. De beste vil gå foran og vise vei. Hvordan tror du Norge vil se ut kunnskapsmessig i 2050? Utdanning vil være enda viktigere, og jeg tror realkompetanse vil få en større plass, og vi vil da ha bedre måter å dokumentere slik kunnskap på. Jeg tror sluttkompetanse blir verdsatt enda mer og at personlige egenskaper kombinert med arbeidserfaring og formell utdanning i større grad vil være integrert i hverandre og formalisert. Det vil være enklere å kombinere ulike utdanninger, altså skreddersy på tvers av fag og disipliner. Og etter- og videreutdanning vil være naturlig for alle. Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 Jeg + privat næringsliv = sant Knuts hjørne Vil du til det private? Vi har lenge visst det, og det er lansert en hel masse teorier om hvorfor. Samfunnsvitere og humanister er lite representert i privat sektor og som gründere. Men vil vi egentlig til privat sektor? Hvis du utdanner deg til lærer eller sykepleier, er det liksom greit at ikke så mange havner i det private. Utdanningene er myntet på jobb i det offentlige, og vi hører sjelden noen uttrykke mål om flere sykepleiere eller lærere i næringslivet. (Det hadde kanskje ikke vært så dumt?) Men hva med oss samfunnsvitere og humanister? Hvis du tar en master i nord-amerikastudier, i spansk språk og litteratur eller i sosiologi hva da? Er det gitt at dette er utdanninger som strengt tatt har mer i privat sektor å gjøre? Eller er man da mer velegnet som gründer og innovatør? Svaret er sannsynligvis både ja og nei. For å ta etablering av ny virksomhet først: En nylig publisert studie av akademikere som iverksettere i de tre skandinaviske land viser at det er dobbelt så stor sjanse for at du er gründer hvis du er akademiker enn om du ikke er det. Dette gjelder imidlertid akademikere generelt, ikke bare samfunnsvitere og humanister. Og i den norske delen av studien vises det ganske klart at det er teknologene som først og fremst starter for seg selv. Men ser vi til Danmark, er bildet annerledes. Der er det blant samfunnsviterne man finner høyest andel iverksettere. Næringsstrukturen er selvsagt annerledes i Danmark, men likevel. Har vi noe å lære? I Norge viser det seg at det er blant humanistene vi finner de mest erfarne gründerne. Faktisk har humanister som starter for seg selv, 25 års arbeidserfaring i gjennomsnitt. Dessuten starter de som regel bare på deltid, og mange forblir deltidsgründere. Hva så med øvrig privat sektor, jobb i næringslivet? Ja, vi ser at antallet medlemmer Samfunnsviterne har i privat sektor øker, men ikke noe særlig mer enn i andre deler av arbeidslivet. Samtidig vet vi at mange samfunnsvitere i privat sektor jobber i frivillig sektor eller deler av privat sektor med sterk tilknytting til eller historie fra det offentlige. Ser vi på den klassiske industrien, finansnæringen eller handelsnæringen er utbudet av samfunnsvitere og humanister beskjedent. Jeg tror det er flere grunner til at det er sånn, og jeg tror ikke det vil bli dramatiske endringer med det første. Samtidig er jeg den første til å understreke at det helt klart burde vært flere samfunnsvitere og humanister i det private. For det første ville det bidra til økt mobilitet av våre grupper i arbeidslivet på grunn av et større, samlet arbeidsmarked. Dernest ville det kunne fått positiv innvirkning på lønnsnivået for medlemmene, noe som selvsagt er et grunnleggende mål for en fagforening som vår. Endelig ville det kunne øke samfunnsfagenes og HF-fagenes status i samfunnet som sådan, noe vi også er opptatt av å bidra til. Når jeg likevel tror det vil ta tid før vi ser langt høyere andel samfunnsvitere og humanister i privat sektor skyldes det først og fremst utdanningenes profil. Fagene våre er i mange tilfeller fag for offentlig sektor, og mange skriver oppgaver og fordyper seg i problemstillinger som har mest åpenbar relevans for det offentlige. Dernest er det jo sånn at man ansetter sine fagfeller. Siviløkonomer ansetter siviløkonomer, jurister ansetter jurister og teknologer ansetter teknologer. Slikt virker konserverende og medfører følgelig en viss innelåsing av vår kompetanse i offentlig sektor. Men så kommer uvegerlig også spørsmålet: Vil vi egentlig til det private? Eller trives vi rett og slett best i stat eller kommune, også rent faglig? Jeg tror svaret på det ofte er ja. Samtidig er selvsagt praksis normgivende. Når de fleste samfunnsvitere og humanister finnes i det offentlige, ja, da fortsetter de å gå til det offentlige. Derfor trenger vi å høre historiene om samfunnsvitere og humanister som starter for seg selv, som jobber i Statoil eller som går til topps i DnB. Jeg håper nemlig jeg tar feil, at vi står rett foran en revolusjon av skarpe samfunnsvitere og humanister i næringslivet. Det kan vi trenge, og det kan næringslivet trenge. Nøkkelen tror jeg ligger hos oss selv, i våre holdninger og i våre erfaringer. Så derfor: Kom dere ut og søk jobb i det private, og se særlig mot lederstillinger! Der har vi mye å tilby, samtidig som det nesten automatisk vil gi ringvirkninger ved at også vi selvsagt ansetter våre egne! Knut Aarbakke Illustrasjon: Hanne Stenli. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 jeg + privat næringsliv = sant Fra Hadeland til lakseparadis: Fisk er kult! Den røde tråden i Marte Grindaker (32) sitt arbeidsliv er ønsket om å gjøre en forskjell. Karrieremessig har det bragt henne til en av toppene privat næringsliv, Marine Harvest. Tekst: Gunn Kvalsvik - Jeg har aldri hatt noen konkrete målsettinger om har styrt verken utdanning eller senere jobb, sier Grindaker alvorlig, mens hun blikket hennes springer frem og tilbake før det lander på iskaffen som står foran henne. - At jeg, en innbygding fra Hadeland med samfunnsvitenskapelig kompetanse, skulle jobbe med fisk, er derfor ikke noe verken jeg eller andre kunne forutse, understreker hun. Allerede før Marte Grindaker har satt seg ned på uterestauranten noen kvartaler fra Marine Harvest sine kontorer i Oslo, er hun i gang med å snakke. Hun snakker rett og slett mye - og svært fokusert. - Da jobben i Marine Harvest dukket opp, var det først og fremst arbeidsoppgavene som fristet. Men nå, nå er jeg helt hektet på fisk, sier hun mens ansiktet åpner seg til et overbevisende smil. - En nyopprettet stilling som kommunikasjonssjef og med ansvar for kontakt med myndigheter i et internasjonalt konsern, var helt etter min kravspesifikasjon. Noen intervjurunder senere ble jeg tilbudt, takket ja, og i dag har jeg hatt ett år, oppsummerer Grindaker. Marine Harvest Sånn umiddelbart er det ikke lett å gjette at Marte Grindaker jobber i det private næringsliv. Hun er ikledd en rød jakke, oransje genser og det røde krøllete håret er samla i en hestehale. Verken stresskoffert eller den lille koksgrå dressjakken som er så typisk for næringslivet, ser ut til å ha noe med henne å gjøre. Det er tydelig at kommunikasjonssjefen i Marine Harvest er mer opptatt av arbeidsoppgavene sine og produktet enn av kleskoder. - Vet du at Marine Harvest er verdens største i verda på laks? Og at vi hver dag står for 4,2 millioner måltider på verdens middagsbord? Og at Marine Harvest i Norge faktisk er like store som Gilde og Prior til sammen. Grindakers spørsmål triller over bordet i det hun forteller hva Marine Harvest faktisk produserer og bidrar til i verden. Hun er tydelig stolt av jobben og det som skjer der. - For meg er det en spennende å jobbe der pengene faktisk blir laget ikke der de blir brukt, altså i forvaltningen. Jeg setter pris på at det også er en del av velferdssamfunnet å forvalte pengene, men det er noe eget ved å være der verdiene skapes, sier hun. Grindaker tenker seg om, tar en pause i ordflommen, trekker pusten, smiler og sier: - Det er noe veldig norsk med fisk, noe ekte og noe stolt. Noe fysisk. Jeg blir nok tiltrukket av det konkrete og levende og kjenner at det er inspirerende å jobbe frem spennende avtaler eller nyvinninger som ytterligere kan styrke feltet. Status og myter Grindaker er klar over at hun er en av få samfunnsvitere som jobber i privat næringsliv. Og skulle hun glemme det, blir hun minnet om det når hun møter gamle studievenner. - De fleste er nysgjerrige når jeg forteller hvor jeg jobber. De fleste stiller spørsmål som handler om hvor mye jeg jobber og om lønn. Personlig tror jeg ikke det er så stor sektorforskjell på akkurat disse punktene. Mange jobber mye i offentlig sektor også det avhenger vel av hvilken kultur som utvikles heller enn hvilken næring en er i, sier hun. En annen stor forskjell mellom - Det er noe veldig norsk med fisk, noe ekte og noe stolt. Noe fysisk. Jeg blir nok tiltrukket av det konkrete og levende og kjenner at det er inspirerende å jobbe frem spennende avtaler eller nyvinninger som ytterligere kan styrke feltet. samfunnsvitere i offentlig versus privat sektor, er hvilken kompetanse som dominerer i organisasjonen. I et departement, direktorat eller i en etat har en mange kollegaer med samme utdanning. I Marine Harvest er Grindaker relativt alene. - Mine kolleger er ofte biologer og Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 jeg + privat næringsliv = sant økonomer. For meg er det spennende fordi jeg fungerer som et supplerende ledd den som har en utfyllende kompetanse og gir andre perspektiver. Konkret ser jeg jobben min som en slags oversetterjobb. I praksis betyr det at jeg kan forklare for eksempel hvorfor vi får ulike reaksjoner fra omverden, myndigheter og slikt, forklarer Grindaker. Kommunikasjonssjefen reflekterer høyt og snakker om det hun ser på som kjernekompetansen til vår utdanningsgruppe. Nemlig oversetterrollen. Evnen til å fortelle andre om sammenhenger, samfunnsdynamikk og å gjøre kompleks kunnskap tilgjengelig. Og det å kunne åpne dører. Reisen mot fisken Da Grindaker avsluttet sin master i statsvitenskap, var ikke fisk et tema verken på papiret eller i hodet hennes. Temaet for oppgaven hennes var europeiseringen av velferdsdebatten i noen av medlemslandene i EU. For Grindaker, som tidligere har vært nestleder i Europeisk ungdom, var dette et spørsmål hun var interessert i, som var spennende å se på og bruke teori fra vitenskapen for å belyse. - Jeg kommer fra et svært samfunnsengasjement hjem. Samfunnsinteressen var med på å styre studievalg på ungdomsskolen og senere videregående, men også universitetsstudier. Fagene ble lettere når en har interesse for temaene, og helt frem til Bachelor opplevde jeg at jeg kunne profitere på at jeg hadde mye samfunnskunnskap, forklarer hun. Samfunnsinteressen førte til at Marte Grindakers ungdomstid var preget av ulike verv. I tillegg til Europa-bevegelsen hadde hun lederskapet i Juvente og etter hvert ble hun nestleder i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan. Vervene gjorde at hun ikke hadde muligheter til å jobbe ved siden av så mye ved siden av studiene, slik mange andre studenter gjorde, og i perioder tok vervene mye mer tid enn studiene. - Da jeg etter hvert begynte på masteren, innså jeg at jeg måtte fokusere mer på faget for å kunne gjennomføre og å gjøre det bra, og derfor avsluttet jeg de fleste vervene, sier hun, og forteller at hun nå bare sitter som vara i styret i Europabevegelsen. Første ordentlige jobben Den første ordentlige jobben etter endt utdanning fikk Marte Grindaker i Burson-Marsteller. Ryktet hadde gått foran henne, hun ble forespurt og brått befant hun seg i et av Norges største kommunikasjonsbyrå. - Jobben fikk jeg nok fordi jeg hadde mye erfaring fra å jobbe mot media og med organisasjonsbygging, ikke nødvendigvis fordi jeg hadde en master TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 jeg + privat næringsliv = sant i statsvitenskap. Det betyr ikke at utdannelsen ikke er viktig, den ligger liksom i bunnen og gjør at jeg har mange verktøy i hvordan en ser på verden. Gjennom tre og et halvt år fikk kommunikasjonsrådgiveren god erfaring i å jobbe mot både privat og offentlig næringsliv. Hun forteller om en periode der hun måtte sette seg inn i en rekke felt og temaer, der læringskurven var svært bratt. Oppdrag som hun på grunn av private interesser ikke ønsket å være konsulent for, fikk hun slippe. - Jeg tror det er vanlig i de fleste kommunikasjonsbyrå at en blir fristilt dersom en etisk er uenig i budskapet en skal fronte. Selv om jeg ikke benyttet meg av det mer enn et par ganger, var det et viktig punkt for meg. - Da jobben i Marine Harvest kom, var det fristende å få jobbe fra innsiden, ikke bare sitte på utsiden og gi råd. Karriereråd Selv om hun er statsviter, er det kanskje heller andre variabler som har bragt Marte Grindaker akkurat til Marine Harvest. - Organisasjonserfaringene mine er uten tvil det som bragte meg først til Burson- Marsteller og senere til Marin Harvest, sier hun uten blygsel. Om jeg skal gi råd til andre som ønsker seg et jobbløp litt utenfor normalen, er engasjement og aktiviteter ved siden av studier like så viktige som graden. Utvelgelsene skjer ved at en leter etter det spesielle, det kreative og det som forteller at du evner å levere, forklarer hun. Et annet tips fra Grindaker til de som ønsker seg inn i privat næringsliv, er å være mer strategisk i valg av tema på masteroppgaven. Skriver du om noe som angår næringslivet, tar kontakt med bedrifter og så videre, så er det klart at du i større grad er innenfor enn en som skriver om forvaltningen. Fisk var ikke det Grindaker tenkte hun skulle jobbe med under utdanningen. Hvor hun er om 20 år har hun ingen formening om. Det hun imidlertid vet, er at hun de neste årene skal gjøre folk på Østlandet klar over hvor stor del av vårt næringsliv som består av nettopp fisk. Om Marine Harvest Marine Harvest Norway eies hundre prosent av Marine Harvest ASA og er en del av Marine Harvest konsernet, som er verdens største produsent av atlantisk laks. I 2011 produserte Marine Harvest omlag tonn laks (sløyd vekt), eller 2,7 millioner måltider hver dag. Dette tilsvarende omlag 24% av samlet norsk produksjon. Virksomheten omsatte i 2011 for omlag 8 mrd kr. Med i overkant av 1200 årsverk i Norge, er Marine Harvest sterkt representert langs kysten, med 207 konsesjoner fra Flekkefjord i sør til Sørfold nord. De driver avl på egen stamfisk og har hele produksjonskjeden fra rogn til ferdig filet. I Norge driver Marine Harvest fire av verdens største sjømatfabrikker i Hjelmeland kommune i Rogaland, Herøy kommune i Møre og Romsdal, Hitra kommune i Sør-Trøndelag og Herøy kommune i Nordland. I perioden har de investert for 510 millioner i de norske fabrikkene. Totale investeringer i Norge var i 2,1 milliarder Med hovedkontor i Bergen, har konsernet om lag ansatte, driver virksomhet i 22 land og selger sjømat direkte til om lag 50 land. Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 jeg + privat næringsliv = sant Lønn, utdanning, sektor og kjønn Fersk SSB statistikk forteller at utdanning lønner seg, og at det ikke er særlig stor forskjell i gjennomsnittsinntekt mellom offentlig og privat sektor. Og ja, av en eller annen grunn lønner det seg å være mann. Kilde: ssb.no Genier trenger også verktøy Evalueringsportalen.no - statens evalueringer samlet på ett sted TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 jeg + privat næringsliv = sant Å fremme egne lønnsinteresser Mange medlemmer arbeider i virksomheter som ikke er bundet av en sentral eller lokal tariffavtale som innebærer kollektive lønnsforhandlinger. Disse medlemmene må selv fremme sine lønnsinteresser. Hvordan bør dette gjøres? Av Øyvind Anmarkrud, juridisk rådgiver i Samfunnsviterne Hvem må fremme sine lønnsinteresser selv? Det er i første rekke medlemmer i privat sektor utenfor Virke/HUK-området som utelukkende må fremme lønnsinteressene selv, siden det for disse medlemmene ikke foreligger en tariffavtale som innebærer kollektive forhandlinger. Imidlertid er mye av det følgende også relevant for medlemmer i offentlig sektor og i Virke/HUK-området fordi alle medlemmer må forhandle om lønn ved ansettelse og fordi alle medlemmer selv kan påvirke sin lønnsutvikling ved å være bevisst ved fremsettelse av lønnskrav som den tillitsvalgte skal følge opp. Vær offensiv! Vårt aller viktigste råd er at du tør å fremme dine egne lønnsinteresser. Vår erfaring er at mange av våre medlemmer særlig kvinner synes det er vanskelig å argumentere for store lønnsøkninger fordi det føles griskt og storforlangende. Her vil vi påpeke at dere stort sett forhandler med folk som tjener langt mer enn dere, slik at arbeidsgiverrepresentantene neppe anser dere for griske så sant det ikke er tale om helt urealistiske lønnskrav. Dessuten: Sjefen er (som oftest) ikke din omgangsvenn. Du vil tape mye lønnsmessig på å forsøke å være mest mulig sympatisk i lønnssammenheng. Forskning indikerer at typer som har egoisme og selvhevdelse som fremtredende karaktertrekk, tjener mer enn grunnleggende snille og føyelige arbeidstakere. Det er trolig ikke oppførselen i det daglige som først og fremst medfører begunstigelse for egoistene, men at disse har lett for å fremme egne lønnsinteresser. Vi anbefaler selvsagt ikke en radikal personlighetsforhandling blant våre medlemmer i kynismens retning, men at dere tør å være av de litt tøffe akkurat når det gjelder lønn, om ikke nødvendigvis i form, så i alle fall i innhold. Når bør arbeidstaker snakke om lønn? I norsk lovverk er det ikke bestemmelser om lønnssamtaler og lønnsutvikling. Dermed blir det opp til partene å snakke om lønn. For det første har partene mulighet til å diskutere lønn ved ansettelse. Altfor mange godtar arbeidsgivers tilbud uten diskusjon. Ofte er det et forhandlingsrom ved ansettelse. Hvis det ikke skulle være det, har du i det minste signalisert lønnsinteresse som kan komme deg til gode senere. Lønnsnivået ved ansettelsen vil være utgangspunktet for alle senere lønnsreguleringer, så noen tusenlapper økning som følge av en offensiv holdning kan ha stor betydning hvis du blir værende i noen år. Vi anbefaler også at du forsøker å få med et punkt i arbeidskontrakten om en lønnssamtale etter omtrent et halvt års tid og om årlige lønnssamtaler dersom dette ikke er praksis i virksomheten. Hvis verken virksomheten eller du i kraft av avtale har noen fast årlig ordning med lønnssamtaler, må du selv vurdere når det passer særlig godt å ta opp lønn som tema med arbeidsgiver. Det kan for det første aktualiseres som følge av tariffoppgjørene i arbeidslivet for øvrig. En årlig justering vil være på sin plass for å sikre en kjøpekraftforbedring uavhengig av om det har skjedd store endringer i arbeidsforholdet. Også utover årlige samtaler vil det være noen forhold som kan gjøre det nærliggende å ta opp lønnsspørsmål. Det vil særlig være nærliggende hvis du skifter stilling i virksomheten eller får vesentlig endrede oppgaver, eller hvis du mottar tilbud eller er i dialog med annen arbeidsgiver. Hva er tjenlige argumenter i lønnssamtaler? Det er særlig tre hovedpoenger som du bør tenke over før en lønnssamtale: din verdi for virksomheten, hva andre med tilsvarende kompetanse tjener og virksomhetens økonomi. En forutgående vurdering av disse forholdene vil gjøre at du bedrer dine forutsetninger for å forstå arbeidsgivers interesser, og LØNN I PRIVAT SEKTOR I norsk lovverk er det ikke bestemmelser om lønnssamtaler og lønnsutvikling. Dermed blir det opp til partene å snakke om lønn. Det er særlig tre hovedpoenger som du bør tenke over før en lønnssamtale: din verdi for virksomheten hva andre med tilsvarende kompetanse tjener virksomhetens økonomi Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 jeg + privat næringsliv = sant Vårt aller viktigste råd er at du tør å fremme dine egne lønnsinteresser. Vår erfaring er at mange av våre medlemmer særlig kvinner synes det er vanskelig å argumentere for store lønnsøkninger fordi det føles griskt og storforlangende. det kan hjelpe deg til å komme frem til et realistisk og offensivt utgangspunkt hva gjelder lønnsnivået. Dernest får du vurdere hva du bør argumentere med i selve samtalen. Din verdi for virksomheten Det aller viktigste poenget med tanke på arbeidsgivers motivasjon i lønnssamtaler er din verdi for arbeidsgiveren. Er det en kommersiell virksomhet, vil spørsmålet i første rekke være hvordan du påvirker inntjeningen, og hvis det er en interesseorganisasjon, vil spørsmålet være hvordan du påvirker kvaliteten på virksomhetens tjenester. Du bør argumentere med forhold ved deg: Den utdannelsen du har tatt er neppe så sterkt argument i seg selv når du først er ansatt; det er din samlede kompetanse og innsats som samlet sett leder til ditt prestasjonsnivå. Vær konkret sett hen til det du bidrar med for virksomheten! Mange av våre medlemmer er trolig for nøkterne når det gjelder vurderingen av sin verdi. Det er gjerne ikke så lett å forstå at ens arbeid er verdt mange hundretusener. Spør deg selv hva konsekvensene for arbeidsgiver vil være hvis du enten avslår et jobbtilbud eller velger å slutte i virksomheten hva må virksomheten betale for å få lignende kvalitet på arbeidet? Med dette mener vi ikke at arbeidstakere i utide bør true med mulig avgang, men spørsmålene er viktige å stille seg for å få en forståelse for arbeidsgivers beveggrunner ved vurdering av ditt lønnskrav. Hva tjener andre med tilsvarende kompetanse? For å fremme offensive og realistiske lønnskrav er det fordelaktig å ha innsikt i lønnsnivå blant andre med tilsvarende kompetanse. Samfunnsviternes lønnsstatistikk kan belyse dette. Denne kan medlemmer laste ned når de er innlogget på medlemsnettet. Du kan imidlertid ofte få enda mer presise referanserammer ved å finne ut hva kolleger eller ansatte i konkurrerende eller liknende virksomheter tjener. Ta gjerne noen telefoner til gamle medstudenter! Husk imidlertid at din verdi for virksomheten kan være en ganske annen enn hva andres lønnsnivå tilsier siden formalkompetanse, stillingsinnhold og arbeidserfaring ikke er ensbetydende med din verdi for virksomheten. Virksomhetens økonomi Virksomhetens økonomiske situasjon er avgjørende for dens lønnsevne. Dersom du ikke har god oversikt over denne, kan du spørre kolleger eller andre som jobber med økonomien. Årsrapporten kan også gi innsikt. På Samfunnsviternes nettsider kan du lese mer om argumenter og momenter som kan tas med i et lønnskrav eller en lønnssamtale, og du kan kontakte sekretariatet for rådgivning knyttet til din situasjon. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 jeg + privat næringsliv = sant Trainee-suksess i vest I løpet av fire år har 40 nyutdannede fått jobb på Vestlandet via et unikt trainee-program levert av Trainee Vest på Karrieresenteret. Mens samfunnsvitere utgjør majoriteten av traineer, ligger humanister på bunnen. Tekst: Gunn Kvalsvik - Ideen om et eget traineeprogram kom fra Karrieresenteret ved Studentsamskipnaden i Bergen, sier prosjektleder i Trainee Vest, Eivind Olsvik. Han understeker at næringslivet i regionen ikke var vanskelig å få med på ideen. Olsvik, som har vært leder for Trainee Vest siden oppstarten, forteller at målet hans først og fremst er å tilby nyutdannede en god start med en spennende jobb i regionen, samt å tilby bedriftene topp nyutdannete kandidater. - Studentene som utdannes i vår region, bør få en sjanse til å bruke kompetansen sin i bedrifter i nærområdet det er en vinn-vinn situasjon, sier han. Fra 7 til 17 Da det første traineeprogrammet startet i 2008, var syv lokale bedrifter med i prosjektet, og til ti stillinger kom det inn 198 søknader. I dag er det 17 bedrifter som er organisert i nettverket. Søknadsbunkenene ligger nå på 500 kandidater. - Vi har som mål å få flere bedriftskunder fordi vi mener vi er et svært godt redskap for å ansette gode kandidater. Tilbakemeldingene fra bedrifter som har brukt oss, har vært unisont positive, noe som også har vært pådriver når vi har rekruttert inn flere, forklarer lederen i Trainee Vest, som tror at potensialet er mye større både når det gjelder trainee-kandidater og aktuelle bedrifter. bedrifter. I deres visjon står det at de kan bistå alt fra små til store bedrifter, private og offentlige. - Argumenter for å være med i bedriftsnettverket er mange, sier Olsvik entusiastisk. - Det første og viktigste er selvsagt våre mange suksesshistorier, men utvelgelsesprosessen og kostnadene ved å ansette via ordningen gjør ordningen unik og aktuell. Et unikt tilbud Selvsagt finnes det flere tilbydere av trainee-program i vårt land, og modellene de er organisert rundt, er forskjellige. Mange store bedrifter har for eksempel egne ordninger, og endel er fagspesifikke. Det unike med Trainee Vest er at det er et program for mange typer fagbakgrunner og oppfordrer medlemsbedriftene til å tenkte bredt. - Våre prosesser starter alltid med at kunden lager en spesifikasjon på hvilken kompetanse de mener en aktuell kandidat bør ha. Ofte ser vi at denne blir svært smal og kanskje også lik det de kjenner og har i bedriften fra før. I neste runde går vi derfor mer konkret inn, stiller spørsmål og prøver å få bestillerne til å tenke alternativt ettersom vi vet at denne kompetansen ofte er vanskelig å oppdrive. Ofte går denne prosessen i flere runder, og det vi opplever er at den endelige annonsen oftest er svært forskjellig fra utgangspunktet og går mye bredere ut i jakten på den rette, ler lederen fornøyd. Den fornøyde latteren bunner ikke i at han føler at han lurer sine kunder, men Trainee Vests mål er derfor å utvide og bidra til studentrekruttering til regionens Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

13 jeg + privat næringsliv = sant Olsvik, som selv er samfunnsviter, har etter hvert god erfaring med å inspirere bedrifter og nyutdannede til å tenke bredt og å dermed prøve ut konstellasjoner som vanligvis ikke gjøres. Foto: Trainee Vest. heller at de får til fruktbare prosesser der bedrifter rekrutterer til nyskapning. - Jeg ser ingen grunn til at for eksempel en samfunnsviter ikke kan jobbe som prosjektkoordinator i et drillingsselskap. Så lenge vedkommende har en CV som i tillegg til en akademisk utdannelse forteller om kreativitet og handlingsvilje og interesse for feltet, er det en super match. En akademisk utdannelse er et redskap som gjør at en kan håndtere og systematisere kunnskap. Da er det ikke nødvendigvis avgjørende hva som er fagområdet, sier Eivind Olsvik. Bredde = suksess Olsvik, som selv er samfunnsviter, har etter hvert god erfaring med å inspirere bedrifter og nyutdannede til å tenke bredt og å dermed prøve ut konstellasjoner som vanligvis ikke gjøres. I rekrutteringsprosessen går kandidater gjennom både personlighetstester og omfattende intervjuer både av et rekrutteringsselskap og potensiell arbeidsgiver. Målet er at både kandidat og bedrift skal finne den beste konstellasjonen. I tillegg til formell utdannelse legges det derfor stor vekt på personlig egnethet. - Den største gruppa av nyutdannede som inngår i våre programmer, er faktisk samfunnsvitere, og rett etter kommer siviløkonomer fra NHH. I tillegg har vi kandidater fra høgskolen, jurister, ingeniører, pedagoger, psykologer og et par humanister, forteller Olsvik. Han mener humanister ikke er flinke nok til å selge seg inn. Når humanister selv ikke ser for seg at de kan brukes alternativt, er det vanskelig å overbevise aktuelle arbeidsgivere. - Det hadde vært et lite eventyr å rekruttere inn en språkviter som forretningsutvikler i Aker Solution. Det hadde vært flott, og jeg tviler ikke på at den rette vedkommende hadde kunne gjort en strålende jobb, sier han. Ny høst og ti nye muligheter I august starter ti nye og heldige traineer ved bedrifter vest i Norge. Mentorer blir presentert, interne trainee-kontakter står klare, og nettverk med andre i samme situasjon skal på plass. Og i september blir det fellestur til Vossevangen. Et delmål for Trainee Vest er nemlig å gjøre gruppen stolt over regionen og det den har å by på. - Det er alltid spennende å bli ordentlig kjent med nye traineer, og det første året følger vi dem tett. Våre erfaringer er heldigvis gode. Vi ser at våre metoder for å sile ut og prioritere rundt valgene gir resultater. Så langt kan vi derfor skilte med full pott, altså at alle kandidatene har levert som forventet. Derfor er jeg ikke så veldig nervøs på om vi har bommet, avslutter Olsvik. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 13

14 jeg + privat næringsliv = sant Medieviter i energibransjen Med en master i medievitenskap og spansk fra Sør-Amerika var det lite som tydet på at Erik Borge (34) skulle få en karriere i energibransjen. Koblingen kom i stand gjennom en traineeordning. Tekst: Gunn Kvalsvik - Målet mitt har vært å jobbe med kommunikasjon, og som organisasjonskonsulent i energi- og infrastrukturselskapet Bergenhalvøens kommunale kraftselskap (BKK) får jeg brukt utdannelsen min hver eneste dag, sier Borge fornøyd. Spennende prosess For å forstå Borges vei fra medieutdanning til energiselskapet BKK må vi tilbake til august 2009, da han startet som trainee hos Trainee Vest. Han forteller om et år som utgjorde en forskjell: - Å være med som kandidat i rekrutteringsprosessen til Trainee Vest var i seg selv en spennende og lærerik erfaring. Noen utvalgte kandidater gjennomgikk numeriske og verbale tester, og et rekrutteringsselskap gjennomfører telefonintervjuer, før selskapet som skal ha traineen, siler ut sine toppkandidater. Tilsammen var det fem kandidater som møttes til felles intervjudag. Her presenterte BKK seg og jobben, samtidig som kandidatene presenterte seg i plenum og deretter fikk møte arbeidsgiveren alene. - Det var spesielt å treffe de andre kandidatene og høre hva slags kompetanse og egenskaper de hadde. For meg som jobbsøker var dette en helt ny erfaring. Fikk jobb Erik Borge ble valgt ut av de fem, og i dag jobber han som organisasjonskonsulent i BKK. Arbeidsoppgavene hans knytter seg hovedsakelig til employer branding og organisasjons- og kompetanseutvikling. Det betyr blant annet at han de siste tre årene har sittet på andre siden av bordet når BKK har gjennomført intervjuer med kandidater for traineestillinger gjennom Trainee Vest. - Kombinasjonen av personlig utvikling, nettverksbygging og kjennskap til næringslivet i Bergensregionen var det som gjorde trainee-året til en svært begivenhetsrik og interessant start på yrkeskarrieren for min del, sier Erik Borge. - Det legges stor vekt på hvordan man i arbeidslivet møter ulike mennesketyper som man må samarbeide med og hvordan ens egen personlighetstype kan innvirke på et slikt samarbeid. I ettertid har han også sertifisert seg innen JTI (Jungiansk Type Index) slik at han selv nå gjennomfører personlighetstester og samlinger for grupper i BKK. - Prosjektlederkurset ved BI gav også verdifull kompetanse, som jeg nå ser nytten av. I tillegg er selvsagt vennskapet oss traineer imellom noe som er spesielt kjekt å ha med seg videre, forteller han. Energifremtiden - Å jobbe i et selskap som produserer fornybar energi og som samtidig sørger for at strømforsyningen er sikker, gir meg mye på det personlige plan. Om ti år ønsker jeg derfor å fremdeles jobbe i BKKkonsernet, og da med enda større ansvar enn jeg har i dag, avslutter Borgen. BKKs lokaler i Bergen. Foto: BKK. Erik Borge. Foto: privat. Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

15 jeg + privat næringsliv = sant Norge trenger samfunnsvitere I media har det den siste tiden vært hevdet at samfunnsvitenskapelig utdanning er mindre samfunnsnyttig enn realfag. Rapporten Kompetanse 2020 presenterer et annet bilde. Tekst: Fredrik Herdlevær Sagafos, UiB Målet for undersøkelsen har vært å avdekke hvilke behov samfunnet har av arbeidskraft innenfor høyere utdanning, og hvordan UiB møter disse behovene. Rapporten ble laget av det bergensbaserte analysebyrået Ideas2evidence og bygger på analyser av et omfattende og mangfoldig empirisk datamateriale. Rapporten forteller at såkalte «mistilpassede» blant nyutdannede, det vil si overkvalifiserte, undersysselsatte og arbeidsledige, har vist seg å være et forbigående problem blant studenter ved alle fakultet. Mens mange studenter opplever vanskeligheter med å finne seg relevant arbeid de første månedene etter at de forlater universitetet, synker antallet mistilpassede radikalt allerede etter seks måneder. Samfunnsvitere skiller seg ikke ut i noen retning. Også fremtidens arbeidsmarked ser godt ut for potensielle samfunnsvitere. Kompetanse 2020 peker på en stor økning i etterspørselen etter høyere utdanning frem mot Etterspørselen etter samfunnsvitere vil øke frem mot 2030, og en stor del av etterspørselen vil være i privat sektor, som følge av stadig mer kunnskapsbasert tjenesteproduksjon. Ønsker du å studere datamaterialet selv, kan rapporten Kompetanse 2020 lastes ned her: artikler/2011/02/kompetanse universitetsutdanningenessynlighet-og-relevans-og-samfunnets-behov Rekordopptak til høyere utdanning Tilstrømningen til høyere utdanning fortsetter å øke. Aldri har det vært sendt ut så mange tilbud om studieplass som i år, melder Kunnskapsdepartementet. Tallene fra Samordna opptak (SO) viser at av i alt ca søkere, er ca kvalifisert for opptak til minst ett studium kvalifiserte søkere har fått tilbud om studieplass gjennom SO. Det er sendt ut nærmere flere tilbud i år enn i fjor, noe som tilsvarer en økning på 6,5 prosent. og etterlengtet økning for realfag og teknologiske fag, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding i juli. Les saken på Kunnskapsdepartementets nettsider. - Jeg er fornøyd med at ungdommen søker utdanninger samfunnet trenger. Det viser at de både klarer å velge med hjernen og hjertet sitt. Spesielt gledelig er det at lærerutdanningene og helseog sosiafagutdanningene er stadig mer populære. I tillegg har fått vi en stor TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 15

16 jeg + privat næringsliv = sant Litterær gründersuksess Hvert år koster dårlig kommuniksjon offentlige kontorer hele 300 millioner kroner. For en liten gründerbedrift i Bergen betyr dette business. Tekst: Gunn Kvalsvik Godt og kreativt språk er vesentlig for god kommunikasjon. Dette er ikke et revolusjonerende fakta, men hvordan kommunikasjon kan bli business er kanskje mer uttydelig. Samfunnsviteren har snakket med gründerene av Språkfolk i Bergen, Synnøve V. Svardal, Petra J. Helgesen og Lene Bergmann, og spurt om de kan dele noen av sine erfaringer fra kombinasjonen humanist og gründer. Formidling av et budskap - Vi leverer tekst- og litteraturtjenester som hjelper kundene å kommunisere tydelig. Det viktigste for oss er formidlingen av budskap, om det så er navngiving, nettekst, høytlesing, kursing eller korrektur, forteller Synnøve V. Svardal. I følge Svardal fører dårlig språk til nedsatt troverdighet og kommunikasjonsutfordringer. - Det hjelper ikke om panseret er blankt, hvis motoren ruster. Skrivefeil er en ting, men om du ikke klarer å få fram budskapet ditt, eller bruker for lang tid på å forklare, blir folk lei og haster videre. Vi utfyller god design med godt språk, understreker hun. En nisje med stort behov At kommunikasjon i offentlig forvaltning ikke er bra nok, kommer også frem via analyser. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har regnet på hvor viktig klart språk i offentlig kommunikasjon er og funnet ut at byråkratspråket koster samfunnet 300 millioner kroner i året. Klar kommunikasjon hindrer rett og slett misforståelser og skaper effektivitet. Det var Synnøve V. Svardal og Petra J. Helgesen som startet Språkfolk i Tre år senere ble Lene Bergmann en tredje partner. Gründeranes faglige bakgrunn De tre gründerne har alle en master i litteraturvitenskap fra UiB. Petra Helgesen har nordisk, pedagogikk, historie og lingvistikk i sin fagkrets, Synnøve Svardal har teatervitenskap, film-, kunst- og designhistorie, mens Lene Bergmann har medievitenskap, teatervitenskap og kommunikasjon. Svardal forteller at hun alltid har har lyst til å gjøre noe administrativt, lede prosesser, samtidig som skrivetrangen alltid har vært der. I Språkfolk mener hun at hun får gjort begge deler. For Petra Helgesen var gründerlysten langt fremme også under studietida: - Da jeg studerte, jobbet jeg frilans for flere norske forlag og ville gjerne starte mitt eget. Gjennom studiene fikk jeg diskutert flere ulike gründerprosjekter, og jeg er utrolig glad for at akkurat Språkfolk ble en realitet, sier hun. For Lene Bergmann var lysten til å kunne leve av å skrive og å kunne være med der det skjer, en viktig drivkraft. Fra drøm til virkelighet Drømmen om egen bedrift oppstod da Svardal og Helgesen gikk på masterstudiet. De så at det var behov for deres kunnskap i både privat og offentlig sektor. I tillegg så de en mulighet til å skape egne jobber i Bergen. Katalysatoren ble oppstarten av akademikerbedriften. De sendte inn en søknad Råd fra Språkfolk til samfunnsvitere og humanister som har en gründer i magen: - Lag en oversikt over hvilken kunnskap du har og hvordan den kan brukes. - Finn ut hvem som trenger det du kan tilby. - Bruk tid på profil og definering av de tjenestene du vil selge. - Spør om hjelp fra flinke folk rundt deg. - Delta på kurs, seminarer snakk med folk. Synlighet er alfa og omega. - Skaff deg en regnskapsfører. Heller før enn siden. - Ordne med forsikringer, pensjon og sykepenger. - Vær hyggelig, og ha det gøy! Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

17 jeg + privat næringsliv = sant Fra venstre: Synnøve V. Svardal, Petra J. Helgesen og Lene Bergmann. Foto: Språkfolk. og ble tatt opp høsten Her fikk de muligheten til å sitte i rimelige lokaler sammen med andre gründere fra UiB. Seks år senere er Språkfolk i vekst. - Vi har brukt mye tid på å profesjonalisere driften vår, fra å være tre studenter til å bli et aksjeselskap med seks ansatte. Vi har også arbeidet med å spisse tjenestene våre og driften for å tydeliggjøre profilen vår. Vi ser at de tjenestene vi leverer, er etterspurt i markedet, og vi bruker mye tid på å dekke de språklige behovene som fins, understreker Helgesen. Tredelt drift Språkfolk deler driften i tre: tekstforfatting, redigering/oversettelse, og litteratur/kurs. Som tekstforfattere tydeliggjør de bedrifters språklige profil, setter navn på produkter og tjenester og skriver tekster til nett og trykksaker. - Redigering er en kvalitetsheving av teksten. Det inkluderer også språkvask og korrektur. I tillegg oversetter vi til de fleste språk ved hjelp av våre gode oversettere, sier Bergmann. Litteraturtjenestene er i hovedsak basert på egen litteraturfaglig kompetanse. Gründerne er spesielt gode på samtidslitteratur og barne- og ungdomslitteratur. - Her kurser vi, holder foredrag og skriver i diverse publikasjoner. I tillegg kurser vi i klarspråk, basert på det statlige Klarspråk-prosjektet for offentlig ansatte, og i godt språk for skrivende i alle bransjer, sier Svardal fornøyd. Hun understreker at fellesnevneren for alt de gjør er god formidling. Den bratteste veien Den tøffeste perioden i Språkfolk var da de bestemte seg for å lage en arbeidsplass og ikke kun være et frilanskollektiv. - Når vi endelig landet prosessen har vi bestemt oss for at vi skal være en plass for andre og ikke kun oss selv. Visjonen for bedriften har vokst proporsjonalt med veksten. Å være en arbeidsgiver gir oss større tyngde, men innebærer også mer ansvar og risiko, sier Helgesen. Et premiss har alltid stått fast: de har alltid visst at kunnskapen har verdi. Utfordringen har vært å få andre til å se det samme. - Når kundemassen og oppdragene etter hvert vokste, var det ingen tvil om at vi hadde matnyttige og kreative tjenester som kundene våre hadde behov for. Vi har fått mye skryt, og god hjelp fra flinke folk, og vi blir stadig anbefalt av kundene våre. Det gir oss selvtillit, fastslår Svardal. Smart å starte eget foretak I følge lederne i Språkfolk må gevinsten i å drive for seg selv måles i flere variabler. I følge Helgesen er god forretning ikke alltid det samme som høy inntjening, men at det er element må en ta innover seg. - Om man klarer å jobbe effektivt og TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 17

18 jeg + privat næringsliv = sant strategisk, vil det være økonomisk lønnsomt på sikt. Det krever at man tør å mingle med byens næringsliv og profilere seg. UiB har mye å hente på å forberede studentene sine for næringslivet, for eksempel å lære dem litt om forretningsvirksomhet og markedsføring, sier hun. Ville valgt det samme igjen Selv om det er og har vært krevende, ville Svardal, Helgesen og Bergmann gjort det samme igjen. Et tradisjonelt valg i forvaltningen frister ikke: - Selvsagt hadde en forvaltningsjobb fristet innimellom! De fleste i vår situasjon drømmer om stabilitet og betalt overtid i blant. Men jeg kommer alltid fram til at jeg er fullstendig avhengig av utfordringer og er glad i ansvar, sier Svardal. Petra Helgesen nikker samtykkende, og Lene Bergmann understreker at hun er utrolig glad for at hun klarte å bruke utdannelsen sin til å drive egen bedrift. - Man gjør det ikke lett for seg selv ved å velge utradisjonelt, men det er jo uansett drømmejobben!, sier hun med et smil. Visjoner og gode råd Språkfolk har en visjon om å bli en ledende leverandør av tekst- og litteraturtjenester i Norge. Gjennom sine tjenester ønsker de å bidra til å heve standarden på språklig formidling i både offentlig og privat sektor. I tillegg ønsker de å være en attraktiv arbeidsplass på Vestlandet, en faktor som kan få nyutdannede studenter til å bli i regionen og få andre til å flytte til. For mer om Språkfolk, se sprakfolk.no Norske akademikerbedrifter best og verst i Skandinavia Akademikerne har sammen med Saco i Sverige og AC i Danmark gjennomført en undersøkelse av samtlige bedrifter etablert av akademikere i Skandinavia i 2004 og frem til Hovedfunnene i den Skandinaviske undersøkelsen er: Norge har dobbelt så mange akademiske høyvekstbedrifter (minst 20% vekst i året i perioden ) som Sverige og Danmark. Det er også klart flere norske akademikerbedrifter som er i drift fem år etter etableringen enn i Danmark og spesielt Sverige. Det er imidlertid færre akademikere som starter egen virksomhet i Norge enn i Sverige og Danmark. Dette er spesielt tydelig for kvinner. Mens det er akademikerne med teknisk naturvitenskapelig bakgrunn som etablerer egne bedrifter i Norge, dominerer samfunnsviterne i Danmark. Sverige er det landet der det er mest balanse mellom fagretningene. Motivasjonen for å starte for seg selv er de samme i alle land og er først og fremst knyttet til muligheten for å være sin egen sjef og økt frihet. Få starter for seg selv pga. arbeidsledighet. Mange starter opp på deltid. Hovedfunnene i den norske delen av undersøkelsen er: Det er mer enn dobbelt så sannsynlig at en akademiker starter egen virksomhet enn at en ikkeakademiker gjør det. Akademikere utgjør drøyt 5 % av den yrkesaktive befolkningen, men startet 13 % av de nye bedriftene. Bedrifter startet av akademikere er overrepresentert blant virksomheter med særlig høy vekst. 45 % av akademikerbedriftene ble startet av personer med teknisknaturvitenskapelig utdanning, mens 25% ble startet av personer med økonomisk-administrativ eller samfunnsvitenskapelig utdanning. Svært får bedrifter ble etablert av humanister. Mer enn halvparten av viteniverksetterne startet på deltid, det vil si i tillegg til ordinær jobb. Dette reduserer risikoen ved bedriftsetableringen. Undersøkelsen viser også at det er de bedriftene der flere starter sammen, som klarer seg best. Det er noe alle som vurderer å starte opp bør merke seg. Både kompetansemessig og sosialt er det bra å være mer enn en. Rapporten kan lastes ned via Side 18 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

19 jeg + privat næringsliv = sant Moralens sjanser i markedets tidsalder Om kulturelle forutsetninger for moral Hva slags samfunn vil vi ha? Bruker vi livene våre til det vi virkelig mener er viktigst? Opplever vi at vi har makt til å bestemme over det som betyr mest for oss, og for våre barn? Moralens sjanser i markedets tidsalder innbyr til refleksjon over disse og en rekke beslektede spørsmål. Spørsmål som mange, ikke minst voksne som er foreldre, er opptatt av, men som det sjelden er anledning til å fordype seg i. Bokens bærende idé er at markedet gjennom de siste årene har fått en dominerende plass i utviklingen av samfunnet på bekostning av moralsk engasjement hos vanlige mennesker. Moral er ikke trumf, det er det markedet og dets «verdier» som er. Forlag: Gyldendal På stedet løp Hvorfor kan ikke trærne i skogen nøye seg med å bli tre-fire meter høye? Hvorfor må det lanseres nye mobiltelefoner hver eneste uke? Hvorfor lyver politikerne så det renner av dem hver gang det er valgkamp (mens de stort sett holder seg i skinnet resten av tiden)? Disse spørsmålene - og mange andre - har ett svar: tredemølleparadokset. I den biologiske evolusjonen er det nødvendig for alle individer, og alle arter, å være i konstant utvikling. Årsaken er at alle andre utvikler seg, og dermed er det viktig å forbedre sine ytelser bare for å bli stående på stedet hvil. Dette prinsippet gjelder ikke bare i naturen, men også i markedet, idretten og mange slags sosiale relasjoner. Denne boken handler ikke om natur eller kultur, men om livet i hele sin bredde. Forlag: Aschehoug Sosialdemokratiet Sosialdemokratiet har siden 1930-tallet vært en sentral del av norsk politikk og samfunnsliv. Dette er den første boka på norsk som analyserer sosialdemokratiet som ideologi og politisk praksis. I dag hevdes det ofte at vi lever i nyliberalismens tidsalder. Denne boka har et annet perspektiv. Først og fremst har det siste århundret dreid seg om sosialdemokratiets framvekst og triumf, hvor kapitalismen ble temmet og marxismen forvist til historiens skraphaug. I vår egen tid har sosialdemokratiet gått mot nye mål og vunnet fram i stadig større deler av verden. Men samtidig står man overfor en rekke nye utfordringer som krever at sosialdemokratiske premisser vurderes på ny. Denne boka diskuterer de politiske utfordringer i vår egen samtid og framtid, med sosialdemokratiets idégrunnlag og historie som utgangspunkt. Forlag: Universitetsforlaget TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 19

20 STUDENt Studenter om fremtiden Et viktig parameter for å se hvor samfunnsvitere og humanister kommer til å jobbe i fremtiden, er å snakke med studenter. Hvilken drømmer har de for drømmejobben i fremtiden? Cathrine Sundbø Delp studerer til en bachelor i statsvitenskap og sosiologi ved NTNU. Hvor mange år har du igjen av dine studier? Jeg har ett år igjen av min bachelor, og ønsker å ta en master etter det. Hvorfor valgte du å studere akkurat sosiologi og statsvitenskap? Jeg var usikker på hva jeg ville studere etter videregående, men gikk til en profesjonell rådgiver som hjalp meg med å kartlegge mine ferdigheter og interesser. Til slutt falt valget på statsvitenskap. Jeg har tidlig hatt interesse for politikk, så det var nok et godt valg for meg. Senere valgte jeg sosiologi som andrefordypning i graden min, og er svært fornøyd med det. Det har gitt meg nye perspektiver i studiet mitt. Hva står øverst på ønskelista over arbeidssted(er)? Jeg ønsker en utfordrende jobb der jeg kan bruke meg selv og mine kunnskaper. Som student oppfatter jeg det som vanskelig å orientere seg om hvilke jobber som kan være aktuelle for meg, men jeg håper at jeg kan arbeide med problemstillinger som engasjerer meg, gjerne i prosjektarbeid. Hvor er du karrieremessig om 20 år? Om 20 år håper jeg at jeg jobber fulltid i en jobb jeg trives med og som byr på nye utfordringer. Jeg synes prosjektledelse og samarbeid er veldig spennende, og jeg får mye ut av å jobbe i team, så det ville vært ideelt for meg. Hvilken teoretiker har inspirert deg mest under studiene så langt? Det må være Karl Marx. Marx har stor innflytelse både i sosiologien og statsvitenskapen, og da jeg begynte å lese hans verker ble jeg veldig fascinert av hans teorier om samfunnet, politikken og økonomien. Han har betydd mye for meg og mine studier. Steffen Christensen Bekkelund, har ett å igjen før han er Master i kunstog kulturstudier. Han studerer ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger. Hvorfor valgte du å studere kunst? Jeg har alltid hatt stor interesse for kunst- og kulturarbeid. Med både kunstfaglig (teater) og samfunnsvitenskapelig (sosialantropologi) utdannelse i bunn, ønsket jeg å få en mer helhetlig forståelse av hvordan disse feltene samhandler og påvirker hverandre. Jeg har også ønsket å få mer innsyn i og kunnskap om kulturpolitisk arbeid og forvaltning. Hvor ønsker du å jobbe når du er ferdig? Med tanke på det private næringslivet er jeg faktisk usikker på hvilke muligheter jeg har for å få jobb der, selv om de helt sikkert er til stede. For meg handler ikke kunst om å nødvendigvis generere øko- Side 20 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE

DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE Er du samfunnsviter eller humanist med utdanning på masternivå eller er i studiefasen innen disse fagområder, så hører du hjemme hos oss! Samfunnsviterne arbeider for å

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hvor jobber de med matematiske realfag? De fleste av Naturviternes medlemmer med

Detaljer

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Jannecke Wiers-Jenssen 15-02-13 Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Hva kan Kandidatundersøkelser fortelle oss? Samfunnsviternes fagkonferanse 2013, Trondheim Agenda Veksten i tallet på samfunnsvitere

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Din karriere fra studier til jobb Hva kan jeg bli? Innlegg til studentrekrutterere 13.10.2015 Ved karriereveileder Camilla Krogstie Agenda Blir det lett å få jobb hvis jeg velger UiO? Hva kan jeg bli med

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

20 16/ 20 17 TA NESTE STEG. Studier ved Nord universitet

20 16/ 20 17 TA NESTE STEG. Studier ved Nord universitet 20 16/ 20 17 TA NESTE STEG Studier ved Nord universitet Velkommen til Nord universitet «Det er langt dette landet. Det meste er nord.», skrev Rolf Jacobsen i et dikt. Og han hadde helt rett. Det er i nord

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Samarbeid med Karrieresenteret - profilering og rekruttering. Elisabet Aase, Stine Victoria Krag og Ingfrid Fossbakk

Samarbeid med Karrieresenteret - profilering og rekruttering. Elisabet Aase, Stine Victoria Krag og Ingfrid Fossbakk Samarbeid med Karrieresenteret - profilering og rekruttering Elisabet Aase, Stine Victoria Krag og Ingfrid Fossbakk Karrieresenteret Etablert i 2005 3 faste stillinger, 3 på prosjekt Skal lokaliseres sentralt

Detaljer

Informasjonsark - Intervjuer

Informasjonsark - Intervjuer Informasjonsark - Intervjuer Innledning Et jobbintervju starter ofte med at arbeidsgiver forteller litt om bedriften, avdelingen og den aktuelle jobben. Lytt nøye og ta gjerne notater som du kan bruke

Detaljer

HER ER KARRIEREDØRA TIL SØRLANDET!

HER ER KARRIEREDØRA TIL SØRLANDET! Anna Gunningberg er leder for Trainee Sør. NORGES SØRLIGSTE TRAINEEPROGRAM FyLLER 10 ÅR: HER ER KARRIEREDØRA TIL SØRLANDET! i AgdeRFyLkene samarbeider 32 virksomheter om et FeLLes TRAineepRogRAm. den oransje

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Leter du etter gode medarbeidere?

Leter du etter gode medarbeidere? Leter du etter gode medarbeidere? Vi tar jobben! Hvem er vi som ønsker oss en arbeidsgiver? Vi er kvalifiserte jobbsøkere Vi er motiverte Vi vil jobbe for å bevise at vi kan Vi vil bidra i samfunnet Vi

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matvitenskap og ernæring Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er matvitenskap og ernæringsfag? Matvitenskap og ernæringsfag handler om

Detaljer

Staten som attraktiv arbeidsgiver

Staten som attraktiv arbeidsgiver Staten som attraktiv arbeidsgiver Istockphoto Jon Inge Grønningsæter Arbeidsgiverpolitisk avdeling Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forgubbingsutfordringen 16 14 12 10 8 6 4 2 0 < 25 år 25-29

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen En brosjyre for enkeltmedlemmer Lønnsforhandlinger med sjefen 2 Lønnsforhandlinger med sjefen Denne brosjyren er for enkeltmedlemmer som forhandler lønn på egenhånd. Som enkeltmedlem har man ikke den fordelen

Detaljer

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS HR-huset Din HR-Partner. HR-huset bidrar til utvikling og verdiskapning for mennesker og organisasjoner

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst

Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst Akademikere som entreprenører Mer vanlig med nyskaping og tegn til høyere vekst Leo A. Grünfeld Sentrale funn i studien: I 2004 sto akademikere bak 13 prosent av alle nyetablerte aksjeselskap i Norge,

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Velkommen til Universitetet i Nordland

Velkommen til Universitetet i Nordland Velkommen til Universitetet i Nordland http://www.youtube.com/watch?v=en0fr_geqe0 Fakta om UIN Ca 6500 studenter Over 100 studiemuligheter Norges mest moderne campus Campus Stokmarknes, Campus Mo Gode

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

BI KARRIERESERVICE Rekruttér fra BI

BI KARRIERESERVICE Rekruttér fra BI BI KARRIERESERVICE Rekruttér fra BI Rekruttér studenter fra BI Hva kan en handelshøyskole tilby? Vi er en internasjonalt anerkjent handelshøyskole med et sterkt faglig miljø og tette bånd til nærings -

Detaljer

Framtidens arbeidsmarked for samfunnsvitere og humanister Torun Høgvold Enstad

Framtidens arbeidsmarked for samfunnsvitere og humanister Torun Høgvold Enstad Framtidens arbeidsmarked for samfunnsvitere og humanister Torun Høgvold Enstad Leder for informasjons- og organisasjonsavdelingen, Samfunnsviterne Kan vi si noe om framtidens arbeidsmarked for våre medlemmer?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Arbeidsmarkedsinformasjon www.naturviterne.no Geofag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er geofag? Geofag handler om hele jordens historie og utvikling. Det omfatter læren om jordens

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov

«Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov «Kompetanse 2020» Universitetskandidatenes kompetanse og arbeidslivets behov Professor Oddrun Samdal Viserektor for utdanning, Universitetet i Bergen Vardekonferansen 29.-30. september 2014 Hva vektlegger

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

(for eksempel for å kvalifisere til spesialist). Å motta faglig veiledning er en rettighet dersom du tilbys psykologstilling i helseforetakene.

(for eksempel for å kvalifisere til spesialist). Å motta faglig veiledning er en rettighet dersom du tilbys psykologstilling i helseforetakene. Ny jobb ny lønn Å bytte jobb er en av de viktigste beslutningene du tar. Ikke bare skal du leve med jobben, og kollegaene, du skal også leve av lønnen den gir. Forhandling av lønn (og andre vilkår) når

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Trainee Ringerike spennende karrieremulighet for nyutdannede

Trainee Ringerike spennende karrieremulighet for nyutdannede Trainee Ringerike spennende karrieremulighet for nyutdannede Ringeriksregionen er i vekst og tilbyr mange spennende jobbmuligheter for personer med høyere utdanning Trainee Ringerike er et nyutviklet samarbeid

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Valgkomitéarbeid på grunnplanet

Valgkomitéarbeid på grunnplanet 1 Valgkomitéarbeid på grunnplanet Ansvarsfullt og strategisk viktig Et minihefte om valgkomitéarbeid - Med særskilt vekt på å oppnå kravet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i landbrukssamvirkenes styrer

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Hvordan tiltrekke seg riktig kompetanse? - Employer branding. Elisabeth Braaten Rådgiver HR Adecco Norge AS

Hvordan tiltrekke seg riktig kompetanse? - Employer branding. Elisabeth Braaten Rådgiver HR Adecco Norge AS Hvordan tiltrekke seg riktig kompetanse? - Employer branding Elisabeth Braaten Rådgiver HR Adecco Norge AS Innhold 1. Hva er kompetanse? 2. Kort om brands 3. Employer branding, hvorfor og hvordan 4. Målgrupper

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S2 17.04.2015, varighet: 30,11 min

Transkribering av intervju med respondent S2 17.04.2015, varighet: 30,11 min Transkribering av intervju med respondent S2 17.04.2015, varighet: 30,11 min takk for at du ville bli intervjuet av oss. Vi skal snakke om nettverk og nettverksbygging. Det har vi kanskje sagt tidligere,

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Transkribering av Intervju med respondent S1 10.04.2015, varighet: 25,43 min

Transkribering av Intervju med respondent S1 10.04.2015, varighet: 25,43 min Transkribering av Intervju med respondent S1 10.04.2015, varighet: 25,43 min (fikk ikke tatt opp innledningen, men den var hyggelig og en forkortet versjon av det som står i intervjuguiden) Hvor gammel

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave Harald Bjøran Presentasjon av masteroppgave Sysselsetting av flyktninger sett fra arbeidsgivers ståsted Veien til arbeidslivet Kvalitativ undersøkelse Kvalitativ undersøkelse Arbeidsgivers erfaringer med

Detaljer