Hompetitten. Ja, nå har n Per fått det slik som han vil. Jakke og bukse og nå kjører n bil. Men vegen er hompete, hei hvor det går,

Transkript

1 Musevisa Når nettene blir lange og kulda setter inn så sier vesle musemor til ungeflokken sin: Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen! ref: Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla! Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være glad Ja musemor er flittig, hun tar et stykke kull og sverter tak og vegger i sitt lille musehull, mens barna feier golvet og danser som en vind og soper borti krokene med halen sin. Omsider kommer kvelden som alle venter på og musefar han trekker fram en støvel uten tå, den pynter de med spindelvev og småspiker og sånn, og så putter de en flaskekork i hempa på'n Og musefaren sier, nå skal vi danne ring, la støvlen stå i midten så går vi rundt omkring. Vi gir hverandre halen som vi kan leie i, og en og to og tre, og så begynner vi! Og julematen deres, det er ei lita nøtt, og så et stykke dropspapir for dem som liker søtt. Og musemor har stillet opp en fleskebit på skrå, og den får alle sammen lov å lukte på. Ja musebestemora er også kommet inn, nå sitter hun og koser seg i gyngestolen sin. Det æ'kke orntli gyngestol, d'er no' som alle vet, hun sitter der og gynger på en stor potet. Så hopper de, så danser de, så traller de en stund til musefaren sier:"det er best vi tar en blund." Og ungene de legger seg, mens pappa holder vakt, men selv i søvne traller de i hopsatakt: Og bestemora gjesper, og sier slik som så: "D'er morosamt med jula for dessa som er små, (og) hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen!"

2 I BAKVENDTLAND I Bakvendtland der øst er vest og fem og to er ni Er alle barna sjelegla når feri n er forbi De tropper opp på skolen for å ta et skippertak Med skolesekk på magen sin og lueskyggen bak Ja i Bakvendtland der kan alt gå an Der er de like tøysete og rare alle mann. Den første timen pleier de å synge lite grann Da tar de siste verset av en sang de ikke kan Og er det no n som kan den skjenner lærer n frykteli Og de må stå i skammekrok til timen er forbi Og sliter de med brøkregning og ikke får det til Så kan de ta opp maten sin og spise hvis de vil Og har de loff med sirup på blir lærer n veldig gla Og skriver i anmerkningsboka pluss og meget bra Når tannlegen skal komme synes barna det er gøy For han plomberer tenne med knekk og sukkertøy I hjemmelekse skal de bare synge trallalla Og varebind på bøkene har ingen lov å ha Når barna første dagen går til skolehusets grind Så starter de i sju nde klasse når de skrives inn Så blir de flyttet nedover i klasser pø om pø Og går ut ifra første klasse dumme som et brød Ja slik er det i Bakvendtland slik er det ikke her Her starter vi i første klasse alle og enhver Med skolesekk og varebind og sanger som vi kan Blant annet denne nye vi har lært om Bakvendtland

3 Hompetitten Ja, nå har n Per fått det slik som han vil Jakke og bukse og nå kjører n bil Men vegen er hompete, hei hvor det går, Det homper og domper i ruta vår Å hompetitten, hompetatten, hompetutten teia Mjølkeruta kommer ifra Skomperud på heia Hold deg i stolkarmen, lek du er med Og dermed så homper vi opp og ned Vi homper opp og ned Vi homper opp og ned Vi homper opp, vi homper ned, Vi homper opp vi homper ned Veldig så heldig vi var, jeg og du, Vi grov poteter, og vi gjette ku Vi passa unger, og vi laga mat Og lønna den passer oss akkurat Å hompetitten, hompetatten... Farmor og skredder n og mormor og mor Stod og tok avskjed da mjølkeruta for Ja, selv Trampoline med lyseblått blikk Sto og slo takten da ruta gikk Å hompetitten, hompetatten...

4 Du skal få en dag i mårå Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei. Hæin skulle tegne Babylon, men lærer`n han sa nei, hæin ød`la hele arket hæin var tufsete og dom, men så hørte hæin et sus som over furukrona kom: Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestifter tel, og da kan du rette oppatt alle feil i frå i går og da får du det så godt i mårå kveld, og om du itte greier det og æilt er like trist, så ska du høre suset over furua som sist. Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står med blanke ark og farjestifter tel. Og så vart gutten vaksin, og hæin gikk og var så lei. Hæin hadde fridd åt jinta si, men jinta hu sa nei. Og hæin gret i ville skauen detti blir min siste dag. Men da kom det over furua det såmmå linne drag: Du ska få Og nå er gutten gift og går og slit som folk gjør flest med småbruk oppi Åsmarken der kjerringa er hest. Og hæin syns det blir for lite gjort og streve titt og trutt og trøste seg med furusus når dagen blir for stutt. Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestifter tel, og da kan du rette oppatt alle feil i frå i går og da får du det så godt i mårå kveld, og om du itte greier det og æilt er like trist, så ska du høre suset over furua som sist. Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står med blanke ark og farjestifter tel.

5 BLÅBÆRTUREN Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til Kari Nå går vi ut i skauen for det er så mye bær Så får vi med oss Lillebror og Kjellemann og Mari For det er nok å ta av, det er mange tuer der Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til mor Og Pelle fikk et melkespann og Kari fikk et krus og Mari fikk en kaffekopp og Kjell et kremmerhus Så fløy de opp i skauen i en glad og vilter flokk Og Lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk Så kom de opp i skauen og så kom de til ei slette Der var det bare blått i blått så langt du kunne se Sa satte de seg ende ned så spiste de seg mette Så fant de seg en tue hver og ropte; fritt for det Nå ser vi hvem som først får fullt, nå setter vi gang Og over hele sletta sa det; kling og pling og plang Først sang det i et melkespann så klang det i et krus Det danset i en kopp og raslet i et kremmerhus Men fra den minste tua sa det, plingeling i flokk For oppi den satt Lillebror og plukket i et lokk Men plutselig så hørte de det raslet bakom trærne Jeg tror det er en bjørn, sa Kari, jeg vil hjem, uhu Det er nok kanskje bjørn, sa Kjell, ja okse er det gjerne I hvert fall er det sikkert at det kanskje er ei ku Det beste er, sa Pelle og så seg listig om At vi går pent og stille ned den vegen hvor vi kom Først gikk Pelle med et melkespann og Kari med et krus Og Mari med en kaffekopp og Kjell et kremmerhus Men Lillebror som sistemann gikk ikke stille nok Der ringlet det av tjuefire blåbær i et lokk Så kom det no bak Lillebror det braket så i kvisten Så spratt det fram et loddent dyr fra blåbærlyng og bar Og tenk, så var det Passop du som ville leke sisten Han hadde luktet sporet, så han visste hvor de var Så lekte de en stund og spiste hele koppen tom Og siden gikk de hjem og trommet; trommelommelom Ja Pelle på et melkespann og Kari på et krus Og Mari på en kaffekopp og Kjell et kremmerhus Slik gikk de hele vegen hjem i rekke og i flokk Og aller sist gikk Lillebror og trommet på et lokk

6 DEN FØSTE LØVETANN Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds på landeveiens grøftekant med sølevann til knes. Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin! Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin. I grøfta gikk en liten pjokk, som pjokker ofte går, i våt og skitten kjeledress, med gult og bustet hår. Han satte seg i søla ned og strakte ut ei hand og nappet opp med rot og topp sin første løvetann. På vegen kom det mange barn, de kvidret lyst og lett imens de ordnet fort og flinkt en blåveisblå bukett. Og pjokken ropte: "Se på meg, hva jeg har funnet her!" Men barna bare lo og sa : "Så pjuskete den er!" "Å nei, så menn," sa pjokken, "jeg skal ta den med til mor, så sier hun at den er fin og jeg er veldig stor." "Det si'r hun for å trøste deg," sa de som stod omkring. "For du er bare fire år og skjønner ingenting." Da stabbet pjokken hjem igjen og snufset littegrann, og blomsten hang med hodet ned og lengtet etter vann. Han åpnet døra sent og tungt, og plutselig sa mor: "Å gid så fin en blomst du har - og nei hvor du er stor!" "Du si'r det bare for å trøste, du," sa pjokken likegla. "Å langtifra" sa mor og lo. "Jeg mente det jeg sa. Det aller største mor vet om, er nemlig guttemann som kommer hjem og har med seg sin første løvetann."

7 VISE FOR GÆRNE JINTER Oppå Lauvåsen veks det jordbær fine jordbær, raue jordbær hele væla er bære jordbær, finn et strå og træ dom på... Men ett er for gammalt, det ska få stå. Ett er for grønt, det går vi ifrå men aille andre ska vi ta med hemmat Og leve lykkelig med sukker på.. Oppå Lauvåsen veks det gutter fine gutter, lange gutter, hele væla er bære gutter, finn et strå og træ dom på En er for gammal, hæin ska få stå. En er for ung, hæin går vi ifrå, men æille andre ska vi ta med hemat og leve lykkelig med sukker på. Oppå Lauvåsen veks det minner, gode minner, gærne minner, hele væla er bære minner finn et strå og træ dom på... Ett er for gammalt, det ska få stå. Ett er for nytt, det går vi ifrå, men æille andre ska vi ta med hemmat og leve lykkelig med sukker på. TANNVISA Alle morer og alle farer og alle tanter og alle onkler Og alle andre som trur at ungene er så gla i en karamell. De gir oss lakris og seige menner og sjokolade og drops som renner. Men det er vi som får vonde tenner når vi har lagt oss hver ende kveld. Derfor sier vi: Dinge-linge-linge-lei, nei takk og nei og nei. Alle morer og alle farer og alle tanter og alle onkler Og alle andre som trur at ungene er så gla i en karamell. De gir oss lakris og seige menner og sjokolade og drops som renner. Men hvis de ønsker seg vonde tenner så kan de spise det hele selv. Derfor sier vi: Dinge-linge-linge-lei, nei takk og nei og nei.

8 NØTTELITEN Nøtteliten bor i toppen av et tre, han er aldri ferdig når han skal av sted, Han skal spise fire konglefrø og danse litegrann, han skal erte frøken Skjære og en gammel kråkemann. Nøtteliten sier mamma, er du der? Nøtteliten svarer: Nei da, jeg er her. Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg. så kommer Nøtteliten: Her er jeg! Nøtteliten, sier mamma, du må gå, og vær snar og flink på skoleveien nå. Ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går, du skal sitte pent på stubben din når skoleklokka slår. Nøtteliten svarer: Ja,da, jada, ja. Men nå tror jeg jeg må stikke, ha det bra! Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg, så hopper Nøtteliten: Hei på deg! Nøtteliten gjør så mange rare hopp ifra tre til tre og stamme ned og opp, glemmer skolen og det hele, han gjør kast og sprett og sprell, plukker mange fine nøtter, han er nøtteknekker selv. Men så hører han at skoleklokka slår, ifra tre til tre så bustehalen slår, Og hopp og sprett og tjo og hei, og litt før den har ringt fra seg, så sitter han på subben: Her er jeg!

9 JULEKVELDSVISA Nå har vi vaska golvet og vi har børi ved, og vi har satt opp fuggelband og vi har pynte tre. Nå sett vi oss og hvile og puste på ei stund, imens jeg rugge vogga, så bror din får en blund Dra krakken bort ått glaset, så sett vi oss og ser, og prøve finne leia der julestjerne er, Den blankeste ta alle, hu er så klar og stor - du ser a over taket der hvor Jordmor-Matja bor. Hu er så snill den stjerna, hu blonke', kan du sjå? - og nå skal jeg fortælja, og du skal høre på. Den fyrste gong ho skinte så laga hu ei bru, imellom seg og himmel'n og ei krybbe og ei ku. I krybba låg en liten gutt så fresk og rein og god, og mor hans dreiv og stelte'n og far hans sto og lo. Og gjeter gutta deromkring dom kom til og frå, og bar med seg små lam-ungar som gutten skulle få. Og tel og med tre vise menn - dom rei i flere da'r, og ingen visste vegen og itte 'hen det bar. Men stjerna sto og blonke på himmel velvet blå, så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå. Ja, det var fyrste gongen som julestjerna brann, men siden har a brunnet i alle verdens land. Og samme hva som hende er stjerna like stor - du ser a over taket der a Jordmor_matja bor. ROMJULSDRØM En skulle vøri fire år i romjul'n og kjint et jinte som var nesten fem Og begge skulle kledd seg ut med masker og kømmi julbukk tel et bæssmorhem og klokka skulle vara midt på dagen, og vegen skulle vara lett og gå og æille bikkjer skulle vara inne, og æille biler skulle bære stå Og hvis en møtte onger etter væga, som lo og sa dom ville vara med så sku en hatt en bror i femte klasse, som rødde væg så folk fekk gå i fred og Bæssmorhuset skulle mæssom såvå, og bak gardina skulle ingen sjå før vi fekk stiltre øss på tå i gangen, ofeste maska før vi knakke på så sku dom klampe inn på tunge hæler, og kvnke julbokkmål "godkvell, godkvell! og djupt i stolen sku a bæssmor svara: "så kom det julbokk åt en stakkars lell en skulle vøri fire år i romjul'n, da julelysa bræinte dagen lang og væla var et hus med fire vegger, der salighetavar et bæssmorfang