Spill i kulissene. Næravisa. Vi er òg på nett: Taper på hjorten Den økte hjortebestanden fører til at bøndene taper tusenvis av kroner på ødelagt fôr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spill i kulissene. Næravisa. Vi er òg på nett: Taper på hjorten Den økte hjortebestanden fører til at bøndene taper tusenvis av kroner på ødelagt fôr."

Transkript

1 NA Næravisa Kan man sette kvalitet på bookingen av artister opp mot kvaliteten på vekerevyen? Taper på hjorten Den økte hjortebestanden fører til at bøndene taper tusenvis av kroner på ødelagt fôr. Side Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 11 Fredag 12. september 2008 Øvingsavis for Høgskulen i Volda Spill i kulissene om ordførerens habilitet En fare for demokratiet. Dette sier Voldaordfører Ragnhild Aarflot Kalland (bildet) om det spillet som nå pågår i kulissene, der grunneiere på Rotset forsøker å så tvil om ordførerens habilitet. I tillegg mener også deler av kommunens kontrollutvalg at ordføreren er inhabil. SIDE 3 Vi er òg på nett:

2 2 NA Næravisa meiner Leiar - kommentar Næravisa fredag 12. september 2008 Vekamysteriet Høsten er kommet, og Veka skal nå arrangeres for 23 gang. Konserter, standup, rebusløp, solidaritetsdag, kirkekonsert og revy er bare noe av det som står på Vekaprogrammet. Bare i Vekerevyen jobber over tretti mennesker med planlegging og gjennomføring av oppsetningen. Planleggingen av Veka i år har ikke vært uten dramatikk. Dette er spesielt med tanke på revyen, som plutselig var uten regissører i en svært kritisk fase av oppsetningen. Vekerevyen har fått navnet Operasjon galskap. Dette er ikke uten grunn. Det meste av jobbingen med revyen kom ikke i gang før etter skolestart i høst, og den endelige revyen er et resultat av fire ukers intens jobbing. Med alle utfordringene som Vekarevyen har hatt kan man spørre seg: Var det verdt å flytte Veka til høsten? Veka ble flyttet til høstsemesteret for å gjøre bookingen av underholdning bedre, ettersom det er flere artister som turnerer på høsten. Vanligvis har revyen kunnet skrive tekster og øve gjennom hele høsten. Slik ble det ikke i år. Heldigvis hadde fjorårets regissører muligheten til å komme tilbake til Volda og fortsette oppsetningen. Programmet til Veka er sluppet, og det er varierte meninger om artistene som er booket. Det gjenstår bare å se om man kan sette kvalitet på bookingen av artister opp mot kvalitet på revyen, og om Veka bør fortsette på samme tidspunkt til neste år. Maria Lindberg PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Sykepleierkrise i Norge S ykepleierstanden her i landet er inne i det man kan betegne som en krise. I dag finnes det faktisk kommuner i Norge uten sykepleiere. Samtidig viser nye tall fra Statistisk Sentralbyrå at Norge vil mangle minst 7700 sykepleiere om 17 år, dersom behovet for helsetjenester og rekrutteringen til helsesektoren er som i dag. Dette er skremmende tall for en helse- og omsorgsminister som i august i år la fram en plan for en ny helsereform. Hvis reformen skal kunne gjennomføres, vil behovet bli langt flere enn 7700 sykepleiere. S ituasjonen blir ikke bedre av at stadig færre søker seg til sykepleierutdanningen. Ifølge fagbladet Sykepleien er nedgangen i antall søkere fra i fjor til i år på hele 7,8 prosent. Totalt sett er det ikke en gang to søkere per studieplass. Seks av de sju utdanningstypene med mest tilbakegang i antall primærsøkere, faller inn under kategorien helsefag. Lav lønn, ufrivillig deltidsarbeid og problemer med faste stillinger medvirker til at sykepleie strever med å bli et såkalt høystatusyrke. Ifølge forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth Normann, er det mulig å snu denne negative utviklingen hvis politikere og arbeidsgivere satser på helse. M ed det helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen kaller en samhandlingsreform ønsker han å skape større kontakt mellom sykehus og kommuner. Det vil bli en kamp mot pasientkøer, skral sykehusøkonomi, lange ventelister, for få ressurser til forebygging og mangelfull rehabilitering, for å nevne noe. Ifølge ministeren skal reformen omfatte finansiering, organisering, lovverk, kommunikasjon og muligheter for elektronisk samhandling. Det er ingen tvil om at tanken til Hanssen er god. Noe må gjøres i Helse- Norge, og det må gjøres fort. Men flotte reformer og gode ideer betyr ingenting hvis de ikke kommer lenger enn til papiret. Det er her problemet ligger. Regjeringen vet rett og slett ikke hvor og hvordan de skal finne tusenvis av sykepleiere. Jeg tror 7700 sykepleiere er et absolutt minimum av det vi trenger, har statssekretær Dagfinn Sundsbø (Sp) i Helse- og omsorgsdepartementet uttalt til Dagsavisen. Utviklingen er ikke unik for Norge. Også Sverige og Danmark sliter med det samme problemet. D et er ikke rent få som rammes av den akutte sykepleiermangelen. Kronisk syke, syke barn, unge og eldre, psykisk syke og rusmiddelavhengige er alle i en svært utsatt situasjon med dagens system. Når mange også har flere diagnoser blir situasjonen ekstra kritisk. Da er det et paradoks at Norge er det landet i verden som bruker mest penger på helse, men som samtidig er langt fra å være Illustrasjon: Mikael Tabutiaux det landet som får mest helse igjen for hver krone. n ny helsereform kan være et steg i riktig retning. På kommuneplan vil den styrke sykehjem, hjemmesykepleien, legekontorene og andre deler av det lokale helsetilbudet. Men tiltaket vil ikke fungere uten en plan. Det må være klart hvordan grunnlaget skal legges for å få gjennomført reformen. Sykepleiere må være tilgjengelige, og de må prioriteres. Denne yrkesgruppen er såpass viktig for samfunnet at det må jobbes målrettet for å gjøre både utdanningen og yrket mer attraktivt. Dette innebærer blant annet at lønnsnivået må heves. Og det viktigste er at det må skje nå. ANITA LIEN Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Maria Lindberg Redaksjonen: Anita Lien, Mats Løvstad, Anders Myklebust, Eirik Røe, Mona Nestegard Stensvold, Per Straume, Iselin Nevstad Øvrelid, Maria Lindberg, Peder Ottosen, Kristin Vidhammer og Monica Sæbø. TTA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: E

3 Næravisa fredag 12. september Deler av i kontrollutvalget: - Ordføreren er inhabil - SYND: Ordfører Ragnhild Aarflot Kalland synes det er synd at hennes slektskap blir brukt i et politisk spill. - Det er en fare for demokratiet, sier hun. Bak kulissene fører grunneierne på Rotset nå en kamp der ordfører Kallands slektskap til broren blir brukt som pressmiddel for å få bygge ut området. PEDER OTTOSEN «Dersom ordføraren sin bror er part i saka meiner kontrollutvalet at ordfører Ragnhild Aarflot Kalland bør fråtre som ugild (...).» Dette er ordlyden til vedtaket som kontrollutvalget i Volda kommune fattet onsdag. I realiteten konkluderer ikke utvalget med noe som helst. Det er nemlig fortsatt et åpent spørsmål om broren til Kalland kan defineres som part i saken om hvordan et landbruk- og friluftsområde på Rotset skal brukes. Årsaken til den noe ullne formuleringen er at kontrollutvalget var delt i saken, og de måtte inngå et kompromiss for å fatte et enstemmig vedtak. Etter det Næravisa kjenner til mener flere sentrale medlemmer i kontrollutvalget at broren burde defineres som part. Dette forklares med at han tidligere har uttalt offentlig at han kan bli tvunget til å legge ned gårdsdriften dersom det tilgrensende området på Rotset blir åpnet på utbygging. - Fare for demokratiet Dette er saken: I september 2007 sendte to grunneiere på Rotset inn brev til kommunen hvor de ba ordfører Ragnhild Aarflot Kalland erklære seg inhabil i reguleringen av et område på Rotset. Ordførerens bror driver jordbruk på Rotset, og har uttalt offentlig at han har interesse av at området skal reguleres som landbruks-, natur- og friluftsområder. Andre grunneiere har lagt ned driften av landbruk, og ønsker å bygge ut på tomtene. Kalland har ved flere tilfeller stilt spørsmål til kommunestyret om hun skal erklære seg inhabil. Dette har kommunestyret avslått. Da Næravisa kontaktet Ragnhild Aarflot Kalland i går formiddag stilte hun seg, som hun har gjort så mange ganger før, uforstående til kritikken. - Jeg forholder meg til at jeg gjentatte ganger har blitt kjent habil i saken, sier hun. Hun misliker også at hennes slektsbånd blir brukt mot henne i et politisk spill. - Jeg syns det er veldig synd, og det representerer en fare for demokratiet, sier Kalland. Grunneierne som ønsker å bygge ut bruker Kallands slektskap til naboen i kampen for å hindre at området fortsetter å bli definert som landbruks-, naturog friluftsområde. De sendte saken inn til kontrollutvalget for å sette ordføreren ut av spill. - Vi ble kontaktet av flere grunneiere som ba oss behandle saken, forteller leder for kontrollutvalget Svein Ronald Hagen. SINT: Advokat Bjørn Kristian Hove kaller ordfører Kalland for udemokratisk. (Foto: privat) - Bananrepublikk Med kontrollutvalgets beslutning på bordet er det nå kommunestyret som må bestemme hva som skal gjøres videre. Kontrollutvalget er ingen dømmende instans, men driver løpende tilsyn av forvaltningen på vegne av kommunestyret. - Vi rapporterer til kommunestyret, og så er det opp til dem hvordan de ønsker å håndtere saken, forteller Hagen. Advokat Bjørn Kristian Hove representerer grunneierne som har gått imot ordføreren. Han mener Kalland har opptred svært kritikkverdig. - Kallands oppførsel i denne saken setter det politiske arbeidet i vanry, mener Hove. Han har tidligere beskrevet ordførerens framferd på følgende møte i en e-post til kommunen: «Dette er saksbehandling og politisk arbeid en forbinder med udemokratiske regimer og bananrepublikker. Det er kort og godt uhørt.»

4 4 Næravisa fredag 12. september 2008 Må vere sjølvlærd TEIKNAR: Maria Reite (10) lærer seg å teikne av å sjå på storesyster Sunniva Reite (13) Maria Reite (10) må sjølv lære seg å teikne. Ho er ei av dei 88 som stend på venteliste til Volda kulturskule. MONICA SÆBØ (TEKST) MARIA LINDBERG (FOTO) Maria har stått på venteliste sidan i vår. Mora Hildegunn Nautvik hadde gjerne sett at Maria hadde fått utvikla dette talentet vidare. Ho fortel at dottera er svært glad i å teikne. Medan vi pratar, teiknar Maria, Sunniva og broren Knut Harald Reite (11) ved kjøkenbordet. Maria lærer å teikne av å sjå på meg, fortel Sunniva. Ja, her må ein vere sjølvlærd du, smiler Hildegunn. Kom rett inn Søstera til Maria, Sunniva Reite (13), kom inn på Volda kulturskule i fjor, og tek pianotimar på Lauvstad. Sunniva kom rett inn då ho søkte. Eg trur ho fekk byrje med ein gong fordi ho er sopass gamal. Slik får dei eldre ungane òg sjansen til å vere med, før dei vert for gamle, seier Hildegunn. Lite å ta seg til Ho synest det er viktig at ungane har ei interesse som dei får utvikle. Eg skulle no ønskje at eg kunne hatt både Sunniva og Maria i kulturskulen seier Hildegunn. Ja, for det er kjedelig her, seier Maria. Det er lite å ta seg til her i Dalsfjorden. Det er fotball og korps, og dersom du ikkje likar det vert det fort kjedelig. Alt her går på dugnad og det avgrensar kva aktivitetar som kan vere her, seier Hildegunn. Kunne du tenkje deg å drive med korps eller fotball? Nei, seier Maria. - Ho hatar fotball, legg Hildegunn til. Det er berre litt kjekt når det er gym på skulen, legg Maria til. Merkeleg kultursatsing Kva tenkjer du om prioriteringane til Volda kommune? Det er veldig merkeleg når kommunen snakkar om InnOvata. Dei må no begynne nedst for å byggje opp eit kulturmiljø. Det er dei unge som skal vere ressursane våre vidare, seier Hildegunn. Ho meiner det er rart at Volda kommune kan kalle seg ein kulturkommune. Dei vil gi pengar til InnOvata, men finn ikkje pengar til kulturskulen. Halde dei inne Til Næravisa seier ordførar Ragnhild Aarflot Kalland at ein kanskje må innstille seg på å finne andre aktivitetar til ungane. Kva synest du om det? - Ein har lite tilbod til dei her. I Volda har dei kanskje fleire alternative aktivitetar, men det har vi ikkje i Dalsfjorden. Ein kan anten halde dei inne, eller tvinge dei til noko dei ikkje har lyst til, seier Hildegunn. VENTER: Sunniva (t.v) har fått kulturskuleplass, medan Maria står enno på venteliste.

5 Næravisa fredag 12. september DYRT: SFO ved Bratteberg skole er en av fem kommunale skolefritidsordninger som kan bli berørt av det nye forslaget fra Frp. SFO kan bli svindyr Får Frp gjennomslag for å fjerne offentlig støtte til SFO vil prisene skyte i været. Taperne er småbarnsforeldre i mindre kommuner i distriktene. MATS LØVSTAD En oversikt på VG-nett fra Arbeiderpartiet viser at norske foreldre som har barn i barnehage vil få en gjennomsnittlig ekstraregning på kroner i året. Tallene baseres på elevtallene fra Helt forkastelig, da får vi en skolefritidsordning for de få, sier leder i Volda Arbeiderparti, Frank Helge Lande. ler dermed foreldre i dag kr i året per barn. Hvis det offentlige tilskuddet fjernes vil foreldrebetalingen stige med over en tredjedel, til totalt kr i året. Verre blir det i nabokommunen Ørsta der den årlige foreldrebetalingen vil stige fra kr, til kr per barn. Det vil i så fall bli en økning på 53 %. Småbarnsforeldre i Hareid derimot vil faktisk tjene på et nytt finansieringssystem. Her vil prisen synke fra kr til kr i året. Ren populisme Selv om Lande er opprørt over forslaget fra Frp, stiller han seg tvilende til om forslaget blir en realitet. Dette er rein populisme. Skulle Frp få muligheten til å gjennomføre noe slikt, så tviler jeg på at de faktisk tør gjøre det. Skulle det likevel skje, så vil det med dagens kommuneøkonomi ikke bli rare greiene igjen, sier han. Formann i Volda Frp, Roald Epset, mener småbarnsforeldrene har et ansvar. Det er ingen tvil om at det vil bli en del penger for noen, men man må samtidig stille seg spørsmålet om det er en statlig oppgave å subsidiere barnepass, sier han. Så du har ingen forståelse for småbarnsforeldre som kan måtte punge ut med flere tusen ekstra i året? Vi i Frp mener at dette er noe De små taper mest En eventuell fjerning av det offentlige tilskuddet vil særlig få dramatiske utslag i mindre distriktskommuner, der elevtallet er lite. Verst kan det bli i Vanylven der den gjennomsnittlige foreldrebetalingen vil stige fra 6837 kr til kr i året per barn, hvis den offentlige støtten forsvinner. Volda kommune får hvert år et kommunalt tilskudd på 5274 kr per barn. Gjennomsnittlig betalokalkunnskap være viktige døråpnere, sier Saunes. Må få ja Foreløpig er det uklart hvilke stillinger som vil bli aktuelle Link AS må også få ja til å starte opp i Volda først, men Saunes er optimistisk. - Jeg både håper og tror UDI gir oss klarsignal i løpet av kort tid, sier han. foreldrene selv må ta ansvar for. Dessuten vil ikke bli fullt så ille som tallene tilsier likevel, ettersom den del av beløpet blir fradragsberettiget, avslutter han. ØNSKER LOKAL ARBEIDSKRAFT Blir det asylmottak på Leiteland Camping, vil det også bety nye arbeidsplasser. MATS LØVSTAD Link AS som blir driftoperatør ved et eventuelt asylmottak, ønsker å legge administrasjon på Leiteland. Fem personer Hallstein Saunes i Link AS sier at det i utgangspunktet kalkuleres med en stab på fem personer. - De må gjerne være lokale. Vi i Link prøver alltid å ansette lokale folk, og dette er et viktig element med tanke på integrering. Dessuten kan folk med ASYLMOTTAK: Kan gi nye arbeidsplasser.

6 6 Næravisa fredag 12. september 2008 Vanskelig å rekruttere sykepleiervikarer TILTAK: Personalet ved Volda omsorgssenter er ikke i tvil om at flere arbeidstimer og høyere lønn er veien å gå for å sikre rekrutteringen sv sykepleiere og hjelpepleiere. På bildet fra venstre Gerd Engeset Krøvel, Inger Lise Flote og Tove Skjeret. Kommunehelsetjenesten har problemer med rekruttering av sykepleiere på landsbasis. I Ørsta og Volda sliter helsesektoren med å rekruttere sykepleiere til vikariat og mindre stillinger. EIRIK RØE De siste beregningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Norge i 2025 vil mangle minst sykepleiere. Ifølge leder i Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth Normann, er det altfor få sykepleiere i den kommunale helsetjenesten. Terje Hamre ved Pleie- og omsorgsavdelingen i Volda kommune, sier at rekrutteringen til hjemmetjenesten i kommunen er god, men at man sliter med få søkere til sykepleiestillinger på sykehjemmet. Jeg har ingen god forklaring på denne forskjellen, annet enn at arbeidet i hjemmetjenesten er mer selvstendig, og at disse jobbene er mer populære for tiden. Vikarproblem Hamre forteller at de fleste stillingene innenfor pleie og omsorgssektoren i kommunen er dekket. Per i dag har vi ingen faste stillinger som er ledige, men vi har en utfordring med å rekruttere sykepleiere til kortere vikariat. Han forsikrer at bemanningsproblemene som måtte eksistere ikke går utover pasientene. Situasjonen er heller ikke slik at kommunen har satt inn noen ekstraordinære tiltak for å rekruttere nye sykepleiere. Terje Olsen ved helse og sosialadministrasjonen i Ørsta deler erfaringene med Volda. Vi har heller ingen store vansker med rekrutteringen til de faste stillingene, men problemet er å fylle vikariat og mindre stillinger. Ny helsereform I slutten av august presenterte helseminister Bjarne Håkon Hanssen planene for en ny helsereform. Reformen skal sørge for bedre helsetjenester gjennom styrket samarbeid mellom sykehus og kommuner. For å klare dette trengs det en kraftig rekruttering av sykepleiere. Fra 2006 og fram til i dag har antallet søkere til sykepleierutdanningen sunket med Lønn og status Terje Hamre mener status og lønn til sykepleierfaget må heves. Mange opplever at man ikke får god kompenasjon for ubekvem arbeidstid. Blant annet er søndagstillegget alt for dårlig. I løpet av nærmere 30 år har denne økningen vært på åtte Peder kroner. Ottosen Dette gjelder flere yrkesgrupper, og bør endres sentralt, sier han. Hamre vil også ha flere faste og større stillinger. I dag er det for mange små stillinger og korte vikariat. Det må gjøres mer fra nasjonalt holdt for å heve fagets status. Styrket kapasitet I Ørsta er ikke Terje Olsen i tvil om at staten må styrke kapasiteten ved utdanningsinstitusjonene og at høyere lønn er det viktig- ste tiltaket. utenfor Volda omsorgssenter er Sykepleierne sammenligner klare på hvilke tiltak som må seg med andre yrkesgrupper, gjøres for å sikre rekrutteringen som har like mange års utdanning, av sykepleiere og hjelpepleiere. men som har opplevd en Flere arbeidstimer og høyere betydelig forskjell i lønnsvekst. lønn er helt nødvendig for å øke Hvis prognosene Monica stemmer Sæbø er det statusen til faget. Det er ingen ikke tvil om at staten må iverksette som ønsker å utdanne seg til tiltak for å gjøre kommu- halve stillinger, sier damene. nehelsetjenesten mer attraktiv. Høyere stillingsprosent Personalet som Næravisa traff LUNSJ: Utelunsj for fornøyde beboere ved Volda omsorgssenter.

7 Næravisa fredag 12. september Syr saman revy For å lage revyen til Veka arbeider 30 frivillige på spreng. Berre åtte av desse er skodespelarar. Side 8-9

8 8 Næravisa fredag 12. september 2008 Dei usynlege a Planlegge revy. Snakke revy. Drøyme revy. Hovudet til Aase Karin Ræstadholm (29) og Marita Gloria Yamile Florez Pedersen (22) er fullt av revytankar. LANGE ARBEIDSDAGAR: Minst fem timar dagleg brukar Aase Karin Ræstadholm (t.v) og Marita Gloria Yamile Florez Pedersen på å lage kostymer og skaffe utstyr til revyen som skal vere under Veka. ANDERS MYKLEBUST Det er vanskeleg å få sove om kvelden. Alt du tenker på er kor vi kan få tak i ditt og korleis vi kan lage datt. Og når du først har sovna så drøymer du om revyen, forklarar Aase Karin og Marita. Dei er med i ei gruppe på åtte som har ansvar for kostyme, utstyr og sminke. Den siste veka har det gått med minst fem timar dagleg til å ordne og styre, og arbeidsdagane kjem til å bli lenger fram mot premieren. Lista over utstyr som skal skaffast eller lagast, er på ni A4 sider. Skjegg, skjerf, truse, øyretelefonar, colaboksar, lommelykt, paraply og jakker er noko av det dei skal få tak i. Det er kjempekjekt. I periodar kan du hate det, men du elskar det når det er over, fortel Marita. Men over er det ikkje før siste revyvisning er slutt. Under framføringane er dei usynlege hjelparane på plass bak scena, på pletten med alt utstyr som skal på eller av podiet. Dei færraste veit kven som har laga bakgrunnen på scena eller klesdraktene til skodespelarane. Koordinatoren Revysjef Pernille Vegheim Dvergedal (23) sit ved eit bord og sel revybillettar. Ho smiler, men det har ikkje vore smil heile vegen for revysjefen. Ein hektisk prosess ligg bak at årets revy blir noko av i det heile tatt. Og den intense prosessen er langt frå over. I fjor vart det bestemt å flytte den årlege Veka frå våren til hausten, noko som ville gjere det lettare å skaffe store artistar til arrangementet. Men for revygjengen ville dette by på ekstra utfordringar. Prøvespeling for skodespelarane i april vart etterfølgt av månader med sommarferie. Då haustsemesteret er i gang, er Pernille klar over at det blir hektisk med å koordinere det heile. Revyen må skrivast ferdig, kostymer syast, scenebakgrunnar byggast og sketsjar øvast inn. Så kjem ei stor og uventa hindring. Ein dryg månad før Veka skal starte, trekk regissørane av revyen seg. Det heile ligg an til å bli stroke av programmet. Operasjon Galskap Skal det for første gong ikkje vere revy på Veka? tenker Pernille bekymra. Men så lett vil ho ikkje gi seg. Ho kontaktar fjorårets revy sine regissørar Kristian Johannessen (25) og Per Arne Lium (27), og spør om dei kan ta over. Etter først å takke nei på grunn av den korte tida som er til rådvelde, seier dei ja til oppdraget. Så da sa Kristian: Då er vi i gang med operasjon galskap!. Sidan det var så passande sagt, blir det namnet på revyen, forklarer Pernille. Eg byrja nesten å grine då Kristian og Per Arne stilte opp. Det var ei stor bør som datt av meg. Operasjon Galskap blir gjennomført, smiler ho. Terping Onsdag kveld i eit lite klasserom, øver skodespelarar inn ein av sketsjane i Operasjon Galskap. Denne veka er det lange øvingar kvar kveld. I helga vil heile dagane gå med til terping av innslaga. Det er sjukt hektisk no. På grunn av den korte tida vi har må vi ta ein del snarvegar som vi helst ikkje ville ha tatt, fortel regissør Kristian Johannessen. Men det går. Revy er hektisk uansett og alle er innstilt på at vi har kortare tid enn vanleg. Det som dei helst skulle hatt ein månad på, har dei måtte øve inn på to veker. No er det ni dagar til premieren. Stemninga verkar likevel avslappa. Eit songnummer er i gong. Du skal vere slik happy

9 Næravisa fredag 12. september rbeidstimane Om Veka: - I år er Veka flytta frå våren til hausten. - Arrangementet er frå 19. til 27. september. - Veka inneheld revy, konsertar, foredrag, stand-up, kunstutstillingar, barne- og ungdomsarrangement, bokbad og dans. - Revyen er for mange av studentane eit høgdepunkt. I år heiter den Operasjon Galskap. - Premieren er fredag 19. september. SMILER IGJEN: Årets revy vart nesten stroke av programmet på Veka. Men revysjef Pernille Vegheim Dvergedal og hennar hjelparar kan etter ein redningsaksjon, likevel selje revybillettar. - Alt arbeid vert utført frivillig. Godt over 100 personar er i aksjon under Veka, desse i hovudsak studentar. Berre revyen har 30 personar i sving. - Veka vart første gong arrangert i merry go around i songen. Tenk at du eig scena, forklarar Kristian og viser skodespelaren med fele. Same scene blir terpa om og om igjen. Vi tek scena ein gong til, kjem det frå regissøren. For åttande gong. HEKTISK: Skodespelarane Sigrun Agøy Engum, Sigve Kristoffersen og Gunnhild Jørginsdòttir Brimheim har hektiske dagar med øving. Premieren for Operasjon Galskap er fredag 19. september. REVYENS REDNINGS- MANN: I tolvte time steppa Kristian Johannessen (og Per Arne Lium, ikkje tilstades ved bildetakinga) inn som regissør. Derfor blir det revy også i år under Veka.

10 10 Næravisa fredag 12. september år sidan Arthur Klæbo vart fødd God kveld, Slik ynskte Arthur Klæbo sine radiolyttarar velkomne på laurdagskveldane. Det er enno mange som hugsar den karakteristiske stemma til journalisten, kåsøren og NRK-mannen Arthur Klæbo. KRISTIN VIDHAMMER Med humor og sarkasme, men også med djupaste alvor, skildra han kvardagslivet i bygdene og i byane i mange av sine radioprogram. Den nynorske ordkunstnaren arbeidde i NRK frå 1934 til 1978, både som redaktør i Programbladet, som dagsnyttarbeidar, programleiar, kåsør og som sjef for Programsekretariatet. Men han var meir mangfaldig enn som så, han skreiv om lag tretti bøker, skodespel og reisebrev frå alle kontinent. At han også var ein god karikaturteiknar er det ikkje så mange som veit. Arthur Klæbo var sunnmøring, han vart fødd i Ålesund i 1908, døypt i Ørsta og vaks opp i Volda. Prega NRK Med Arthur Klæbo sin innsats var norsk radio tidleg ute med å snakke med vanlege folk for å formidle kvardagen. Både svensk og britisk radio låg etter. Dette fortel Ketil Jarl Halse, amanuensis i radiojournalistikk ved Høgskulen i Volda. Klæbo var også med på å gjere nynorsk akseptabelt i kringkastinga, seier han. Det var ikkje lett å vere nynorskmann med dialekt i radio i tidlige NRK-tider. Klæbo fekk kritikk, ikkje berre frå riksmålshald, men også frå 17.mai-målmenn i helgabunad som han sjølv sa. Han ivra for å få distriktsstoff inn i rikssendingane, og på 50-talet gav Klæbo klarsignal for eigne lokalsendingar. Dette la grunnlaget for ytterleg utvikling av distriktskontora. Var seg sjølv Historia fortel at sentralbordet i NRK vart sprengd ein gong Klæbo avslutta eit av kåseria sine slik Riktignok var vi fattige heime, men så fattige at vi åt hummar, det var vi ikkje. Forbistra austlendingar og anna finfolk ringde sentralbordet ned. Klæbo mislikte det uekte og tilgjorte både i språk og framferd. Han var seg sjølv. Lasse Dyrdal jobba i Programsekretariatet i NRK i tjuetre år saman med Frå kåseriet Fattigdom på museum i boka God kveld godtfolk. Er kje det i grunnen forunderlig kor godt det går, stort sett, endå dei trekkjer oss for skatt og alderstrygd og utviklingshjelp til det luktar svidd og lyser raudt i de tusen hjem. Ein vakker dag trekkjer dei av oss skjorta og då skal den fattige ha takk! Men det går, det går aldeles storveges likevel. Det viktigaste er å ha helse og gangsynet, så går det ein dag om senn. Hadde det ikkje vore for denne iglegrådige utsugande velferdsstaten, så skulle vi ha vorte millionærar ei ein fart og fått det som plommen i egget. Eg seier det akkurat som det er, eg er ikkje så heilt sikker på kva velferdsstaten er for noko. Etter omtalen å døme må han vere noko blåbærøygd spedalsk, ein ryslig trældom i måndagssøvnig keidsemd, til vårt beste, eit mor godhjartasmil i hoggormaugo. Det er regjeringa si skuld. Ein må mest tru at dei karane ikkje gjer stort anna enn å bere ved til vantrivnadens jonsokbål... Klæboe. Arthur var ein livleg og fargerik person, han var ikkje ein grå byråkrat. Når han såg det han meinte var den beste løysinga, ville han gjennomføre det, og det fort. Han likte slett ikkje lange komitémøter. Han var ikkje den mest demokratiske sjefen, men han var flink til å gje folk ansvar, seier Dyrdal. Temperament Det seiast at det ikkje berre var lett å ha Klæbo som sjef. Han var ein samansett person, og han hadde temperament. Det er sagt at han kunne glefse som ei illsint bikkje, og deretter vere lun som fønvinden heime. Lasse Dyrdal har skrive dette om Arthur Klæbo i ein artikkel; Han var frodig, fantasifull og dynamisk, snartenkt, kvass og treffsikker i replikken, ofte beisk og kritisk i sin kommentar når han gjekk rett på sak. Klæbo var ein ordkunstnar av rang. Han hadde eit enormt ordforråd, og han leikte seg med ord, SAMAN MED KONA: Radiolegenda Arthur Kløbo er gravlagd på kyrkjegarden i Ørsta saman med kona Astrid. seier Dyrdal. Stor jobb Asbjørn Gjærde, ven og tidligare distriktssjef i NRK Møre og Romsdal, kjende Arthur Klæbo i over tjue år. Han var også den siste som intervjua Klæbo. Arthur var spesiell på alle måter, både som radiomenneske og person. Han gjorde ein stor jobb for NRK, både som journalist og som sjef for Programsekretariatet. Fanteri i Ørsta Om sommaren vitja Klæbo slektningane sine på Ryste-gardane i Ørsta. Slektningen Helge Ryste fortel Eg var ikkje gamle karen, men eg hugsar det var mykje fanteri, støy og ståk når Arthur kom på besøk. Ein gong medan eg var på skulen vitja Arthur rektor med alvorleg ærend.

11 Næravisa fredag 12. september godtfolk Heidersprisar: Sunnmørsprisen i 1959 for boka Farlege fjell Melsomprisen i 1965 Kringkastingsprisen i 1979 RADIOKÅSØR: Ein ung Arthur Klæbo framfor mikrofonen. (Foto: NRK) Både rektor og Arthur kom inn i klasserommet og henta meg. Vel ute av skulen, viste det seg at Arthur trong hjelp til å hente noko tømmer! Han bygde nemleg hytte inne i Melsbygda. Han skrytte fælt av oss i Ryste-slekta då. Engasjert i rassikring Klæbo var til stades og rapporterte frå naturkatastrofane i Tafjord, Loen og Simadal på ein måte som ingen journalist hadde gjort før. Etter dette byrja han å engasjere seg sterkt i arbeid for fonnvern og rassikring. Ei av hans mest kjende bøker heiter også Farlige fjell. God kveld I boka God kveld godtfolk skriv Klæbo Eg har sett det som ei ære å få kome ubeden inn til folk og snakke med dei i kjøken og stove rundt om i landet, på vegskifta og stemnestadane. Var det til glede for somme ei einsleg stund, er eg sjølv mest glad for det. Vart det til harme, får det våge seg. Ingen ting er bortkasta her i verda. No har eg lagt inn årane og drege færingen opp i støa. Vonar det blir ein god kveld! Vestlandet var eventyrlandet, man Klæboe vart buande i byen i heile sitt vaksne liv. Han døydde i Kjelder: NRK, Lasse Dyrdal, Asbjørn Gjærde, God kveld godtfolk, Arthur Klæbo (Aschehoug 1968).

12 12 Næravisa fredag 12. september 2008 ØDELAGT: I fjor vinter begynte hjort å bite hull i rundballer i Vartdal. Geir Hole er bekymret for utviklingen. Taper tusenvis på Flere bønder fortviler nå over konsekvensene av den økte hjortebestanden. Bare i Vartdal spiser dyrene årlig opp gress i beiteområder for titusenvis av kroner. MONA N. STENSVOLD Geir Hole er leder i Ørsta Bondelag, og driver selv gård i Vartdal. Han har erfart hvordan hjortebeiting kan få store konsekvenser for gårdsdriften. I fjor hadde jeg et inntektstap på mellom seksti og hundre tusen kroner bare i ødelagt fôr, forteller Hole. Han er svært bekymret for konsekvensene av at hjortebestanden i området ser ut til å øke for hvert år. Problemet blir stadig større, mener han. Ødelagt Hole eier store jordbruksareal, og rundt 75 mål av disse er beitemark hvor han slår fôr til egen besetning. På ett av beiteområdene ble det i fjor påført så store beiteskader at bonden mener han mistet omtrent halvparten av fôret. I tillegg fikk bygda for første gang problemer med at hjorten begynte å rive plast av rundballene i området, sier Hole. Han forteller om et tilfelle der en bonde i nærheten fikk ødelagt 120 rundballer og fikk store tap i inntektene. Store konsekvenser For tjue år siden var ikke situasjonen den samme. Det har blitt mye verre de siste årene. Tidligere dyrket jeg rotgrønnsaker, men på grunn av hjorten var jeg nødt til å slutte, sier Hole. Det er ikke bare den økonomiske siden av saken, men også andre konsekvenser for bøndene. Jeg må stadig leie mer jord for å ha nok mat til dyrene, sier han. Det betyr mer jobb, og jeg slår i dag rundt tre ganger så stort areal som jeg gjorde for tjue år siden. Vanskelig situasjon Slik situasjonen er i dag ser ikke vartdalsbonden noen umiddelbar løsning på problemet. Det har vært foreslått inngjerding av innmark, men det er han skeptisk til. Det koster jo det også. Hvem skal betale for disse utgiftene? Han mener det også kan bli praktiske problemer med slike gjerder. Det blir vanskelig å komme til for å få slått, og ikke ser det særlig pent ut heller. I tillegg bør man spørre seg hva slike gjerder vil gjøre med miljøet, mener bonden. Regulert felling I Ørsta er det i år gitt fellingsløyve på til sammen 920 hjort. Men Geir Hole har ingen tro på at økte fellingsløyver vil løse situasjonen. Skal man regulere bestanden med jakt må det gis økte fellingstillatelser der det er størst problem, og heller senke antallet der man sliter med å skyte nok dyr, mener han. Han forklarer at de i jaktområdet rundt beitefeltet han eiger, vil satse på å skyte dyr på innmark i år. Forhåpentligvis får vi da fjernet noen av de dyrene som gjør mest skade. Skeptisk Hvis utviklingen fortsetter slik tror Hole det vil bli svært vanskelig for bøndene i bygda å fortsette driften. Det er ikke vits i å drive landbruk når en har så store inntektstap, sier han. Det er vel få som i lengre tid ville funnet seg i å miste opp mot hundre tusen av lønningsposen hvert år.

13 Næravisa fredag 12. september Hjortebeiting kan gi dårlig fôr Dårligere kvalitet på gresset er en av følgene av den stadig økende hjortestammen. Det viser foreløpige resultater av en omfattende innmarksstudie. MONA N. STENSVOLD BioForsk Furneset og Sunnmøre Forsøksring har de siste tre årene gjennomført en omfattende studie av beiteskader på innmark. Prosjektet Kostar hjorten meir enn han smakar? er et tre år langt studie, og har vært felles for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Stort prosjekt - Vi ønsket å finne ut over tid hvilken virkning hjortebeiting har for avlinga, forteller Cecilie Rørstad, ringleder i Sunnmøre Forsøksring. Siden 2005 har de samarbeidet med BioForsk Furneset om å ta prøver av gress på områder, som er beitet av hjort, og områder som er inngjerdet. Det har vært forsøksfelt flere steder i de tre fylkene, blant annet hos bonden Geir Hole på Vartdal. fra august og utover høsten, er det høysesong for hjortebeiting på jordbruksområder, sier hun. - Problemet er utbredt over hele Vestlandet, og beitingen er et stort problem for kvaliteten på avlingen. Gressløsning Forskningsprosjektet er nylig avsluttet, og den endelige sluttrapporten vil, ifølge Cecilie Rørstad, være klar rundt årsskiftet. - Når konklusjonen er klar vil vi se på mulige tiltak for å bedre situasjonen for beiteområdene, sier ringlederen i Sunnmøre Forsøksring. Ifølge Rørstad kan en mulig løsning være å utvikle gressorter som hjorten ikke vil beite ned på samme måte, men som gir et høyt næringsnivå som fôr. hjorten Hjort i Møre og Romsdal De siste årene har det vært en økning i tallet på hjort og fellingsløyver. I fjor ble det felt hjort her i landet, 9204 av de her i fylket. Det var ca 1100 flere enn i Møre og Romsdal har de siste årene hatt nest høyest antall felte hjortedyr. Sogn og Fjordane er det ledende hjortefylket i Norge og hadde i fjor nesten en tredjedel av den felte bestanden. Av kommunene på Søre Sunnmøre har Ørsta vært i landstoppen på fellingsstatistikken, og kommunen hadde i fjor en fellingsprosent på rundt 80. Men det er ikke bare hjortebestanden som øker, det blir også stadig flere jegere i Norge. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå vil det i år være over seks tusen flere på hjortejakt enn ved årtusenskiftet. I fjor benyttet 7244 personer i fylket fellingstillatelsen, det gjør at Møre og Romsdal er på en niendeplass på lista over antall jegere per fylke. Flest hjortejegere var det i Sogn og Fjordane. Skadesirkel Rørstad forteller at man foreløpig har funnet store forskjeller mellom de ulike feltene. - Hjortebeiting gjør at kvaliteten på gresset blir dårligere, og at enga må fornyes mye oftere enn det som ville vært tilfelle i områder som ikke blir skadet på lignende måter, sier hun. - En annen konsekvens av dette kan være at bonden må leie jord eller kjøpe fôr til dyrene andre steder. Dersom jordene er langt unna selve gården, blir fôret lagret i rundballer. - Det har vært et probleme med at hjorten spiser i stykker plasten på disse og slik ødelegger gresset, sier Rørstad. Store skader Ringlederen forteller at i tillegg til nedbeiting, er også hjortemøkk et problem i forhold til at det òg er med på og gjøre fôret dårligere. Det har, ifølge Rørstad, også været tilfeller der hjorten har spist knopper og skudd av nysådde trær i store plantefelt. Økende bestand I Ørsta og Volda har det vært stor hjortebestand de siste årene. Dette har ulike årsaker, forteller Rørstad. - Vi har hatt flere milde vintre over tid, og da er det flere som greier seg, sier hun. -I tillegg har dyrene god tilgang på beite, i form av innmark. Høysesong Rørstad forklarer at hjorten trekker ned til dyrket mark for å finne mat hele året, men at det er perioder hvor beiteskadene er mer synlig enn ellers. - Særlig tidlig på våren før graset har begynt å gro i fjellet, og FORSKET: Ringleder i Sunnmøre Forsøksring, Cecilie Rørstad, har vært med på studiet av beiteskader etter hjort i distriktet.

14 14 Næravisa fredag 12. september 2008 Stor håndballhelg I helga inviterer håndballklubbene på søre Sunnmøre til håndballskole i samarbeid med to lag i kvinnenes eliteserie. EIRIK RØE Det er Tertnes Elite og Levanger Håndballklubb som legger de siste sesongforberedelsene til regionen. Lagene skal spille innbyrdes kamper i tillegg til å være instruktører på håndballskolen. Det betyr to dager med full aktivitet i Voldahallen, Idrettsbygget, Bergsøyhallen og Ulsteinhallen. Tradisjon Leder i Volda håndball, Arild Bakke forteller at klubben over lang tid har hatt et samarbeid med Tertnes. Håndballskolen har blitt en tradisjon hvor trenere og spillere fra Tertnes i flere år har vært instruktører. I år kom det opp en diskusjon om fornyelse. Vi tok kontakt med klubbene i nærområdet og inviterte trønderklubben Levanger til å komme hit. Tertnes og Levanger skal spille to innbyrdes kamper i løpet av helga, i Bergsøyhallen på lørdag kveld og i Voldahallen på søndag ettermiddag. Voldas damelag skal også få bryne seg på eliteseriemotstand. De spiller mot Tertnes lørdag formiddag. Innimellom disse kampene blir det håndballskole. Her har interessen vært god. Vi har mottatt rundt 200 HÅNDBALLSKOLE: I helgen blir det stor aktivitet i håndballhallene på søre Sunnmøre, når de lokale klubbene inviterer til håndballskole. påmeldinger fra unge håndballspillere i alderen år, sier Arild Bakke. Ferdigheter og teknikk Bakke forteller at det sportslige fokuset på håndballskolen vil dreie seg om å utvikle de tekniske ferdighetene. Deltakerne på håndballskolen er i en viktig alder for å tilegne seg disse. Instruktørene vil vektlegge blant annet skuddteknikk, bevegelse og forståelse for samarbeid. Lite gevinst Håndballskolen gir liten økonomisk gevinst for arrangørene. Påmeldigsavgiften gjør at vi får dekt utgiftene, men dette blir ingen stor inntektskilde for oss. Vi har heldigvis fått med oss Sparebank 1 og Tussa som støttespillere til arrangementet. God rekruttering Ifølge Arild Bakke opplever Voldahåndballen god rekruttering av yngre spillere. Vi har hatt en fin vekst i løpet av de siste fire til fem årene. Problemet er at hallkapasiteten er sprengt. Vi har mange yngre lag som kan trene innenfor en relativt begrenset tidsramme. Han etterlyser samtidig flere gutter. Håndballskolen og håndballen generelt er dominert av jenter, men dette er en tøff sport som også bør appellere til guttene. Vi vil rykke opp Etter å ha feilet i avgjørende opprykkskamper i to år på rad, har Voldas håndballdamer klare ambisjoner om å rykke opp fra 3. divisjon den kommende sesongen. EIRIK RØE Målet er opprykk. Vi har havnet i en grei avdeling hvor vi kjenner de fleste lagene fra før, sier trener Turid Mork Bakke. Ungt lag Volda stiller med et svært ungt SAMLING: Trener Turid Mork Bakke instruerer de unge Volda-jentene. lag i årets serie. De fleste spillerne er i alderen år, forteller treneren. En del etablerte spillere har gitt seg så nå har vi bare to spillere over 18 år i stallen, fortsetter hun. Mork Bakke er ikke bekymret for at manglende rutine skal skape problemer for laget. - De unge har gjort det veldig bra tidligere, så det ser vi bare positivt på. Sterke 18-åringer Spillerne som utgjør stammen av seniorlaget har allerede startet sesongen. Jenter 18-laget til Volda skal i høst forsøke å kvalifisere seg til Sparserien. Det er en landsserie med de 16 beste J18-lagene i landet. Jentene kom seg videre fra første kvalikrunde, og i den neste runden venter sterke lag som Gjerpen, Nordstrand og Sola. Gode sesongforberedelser Turid Mork Bakke forteller at sesongforberedelsene har vært gode. Vi har trent i hele sommer. Mye egentrening og fellesøkter fra 1. august. Vi har også vært på treningsleir i Danmark og matchet oss mot gode lag der. Eliteserielag I helga får Voldas lovende håndballspillere virkelig testet seg når de skal spille mot eliteserielagene Tertnes og Levanger. Det er noe treneren og spillerne gleder seg til. Vi skal nok få brynt oss skikkelig, men tar det som veldig god trening. Samtidig får vi et innblikk i hvor toppnivået ligger, avslutter treneren som ser lyst på framtida for Volda-håndballen.

15 Næravisa fredag 12. september Haust Det skjer i helga i Volda FRAMSYNING: På laurdag vert teaterstykket Sigurd Slembe med Teateret Vårt vist på Sjøborg kulturhus i Ulsteinvik. Her ser vi Svein Solenes som hovudpersonen i stykket, Sigurd(Foto: Arild Moen). Fredag: Sjøborg kino og kulturhus: Teater: Teateret Vårt med teateroppsetjinga Sigurd Slembe kl Kino: Dumpet av Sarah Marshall kl Mumien: Dragekeiserens grav kl Rokken: Volda Vinyl med Max Hattler kl Ørsta kulturhus: Kino: Mamma Mia kl og Love Guru kl Laurdag: Sjøborg kino og kulturhus: Kino: Den magiske leketøysbutikken kl Konsert: Konsertweekend med lokale eldsjeler (for ungdom) kl Rokken: Konsert: Major Parkinson Rust club og scene: Disko kl Ørsta kulturhus: Kino: WALL-E kl Star Wars: The clone wars kl Mamma Mia kl Vikingfjord Hotell: Konsert: Woodleg Odd kl Søndag: Volda Filmteater: Kino: Den siste revejakta kl og Ørsta kulturhus: Kino: WALL-E kl Star Wars: The clone wars kl Mamma Mia kl Sjøborg kino og kulturhus: Konsert: Konsertweekend med lokale eldsjeler (for ungdom og vaksne) kl Kino:Dumpet av Sarah Marshall kl Mumien: Dragekeiserens grav kl Ivar Aasen-tunet: Soppdag kl På ein snurr Har du høyrt denne: Det var to sandhaugar som låg ved sidan av kvarandre. Brått vart den eine skuffa over den andre.

16 TIPS OSS! Tlf Mot helg Næravisa Vi er òg på nett Sopp og andre buskevekstar Eg tenkjer ikkje eg spis denne, der eg stå kringset av blåbærlyng og bartre, og kikkar på noko rart eg har i neven. Ein raud sopp med kvite prikkar hadde kanskje vore til åtvaring for mange, men freistinga til å gjere noko litt gale er litt for tilstadeverande i meg. Eg lurar på kva som hadde skjedd dersom eg tok ein bit. Men nei, det er ufornuftig. Eg kjenner meg litt som Alice i eventyrland her eg stend. Det einaste som manglar er ei blå piperøykjande åme som snakkar i gåter. Kan eg verte litt høgare ved å ta ein bit, undrar eg. Ti centimeter til å legge på høgda hadde ikkje vore å forakte, men kjenner eg meg rett veks eg nok heller ti centimeter nedover. Med tanke på tidlegare plante og buskeveksterfaringar hadde eg sikkert prestert å vekse meg ned i blåbærstørrelse og stått der som ein tulling, i lag med soppane på skogbotnen. Med ein uheldig ete-kvitveis-seanse friskt i minne, slepp eg soppen ned på bakken. Dødsangsten eg kjende i første klasse, då lærarinna mi fortalde oss at kvitveis er giftig, er ikkje noko som freistar til oppattaking. Ikkje veit eg korleis ho visste at eg og venninna mi hadde ete ein kvitveis rett før time. I heile tre kvarter satt eg der og trudde at eg skulle døy. Til slutt enda ho endeleg pina mi då ho sa at ein ikkje døyr av å smake på berre ein kvitveis. Korleis skulle eg vite det då? Nei, eg tykkjer Ibsen kan ha Ripsbusker og andre buskevekster for seg sjølv! Eller kanskje ikkje ripsbuskane, eller blåbæra, og bringebæra og dei fleste andre bær eigentleg. Han kan i alle fall få kreklingen og flogesoppen gratis. Kven ville vel ete noko som har eit slikt namn uansett? Den manglande soppkunnskapen min byrjar allereie å gjere seg gjeldande. Sopp er korkje busk eller bær, men ei frukt. Trur eg då. Det er ikkje det at det er noko gale med sopp. Eg skulle berre ønskje den var meir magisk, at det fantes slike soppar som i Alice i Eventyrland. Eg nøyer meg førebels med sjampinjong på boks og kantarellsaus i pose, eg tør jo ikkje smake på anna. Eg har håp om at eg kanskje ein dag finn ein Alice i Eventyrland-sjampinjong nedst i blikkboksen, Men det er no førebels berre på draumestadiet. Soppkjennaren, Knut Barlaup (70) brukar luktesansen når han skal fastsetje kva art soppen er. Soppentusiasme mellom bar og lyng Volda og omegn er rik på sopp. Næravisa var med den lokale soppentusiasten Knut Barlaup (70) på sopptur i Vassbotn. Det vart heldigvis ingen bomtur. MONICA SÆBØ Det er bra soppterreng i Volda, men no har det vore tørt så lenge at det er lite sopp. Ein må vere førebudd på at det kan verte bomtur, seier Knut Barlaup. Eg skjønar at forventningane må skruvast ned. Har du nokre sopp-plukkartips? Det er ein fordel å kunne noko om sopp på førehand. Det kan til dømes vere greitt å lære seg nokre sortar som er vanlege. Kantarell, Bleik Piggsopp og Steinsopp kan nemnast For det er nemleg ikkje berre å gå inn i skogen å finne seg sopp til middagsmaten. Ein må vite kva ein gjer. Det kan være veldig farleg å kome bort i sopp som ikkje er etandes. Ifølgje Knut fins det òg sopp som er så giftig at den ikkje ein gong kan takast i. Å bestemme ut i frå ei bok, går ikkje seier Knut. Det er mange soppar som liknar kvarandre, og det er lett å ta feil. Det beste er å spørje nokon som kan sopp, seier han. Vi finn ei Svovelriske, men ifølgje Knut er ikkje dette noko han ville ha ete. Hadde vi vore i frå Finland kunne vi kanskje ha funne på å ete den. I Finland et dei visstnok ofte sopp, som ikkje vert eten i Noreg. Vi bryr oss ikkje med den der, seier Knut og skyflar den ned på bakken. I løpet av soppturen vert både Riske og Slørsopp forkasta. Attende i korga til Knut, ligg det nokre Traktkantarellar, noko Kvit Østersopp og ein Brunskrubb, som underteikna fann rett utanfor Høgskulen. Kva er yndlings-soppretten? Det må vere omnsbakt pannekake med soppstuing, smiler Knut.??? Plukkar du sopp om hausten? Ola Rangsæter (41) Nei, det plar eg ikkje gjere, men eg har familie som gjer det. Runa Korshavn (20) Nei eg gjer ikkje det. Eg har ikkje heilt sansen for sopp, men eg plukkar gjerne bær. Mons Eggesbø (85) Eg et ikkje så mykje av den sorten. Det var ikkje vanleg då eg voks opp heller. Me las berre om dei som var giftige. Eva Rangsæter (71) Nei det plar eg ikkje. Eg såg at Ivar Aasen-tunet skal ha soppdag. Kan hende tek eg turen for å finne ut kva som er trygt.

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Tor Arve Røssland. Oslo

Tor Arve Røssland. Oslo Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda Oslo Om denne boka Ei ung jente blir funnen knivdrepen i heimen sin. Mordet blir aldri oppklart. Leilegheita som var åstaden for mordet, står tom i 20 år. Når Elisabeth

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Sogndal Studentbarnehage er ein privat barnehage, som vert driven av Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF), velferdsorganisasjonen

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!!

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Side 1 Helsing frå Lyngmo Det er siste tysdag i august og strålande sol ute. Hafslovatnet

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10

PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10 PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10 1 PREPOSISJONAR Vi deler preposisjonane inn i ulike grupper etter kva dei fortel om: Stad: Tid:

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kom ikkje inn i mitt hus

Kom ikkje inn i mitt hus Arnfinn Kolerud Kom ikkje inn i mitt hus Roman 2012 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8157-9 Om denne boka Berre ein siste, liten

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Natur- og samfunnsfag

Natur- og samfunnsfag Inger Kristine Jensen Marit Johnsrud Guri Langholm Elisabeth Buer Natur- og samfunnsfag ELEVBOK Nynorsk Innhald Til foreldre og lærarar...side 4 Samfunnsfag Familien...side 6 Oppgåver...side 26 Naturfag

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal

Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal Vinter 2014 Bokbåten Epos 50 år i Møre og Romsdal 2014 I fjor haust feira fylkesbiblioteka i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal bokbåten Epos sin 50 årsdag, vi vil takke for alle gratulasjonar

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Hei alle sjøstjerneforeldre

Hei alle sjøstjerneforeldre Hei alle sjøstjerneforeldre Tida flyg og me er godt i gong med oktober månad. Me har fine dagar på avdelinga og mykje fint haustvær har gjort til at me har vore mykje ute. Me har no jobba jamt og trutt

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme

Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme 04.januar Møtet denne kvelden starta med songen Du ska få ein dag i mårå av Alf Prøysen, 1971. Bernhard H. ønskte vel møtt og informerte

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer