IS-IMD SAK 25/12 BUDSJETT 2013 FOR INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS

Transkript

1 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for musikk og dans Bjergsted, 30.oktober 2012 OPPDATERT SAKSFREMLEGG pr : IS-IMD SAK 25/12 BUDSJETT 2013 FOR INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet tildelte i FS-HUM sak 30/12 kr i statlig rammetildeling til Institutt for musikk og dans (IMD). Denne rammen er senere redusert til kr etter at lønnskostnader for en stipendiat med tilhørende tildeling ble overført til en enhet plassert sentralt ved fakultetet. Budsjettet for 2013 blir med dette lagt fram for instituttstyret for vedtak om disponering. Gjennomgang av statlig ramme UiS-styret tildeler den statlige rammen til fakultetet ut fra en vedtatt budsjettfordelingsmodell som tar hensyn til en stabil basistildeling, til enhetenes produksjon og til ulike strategiske formål. Fakultetsstyret la samme budsjettmodell til grunn i sin fordeling til instituttene/sentrene. Instituttets ramme er sammensatt av følgende komponenter: KOMPONENT TILDELING 2013 TILDELING 2012 ENDRING Basis ,9 % Undervisning ,1 % Publisering ,6 % Formidling ,6 % Resultatbasert omfordeling ,6 % Strategi ,1 % TOTALT RAMME ,4 % Basis-/strategi-tildeling IMD er finansiert med 58 % basis-/strategi-tildeling, mens 42 % av tildelingen er inntekter fra 1) studiepoeng og i tillegg noe fra 2) forsknings- og 3) formidlingsproduksjonen, 4) strategimidler og 5) resultatbasert omfordeling (RBO). Studiepoengproduksjon Tabellen under viser hvordan studiepoengproduksjonen har utviklet seg de siste fire årene. Produksjonen blir omgjort til kategori F (laveste kategori), og tildelingen baserer seg på et gjennomsnitt av produksjonen de siste fire årene. Tallet i tabellen viser antall produserte studiepoeng delt på 60, det vil si omgjort til heltidsstudenter Snitt Tallene viser en klar økning i På grunn av etterslepet som budsjettmodellen gir, får IMD utbetalt 2 mill. mindre over 2013-budsjettet enn det opptjente beløpet i Men til gjengjeld vil instituttet få glede av denne høge produksjonen gjennom fire års budsjett.

2 Endring i kroneuttelling av studieproduksjon mellom 2012 og 2013 vises i tabellen under: Undervisn Undervisn Endring Endring i % kr kr kr ,1 % Studiepoengproduksjon: studieår budsjettår (NSD-tall): IMD kan vise til en jevn økning i studiepoengproduksjon for hvert studieår. Foreløpige anslag viser likevel at produksjonen innenfor budsjettåret 2012 blir noe lavere enn budsjettåret IMD har de siste to årene lagt om studieplaner med en forskyvning av eksamenstermin mellom høst- og vårsemesteret, hvilket får betydning for hvordan produksjonen fremstår for budsjettåret. Samlet resultat forventes likevel å bli jevnet ut over tid. Tabellen nedenfor viser IMDs studiepoengproduksjon i en 4-årsperiode i forhold til studieår og budsjettår (NSD-tall pr / Kontorsjef IMD): STUDIEÅR: (x 60 sp) BUDSJETTÅR: (x 60 sp) HØST VÅR SUM: VÅR HØST SUM: 2008/09 16,5 158,7 175,2 =10 512, ,6 16,5 171,1 =10 266,0 2009/10 3,4 157,7 161,1 = 9 666, ,7 3,4 162,1 = 9 726,0 2010/11 5,1 183,0 188,1 =11 286, ,7 5,1 162,8 = 9 768,0 2011/12 20,7 165,2 185,9 =11 154, ,0 20,7 203,7 = ,0 2012/ , ,2 =11 112,0 I studieåret 2010/11 var studiepoengproduksjonen relativt høy også grunnet oppsamling av konteeksamener og utsatte eksamener fra studieåret 2009/10. I 2011 og i 2012 har IMD tatt opp flere studenter, og forventer at dette vil gjenspeiles i studiepoengproduksjonen. Tall fra FS viser god studentgjennomstrømning, med en gjennomsnittlig studiepoengproduksjon pr student på ca 52 sp. Det er minimalt med frafall av studenter, etter at tiltak ble satt inn i henhold til Kvalitetsrapport 2010/11. Publiseringskomponenten Instituttet har lav produksjon av forskning som gir uttelling i tellekantssystemet. Tabellen viser utvikling av produksjon de siste fire årene: Snitt ,0 3,0 9,9 5,0 6,4 For hvert poeng får instituttet kr Resultatbasert omfordeling (RBO) Resultatbasert omfordeling (RBO) på kr er honorering for at instituttet har skaffet seg inntekter fra EU. For hver EU-krone til forskning får UiS i 2013 kr 1,359. På lik linje som for all annen produksjon blir også RBO tildelt etter et gjennomsnitt av produksjonen de fire siste årene. Mens 75 % av studieproduksjonen tilfaller instituttet, får instituttet 85 % av RBO-inntektene. De resterende 15 % blir lagt i en pott som er med på å finansiere sentrale og fakultære staber. RBO-beløpet for IMD er opptjent via EU-prosjektet Rhythm Changes (prosjektleder Petter Frost Fadnes). I UiS-styresak 50/12 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2013 heter det at «Når det gjelder forskningsfinansiering har rektor og dekanene vært opptatt av at produksjonsinntektene fordeles slik at

3 det gir gode insentiver for forskergruppenivå. Rektormøtet har derfor rådet fakultetene/instituttene til å føre minst 40 % av produksjonsinntektene (RBO) ut til den enkelte produserende faggruppe.» Instituttleder legger fram forslag om at prosjektleder ikke får disponere del av RBO til egen forskning i Dette begrunnes med instituttets vanskelige økonomiske situasjon som medfører svært trangt drifts- og reisebudsjett. 40 % utgjør kr og instituttleder finner dessverre ikke rom til å øremerke så store forskningsmidler til en person/miljø. I tillegg er det mulig at prosjektet må avsluttes med tap på grunn av fall i EURO-kursen i løpet av prosjektperioden. RBO-tilskuddet vil da være med å dekke et slikt underskudd. Instituttleder vil for øvrig berømme prosjektleder for å tilføre instituttet betydelige midler, både via EU-prosjektet og som RBO-honorering. Formidling Formidlingskomponenten var ny i rammen fra 2012-budsjettet. UiS-styret deler ut 2 mill. kroner for registrerte formidlingsoppgaver. Fakultetet fikk halvparten av denne potten, og IMD har fått kroner, omtrent det samme som i Strategikomponenten Strategikomponenten på kr forklares slik: sentralt tilskudd til vikarstipend ved instituttet (kr , se omtale under punktet «Lønn») finansiering av en ny administrativ stilling (kr ) trekk til dekning av økt husleie ved UiS, særlig på grunn av nytt SV-bygg betonglaboratorium (- kr )

4 Budsjett-tall for 2013 med kommentarer 2013 Budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Regnskap Inntekter ramme stat Ekstra tilskot Andre inntekter (inkl statlige) Totalt inntekter Nedbetaling underskudd Lønn administrasjon Lønn dans Lønn klassisk Lønn jazz Lønn ped. og teori Praksis Sum lønn Stemming og reperasjoner Investering Drift Reiser Total drift, investering og reiser Effekt prosjekt Inntekter stipendiat Resultat (Minus er inntekter og overskudd, plusstall er kostnader og underskudd.) Oppsettet viser forslag til budsjett for 2013, sammenlignet med tilsvarende poster fra budsjett 2012 og regnskapstall fra 2011 og Inntekter Det er i det foregående gjort rede for hvordan rammen til årets budsjett fremkommer. Fakultetet har i tillegg varslet at rammen vil bli redusert for å finansiere vikarstipendene ved HUM. Det er ikke klart hvor stor denne reduksjonen vil bli, men det er grunn til å regne med at IMD vil måtte betale inn minst til en felles pott som skal finansiere fem vikarstipend med halvårs virkning i I motsetning til i 2011 og 2012 blir fakultetet ikke tilført ekstramidler på kr per vikarstipend. Styret ved UiS har likevel pålagt fakultetet å tildele minst fem vikarstipend studieåret Disse blir finansiert ved reduksjon av fakultetets rammetildelinger til enhetene. Tildelingen til fakultet gjort i UiS-styresak 50/12 var basert på prognostiserte statlige inntekter. Det framlagte statsbudsjettet viste en reduksjon på om lag kr for HUM i forhold til prognosen. Den

5 nye rammen til fakultetet blir vedtatt av UiS-styret i november. Den er ikke gjort kjent i detalj, men det er mulig den kan føre til endret tildeling til IMD. Posten «Andre inntekter» består av inntekter fra øvingsskolen i dans, tverrfaglig prosjekt, fremleie av lokaler, studentopptredener, kunstfaglig forum og refusjon av lønn. Lønn Budsjettoppsettet for 2013 er noe endret i forhold til oppsettet for 2011, ved at lønn for ansatte innen utøvende musikk klassisk, musikk jazz, dans og musikkteori er splittet opp. Denne omleggingen fører til at lønn til ansatte som har arbeid for eksempel både innen utøving og teori blir ført under to budsjettposter. Denne omleggingen ble delvis forsøkt gjennomført i 2012, men det finnes flere feilkilder i de foreliggende tall fra dette året. Tallene fra 2012 og 2011 er derfor ikke helt sammenlignbare med budsjettet for Lønn til administrasjon er økt i forhold til 2012 som følge av at instituttet er tilført en øremerket stilling til administrasjon. Denne vil bli utlyst i nærmeste fremtid og vil styrke både det studieadministrative arbeidet, samt generell administrasjon og saksbehandling. Budsjettpostene lønn til faglig ansatte forutsetter et studentopptak på musikk som omtrent tilsvarer det antall utøvende musikkstudenter vi uteksaminerer vår Vi har i flere omganger drøftet måltall for opptak både med dekan og rektor. UiS lager lister med måltall for det enkelte studium. Dette er ikke hensiktsmessig for IMD da den enkelte student utløser behov for individuell undervisning, og det totale antall studenter er mer utslagsgivende for budsjettet enn det enkelte studieprogram. Det er viktig at instituttet får en fleksibilitet i forhold til hvilket studieprogram studentene tas opp på. Instrumentsammensetningen er viktigere og mer styrende for studiekvaliteten enn hvilket studieprogram de tas opp på. Dette syn har vi fått gjennomslag for hos dekan og rektor, og vi har en muntlig felles forståelse om å se det totale antall studiepoengproduserende studenter ved IMD som instituttets måltall, dog med en rimelig balanse mellom studenter på BA og MA nivå. Imidlertid vedtok styret ved UiS i sak US 79/12 om opptaksrammer måltall for det enkelte studium. Antall studenter som kan tas opp våren 2013 vil ses i nær sammenheng med uteksaminerte studenter. Målet er å fylle opp de faste stillingene så godt som mulig, med en rimelig og realistisk overbooking. Det foreligger i budsjettet ikke forutsetninger for å tenke noen vesentlig ekspansjon i det totale antall studenter. I stedet for ekspansjon av antall studenter er det i lønnsbudsjettet lagt opp til en heving av studiekvaliteten gjennom å øke antall undervisningsuker på hovedinstrument. For lavere grads studier, inkludert BA, vil dette medføre en økning fra 22 uker til 27 uker, og på MA og PDM fra 36 til 40 timer. Den øvrige løpende undervisning er prosjektert med samme faktor og timetall som i inneværende studieår.

6 Det er i tillegg i årets budsjett lagt inn kr til masterclasses/gjestelærere etc. for klassisk musikk, og kr for jazz. Det er ikke lagt inn noe tilsvarende for dans, da danseseksjonen allerede har innbakt i sine budsjett kr til 3 gjestekoreografer a 4 uker. Denne sum er plassert under driftsutgifter og ikke under lønn. Driftsutgifter Budsjettforslaget inneholder ikke midler til investering. Det er satt av en pott til investeringer sentralt ved UiS, og utlysning av disse midlene vil skje i nær fremtid. Det er grunn til å anta at IMD vil bli tilgodesett ved tildeling fra denne potten. Instituttleder vil i nærmeste framtid få utarbeidet en oversikt over utstyrs- og instrumentbehov for IMD, der både våre langsiktige og kortsiktige behov vil bli beskrevet, samt en rulleringsplan for forbruksutstyr som for eksempel flygel, klaver, opptaksutstyr, PAanlegg etc. Fakultetet har allerede på vegne av IMD søkt om midler sentralt til investering på kroner. Dette er en start, men behovet er langt større. Da UiS overtok den gamle kulturskolen, arvet instituttet sju pianoer, hvilket vil si at vi nå har 27 flygler og 23 pianoer. Behovet for stemming og vedlikehold av klaverparken er dermed økende og meget stort. Instrumentparken er i krise, og mange av instrumentene burde vært utskiftet. Dette bør være en prioritert oppgave. For 2013 er det satt av kr til stemming og vedlikehold. Det vil bli en stor utfordring å holde klaverparken i tilfredsstillende stand med et så magert budsjett, på tross av økningen på om lag kr Driftsbudsjettet er meget stramt, og det bør være mål på sikt å redusere lønnsbudsjettet for å frigjøre mer midler til drift. Det være seg tilskudd til faglige reiser, småinnkjøp av forbruksutstyr, etc. Effekt prosjekt Posten effekt prosjekt består av indirekte kostnader og overskudd/underskudd fra eksterne prosjekter. Prosjektene som tilfører indirekte kostnader er Unge musikere, EU-prosjektet Rhythm Changes, Shellprisen og Kirkemusikk. Det er ennå usikkert hvordan opptaket til Kirkemusikk blir høst 2013, dette prosjektet har blitt utsatt fra 2012 til 2013 grunnet få søkere. Prosjektet Shell-prisen avsluttes normalt med et overskudd. Budsjettbalanse IMD sliter med gammelt underskudd. I budsjettet for 2013 er det lagt inn nedbetaling av opparbeidet underskudd på kr Instituttet vil i følge prognosen også avslutte 2012 med underskudd, pr. oktober stipulert til om lag kr Nedbetaling av dette underskuddet er ikke arbeidet inn i årets budsjettforslag. Prognosene for 2014 tilsier at den økonomiske situasjon utvikler seg i positiv retning. Selv om studiepoengproduksjonen i 2012 ikke er like høy som i 2011, så er dette en forventet utvikling, og studiepoengproduksjonen for 2013 forventes å være i størrelsesorden som Dette betyr en

7 betydelig økning i studiepoenginntekter, både for 2014 og på lenge sikt. Studiepoengproduksjonen er mer stabil enn tidligere. Færre studenter avbryter studiet for å søke seg til andre institusjoner eller for å starte en helt ny utdanning. Dette gjør forutsigbarheten større, og vi oppnår en jevnere studiepoengproduksjon. Instituttet er pålagt å gå i økonomisk balanse. Instituttleder må derfor ta forbehold om at tiltak som er lagt inn i budsjettforslaget og beskrevet i dette saksframlegget må vurderes på nytt dersom fakultetet reduserer rammetidleingen til IMD (se punkt om Inntekter i dette notatet). I tillegg er det usikkerhet om hvordan et underskudd i 2012 vil påvirke budsjettet i Instituttleder vil arbeide for at IMD kan slippe å nedbetale hele det prognostiserte 2012-underskuddet over 2013-budsjettet. Forslag til vedtak: Instituttstyret ved Institutt for musikk og dans vedtar det fremlagte budsjettet for 2013 med de forbehold om redusert rammetildeling og nedbetaling av underskud som fremkommer i saksframlegget. Dag Jostein Nordaker (sign.) Instituttleder Saksbehandlere: Synnøva Drange, Liv Grethe Berge Frislid og Hilde Skare