Ultralyddiagnostikk INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER.
|
|
- Helene Olafsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ultralyddiagnostikk INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER
2 ULTRALYDDIAGNOSTIKK (ULTRASONOGRAFI) Ultralyd har vært i praktisk bruk innen bildediagnostikken fra begynnelsen av 1970-tallet. De apparattekniske forhold er etter hvert blitt betydelig forbedret, noe som har gitt en vesentlig utvidelse av metodens anvendelighet. Utviklingen har spesielt gitt bedre bildeoppløsning i lydhodets nærområde. Dette har åpnet mulighet for diagnostikk i overflateorganer innenfor det som ofte benevnes smådeler. Dopplerteknikken er også blitt en del av den allmenne ultralyddiagnostikk. Her gis en generell informasjon om metoden og hva den kan benyttes til. På oppfordring fra henvisende leger har vi utarbeidet en brosjyre om ultralyddiagnostikk (ultrasonografi). Brosjyren er utarbeidet av dr med Arne Høiseth, Sentrum Røntgeninstitutt. METODEN Fysikk Vurdering av ultrasonogrammene består i å vurdere anatomien og en vevskarakterisering basert på to fysikkmessige forhold; 1. Refleksjon av lydbølgene: Vi kan tenke oss at alle vevsoverflater danner et ekko ved å reflektere lydbølgene. Det er disse ekkoene som tegner opp anatomien. Hvor detaljert avbildningen blir er avhengig av bølgelengden eller frekvensen på lydbølgene. Derfor er kort bølgelengde gunstig, men jo høyere frekvens, jo kortere inn i vevet klarer bølgene å penetrere før de mister sin energi. I de siste årene er det spesielt teknologien med høyere frekvens som er blitt betydelig forbedret. Dette har altså stort sett forbedret diagnostikken i overflateorganer. Jo større forskjeller det er i den akustiske tettheten i vevsoverflatene, jo sterkere blir ekkoet. Dette gjør at vi kan si noe om hva slags vev som befinner seg i overflaten om det er gass, ben, forkalkninger eller fremmedlegemer som gass eller tre. I parenchymatøse organer som lever, milt, nyrer og uterusmyometriet er det små ujevnheter i strukturen som lager multiple svake ekko. Disse avbildes med en jevn gråtone som gjenspeiler hvor homogent parenchymet er. I helt homogene områder fås ingen ekko. Dette gjelder først og fremst væsken i cyster. Er det innhold i væsken (eggehvite, blod) fås ekko fra væsken på samme måte som fra parenchymatøst vev. Det er viktig å kjenne til at noen svært homogene svulster også kan fremtre ekkotomme. For å få avbildet en overflate må lydbølgen treffe den perpendikulært. Hvis ikke reflekteres lyden til siden. Et krumt organ som rotatorcuffen er derfor vanskelig å avbilde og i en cyste kan krumningen se ut som om et hull. Samme effekt gir noen ganger utseende av et hull i diafragmakuppelen. 2. Lydsvekking Jo "tettere" et vev er jo sterkere svekker vevet lydbølgenes energi. Det viktige er at alle væsker leder lyden med liten svekkelse av energien. Dette er det viktigste kriterium for å kunne si at det foreligger væske. Væskediagnosen, for eksempel i hæmatom, kan altså stilles selv når det er innhold i væsken som gir ekko. Transmisjon Et tredje fenomen som kalles transmisjon, består i å registrere lydbølgene som går gjennom vevet. Da må en ha et lydhode (transducer) både foran og bak. Dette er en teknikk som anvendes i måling av bentetthet, men den anvendes ikke i bildedannelse. Svakheter ved metoden: Gass og tett vev som knokler og forkalkninger ødelegger lydbølgene slik at det som ligger lengre inn ikke kan undersøkes. Thoracalorganer og organer som ligger under skjelettet, kan derfor i prinsippet ikke undersøkes. Ved meteorisme vil også deler av abdomen vanskelig la seg undersøke. Vurderingen vil alltid være personavhengig i langt større grad enn ved andre bildedannende metoder. HVA KAN ULTRASONOGRAFI ANVENDES TIL? 1. CEREBRAL DIAGNOSTIKK Ultrasonografi gir en god fremstilling av cerebrum, men det benede calvarium umuliggjør anvendelsen av metoden så snart suturene har lukket seg. 2. HALSENS BLØTDELER Spørsmål om ekspansjoner på halsen det være seg fra spyttkjertler, thyroidea, spørsmål om glandelforstørrelser, cyster eller neoplasmer kan med fordel først vurderes med ultrasonografi. Dopplerteknikken bedrer muligheten til å skille de nevnte strukturer fra halsens blodårer. Vurdering av precerebrale arterier er imidlertid en spesialundersøkelse som krever spesiell erfaring. Patologi i dypereliggende strukturer som øsofagus, larynx, pharynx er ikke tilgjengelig for vurdering med ultralyd. 3. THORAX Alle lesjoner som er i thoraxveggen kan vurderes. Intrathoracale oppfylninger kan også vurderes under forutsetning av at de ligger inn mot thoraxveggen. Vanligvis vil vi nok anbefale at thoracale lesjoner vurderes med vanlige røntgenbilder supplert med computertomografi. 4. HJERTE Pericardvæske påvises enkelt. Ellers er ultrasonografi av hjertet en spesialundersøkelse.
3 5. MAMMA Mammografi er primærundersøkelse som etter råd fra radiologen kan suppleres med ultrasonografi. Ved palpasjonsfunn kan ultrasonografi være en selvstendig undersøkelse hos noen. 6. ABDOMEN Ved mistanke om sykdom i abdomen kan ultrasonografi med fordel anvendes som førstevalg uansett problemstilling. Metoden er spesielt velegnet ved følgende organområder: Galleblæren: Ultralyd er førstevalg ved påvisning av galleblærestener. Intrahepatiske galleganger og ductus choledochus: Ultralyd viser om gallegangene er utvidet eller ikke. Påvisning av konkrementer samt små tumores i galleganger eller i caput pancreatis kan være vanskelig eller umulig. Lever: Under forutsetning av at man får god oversikt over alle deler av hepar er ultralyd førstevalg ved påvisning av benigne lesjoner som cyster og hæmangiomer. Dette skyldes stor forskjell i akustiske egenskaper i disse lesjoner og i normalt levervev. Likeledes påvises de fleste primære og sekundære tumores. Parenchymatøs leverlidelse, for eksempel generell eller geografisk fettinfiltrasjon kan mistenkes basert på et ujevnt eller økt ekkomønster. Endret form på hepar, for eksempel avrunding av leverhjørnene eller en stor lobus kvadratus bidrar ytterligere i denne vurderingen. Påvisning av hepatomegali er enkelt. Bortsett fra ved cyster og små ekkorike hæmangiomer, kan det å skille mellom maligne og benigne fokale lesjoner være umulig. Ved den problemstillingen må CT eller MR anbefales for å sannsynliggjøre hva som foreligger. Noen ganger er bare cytologi eller histologi konklusiv. Portalsirkulasjon: Endring i flow og kollateralutvikling kan erkjennes. Milt: Størrelsen vurderes og fokale forandringer påvises. Pankreas: Primære svulster, cyster og abscesser kan påvises spesielt i caput og corpus. Hvor god undersøkelsen med ultralyd blir, avhenger i vesentlig grad av adipositas og meteorisme. Ved spesifikt spørsmål om pankreaspatologi bør CT anbefales. Nyrer og ureteres: Cyster og neoplasmer bør primært vurderes med ultralyd. Konkrementer kan noen ganger være vanskelige å fremstille spesielt de mindre. Dette skyldes at de oftest ligger innbakt i det perihilære fettvevet som i nyrene er typisk ekkorikt. Hydronefrose påvises enkelt, men kan forveksles med sentrale nyrecyster. Det kan også foreligge et betydelig tømningshinder fra en nyre, uten erkjennbar utvidelse av calyces eller nyrebekken. Mistenkes tømningshinder bør urografi utføres. Som en regel ureteres kan ikke vurderes. Binyrer: Store binyretumores påvises på høyre side noe enklere enn venstre. Ved spesifikk vurdering av binyrepatologi bør CT anbefales. Abdominal aorta: Ultralyd er førstevalg for å påvise og monitorere aneurysmeutvikling. Metoden har vesentlige svakheter ved vurdering av stenose og okklusjon. Det retroperitoneale rom: Det kan utføres en pålitelig vurdering av om det foreligger forstørrede retroperitoneale lymfeknuter ovenfor aortas deling. Forstørrede lymfeknuter er typisk ekkofattige sammenlignet med omliggende retroperitonealt fettvev som er ekkorikt. Radiologen vil kunne si noe om hvor pålitelig undersøkelsen er, og om eventuelt supplerende CT bør gjøres. 7. BEKKENORGANER Tradisjonelt settes grensen mellom abdomen og bekken ved hoftekammen. Det retroperitoneale rom i bekken er vesentlig vanskeligere å fremstille enn i abdomen. Dopplerteknikken øker kanskje muligheten ved at det blir lettere å erkjenne vener og arterier. Det er helt avgjørende for en vellykket undersøkelse at urinblæren er velfylt. Med en godt fylt urinblære kan en oppnå et svært godt innblikk i organene i det lille bekken. Urinblæren: Fortykket blærevegg, tumores, divertikler samt blærekonkrementer påvises ved godt fylt urinblære. Residualvolum kan beregnes. Prostata: Prostatavolum kan beregnes. For vurdering av malignitet / benignitet anbefales urologisk vurdering. Uterus og ovarier: Med godt fylt urinblære kan en få et godt innsyn i uterus og ovarier slik at myomer, større cyster og tumores kan påvises. Generelt bør det ved spesifikk mistanke om endometrie- og ovariepatologi anbefales transvaginal ultralyd. Med transabdominell teknikk bør en altså regne med at bare grovere patologi i de nevnte organer kan utelukkes. 8. INTRAABDOMINALE ORGANER Det viktigste er påvisning av ascites. Patologi i mage tarmtraktus erkjennes oftest som tilfeldige funn. Når de erkjennes, har imidlertid flere sykdommer et karakteristisk utseende. Colitt gir en karakteristisk fortykkelse av deler av tarmveggen. Det samme gjelder større tykktarmssvulster som har et klassisk utseende likeledes appendicitt. Tumores i krøset helst fra lymfatisk vev - bør en rutinemessig kontrollere ved diffuse abdominalplager. Mekanisk ileus kan erkjennes - likeledes sjeldne tilstander som gangren med gass i det portale venesystemet. 9. MANNLIGE GENITALIA Ultrasonografi er en standard teknikk for å karakterisere ekspansjoner i skrotum, det vil si testikkeltumores, cyster i epididymis, hydrocele og varicoceler. Herniering av abdominalinnhold kan påvises. 10. BLØTDELS-, MUSKEL-, LEDD- OG SKJELETTULTRASONOGRAFI De normale strukturer som kan påvises, kan inndeles i grupper med et karak-
4 Achillessene med tendinitt Normal achillessene teristisk normalt ultrasonografimønster. Med få unntak er dette mønsteret så karakteristisk at avvik i form av patologi lett påvises. Fett har oftest et karakteristisk mønster bestående av skarpt avtegnede lobuli med svakt ekkoinnhold. Alternativt et ekkotett vev, sannsynligvis på grunn av rikelig ekko fra mikrolobuli. Et hyppig problem er å karakterisere bløtdelsekspansjoner. En bløtdelsekspansjon med et storlobulært preg må kunne oppfattes som et lipom. Enkelte lipomer kan være ekkorike, sannsynligvis på grunn av at fettlobuli er mikroskopiske. I slike tilfeller må lipomdiagnosen baseres på måling av attenuasjonsverdier med CT eller påvisning av fettsignaler med MR. Vurdering av eventuell malign degenerasjon må uansett baseres på CTeller MR-karakterisering av lesjonene. Herniering for eksempel av abdominalfett i bukveggens fettvev kan være vanskelig å erkjenne på et enkeltbilde, men kan erkjennes dynamisk når en ser abdominalinnholdet går gjennom en brokkport. Muskel har et karakteristisk preg av parallelle linjer i lengdesnitt og lobuli i tverrsnitt. Patologi i form av neoplasmer, rupturer, blødninger, abscesser påvises lett på grunn av at den normale muskelanatomien er så regelmessig. Å skille mellom forskjellige typer av lesjoner må baseres på en klinisk vurdering eller cytologi/histologi. CT og MR kan sannsynliggjøre en lesjons natur. Ligamenter og sener har som muskler et lineært preg i lengdesnitt og lobuli i tverrsnitt. Linjene er imidlertid vesentlig tettere enn for muskler. For påvisning av den normale og patologiske anatomien er det avgjørende at fibrene har et rett forløp. Sener og ligamenter som danner en bue, er derfor vanskelige å vurdere. Dette gjelder typisk for skulderens rotatorcuff. Å vurdere tendinitt eller rupturer i denne er svært vanskelig med ultralyd. Patologi i form av totale eller partielle rupturer, tendinitter i form av breddeforøkelse av senen eller væskeansamling i relasjon til senen er enkelt under forutsetning av at senen har ett rett forløp som omtalt ovenfor. Sener som er lette å vurdere, er patallersenene, akillessenene og fingersenene. Kneets mediale kollateralligament fremstilles også regelmessig. Skjelettets overflate og forkalkninger gir sterke ekko. All lydenergien reflekteres eller absorberes på overflaten slik at det fås et sterkt ekko fra overflaten. Noen ganger kan det være nyttig å vurdere skjelettpatologi med ultralyd. Osteolytiske defekter i den kortikale overflate kan påvises som en diskontinuitet. Ikke uvanlig påvises små leddnære osteofytter tidlig. Ved disse problemstillinger er det likevel vanlig røntgen som bør være førstevalg. Brusk er karakteristisk ekkotom nesten som væske. Costabrusk sees typisk, men det meste av leddbrusken er skjult inne i leddene. Ved sterkt bøyd kne kan brusken på femurs vektbærende parti fremstilles. Vurdering av brusk med ultralyd har imidlertid neppe noen praktisk betydning. Menisker i knærne kan visualiseres, men metoden er kontroversiell. Væske og cyster representerer alltid patologi. Et tynt væskeskikt mellom to strukturer kan være vanskelig å erkjenne. Men vanligvis vil væskeansamlinger være enkle å påvise det være seg degenerasjonscyster, reaktiv væske i bursitter og tendinitter, blødning eller abscesser. Fremmedlegemer i bløtvev bør erkjennes rimelig enkelt. 11. BLODÅRER UNDERSØKT MED ELLER UTEN DOPPLERTEKNIKK Viktige anvendelsesområder som ved undersøkelse av hjerte, de pre-cerebrale arterier, underekstremiteter, vener og nyrearterier krever spesialkompetanse.
5 SRI INFO NR 10 eko - januar 2007 Sentrum Røntgeninstitutt er landets største private røntgeninstitutt. Vårt diagnostiske tilbud omfatter syv avdelinger - Oslo (2), Lillestrøm, Gjøvik, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vi har ca. 200 ansatte og utfører årlig over undersøkelser. Alle våre avdelinger har nytt og moderne utstyr. Vi satser på medisinskfaglig kvalitet, tilgjengelighet og service. Våre kvalitets- og miljøstyringssystemer er ISO-sertifisert. Henviste pasienter betaler kun vanlig egenandel som på sykehus. Det er kort ventetid og lite køer ved våre avdelinger. OSLO CITY Stenersgt 1A 0050 Oslo Tlf Faks oslocity@sri.no OSLO Kr. Augusts gt Oslo Tlf Faks krag@sri.no LILLESTRØM Nittedalsgt 2B 2000 Lillestrøm Tlf Faks lillestrom@sri.no GJØVIK Niels Ødegaardsgt Gjøvik Tlf Faks gjovik@sri.no TRONDHEIM Kjøpmannsgt Trondheim Tlf Faks trondheim@sri.no BERGEN Vincens Lungesgt Bergen Tlf Faks bergen@sri.no STAVANGER Børehaugen Stavanger Tlf Faks stavanger@sri.no
Intravenøse kontrastmidler
Intravenøse kontrastmidler INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER www.sri.no INFORMASJON OM BRUK AV INTRAVENØSE KONTRASTMIDLER Kontrastmidler kan injiseres i vener eller arterier. I de siste tilfelle utføres
DetaljerMR Magnetisk Resonanstomografi
MR Magnetisk Resonanstomografi INFORMASJON TIL HENVISENDE LEGER www.sri.no MAGNETISK RESONANSTOMOGRAFI (MR) utgjør sammen med konvensjonell digital eller analog todimensjonal røntgenstrålebasert avbildning,
DetaljerSRI-info NR.13. Magnetisk ResonansTomografi (MRT) et spørsmål om fett og vann. Informasjon til henvisende leger: 1. utgave november 2003, 2.
SRI-info 1. utgave november 2003, 2. opplag NR.13 Informasjon til henvisende leger: Magnetisk ResonansTomografi (MRT) et spørsmål om fett og vann "T2 sekvens: Likeverdige signaler fra fett (se subcutant
DetaljerPer Kristoffersen Overlege, Radiologisk avdeling Helse Bergen HF, HUS
Per Kristoffersen Overlege, Radiologisk avdeling Helse Bergen HF, HUS Andre billedmodaliteter Røntgen mest skjelett, lunger, gjennomlysning CT Røntgenstråling i tverrsnitt MR Resonans av protoner Uovertruffen
DetaljerUltralyd av normale abdominalorganer
Ultralyd av normale abdominalorganer Geir Folvik Haukeland Universitetssykehus Grunnkurs i gastroenterologisk ultralyd Novemeber 2014 1 Ultralyd abdomen ultralyd baseres på refleksjon fra overganger i
DetaljerNormale abdominale organer-6+
Normale abdominale organer-6+ Ultralydkurs i Tromsø 20. mars 2019 Fredrik Bjorvatn Sævik Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultrasonografi Haukeland Universitetssjukehus Bergen (Slides
DetaljerNormale abdominale organer-6+
Normale abdominale organer-6+ Ultralydkurs i Flekkefjord 9. mai 2019 Fredrik Bjorvatn Sævik Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultrasonografi Haukeland Universitetssjukehus Bergen (Modifiserte
DetaljerUltralyd og generell undersøkelsesteknikk Kurs i gastroenterologisk ultralyd Flekkefjord,
Ultralyd og generell undersøkelsesteknikk Kurs i gastroenterologisk ultralyd Flekkefjord, 4-5.12.2015 Trond Engjom Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultrasonografi Haukeland Universitetssjukehus
DetaljerGod kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.
Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs
DetaljerOm indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar
CT Thorax rutine Helse Vest RHF Om indikasjoner for protokollen Protokollen er generell og kan brukes som rutine-ct på mange indikasjoner hvor det ønskes god fremstilling av mediastinum, lunger og thoraxvegg.
DetaljerHjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerStruma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm
Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100
DetaljerVanlig sonopatolgi i lever, galleblære og pancreas
Vanlig sonopatolgi i lever, galleblære og pancreas Vanlig sonopatologi i lever Levercyster Ultrasonografi er meget nøyaktig til å påvise levercyster og særlig ved små cyster er ultralyd bedre enn CT. Typisk
DetaljerPRIMTALL FRA A TIL Å
PRIMTALL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til primtall P - 2 2 Grunnleggende om primtall P - 2 3 Hvordan finne et primtall P - 5 Innledning til primtall
DetaljerRøntgen thorax Av Sven Weum
Røntgen thorax Av Sven Weum Da Wilhelm Röntgen oppdaget røntgenstrålene for over hundre år siden var dette en diagnostisk revolusjon. Thorax med sine store kontraster mellom luft, bløtdeler og bein skulle
DetaljerAnatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett
Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Arve Jørgensen, Konst. Overlege Klinikk for Bildediagnostikk og Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk St. Olavs Hospital og NTNU 04.03.16 1 Hensikt Man
DetaljerOvarialtumores. Kursnr.: O-28153
Ovarialtumores Kursnr.: O-28153 24.11 2014-25.11 2014 Kasus01 52 år. Innlagt med symptomer på dyp venetrombose. Bilaterale tumores i ovariene, 6 og 12 cm i hhv høyre og venstre. Snitt fra venstre ovarium.
DetaljerTilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?
Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,
DetaljerSTATISTIKK FRA A TIL Å
STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1
Detaljer6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)
Oppgave 1 (10 p) En tidligere frisk mann på 32 år innkommer på akuttmottaket med en hodepine som sitter i tinningregionen på høyre side og som tilkom i løpet av få sekunder og ble gradvis sterkere i løpet
DetaljerDefinisjon INCIDENTALOMER I BINYRENE. Bakgrunn 29.11.13. Randi Solstrand. Retroperitoneal pneumografi
INCIDENTALOMER I BINYRENE Definisjon Oppfylning i binyren større enn 1 cm. Tilfeldig oppdaget. Randi Solstrand Bakgrunn En stadig økende andel av befolkningen er blitt undersøkt med CT eller MR. Det oppdages
DetaljerSkriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2011 Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 20. august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden
Detaljer---------------------------------------------------------------------------------------
Eksamen IIC/D vår 2014 Oppgave 1 Psykiatri (Totalt 10 poeng) --------------------------------------------------------------------------------------- Jan (65 år) kommer til deg som allmennlege. Han klager
DetaljerRadiologisk anatomi: Introduksjon
Radiologisk anatomi: Introduksjon - radiologiske metoder og teknikker for fremstilling av de forskjellige anatomiske strukturer Hans-Jørgen Smith Avdelingsleder, professor dr.med. Avdeling for radiologi
DetaljerCyster i nyrene. Innhold. Autosomal polycystisk nyresykdom. Autosomal dominant polycystisk nyresykdom. Nyrecyster som del av syndrom 28.12.
28.12.13 Innhold l Cyster ved generell nyresykdom l Ervervet cystisk nyresykdom Cyster i nyrene l Cystiske cancere/ kompliserte cyster Line Ytterland Tveter Curato avd Lillestrøm Autosomal polycystisk
DetaljerUltralyd av galleblære og galleveier Ultralydkurs Tromsø
Ultralyd av galleblære og galleveier Ultralydkurs Tromsø 20.03.2019 Kim Nylund Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultrasonografi Haukeland Universitetssjukehus Bergen Oversikt Ultralyd
DetaljerDefinisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger
Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området
DetaljerQ = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet.
Prøve i Fysikk 1 Fredag 13.03.15 Kap 9 Termofysikk: 1. Hva er temperaturen til et stoff egentlig et mål på, og hvorfor er det vanskelig å snakke om temperaturen i vakuum? Temperatur er et mål for den gjennomsnittlige
DetaljerRADIOLOGI VED ORTOPEDISKE TILSTANDER
RADIOLOGI VED ORTOPEDISKE TILSTANDER Annja T. Viset Bildediagnostisk Avdeling St. Olavs Hospital Annja.Viset@Stolav.no RADIOLOGI VED ORTOPEDISKE TILSTANDER Annja T. Viset Bildediagnostisk Avdeling St.
DetaljerGenerell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd
Muskel-skjelett radiologi: Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd Mehdi Behzadi Seksjonsoverlege Avdeling for radiologi, SUS MSK radiologi ved SUS MSK radiologen er avhengig
DetaljerSpontan blødning fra leverlesjon
Månedens kasus april 2016 Spontan blødning fra leverlesjon St Olavs Hospital Trondheim Tommy Hammer, intervensjonsradiolog Det skjedde i de dager Året 2011 Mann på 74 år ble henvist til UL abdomen grunnet
DetaljerRepeterbarhetskrav vs antall Trails
Repeterbarhetskrav vs antall Trails v/ Rune Øverland, Trainor Automation AS Artikkelserie Dette er første artikkel i en serie av fire som tar for seg repeterbarhetskrav og antall trials. Formålet med artikkelserien
DetaljerInformasjon til voksne pasienter om å fjerne mandlene
Informasjon til voksne pasienter om å fjerne mandlene Vi gir denne informasjonen for at alle som gjennomgår mandeloperasjon, skal ha det så bra som mulig etter det kirurgiske inngrepet og kunne gå tilbake
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerHistologi-rapport. Kunden står fri til å kopiere denne analyserapporten, men ufullstendig gjengivelse må ha skriftlig godkjenning fra laboratoriet.
Rapport nr.: PAID56- Firma LANGSTEIN FISK A/S Anlegg LANGSTEIN Lokasjonsnr 8 Fiskeslag Rognkjeks Stamme Langstein Generasjon 6- Uttaksdato 9.5.6 Antall prøver 8 Prøve mottatt.5.6 Analyseperiode.5.6-3.5.6
DetaljerKODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft
KODEVEILEDER Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Diagnostisk pakkeforløp
DetaljerForelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
DetaljerCase #3 Ark 1/Spørsmålark 1
Case #3 Ark 1/Spørsmålark 1 Det er natt til 1.nyttårsdag. Du jobber som turnuslege ved kirurgisk avdeling på Ullevål og har vært den heldige vinner av årets nyttårsaftenvakt. Det har vært en relativt rolig
DetaljerFakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk
Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hindi/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering
Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Dato: 30.10.2008 Saksnr: 08/10116 Notat Fra: Avd. pasientklassifisering, økonomi og analyse Saksbehandler: Lars Rønningen Ansvarlig: Leena Kiviluoto Finansieringsmodeller
DetaljerVedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 620-06/021-002 Deres ref: 200504806-/INR Dato: 17.11.2006 Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Bioteknologinemnda
DetaljerØNH-radiologi Allmennlegekurs februar Henrik Bergrem, overlege, Radiologisk avdeling
ØNH-radiologi Allmennlegekurs februar 2018 Henrik Bergrem, overlege, Radiologisk avdeling Tema Presentasjon av vår ØNH-seksjon Henvisninger til oss Ventetider hos oss Radiologi ved noen vanlige problemstillinger
DetaljerFagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester
Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon
DetaljerKronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus
Kronisk pankreatitt nasjonal veileder Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Nasjonal veileder Norsk veileder for diagnostikk og behandling av kronisk pankreatitt 2016 NGF-nytt 4/2016
DetaljerHvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse
Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse «Hvorfor det?»/«nysgjerrigper» 2016 1 2 Oppsummering og konklusjon I en kampanje
DetaljerGrafisk kryptografi (hemmelig koding av bilder)
Grafisk kryptografi (hemmelig koding av bilder) Legg den løse platen nøyaktig den faste og se hva som skjer. Hvordan kan det brukes? Grete skal til Australia, og mens hun er der kan hun få behov for å
DetaljerJeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.
BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen
DetaljerHypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007
Hypotesetesting Notat til STK1110 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo September 2007 Teorien for hypotesetesting er beskrevet i kapittel 9 læreboka til Rice. I STK1110 tar vi bare for
DetaljerKreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund
Kreativ utvikling av engasjerte mennesker Fylkesmessa 2009 Kristiansund Hva er det kunden vil ha? Kompetansebasert Innovasjon Behovs etterspurt Innovasjon Markedet Oppvarmingsøvelser Simple focus Fokus
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerNå kommer vi og bytter din el-måler!
Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for
Detaljerradiografer Vårmøtet 2008 Ingunn Aabel og Erik Holstad
Pilotprosjekt Videreutdanning d i i ultralyd l for radiografer Vårmøtet 2008 Ingunn Aabel og Erik Holstad Pilotprosjekt sonografutdannelsen Samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Gjøvik og Divisjon Medisinsk
DetaljerUltralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF
Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret
DetaljerRadiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom. Prof. Per Kristian Hol OUS
Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom 6. semester Prof. Per Kristian Hol OUS Lever galle pancreas Disposisjon Fokale leverlesjoner Benigne Cyster Hemangiom Fokal nodulær hyperplasi (FNH)
DetaljerBILDEDIAGNOSTIKK. Rune Kvakestad Radiologisk avdeling LDS. Vettre Nick Veasey
Nick Veasey BILDEDIAGNOSTIKK Vettre 2016 Rune Kvakestad Radiologisk avdeling LDS INNHOLD KORT OM RADIOLOGI VED LDS GENERELT OM BILDEDIAGNOSTIKK PRAKTISKE RÅD OM BRUK AV RADIOLOGISKE TJENESTER RADIOLOGISK
DetaljerLabyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene
Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en liten utforsker mens hun leter etter skatten gjemt inne i labyrinten. Dessverre er skatten beskyttet av
DetaljerUltralyd i gynekologi og obstetrikk. for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS
Ultralyd i gynekologi og obstetrikk for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS Obstetrikk Dersom det er indikasjon for ultralydundersøking av ei gravid kvinne etter 12 veker, er det
DetaljerDenne stasjonen har ikke standardisert pasient. Eksaminator vil veilede deg gjennom oppgaven.
Bildediagnostikk, MR-prinsipper og 2 caser(iab) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Erik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Erik.berntsen@ntnu.no 93458559 Eksaminatorer Navn Institutt
DetaljerIntroduksjon til RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS Av Sven Weum
Introduksjon til RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV GI-TRACTUS Av Sven Weum Gastrointestinalkanalen består av en serie hulrom fra leppene til anus som har varierende kaliber og lengde. Vi er avhengige av disse
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerDag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008
Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og
DetaljerNASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16
NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.
DetaljerPraktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim
Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22
DetaljerIngen Galla blir arrangert før klokken 18:00.
Galla er en storslagen begivenhet og tilhørte lenge bare kongehuset, de adelige og de øverste i militæret. I dag er det derimot blitt mer vanlig blant folket å arrangere og dra på galla. Likevel ser en
DetaljerKapittel 1. Potensregning
Kapittel. Potensregning I potensregning skriver vi tall som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Dette kapitlet handler blant annet om: Betydningen av potenser som har negativ eksponent
DetaljerHilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord
Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal
DetaljerLeverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke
Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert
DetaljerMer om likninger og ulikheter
Mer om likninger og ulikheter Studentene skal kunne utføre polynomdivisjon anvende nullpunktsetningen og polynomdivisjon til faktorisering av polynomer benytte polynomdivisjon til å løse likninger av høyere
Detaljer11/2137 04.03.2013. Klager mener Phoung Storkjøkken og Asiamat avdeling Larvik ikke oppfyller
Vår ref.: Dato: 11/2137 04.03.2013 Ombudets uttalelse Klager mener Phoung Storkjøkken og Asiamat avdeling Larvik ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
DetaljerHenvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella?
Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella? Dr med spes allmennmedisin Kirsten Rokstad Fastlege og praksiskonsulent ved Haukeland Universitetssykehus 1 Disposisjon
DetaljerDisclaimer / ansvarsfraskrivelse:
Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos
DetaljerUrologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år. Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016
Urologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016 Pakkeforløp - definerte utredningsforløp til start behandling - unngå ikke-medisinsk forsinkelse -
DetaljerBRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)
BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) De blå sensorene koples via en USB-link direkte på USBporten på datamaskina. Vi får da følgende dialogboks: Klikk på Datastudio: Vi får automatisk opp
DetaljerHvilken plass skal frie lette kjeder ha ved diagnostikk av myelomatose?
Hvilken plass skal frie lette kjeder ha ved diagnostikk av myelomatose? I diagnostikk av myelomatose har medisinsk biokjemi vært sentral i mange tiår De senere 10-år har tilkommet: Internasjonale retningslinjer
DetaljerKjøpsveileder solceller. Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg.
Kjøpsveileder solceller Hjelp til deg som skal kjøpe solcelleanlegg. 1 Solceller I likhet med solfanger, utnytter også solceller energien i solens stråler. Forskjellen er at mens solfanger varmer opp vann,
DetaljerHvordan arbeider et helseforetak med pakkeforløp for kreftpasienter? Erfaringer fra lungekreftforløpet
Hvordan arbeider et helseforetak med pakkeforløp for kreftpasienter? Erfaringer fra lungekreftforløpet Seksjonsoverlege Sveinung Sørhaug Lungemedisinsk avdeling St. Olavs Hospital 1 Lungekreftforløpet
DetaljerTilfeldige funn i adnexa på MR & CT. Overlege Aleksei Ogarkov Seksjon kvinne-barn Klinikk for bildediagnostikk St.Olavs Hospital
Tilfeldige funn i adnexa på MR & CT Overlege Aleksei Ogarkov Seksjon kvinne-barn Klinikk for bildediagnostikk St.Olavs Hospital 25 år gammel kvinne med tilfeldig påvist 3,5cm stor «cystisk oppfylning»
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerVedlegg III. Endringer i relevante deler av produktinformasjonen
Vedlegg III Endringer i relevante deler av produktinformasjonen Merk: Disse endringene i relevante deler av produktinformasjonen er utfallet av voldgiftsprosedyren. Etter kommisjonsvedtaket skal medlemslandets
DetaljerBarneforsikring veiledende bransjenorm ved flytting av avtale til nytt forsikringsselskap
NR 20/2015 Dato:16.11.2015 Til: Skade- og livselskapene Att: Ansvarlig for barneforsikring Kontaktperson i Finans Norge: Ove Røinesdal Arkivref: Rundskriv fra Finans Norge til medlemsbedriftene omfatter
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerMøtedato 26.09.2013 Sak nr: 46/2013
Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.2013 Sak nr: 46/2013 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: AD Stein Kinserdal/kl.sjef Berit Grønning Nielsen Utstyrsvalg Larvik Bakgrunn for saken Styret fattet
DetaljerStyrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing
Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato 10.05.16 Sak nr: 019/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - tredje tertial 2015 Vedlegg: Oppsummering nasjonale kvalitetsindikatorer Bakgrunn for
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerHMS-kort statistikk 2016
HMS-kort statistikk 2016 Sammendrag Arbeidskraften på byggeplassene er svært internasjonal og relativt ung. Det har vært store endringer i sammensetningen av arbeidskraften i perioden 2011-2016. Andelen
DetaljerOBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015
Notat om bystyrets behandling av boligbyggingssaker 1. Hvordan stemmer partiene i boligbyggingssaker? Vår gjennomgang viser at fra kommunevalget i 2011 og fram til i dag (juni 2015), så har bystyret behandlet
DetaljerMaks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel
Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel Bedre utholdenhet Maks ytelse med rødbetejuice! Visste du at inntak av rødbetejuice kan gi deg bedre utholdenhet? Rødbetejuice er
DetaljerJuvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Legene kan stille diagnosen
DetaljerULTRASONOGRAFI AV NYRER OG URINVEIER KNUT BRABRAND OG ANNE GÜNTHER, RIKSHOSPITALET
ULTRASONOGRAFI AV NYRER OG URINVEIER KNUT BRABRAND OG ANNE GÜNTHER, RIKSHOSPITALET UNDERSØKELSESTEKNIKK Pasientforberedelse Blæren må være komfortabel full hvis den eller det lille bekken skal undersøkes.
DetaljerRadiologiske undersøkelser av thorax Av Sven Weum
Radiologiske undersøkelser av thorax Av Sven Weum Da Wilhelm Röntgen oppdaget røntgenstrålene for over hundre år siden var dette en diagnostisk revolusjon. Thorax med sine store kontraster mellom luft,
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerBarneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.
DetaljerDiagnostisk Ultralyd. Basiskunnskap DIAGNOSTISK ULTRALYD
Diagnostisk Ultralyd Basiskunnskap Diagnostisk Ultralyd o Diagnostisk ultralyd: 2 MHz 20 MHz o Muskuloskeletal diagnostikk: 7 MHz 20 MHz DIAGNOSTISK ULTRALYD o Ultralyd bølgene har en gitt (fast) hastighet
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og
DetaljerSikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk
Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er
Detaljer