OPPLEGG FOR DIALOGMØTE MED ØSTSAMUNG Onsdag 9. mars kl. 12:30-13:30

Transkript

1 OPPLEGG FOR DIALOGMØTE MED ØSTSAMUNG Onsdag 9. mars kl. 12:30-13:30 Kontaktutvalget møter ungdommene fra ØstsamUng. I en tid der ungdomsledigheten er høy - har ungdommene denne gangen valgt å sette yrkesliv/karriere på dagsorden. Tema: Hvordan gjøre gode valg for framtiden rådgivningstjenesten i videregående skole Tid: Onsdag 9. mars kl. 12:30 13:30 Sted: Akershus Fylkeskommune - fylkestingsalen PROGRAM 12:30 Velkommen - ved leder i kontaktutvalget, Roger Ryberg 12:40 Åpningsinnlegg/statement fra to representanter fra ØstsamUng Mulighet for respons fra kontaktutvalgets medlemmer til de to innleggene D 13:00 Spørsmål og dialog Diskusjon mellom kontaktutvalgets medlemmer og representanter fra ØstsamUng. Ungdommene vil på forhånd ha forberedt noen spørsmål/utfordringer 13:20 Oppsummering og avrunding ved kontaktutvalgets leder, Roger Ryberg 13:25 Avslutning Se vedlagt notat fra ØstsamUng, som sier litt om bakgrunnen for tematikken i dialogmøtet.

2 Vedlegg Notat fra ØstsamUng: Hvordan gjøre gode valg for framtiden rådgivningstjenesten i videregående skole Innledning og bakgrunn I henhold til Opplæringsloven 9-2 har elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter. Gjeldende forskrift fra 1. januar 2009 sier: Generelt om retten til rådgiving Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. Eleven skal få den hjelpa han/ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller. Med rådgiver menes personer som er ansatt for å utføre oppgaver etter disse bestemmelsene. Skoleeier har ansvar for å organisere rådgivningen. Opplæringsloven krever at nødvendig rådgivning skal være tilgjengelig for elevene, at rollen skal ivaretas av personer med god og relevant kompetanse og at skolen skal arbeide systematisk og planmessig for at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende. Utdanningsdirektoratet har (2009) utarbeidd veiledende kriterier for hvilken kompetanse rådgivere bør ha. Det presiseres at det er opp til skoleeier å avgjøre hva som er nødvendig for å oppfylle kravene. Det kreves ikke undervisningskompetanse for rådgivere, men de bør ha formell utdanning (minimum bachelor), yrkeserfaring og kjennskap til skolen. rier_brev.pdf?epslanguage=no Alle videregående skoler har en sosialpedagogisk rådgivningstjeneste og en utdannings- og yrkesrådgivningstjeneste som samarbeider med fylkeskommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT) og oppfølgingstjeneste (OT).

3 Rådgiveren - en nøkkelperson i skolen Rådgiverarbeidet er et felt som krever oppdatert kunnskap. Arbeidslivet er i rask endring. Utfordringen med å inkludere unge i arbeidslivet øker, sysselsettingen er lavere enn før og arbeidsledigheten er på vei opp. Lav kompetanse, og spesielt manglende fullført videregående opplæring, er en barriere for å delta i arbeidslivet. God rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: Bedre muligheter til å realisere egne evner og anlegg Et sikrere utdannings- og yrkesvalg Mindre frafall og forsinkelser i utdanningsløpet Dette krever en rådgivningstjeneste som har: Kompetanse Kvalitet Tilstrekkelig tidsressurser Rådgiverressursen er beregnet ut fra antall elever ved skolen, med et halvt årsverk pr 250 elever. Denne ressursen er med og bestemmer hvor mye tid rådgiver har til rådighet til sitt arbeid. En rådgiver har både informasjons-, veilednings- og koordineringsoppgaver. I tillegg skal vedkommende være pådriver og koordinere tiltak i karriereveiledning på den enkelte skole, mellom skoleslag og mellom skole og arbeidsliv. Utfordringer - et arbeidsliv i endring I årene som kommer, vil kravene til livslang læring og den enkeltes evne til omstilling bli ytterligere skjerpet. Skal rådgivere som jobber i skolen over tid ha den nødvendige kompetansen, så forutsetter det at skoleeier gir tilbud om relevant etterutdanning. Det vil også være viktig med et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, NAV og arbeidslivet for bedre å identifisere relevante kompetanse- og veiledningsbehov. Et system for livslang karriereveiledning må bidra til at den enkelte får nødvendig kompetanse til å håndtere egen karriere gjennom et omskiftelig utdannings- og arbeidsliv. Det må inkludere de som er i en utdanningssituasjon, de som er utenfor arbeidslivet, de som er i jobb eller befinner seg i en jobbskiftesituasjon. Tilbudet og tjenesten må kontinuerlig utvikles for å møte den enkeltes og arbeidslivets behov. I rapporten "KOMPETANSETILGANG I REGIONALE ARBEIDSMARKEDER" utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) (august 2014) framheves følgende: Ulike flaskehalser i utdanningssystemet bidrar til de regionale mismatchproblemene: I enkelte utdanninger er det åpenbart for lav kapasitet i forhold til etterspørselen (eks sykepleiere og ingeniører). I fagutdanningene er det bare 70% som fullfører utdanningen over en femårs periode. For lave grunnskolepoeng, mye teori tidlig i utdanningene og for lite praktisk erfaring er forklaringer som går igjen. Det mangler læreplasser innen en rekke fag, og bedriftene opplever at lærlingene ikke har tilstrekkelig relevant kunnskap eller makter å tilpasse seg rutiner og kultur i arbeidslivet. Ungdommers valg ved inngangen til videregående skole og faktorer som påvirker disse valgene er avgjørende for å forstå utfordringene. Det er påpekt at rådgiverne har for lite

4 kompetanse og kapasitet for aktiv og relevant veiledning av ungdommene. Lærerne og veilederne klarer ikke alltid heller å fange opp hver enkelt elev sine evner og ferdigheter. Problemet forsterkes ved at elevene ofte ikke har særlig (praktisk) innsikt i arbeidslivet. Endelig er det et faktum at mange utdanningsvalg gjøres ut fra popularitetsbølger, trender det ikke er lett å påvirke. KMDs formål med rapporten var å få belyst fylkeskommunenes rolle som initiativtaker og samordningsaktør for å styrke kompetansen i regionale arbeidsmarkeder. Rapporten kan leses her: evant.pdf?id= I henhold til rapporten er det ett strategisk område peker seg ut; større kapasitet og bedre kvalitet på veiledning/rådgivning i overgangene mellom grunnskole og videregående samt videregående og høgskole/universitet. Ikke minst må veiledningen gjøres mer relevant i forhold til offentlig sektors og næringslivets behov. En bør bruke begrepet arbeidsmarkedsrettet veiledning/rådgivning. Når pedagoger snakker om veiledning, har man en tendens til å glemme arbeidsmarkedssiden av temaet. Arbeidsmarkedsrettet veiledning er et område som fylkeskommunene i økende grad er opptatte av og rapporten følges nå opp i et kompetanseprosjekt - et nasjonalt prosjekt + regionale piloter. Det skal komme en samlet sluttrapport fra pilotene høsten For mer info: Fokus på karriereveiledning Kunnskapsministeren nedsatte i mars 2015 et offentlig utvalg som skal utrede hvordan den livslagen karriereveiledningen kan styrkes. Utvalget ledes nå av Roger Kjærgård, Høgskolen i Sørøst-Norge. Endelig rapport skal foreligge i utgangen av april Utvalget levert i oktober 2015 en delrapport om "Karriereveiledning i en digital verden". Partene i arbeidslivet sendte 1. februar 2016 et brev til Karriereutvalget der de påpeker at i tillegg til å utvikle kompetansen til de som skal være rådgivere/veiledere, må de som trenger veiledning settes i stand til å ta informerte valg (karrierekompetanse). ØstsamUng vil i forkant av møtet med kontaktutvalget 9. mars møte leder av Karriereutvalget, Roger Kjærgård til dialog. ØstsamUng og rådgivningstjenesten På samme måte som for helsesøstertjenesten i videregående skole (tema på møte med KU i mars 2015) er ØstsamUng opptatt av kvalitet i rådgivningstjenesten og tilgang til rådgiver. ØstsamUng har i tilknytning til ulike samlinger tatt opp tema som: Tilgang på læreplasser Overgang ungdomsskole - videregående skole Overgang skole - arbeidsliv Behov for at flere velger yrkesfag Samarbeid skole - næringsliv I forbindelse med samlingen i Skien i oktober 2015 ble det gjennomført et gruppearbeid knyttet til rådgivingstjenesten i videregående skole. ØstsamUng deltakerne diskuterte hvordan de som brukere av tjenesten opplever tilgangen og kvaliteten på rådgivingstjenesten. Følgende moment kom fram gjennom gruppearbeidet her listet i prioritert rekkefølge:

5 Kompetanse viktig med obligatorisk etterutdanning av rådgivere slik at de er oppdatert på dagens situasjon. Det finnes i dag 3 moduler for utdanning av rådgivere. Det bør være et krav at rådgivere har gjennomført minimum en modul. Rådgiverne har ofte mange andre oppgaver og det går på bekostning av elevene. Tilgjengelighet/synlighet - rådgiverne må promotere seg selv. Ofte er det vanskelig å vite hvem som er rådgivere da de er lite synlige. De bør presentere seg i klassen ved oppstart av skoleåret og gi beskjed om hvor og når de er å treffe. Det bør gjøres i på alle klassetrinnene Yrkesfag blir nedprioritert mange rådgivere anbefaler teoretiske yrker i stedet for yrkesfag. Lærlingene trenger også rådgiving. Rådgiverne må være generelt interessert i mennesker (ungdom) og ha lyst til å hjelpe dem (positivitet) med god og relevant informasjon. Rådgiverne er ofte lite oppdatert på studietilbud i utlandet (ANSA etc) Lik standard for alle skolene på rådgivingstjenesten.

6 VEDLEGG Som eksempel vises det til forvaltningsrevisjon av rådgivningstjenestene i Buskerud fylkeskommune Buskerud Kommunerevisjon IKS - rapport "Rådgivingstjenestene i Buskerud fylkeskommune" fra november Oppsummering Dette forvaltningsprosjektet har blitt gjennomført ut fra følgende problemstillinger: Har fylkeskommunen (de videregående skolene) etablert relevante rutiner på området og inkludert rutiner som sikrer at elever fra ungdomskolene med særlig behov for rådgivningstjenester fanges opp? Gir fylkeskommunen (de videregående skolene) tilstrekkelig informasjon om elevenes rettigheter når det gjelder lovbestemte rådgivningstjenester? Opplever elevene fylkeskommunens rådgivningstjenester som tilfredsstillende? Opplever rådgiverne fylkeskommunes rådgivningstjenester som tilfredsstillende? Er det samsvar mellom opplevelsen til elever og rådgivere når det gjelder rådgivningstjenester? Med utgangspunkt i problemstillingene har vi følgende konklusjon: Basert på vår gjennomgang ivaretar fylkeskommunen rådgivningstjenester på en tilfredsstillende måte. Vi har påvist enkelte forbedringsområder. Spesielt vil vi nevne: o Evalueringssystemer o Veiledning og informasjon o Tverrfaglig samarbeid For å videreutvikle kvaliteten innen fylkeskommunens rådgivningstjenester anbefaler vi å; - utvikle flere kriterier for å måle effekt/nytte av rådgivningsarbeidet - styrking av området generelt, særlig sosial-pedagogisk rådgivning - bedre informasjon, spesielt nettinformasjonen - arbeide for å bedre elevfokuset1 på området - styrke tverrfaglig samarbeid og fokus på sammenhenger med andre tjenester for å kunne gi helhetlige løsninger (helsesøster)