Studieplan. Steinerpedagogisk lærerutdanning Bachelorgrad studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Transkript

1 STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Steinerpedagogisk lærerutdanning Bachelorgrad studiepoeng Versjon 1.1

2 Revisjonshistorikk Versjon Dato Ansvarlig Beskrivelse Steinerhøyskolen Studieplan. Steinerpedagogisk lærerutdanning. Bachelorgrad 180 studiepoeng Steinerhøyskolen Tillegg om vurderingsordning og individuell utdanningsplan. Oppdatert skjematisk oversikt med portaloppgaver. Små korrigeringer i læringsutbyttebeskrivelser i emnegruppene PEK, SOS og REF. 2

3 INNHOLD STEINERPEDAGOGISK LÆRERUTDANNING... 5 INNLEDNING... 5 LÆRINGSUTBYTTE... 6 FAGPROFIL OG ORGANISERING AV STUDIET... 8 PRAKSISOPPLÆRING FAGPLANER PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP (PEK) 60 STUDIEPOENG PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP I STEINERPEDAGOGISK LÆRERUTDANNING PEK 1 Eleven i sentrum. Utvikling og læring PEK 2 Lærer fag elever: Å mestre mangfoldet PEK 3 Lærerprofesjon - læreridentitet PEK 4 Bacheloroppgave kunnskapsteori og forskningsmetode PRAKSISOPPLÆRING PRAKSISOPPLÆRINGEN, 1. STUDIEÅR PRAKSISOPPLÆRINGEN, 2. STUDIEÅR PRAKSISOPPLÆRINGEN, 3. STUDIEÅR REALFAG (REF) 60 STUDIEPOENG REALFAG I STEINERPEDAGOGISK LÆRERUTDANNING MATEMATIKK I REF NATURFAG I REF REF 1 Matematikk 1.-4.klasse. Naturfagdidaktikk og bærekraftig utvikling REF 2 Matematikk 5.-7.klasse. Biologi og geografi i barnetrinnet REF 3 Matematikk klasse. Fysikk, teknologi og astronomi REF 4 Kjemi, biologi og geografi klasse. Tverrfaglig prosjekt, realfag barne- eller ungdomstrinn SPRÅK- OG SAMFUNNSFAG 60 STUDIEPOENG SPRÅK- OG SAMFUNNSFAG I STEINERPEDAGOGISK LÆRERUTDANNING SPRÅKFAG I SOS SAMFUNNSFAG I SOS

4 SOS 1 Fortellestoff og muntlighet. Samfunnsfag i barnetrinnet. Kulturhistorie SOS 2 Norsk 1.-4.klasse. Engelsk og fremmedspråk 1.-4.klasse. Kulturhistorie SOS 3 Norsk 5.-7.klasse, litteratur og språkkunnskap. Tverrfaglig prosjektarbeid, barnetrinnet SOS 4 Norsk og historie klasse. Samfunnskunnskap og religion

5 STEINERPEDAGOGISK LÆRERUTDANNING INNLEDNING Den treårige steinerpedagogiske lærerutdanningen på Rudolf Steinerhøyskolen utdanner lærere til arbeid på steinerskolens grunnskoletrinn. Studiet gir en bachelorgrad i steinerpedagogikk. Lærerutdanningen er bygget opp rundt tre 60 studiepoengs emnegrupper: Pedagogikk og elevkunnskap, Realfag og Språk- og samfunnsfag. I alle tre er det integrert kunstfag og kunstfaglige øvelser. Emnegruppene kvalifiserer for den tverrfaglig orienterte undervisningen på steinerskolen og legger opp til at en lærer kan undervise og følge en elevgruppe gjennom flere år og i en bred krets av fag. Utdanningen tilbyr læring og utvikling på de områdene en god lærer trenger i yrket: gode fagkunnskaper, engasjement, sosial og menneskelig innsikt, kreativitet, formidlingsevne og lederevner. Gjennom teoretiske studier, kunstneriske øvelser, pedagogisk praksis og faglige prosjekter gir studiet et godt grunnlag for læreryrkets mange oppgaver. I den steinerpedagogiske lærerutdanningen er det nær sammenheng mellom kreativitet og god undervisning. Derfor er kunstneriske øvelser integrert i den fagorienterte undervisningen. I utdanningen møtes forskningsbasert viten og erfaringskunnskap med filosofiske og teoretiske refleksjoner. Fokus på innsikt i barn og barns utvikling, klasseledelse og kommunikasjon styrker evnen til å skape gode relasjoner til elever, foreldre og kollegaer. Steinerhøyskolen formidler et etisk syn på kunnskap, der bærekraftighet og respekt for mangfoldet av kulturer, religioner og livssyn står sentralt. Steinerpedagogikken er internasjonal. Det gir mulighet for kultur- og kunnskapsdeling på tvers av kontinenter og landegrenser. En åpenhet for livets spirituelle sider kan skape undring, takknemlighet og ærefrykt. Steinerpedagogikkens idémessige grunnlag i antroposofien inngår i studiet, som inspirasjon til refleksjon og pedagogisk praksis og slik at studenter og forelesere engasjeres i tankeutveksling og kritisk refleksjon. Treårig lærerutdanning ved Steinerhøyskolen ble godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet i Fra 2002 har utdanningen tildelt bachelorgrad i steinerpedagogikk. Utdanningen skal gi god lærerkompetanse med spesiell vekt på steinerpedagogiske innhold og arbeidsmåter. Utdanningen følger derfor ikke rammeplan for tilsvarende utdanninger. Samtidig vil det være stor grad av sammenfall mellom overordnete målsetninger i steinerpedagogisk og annen lærerutdanning, siden grunnlaget for god yrkesutøvelse skal være tilstede uansett pedagogisk grunnsyn og metode. Mange målformuleringer for den steinerpedagogiske lærerutdanningen overensstemmer derfor med tilsvarende mål i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene (Kunnskapsdepartementet 1.mars 2010). 5

6 Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det er minstekrav om karakteren 3 i norsk og matematikk, og minimum 35 skolepoeng fra videregående skole. Det kreves godkjent politiattest. Kvalifikasjon Den treårige steinerpedagogiske lærerutdanningen kvalifiserer til arbeid som lærer på grunnskoletrinnet i steinerskoler. Utdanningen gir kompetanse til å være klasselærer, det vil si å ha kontaktlæreransvar og undervisningsoppgaver innenfor en bredde av fag, i tråd med steinerskolenes læreplan og didaktiske grunnsyn. Videre studier Fullført bachelorgrad ved lærerutdanningen kvalifiserer for å søke opptak til mastergradsprogram for eksempel i pedagogikk og spesialpedagogikk. Studieår i billedkunstfag kan tas som videreutdanning ved Steinerhøyskolen. Det kan også søkes om opptak til videre studier i undervisningsfag ved andre lærerutdanninger. Med 3 års yrkespraksis er man kvalifisert for opptak til Steinerhøyskolens erfaringsbaserte mastergradsprogram. Ved søknad om overgang til grunnskolelærerutdanning via innpassing av fag etter fullført bachelorgrad, avgjør institusjonen det søkes opptak ved hvilket fagutvalg og fagomfang som kreves for å oppnå grunnskolelærerkompetanse. LÆRINGSUTBYTTE Den steinerpedagogiske lærerutdanningen skal kvalifisere til å utøve et ansvarsfullt, krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læreren skal ha opparbeidet en bredde av profesjonskunnskaper, ferdigheter og kompetanser for å lede og inspirere barn og unge i deres læring og utvikling. Studiet skal kvalifisere til å ivareta og utvikle steinerpedagogisk faglighet i eget arbeid og i samarbeid med andre. Det legger vekt på innsikt i eget læringsutbytte, både når det gjelder faglig, sosial og personlig utvikling og på at læreren skal kjenne til egne mestringsområder så vel som utfordringer. Etter fullført steinerpedagogisk lærerutdanning skal kandidaten ha læringsutbytte som følger nedenfor, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid som lærer i steinerskolens grunnskoletrinn og for videre kompetanseutvikling. Læringsutbytte må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kunnskap Kandidaten har brede faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og de øvrige fagene for steinerskolens grunnskoletrinn som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning har bred kunnskap om læring, utvikling og danning gjennom barndom og ungdomstid og i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster har kunnskap om det antroposofiske idégrunnlaget for steinerpedagogikken 6

7 har bred kunnskap om steinerpedagogikkens utviklingsdidaktiske grunnlag og hvordan det kommer til uttrykk i og på tvers av fag og i forhold til fag og arbeidsmåter i læringsfellesskapet av jevnaldrende har bred kunnskap om sammenhenger mellom fag, om flerfaglig arbeid og om sammenhenger mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger har god kunnskap om samspill mellom kognitive, emosjonelle og handlingsrettete læringsprosesser i alle fag og om praktisk-kunstneriske arbeidsmåter har bred kunnskap om klasselærerens oppgaver i en steinerskole, om klasseledelse og læringsmiljø, om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever og om godt samarbeid mellom skole og hjem har god kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid, om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har kunnskap om læreplaner, med vekt på læreplaner og læreplanarbeid i steinerskolene, og om pedagogiske utviklingslinjer og overganger mellom barnehage, grunnskole og videregående trinn kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen generelt og for steinerpedagogisk arbeid spesielt kan oppdatere sin kunnskap innenfor pedagogikk, fagdidaktikk og metodikk har kunnskap om samarbeid, ledelse, kvalitets- og utviklingsarbeid i steinerskoler har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling, samfunnsoppdrag, lovgrunnlag og formålsbestemmelser Ferdigheter Kandidaten kan selvstendig og i samarbeid med andre begrunne, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i steinerpedagogisk teori og annen forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan tilrettelegge for inkluderende og utviklende læringsmiljøer og for bredde og progresjon i elevenes faglige ferdigheter kan tilrettelegge for kognitiv, emosjonell og praktisk-estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse i læringsarbeidet kan tilpasse opplæringen til fagets muligheter og elevers alder og behov, og motivere til lærelyst gjennom varierte arbeidsmåter og tydelige mål kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan anvende teknologi og medier på en hensiktsmessig måte og bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer kan reflektere over sitt arbeid som lærer og justere sin faglige utøvelse under veiledning kan ta del i samarbeid, ansvarsoppgaver og utviklingsprosesser i skolen kan vurdere, framstille og anvende faglig kunnskap og resultater fra relevant forskning for pedagogisk utviklingsarbeid, alene og med kolleger 7

8 mestrer norsk, muntlig og skriftlig, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til lærerprofesjonen og integrerer innsikten i den daglige yrkesutøvelsen kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og elevprosjekter over tid, alene og sammen med kolleger kan møte og følge elevene i deres utviklings-, lærings- og danningsprosesser med interesse, forståelse og respekt kan bruke pedagogisk kunnskap og innsikt til å utvikle sin evne til å handle fleksibelt og situasjonsbestemt kan bidra til profesjonelt lærerfellesskap og til videreutvikling av god steinerpedagogisk praksis og yrkesetikk kan stimulere til bevissthet og refleksjon om bærekraftig utvikling og demokratisk deltakelse kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved steinerskolens arbeid og bidra til forståelse for urfolks status kan identifisere egne lærings- og utviklingsbehov, faglig og menneskelig, i tilknytning til læreryrket kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen lærerprofesjonens område og innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole FAGPROFIL OG ORGANISERING AV STUDIET Oversikt og struktur Den steinerpedagogiske lærerutdanningen er en treårig heltidsutdanning som tildeler 180 studiepoeng. Hvert av de seks semestrene i utdanningen tildeler 30 studiepoeng. Gjennom de tre studieårene opparbeider studentene en bredde i faglig og fagdidaktisk kunnskap og en variert metodisk kompetanse i nær kontakt med praksisopplæringen. Utdanningen fører fram til bachelorgrad i steinerpedagogikk. Studenter som har fullført emner som tilsvarer emner i den treårige steinerpedagogiske lærerutdanningen før studiestart ved Steinerhøyskolen, kan søke om innpassing studieår Bachelorgrad i steinerpedagogikk De tre årene av den steinerpedagogiske lærerutdanningen er organisert i tre emnegrupper: Realfag (60 studiepoeng), Språk- og samfunnsfag (60 studiepoeng) og Pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng). Pedagogikk og elevkunnskap er det samlende og overordnete profesjonsfaget, med tilknytning både til fagstudiene og til praksisopplæringen. Det representerer et likeverdig alternativ til profesjonsfaget med samme navn i grunnskolelærerutdanningene (se Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene, Kunnskapsdepartementet 1.mars 2010). I pedagogikk og 8

9 elevkunnskap blir forskningsbasert kunnskap og allmennpedagogiske ideer, praksiser og arbeidsmåter behandlet i dialog med steinerpedagogisk forskning og erfaringskunnskap og med relevante innhold i antroposofisk menneskekunnskap. Emnegruppene realfag og språk- og samfunnsfag strekker seg over alle tre studieår og gir undervisningskompetanse i matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Det legges vekt på fagdidaktikk, tverrfaglige perspektiver og faglige utviklingslinjer gjennom hele grunnskoleløpet. Gjennom de tre studieårene gir dette rom for progresjon og fordypning innen hvert fag, hver emnegruppe og i sammenhengene mellom dem. Slik åpner bredden i utdanningen for en fordypning over tid. Målformuleringene i pedagogikk og elevkunnskap er knyttet til hvert emne og progresjonen i profesjonskunnskap og praksisferdigheter, mens målformuleringene i de to fagdidaktiske emnegruppene er knyttet til måloppnåelse i bredden av hele den obligatoriske enheten på 60 studiepoeng. Studiepoengtildeling i hver emnegruppe: Emnegruppe og emner Stp Semester Emnekode 1 Pedagogikk og elevkunnskap 60 Eleven i sentrum. Læring og utvikling 15 1.vår PEK1 Lærer fag elever. Å mestre mangfoldet 15 2.vår PEK2 Lærerprofesjon læreridentitet 15 3.høst PEK3 Bacheloroppgave. Kunnskapsteori og forskningsmetode 15 3.vår PEK4 2 Realfag 60 Matematikk 1.-4.klasse. Naturfagdidaktikk og bærekraftig utvikling 15 1.høst REF1 Matematikk 5.-7.klasse. Biologi og geografi i barnetrinnet 15 2.høst REF2 Matematikk 8-10.klasse. Fysikk, teknologi og astronomi 15 2.vår REF3 Kjemi, biologi og geografi klasse. Tverrfaglig prosjektarbeid 15 3.vår REF4 3 Språk og samfunnsfag 60 Fortellestoff, muntlighet. Samfunnsfag i barnetrinnet. Kulturhistorie Norsk 1.-4.klasse. Engelsk og fremmedspråk 1.-4.klasse. Kulturhistorie Norsk 5.-7.klasse, litteratur- og språkkunnskap. Tverrfaglig prosjektarbeid Norsk klasse. Historie klasse. Samfunnskunnskap og religion Sum høst SOS vår SOS høst SOS høst SOS4 9

10 Kunstfag i emnegruppene Kunstfaglig kunnskap og øvelse inngår som en integrert del av de tre emnegruppene. I en rekke emner er kunstfagene direkte knyttet til det faglige innholdet. I andre emner er det kunstfagenes egenverdi i studentenes danningsprosess og utvikling av didaktisk kreativitet som er utgangspunktet. Måloppnåelse i kunstfagene prøves gjennom portaloppgaver (se nedenfor). Arbeid med emner og portaloppgaver gjennom de tre studieårene: 10

11 PRAKSISOPPLÆRING I løpet av den treårige utdanningen har studentene 18 uker (90 dager) undervisningspraksis, hovedsakelig ved steinerskoler i Norge, men også ved steinerskoler i utlandet. Mål for praksisopplæringen er at studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning og at de lærer seg å se elevers potensial og utfordringer. Praksisopplæring og fagstudier støtter hverandre gjensidig, og faget pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag som har et særlig ansvar for tilknytningen mellom teori og praksis. Lærerutdanningen er lagt opp med en progresjon av kunstneriske øvelser som studentene skal øve i praksis. Studentenes praksiserfaringer er en viktig del av deres lærerutdanning. Utdanningens profesjonsrelevans blir styrket ved at studentene helt konkret øver sine nyervervete pedagogiske kunnskaper og ferdigheter sammen med elever og lærere i skolene. Og studentene gjør viktige erfaringer med læreryrkets arbeidsoppgaver og utfordringer. Det er progresjon i utfordringene som studentene møter etter hvert i studieløpet. Om høsten i første studieår er studenten observatør med begrensete undervisningsoppgaver, mens praksis i det tredje året innebærer planlegging, gjennomføring og vurdering av 3-4 uker periodeundervisning og fagtimer. I 2.studieår har studentene en ukes besøkspraksis knyttet til temaet flerkulturell pedagogikk. En av praksisperiodene i 2.år kan tas i utlandet. I 3.studieår kan en av praksisukene tas i barnehage, offentlig skole eller annen utdanningsinstitusjon etter avtale. Se fagplan for praksisopplæring for mer informasjon. Arbeids- og undervisningsformer Utdanningen legger til rette for integrering av teori, kunst og praksistilknytning. Arbeids- og undervisningsformene har faglig og didaktisk progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forankring i pedagogisk og fagtilknyttet kunnskap og forskning. Obligatorisk fremmøte til timeplanlagte og ledete aktiviteter er et gjennomgående prinsipp; minst 80 % fremmøte for å bestå et emne. Arbeid med pensumlitteratur, som selvstudium og i egeninitierte kollokviegrupper, gir utfyllende perspektiver til det som skjer i det ledete læringsarbeidet. Samlet arbeid med emnet danner grunnlag for tilfredsstillende gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav. Ett studiepoeng tilsvarer arbeidstimer i form av undervisning, gruppearbeid og individuelt arbeid med pensumlitteratur og oppgaver. Det legges vekt på læring og erkjennelse som både individuelle prosesser og mellommenneskelige hendelser. Samarbeid om problemløsning og øvelse i læringsrettet vurdering utvikler kompetanse for framtidig lærerarbeid. I alle fag legges det til rette for oppgaver og arbeidskrav som omfatter både muntlige og skriftlige oppgaver, så vel som kunstneriske framstillingsformer, knyttet til målene for det enkelte emnet. Heldagsprosjekter, ekskursjoner og studieturer er obligatoriske deler av flere fag, blant annet hagebruk, jordbruk, sosialpedagogisk besøkspraksis, kunsthåndverksprosjekter, biologiekskursjoner, tverrfaglige prosjekter, skuespill. Detaljer finnes i fagplaner for hvert emne, samt i undervisningsplan/timeplan og studiehåndbok. 11

12 Praksisopplæring er en sentral og obligatorisk del av lærerutdanningen. Praksisopplæringen tar opp i seg arbeids- og undervisningsformene i studiet og anvender dem i planlegging, gjennomføring og vurdering av oppgavene knyttet til undervisningspraksis. Den steinerpedagogiske lærerutdanningen er dermed et integrert studium med følgende læringselementer: - Forelesninger og forelesningsrekker - Bearbeidelse av forelesningsstoff og pensumlitteratur - Kunstneriske øvelser, oppgaver og fremføringer, individuelt og i gruppe - Flerfaglige og tverrfaglige prosesser og prosjekter - Pedagogiske øvelser knyttet til undervisningsfag, individuelt og i gruppe - Oppgaver basert på problembasert læring - Muntlige framlegg og presentasjoner, individuelt og i gruppe - Skriftlige arbeider knyttet til de ulike fagområdene, individuelt og i gruppe - Skriftlige og muntlige oppgaver knyttet til for- og etterarbeid av undervisningspraksis - Nettbasert kommunikasjon og samarbeid - Deling av oppgaver på læringsplattform, etter avtale - Akademisk skriving - Egenvurdering og vurdering av andre etter forberedte retningslinjer - Basiskunnskapstester - Heldagsprosjekter, ekskursjoner og studieturer Internasjonale perspektiver Steinerskoler finnes på alle kontinenter, til sammen omkring 1100 skoler. Alle arbeider etter noen felles og grunnleggende helhetlige perspektiver på læring, på barn og ungdoms utviklingsbehov og på bærekraftig utvikling, men steinerpedagogikken finner også sine forskjellige uttrykk i kommunikasjon med kultur og tradisjon i de samfunn og kulturer skolen er del av. Utveksling av kunnskap og erfaringer på tvers av landegrenser og kulturer kan derfor styrke steinerskolenes evne til å bli stadig bedre skoler i det flerkulturelle norske samfunnet. Internasjonale perspektiver er del av den steinerpedagogiske lærerutdanningen på følgende måter: - Internasjonale og globale aspekter inngår i fagene - Den flerkulturelle og flerspråklige dimensjonen vektlegges - Relevante samarbeidsavtaler utvikles - Bruk av utenlandske gjesteforelesere - Bruk av engelskspråklig litteratur - Mulighet for utenlandspraksis om høsten i 2.studieår i henhold til inngåtte avtaler med steinerskoler på flere kontinenter Veiledning Individuell veiledning og faglig oppfølging er en viktig del av tilbudet til lærerstudentene ved Rudolf Steinerhøyskolen. En mentor ledsager studentens profesjonsutvikling, og både faglig og personlige aspekter ved lærerrollen inngår i veiledningsforholdet. Regelmessige veiledningssamtaler hører med 12

13 til den obligatoriske opplæringen. Utover dette kan studenten be om møte med sin mentor etter behov. Veiledning er særlig knyttet til praksisopplæringen og til bacheloroppgaven i tredje studieår. En intensjon med veiledningen er at studenten får øvelse i å se seg selv og sin virkning på andre. Som veileder skal mentor stille kvalifiserte spørsmål, lytte og respondere. Evnen til egenrefleksjon og til å ta i mot korrektur er viktig for kunne bli en stadig bedre lærer. Mentor representerer også høyskolen og skal formidle de forventinger og krav til studenten som hører med til en profesjonsutdanning. Her inngår også ulike aspekter ved student- og pedagogrollen som kan knyttes til spørsmål om skikkethet. Vurdering Vurdering for læring I løpet av studiet brukes ulike vurderingsmåter, tilpasset fagenes innhold, mål og arbeidsformer. Studiet har en rekke elementer av øving og kunnskapsdeling i den kontinuerlige læringsprosessen, der prinsippet om vurdering for læring er i fokus. Vurderingen som studentene får fra høyskolens lærere og praksislærere skal også tjene som eksempler for godt vurderingsarbeid. Gjennom studiets gang arbeides det med å utvikle evne til egenvurdering og god praksis for vurdering fra medstudenter. Vurdering av obligatoriske arbeidskrav Knyttet til vektleggingen av delt læring og vurdering som sentralt element i studiet, er det krav om minst 80 % fremmøte til alle timeplanlagte læringsaktiviteter innenfor ett emne for å bestå emnet. Til hvert emne er det knyttet obligatoriske arbeidskrav som skal godkjennes for å bestå emnet. Arbeidskravene omfatter muntlige og skriftlige oppgaver og både teoretiske, praktisk-pedagogiske og kunstneriske oppgaver. Fagansvarlig lærer har ansvar for at det gis læringsrettet vurdering av de obligatoriske arbeidskravene. Hvis oppgaven ikke godkjennes, gis det inntil to muligheter til gjentak. Ved fravær over 20 % i timeplanlagte læringsaktiviteter innenfor et emne, eller ved begrunnet tvil om studenten har oppnådd læringsutbytte for emnet, vil det bli utformet en individuell utdanningsplan i samarbeid mellom Steinerhøyskolen og studenten. Vurdering av kunstfag, portaloppgaver Kunstfagene maling/tegning/form, språklige øvelser, musikk og bevegelse er obligatoriske deler av emnene i de tre emnegruppene. Kunstfagene øves og gis læringsrettet vurdering. Måloppnåelse i kunstfagene prøves gjennom portaloppgaver som må godkjennes for å bestå det aktuelle emnet. Tema for portaloppgavene står oppført som obligatoriske arbeidskrav i emneplanene. Faglærer gir mer detaljert informasjon og er ansvarlig for vurderingen. Hvis oppgaven ikke godkjennes, gis det inntil to muligheter til gjentak. Vurdering av praksisopplæring 90 dager veiledet praksis er en obligatorisk del av utdanningen. Målene for praksisopplæring må nås for å bestå praksis. Organisering, ansvarsforhold og mål for praksisopplæringen framgår av fagplanen. Det legges vekt på veiledning og vurdering for læring underveis i praksisperiodene. Praksislærer vurderer om studenten oppfyller målene for praksisen, og studentens mentor gir 13

14 endelig vurdering bestått/ikke bestått, der også skriftlige og muntlige oppgaver i forbindelse med praksis skal være del av vurderingsgrunnlaget. Hvis studenten gis vurderingen ikke bestått, følges prosedyrer angitt i fagplan for gjentak av praksis. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurderingen skal være en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Mentor er ansvarlig for skikkethetsvurderingen av den enkelte student underveis i studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Skikkethetsnemnda ved Steinerhøyskolen vil vurdere studentenes skikkethet for fremtidig yrke på bakgrunn av bestemmelsene i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR Avsluttende vurdering Et emne er bestått når de obligatoriske arbeidskravene knyttet til emnet, inkludert portaloppgaver i kunstfag, er godkjent. Ett av kravene er minimum 80 % fremmøte til obligatoriske læringsaktiviteter i henhold til undervisningsplan. Arbeidskravene må utføres/leveres til angitte frister. Portaloppgave godkjennes av faglærer som tilfredsstillende i forhold til nærmere angitte kriterier. Muntlige presentasjoner godkjennes etter muntlig respons fra medstudenter og/eller lærer. De skriftlige oppgavene godkjennes av faglærer. Om en oppgave ikke godkjennes, kan den leveres/gjennomføres på ny. Se informasjon om fremgangsmåte ved gjentak i studiehåndbok og på læringsplattform. Ved fravær over 20 % i timeplanlagte læringsaktiviteter, eller ved begrunnet tvil om en student har oppnådd målene for emnet, skal studenten gjennomføre og få godkjent faglig prøve før vurderingen bestått kan gis. Emneansvarlig konkluderer med vurderingen bestått når alle kriterier nevnt ovenfor er oppfylt. Emne 4 i pedagogikk og elevkunnskap er bacheloroppgaven, et arbeid på ord over et selvvalgt pedagogisk emne med relevans for steinerpedagogisk arbeid eller kunnskapsutvikling. Oppgaven leveres om våren i 3.studieår, presenteres muntlig og vurderes med gradert karakter A - F av intern og ekstern sensor. Karakteren oppføres i vitnemålet. I fagplanen for hvert emne er det angitt hvilke bestemmelser som gjelder for endelig vurdering. Nærmere bestemmelser om klageadgang og gjentak ved ikke godkjent arbeidskrav eller faglig prøve og bacheloroppgave framgår av Steinerhøyskolens bestemmelser om vurderingsordning og gjøres kjent på læringsplattform og i studiehåndbok. 14

15 Studiegjennomføring flytskjema Tabellen nedenfor viser en skjematisk oversikt over lærerutdanningens vurderingsordning. 15

16 FAGPLANER PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP (PEK) 60 STUDIEPOENG Emnegruppe Pedagogikk og elevkunnskap Studiepoeng 60 Undervisningsperiode Høst- og vårsemester, 1.-3.studieår Emne 1 Eleven i sentrum. Læring og utvikling Emne 2 Emne 3 Emne 4 Lærer fag elever. Å mestre mangfoldet Lærerprofesjon - læreridentitet Bacheloroppgave. Kunnskapsteori og forskningsmetode PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP I STEINERPEDAGOGISK LÆRERUTDANNING Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i den steinerpedagogiske lærerutdanningen. Det utgjør den lærerfaglige plattformen, i samvirke med praksisopplæringen og de fagdidaktiske emnene. Kjernen i faget er hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Faget skal være en følgesvenn på veien til å bli lærer og ha en progresjon som følger og forsterker studiene i undervisningsfag og praksisopplæringen. Det skal gi et bredt kunnskapsgrunnlag om pedagogiske grunnsyn og forskning. Steinerpedagogikkens filosofiske grunnlag, didaktiske synspunkter og metodiske mangfold og tradisjon er viktig del av kunnskapstilfanget i faget. Det behandles i kraft av seg selv og kritiskkomparativt i møte med andre teorier og aktuell forskning. Steinerpedagogikken ble utviklet av Rudolf Steiner med utgangspunkt i hans filosofiske og antroposofiske virksomhet. Til en steinerpedagogisk lærerkompetanse hører derfor kjennskap til og bearbeidelse av noen av antroposofiens idékomplekser. Det gjelder særlig forholdet mellom utviklingsprosesser i barndom og ungdomstid og vektleggingen av handlingsbaserte, emosjonelle og tankemessige læringsmodaliteter. Sentralt er også en didaktikk orientert mot læringsskrittene på veien fra sansbare erfaringer til begrepsmessig forståelse. Overordnet sett dreier det seg om sammenhenger mellom de materielle og de spirituelle aspektene ved tilværelsen. Steinerpedagogikken henter inspirasjon til en human og økologisk orientert etikk fra en slik helhetstenkning. Faget skal gi impulser til et fruktbart vekselforhold mellom faglig forståelse og selvforståelse og til utvikling av profesjonell kompetanse i samvirke med personlig vekst og danning. Kunstfagdidaktikk og kunstnerisk-praktiske øvelser styrker danningsprosessen og er del av faget gjennom tre år, sammen med kunnskapsbearbeidelse og pedagogisk ferdighetsutvikling. Målene for læringsutbytte følger progresjonen i praksisopplæringen. Studentene starter med å ta ansvar for begrensete deler av og perspektiver ved undervisningen. I det tredje studieåret tar de, under veiledning av praksislærer, ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av et flerfaglig undervisningsopplegg over flere uker. Emnene har også en progresjon i dybde, idet arbeidet med de enkelte undervisningsfagene og praksisopplæringen åpner for ny kunnskap og refleksjon om kjente temaer. Derfor vil noen temaer 16

17 bli behandlet to ganger. Et eksempel er at den steinerpedagogiske utviklingsdidaktikken behandles både i første og tredje studieår, men med forskjellige innfallsvinkler og med høyere mål for selvstendig bearbeidelse og kritisk refleksjon i det tredje studieåret. PEK 1 Eleven i sentrum. Utvikling og læring Emne 1 Eleven i sentrum. Utvikling og læring Emnekode PEK 1 Studiepoeng 15 Emneansvarlig Faglærer Undervisningsperiode Høst- og vårsemester, 1. studieår Karakteruttrykk Bestått/ikke bestått Innledning Emnet setter søkelys på begrepene utvikling og læring, i historisk og dagsaktuell kontekst. Perspektiver på utvikling og læring kommer til uttrykk i læreplaner og er med på å definere lærerens samfunnsoppdrag og selvforståelse. Synet på elevene, som gruppe og individer, er knyttet til syn på læring og utvikling. I emne 1 møtes temaer fra pedagogikkens idéhistorie med lærings- og utviklingsteorier fra de siste hundre årene og ny forskning. Antroposofiens syn på menneskets utvikling fra fødsel til voksen alder blir introdusert, drøftet og behandlet komparativt. I henhold til antroposofisk menneskekunnskap kan utviklingen forstås som en gradvis utfoldelse og selvstendig erobring av de kroppslige, sjelelige og åndelige aspektene ved den menneskelige konstitusjonen, konkretisert i fire såkalte vesensledd. I tråd med dette er steinerpedagogikken didaktisk rettet mot at barn møter terskler og krisepunkter som individuelle uttrykk for allmenne utviklingsskritt. Læreren i en steinerskole er følgesvenn og inspirator for elevene i deres utvikling ved å skape undervisning som i innhold og form understøtter og utfordrer både læringsfellesskapet av jevnaldrende og den enkelte eleven. Synet på utvikling får sitt konkrete uttrykk i en utviklingsdidaktikk som er gjennomgående motiv i steinerskolelæreplanens innhold, metode og progresjon gjennom 13 skoleår. Innhold Motiver og tankemåter fra pedagogikkens idéhistorie Oppvekstsvilkår i et historisk og sosiologisk perspektiv Begreper og teorier knyttet til utvikling og læring Antroposofisk menneskekunnskap o De fire vesensledd og eksistensplan slik de kommer til uttrykk i stoff liv opplevelse selvbevissthet Utviklingsbegrepet i steinerpedagogikken, Steiners utviklingsmodell fra 0 til 21 år Å bli lærer, å være lærer; profesjonsetiske perspektiver Steinerskolene; samarbeidsformer i et skolesamfunn Estetisk dannelse og skapende arbeid Grunnleggende perspektiver på undervisning som kunst og kunst i undervisningen Planlegging, ledelse og vurdering av kunstfaglig undervisning 17

18 Observasjon av elever Akademisk skriving Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kjenner til sentrale utviklingslinjer i pedagogikkens idéhistorie har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver på motivasjon, læring og utvikling, deriblant steinerpedagogiske perspektiver har kunnskap om aktuelle perspektiver på barns oppvekstsvilkår har kunnskap om ideer og begreper knyttet til antroposofisk menneskekunnskap som grunnlag for faglig metodikk og praksis kjenner hovedlinjer i steinerskolens læreplan gjennom tretten år og sentrale innhold og arbeidsmåter kjenner til grunnleggende perspektiver på lærerrollen, yrkesetikk og egenutvikling har grunnleggende kunnskap om systematisk observasjon av elever har grunnleggende kunnskap om å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning har forståelse for kunst som erkjennelses- og uttrykksform har grunnleggende kunnskap om forskjellige kunstfaglige arbeidsmåter, for egen øvelse og for arbeid med elever har grunnleggende kunnskap om akademisk skriving Ferdigheter Studenten kan drøfte, formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen kan drøfte utviklingslinjer i pedagogikkens idéhistorie og sentrale utviklings- og læringsteorier kan se denne kunnskapen i forhold til steinerpedagogisk forståelse og praksis kan diskutere sider ved kompleksiteten i barns oppvekstbetingelser i dagens samfunn kan sette seg inn i og diskutere sentrale steinerpedagogiske tekster kan bruke en forskende holdning i refleksjon om ulike perspektiver på mennesket som biologisk, sjelelig og åndelig vesen kan bruke et relevant fagspråk om barns oppvekst, utvikling og læring kan bruke kunstfaglige øvelser for egen danning og faglig utvikling kan planlegge, lede og variere undervisning ved hjelp av kunstfaglige arbeidsmåter kan bruke kunnskap om akademisk skriving i faglige oppgaver Generell kompetanse Studenten kan observere og beskrive sosiale prosesser og læringsprosesser hos elever i barnetrinnet 18

19 kan reflektere over betydningen av lærerens menneskelige og faglige egenskaper i læringsarbeidet med barn kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og faglitteratur og trekke linjer til muligheter i pedagogisk praksis Arbeidsmåter Veksling og samvirke mellom forelesning og samtale/diskusjon Gruppearbeid og kollokvier, pensumarbeid Muntlige og skriftlige presentasjoner av fagstoff Studietur, 5 dager, til antroposofisk - pedagogisk virksomhet Samvirke med undervisningspraksis, forberedelse og etterarbeid Kunstnerisk og praktisk-pedagogisk øvelse: eurytmi, sosiale leker, musikk Vurdering Arbeidet med vurdering underveis tar sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter til fagene. Studentene skal lære å analysere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger. Gjennom arbeid med vurdering av skriftlige og muntlige tekster tilegner studentene seg kompetanse til å evaluere arbeidene til hverandre og egne arbeider og prestasjoner. Studentene blir oppmuntret til å drøfte vurderingskriterier og premisser for responsarbeid. Arbeidskrav Deltakelse i obligatorisk undervisning, gruppearbeid og presentasjoner Problembasert læringsarbeid i gruppe, om oppvekstbetingelser i dagens Norge, med muntlig presentasjon Skriftlig, individuell oppgave knyttet til lærings- og utviklingsteorier Formulere spørsmål, lede muntlig drøfting av aspekter ved antroposofisk menneskekunnskap Muntlig og skriftlig referat og kunnskapsdokumentasjon av pensumstoff Kunstfaglige øvelser: eurytmi, sosiale leker, musikk, forberedelse til undervisningspraksis En skoles biografi og organisasjon; praksisoppgave Observasjonsnotat om elevers sosiale relasjoner og samhandling; praksisoppgave Notat om kunstfaglige arbeidsmåter i barnetrinnet; praksisoppgave Plan for undervisning, med vekt på kunstfaglige arbeidsmåter, refleksjonsnotat om gjennomføring og evaluering av undervisning; praksisoppgave Portaloppgave i musikk; praktiske ferdigheter i notelære, fløyte/rytmeinstrument og musikkmetodikk Skriftlig, pensumbasert semesteroppgave på ord Arbeidskravene, inkludert portaloppgaven i musikk, må utføres/leveres til angitte frister og godkjennes for å få avsluttende vurdering. Minimum 80 % fremmøte til obligatoriske læringsaktiviteter i henhold til undervisningsplan. Portaloppgave i musikk godkjennes av faglærer som tilfredsstillende i forhold til nærmere angitte kriterier. Se informasjon om fremgangsmåte ved gjentak i studiehåndbok og på læringsplattform. Muntlige presentasjoner godkjennes etter muntlig respons fra medstudenter og/eller lærer. 19

20 De skriftlige oppgavene gis læringsrettet respons av faglærer, med konklusjon godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent oppgave, gis studenten inntil to muligheter for ny levering. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering Bestått/Ikke bestått gis når alle arbeidskrav er oppfylt og godkjent. Pensum Oppdatert pensumliste foreligger før studiestart. PEK 2 Lærer fag elever: Å mestre mangfoldet Emne 2 Lærer fag elever: Å mestre mangfoldet Emnekode PEK 2 Studiepoeng 15 Emneansvarlig Undervisningsperiode Karakteruttrykk Faglærer Høst- og vårsemester, 2. studieår Bestått/ikke bestått Innledning Hovedfokus i emnet er tilrettelegging av læringsprosesser for alle elever innenfor et elevmangfold. Steinerskolens læreplan legger på den ene siden vekt på felles erfaringer og innhold i læringsfellesskapet av jevnaldrende, som et metodisk gjensvar på synet på allmenne trekk i utvikling gjennom barndom og ungdomstid. På den annen side står lærerens evne til å skape stadig nye uttrykk for den allmenne læreplanen for det konkrete læringsfellesskapet og dets deltakere. Disse to aspektene danner til sammen en opplæringssituasjon som er tilpasset elevenes aldersmessige og sosiale behov, som er tilpasset fag, sted og tid og som er tilpasset nettopp disse elevene og den enkelte elevens unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger. Kunnskap om forskjellige former for lærevansker og særskilte behov er del av emnet. Emnet baserer seg på et bredt tilfang av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om prinsipper og metoder for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning, for klasseledelse og læringsrettet elevvurdering. Sentralt tema innenfor antroposofisk menneskekunnskap og steinerpedagogisk praksis er betydningen av at det tankemessige, det emosjonelle og det handlingsmessige står i en fruktbar sammenheng i læringsarbeidet og brukes i planlegging av tilpasset opplæring. Kunnskap om sansekvaliteter i antroposofisk litteratur behandles også i denne sammenhengen. Innhold Språklig og kulturelt mangfold i skolen Kjønnsidentitet og kjønnsroller Læringsfellesskapet av jevnaldrende, elevrelasjoner og samhandling Klasseledelse i barne- og ungdomstrinn Antroposofisk menneskekunnskap o Sansing og sansekvaliteter 20