Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Árdna, universitetets samiske kulturhus, Campus Breivika Tromsø Møtedato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Árdna, universitetets samiske kulturhus, Campus Breivika Tromsø Møtedato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sakene legges ut på styrets hjemmeside: Med hilsen Anne Husebekk rektor Lasse Lønnum universitetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. S 22/16 Referatsaker til universitetsstyremøtet /2360 S 23/16 S 24/16 Prosess for vurdering av organisering og styring og ledelse ved UiT Norges arktiske universitet Endret organisering av seksjoner o fakultetsadministrasjonen ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak) 2016/ /4113 S 25/16 Satsing på fornybar energi og håndtering av klimagasser 2016/2229 S 26/16 S 27/16 S 28/16 Utkast til innspill fra UiT til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning Organisering av administrasjonen ved campus Harstad og campus Narvik Diskusjonssak - Vurdering av behov for internrevisjon ved UiT Norges arktiske universitet 2016/ / /4578 S 29/16 Etablering av ny åpningsbalanse pr UIT 2016/120 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

3 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/2360/IBA006 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /16 Referatsaker til universitetsstyremøtet Innstilling til vedtak: Universitetsstyret tar referatsakene til orientering. 1. Referat fra universitetsstyremøtet Saker behandlet på fullmakt av rektor i perioden Det helsefaglige fakultet, Referat fra fakultetsstyrets møte Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi - Referat fra fakultetsstyrets møte Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi - Referat fra fakultetsstyrets møte Fakultetsstyret for naturvitenskap og teknologi - Referat fra fakultetsstyrets møte Det juridiske fakultet - Referat fra fakultetsstyrets møte Det juridiske fakultet - Referat fra fakultetsstyrets møte Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag - Referat fra fakultetsstyrets møte Kunnskapsdepartementet, brev Supplerende tildelingsbrev statsbudsjettet 2016 kap. 260 post 50 og kap 281 post 01 tildeling av midler til rekrutteringsstillinger i grunnskolelærerutdanningene 11. Kunnskapsdepartementet, brev Supplerende tildelingsbrev statsbudsjettet 2016 kap. 260 post 50- SAKS-midler til sammenslåingsprosessen Saksbehandler: Inger Torill Bakke Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/5298 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /16 Prosess for vurdering av organisering og styring og ledelse ved UiT Norges arktiske universitet Innstilling til vedtak: Universitetsstyret ber universitetsdirektøren legge fram sak i september 2016 som omhandler: 1. Modell for og sammensetning av universitetsledelsen 2. Prosess for gjennomgang av UiTs organisering Bakgrunn Universitetsstyret behandlet den sak 48/15 Organisering, styring og ledelse av det fusjonerte universitetet. I vedtakets punkt 1 heter det at «Styret ber om at en plan for reorganiseringsprosess av UiT Norges arktiske universitet fremmes i løpet av våren 2016.» Etter en høringsrunde i sektoren i 2015 (ref. styresak 37/15), har Regjeringen fremmet forslag om endringer i universitets- og høyskolelovens bestemmelser om styring og ledelse, som ble vedtatt av Stortinget Lovendringene er omtalt nedenfor. Det er universitetsstyret som skal beslutte eventuelle endringer i UiTs organisering og modell for styring og ledelse, på basis av saker som blir lagt fram av universitetsdirektøren. Det kan legges til grunn at slike endringer er vesentlige saker for universitetet, og at det skal gjennomføres gode prosesser i organisasjonen som del av saksforberedelsen. Universitetsdirektøren vil i denne saken orientere om lovendringene, og gi forslag til hvordan universitetet kan arbeide videre med sikte på å ta stilling til UiTs ordning for styring og ledelse og organisering. Etter universitetsdirektørens vurdering bør sentrale trekk ved organisasjonsstruktur og delegasjons-/fullmaktsstruktur behandles på en koordinert måte, for å sikre sammenheng i institusjonens og enhetenes ansvar, oppgaver og lederfunksjoner. På basis av universitetsstyrets drøftinger foreslås det å legge fram sak for styrets møte i september hvor det tas stilling til modell for universitetets ledelse, og plan for gjennomgang av universitetets organisering. Om endringer i universitets- og høyskoleloven Bestemmelsene om styring og ledelse på institusjonsnivå framgår av lovens 9 Styret og 10 Rektor. Administrerende direktør. For institusjoner med ansatt rektor er bestemmelsene om styret 1 Lovforslag framgår av Prop. 41 L ( ), KUF-komiteens innstilling av Innst. 209 L ( ), og lovvedtak av Lovvedtak 50 ( ). Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side56

57 endret slik at institusjonen ikke lenger skal gi forslag til oppnevning av ekstern styreleder, i sammenheng med oversending av forslag til eksterne styremedlemmer til Kunnskapsdepartementet. For alle institusjoner er loven endret slik at departementet skal fastsette hvilken godtgjøring styrets leder og medlemmer skal ha for vervet. Normalordningen for styrets sammensetning som framgår av 9-3 er ikke vesentlig endret. Styret skal ha elleve medlemmer, og slik at ingen grupper har flertall alene. Men beslutningsregelen for vedtak om endringer i styrets sammensetning er endret fra 2/3-flertall til alminnelig flertall, det vil si at minst halvparten av styrets medlemmer må gi sin tilslutning til endringer i styrets sammensetning. Kravet om 2/3-flertall gjelder fortsatt dersom styret ønsker et flertall av eksterne medlemmer. Lovens 9 og 10 er endret slik at ansatt rektor og ekstern styreleder framstår som normalmodellen for styring og ledelse ved universiteter og høgskoler. Bestemmelsene om ansettelsesprosess for rektor er flyttet til 10-1 fra tidligere 10-4, som er opphevet. Det er fortsatt slik at styret skal ansette rektor på åremål, at rektor må ha faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at prosessen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt. Den enkelte institusjon kan beslutte at institusjonen skal ha valgt rektor ( 10-2). Slikt vedtak kan treffes med alminnelig flertall av styret. Etter tidligere lov var det formulert motsatt, det vil si at institusjonen kunne treffe vedtak om ansatt rektor, og da med 2/3-flertall. Valgt rektor innebærer at institusjonen skal ha en administrerende direktør med oppgaver etter lovens 10-3, som ikke er vesentlig endret. I forbindelse med Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite sin behandling av lovforslaget er det presisert at institusjoner som ønsker å fortsette med den modellen for styring og ledelse de har i dag, ikke trenger å fatte et nytt styrevedtak. For UiTs del innebærer dette at styrets vedtak om valgt rektorat fra 2012 (styresak 32/12) gjelder inntil universitetsstyret med alminnelig flertall eventuelt beslutter overgang til ordning med ansatt rektor og ekstern styreleder. Om behov for gjennomgang av UiTs organisering Lovens bestemmelser om organisering er ikke berørt av lovendringene som er omtalt ovenfor. Det framgår av 9-2 at styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer, og at organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt. Universitetsstyret ba i styremøtet i oktober 2015 om en plan for en reorganiseringsprosess ved UiT. Det framgår ikke av styresak 48/15 hvilke deler av UiTs organisasjon som skal vurderes, og hva som skal være mål og virkemidler for en slik prosess. Den videre omtalen i denne saken er derfor basert på universitetsdirektørens vurdering og på drøftinger i universitetsledelsen og ulike fora ved UiT. Kjernen i UiTs nåværende organisasjonsmodell og modell for styring og ledelse ble innført i forbindelse med fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø i Universitetets faglige og administrative organisering ble gjennomgått, og det ble etablert en struktur med følgende hovedkjennetegn: - Tre-nivå organisering av faglige aktiviteter gjennom universitetsledelse, fakulteter og institutter - Tre-nivå organisering av UiTs administrasjon gjennom universitetsdirektør/ fagavdelinger, fakulteter og institutter - Faglige enheter definert ut fra fagområder og prinsipper om faglig integrasjon - Enhetlig ledelse av faglig/administrative enheter på fakultets- og instituttnivå UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side57

58 - Styrer på fakultetsnivå med ekstern representasjon, og valgfri ordning med styrer ved instituttene - Stor grad av delegasjon av ansvar og fullmakter til UiTs enheter og ledere - Stor grad av uformell samhandling på tvers, gjennom lederfora, strategiske utvalg og fora for medbestemmelse Siden 2009 har det ikke vært gjort noen samlet gjennomgang av UiTs formelle organisering, kun justeringer på enhetsnivå og tilpasninger av fusjonerte enheter og fagmiljøer inn i UiTs organisasjonsstruktur. UiTs modell for styring og ledelse ble gjennomgått i 2012, med noen mindre endringer som resultat. UiT Norges arktiske universitet er en sammensatt organisasjon med mange faglige og administrative enheter. UiT har fra 2009 fusjonert med fire institusjoner, og har i dag om lag studenter og 3400 ansatteårsverk fordelt på fire hovedcampuser i Tromsø, Alta, Narvik og Harstad, samt studietilbud og aktiviteter i Hammerfest, Mo i Rana, Bodø, Bardufoss, Kirkenes og Longyearbyen. Etter fusjoner i 2016 består UiT av åtte fakulteter av ulike størrelser og sammensetning, hvorav seks ledes fra campus Tromsø og to fra henholdsvis Alta og Narvik. De fleste fakulteter har virksomhet ved flere campuser og studiesteder. Som en midlertidig organisering har UiT en nivå 2-enhet med Vernepleie i Harstad. Campus Tromsø inneholder videre enhetene Tromsø Museum Universitetsmuseet og Universitetsbiblioteket, UiT felles administrasjon og universitetsledelsen. Faglig virksomhet er organisert gjennom til sammen 36 institutter og sentre, og gjennom ordninger for prosjekter, forskningsgrupper og utdanningsprogrammer. For noen fagområder er det så langt ikke vedtatt varig organisering etter fusjonene fra Universitetsstyret består nå av 17 representanter, det er rekruttert viserektorer med arbeidssted campuser i Alta, Harstad og Narvik, og det arbeides med å avklare stedlige funksjoner og ansvar mellom campusene. Noen hovedbegrunnelser for å revurdere UiTs organisering og modell for styring og ledelse er: - Økt behov for samarbeid på tvers av faglige og organisatoriske skillelinjer - UiT står overfor skjerpede krav og forventninger årene framover: o fra studenter, finansieringskilder og arbeids- og næringsliv o fra politiske myndigheter om god strategisk ledelse av universiteter og høgskoler o til prioritering, kvalitet og effektiv ressursbruk både i faglige og administrative funksjoner o til håndtering av reduserte økonomiske rammer - Det er blitt mer krevende å håndtere kompleksiteten i organisasjon og lokalisering Samlet sett gir dette behov for å gjøre nye vurderinger knyttet til om universitetet har den mest hensiktsmessige organisering og styringsmodell, som gir institusjonen gode utgangspunkt for å gjennomføre strategier, aktiviteter, satsinger, prioriteringer og omstillinger på best mulig måte. Om ekstern gjennomgang av UiTs organisasjonsstruktur På bakgrunn av styrets vedtak i sak 48/15 og vurderingene ovenfor har universitetsledelsen bedt et eksternt fagmiljø om å gjøre en gjennomgang av organisasjonsstrukturen. Oppdraget et tildelt Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), som innen skal analysere tre trekk ved UiTs nåværende organisering: forholdet mellom tre styringsnivåer (styringsevne), strukturell organisering på fakultetsnivå (struktur), og ulike campusers roller i organisasjonen (geografi). Analysens hovedspørsmål er hvordan dagens organisering hemmer eller fremmer universitetets strategiske plan mot 2020, Drivkraft i nord. I arbeidet blir det lagt til grunn at universitetet skal klare å: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side58

59 - Skape faglige gevinster på tvers av fagmiljø og geografi - Ivareta ledelse og styring i en institusjon med store avstander - Håndtere campuser med overlappende fagtilbud - Pleie kontakter med næringsliv og offentlig sektor i campusenes nærområde - Sikre kvalitet og robusthet i tråd med intensjonene i strukturmeldingen 2 og UiTs strategiske plan - Ha den nødvendige nærhet mellom leder og medarbeider NIFU vil benytte en kvalitativ tilnærming og et aktør-sentrert perspektiv. I analysen blir det lagt vekt på intern dynamikk ved UiT, hvordan formelle regler og praksis påvirker hverandre, og hvordan dette påvirker UiTs evne til måloppnåelse og strategisk utvikling. Analysen har som mål å identifisere spenningsmomenter i forhold til styringskapasitet, organisering, og utfordringer knyttet til geografisk spredning. Arbeidet vil bygge på data primært samlet inn i organisasjonen. I tillegg til dokumentgjennomgang vil NIFU gjennomføre spørreskjemaundersøkelse overfor fakultetene, intervjuer med nøkkelpersoner og gruppeintervjuer med ansatte i ulike stillinger. Universitetsdirektørens vurdering Hovedmål for en gjennomgang bør være å finne fram til hensiktsmessige former for formell organisering, styring og ledelse ved UiT, og legge godt til rette for faglige initiativer og samarbeid innenfor og på tvers av formelle strukturer. Organisering og styrings-/ ledelsesformer må bidra til at UiT kan nå sine mål, være framtidsrettet, og møte krav og forventninger fra universitetets omgivelser. Det er samtidig slik at en full gjennomgang av alle aspekter og dimensjoner ved universitetets ordninger for organisering, intern samhandling og styrings- og ledelsesfunksjoner er ressurs- og tidkrevende å gjennomføre, og forutsetter grundige prosesser med medvirkning fra studenter og ansatte. Universitetsdirektøren mener at det er viktig å rette det videre arbeidet inn mot forhold og problemstillinger som oppleves som de mest reelle utfordringer og svakheter ved gjeldende strukturer ved UiT. Risikoer ved å ikke få til slik fokusering er unødig bruk av tid og ressurser, og at de mest sentrale problemstillinger og forbedringspotensialer kan få for lite oppmerksomhet i prosessene. Per i dag synes det ikke å være stor grad av konsensus om situasjonsforståelse og behov for endringer ved UiT. Eksempelvis har flere fakulteter uttrykt at de ikke ønsker endringer i fakultetsstruktur og fullmakter, og opplevelsen av kompleksitet og behov for endringer synes å være ulik avhengig av nivå og organisatorisk ståsted. På operative nivåer for forskning, utdanning og formidling kan problemstillinger som gjelder handlingsrom, prioriteringer og vilkår for samhandling på tvers i organisasjonen framstå som mer vesentlige enn formelle strukturer. På denne bakgrunn foreslår universitetsdirektøren å legge fram en plan for de videre prosessene til styremøtet i september Universitetsledelsen vil i denne perioden arbeide videre med sikte på å konkretisere hvilke mål, aspekter og dimensjoner ved UiTs organisering mv som blir viktigst å fokusere på, og hvilke avgrensninger som skal legges til grunn. Forslagene vil bygge på dialog i interne fora ved UiT og med aktører i universitetets omgivelser, erfaringer fra andre universiteter, og på de analyser og anbefalinger som blir fremmet av NIFU. Til universitetsstyrets møte i september kan det også legges fram sak om modell for universitetets ledelse. Dette kan gjelde valgt eller ansatt rektor, og sammensetning av rektorat med prorektorer og viserektorer. Avklaringer på disse spørsmålene tidlig høst 2016 vil gjøre det mulig å 2 Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side59

60 gjennomføre valg- eller tilsettingsprosesser i løpet av første halvår 2017, slik at universitetsledelsen kan være operativ fra ny valg-/åremålsperiode fra Universitetsstyrets drøftinger på styremøtet 19. mai vil være retningsgivende på begge disse punktene, med hensyn til innretningen for det videre arbeidet. Lasse Lønnum universitetsdirektør Odd Arne Paulsen personal- og organisasjonsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side60

61 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/4113/LIA000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /16 Endret organisering av seksjoner i fakultetsadministrasjonen ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak) Innstilling til vedtak: 1. Fartøyseksjonen og Teknisk seksjon i fakultetsadministrasjonen ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak) slås sammen til en seksjon. Navn på ny enhet er Seksjon for fartøy og tekniske tjenester 2. Grafiske tjenester og oppgaver flyttes fra Teknisk seksjon til Forskningsseksjonen ved fakultetet. Forskningsseksjonen endrer navn til Seksjon for forskning og formidling 3. Endringene trer i kraft fra Begrunnelse: Universitetsdirektøren legger i denne saken fram forslag til endret seksjonering i fakultetsadministrasjonen ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak). Forslaget omfatter sammenslåing av Teknisk seksjon og Fartøyseksjonen, og flytting av grafiske oppgaver og tjenester fra Teknisk seksjon til Forskningsseksjonen. Ut fra dette følger forslag til navneendring. Saken er hjemlet i universitets- og høgskolelovens 9-2, 4.ledd: Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at ansatte og studenter blir hørt. Organiseringen skal forhandles med organisasjonene i henhold til hovedavtalen i staten 13, nr 2a, jf 8, nr 2, forhandling uten tvisteløsning. Saken er tatt opp med plasstillitsvalgte og behandlet i dialogmøte ved BFE-fak den Tillitsvalgte hadde ikke mottatt merknader fra sine medlemmer, og det er ikke ført andre merknader til saken, jf. møtereferat. Videre blir saken lagt fram for hovedtillitsvalgte ved UiT i informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte Protokoll fra forhandlingene legges fram i styremøtet. Sakens bakgrunn I styresak S 12/09 «Intern organisering av Fakultet for marin biovitenskap, fiskeri og økonomi» ble det gjort følgende vedtak: Fakultetsadministrasjonen organiseres i følgende avdelinger: a) Studie- og forskningsavdeling b) Personal- og økonomiavdeling c) Teknisk avdeling d) Fartøyavdeling I samme sak ble det drøftet hvorvidt en sammenslåing av teknisk avdeling og fartøyavdelingen var hensiktsmessig. På det tidspunktet ble det anbefalt å avvente en nærmere vurdering og et bedre grunnlag for en slik løsning. I 2013 ble de to førstnevnte avdelingene delt inn i fire Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side61

62 seksjoner. Det innebærer at fakultetsadministrasjon i dag har seks seksjoner, som ledes av seksjonsledere med personal- og økonomiansvar. BFE-fak/fakultetsledelsen Fakultetsadm. Studieseksjon Personalseksjon Økonomiseksjon Forskningseksjon Teknisk seksjon Fartøyseksjonen Figur 1 Dagens organisering, seks seksjoner i fakultetsadministrasjonen ved BFE -fak Fartøyseksjonen har tolv ansatte og administrerer forskningsfartøyene ved UiT. UiT disponerer tre forskningsfartøyer for marin forskning og undervisning, og ett er under bygging. F/F «Hyas» brukes i nærområdene, der driften hovedsakelig er basert på dagsturer. F/F «Johan Ruud» dekker forskningsrelaterte oppgaver i fjord og kystområdene i området fra Lofoten til Varangerfjorden, mens F/F «Helmer Hanssen» er spesielt utrustet for forskningsaktiviteter i Norskehavet, Barentshavet, Svalbard og andre islagte områder. Et nytt isgående forskningsfartøy «Kronprins Haakon» skal ferdigstilles høsten Alle fartøy har kaiplass i Tromsø med tilknyttet lager og verksted. Fartøylageret driftes sammen med Havforskningsinstituttet. Teknisk seksjon har tolv ansatte og utfører tekniske tjenester innenfor biologisk klima lab, fartøystøtte, elektronisk og mekanisk støtte, IT og instrumentering. Flere av disse oppgavene er direkte knyttet til forskningsfartøyene. Utover dette utfører seksjonen grafiske tjenester med tilknytning til forskningsformidling. En av stillingene er delt mellom Teknisk seksjon og Fartøyseksjonen, hvor personalansvaret ligger ved Fartøyseksjonen. Fakultetet har skissert en løsning for sammenslåing av seksjonene som er forankret i fakultetets behov for bedre organisering av oppgaver og tjenesteproduksjon. Fakultetet ser det som ønskelig å få til bedre samordning av arbeidsområdene. Den sammenslåtte seksjonen skal fortsatt være tilknyttet fakultetsadministrasjonen. Blant oppgavene er administrering av forskningsskip, fartøylager, elektronisk og mekanisk service, driftsoppgaver herunder drift av sjøvannsanlegget campus Breivika. Fakultetet foreslår at grafiske tjenester/oppgaver blir flyttet fra Teknisk seksjon til Forskningsseksjonen, ut fra behov for samordning av grafiske formidlingstjenester ved fakultetet. Det er foreslått navneendring i samsvar med samordning av tjenestene, til Seksjon for forskning og formidling. Bemanning Sammenslåingen medfører endret seksjonsstørrelse. Seksjon for fartøy og tekniske tjenester vil med dagens bemanning ha tjue ansatte. Flytting av grafiske tjenester fra Teknisk seksjon til Forskningsseksjonen medfører at fire ansatte endrer seksjonstilknytning, og at Seksjon for forskning og formidling øker fra ti til fjorten ansatte. Se oversikt i tabellen nedenfor. i) Dagens bemanningsfordeling (kilde Paga mai 2016) ii) Ny bemanningsfordeling gjeldende fra Fartøyseksjon Teknisk seksjon Forskningsseksjon 1 skipsfører 6 overingeniører 5 rådgivere 1 seksjonssjef 3 avdelingsingeniør 1 seniorrådgiver 7 overenskomstlønnet 1 seksjonssjef 1 seksjonssjef 1 avdelingsingeniør 1 senioringeniør 3 prosjektledere 1 forskningstekniker 1 førstekonsulent 1 kontraktlønnet Seksjon for Fartøy og tekniske tjenester Seksjon for Forskning og formidling 2 seksjonsledere 1 seksjonsleder 2 avdelingsingeniører 1 seniorrådgiver 1 forskningstekniker 1 førstekonsulent 1 kontraktlønnet 5 rådgivere 5 overingeniører 3 prosjektledere 1 senioringeniør 2 avdelingsingeniør 1 skipsfører 1 overingeniør 7 overenskomstlønnede UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side62

63 Størrelsen på Seksjon for fartøy og tekniske tjenester vil avvike fra andre seksjoner i fakultetsadministrasjonen, som har sju til elleve ansatte. Ut fra størrelsen og bredden i oppgavene legger fakultetsledelsen opp til at seksjonen skal ha en nestlederfunksjon. Fakultetsledelsen har gjennomført følgende prosesser ved enhetene: - Alle berørte ansatte er informert om prosessen og endret organisering av seksjonene - Alle berørte ansatte har hatt tilbud om, og mange har også gjennomført en avklaringssamtale - Det har vært arrangert fellesmøte med de berørte ansatte og fakultetets ledelse - Forslaget vedrørende sammenslåing og overføring av ansatte er drøftet med fagforeningene i dialogmøte ved BFE-fak den Ingen av de berørte seksjonslederne og ansatte har hatt innvendinger mot endret organisering. Saken ble lagt fram for fakultetsstyret i sak FS BFE 12/16 den , som gjorde følgende vedtak: Styret ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ber om at fartøyseksjonen og teknisk seksjon slås sammen til en ny seksjon; Seksjon for fartøy og tekniske tjenester. I tillegg flyttes ansatte som arbeider med grafiske tjenester organisatorisk fra Teknisk seksjon til Forskningsseksjonen. Denne seksjonen gis navnet Seksjon for forskning og formidling. Endringen bes settes i kraft fra og med Fakultetsledelsen Fakultetsadministrasjonen Studieseksjon Personalseksjonen Økonomiseksjon Seksjon for forskning og formidling Seksjon for fartøy og tekniske tjenester Figur 2 Forslag til ny organisering og navneendringer ved fakultetsadministrasjonen ved BFE-fak Saken er oversendt universitetsdirektøren for videre behandling. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren ser at fakultetsledelsen ved BFE-fak har gjennomført grundige prosesser i saken, der ansatte, ledere og tjenestemannsorganisasjonene har vært involvert. Universitetsdirektøren er enig i fakultetets vurdering om at det synes hensiktsmessig å slå sammen de to seksjonene med virkning fra Lasse Lønnum universitetsdirektør Odd Arne Paulsen personal- og organisasjonsdirektør Vedlegg: Sak BFE ephorte 2016/4113 Saksbehandler: Lillian Abelsen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/2229/PVS000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /16 Satsing på fornybar energi og håndtering av klimagasser Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret stiller seg bak forslaget om satsingen på fornybar energi og håndtering av klimagasser. 2. Universitetsdirektøren bes om å innarbeide satsingen i budsjettfordelingssaken for UiT bevilger åtte postdoktorstipender til satsingen på fornybar energi. Fire postdoktorstipender fordeles i 2017, to i 2018 og to i Det er opprettes et senter innen fornybar energi og håndtering av klimagasser ved Institutt for fysikk og teknologi, NT-fak. Universitetsdirektøren gis fullmakt til, i samråd med rektor, å fastsette endelig navn for senteret og til å oppnevne senterstyret. Innledning Både de observerte og forventede klimaendringene og bruken av fossile energikilder sin innvirkning på klimaendringene har gjort at EU og Norge de siste årene har satset store ressurser på forskning og innovasjon for å utvikle miljøvennlig energi og finne løsninger som gir bedre utnyttelse av ressurser. Etter klimatoppmøtet i Paris 2015 er en ny opptrappingsplan for forskning og innovasjon innen miljøvennlig energi på trappene. Mission innovation er en internasjonal energidugnad som vil innebære en storstilt opptrapping av forskning på grønn energiteknologi. Norge og 19 andre land forplikter seg til å doble det offentlige bidraget til forskning og utvikling av miljøvennlig energi i løpet av de neste fem årene. Regjeringens visjon er at Norge skal være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. UiTs strategi, Drivkraft i nord, legger føringer for at vi blant annet skal utvikle kunnskap både om fornybar energiproduksjon og om samfunnsmessige omstillinger som følger av klima- og miljøendringer. For å bidra til finne løsninger som kan utnytte nordområdenes muligheter innen bærekraftig energi og for å styrke UiTs posisjon som en attraktiv forsknings- og utdanningsinstitusjon, ønsker fire fakulteter å samordne sine ressurser i et felles initiativ. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak), Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak), Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) og Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) ønsker å igangsette en tverrfaglig, koordinert satsing innen fornybar energi som både omfatter forskning og utdanning. Det er et økende behov både i næringsliv og offentlig sektor for kandidater med kunnskap om det grønne skiftet, om fornybar energi og om reduksjon av klimagasser, og det er mye som tyder på at etterspørselen etter både ny kunnskap og kandidater med denne kompetansen vil øke i årene fremover. De fire fakultetene vil derfor i samarbeid utvikle robuste faggrupper med utgangspunkt Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side68

69 i fagmiljø der fakultetene allerede har noe kompetanse. Det er imidlertid helt nødvendig å styrke denne kompetansen og kapasiteten for å komme opp på et internasjonalt, konkurransedyktig nivå, og det tas derfor sikte på å rekruttere god og strategisk riktig kompetanse på professornivå. Disse vil tildeles driftsmidler, stipendiater og postdoktorer for å bygge opp miljøet. Hovedtema for satsingen vil være: Fornybar energi og håndtering av klimagasser, og satsingen vil kombinere kompetanse innen kjemi, fysikk, anvendt matematikk, marin biologi, elektro/ingeniør og samfunnsfag/humaniora. Det tas sikte på, i løpet av en femårsperiode, å bygge opp et internasjonalt konkurransedyktig miljø som er en attraktiv samarbeidspartner for FoUsektor, næringsliv og offentlig sektor. UiT skal delta i samarbeid med næringslivet i virkemidler som for eksempel Norwegian Centres of Expertise (NCE-programmet), Senter for forskningsdrevet innovasjon, Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) og Horisont Det er også en målsetning at UiT gjennom denne satsingen, sikrer at kandidater får utdanning og kompetanse innen bærekraftig energi som er relevant for næringsliv og offentlig sektor i nord. Satsingen er forankret i individuelle vedtak i styrene til de fire medvirkende fakultetene. Faglig innretning Dette er et tverrfaglig samarbeid der kunnskap fra både samfunnsfag, naturvitenskap og teknologi sammen skal bidra til en grønn omstilling i samfunnet. Satsingen skal knytte sammen vitenskapelige ansatte fra flere fakulteter, for at disse skal arbeide sammen i prosjekter med problemstillinger knyttet til fornybar energi og håndtering av klimagasser. Faglig fokus for satsingen er knyttet til seks tema: a) Fornybar elektrisitetsproduksjon b) Etisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv c) Distribuert produksjon og forbruk d) Termisk energi e) Energi fra biomasse f) Håndtering av CO 2 Vedlegg 1 gir en nærmere beskrivelse av hvert enkelt tema og hvordan UiTs satsing skiller seg fra andre, tunge nasjonale miljøer innen fornybar energi. Organisering Satsningen skal styrke både utdanning og forskning, og planlegges organisert som et senter for at man på en hensiktsmessig måte koordinerer, synliggjør og forplikter fagmiljøene. Senteret etableres hovedsakelig etter modell for Senter for fremragende forskning (SFF) / Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) med et senterstyre, en senterleder som er ansatt ved NT-fak og prosjektdeltakere. Organisatorisk foreslås senteret lagt til et Institutt for fysikk og teknologi ved NT-fak. Vertsfakultetet vil ha ansvaret for å drifte senteret (administrativ, økonomisk og faglig støtte til senterleder). Det etableres et lederteam der senterleder representerer NT-fak og BFE-fak, HSL-fak og IVT-fak utpeker hvert sitt medlem. Denne organiseringen sikrer senteret autonomi innenfor klare og kjente rammer, og bygger videre på en modell som UiT har solid og god erfaring med når det gjelder drift av SFFer, SFIer, SFUer og andre store, eksternt finansierte sentre. Senteret har fått den foreløpige arbeidstittelen: Sustainable energy, climate, environment and society in the Arctic. Hensikten med senteret er å koordinere, synliggjøre og fasilitere forskningsgrupper innen bærekraftig energi. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side69

70 På kort sikt vil ikke de ulike fagmiljøene og laboratoriene i senteret samlokaliseres, men det er et ønske om på sikt å etablere en fysisk lokalitet med møterom, gjestekontor og laboratorier som kan fungere som en faglig møteplass og et synlig uttrykk for den faglige virksomheten i senteret. Finansiering For å komme raskt i gang, ønsker fakultetene at den første femårsperioden finansieres av UiT sentralt og fakultetene. Etter femårsperioden vil fakultetene være forpliktet til å videreføre satsingen innenfor egne rammer, slik at UiT da vil ha et permanent, robust og konkurransedyktig miljø innen bærekraftig energi. Det er et ønske fra de aktuelle fakultetene at UiT sentralt sitt bidrag til satsingen er tyngst i starten og at fakultetene sine ressurser gradvis fases inn. Fagmiljøet vil bygges opp rundt eksisterende fagmiljøer og 24 nye stillinger (åtte professorater, åtte stipendiater og åtte postdoktorstipender). I planene er det foreslått at UiT sentralt skal finansiere: 8 professorstillinger i 2,5 år 8 postdoktorstillinger i 3 år kr i driftsmidler i 2,5 år Fakultetene skal finansiere 8 stipendiatstillinger i 4 år, samt kostnadene knyttet til professoratene og driftsmidlene i den gjenstående tiden av femårsperioden. Etter femårsperioden vil fakultetene dekke alle kostnader selv. Totalt vil satsingen koste 109 millioner kr over fem år. UiT sentralt og fakultetene deler disse kostnadene 60:40 (Tabell 1). Tabell 1. Totale kostnader i satsingen på fornybar energi fordelt på nivå 1 og 2. Nivå 1 Nivå 2 Samlet Postdoktorer* Stipendiater* Professorater* Drift * Inkludert indirekte kostnader Tabell 2 nedenfor viser UiT sentralt sine kostnader fordelt over hele femårsperioden. Tabell 2. Nivå 1 sine kostnader fordelt over femårsperioden Totalt Postdoktorer Professorer Driftsmidler Indirekte kostnader Direktørens vurdering UiT har de to siste årene spilt satsingen på fornybar energi og karbonfangst inn til KD som satsinger utenfor rammen. Dette er i tråd med strategien vår om at UiT skal utvikle kunnskap om fornybar energi. Den foreslåtte satsingen er både tverrfaglig og tverrfakultær, og tar sikte på å kople fagmiljøer fra gamle UiT med fagmiljøer fra den gamle Høgskolen i Narvik. Utlysningene innen fornybar energi vil dobles de neste fem årene både nasjonalt og i EU, og etterspørselen etter kunnskap og kompetanse innen feltet vil øke. Universitetsdirektøren mener derfor at det vil være UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side70

71 viktig å posisjonere seg for denne utviklingen ved å bygge opp et konkurransekraftig miljø innen både forskning og utdanning. For å kunne være i posisjon til å kunne konkurrere om forskningsmidler så snart som mulig, mener universitetsdirektøren at det er riktig at UiT sentralt går inn med ressurser i tidlig fase. Dette vil bidra til at miljøet mye tidligere blir potent enn om satsingen skulle vokse sakte basert på fakultetenes omprioritering av ressurser. Universitetsdirektøren anbefaler at de åtte postdoktorstillingene bevilges fra den sentrale poolen (fire i 2017, to i 2018 og to i 2019), og at ressursene til de åtte professoratene og driftsmidlene bevilges fra de strategiske midlene i henhold til tabell 3 nedenfor. Endelig vedtak om fordeling av strategiske midler bør imidlertid skje i budsjettfordelingssaken. Tabell 3. Bruk av strategiske midler satsingen på fornybar energi over femårsperioden Totalt Professorater Driftsmidler Universitetsdirektøren mener det er riktig at satsingen (i) organiseres som et senter under et fakultet, (ii) at det er naturlig at NT-fak blir vertsfakultet for denne satsingen siden den største delen av satsingen tillegges dette fakultetet og (iii) at modellen som er benyttet blant annet i forbindelse med etablering av SFFer vil være en god måte å organisere denne tverrfakultære satsingen på. Endelig navn på senteret er ikke fastsatt enda, og universitetsstyret kan derfor ikke formelt etablere senteret som en enhet i UiTs organisasjonskart. For å lette etableringen av senteret, foreslås det at universitetsstyret gir universitetsdirektør, i samråd med rektor, fullmakt til både å opprette senteret når endelig navn er fastsatt og til å etablere senterstyret. Et avgjørende moment for at satsingen skal lykkes, er at man klarer å rekruttere professorer, stipendiater og postdoktorer på topp internasjonalt nivå. Ved å knytte rekrutteringsstillinger, driftsmidler og muligheter for å bygge opp et nytt fagmiljø til stillingene, vil de ha en solid oppstartspakke som skulle gjøre stillingene attraktive. Universitetsdirektøren mener at fakultetene bør benytte alle de virkemidler UiT har for å rekruttere på topp internasjonalt nivå, herunder også mulighetene som ligger i ordningen for innstegsstillinger. Lasse Lønnum universitetsdirektør Pål Vegar Storeheier forskningsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Pål Vegar Storeheier UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side71

72 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref.: 2016/2280 Dato: NOTAT Til:Universitetsledelsen Fra: Ledelsen ved NT-fak, BFE, IVT og HSL Fornybar energi og håndtering av klimagasser - et forslag til satsing ved UiT Sammendrag UiT Norges Arktiske Universitet ønsker å etablere ett senter for bærekraftig energi. Dette sentret er et tverrfaglig samarbeid der kunnskap fra både samfunnsfag, naturvitenskap og teknologi skal bidra til en grønn omstilling i samfunnet, lokalt som globalt. Sentret skal knytte sammen vitenskapelige ansatte på flere fakultet, og arbeide sammen i prosjekter og problemstillinger knyttet til fornybar energi og håndtering av klimagasser. Faglig fokus for sentret er knyttet til seks tema: a. Fornybar elektrisitetsproduksjon b. Etisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv c. Distribuert produksjon og forbruk d. Termisk energi e. Energi fra biomasse f. Håndtering av CO2 Innenfor hvert tema eksisterer det i dag kompetanse og prosjekter ved UiT, men miljøene fremstår som fragmenterte og tilførsel av nye ressurser er viktig for at universitetet skal kunne være med på den nasjonale og internasjonale satsingen innen fornybar energi. Satsingen ved UiT utgjør totalt 24 nye stillinger innen fornybar energi og håndtering av klimagasser. Dette er fordelt på 8 nye professorstillinger, hver med en postdoktor og stipendiatstilling tilknyttet. Omstillingsmidler fra UiT sentralt vil bidra til en rask implementering av satsingen, og fakulteter/institutter vil overta lønnskostnader etter oppstartsperioden av sentret. Finansiering av de permanente professorstillingene skal dekkes gjennom naturlig avganger på instituttnivå, og det legges opp til betydelig ekstern finansiering for å øke aktivitetsnivået i sentret. Målet med satsingen er at UiT skal levere verdensledende forskning på fagfeltet, og sentret skal bidra til at Forskningsrådet i neste omgang skal legge et Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) til UiT og Nord-Norge. Dokumentet er organisert som følger: Kapittel 1 gjengir bakgrunnen for denne Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side72

73 satsingen, mens visjoner og mål er listet i kapittel 2 og strategier i kapittel 3. Faglig fokus for sentret er beskrevet i kapittel 4, sammen med eksisterende fagmiljø og aktuelle prosjekter og problemstillinger. I kapittel 5 forklarer en organiseringen av sentret, kapittel 6 viser hvordan nye professorstillingene faglig skal integreres i sentret og kapittel 7 omhandler finansiering. Tilslutt i dokumentet ligger vedlegg med opprinnelige prosjektbeskrivelser og innspill omkring satsingen. 1. Bakgrunn Dette er forslag til en bærekraftig energi-dugnad ved UiT gjennom samordnet, tverrfaglig satsing som spenner over både utdannings- og forskningsfeltet. Kunnskapsutviklingen skal utnytte eksisterende relevant kompetanse ved UiT innen naturvitenskap og teknologi, samfunnsvitenskap og humaniora og ta ut merverdien i det tverrfaglige samarbeidet som potensielt ligger her. UiT- strategien «Drivkraft i Nord» legger vekt på at UiT skal utvikle kunnskap om effekter og samfunnsmessige omstillinger som følger av klima- og miljøendringer. Denne satsningen er sentral i forhold til følgende tematiske satsninger i strategien: a) Energi, klima samfunn og miljø b) Teknologi og c) Bærekraftig bruk av ressurser. Spesielt fokus vil være på kunnskapsproduksjon tilpasset klimafaktorer i Arktis med alle dets muligheter og utfordringer. Norge og EU har de senere år satset betydelige midler for forskning og innovasjon innen temaet Miljøvennlig energi. Det første «Klimaforliket» i Stortinget i 2008 inkluderte en opptrappingsplan i forskningsfinansieringen på flere hundre millioner kroner som bl.a. førte til utlysning og etablering av forskningssentre i miljøvennlig energi (FME). Det ble dengang vurdert om forskningsmiljøer ved UiT kunne bidra inn i disse sentrene, men svaret var nei, vi hadde ikke etablerte forskningsgrupper som kunne delta. Samtlige av disse sentrene gikk til universiteter og forskningsinstitutter fra Trondheim og sørover ingen gikk til Nord-Norge. I kjølvannet av dette ble det fra 2009 og utover igangsatt noen avgrensede forskningsprosjekter med finansiering primært fra RDA og basis UiT innen bl.a. fornybar energi, herunder bioenergi, kortreist energi, og CO2 håndtering, bl.a. CO2 lagring og fangst. Videre ble det ved faglige omprioriteringer etablert et professorat i fornybar energi ved Institutt for fysikk og teknologi i Ved Institutt for informatikk (IFI) ble det i 2014 opprettet en gruppe for grønn databehandling med finansiering fra et EU prosjekt og et NFR Fremragende Yngre Forskere prosjekt. Gruppen utnytter instituttets langvarige fokus på distribuerte system, og har bl.a. omfattende samarbeide med gruppen for høyytelse distribuerte system. IFI gir kurs og oppgaver på distribuerte system og grønn databehandling på alle nivå. Tilbudet ved IFI rekrutterer meget godt. I tillegg har UiT-NT fak utviklet et sivilingeniørstudium innen Energi, miljø og klima som bl.a. gir en kompetanse i utvikling og anvendelse av teknologi, metoder og prinsipper for energiproduksjon, miljøovervåkning og forvaltning. Studiet rekrutterer godt og har relativt høy kvinneandel. Ett av målene ved disse etableringene var å bygge opp et robust, konkurransedyktig fagmiljø innen bærekraftig energi som kan tiltrekke seg dyktige studenter, fagfolk og eksterne forskningsmidler. Til tross for god kvalitet på de igangsatte aktiviteter hver for seg, så er konklusjonen i januar 2016, at dette ikke på langt nær er tilstrekkelig. Fagmiljøene UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side73

74 er for fragmentariske, og det er nødvendig med et løft både faglig og organisatorisk for å etablere et synlig, robust og konkurransedyktig fagmiljø innen bærekraftig energi og lavt utslipp. Med bærekraftig energi inkluderer vi først og fremst fornybar energi, men også reduksjon av klimagasser, produksjon med lavere utslipp, energilagring, energieffektivisering, transport samt forsyningssikkerhet og hybrid energisystemteknologi, og de underliggende datamaskinbaserte systemene. I forbindelse med COP21 i Paris ble Mission Innovation lansert. De 19 landene som er med har en intensjon om å doble det offentlige bidraget til forskning og utvikling av miljøvennlig energi innen For Norge innebærer dette en økning fra 1,1 til 2,2 mrd. kroner. Regjeringens visjon er at Norge skal være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Målet om CO2-nøytralitet har som konsekvens at norsk industri i langt større grad må være basert på biologiske råstoffer og miljøvennlig energi. UiT bør være med her for å utnytte nordområdenes muligheter innen bærekraftig energi, samt å styrke UiT sin posisjon som en attraktiv forsknings- og utdanningsinstitusjon. Vi ser et økende behov både i næringsliv og offentlig sektor for kandidater med kunnskap om det grønne skiftet, fornybar energi og reduksjon av klimagasser. Vi mener etterspørselen etter både ny kunnskap og kandidater med denne kompetansen vil øke i årene fremover. Derfor vil de fire fakultetene, NT-fak, BFE-fak, IVT-fak og HSL-fak i samarbeid utvikle robuste faggrupper med utgangspunkt i fagmiljø der fakultetene allerede har noe kompetanse, men hvor det er helt nødvendig å styrke denne for å komme opp på et internasjonalt, konkurransedyktig nivå. Den planlegges organisert som et senter for på en hensiktsmessig måte å koordinere, synliggjøre og forplikte fagmiljøene inn mot denne satsningen. 2. Visjon og mål Visjon: I 2022 er UiT internasjonalt ledende på utdanning og forskning innen bærekraftig energi under arktiske forhold. UiT bidrar med ny kunnskap og utdanner etterspurte kandidater relevante for både globale og regionale energi- og klimautfordringer. Hovedmål: Hovedmålet er å bygge opp robuste, konkurransedyktige fagmiljø på internasjonalt nivå innen bærekraftig energi ved UiT ila 5 år. Siktemålet er at UiT etter perioden har etablert en internasjonalt ledende, konkurransedyktig kompetanse innen feltet, og som er en attraktiv samarbeidspart for FoU-sektoren, næringslivet og offentlig sektor. UiT skal delta i samarbeid med næringslivet i virkemidler som for eksempel Norwegian Centres of Expertise (NCEprogrammet), Senter for forskningsdrevet innovasjon, Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) eller Horizon UiT sikrer gjennom denne satsingen at kandidater får utdanning og kompetanse som er relevant for næringsliv og offentlig sektor i nord innen bærekraftig energi. 3. Strategi for hvordan satsingen skal bygge konkurransedyktige miljøer UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side74

75 Etablere senter for bærekraftig energi ledet av en forsker (professor) på internasjonalt toppnivå Dreie forskningsfokus mot bærekraftig energi ved omprioritering av egne ressurser, herunder faste vitenskapelige stillinger Stimulere gode fagmiljø på tvers av fakultetene ved UiT innen relevante fagområder til å samarbeide om konkrete prosjekter for å utvikle kunnskap og kapasitet innen feltet. Finansiere satsingen gjennom et forpliktende spleiselag mellom UIT sentralt, fakultet (og institutt/fagmiljø) i form av faste stillinger, rekrutteringsstillinger og frie midler. Fakultetene forplikter å omprioritere stillinger/ressurser de neste fem årene Fakultetene forplikter seg til å delta i senteret med et gitt antall stillinger/ressurser Faglig innretning skal utvikles i samspill mellom UiT fagmiljø, næringsliv og myndighetene Være aktivt mot eksterne finansieringskilder (NFR, EU mm) I samarbeid med næringslivet søke finansiering Tilby attraktive utdanninger innen feltet for å tiltrekke oss flinke studenter Styrke bærekraftkomponenten i eksisterende studieportefølje og utvikle nye studietilbud 4. Faglig fokus Et 100% fornybart energisystem er innen rekkevidde og politiske og samfunnsmessige trender er tydelig i den retningen. Figur 1 er en illustrasjon på et energisystem for elektrisk energi. Tradisjonelt bygger energisystemet på store sentraliserte kraftverk, i Norge representert med vannkraftverk. Disse leverer energi til sentralnettet, som er tilkoplet lokalnett hvor forbrukerne henter strøm etter behov. Energistrømmen har til nå i all hovedsak gått ovenfra og ned, relativt til Figur 1. De største nye fornybare elektrisitetskildene er solceller og vindturbiner, og disse kan realiseres som store kraftverk som en kopler inn på sentralnettet. Kraftforsyningen ser i økende takt og omfang store teknologiskifter som gir nye muligheter, og reiser nye problem, og energiflyten er i ferd med å endres radikalt. Flere land i Europa har en rask fremvekst av lokal elektrisitetsproduksjon, gjennom småkraftverk tilknyttet coop-modeller, småsamfunn, bedrifter eller enkelt husstander. De datamaskinbaserte driftssystemene i kraftforsyningen integreres med administrative IKT system, og nye teknologier innføres for detaljert å både måle og styre forsyning og forbruk helt ned på individuelle apparater som f.eks. elbiler, hvitevarer og fjernsyn. Dette effektiviserer kraftforsyningen og muliggjør fornybar energi. Samtidig oppstår nye problem og sårbarheter både i kraftforsyningen og av person og samfunnssikkerhetsmessig art. Energien flyter nå både oppover og nedover i systemet i Figur 1, og en får en overgang der forbrukere av energi også blir produsenter. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side75

76 Figur 1: Systemer for elektrisitetsproduksjon og forbruk i samfunnet Verdens energiforbruk har de siste 20 årene økt med ca 50%, og fossile energikilder som olje, gass og kull utgjør over 80% av det totale energiforbruket ifølge «Key World Energy statistics», publisert av International Energy Agency i Fossile energikilder slipper ut CO2 som påvirker det naturlige kretsløpet, som vist i figur 2, og det er vitenskapelig enighet om at menneskeskapte utslipp påvirker klimaet på jorden. Håndtering av klimagasser som CO2 er en stor global oppgave for å unngå temperaturøkning, og ny teknologi for å redusere lokale punktkilder for utslipp knyttet til transport eller industriutslipp vil ha stor betydning for å begrense menneskelig påvirkning. I CO2 kretsløpet inngår biomasseproduksjon og alger i havet som naturlige komponenter som binder karbon, og bioenergi basert på disse kildene regnes som bærekraftige og fornybare siden lagrene regenereres kontinuerlig. Forskning som fremskynder bruk av fornybar energi i samfunnet, enten dette er i form av elektrisitet eller biomasse, vil være sentralt for å håndtere utslipp av klimagasser. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side76

77 Figur 2 Kretsløp til CO 2. U.S. DOE, Biological and Environmental Research Information System. I det følgende er sentrale fagområder for sentret for fornybar energi og håndtering av klimagasser utdypet. a) Fornybar elektrisitetsproduksjon Fremtiden er elektrisk, og det vil bli et økt behov av strøm i fremtiden grunnet elektrifisering av flere funksjoner i samfunnet som transport, hamner, internet of things, smarte boliger etc. Fornybar energi fra sol, vind og småskala vannkraft vil bli de nye kildene som skal dekke dette økende behovet. Alle disse kilder har en naturlig varierende produksjon av strøm, hvilket leder til store utfordringer for kraftnett og samfunnet. I tillegg er Nordland det eneste fylket i Nord-Norge med et nåværende kraftoverskudd, både Troms og Finnmark opererer med et kraftunderskudd. Det er flere forskningsspørsmål som må besvares før Nord Norge kan etterkomme det økende behovet for strøm ved å ta i bruk disse fornybare energikildene. Potensialet for landbasert vindkraft i Nord-Norge er svært stort. Her utmerker Finnmark fylke seg spesielt, med ca 10% av total produksjon i Norge fra vind. I «Vindkart for Norge», utgitt av NVE i 2009, anslås ett energipotensial for Nord-Norge på 200 TWh årlig produksjon, en betydelig ressurs sammenliknet med den eksisterende total gjennomsnittlig produksjon i Norge på 120 TWh som hovedsakelig kommer fra vannkraft. Elektrisitet fra solceller er den raskest voksende fornybare energikilden i Europa, selv om det foreløpig ikke er installert kommersielle kraftverk med solceller i Norge. Potensialet for solenergi i Nord-Norge er svært stort, særlig i kalde og solrike Finnmark. Dette henger sammen med at virkningsgraden på solceller øker jo kaldere UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side77

78 det er. Ifølge rapporten «Sektoranalyse av fornybar energi i Nord-Norge», utgitt av Nærings- og handelsdepartementet i 2013, anslås ett energipotensiale i regionen større enn 1000 TWh årlig produksjon. Det er mange utfordringene med produksjon av ny fornybar energi i nord, og her presenteres noen av de viktigste temaene sentret skal arbeide med. Kartlegging av solenergiresursen på høye latituder ved bruk av matematisk modellering og GIS. Nåværende ressursestimering bygger på geostasjonære satellitter som ikke gir pålitelige resultat over 60N. Beskrivelse av hvordan fornybar energi ressursene korrelerer og supplerer hverandre i rom og tid, i.e. hvordan utjevne ubalansen i innstråling og vind over året. Utvikling av teknikker og modeller for nøyaktig prediksjon av vind- og solenergiproduksjon. Finne et praktisk utnyttbart potensial for storskala elektrisitetsproduksjon fra nye fornybare energikilder i nord. Arktiske energisystemer er sårbare både med hensyn til klima og spredt bosetning, og det er viktig å avklare om energisystemet kan gjøres mer robuste med lokal produksjon av fornybar elkraft. Teknologiutvikling av solenergisystemer, mikrovannkraft og vindenergi til høye latituder og arktisk klima er også ett unikt perspektiv hvor UiT Norges arktiske universitet kan bidra, og utviklingen av eksperimentelt fornybar energi hybridsystem demoanlegg vil være ett sentralt bidrag til kompetanseoppbygging. UiT ønsker å bidra til kunnskap om fornybar energi og samfunnsbygging regionalt, men tilgangen og utnyttelse av fornybare ressurser må også sees i et globalt perspektiv. Kunnskap og teknologi omkring ressurstilgang er overførbart spesielt innenfor arktiske strøk, men basisforskning og resultater vil ha anvendelsesområde globalt. b) Etisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv Klimaendringene reiser store etiske utfordringer knyttet til rettferdig fordeling av ressurser, territorielle rettigheter, utslippsandeler av CO2 og hensyn til fremtidige generasjoner. Målt i historiske utslipp av CO2 har Norge et stort historisk ansvar for å stanse eller begrense menneskeskapte klimaendringer, og vår kapasitet i form av økonomisk, naturlig og human kapital forsterker et tredelt ansvar: Vi må kutte i utslippene våre, vedlikeholde og skape naturlige og kunstige karbonlagre, og øke bruken av fornybare og bærekraftige energikilder. Forskning på fornybar energi og industriell karbonfangst er spesielt trukket fram av FNs klimapanel som et viktig tiltak, fordi det kan gi store globale klimagassreduksjoner. Dette gir en fjerde ansvarstype: For at Norge skal kunne ta sin del av den globale ansvarsbyrden, må den grønne teknologien overføres til de fattige landene. Det er derfor i tråd med Norges globale ansvar og FNs anbefalinger når UiT går inn for å styrke sine gode forskningsmiljøer innen dette feltet ved å etablere et Forskningssenter for fornybar energi, samfunn og klima. Men UiTs satsing leverer også et viktig klimapolitisk virkemiddel. Regjeringer i vestlige land utsetter i dag sine grønne investeringer fordi velgerne ikke er villige til å ofre velferden sin. Satsning på fornybar energi og industriell karbonfangst gjør politikerne bedre i stand til å finansiere begrensninger av klimaendringer uten å pålegge dagens og fremtidens velgere en formidabel gjeldsbyrde. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side78

79 De langsiktige virkningene av drivhusgasser i atmosfæren reiser spørsmålet om rettferdighet mellom generasjoner på en ny og dramatisk måte. At klimaendringer er et forsinket fenomen den kumulative effekten av klimagassutslipp vil først komme et godt stykke inn i framtiden skaper nesten uoverstigelige epistemiske og institusjonelle utfordringer. Hvordan ta de nødvendige demokratiske beslutningene når systemets tidshorisont ikke er karbonsyklusen, men valgsyklusen? Forsinkede klimaeffekter summerer seg opp til et kollektivt handlingsproblem mellom generasjoner, der hver generasjon skyver kostnadene ved utslipp på kommende generasjoner. Vi trenger derfor å forske på sammenhengen mellom utslipp av drivhusgasser og fordeling av ressurser mellom generasjonene, og fornybar energi spiller en avgjørende rolle hvis vi skal klare å få i stand utslippsreduksjoner uten å ofre de som er mest utsatt: utviklingslandene i sør og framtidige generasjoner. Disse etiske spørsmålene henger også sammen med kost-nytte analyser og såkalt diskontering av verdier, begge deler sentrale tema innen økonomifaget. For å kunne bestemme hvilke forpliktelser dagens generasjon har overfor kommende generasjoner vedrørende tiltak for å redusere omfanget av menneskeskapte klimaendringer, er det nødvendig å ta i betraktning kostnader og nytte ved klimatiltak, i tillegg til den sannsynlige sosio-økonomiske tilstanden til de kommende generasjonene. Den samfunnsmessige diskonteringsraten bestemmer i hvilken utstrekning ressursene våre skal tjene interessene til dagens generasjon på bekostning av interessene til fremtidige generasjoner. Bør vi for eks. utsette klimatiltakene til neste generasjon (som vil være rikere enn oss p.g.a. innovasjon og økonomisk vekst)? Eller tilsier føre-var-prinsippet at fysiske, biologiske og økologiske begrensninger av vår evne til å tilpasse oss klimaendringene i sin tur gjør at vi må sette i verk ressurskrevende klimatiltak nå? Det er liten tvil om at fornybare energikilder vil kunne spille en nøkkelrolle i denne typen beregninger og dermed bidra til å løse vanskelige dilemma i klimaetikken. Med et nasjonalt kraftoverskudd, og fordelaktige lagrings- og reguleringsmuligheter innen vannkraft, har Norge en god posisjon for å bidra til et grønt skifte også internasjonalt. Undersjøiske kabler for utveksling av elektrisk kraft til Europa har blitt etablert, og nye er under bygging. Likevel møter utbygging av nye kraftverk til dels stor lokal motstand, og kritikken er ofte i retning av økonomiske, miljømessige, rettighets og/eller andre samfunnsmessige forhold ved ny vann- eller vindkraft. Vi må forske på de lokale forutsetningene for det grønne skiftet i samfunnsutviklingen. Her trenger en å utvikle nye forskningsmetoder og analyser på tvers av fagmiljøer, der både historisk og fremtidig kraftutbygging studeres, sett i lys av endringene i samfunnet. c) Distribuert produksjon og forbruk Norges vannkraftpotensialet er i stor grad allerede utbygget, og ny vannkraft realiseres i all hovedsak gjennom mange små og mellomstore kraftverk som utnytter naturlig vannstrømning gjennom årstiden og uten magasin for energilagring som større demninger representerer. Nye fornybare energikilder som vind- og solenergi har variabel og til dels uforutsigbar elektrisitetsproduksjon. Dette er utfordrende for strømnettet, der produksjon må balanseres med eksisterende forbruk til enhver tid. På forbrukssiden ser vi også en utvikling mot større effektsvingninger, f.eks. gjennom UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8 Side79

80 introduksjon av induksjonsovner, varmepumper og ladning av elbiler. Her vil det å utvikle intelligente styringssystemer og annen smartgrid-teknologi, være nødvendig for trygg og effektiv utnyttelse av diverse små og store energikilder. Industriell virksomhet og næringsbygg er konsentrerte forbrukspunkter i kraftnettet sammenliknet med bolighus og husholdninger. Finnfjord smelteverk har f.eks. et årlig elektrisitetsforbruk på omkring 1 TWh i sine smelteovner og har en viktig rolle ved ustabile linjer og kraftlinjebrudd i Nord-Norge, da de ved reduksjon av effekt kan bidra til opprettholdelse av strøm til andre områder. Med de nye smarte el-målerne (AMS), toveis kommunikasjon og effektbaserte tariffer, kan også små forbrukere og husholdninger bidra til å stabilisere kraftnettet gjennom fleksibelt forbruk. De fleste vil ikke merke om man kobler ut varmtvannsberederen eller el-billaderen en kort periode. Lokalt og regionalt, vil avansert måling, prediksjon og kontroll av energiproduksjon og forbruk, i kombinasjon med systemer for energilagring, gi et fleksibelt energisystem med redusert behov for tung last på kraftlinjer. Mye av el-produksjonen er storskala og langt unna forbrukere, men fremtidens energisystem må kunne inkludere strømproduksjon fra bedrifter og husstander med fornybare energikilder. Småskala-produksjon ute i nettet, gjerne i kombinasjon av energilagring, kraftelektronikk og fleksible styresystemer, vil over tid kunne gi et betydelig bidrag til total strømproduksjon og forsyningssikkerhet. Utfordringen vil være at det tradisjonelle skillet mellom produsent og forbruker viskes ut, og større deler av nettet må integreres i et eller flere systemer. Distribuerte og energieffektive programvaresystemer er kritiske for robust, sikker, ressurs- og kostnadseffektiv produksjon, lagring, distribusjon og salg av energi (energiinformatikk). Feilanalyse og kartlegging av årsakssammenheng ved strømbrudd vil kunne bli mer utfordrende, og utvikling av automatiserte analyseverktøy vil i denne sammenhengen kunne være til stor nytte. Den kraftforsyningsvirkeligheten vi går inn i vil nødvendigvis måtte samle mye data om alle hjem og bedrifter både for å effektivisere den tradisjonelle storkraftforsyningen, men også for å muliggjøre fornybare energisystemer. Disse data må sendes til kraftforsyningssystemene og lagres et sted. Man vil videre regne på de datamengdene som samles for å effektivisere alle ledd i kraftforsyningen, individuelt tilpasse den for hver husstand og bedrift, og muliggjøre småkraftsproduksjon. Dette gir grunnleggende nye muligheter for fornybar energi, men også store utfordringer. Arktiske områder har noen særpreg som spredd bebyggelse, svak kraftforsyning og lav populasjon. Konsekvensen ved lengre strømbrudd er også store da vinteren er mørk, temperaturen lav og avstanden til hjelp kan være lang. Derfor er regionen spesielt godt egnet til å ta i bruk lokal produksjon og fleksibelt forbruk integrert med smarte styresystemer for å opprettholde stabil strømtilførsel, også ved feil/ustabilitet i kraftnettet. Her må man også undersøke hvilken teknologiske løsninger som kan gjennomføres innenfor gjeldene lover og forskrifter, eventuelt hvilke endringer som er nødvendig i fremtiden. d) Termisk energi Termisk isolering, energieffektiv oppvarming, ventilasjon og integrert bygningsteknologi er viktig siden energibruken til oppvarming av bygg alene utgjøre UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9 Side80

81 omkring 40% av den totale energien. Smarthus og energipositive bygninger har et potensiale i form av redusert elektrisitetsbruk, forbedret forsyningssikkerhet og bedre utnyttelse av nettet. Grunnvarme kan utnyttes enten direkte eller ved bruk av varmepumper til oppvarmning av bygninger, og er temperaturen høy nok kan en også produsere elektrisitet fra geotermisk energi. Island er verdensledende innen geotermisk energi både til oppvarming og elektrisitetsproduksjon, men det er også identifisert et potensiale nasjonalt både på Svalbard og gjennom marine geotermiske kilder. Elektrisitetsforbruket knyttet til store datasentre utgjør også en sterkt økende forbruker, og utnyttelse av overskuddsvarme, samt reduksjon i kostnadene knyttet til kjøling, gjør at kaldt arktisk klima er attraktivt for etablering av store systemer for tungregning og databehandling. e) Energi fra biomasse Verdens høye forbruk av fossil energi har gitt en historisk rask økning av CO2 nivået i atmosfæren. Internasjonalt står fossile energikilder for 2/3 av verdens elektrisitetsproduksjon, og selv om fornybare energikilder har økt mest i prosent det siste 10-året, så er økningen i forbruk av kull en større energimengde. I Norge står transportindustrien for det største forbruket av fossil energi, og elektrifisering av transport på både land og sjø kan bidra positivt til reduserte utslipp av CO2 og mer effektiv energibruk. Organismer og økosystemer i Arktis er evolusjonært optimalt tilpasset biomasseproduksjon ved lave temperaturer og lysintensiteter. Dette gjelder terrestrisk så vel som marin produksjon. Fornybar energi ved utnyttelse av Arktiske organismer er derfor effektiv energiproduksjon. Biodrivstoff har blitt lansert som et alternativ til fossil energi til transport, men 1. generasjons biodrivstoff er basert på gjæring av sukker og stivelse, eller utvinning av planteolje, fra planter og vekster, og er derfor en direkte konkurrent til matproduksjon. Cellulosebasert biomasse fra land-, skog- eller hagebruksavfall har et stort potensial for produksjon av miljøvennlig bioenergi, og betegnes ofte som 2. generasjons biodrivstoff. Globalt er det stor interesse for utvikling av slik energi fra avfall, og lokalt vil småskala produksjon også redusere transportkostnader. Utviklingen fordrer en energieffektiv nedbrytning av biomassen, f.eks. gjennom bruk av biokatalytiske metoder. Det største potensialet er 3. generasjons biodrivstoff, der hurtig voksende alger (> 100% økning i biomasse/døgn) utnyttes til miljøvennlig og effektiv produksjon av biodiesel. Industriell produksjon av mikroalgebiomasse krever ekstra tilskudd av CO2 og nitrogen. Dyrker man alger i CO2- og NOx-rik fabrikkrøyk utnytter man også forurensende stoffer til energiproduksjon. f) Håndtering av CO2 Karbon inngår i et kretsløp der karbonmolekylene tas opp ved fotosyntese i landplanter og alger i sjøen, og fungerer som karbonlagre. Teknologi- og produktutvikling for CO2-håndtering er viktig for å få til et grønt skifte. CO2- håndtering kan deles inn i 2 kategorier: CCU (Carbon Capture and Usage) og CCS UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 10 Side81

82 (Carbon Capture and Storage). Fangst og lagring av CO2 (industriell CCS) ble lansert som Norges «månelanding» gjennom Mongstad gasskraftverk i Selv om dette prosjektet ikke lyktes, skjer det i dag omfattende CCS på Melkøya. I CCU omdannes CO2 til nyttige sluttprodukter. Ved Finnfjord smelteverk skjer CCU ved hjelp av røykgass og veksteffektive arktiske mikroalger som skal anvendes til produksjon av biodrivstoff og fiskefor. En tverrfaglig satsing på omdanning av CO2 til biomasse ved bruk av alger vil gi verdifull kunnskap om fanging, håndtering og bruk av CO2. Evne eller mangel på evne til forsvarlig CO2-håndtering har også samfunnsmessig betydning ut over det rent klimamessige. CCS/CCU speiler grunnleggende problemstillinger knyttet til etisk forvaltning av ressurser. Vi er slik sett ansvarlige både for eksistensen av atmosfærens kapasitet til å absorbere CO2, og for karbonlagrene på jorda. Disse utgjør en viktig global fellesressurs. Det er et dynamisk, interaktivt forhold mellom menneske og natur, mellom folk og territorier, og mellom kultur og klimaforhold. Vi kan derfor hevde at mange karbonlagre (eksempelvis jord, vegetasjon og skog) befinner seg der de er nettopp fordi mennesker har tatt spesifikke politiske, økonomiske og territorielle beslutninger over tid. Klimarettferdighet handler i dette perspektivet om å ta hensyn til en rekke økologiske «kreditter» og «debeter». Forskjellige steder og stater nyter forskjellige fordeler og bærer forskjellige byrder. Noen land ødelegger økosystemene sine gjennom avskoging, andre produserer grønn teknologi og overfører teknologien til miljøprosjekter i utviklingsland. Avgrensning mot eksisterende FME En listing og kort beskrivelse av eksisterende Forskningssentre i Miljøvennlig Energi er gjort i Vedlegg 1, sammen med tittel og hovedsøker til nye sentre. UiTs oppbygging av kompetanse knyttet til Fornybar energi og håndtering av klimagasser har ett vist overlapp med enkelte av disse, men det er viktig å presisere at en fremtidig søknad om FME ikke nødvendigvis vil gjenspeiles av nåværende planer. Av eksisterende FME bygger BIGCCS og SUCCESS på CO2 fangst og lagring, men vårt senter skiller seg fra disse teknologisk gjennom bruk av alger og biomasse, samt en fokus på konkrete prosjekter der samfunnsnytten kan måles både lokalt og globalt. CEDREN har også overlappende aktivitet innen betydningen av varierende fornybar elektrisitetsproduksjon fra vann- og vindkraft gjennom det grønne skiftet, men der har fokus i stor grad dreid seg om optimalisering av kraftverkene og minskningen av miljøpåvirkningen fra inngrep i naturen fra kraftindustrien. Vårt senter har her ett bredere fokus mhp både fornybare energiressurser, småkraft og implementering av disse i kraftssystemet, samt at en ser på de samfunnsmessige endringer introduksjon av fornybar energi vil medføre. Av de samfunnsfaglige FME finner en størst overlapp i CenSES, og her vil satsingen ved UiT skille seg ut fra alle tre FME gjennom et fokus på lokale utviklingsprosesser, energi som et premiss for byplanlegging, kompetanse og humankapital som grunnlag for utviklingsprosesser. Den største styrken i vårt senter sammenliknet med eksisterende FME er det tverrfaglige samarbeidet som vil være sentralt i aktuelle prosjekter og problemstillinger. Dette kan på samme måte være den største utfordringen for sentret, da en må få til reelt samarbeid UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 11 Side82

83 mellom fagområder som historisk har hatt lite samarbeid. Dette har også vært identifisert som problematisk for liknende nasjonale energi initiativ i akademia, f.eks. gjennom erfaringer fra UiO Energi. Samtidig vil vårt senter ha en naturlig fokus mot Arktis, hvor kaldt klima og spredt bosetning vil legge premisser for samfunnsfaglig og teknologisk utvikling innen fornybar energi og håndtering av klimagasser. Eksisterende fagmiljø UiT skal være en drivkraft i nord, og universitetets tverrfaglige satsing og faglige kvalitet skal utnyttes for å bygge ytterligere kompetanse innen fornybare energikilder og bærekraftig ressursbruk. Følgende fagmiljø ved UiT vil være sentrale i denne satsingen: Fakultet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi (BFE) Faglig fokus Energi fra biomasse, håndtering av CO 2, distribuert produksjon og forbruk Beskrivelse av relevant aktivitet Vitenskapelig stab BFE har over tid innenfor relativt beskjedne rammer satset på industriell dyrking av mikroalger. BFE har en ambisjon minimum å firedoble innsatsen totalt, der en gjør en dobling gjennom interne midler ved UiT. Sentralt i satsingen er genetisk utvelgelse av arter av alger, og kartlegging av vekstbetingelser som gir optimal CO 2 fangst og samtidig opphav til høy kvalitet biomasse/olje til produkter innen fór, farmasi, ingredienser og biofuel. Kunnskap og teknologi for konvertering av biomassen er sentralt. Den planlagte aktiviteten forutsetter et omfattende samarbeide med andre fakulteter, se prosjekt om Finnfjord Smelteverk AS. Forskning på nye enzymer som bryter ned cellulose og andre karbonhydrat-polymere har nylig fått økt fokus ved BFE. En uutfortforsket kilde til slike enzymer med stort potensial er parasittiske planter. Prof. Hans Chr. Eilertsen, NFH Prof. Jeanette H. Andersen, Marbio, NFH Prof. Kirsten Krause, AMB Prosjekter - Prosjekt Massedyrking av kisealger ved samtidig fjerning av CO2 og NOx, et UiT-Finnfjord as prosjekt, NFH - Prosjekt Kommersiell verdi av glycosylhydrolaser fra snylteplantslekten Cuscuta for biomassedegradering, AMB Publikasjoner - Huseby, S.; Degerlund, M.; Eriksen, G.K.; Ingebrigtsen, R.A.; Eilertsen, H.C.; Hansen, E Chemical Diversity as a Function of Temperature in Six Northern Diatom Species. Mar. Drugs 2013, 11, Eilertsen, H. C.; Huseby, S.; Degerlund, M.; Eriksen, G. K.; Ingebrigtsen, R. A.; Hansen, E. The Effect of Freeze/Thaw Cycles on Reproducibility of Metabolic Profiling of Marine Microalgal Extracts Using Direct Infusion High-Resolution Mass Spectrometry (HR-MS). Molecules 2014, Volum 19. s Ingebrigtsen, R. A.; Hansen, E.; Andersen, J. H.; Eilertsen, H. C. Light and temperature effects on bioactivity in diatoms. Journal of Applied Phycology - Risan Johnsen, Hanne; Krause, Kirsten. Cellulase activity UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 12 Side83

84 screening using pure carboxymethylcellulose: Application to soluble cellulolytic samples and to plant tissue prints. Int. J. Mol Sci 2014; Volum 15 s Risan Johnsen, Hanne; Ketelsen, Bernd; Olsen, Stian; Vidal- Melgosa, Silvia; Fangel, Jonatan U; Willats, William GT; Rose, Jocelyn KC; Krause, Kirsten. Cell wall composition profiling of parasitic giant dodder (Cuscuta reflexa) and its hosts: a priori differences and induced changes. New Phytologist 2015 ;Volum 207.(3) s Olsen, Stian; Popper, Zoe A.; Krause, Kirsten. Two sides of the same coin: xyloglucan endotransglucosylases/hydrolases in host infection by the parasitic plant Cuscuta. Plant Signalling & Behavior, 2016; Volum 11(3). - Krause, Kirsten; Olsen, Stian. Screening for cellulolytic enzymes using colorimetric and fluorescent methods. In: The Plant Cell Wall - Methods and Protocols, 2 nd edition (Z. Popper, Ed.) Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi (NT) Faglig fokus Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk, energi fra biomasse, håndtering av CO 2, termisk energi Beskrivelse av Fakultetet har hatt en gradvis oppbygging av aktiviteter knyttet til relevant aktivitet energi, klima og miljø de siste årene. Ved Institutt for fysikk og teknologi (IFT) er det etablert en forskningsgruppe innen energi og klima med spesiell fokus på fornybar elektrisitetsproduksjon via sol- og vindkraft. Gruppen har også vært sentral i oppbygging og utforming av masterprogrammet i Energi, klima og miljø, og IFT håndterer gjennom ett samarbeid med Institutt for geologi (IG) og Institutt for matematikk og statistikk (IMS). Ved IMS finnes det forskningsaktiviteter knyttet til både klimadynamikk og komplekse dynamiske systemer, og IG har spesialisert kompetanse knyttet til geotermisk energi. Ved Institutt for Informatikk (IFI) finnes det aktiviteter innen distribuerte systemer relevant for distribuert produksjon og forbruk, samt grønn databehandling. Institutt for Kjemi har forskningsaktivitet knyttet til konvertering av biomasse, og noe aktivitet mot biofuel. Vitenskapelig Prof. Tobias Boström, NT-IFT stab Prof. Rune Graversen, NT-IFT Prof. Otto Anshus, NT-IFI Prof. Per Kristen Jakobsen, NT-IMS Prof. Arne O. Smalås, NT-IK Førsteamanuensis Phuong Ha, NT-IFI Førsteamanuensis Yngve Birkelund, NT-IIS Førsteamanuensis Martin Rypdal, NT-IMS Førsteamanuensis Annette Bayer, NT-IK Forsker Kathrin Hopmann, NT-IK Forsker Bjørn Altermark, NT-IK Prosjekter - RDA finansiert prosjekt Fornybar energisystemer - ERA-Net Smart Grid Plus finansiert prosjekt Solenergisystemer kombinert med virtuell ladeinfrastruktur for UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 13 Side84

85 elbiler - Interreg finansiert prosjekt Hybrid fornybar energisystemer i arktisk - EU prosjekt EXCESS - NFR FRIPRO prosjekt PREAPP - NFR BIOTEK-2021 NorzymeD - Enzyme development for Norwegian biomass mining Norwegian biodiversity for seizing opportunities in the bio-based economy. Publikasjoner - T. Nguyen and T. Boström, Optimal sizing of an autonomous household hybrid renewable energy system in the Arctic using multi-objective optimization method. Proceedings publication on the World Renewable Energy Congress XIV, Bucharest, Romania - Bilal, Muhammad; Birkelund, Yngve; Matthew, Homola. High Winds at Nygårdsfjell. Journal of clean energy technologies 2015; Volum 3 (2). ISSN s Bilal, Muhammad; Araya, Guillermo; Birkelund, Yngve. Preliminary Assessment of Remote Wind Sites. Energy Procedia 2015; Volum 75. ISSN s P. Kumar, A. Gurtov, P. H. Ha. An Efficient Authentication Model in Smart Grid Networks. Proceedings of the 15th ACM/IEEE Intl. Conf. on Information Processing in Sensor Networks (IPSN 16) - I. Umar, O. J. Anshus, P. H. Ha. Effect of portable fine-grained locality on energy efficiency and performance in concurrent search trees. Proceedings of the 21st ACM SIGPLAN Symp. on Principles and Practice of Parallel Programming (PPoPP 16) Fakultet for Ingeniørvitenskap og Teknologi (IVT) Faglig fokus Distribuert produksjon og forbruk, termisk energi Beskrivelse av Elektroteknikkmiljøet ved IET forsker innen smarte fleksible relevant aktivitet energisystemer og bruk av kraftelektronikk, og har over flere år bygget opp laboratoriekapasitet innen kraftelektronikk ved campus Narvik. Satsing på videre utvikling av laboratoriene i Narvik blir sett på som en sentral del i den foreslåtte fornybarsatsingen. Her kan laboratorier inne prosessteknologi også spille en viktig rolle. Professor innen elkraft/kraftelektronikk prioriteres første omgang for å styrke eksisterende fagmiljø og tilføre nødvendig forskningskapasitet. Kraftelektronikk og energiomforming er viktige elementer som vil bli prioritert. Integrert bygningsteknologi er også relevant i denne satsingen. Vitenskapelig Prof. Per-Ole Nyman, IET stab Førsteamanuensis Trond Østrem, IET Førsteamanuensis Pawan Sharma, IET Stipendiat Bjarte Hoff, IET Prosjekter - Low Carbon Self-Sufficient Community Interreg Nord - National Smart Grid Laboratory and Demonstration Platform UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 14 Side85

86 NFR Publikasjoner - Hoff, B.; Sulkowski, W., "Grid-Connected VSI With LCL Filter Models and Comparison," Industry Applications, IEEE Transactions on, vol.50, no.3, pp.1974,1981, May-June P. Sharma, W. Sulkowski and B. Hoff, "Dynamic stability study of an isolated wind-diesel hybrid power system with wind power generation using IG, PMIG and PMSG: A comparison," International Journal of Electrical Power & Energy Systems 53, pp Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning (HSL) Faglig fokus Samfunnsvitenskapelig og etisk perspektiv, Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk, håndtering av CO 2 Beskrivelse av Fakultetet har forskningskompetanse innen beslutningsprosesser, som relevant aktivitet kan knyttes til omstridt utbygging av ny fornybar elektrisitetsproduksjon og kraftledninger, samt utfordringer og muligheter knyttet til samfunnsutvikling i perifere områder. I tillegg har fakultetet relevant kompetanse knyttet til byutvikling og omstilling, samt etikk og politisk filosofi som kan knyttes til rettferdighet og fordelingskonflikter. Fakultet har hatt spredte forskningsaktiviteter innen temaene klima, miljø og energi, og etableringen av sentret vil innebære en ønsket fokusering og styrkning mot disse fagområdene. Vitenskapelig stab Professor Hans-Kristian Hernes Professor Hilde Bjørnå Professor Rasmus Bertelsen (Barents Chair in Politics) Førsteamanuensis Anniken Førde Førstelektor Øyvind Stokke Førsteamanuensis Svein A Lie Prosjekter - A new climate ethic for the Arctic (ACEA), PhD prosjekt, UiT - Protecting cultural practices from climate change, PhD prosjekt, UiT Publikasjoner - Stokke, Øyvind. A critical theory of democratic agency. An interview with Eva Erman, in: Etikk i praksis - Nordic Journal of Applied Ethics, Special Issue. Nr. 2/2016 (forthcoming) - Stokke, Øyvind. On the democratic value of common goods. In: Toscano, M. and Alnes, J.H. (eds.), Varieties of liberalism. Cambridge: Cambridge Scholars Publishers (2014) Stokke, Øyvind. Samfunnsfagene vokser fram. I: Introduksjon til menneskevitenskapene. Universitetsforlaget (2014) Tabell 1 viser eksisterende vitenskapelige ansatte, stipendiater og deres forskningsfelt relatert til sentret. Fakultet Stilling, navn Faglig fokus UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 15 Side86

87 NT/IFT Professor Tobias Boström Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk NT/IFT Professor Rune Graversen Fornybar elektrisitetsproduksjon NT/IMS Professor Per Kristen Jakobsen Distribuert produksjon og forbruk NT/IK Førsteamanuensis Annette Håndtering av CO 2 Bayer NT/IK Forsker Kathrin Hopmann Håndtering av CO 2 NT/IK Professor Arne O. Smalås Energi fra biomasse NT/IK Forsker Bjørn Altermark Energi fra biomasse NT/IFI Professor Otto Anshus Distribuert produksjon og forbruk NT/IFI Førsteamanuensis Phuong Ha Distribuert produksjon og forbruk NT/IMS Førsteamanuensis Martin Distribuert produksjon og forbruk Rypdal NT/IIS Førsteamanuensis Yngve Fornybar elektrisitetsproduksjon Birkelund NT/IFT Postdoktor Yansong Zhao Fornybar elektrisitetsproduksjon NT/IFT Postdoktor Anni Lehmuskero Fornybar elektrisitetsproduksjon, energi fra biomasse NT/IFT Stipendiat Muhammad Bilal Fornybar elektrisitetsproduksjon NT/IFT Stipendiat Thomas Beka Fornybar elektrisitetsproduksjon NT/IFT Stipendiat Kine Solbakken Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk NT/IFT Stipendiat Tuan Nguyen Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk NT/IFT Stipendiat Bilal Babar Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk NT/IFI Post doc Pradeep Kumar Distribuert produksjon og forbruk NT/IFI Stipendiat Ibrahim Umar Distribuert produksjon og forbruk NT/IFI Stipendiat Vi Tran Distribuert produksjon og forbruk HSL/ISS Professor Hans-Kristian Hernes Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk, samfunnsvitenskapelig og etisk perspektiv HSL/ISS Professor Hilde Bjørnå Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk, samfunnsvitenskapelig og etisk perspektiv HSL/ISS HSL/ISS Førsteamanuensis Rasmus Bertelsen Førsteamanuensis Anniken Førde Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk, samfunnsvitenskapelig og etisk perspektiv Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk, samfunnsvitenskapelig og etisk perspektiv HSL/ISS Post doc Berit Kristoffersen Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk, samfunnsvitenskapelig og etisk perspektiv HSL/IFF Førsteamanuensis Øyvind Stokke Samfunnsvitenskapelig og etisk perspektiv, håndtering av CO 2 HSL/IFF Førsteamanuensis Svein A. Lie Samfunnsvitenskapelig og etisk perspektiv UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 16 Side87

88 HSL/IFF Stipendiat Kristoffer Mällberg Samfunnsvitenskapelig og etisk perspektiv IVT/IET Professor Per-Ole Nyman Distribuert produksjon og forbruk IVT/IET IVT/IET Førsteamanuensis Trond Østrem Førsteamanuensis Pawan Sharma Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk IVT/IET Stipendiat Bjarte Hoff Fornybar elektrisitetsproduksjon, distribuert produksjon og forbruk BFE/AMB Prof. Kristin Krause Energi fra biomasse BFE/NFH Prof. Hans Chr. Eilertsen Energi fra biomasse, håndtering av CO 2 BFE/NFH Prof. Jeanette H. Andersen Energi fra biomasse, håndtering av CO 2 BFE/NFH Forsker Espen Hansen Energi fra biomasse, håndtering av CO 2 BFE/NFH Post doc Andrea Gerecht Energi fra biomasse, håndtering av CO 2 BFE/NFH Stipendiat Elena Artomonova Energi fra biomasse, håndtering av CO 2 Tabell 2 viser studieprogram som er relaterte bærekraftig energiproduksjon og forbruk. Studieprogram Fakultet: Institutt Studieplasser/ antall studieår /totalt antall studenter Master i teknologi: Energi, NT: IFT, IG og IMS 20 / 5 / 107 klima og miljø Master i teknologi: NT: IFI 20 / 5 / 96 Informatikk Master in Computer NT: IFI 10 / 2 / 21 Science Ingeniør: Fornybar energi IVT: IBEM? / 3 / 13 Master i teknologi: IVT: IBEM? / 2 / 40 Integrert bygningsteknologi Master i teknologi: IVT: IET? / 2 / 43 Electrical Engineering Ingeniør: Elkraftteknikk IVT: IET? / 3 / 36 Bachelor: Bioteknologi BFE: NFH 15 / 3 / 21 Master: Marin bioteknologi BFE: NFH 10 / 2 / 9 Bachelor: Biologi, klima og BFE: AMB 60 / 3 / 63 miljø Bachelor: Miljøledelse og BFE: AMB 25 / 3 / 12 (startet i 2014) forurensningsbiologi Master: Biologi BFE: AMB 40 / 2 / 54 Aktuelle problemstillinger og prosjekter I. Finnfjord smelteverk Pilotanlegg med samarbeid industri og akademia Relevans i forhold til faglig fokus: - Samfunnsvitenskapelig og etisk perspektiv: Pilotanlegget UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 17 Side88

89 muliggjør effektivisering/reduksjon av CO2 og NOx utslipp uten å belaste nålevende og fremtidige generasjoner. Konseptet er tilpasset arktiske og nordlige forhold mhp algepopulasjon i forhold til lysbehov og temperatur. Anvendelse av fornybar energi til kunstig belysning for produksjon av biodrivstoff og biomasse ved å fange industrielle utslipp er bærekraftig, og teknologiutvikling kan således gjøre samfunnet i stand til å håndtere det moralfilosofiske dilemma om ligger i å finansiere begrensninger av klimaendringer ved å pålegge nålevende og fremtidige generasjoner en formidabel gjeldsbyrde. - Distribuert produksjon og forbruk: Smelteverket er storforbruker av elektrisitet, og reduksjon av forbruk kan sikre driften av kraftnett i en kritisk situasjon. - Termisk energi: Installasjon av dampgenerator gjør at smelteverket kan produsere elektrisitet fra restvarme. Restvarme kan også nyttes i algeproduksjon, og som fjernvarme til omliggende bygningsmasse og industri. - Energi fra biomasse: Arktiske kiselalger omdanner effektivt lys, CO2, NOx og uorganiske næringssalter til energirik organisk biomasse. Energien er i form av biomasse/olje som kan nyttes til eks. fiskefor og biodiesel. - Håndtering av CO2: Oppbygging av fotobioreaktor, teknologiutvikling mot energieffektivisering, seleksjon/avl av arter mot mer effektiv algeproduksjon, lipidkjemi/ optimalisering av lipidproduksjon og fettsyreprofil, selektere mot TAG produsenter (biodrivstoff), NOx fjerning, optimalisere prosessering av biomasse, produktundersøkelser. Involverte fakultet og fagmiljø: BFE (NFH og AMB), NT (IFT og IK) og HSL (ISS og IFF) II. Hybrid fornybar energi system (HFES) Teknologiutvikling og samfunnsplanlegging Relevans i forhold til faglig fokus: - Fornybar elektrisitetsproduksjon: Nye metoder for kartlegging og dokumentasjon av potensialet for lokal fornybar elektrisitetsproduksjon i form av bio, vind, vann og sol blir sentralt for valg av teknologi og utbygging av småskala energiproduksjon. Forskning som viser potensialet og samspill i tid og rom mellom spesielt vann-, sol- og vindenergi i et arktisk klima er nødvendig for å øke graden av fornybar energi i Norge. Utvikling og anvendelse av numeriske modellering av vær og klima er sentralt både i kartlegging og prediksjon av vind-, solog vannkraft ressurser, og matematiske/statistiske metoder kan forbedre nøyaktigheten av prediksjon av elektrisitetsproduksjon. - Samfunnsvitenskapelige og etiske perspektiv: Utbygging og bruk av elektrisitet har vært avgjørende for å utvikle det norske velferdssamfunnet, og et sentralt virkemiddel for å utvikle UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 18 Side89

90 bosetting og sysselsetting. Samtidig har elektrisitetsproduksjon vært et av de mest omstridte politiske spørsmålene de siste tiårene. Store utbygginger og planer for overføringsledninger (kraftlinjer) legger beslag på store områder, som i noen tilfeller gir høyt konfliktnivå, både nasjonalt og lokalt. Ny og mer fleksibel energiproduksjon gir nye utfordringer men også muligheter når produksjonen kan flyttes nærmere brukerne. Det kan innebære nye rammer for by- og regionalplanlegging, redusert sårbarhet, muligheter for utvikling av ny næringsvirksomhet, og åpne for et enda tydeligere lokalt eierskap til energiproduksjonen. Aktuelle forskningsprosjekter er knyttet til demokrati, beslutningsprosesser, by- og regional utvikling, konflikt mellom ulike brukere og aktiviteter, forholdet mellom styringsnivåer og pågående større samfunnsendringer, samt utslippsreduserende tiltak og klimatilpasning. - Distribuert produksjon og forbruk: Definisjonen av et hybrid fornybar energi system er at flere fornybare energikilder sammen med energilagring samspiller for å lage et robust og forsyningssikkert energigenerering- og distribueringssystem. I et Arktisk klima med blir teknologiutvikling viktig for å konstruere ett robust system, der produksjon og lagring av energi må tilpasses til gjennomførbare og økonomiske HFES løsninger basert på forutsetningen i samfunnet. Resultatene vil være generelt overførbare til andre samfunn globalt, spesielt i områder med lav befolkningstetthet. Teknologiutviklingen omfatter blant annet smartgrid, hydrogen, batteri (el-bil, elferge) og pumpekraftverk som energilagring, distribuerte måleog styringssystemer og brukermedvirkning for styring og kontroll. Kraftelektronikk og fordelingsnett må tilpasses variert belastning, og produksjon hos sluttforbrukere åpner for utvikling av ny næringsvirksomhet, ett lokalt eierskap til energiproduksjon, redusert sårbarhet tilknyttet kraftlinjer og nye rammer for by- og regional planlegging. Lokale og regionale ressurser blir viktige, men kan også gi grobunn for konflikter mhp areal og naturvern. Teknologisk vil introduksjon av mange småprodusenter av elektrisitet bety en radikal endring av energisystemet, hvor energidistribusjonssystemet må tåle store fluktuasjoner i produksjon og forbruk fordelt over en kort tidsskala og med en høy grad av støy. Slike distribuerte, sterkt koblede, drevne og dempede dynamiske systemer med feedback, kan medføre større grad av instabiliteter av kollektiv art som kan være kritisk for nettstabiliteten. Energieffektivisering, stabilitet og sikkerhet er sentralt når skalerbare HFSE skal utvikles i ett arktisk klima og på høye latituder. - Termisk energi: Biomasse er en lokal klimanøytral energiressurs som gjennom forbrenning kan oppnå høy UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 19 Side90

91 virkningsgrad i ett kombinert anlegg for elektrisitet og oppvarming. I ett HFES vil ett biomasse forbrenningsanlegg kunne være ett nyttig supplement til andre fornybare energikilder, og dermed redusere behovet for tilførsel av elektrisitet for husstander og bedrifter. Involverte fakultet/fagområder: NT (IFT, IFI, IMS og IIS), IVT (IET, IBEM) og HSL (ISS og IFF) III. Forslag til problemstillinger og prosjekter for neste runde Utnyttelse av fornybare energikilder i Nord-Norge (bio, vann, vind og sol). Rettet mot arktisk klima og teknologiutvikling. (NT/IFT, NT/IIS og NT/IK) Biomassekonvertering. Biomasse-nedbrytende enzymer fra nye kilder byr på varierte muligheter å utvikle «skreddersydde» verktøy for omdanning av forskjellige typer biomasse til biodrivstoff. Dette er spesielt viktig når ulike typer hage-, skogs- eller havbruksavfall skal kombineres for energilaging. (BFE/AMB) Biodrivstoff (NT/IK) Transport Overgang fra fossil drivstoff. Elektrifisering av transport (bil, båt og fly), samfunnsplanlegging, operativ kunnskap og teknologiutvikling. (NT/IIS) Energieffektive bygninger i kaldt klima (IVT/IBEM) Utvikling av grønn industri (IVT) Geotermi. Marine geotermiske systemer (NT/IG) Håndtering av metan (NT/CAGE og Arcex) 5. Organisering, synliggjøring og ledelse av satsingen. Det etableres et senter for å koordinere, synliggjøre og samle satsingen ved UiT. En viktig oppgave for senteret er å sikre en velfungerende tverrfaglig samhandling. Senteret etableres hovedsakelig etter modell for Senter for fremragende forskning (SFF)/ Innovasjon (SFI) med senterleder (foreslått ved NT-fak), senterstyre og prosjektdeltakere. Det etableres et lederteam i tilknytning til senterleder, der BFE-fak, HSL-fak, IVT-fak utpeker hvert sitt medlem. Organisatorisk legges senteret (slik det er vanlig for eksterne prosjekt) til et institutt som har tilhørende fagaktivitet (her foreslått IFT ved NT-fak). Faglig, økonomisk og administrativ oppfølging og support skjer som vanlig for store eksterne prosjekt med eventuelle nødvendige tilpasninger. Vertsfakultetet har ansvar for å drifte senteret (administrativ, økonomisk og faglig support til senterleder). Denne organiseringen sikrer senteret autonomi innenfor klare og kjente rammer slik UiT/Nt-fak/BFE/IVT/HSL har solid erfaring fra store prosjekt (CASTL-SFF, CTCC-SFF, CAGE-SFF, MABcent-SFI, CIRFA-SFI, Norstruct og ARCEx etc). Med kjent styringsstruktur kan senteret enkelt kan handtere eksterne finansierte prosjekt. Senterleder har det overordnede ansvaret for «Hovedmålet er å bygge opp robuste, konkurransedyktig fagmiljø på internasjonalt nivå innen bærekraftig energi ved UiT ila 5 år.» Det er avgjørende å rekruttere en person med faglig tyngde og dokumentert evne til å lede, bygge opp og finansiere tverrfaglig forskningsaktivitet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 20 Side91

92 Senterstyret skal sørge for at de intensjoner og planer som ligger til grunn for satsingen blir innfridd. Senterstyret skal videre sikre at samspillet i senteret og mot omgivelsene fungerer godt. Senterstyret består av en representant fra hver av de fire fakultetene (instituttledere, dekaner, eller sentrale fagfolk), eksterne representanter fra hhv industri, næring og forskning samt studentrepresentanter. For å sikre UiT ledelses forankring, og tilførsel av fag og strategiske kunnskap, anbefales det at prorektor for forskning inngår i styret. Senterstyret velger selv sin leder, og vedtar årlig arbeidsplan som danner utgangspunkt for den faglige, finansielle og strategiske gjennomføringen av satsingen. Senterdeltakerne rapporter til sin prosjektleder/arbeidspakkeleder. Prosjektlederne rapporterer til senterleder i faglige spørsmål, men i administrative i forhold i linja. Fysisk senterlokalisering. Senteret vil bestå av forskere både ved campus Tromsø og ved campus Narvik. I tillegg vil faggruppene benytte eksisterende laboratorier i forskjellige bygninger, bl.a. NFH-bygget, Realfagbygget og Teknologibygget. Ut fra et faglig og økonomisk perspektiv planlegges ikke samlokalisering av alle fagfolk og laboratorier nå. Imidlertid er det ønskelig å etablere en fysisk senterlokalisering ved campus Tromsø med en funksjon som et «forskerhotell» med bl.a. møterom, kontorer, videokonferanser, visualisering av forskningsaktiviteten og et åpent kontorlandskap for PhD-studenter og post docs. En slik fysisk senterlokalisering kan også understøtte aktuelle senteraktiviteter som lunsjmøter, prosjektutvikling, veiledning, tematiske workshops m.m.. Et synlig, fysisk uttrykk for senteret ved UiT vil også synliggjøre denne viktige faglige aktiviteten. De faglig ansatte kan ha periodisk opphold i senterlokaliseringen for eks. prosjektorientert ved behov. Et eget lokale for senteret vil bidra til å ta ut potensialet i denne satsningen samt understøtte en faglig dynamikk og tverrfaglig integrering. De UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 21 Side92

93 fast vitenskapelig ansatte som inngår i senteret vil fortsatt ha sin institutt-tilhørighet og delvis være lokalisert der.med denne fysiske organiseringen vil forskning og utdanning ved UiT kunne vokse fram både innen senteret og ved de ulike instituttene hvor senterets personell er ansatt. Det etableres et senter med arbeidstittelen: «Sustainable energy, climate, environment and society in the Arctic» hvor den primære hensikten er å koordinere, synliggjøre og fasilitere forskningsgrupper innen bærekraftig energi. En framtidig alternativ organisering kan være å etablere et eget institutt. Prosjektdeltakerne er professorer, seniorforskere, stipendiater og masterstudenter. Det forutsettes tilførsel av ressurser til frikjøp (ledelse), og i tillegg at fast tilsatte forskere bruker av sin forskningstid. Det etableres arenaer for samarbeid mellom fagfolk som befinner seg i og utenfor senteret. For mange av temaene er det naturlig å samarbeide med aktører utenfor universitetet, som f.eks. energiprodusenter, kommuner, statlige og regionale myndigheter samt bedrifter. Dialogkonferanser med næringen i regi av SKA vil kunne være et virkemiddel. Planer for oppbygging: Oppbyggingen av satsingen vil skje gjennom rekruttering av internasjonalt renommerte fagfolk. I første omgang er det avgjørende viktig å få på plass en internasjonal anerkjent kapasitet på området. Dette vil kunne realiseres raskt ved at NT-fak forskutterer midler til dette formålet. Senterstyret vil møte ca 4 ganger i året, oftere i starten for å drive fagutviklingen framover i tråd med styrets prioriteringer. Gjennom oppbyggingsfasen i de første 5 årene vil både forskningen og utdanningen fokusere på problemstillingene i Delmål 1 i Seksjon 2 Etter oppbyggingsfasen vil aktivitetene kunne utvides i en eller flere av retningene som er skissert under Delmål 2 i Seksjon 2. Fase I ( ): Senteret etableres og leder rekrutteres for å igangsette aktivitetene som det skal fokuseres på. Deretter besettes de øvrige 3 professoratene, med tilhørende postdoktor og stipendiat (til hver stilling). NT-fak vil bruke egne midler som delfinansiering for å få på plass lederstillingen umiddelbart. Universitetet sentralt bevilger strategiske midler til totalt 4 professorstillinger (for en periode på 2.5 år). Dette betyr at nivå 1 bevilger midler til totalt 10 professor år i løpet av fase I. Fakultetene tar over ansvaret for disse 4 stillingene som angitt i Tabell på side 13. Etter Fase I tar fakultetene over ansvaret enten i form av eksterne midler eller ved vridning av stillinger ved ledighet. Oppbyggingen i Fase I gjøres ved å: Rekruttere leder gjennom aktiv leting og annonsering Utvikle fagprofilen til senteret. Bygge nettverk. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 22 Side93

94 Allokerer eksisterende ressurser til senteret Identifisere og kontakte kvinnelige kandidater til stillingene Rekruttere postdoktorer og stipendiater Skaffe ekstern finansiering fra NFR, EU og/eller regionale midler Etablere interne og eksterne arenaer for samarbeid Profilere det nye senteret. Fase II ( ): Normal drift etableres, fagprofilen konsolideres og ekstern langsiktig finansiering til senteret sikres. Universitetet bevilger de resterende 4 stillinger for 2,5 år som fakultetet deretter tar over. Tilsvarende tildeles professoratene en postdoktor og en stipendiat hver. Mer presist vil Fase II bestå i: Rekruttering de 4 resterende professorer Faglig utvikling innen forskning og utdanning Ekstern finansiering og nettverksbygging Fase III (2020->): Etablert aktivitet i Delmål 1 er gjennomført. Store prosjekter av typen SFI, FME og EU er etter planene nå på plass. I lys av tilslag og planer for ekstern finansiering vurderes organisering og eventuell utvidet satsning som angitt i Delmål 2 under Seksjon Betenkninger for stillinger I hver fase skal det ansettes fire professorer, fire postdoktor stillinger og fire PhD stipendiater. Disse stillingene skal styrke eksisterende fagmiljø, og arbeide direkte inn på de igangsatte prosjektene. For å tiltrekke fremragende kandidater til professorstillingene, vil en tilknytte de nevnte post.dok/phd stillingene til professoratet. Tematisk ønskes professorstillingene utlyst innen nevnte retning: a. Professor ved Institutt for fysikk og teknologi (NT-fakultetet) Fase I Stillingen skal arbeide med teknologiutvikling innen fornybar energi, og inngår i prosjektet hybrid fornybar energisystemer. Tematisk ønsker en kompetanse innen ett eller flere av følgende områder i. Vannkraft (ressurskartlegging og teori) ii. Energisystemer iii. Vindenergi iv. Energilagring I stillingen ligger rollen som senterleder, som har ett overordnet ansvar for oppbyggingen av senteret. b. Professor ved Norges Fiskerihøgskole (BFE-fakultetet) Fase I Stillingen skal arbeide med arktiske kiselalger, og inngår i prosjektet Finnfjord Smelteverk Pilotanlegg med samarbeid industri og akademia. Tematisk ønsker en kompetanse innen ett eller flere av følgende områder i. Molekylærbiologi/kjemi mikroalger, genetikk, transkriptomanalyser ii. Mikroalger fysiologi iii. Algeprosessering, lipidkjemi UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 23 Side94

95 c. Professor ved Institutt for Sosiologi, samfunnsvitenskap og samfunnsplanlegging (HSL-fakultetet) Fase I Stillingen skal arbeide med energi og samfunnsplanlegging, og inngår i prosjektet hybrid fornybar energisystemer. Klimautfordringen og omlegging til fornybar energi kan blant annet få store konsekvenser for samfunnsstyring og planlegging, vil utfordre kommunikasjonssystemer, føre til arealkonflikter, og gi debatter om fordeling av goder og byrder mellom områder, generasjoner og samfunnsgrupper. Stillingsinnehaveren skal ha ansvar for forskning om grunnleggende samfunnsendringer som er knyttet til de omfattende prosessene som er knyttet til klima- og energiomstilling i samfunnet. Dette vil dreie seg om viktige beslutningsprosesser og aktører i prosessene. Forskningen skal ha et komparativt fokus, og i utgangspunktet vektlegge tunge samfunnsprosesser som har betydning for omstilling i nordlige områder. Merk: HSL vurderer ytterligere 1-2 professorstillinger i tilknytning til sentret: ISS innen Energi og samfunnsinnovasjon, IFF innen normativ teori med fokus på klimarettferdighet og klimaetikk. d. Professor ved Institutt for Elektroteknologi (IVT-fakultetet) Fase I Stilling skal arbeide med kraftelektronikkbasert energisystemer, og inngår i prosjektet hybrid fornybar energisystemer. Tematisk ønsker en kompetanse innen ett eller flere av følgende områder: i. Energiomforming ii. Kraftelektronikk iii. Fleksible elektriske kraftsystem iv. Reguleringsteknikk e. Professor ved Arktisk og marin biologi (BFE-fakultetet) Fase II Stillingen skal fremskynde arbeidet med biomasse-nedbrytende enzymer fra snylteplanter med hovedmål å utvikle skreddersydde verktøy for omdanning av forskjellige typer biomasse til biodrivstoff. Tematisk ønsker en kompetanse innen ett eller flere av følgende områder i. Plantebioteknologi/Plantebiokjemi ii. Karbohydrat-aktive enzymer ( CAZymes ) iii. Enzymoptimering for biomassedekonstruksjon f. Professor ved Institutt for informatikk (NT-fakultetet) Fase II i. Energiinformatikk ii. Green computing g. Professor ved Institutt for matematikk og statistikk (NT-fakultetet) Fase II h. Professor ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (NT-fakultetet) Fase II Stillingen skal arbeide med i. Risiko og sikkerhet i kraftnettet ii. Elektrifisering av transport (nautikk/luftfart) iii. Miljøgevinster tilknyttet elektrifisering UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 24 Side95

96 7. Kostnad og finansiering UiT dugnad i bærekraftig energi tar utgangspunkt i at fakultetene dreier sin forskningsaktivitet. Hovedprinsippet for ressursallokering i «universitetets bærekraftig-energi- dugnad» er at nivå 1 og nivå 2 deler på kostnadene. Totalt 8 professorstillinger skal etableres ved at nivå 1 finansiere de første 2,5 år av hver stilling, Deretter overtar fakultetene finansieringen på permanent basis primært ved omdisponeringer ved naturlig avgang. Således vil denne strategiske satsningen bidra til en varig faglig dreining ved fakultetene/ instituttene. Til hver stilling bevilger nivå en 1 stipendiat evt postdoktor og fakultet/institutt bevilger en stipendiat eller postdoktor. En realistisk opptrapping av satsingen vil se slik ut: I 2017 etableres 4 professorstillinger med tilhørende 1 stipendiat og 1 postdoktor. I 2018 ytterligere 2 professorstillinger med tilhørende 1 stipendiat og 1 postdoktor. I 2019 ytterligere 2 professorstillinger med tilhørende 1 stipendiat og 1 postdoktor. For hver professorstilling som etableres innen feltet, tildeles en PhD -stilling og en postdoktor over universitetets rekrutteringsstillingspool. For å komme i gang med satsingen vil nivå 1 bidra først med 8 professorstillinger (strategiske midler), som finansieres 2,5 år, drift og strategiske rekrutteringsstillinger. Fakultetene vil så følge opp med en definert tidsplan over ca. 5 år for prioritering av egne ressurser til professorstillingene (naturlig avgang, strategisk midler, nøkkelfordelte rekrutteringsstillinger). Etter femårsperioden har vi da har en permanent kapasitet innen bærekraftig energi ved UiT. NT, BFE, HSL og IVT planlegger at de neste 5 årene skal rekrutter henholdsvis 4, 2, 1, 1 faste vitenskapelige stillinger (professor) til satsningen i bærekraftig energi og karbonfangst. Dette skal skje ved naturlig avgang og eventuelt tildeling av nye studieplasser/stillinger. Ved naturlig avgang skal instituttene utarbeide ny betenkning for stillingen slik at den passer inn i en satsing mot lavere utslipp. Driftsmidler til senteret i størrelsesorden 300 foreslår dekket av vertsfakultetet og UiT strategiske midler, i tillegg til de driftsmidlene som er allokert til hver professor. Noe av dagens pågående forskningsaktivitet som er relevant for senteret, vil bli lagt inn i senteret. Nedenfor er en tabell som viser stillinger, og finansiering for årene UiT sentralt bevilger dette over strategiske forskningsmidler i årene mens fakultetene benytter egne midler/stillinger. For rekrutteringsstillingene bevilger nivå 1 stillinger over strategisk pott, mens fakultetene matcher med stillinger over sin tildelte nøkkelfordelte pott. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 25 Side96

97 Tabell : Stillinger for universitetet sentralt og nivå 2 årene Vi legger til grunn at lønnskostnaden + sosiale utgifter for en prof er ca 1 mill. I tillegg kommer ca 0,3 mill i årlig drift. Hver etablerte proffstilling får 1 stipendiat og 1 postdoktor. I tillegg til stillingene som fremgår av tabellen ovenfor vurderer HSL-fakultetet å gå inn med ytterligere to toppstillinger i senteret for å styrke det samfunnsvitenskapelige og humanistiske bidraget (se også vedlagte notat). Vedlegg 1: Forskningssentre i Miljøvennlig Energi (FME) Norges forskningsråd har etablert en ordning med Senter for miljøvennlig energi (FME). I første omgang ble det bevilget 8 sentre med vekt på teknologi, og i 2011 ble det gitt bevilgning til etablering av tre FME Samfunn. Det pågår nå en ny søknadsrunde med 13 søknader med offentliggjøring i mai FME med teknologisk innretning (oppstart 2009): 1. BIGCCS Centre International CCS Research Centre Senteret skal utvikle kunnskap, metoder og løsninger som gir effektiv, rimelig og sikker CO2-håndtering for gass- og kullkraftverk og annen industri. Det skal også bidra til å finne ut hvor stor lagringskapasitet vi har offshore for CO2 2. Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Senteret skal videreutvikle vannkraften slik at den blir tilpasset fremtidens mer fleksible energisystem i samspill med andre fornybare energikilder. I tillegg skal senteret jobbe med miljødesign av annen fornybar energi som, i likhet med vannkraften, også må ta hensyn til lokale miljøvirkninger. 3. Bioenergy Innovation Centre (CenBio) Senteret skal vise hvordan Norge kan doble bruken av bioenergi basert på norsk råstoff innen Forskerne skal vise hvordan vi effektivt og miljøvennlig kan høste mer av skogen, utnytte mer avfall for energiformål, lage biobrensel med riktig kvalitet, og forbedre virkningsgraden. Utdanning og opplæring av neste generasjons bioenergiforskere og industriaktører er sentralt. 4. Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Senteret skal være et kompetanse- og ressurssenter for utvikling av kraftproduksjon fra vind til havs. Det skal bygge på kunnskapen som finnes i norsk offshoreteknologi og UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 26 Side97

98 kompetansen på vindenergi fra Danmark. Forskningen ved senteret skal bidra til å få ned kostnadene for offshore vindkraft, og utvikle ressurspersoner med spisskompetanse som næringslivet kan bruke direkte. 5. Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH) Senteret skal kombinere kunnskap om vindkraft med offshoreerfaring for å styrke utviklingen av vindparker til havs. Målet er å utvikle ny kunnskap, metoder og teknologi som basis for industriell utvikling av offshore vindparker. Senteret vil ta i bruk innomhus laboratorier som Marintek i Trondheim og fullskala feltforsøk som HyWind utenfor Karmøy. Forskningen ved senteret skal bringe teknologien for flytende vindturbiner nærmere en kommersiell fase. 6. The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Senteret skal samle et landslag i solcelleforskning i Norge for å takle de store forskningsutfordringene. Alle de viktigste forskningsmiljøene og industripartnerne i Norge innen solcelleteknologi skal delta. Gjennom senteret skal norsk solcelleindustri få lett tilgang til et verdensledende miljø. Forskningen i senteret skal bidra til mer konkurransedyktige strømpriser fra solceller. Forskningsresultatene vil få betydning for folk flest over hele verden i takt med økt utbygging av solcelleanlegg. Samtidig skal forskningen ved senteret sikre at norsk industri fortsetter å ha en ledende posisjon på verdensmarkedet. 7. SUbsurface CO2 storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS) Senteret skal bidra til å finne gode og pålitelige måter å lagre CO2 på. Det skal gjøres ved å se på ulike lagringsmetoder for CO2 og hvordan CO2 oppfører seg ved lagring i undergrunnen. Senteret skal også finne de beste metodene for å injisere CO2 og for overvåking av at CO2 holder seg i undergrunnen når den er lagret. 8. The Research Centre on Zero Emission Buildings ZEB Senteret skal utvikle bygg som gir null utslipp av klimagasser ved å se på hele byggets livsløp fra komponenter og materialer til drift av bygget. Senteret skal se på alt fra forskning på materialer til forskning på hele bygg og systemene i bygg, og utvikle nye materialer og komponenter der dagens ikke er gode nok. FME med samfunnsfaglig innretning (oppstart 2011): 9. Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES) Senteret ledes fra NTNU med ulike partnere i Trondheim, på Vestlandet og i Oslo. Forskningen er blant annet knyttet til policyutforming, energisystem og marked, økonomiske analyser og ulike former for innovasjon. 10. Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP) Senteret ledes fra CICERO med UiO og FNI som partnere. Senteret driver forskning på politiske prosesser, og vektlegger særlig det internasjonale nivået og implikasjoner av internasjonale politiske prosesser på andre styringsnivå. 11. Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy (CREE). Dette er ledet av Frisch-senteret med Universitetet i Oslo og Statistisk sentralbyrå som partnere. Andre institusjoner er underleverandører. Senterets faglige fokus er i økonomi, og forskningen er knyttet til studier av energipolitikk, virkemidler knyttet til markeder og regulering, samt innovasjon. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 27 Side98

99 FME søknader (tildeling gjøres i 2015) Vedlegg 2: Notat HSL fakultetet Klima og energi som forskningsområde ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Notat Til: Fakultetsledelse HSL Instituttledelse ISS og IFF. Fra: Hans-Kristian Hernes Sammendrag og målsetting Formålet med dette notatet er å redegjøre for prosessen for etablering av et senter for forskning på klima og energi ved UiT. HSL-fakultetet har deltatt i denne prosessen, og en videre involvering forutsetter at fakultetet bidrar med ressurser til senteret. Dette vil omfatte ansvar for stillinger på lang sikt, og antakelig også tilførsel av andre ressurser UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 28 Side99

100 (stipendiater, driftsmidler). Den foreslåtte organiseringen av senteret innebærer at HSL også vil delta i styringen av senteret. I notatet redegjøres det for bakgrunnen for etablering av et slikt senter, hvordan HSL har bidratt med innspill, og hvilke bidrag fagmiljø kan gi. Forslaget som oversendes universitetsstyret innebærer at det skal opprettes nye stillinger, og her er det formulert forslag til faglig innhold. Bakgrunn Utfordringen Klimaendringer og ytterligere økt behov for energi vil medføre at verden i løpet av relativt kort tid må gjennomføre et skifte fra fossile til fornybare energikilder som må være radikalt og skje raskt. Tilføring av ulike typer energi gjennom produksjon, distribusjon og bruk er helt grunnleggende forutsetninger for at moderne samfunn skal fungere. Elektrisitet er nødvendig for lys, oppvarming og drift av sentral infrastruktur, funn av olje og utvikling av motorer har vært basalt for menneskers kommunikasjon med bruk av bil, fly og båt. Tilgang til nye energikilder og mer effektiv bruk av eksisterende kilder har på ulike tidspunkt i historien bidratt til omfattende samfunnstransformasjoner. Flere forventer en ny samfunnstransformasjon, ved at noen energiformer skal fases ut, andre skal overta, og ny teknologi utvikles og implementeres. Globalt er investeringene i fornybar energi anvendelse av sol og vind på vei opp, og større enn for petroleum. Kina satser store ressurser på solenergi, og globalt gjøres det forsøkt og utvikles teknologi for å kunne lagre energi fra variable kilder som vindkraftverk og solceller. Omleggingen vil i tilfelle skje i en situasjon der verden er under et betydelig press. Klimautfordringen krever løsninger som implementeres raskt, og samtidig som det er makt og strukturer knyttet til etablerte energiordninger er det ikke gitt at fornybar energi vil føre til verken økonomisk vekst eller til en annen fordeling av goder og byrder. Norge er på ulike måter i en særegen og paradoksal situasjon. På den ene side har vi en omfattende produksjon av elektrisk kraft som dekker nesten hele behovet for energi til oppvarming, belysning og drift av bygningsmessig infrastruktur. Det skal også bygges ut ytterligere fornybar kraft, dels for å imøtekomme avtaler Norge har inngått, men også fordi ulike aktører har tilpasset seg rammebetingelser som fremmer slik utbygging. Samtidig som det er grunn til å problematisere behovet for omfattende energiprosjekter legger myndighetene på den andre sida opp til at Norge skal være ledende på utvikling av nye energisystemer og energiløsninger som bidrar til omlegging og endrer energisystemer i tråd med nye behov i samfunnet. Sett fra et samfunnsperspektiv kan utviklingen innebære store endringer, og hvor behovet for samfunnsvitenskapelig forskning vil bli stort. Nye energikilder vil for eksempel påvirket behovet for areal, det gir muligheter for kort avstand mellom produksjon og forbruk, for lokalt eierskap, og den etablerte energiinfrastrukturen vil bli påvirket når det kommer nye energiprodusenter. Bruk av ny informasjonsteknologi åpner for en annen styring av forbruket. En konsekvens kan være mindre sårbarhet, men også en problematisk, mulig, økning i overvåking av folks levemåte. Mange av de pågående prosessene illustrerer også betydningen av politiske beslutninger enten dette gjelder Tysklands energiomstilling, avtaler om grønne sertifikater i Skandinavia, eller Parisavtalen. Tilsvarende vil utbygging av nye former for energiproduksjon, krav til bygninger, og utvikling av elektrisitetsnettet være politiske beslutninger som legger premisser for hushold og bedrifter. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 29 Side100

101 Satsing ved UiT En konsekvens av Paris-toppmøtet er en fornyet og forsterket oppmerksomhet omkring utvikling og implementering av nye energiløsninger. Forsknings- og utdanningsmiljøer vil bli møtt med klare forventninger om å bidra til den omleggingen som må komme for å redusere utslipp av klimagasser og ytterligere endring i jordas klimasystem. Det er også klare signaler nasjonalt og internasjonalt om at det skal settes av midler til denne forskningsaktiviteten. Satsingene vil være langsiktige, og utlysningene vil komme i løpet av få år. Det er i tråd med utviklingen på andre samfunnsområder også grunn til å forvente at et premiss for satsingen er krav om samarbeid med forskningsmiljø i andre land. Ved UiT Norges arktiske universitet har det i ulike sammenhenger vært gjort mindre satsinger på klima og energi som tematisk felt. Disse har gitt små resultater i den forstand at det er vanskelig å identifisere fagmiljø som har dette som et tyngdepunkt, og at UiT skiller seg ut nasjonalt. I etterkant av Paris-toppmøtet har det vært tatt ytterligere initiativ for å etablere et senter for klima og energi ved UiT. Arbeidet har pågått i 2016, og har involvert fire fakulteter (BFE, NT, IVT og HSL). På bakgrunn av arbeidet lanseres det forslag overfor universitetsstyret om et senter med forskning på to hovedområder. Det ene, karbonfangst, knyttes til arbeidet ved Finnfjord smelteverk hvor det gjøres forsøk med bruk av CO 2 til algeproduksjon, og hvor algene kan inngå som innsatsfaktor i framstilling av produkter i eksempelvis matproduksjon (oppdrett) eller som drivstoff. Det andre området, hybride energisystemer, har fokus på framstilling av ulike typer fornybar energi, og hvordan denne kan overføres og brukes. Dette vil eksempelvis gjelde bruk av solceller og vindmøller Forslaget innebærer at senteret skal etableres som en enhet ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, men ha et styre med representasjon fra involverte fakulteter i tillegg til eksterne representanter. Forslaget overfor universitetsstyret er å lyse ut fire toppstillinger, hvorav en faglig leder, som alle skal ha oppgaver ved senteret, og hvor universitetet sentralt finansierer stillingene i 2 ½ år. Etter dette overtar instituttet til den ansatte ansvaret for finansieringen. Disse fire stillingene, samt ytterligere fire stillinger, skal gi et tydelig faglig løft ved UiT innenfor klima og energi, og målet er å utvikle faglig sterke og godt synlige fagmiljø. For å gjøre professor-stillingene attraktive blir det også foreslått at det knyttes en post doc og en stipendiat til hver av de tilsatte. Involveringen av ulike fakulteter illustrerer at senteret skal drives flerfaglig, i tråd med UiT sin strategi om mer flerfaglig forskning for å møte store samfunnsmessige utfordringer. Så langt har det ikke vært formulert konkrete forslag i samarbeid mellom forskere fra de ulike fagmiljøene. Det har imidlertid vært ført samtaler, og dette arbeidet vil bli videreført etter at forslaget om senter er sendt til universitetsledelsen og spesielt dersom universitetsstyret sier ja til å etablere senteret. Tilsetting av nye forskere, som i dette tilfellet skal ha hovedansvar for satsingen, gjør det naturlig at disse også får et hovedansvar for nye, gjerne større, samarbeidsprosjekter. Det må også arbeides videre med å klargjøre hvordan senteret kan drives på en måte som sikrer den flerfaglige tilnærmingen. Dels vil det handle om kjernegruppen av seniorforskere, men også rollen til stipendiater og post doc og hvordan de kan lære av å inngå i et bredt fagmiljø. I en slik diskusjon vil det også være nødvendig å se på mulighetene for opplæringstilbud i form av emner og programmer. HSL og et forskningssenter for klima og energi Prosessen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 30 Side101

102 Fakultet for biovitenskap og økonomi (BFE) og Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) har i flere år søkt om midler til forskning på klima og energi. Forslaget har blitt sendt til Kunnskapsdepartementet som et nytt tiltak (forslag utenfor rammen) ved UiT. Dette har ikke ført fram. De to fakultetene tok initiativ til å formulere et forslag til universitetsstyret, og etter at HSL-forskere hadde initiert og deltatt på en side-event under klimatoppmøtet i Paris ble også HSL invitert inn i samarbeidet når det skulle utarbeides et forslag til universitetsstyret. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) med base i Narvik har utdanninger og forskningskompetanse i energi og elkraft, og inngår som en del av fagmiljøet for senteret. Det opprinnelige målet var å rekke behandling i universitetsstyrets møte i mars. Det var ikke mulig, og arbeidet med forslaget til senterets faglige innhold og organisering ble derfor forlenget. Ved HSL ble dekan Sonni Olsen involvert tidlig i prosessen. Det samme gjaldt førsteamanuensis Øyvind Stokke (IFF) og post doc Berit Kristoffersen (ISS), som deltok under arrangementet i Paris. Barents Chair i politikk Rasmus Bertelsen og professor Hans-Kristian Hernes (begge ISS) ble også trukket inn i forberedelsene som ble gjort i januar. Basert på skissen fra BFE og NT utarbeidet Stokke, Kristoffersen og Hernes (med innspill fra Bertelsen) et notat med forslag til mulige forskningsprosjekter. Disse ble utformet ut fra hovedmål. Det ene var å utvikle prosjekter som møtte forskningsinteresser ved andre fakulteter, og som for det andre tok utgangspunkt i relevant kompetanse ved HSL. Her ble det skilt ut ulike tematiske områder som prosjekter ble gruppert under. Carbon Capture and Storage (CCS) Energistyring, samordning og byutvikling Robuste og fleksible energisystemer Energi og humankapital et fundament for lokal utvikling Forslagene til mulige prosjekt under disse områdene tok dels utgangspunkt i beskrivelser som forelå fra fagmiljø ved andre fakulteter, og fra HSL sin side var det et poeng å bidra til flerfaglig forskning. Samtidig skulle forslagene ha relevans for samfunnsvitenskap og humaniora, og basert på eksisterende kompetanse ved fakultetet skulle prosjekter bidra til å gi forskning av høy kvalitet. Etter at det ble bestemt en utsettelse av arbeidet og levere et forslag til universitetsstyret sitt møte i mai har HSL vært representert i arbeidet med Øyvind Stokke og Hans-Kristian Hernes, og med prodekan Marie-Theres Federhofer som ansvarlig i fakultetsledelsen. Stokke og Hernes har blant annet deltatt i et arbeidsseminar sammen med faglig tilsatte ved de andre fakultetene. Internt ved fakultetet har det vært møter med instituttlederne ved IFF og ISS for å diskutere stillinger og andre ressurser som kan legges inn i en slik satsing. Verken internt ved fakultetet eller i de flerfakultære diskusjonene har prosjektforslagene vært problematisert som grunnlag for videre arbeid. Innspillene har gjennomgående fått gode tilbakemeldinger som et godt forsøk på konkretisering av forskningstema som også egner seg for samarbeid på tvers av faggrupper. Relevant forskningsaktivitet ved fakultetet Det er avlagt noen doktorgrader ved HSL-fakultetet hvor klima, miljø og energi har vært tema. Det er likevel vanskelig å konkludere med at fakultetet har et definert fagmiljø som utgjør et tyngdepunkt innenfor HSL. Det finnes også enkeltstående emner i miljø og bærekraftig utvikling ved ISS, men de utgjør en liten del av det totale studietilbudet og er ikke tenkt inn i en helhet med klima og miljø som et satsingsområde. Å være del av et UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 31 Side102

103 senter ved UiT vil innebære enn satsing som på sikt skal medføre at fakultetet vil ha klima og miljø dette som et av sine faglige tyngdepunkt med høy faglig kvalitet. Deltakelse i senteret vil dermed bidra til at HSL kan løftes faglig, på samme måte som de andre fakultetene, og at det også kanaliseres ressurser til et spesifikt fagområde. Deltakelse i senteret vil slik sett være en viktig faglig prioritering fra HSL-fakultetets side med satsing på et område som regnes blant dagens store samfunnsutfordringer. Selv om faglige stillinger knyttet til senteret vil innebære en spissing og utvikling av et faglig tyngdepunkt har deltakelsen i arbeidet vært basert på at fakultetet har fagmiljø med relevant kompetanse. Forslag til tema for prosjekter illustrerer dette. Ny produksjon av fornybar energi for eksempel i form av solceller, vindmøller og vannkraft vil være arealkrevende. Det samme gjelder utbygging av nye overføringslinjer. Erfaringer fra Norge, og andre land, er at dette gir utfordrende beslutningsprosesser både med hensyn til legitimitet og effektivitet. Kompetanse fra studier av beslutningsprosesser dette finnes ved fakultetet, hvor vi i tillegg kan trekke inn urfolks stilling dersom det er aktuelt. Vi har også god kompetanse på utfordringer og muligheter knyttet til samfunnsutviklingen i perifere områder. Det gir muligheter til å studere hvordan energi brukes i dag, og også å vurdere hvilke muligheter som kan følge av at ny teknologi øker mulighetene for mer lokal energiproduksjon, gjerne i små skala. Fakultetet har også kompetanse på byutvikling i historie og samfunnsvitenskap som kan trekkes inn for å studere hvordan byer kan utvikles som følge av en omstilling til mer fornybar energiproduksjon. Filosofi kan bidra med kunnskap innen etikk og politisk filosofi, eksempelvis knyttet til rettferdighet og fordelingskonflikter som har stått sentralt i klimadiskusjonen, og som vil være viktige elementer i kommende diskusjoner. Fakultetet har også en kompetanse om samfunnsutvikling og politiske prosesser på ulike nivåer og i ulike områder som kan utnyttes. En viktig mulighet er til å analysere sammenhenger mellom styringsnivåer, en annen er til å utvikle prosjekter i samarbeid med miljøer i andre land. Siden en endring til fornybar energi vil innebære en grunnleggende omstilling vil et viktig element også være den kunnskap om finnes om endringsprosesser i samfunnet hva som særpreger dem, hvordan de påvirker ulike grupper, og hvilke virkninger de har for sårbarhet og risiko. Mulige samarbeidspartnere utenfor UiT Flere universiteter vil foreta tilsvarende satsinger slik den som foreslås ved UiT. Flere har også kommet lengre i sin satsing, og slik sett bedre rustet for kompetanseoppbygging og konkurranse om forskningsmidler. Felles satsinger bidrar samtidig både til oppmerksomhet om spørsmålene, og at det vil være gode muligheter til å utvikle samarbeid om prosjekter. Utlysninger eksempelvis fra Norges forskningsråd indikerer at det inviteres til relativt store prosjekter med mange samarbeidspartnere. Nedenfor redegjøres det for noen sentrale samarbeidsmuligheter. Senter for miljøvennlig energi (FME) Norges forskningsråd har etablert en ordning med Senter for miljøvennlig energi (FME). Det var i første omgang en ordning med vekt på teknologi og naturvitenskap, men i 2011 ble det gitt bevilgning til etablering av tre FME Samfunn: o Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES) Senteret ledes fra NTNU med ulike partnere i Trondheim, på Vestlandet og i Oslo. Forskningen er blant annet knyttet til policyutforming, energisystem og marked, økonomiske analyser og ulike former for innovasjon. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 32 Side103

104 o Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy (CICEP) Senteret ledes fra CICERO med UiO og FNI som partnere. Senteret driver forskning på politiske prosesser, og vektlegger særlig det internasjonale nivået og implikasjoner av internasjonale politiske prosesser på andre styringsnivå. o Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy (CREE). Dette er ledet av Frisch-senteret med Universitetet i Oslo og Statistisk sentralbyrå som partnere. Andre institusjoner er underleverandører. Senterets faglige fokus er i økonomi, og forskningen er knyttet til studier av energipolitikk, virkemidler knyttet til markeder og regulering, samt innovasjon. De tre sentrene er relevante for satsingen ved UiT. Gitt kompetansen ved de involverte fagmiljøene ved UiT, og også den faglige sammensetningen ved HSL, framstår særlig CenSES som relevant samarbeidspartner. Aktivitetene i sentrene er mer mangfoldig enn det som framkommer gjennom de korte beskrivelsene, men et senter i Tromsø kan skille seg noe fra de tre ved et fokus på lokale utviklingsprosesser, energi som et premiss for byplanlegging, kompetanse og humankapital som grunnlag for utviklingsprosesser. Institusjoner i nord Utvikling av klima og energi som et satsingsområde gir mulighet til samarbeid med institusjoner som inngår i ulike arktiske samarbeidsordninger. Universitetene i Umeå og Luleå har vektlagt andre fagområder i sin satsing på nye energiløsninger, men Umeå har for eksempel gode fagmiljø med forskning på konflikter knyttet til arealbruk, ressursforvaltning og politisk styring. Dette er relevante områder for HSL, på samme måte som deler av det samfunnsvitenskapelige miljøet i Luleå har kompetanse på miljø og store utbygginger. Innenfor et slikt senter vil det også være naturlig å søke samarbeid mot fagmiljø på Island og i Canada. På Island er det, som i Norge, rik tilgang på elektrisk kraft, og utfordringer knyttet til bruk av energiressurser for utvikling av mindre steder/perifere områder. I Canada er det utfordringer knyttet til utvikling av fornybar energi i nordlige områder, landet har ambisjoner for omstilling til fornybar energi, og det er flere sterke fagmiljø som vil være attraktive samarbeidspartnere i forskningssammenheng. Felles utfordringer, stor forskningsinnsats Klima og energi er globale utfordringer, og store samfunnsomstillinger kommer på ulike måter i forskjellige land. Tyskland gjennomfører sin Energiwende, i Storbritannia skjer det betydelig utbygging av vindkraft, og i store land som USA og Kina satses det betydelig på utbygging av solceller gjennom private og statlige initiativ. Forskning på samfunnsmessige konsekvenser av nye energikilder vil dermed bli omfattende, og åpner for muligheter til å utvikle samarbeid med ulike miljøer. Stillinger og ressurser Forslaget om at UiT sentralt skal dekke flere stillinger i for en avgrenset periode innebærer en betydelig overføring av ressurser til dette fagområdet, og til fakultetene som berøres. Tilføring av midlertidige stillinger vil også være en betydelig ressursoverføring til fakultetet og det relevante fagmiljøet. Dette medfører også en forpliktelse om å overta det økonomiske ansvaret for den faste stillingen. Dersom et fagmiljø likevel vil ha avganger medfører dette ikke en økning i utgifter, men at ressurser bindes til et bestemt fagområde i dette tilfellet klima og miljø. En viss forankring til pågående forskning gjør at UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 33 Side104

105 omleggingen blir mindre, og at en nytilsatt kan inngå i pågående aktiviteter, eksempelvis i undervisning. For at dette skal framstå som en satsing og utvikles til et faglig tyngdepunkt må den nødvendigvis omfatte flere faste stillinger i en periode framover, i tillegg til en dreining av forskningsfokus blant de som allerede er fast tilsatte. For fakultetet og fagmiljø vil det være nødvendig å drøfte hvordan det er mulig å utvikle satsingen. Stillingsinnhold og betenkninger I diskusjonene om stillinger som har vært ved HSL-fakultetet har det vært tatt utgangspunkt i at en stilling fra HSL vil inngå i de fire stillingene som lanseres som en første pulje overfor universitetsstyret. Det har også vært lagt til grunn at denne stillingen tilføres Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS). Fakultetsledelsen har i tillegg signalisert at man er villig til å finansiere ytterligere en stilling, og at denne skal tilføres Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (IFF). I drøftingene har det også vært luftet om det er mulig å ha ytterligere en stilling ved ISS, slik at det totalt blir tre stillinger. For de to stillingene ved ISS foreslås det følgende faglige innhold: 1) Professor, energi og samfunnsendring Tilgang til og effektiv bruk av energi er nødvendig for samfunns funksjonsmåte. Klimautfordringen og omlegging til fornybar energi kan blant annet få store konsekvenser for samfunnsstyring og planlegging, vil utfordre kommunikasjonssystemer, føre til arealkonflikter, og gi debatter om fordeling av goder og byrder mellom områder, generasjoner og samfunnsgrupper. Stillingsinnehaveren skal ha ansvar for forskning om grunnleggende samfunnsendringer som er knyttet til de omfattende prosessene som er knyttet til klima- og energiomstilling i samfunnet. Dette vil dreie seg om viktige beslutningsprosesser og aktører i prosessene, hvilke Forskningen skal ha et komparativt fokus, og i utgangspunktet vektlegge tunge samfunnsprosesser som har betydning for omstilling i nordlige områder. 2) Professor, energi og samfunnsinnovasjon Utvikling av ny og mer effektiv teknologi for energiproduksjon, hybride energisystemer, og smarte styringsordninger kan på sikt endre energisystemet radikalt. Produksjonen kan flyttes nærmere brukeren, det kan involvere brukere i utbygging og produksjon, ikke bare konsum, og gi muligheter til å utnytte energi på nye måter. Slike endringsprosesser kan utfordre styringen av strømnettet, hvem som har makt over energiproduksjon og -fordeling, og hvilke hensyn som skal tilgodeses. Stillingsinnehaveren skal drive forskning på hvordan brukere og samfunnsgrupper utnytter den nye teknologien, og hvordan tilgang til energi påvirker samfunns sårbarhet og risiko, skaper grunnlag for endringsprosesser, og hvem som tar styring over slike prosesser. Et viktig område vil være kunnskapens rolle hvem som tar den i bruk, forskningsmiljøers rolle og hva som driver fram nye produkter og måter å organisere samfunn på. Videre oppfølging Universitetsstyret skal etter planen behandle saken i sitt møte 19. mai. Dersom styret sier UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 34 Side105

106 ja tas det sikte på snarlig utlysning for rekruttering og tilsetting av de fire første professorene ved senteret. Selv om det er et mål å ha disse på plass, spesielt den faglige lederen, ved årsskiftet kan det bli en mellomperiode hvor det blir lite aktivitet. Denne mellomperioden kan bli lengre fordi det erfaringsmessig tar lang tid å tilsette personer i faglige stillinger. Det vil derfor være en fordel å avsette noe midler for høsten 2016 og våren 2017, som for eksempel kan brukes til: - Engasjere 1-2 personer til å o Starte forskningskartlegging o Utvikle nettverk ved UiT og kontakter mot aktører i norsk energibransje - En seminarrekke om energi og klima for å o Utvikle nettverk med fagmiljø ved andre institusjoner o Skape interesse blant ansatte ved HSL Stipend for masterstudenter for økt rekruttering Vedlegg 3: Prosjektbeskrivelser I. CO2 og NOx fangst ved energieffektiv massedyrking av kiselalger, et UiT Finnfjord prosjekt H. Chr. Eilertsen, BFE Hovedmålet for prosjektet er energieffektive fotobioreaktorer som kan anvendes til bærekraftig produksjon av fiskefôr, bio-energi (biodiesel, bioethanol), og bioaktive forbindelser ved samtidig fjerning av CO2 og NOx fra industrirøyk. Informasjon om prosjektet/konseptet Et stedegent konsept for produksjon av kiselalger har vært under utvikling ved BFE i mange år. Motiveringen for initiativet er: -Mikroalger/kiselalger er ideelle energimaskiner ved at de effektivt omdanner lys, CO2 og uorganiske næringssalter (N-P-etc.) til energirik organisk biomasse (autotrofi). -Mikroalger/kiselalger er de autotrofe organismene på jorda som vokser raskest, de kan doble biomassen sin mer enn 2x/dag. -Nordlige/Arktiske kiselalger har i evolusjonen utviklet spesielle evner til å vokse energieffektivt (lave temperaturer, lave lysintensiteter) og produsere energirik olje. -En forestående overgang til alternative energikilder og bærekraftig industriproduksjon krever utvikling av nye kilder til og miljøvennlige energi og biomasse. Dagens oljepriser gjør at alge-biofuel vanskelig kan konkurrere med fossil olje, men på sikt vil det være mer enn bare pris som vil regulere markedsmekanismene (overgang til grønn økonomi ). I dag transporteres ingredienser til fiskefôr over lange avstander (for eksempel fra Sør-Amerika), og terrestriske ingredienser (soya, raps, erter, etc.) legger beslag på store dyrkingsarealer som kunne vært brukt til å dyrke mat til mennesker. Lokalprodusert biomasse som samtidig reduserer industriutslipp vil både innebære økonomiske fordeler, men også reduserte utslipp av skadelige gasser. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 35 Side106

107 I 2010 ble det innledet et samarbeid med Finnfjord as hvor vi skulle arbeide mot å få i gang et prosjekt med følgende mål: a) Redusere fabrikkutslipp av CO2 og NOx ved å produsere algebiomasse, dvs. å omdanne forurensing til energi (dyrking av mikroalger ved høye tettheter krever ekstra CO2); b) Redusere investeringer og driftskostnader ved å integrere algedyrkingsanlegget i fabrikkens eksisterende produksjonslinje; c) Integrere anlegget i den eksisterende miljøsatsingen ved bedriften ved bla. å benytte selvprodusert elektrisitet som ekstrabelysning om vinteren (Finnfjord as gjenvinner varmen i industrirøyken som elektrisk energi). Prosjektet fikk (delvis) finansiering i 2013, og våren 2015 ble en pilot-reaktor integrert i produksjonslinjen ved Finnfjord as prøvekjørt med vellykket resultat, dvs. vi oppnådde gode produksjonshastigheter og akseptable lipidmengder uten å benytte ekstra lys. Konseptet som vi benytter, og som vi ønsker å videreutvikle, er unikt og innovativt ved at det er helt forskjellig fra andre dyrkingsinitiativ: a) Vi benytter store alger med lavt overflate/volum forhold, noe som innebærer lite selvskygging. Vi kan derfor benytte; b) Kostnadseffektive store tanker som legger beslag på små areal; c) Vi avler frem alger med effektivt Rubisco (enzymet som tar opp CO2), noe som medfører god CO2-opptaksevne samt høy fotosyntetisk effektivitet; d) Store alger er lettere å avvanne (konsentrere), noe som gjør prosesseringen mer energieffektiv; e) Prosjektet inneholder også et miljøovervåkingsprogram samt analyser av samfunnsmessige virkninger. Prosjektet kan derfor således beskrives som en metode rettet mot å produsere biomasse/energi på et bærekraftig vis ved samtidig fjerning av industriforurensing. En videre utvikling innebærer en høy grad av tverrfaglig samarbeide, hvor mye av dette er kompetanse som dekkes av ansatte ved NT fakultetet. Bla. innebærer belysningsdelen både lys-fysikk og teknologi (LED-teknikk). Konstruksjon av fotobioreaktorer er ingeniørkunst og anlegget som et hele krever både kunnskap om matematisk dynamisk modellering og automasjon (reguleringsteknikk, EDBkunnskap). Ytterligere krever miljø-samfunnsanalyse kompetanse på etisk og samfunnsfaglig nivå. Et forsøk på sammenfatning av dette er i Figur 1 nedenfor. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 36 Side107

108 Figur 1. Bestanddelene i et fremtidig tverrfaglig CO2 energi prosjekt Noen samarbeidspartnere nasjonalt/internasjonalt er: Finnfjord as Kontakt: Direktør Geir-Henning Wintervoll, Prosjektleder: Jo Strømholt, E- mail: geirw@finnfjord.no, 9305 Finnsnes, Tromsø Fiskeindustri/Eximo as Direktør Jens-Petter Jøstensen, jens.petter.jostensen@oddberg.no, 9253 Tromsø, Telefon: (Jøstensen er tilsluttet UiT i VRI, II-stillling (20%) Brødrene Karlsen as Kontakt: Direktør Rita Karlsen, mail@brkarlsen.no, Husøy i Senja Atle M. Bones, atle.bones@bio.ntnu.no. Institutt for Biologi, NTNU, Trondheim (molekylærbiologi) TRIOS, Trios Mess- und Datentechnik GMBH (automation of production). Contact: Ruediger Heuermann, heuermann@trios.de Rastede, Germany, SUPREN GmbH, Sustainable process engineering (Whole process modeling, processing). Contact: Axel Gottschalk, gottschalk@supren.eu, Department of Cell and Molecular Biology Uppsala, Sweden (optimization photosynthesis, CO 2 sequestration). Professor Inger Andersson, inger.andersson@icm.uu.se Diatom Functional Genomics Team, Professor Angela Falciatore, angela.falciatore@upmc.fr, Les Cordeliers, Escalier A 4e étage15, rue de l'ecole de Médecine, Paris II. Hybrid Fornybar Energi Systemer, T Bostrøm, NT-fak UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 37 Side108

109 Et tverrvitenskapelig prosjekt der hovedmålet er forsking på og utvikling av nye hybride energiløsninger. Definisjonen av et hybrid fornybar energi system (HFES) er at flere fornybare energikilder sammen med energilagring samspiller for å lage et robust og forsyningssikkert energigenerering- og distribueringssystem. Dette er et lite utviklet forskningsfelt i Norge, UiT kan dermed komme å spille en viktig og dominerende rolle dersom vi prioriterer dette nå. Verden har gigantiske vind- og solenergiresurser, det er disse ressursene vi bør benytte når vi skal gå over fra et samfunn og en økonomi basert fossil energi til et CO 2-nøytralt samfunn. I Norge er vi heldige og har gode vannkraftsresurser, men på en verdensbasis er denne resursen minimal sammenlignet med vind og sol. Bioenergi bør i tillegg brukes i den grad det er mulig, men energiressursen er begrenset. Den beste utnyttelsen av biomasse er til erstatning av fossil brensel og produksjon av varme men ikke til produksjon av elektrisitet. Energiressursen fra tidevann- og bølgekraft er i sammenligning marginal, har vist seg svært vanskelig å utvinne, og er følgelig ikke en del av satsningen beskrevet her. Et 100% fornybart energisystem er innen rekkevidde og politiske og samfunnsmessige trender er tydelig i den retningen. Figuren under viser hvordan et slik energisystem kan se ut. Det elektriske kraftsystemet har den sentrale rollen, men likevel inneholder systemet noen ikkeelektriske prosesser. Forskningsoppgaver Den overordnete forskningsoppgaven er: Hvordan konstruerer vi robuste og forsyningssikre hybride fornybare energisystemer i arktisk klima og på høye breddegrader? Observer at flere delresultat på forskningsoppgavespørsmålet også kan appliseres på mange andre plasser og klimaer i verden. Forskningsoppgaven spesifiseres på følgende måte: Hvordan skal 1) sol-, vind- og bioenergi, 2) energilagring, 3) smart-grid teknologier og 4) brukeren integreres på beste måte for å oppnå et stabilt, CO 2-nøytralt og forsyningssikkert energisystem? Utvalg av tverrvitenskapelige HFES problemstillinger: - Utledning av de mest gjennomførbare og økonomiske hybrid systemløsninger, basert på forutsetningene i samfunnet, regionen og naturresursene. - Utvikling av programvare som løser optimaliseringsproblem vedrørende HFES. Hvilke ressurser skal brukes, hvilke størrelser, hva for type energilagring, hva for kostnad, hvilken selvforsyningsgrad etc. - Modellering og GIS-kartlegging av potensialet for vind-, bio- og solenergiressurser på høye latituder. - Utledning av hvordan fornybar energi ressursene korrelerer og utfyller hverandre romlig samt timelig. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 38 Side109

110 - Utvikling av energilagringssystemer ved batterier med småskala HFES. Smart bruk av elektriske biler som energilagring vil i tillegg være av betydning. - Utvikling av energilagringskonsept ved vannkraft og hydrogen med storskala HFES. - Utvikling av teknikker og modeller for nøyaktig prediksjon av vind- og solenergiproduksjon. - Utvikling av metoder for overføring, bruk og lagring av energi, basert på tilgjengelighet av de fornybare kildene og brukerens behov. - Utvikling av en modell for energisystemet, optimalisert ved hjelp av tidsserier av energibruk og generering. - Utvikling av smart grid-teknologier som avansert måle- og styringssystemer (AMS) samt kommunikasjon, inklusive brukermedvirkning for styring og kontroll av HFES. - Utvikling av flerfase-vekselriktere for HFES. - Gransking av hvordan sluttbrukere kan bidra til en økt penetrasjon av fornybar energi, samt en økt stabilitet i energisystemet, for eksempel gjennom et aktivt engasjement i laststyring, dvs. timing av energibruken til å passe med tilgjengelighet. Samarbeidspartnere nasjonalt/internasjonalt Uppsala Universitet, Sverige Luleå Tekniska Universitet, Sverige Aalto Universitet, Finland Aalborg Universitet, Danmark Fraunhofer Institutt UMSICHT og ISE, Tyskland NTNU SINTEF Energi- og kraftselskap Transportbedrifter Energiintensiv industri Konsultbedrifter Kommuner og Fylkeskommuner Etc. VEDLEGG 4: Tidlige innspill fra fakulteter I. Innspill fra Børre Bang, IVT IVT-Fak vil blant annet ha fokus på utvikling og anvendelse av nye fornybare energikilder. Noen av disse er modne teknologier, slik som silisiumbaserte solceller og vindturbiner. Også disse har et utviklingspotensial, og det forskes på å øke virkningsgraden til solcellepanelene. Når det gjelder vindturbiner, er det interessant å se på alternative turbindesign, f. eks. vertikalakslede vindturbiner. Småskala varmekraftmaskiner vil kunne utnytte varme fra biobrensel i de tilfeller der effektuttaket er så lite til at en dampturbin får en dårlig virkningsgrad. Stirlingmaskinen er et interessant alternativ i så måte, og den har mye bedre virkningsgrad enn en tradisjonell stempeldampmaskin. Slike varmekraftmaskiner bidrar til kogenerering (både produksjon av varme og elektrisitet). Tidevannskraft og bølgekraft er umodne teknologier, men energipotensialet er høyt, og derfor bør det forskes på begge. Tradisjonelt sett har elproduksjonen foregått i store anlegg langt fra forbrukerne. Nye fornybare småskala energikilder egner seg for distribuert generering, det vil si at energikildene kobles til fordelingsnettet eller lavspentnettet, det vil si nær forbrukerne. Begrepet kortreist kraft er blitt lansert i denne forbindelse. Det er to hovedutfordringer UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 39 Side110

111 knyttet til denne måten å generere elkraft på. For det første vil det være mange flere energikilder å holde styr på ute i nettet. For det andre vil de bidra til større svingninger i produsert effekt, noe som gjør det vanskeligere å opprettholde effektbalansen i nettet. Det finnes løsninger for å gjøre anlegg med distribuert generering mer fleksible, og ofte benytter man kraftelektronikk-omformere i slike systemer. Mikronett og virtuelle kraftverk er eksempler på smarte nettløsninger for å redusere effektfluktuasjonene. Dynamisk energilagring vil også bidra til å opprettholde effektbalansen i nettet. Hovedformålet er ikke å lagre store mengder elektrisk energi over lang tid, men kontinuerlig å veksle mellom oppladning og utladning for å glatte ut toppene og bunnene i småskala el-produksjon. Også på forbrukssiden skjer det en rivende utvikling. Panelovner byttes ut med varmepumper som har høyere effekttopper. Lading av elbiler gir også større svingninger i effektflyten, og det gjelder særlig ved hurtiglading. Induksjonsovner har høyere effekttopper enn tradisjonelle elektriske komfyrer. Etter hvert som tradisjonelle varmvannsberedere byttes ut med moderne gjennomstrømsvarmere som varmer opp vannet bare når det tappes, vil det totale behovet for energi til tappevann reduseres betraktelig, men effekttoppene blir høye. II. Innspill fra HSL, Hernes UiT- strategien Drivkraft i Nord legger vekt på at UiT skal utvikle kunnskap om effekter og samfunnsmessige omstillinger som følger av klima- og miljøendringer. Dette er og må være kunnskap om normative og samfunnsvitenskapelige problemstillinger som reises dersom vi aksepterer at livene våre lokalt, regionalt og globalt vil påvirkes av klimagassutslipp. Overordnede spørsmål reflekterer rettferdig fordeling av retten til å slippe ut klimagasser i dag (hvordan man skader andre menneskers grunnleggende interesser gjennom utslipp av klimagasser); hvordan dagens generasjon begrensninger fremtidige, ikke minst som lån av deres ressurser ; og i forlengelsen av dette: gjør fornybar energi det mulig å begrense klimaendringer uten å låne ressurser fra framtida? En overordnet samfunnsvitenskapelig problemstilling er de sammensatte utfordringene knyttet til klimaendringer, energisikkerhet og økonomisk globalisering. Her trenger vi å utvikle nye forskningsmetoder og analyser på tvers av fagmiljøer og på tvers av styringsnivåer. Hvordan verden omstiller seg for å møte klimaendringer handler om å sikre tilførsel av stabile og økonomisk overkommelige energikilder som er økologisk bærekraftig lokalt og globalt, innen en kort tidshorisont for å begrense den globale oppvarmingen. Carbon Capture and Storage (CCS)Forskning på fornybar energi og industriell karbonfangst er trukket fram av FNs klimapanel som et viktig tiltak fordi det kan gi store klimagassreduksjoner. I et samfunnsvitenskaplig perspektiv er det interessant på flere måter. For det første kan CCS muliggjøre en begrensning av klimaendringene uten at vi må låne store ressurser fra fremtidige generasjoner. Videre speiler CCS grunnleggende problemstillinger knyttet til forvaltning av ressurser. Et ressursfordelingsperspektiv på klimaet gir da ressursenheten assimileringskapasitet og ressurssystemet assimileringssystem for drivhusgasser. Karbon inngår i et kretsløp der karbon tas ut av atmosfæren gjennom fotosyntese i vegetasjon det være seg i planter, skog, beiteland eller jord, som alle fungerer som karbonlagre. Vi er slik sett ansvarlige både for eksistensen av atmosfærens kapasitet til å absorbere CO2, og for karbonlagrene på jorda. Disse utgjør en viktig global fellesressurs. Det UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 40 Side111

112 er et dynamisk, interaktivt forhold mellom menneske og natur, og mellom folk og land, mellom kultur og klimaforhold. Vi kan derfor hevde at mange karbonlagre (eksempelvis jord, vegetasjon og skog) befinner seg der de er nettopp fordi mennesker har tatt spesifikke politiske, økonomiske og territorielle beslutninger over tid. Klimarettferdighet handler i dette perspektivet om å ta hensyn til en rekke økologiske «kreditter» og «debeter». Forskjellige steder og stater nyter forskjellige fordeler og bærer forskjellige byrder. Noen land ødelegger økosystemene sine gjennom avskoging, andre produserer grønn teknologi og overfører teknologien til miljøprosjekter i utviklingsland. Prosjekter Finnfjord-UiT-prosjektet danner et naturlige utgangspunktet for forskning på karbonfangst og lagring. Anvendelse av fornybar energi fra lys til produksjon av biodrivstoff, og produksjon av biomasse ved å fange industrielle utslipp av CO2, er bærekraftige prosesser i den forstand at de ikke krever større bruk av tilleggsressurser. Senteret skal forske på hvordan grønn teknologi gjør oss bedre i stand til å håndtere det sentrale moralfilosofiske dilemma som ligger i å finansiere begrensninger av klimaendringer ved å pålegge dem som kommer etter oss en formidabel gjeldsbyrde. Vi skal teste den dobbelte antakelsen at 1) Norge kan ta deler av sin rettferdige andel av den globale klimabyrden gjennom en kombinasjon av lokal karbonfangst- og bruk (CCU) og produksjon av biodrivstoff fra terrestrielle kilder i stor skala, og 2) Industriell og teknologisk manipulering av klimaet er økologisk bærekraftig og etisk forsvarlig CCS som klimapolitisk virkemiddel på tvers av skala utgjør en annen viktig forskningsfront. Det er stor avstand mellom de ambisjoner, strategier og planer som har vært lansert de siste tjue årene og antall prosjekter realisert. Årsaken til det begrensede omfanget speiler både teknologiske, økonomiske og politiske utfordringer. I prosjektet vil vi analysere mulighetsrommet til CCS på ulike skala; globalt, nasjonalt og regionalt/lokalt, som i seg selv er et viktig bidrag, men også relevant som del av tverrfaglig forskning på CCS. Nord-Norge kan her utgjøre et naturlig utgangspunkt for disse analysene, og er relevant for de ambisjoner og prosjekter som er lansert (for eksempel Svalbard og Hammerfest) og vil være aktuelle i fremtiden i Nord-Norge, men ikke minst prosjekter i mindre skala. Dette er også et godt utgangspunkt for tverrfaglig samarbeid mellom ulike disipliner i senteret. Fornybare energisystemer i arktisk klima og rettferdig fordeling av naturressurser Å utvikle lokale og regionale systemer for fornybar energi er effektivt fordi vi utnytter lokale ressurser til å redusere utslippet av klimagasser. Senteret skal utvikle en forskningsstrategi for å utvikle og teste to antakelser: 1) Effektivitet uten offer er teknisk mulig, dvs. det er mulig å betale kostnadene som påløper ved reduksjon av klimagassutslipp (offer) og samtidig bli kompensert for disse kostnadene (effektivitet) 2) Effektivitet uten offer v.h.a. fornybar energi legger til rette for en mer effektiv politisk prosess som gjør verdens stater bedre i stand til å begrense klimaendringene Internasjonale samarbeidspartnere innen klimaetikk: Center for Climate Engineering, University of Montana, US. Contact: Professor Christopher Preston Leverhulme Trust Programme in Climate Justice, University of Reading UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 41 Side112

113 Contact: Professor Catriona McKinnon Energistyring, samordning og byutvikling Energi gjennom produksjon, transport og bruk utgjør et sentralt premiss for organiseringen i moderne samfunn. Overgangen til bruk av mer klimavennlig energi vil derfor ha stor betydning og vil være avgjørende for hvordan vi bygger opp infrastruktur, integrerer og samordner energiforsyning med andre samfunnshensyn. For myndigheter på ulike nivåer vil derfor energiomstilling være en sentral utfordring. På temaområdet vil vi skissere følgende prosjekter: Byplanlegging Omstilling til mer klimavennlige samfunn kan blant annet knyttes til transportløsninger og energieffektive bygg. Bruk av andre energiformer og etablering av hybride energisystemer kan ha store konsekvenser for byplanlegging. Det vil blant annet ha konsekvenser for arealbruk og ikke minst for hvordan ulike funksjoner og aktiviteter som planlegges ses i sammenheng. Formålet i prosjektet er å studere handlingsrommet når byer går klimaendringene i møte ved bruk av distribuert produksjon og forbruk av energi. Verktøykassen for bærekraftig byplanlegging er i dag begrenset hvor det spesielt innenfor transportsektoren er et behov for et større virkemiddelapparat i en omstillingsprosess. Areal, naturvern og energi en evig konflikt? Fra 1960-tallet har forholdet mellom energiproduksjon, energioverføring og naturvern vært et av de mest konfliktfylte områdene i norsk politikk. Utbygging og bruk av mer miljøvennlig energi enten det skjer i form av vind, vann eller hav vil aktualisere denne konflikten. Formålet med prosjektet er å studere konflikter mellom ulike brukere, mellom motstridende samfunnshensyn som tillegges vekt, og hvordan organisering av beslutningene har betydning for mulighetene til å løse konflikter. Samordningsutfordringer. En sentral utfordring i Nord-Norge har vært mangelen på koordinering mellom produksjon og distribusjon av elektrisk kraft. Overføringssystemet har hatt store svakheter, noe som har ført til sårbarhet, et lite effektivt strømmarked for brukerne, og at energi har gått til spille. Klimaomstilling vil kreve at ulike aktører innenfor offentlig sektor, men også mellom myndigheter og markedsaktører gjøres bedre i stand til koordinering av investeringer. I prosjektet er formålet å identifisere hvordan flaskehalser for samordning kan reduseres og bidrar til at mer effektiv og bærekraftig bruk av energi. Robuste og fleksible energisystemer Et viktig mål for Norge er å være verdensledende i utviklingen av fornybar energi. I forlengelsen av ovenstående utfordringer (energistyring) er det avgjørende å frembringe både bærekraftig energi sett i sammenheng med energisystemer som er både pålitelige og fleksible. Det forventes at klimaendringene vil innebære mer uforutsigbarhet og sårbarhet og det er derfor viktig å sikre lokale, regionale og nasjonale energisystemer. På temaområdet vil vi skissere følgende prosjekter: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 42 Side113

114 Hybride Lofoten? En mer robust energiforsyning vil utvikling av hybridsystemer i kombinasjon med nye måter å produsere strøm på. Et viktig spørsmål blir da hvordan dette kan utvikles lokalt. Det kan forventes at ovenstående problemstilling i forhold til konflikter knyttet til andre næringer eller utnytting av nye areal kan dempes dersom lokale energiløsninger kommer samfunnene til gode. Ren energi og sikrere levering, samt andre fordeler som rent hav og ren luft, kan bidra til sakseierskap og lokal forankring. Innenfor dette prosjektet er Lofoten en særlig interessant region. Her er man avhengig av strømtilførsel, men samtidig svært sårbar på grunn av avstand (Værøy og Røst) men også som følge av hyppige strømbrudd. Et viktig spørsmål som da kan forskes frem i felleskap med andre forskere på et senteret er hvordan de lokale ressursene (som bølgekraft, vannkraft, vind etc) kan utnyttes i regionen og i spesifikke områder som øyene i Vestfjorden. Sin egen strømprodusent? En økende tendens på kontinentet, spesielt i Tyskland som følge av Energiwende, og i USA, er utviklingen av nye energisystemer hvor forbrukerne selv blir produsenter. Utvikling av ny og billigere teknologi for vindmøller, men solceller spesielt, gjør at mange velger å produsere sin egen energi til lys og oppvarming. I et forskningsprosjekt vil det være naturlig å studere to forhold. Det ene er tilgangen til og bruken av teknologi for å klarlegge hvilke faktorer som fremmer en slik utvikling. Er økonomi viktigst, eller drives utviklingen av entreprenører som ønsker mer miljøvennlig energi og driver dette fram gjennom miljønettverk? Det andre er de samfunnsmessige implikasjonene av «husholdsproduksjon» for strømnettet av at mange små produsenter kommer inn. En konsekvens kan bli et uoversiktlig og komplekst marked, en annen at maktforhold knyttet til produksjon og leveranser endres. Energi og humankapital et fundament for lokal utvikling? Tilgang til - og bruk av - ressurser har vært selve grunnlaget for økonomiske, politiske, sosiale og bosettingsmessige forhold i nordlige samfunn. Det gjelder også tilgang på og utnytting av energi, hvor det å sikre at bruk av naturressurser kommer samfunn til gode har vært en betingelse og forutsetning for næringsutvikling, men også en kilde til konflikt. I dag er viktige spørsmål hvordan ny teknologi gjør det mulig å overføre og transportere energi over store avstander, hvor handlingsrommet for politisk regulering og næringsmessig innovasjon på flere områder utfordres som følge av utviklingstrekk i regionale og globale energimarkeder. Formålet med dette forskningsområdet er å undersøke betingelser og muligheter for tilgang til grønn energi for lokal utvikling. Noen lokalsamfunn lykkes, mens det for andre er svak eller negativ utvikling og prosjektet vil derfor undersøke hvordan tilgang på kompetanse, samfunnsorganisering og nettverk gir muligheter og begrensninger for lokal utvikling. Følgende prosjekter er aktuelle: Innovative samfunn? Tilgang til energi og naturressurser har i ulike land vært et viktig fundament for etablering av bedrifter og samfunn i nordlige områder, samt sosial bærekraft og mobilitet. I Norge har flere ensidige industristeder vært gjennom smertefull omstillinger, og også mistet en stor del av arbeidsplassene. Ofte gir disse industriene stor vekst i en oppbyggingsfase, mens svingende etterspørsel gjør de samme samfunnene sårbare. I prosjektet skal det undersøkes hvordan samfunnene selv utvikler en humankapital i form av kompetanse og tilnærminger som muliggjør omstilling og utvikling av nye virksomheter, og hvorvidt dette kan ses i sammenheng med rom for alternative virksomheter og tilgang på ny energi. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 43 Side114

115 Kompetanseinteraksjon. Utnyttelse av energi til næringsformål er knyttet til teknologisk kompliserte virksomheter som forutsetter tilgang til avansert kunnskap. Noen virksomheter løser dette gjennom egne forskningsavdelinger, andre gjennom samarbeid med eksterne kompetansemiljøer ved universiteter og institutter. Formålet med prosjektet er å studere interaksjon mellom forskningsmiljøer og bedrifter, kartlegge arktiske lokalsamfunns erfaringer, og om det å utvikle vitenskapsbaserte økonomier gjennom kontakt med globale og regionale kompetansesentra fører til innovasjon. Organisering og ressurser De tematiske områdene som er skissert ovenfor skal organiseres med seniorforskere, stipendiater og masterstudenter. Det forutsettes tilførsel av ressurser til frikjøp (ledelse), men at fast tilsatte forskere også bruker av sin forskningstid. Det er også nødvendig med stipendiatstillinger/post doc til hvert av forskningsområdene i tillegg til noe midler. Prosjektene er utformet for å kunne utvikle samarbeid på tvers av disipliner, og gjennom senteret vil det bli utviklet arenaer og faglige aktiviteter som stimulerer til dette. Utvalget av tema er også utformet på en måte som gjør at det er naturlig å samarbeide med aktører utenfor universitetet energiprodusenter, kommuner, statlige og regionale myndigheter samt bedrifter. III. Innspill IVT Satsinger innen termisk energi distribusjon, klimatisering og energieffektivisering av bygninger og industri: Energibruken i bygningsmassen utgjør i dag tett på 40% (ca. 80TWh/år) av total stasjonær energiproduksjon i Norge. Store deler av energibruken i bygg er relatert til klimatisering av byggene, og spesielt oppvarming og ventilasjon. Nøkkelen for å forbedre bygningers energiytelse ligger først og fremst i å oppgradere eksisterende bygningsmasse, og potensialet for energisparing er meget stort. Institutt for bygg, energi og materialteknologi (IBEM) ved IVT-fak har bygget opp et sterkt fagmiljø innenfor fornybar energi og energieffektivisering. Instituttet har en forskergruppe knyttet til nevnte fagmiljø som gjennom ulike forskningsprosjekter de ti siste år har fokusert på følgende fag-/forskningsfelt: - Bygningers energiytelse o Termisk isolering av bygningskroppen o Tetthet o Energieffektiv klimatisering av bygninger o Effektiv oppvarming og ventilasjon o Termisk og atmosfærisk inneklima o Bygningsautomatisering o Modellering og simulering av energiprosesser og energisystemer i bygg - Hydrogen som energikilde - Bioenergi, biobrensler, biomasselogistikk - Energi fra omgivelsene, varmepumper, kjølesystemer, kunstig tining UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 44 Side115

116 - Energilagring, energibrønner - Termisk energidistribusjon o Fjernvarme o Vannbåren varme IBEM tilbyr i dag bachelor ingeniørutdanning innenfor fornybar energi og sivilingeniørutdanning innenfor integrert bygningsteknologi. Masterutdanningen er i stor grad rettet mot energieffektivisering. Instituttet har også stor grad av internasjonalt samarbeid, både innenfor utvikling av fagtilbud og FoU innen dette området. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 45 Side116

117 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/3089/HSV000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /16 Diskusjonssak: Utkast til innspill fra UiT til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning Innstilling til vedtak: Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med rektor om å ferdigstille innspill fra UiT til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning i tråd med styrets diskusjon. Bakgrunn Ett av regjeringens viktige prosjekter er å heve kvaliteten i høyere utdanning. I Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (strukturmeldingen) er det pekt på flere utfordringer ved norske universiteter og høgskoler. Denne meldingen satte i gang en strukturreform der målet er å legge bedre til rette for utdanning og forskning av høy kvalitet. Strukturmeldingen skal nå følges opp av en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning (kvalitetsmeldingen), med fokus på tiltak og virkemidler for å heve utdanningskvaliteten. Kvalitetsmeldingen skal legges fram våren 2017 og kunnskapsministeren har i brev datert invitert alle høyere utdanningsinstitusjoner til å komme med innspill til denne (vedlegg 1). Kunnskapsministeren har i sin invitasjon beskrevet fem faktorer som må være en del av vår felles forståelse av kvalitet i høyere utdanning. Videre er det formulert en rekke spørsmål knyttet til hvordan vi kan styrke høyere utdanning og gi våre studenter et høyere læringsutbytte. Merk at spørsmålene er rettet spesielt til institusjonenes styrer og skal besvares med utgangspunkt i egen strategiske profil. Det skal også legges til grunn at eventuelle endringer skal kunne gjennomføres innenfor uendrede økonomiske rammer. Fristen for å oversende innspill til Kunnskapsdepartementet er 1. juli UiTs innspill Universitetsdirektøren legger i denne saken fram for styret et utkast til innspill fra UiT (vedlegg 2). Utkastet er fortsatt under arbeid og styret vil se at en del forhold er besvart i fulltekst, mens det under andre forhold kun er foreslått noen punkter som universitetsdirektøren vurderer som aktuelle å omtale nærmere. Kunnskapsministerens bestilling har vært oppe til diskusjon i Strategisk utdanningsutvalg, Forskningsstrategisk utvalg og i utvidet ledermøte. Etter ønske fra utvidet ledermøte vil det Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side117

118 foreliggende utkastet bli oversendt dekanene slik at de gis anledning til å komme med sine innspill. Dekanene vil også bli bedt om å beskrive gode eksempler på studietilbud eller utdanningsopplegg med særlig god kvalitet, eller eksempler der man har lyktes med å heve kvaliteten etter at kvalitetssvikt har vært identifisert (jf. spørsmål 7 i kunnskapsministerens bestilling). Det pågår for tiden flere større og strategisk viktige prosjekter ved UiT som foreslås omtalt i UiTs innspill. Sakene om utdanningsledelse og meritteringssystem for undervisning skal behandles av styret i juni. UiTs innspill til stortingsmelding om humanistisk forskning og utdanning (humaniorameldingen) skal ferdigstilles til 20. mai. Universitetsdirektøren vil ta inn relevante deler fra disse sakene i det endelige innspillet til kvalitetsmeldingen. Universitetsdirektøren ber om styrets vurdering av innspillene som foreslås i vedlegg 2, og tilbakemelding på hva styret anser som viktig å spille inn til kvalitetsmeldingen. Styret bes spesielt om å gi tilbakemelding på følgende: 1. Er styret enig i innspillene som er foreslått i utkastet? 2. Hvilke andre innspill ønsker styret å gi? 3. Hvordan følger styret opp studieprogrammer og fagområder med dårlige resultater? (Spørsmål 2 i bestillingen) 4. Hva mener styret er de viktigste utfordringene nasjonalt for å løfte kvaliteten i norsk høyere utdanning? (Spørsmål 8 i bestillingen.) 5. Hvordan kan departementets styring og virkemidler utvikles for å stimulere til kvalitet? (Spørsmål 9 i bestillingen.) 6. Er det behov for justeringer i nasjonale rammevilkår, lover eller forskrifter for å legge til rette for kvalitetsutvikling i høyere utdanning, ev. hvilke? (Spørsmål 10 i bestillingen.) Universitetsdirektøren vil i samarbeid med rektor ferdigstille UiTs innspill i tråd med styrets diskusjon og tilbakemelding. Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Avdeling for utdanning Vedlegg 1 Invitasjon til å gi innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning 2 Utkast til innspill fra UiT UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side118

119 Side119 file://ad.uit.no/uit/adb/ephorteconfig/pdfconv/ephortep/22394_fix.html Page 1 of Fra: Svendsen Hege[hege.svendsen@uit.no] Dato: :50:42 Til: Postmottak UIT Tittel: VS: Invitasjon til å gi innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning Hei, Denne må registreres i ephorte (hvis det ikke er gjort). Mvh Hege Svendsen Fra: Hoem Ottar Karsten Sendt: 19. februar :44 Til: Svendsen Hege <hege.svendsen@uit.no> Emne: FW: Invitasjon til å gi innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning Hei, Videresender denne som postmottaket har sendt til studieinfo@uit.no. Mvh Ottar Hoem Avdeling for utdanning From: Postmottak UIT [mailto:postmottak@uit.no] Sent: 18. februar :06 To: Studieinfo RT <adm-uta-studieinfo@support.uit.no> Subject: VS: Invitasjon til å gi innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning Fra: Anett.Holmen@kd.dep.no [mailto:anett.holmen@kd.dep.no] På vegne av KD-ForvUH@kd.dep.no Sendt: 18. februar :52 Til: postmottak@kd.dep.no Emne: Invitasjon til å gi innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning Se vedlagte saksdokumenter/see attached documents. Vi ber om at innspillene sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på Alternativt kan innspillene sendes til Kunnskapsdepartementets postmottak (postmottak@kd.dep.no). Innspillene er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert på regjeringen.no. Frist for å sende inn innspill er 1. juli Svar på denne forsendelsen, eller ny henvendelse, sendes på e-post til postmottak@kd.dep.no / Any answer to this , or new inquiry, please send to postmottak@kd.dep.no. Med hilsen/yours sincerely

120 Side120 file://ad.uit.no/uit/adb/ephorteconfig/pdfconv/ephortep/22394_fix.html Page 2 of Kunnskapsdepartementet/Ministry of Education and Research Postboks 8119 Dep N 0032 OSLO Telefon/Telephone E-post/ postmottak@kd.dep.no Nett/Web: Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være underlagt lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt Kunnskapsdepartementet. This is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient please delete this and notify the Ministry of Education and Research, Norway, immediately.

121 Innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning fra Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 1. Høyere kvalitet i utdanningen Styrets viktigste utfordringer for å fremme kvalitet i utdanningen Styret ved UiT har vedtatt en helhetlig satsing på utdanningskvalitet som kan presenteres i følgende modell: Figuren viser de områder UiT har spesielt fokus på i arbeidet med å bedre undervisningskvaliteten. Det anses som nødvendig å få til et samlet løft både gjennom incentivordninger for hele fagmiljø, enkeltansatte og tiltak som direkte berører undervisningen. Disse ulike tiltakene vil forsterke hverandre og det er avgjørende å se disse i sammenheng. Ett av områdene som anses som spesielt utfordrende er arbeidet med å øke status til utdanning- og undervisningsarbeid. UiT har i samarbeid med NTNU opprettet en arbeidsgruppe med mandat om å blant annet utvikle et meritteringssystem for undervisning. Rapporten fra arbeidsgruppa ble ferdigstilt i februar 2016 og er på høring hos de to institusjonene. Utfordringer og løsninger presentert i rapporten vil i sin helhet omtales under punkt 6. Den andre store utfordringen styret har hatt fokus på er arbeidet med gjennomgang av studieprogramporteføljen. UiT har gjennom flere år hatt stort fokus på utviklingen av sin studieprogramportefølje. Universitetsstyret har iverksatt flere gjennomganger av porteføljen med den hensikt å blant annet redusere antall studieprogram, samordne overlappende programmer, og se på 1 Side121

122 muligheter for regionalt og nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud. Dette omtales nærmere under punkt 3. Fem faktorer for god utdanningskvalitet Kunnskapsministeren har i sitt brevet til institusjonene presentert fem faktorer for god utdanningskvalitet. UiT har knyttet noen korte kommentarer til hver enkelt punkt. 1. Høye ambisjoner på studentenes vegne Slik dette punktet presenteres i kunnskapsministerens brev, inneholder det to ulike kvalitetstiltak; tid som brukes på studiet og internasjonalisering. Når det gjelder internasjonalisering ser det i dette punktet ut til at det i all hovedsak siktes til studentutveksling. UiT er imidlertid av den oppfatning at økte utvekslingsmuligheter ikke i seg selv er kvalitetsfremmende med mindre de er godt kvalitetssikret og tilfører studiet en faktisk merverdi. Et fokus på økt studentutveksling alene er derfor ikke noe som verken kan måle eller indikere god kvalitet. UiT stiller seg derfor noe kritisk til denne faktoren som eksplisitt omtaler økt studentutveksling som både kvalitetsfremmende og som en del av fagmiljøets måte å ha høye ambisjoner på studentenes vegne. Punkt 3 omtaler dette temaet mer inngående. Tid som benyttes på studiet er både viktig og utfordrende. Dette er en utfordring som omfatter både å bli tydeligere på forventet tids- og ressursbruk på det enkelte studiet, samt å utvikle aktiviserende læringsaktiviteter som forutsetter og stimulerer til høyere tidsbruk. Tid som benyttes på studiet er imidlertid bare det kvantitative målet av det enkelte fagmiljøs ambisjon på studentenes vegne, og det er for UiTs vedkommende ønskelig å i samspill med fagmiljøene ha fokus på det kvalitative innholdet i denne tiden. Dette utdypes nærmere i punkt Aktiviserende og varierte læringsformer UiT støtter punktet om aktiviserende og varierte læringsformer som en viktig faktor for kvalitet i høyere utdanning. Innholdsbeskrivelsen for dette punktet er treffende når det gjelder både fokus på FoU-basert utdanning, bruk av teknologiske nyvinninger, innsikt i innovasjon og praktisk problemløsing. Begrepet aktiviserende og varierte læringsformer i seg selv sier imidlertid lite om både innhold og kvalitet i undervisningen, og må ha som utgangspunkt en nærmere refleksjon og definisjon av det enkelte fagmiljø. Økt fokus og ressursinnsats på dette området forutsetter imidlertid en satsing på undervisning og utdanning i hele sektoren, både når det kommer til økt status for undervisningsarbeid, mer tilgjengelig tid, økt kompetanse og treffende incentivordninger. Dette omtales nærmere under punkt Kvalitetskultur og utdanningsledelse Kvalitetskultur er et omfattende og utfordrende begrep. Hva betyr det at et fagmiljø har eller ikke har en kvalitetskultur? De aller fleste fagmiljø vil nok argumentere for at de jobber, mer eller mindre systematisk, innenfor en kvalitetskultur. Hvorvidt ett fagmiljø har eller ikke har kvalitetskultur kan i utgangspunktet bare måles eller omtales i forhold til de elementer en anser at en slik kvalitetskultur inneholder. Utdanningsledelse vil være ett av potensielt sett flere viktig ledd i det systematiske arbeidet med kontinuerlig utvikling av studiekvalitet. Studieprogramledelse har vært et fokus lenge ved UiT. Mer tekst kommer her når rapport fra Result er ferdig. Helhetlig og systematisk evalueringsarbeid, målrettet utvikling av undervisningsopplegg, program- og emnedesign er bare noen andre faktorer som er en viktig del av en kvalitetskultur. Også her er arbeidet med å heve status til undervisningsarbeidet avgjørende. 4. Studentene som del av et akademisk fellesskap Arbeid med prosesskvalitet og aktiviserende læringsformer forutsetter å gå ut over det å se studenten som en reseptiv mottaker. Aktiv studentmedvirkning utover representasjonsnivået, legger til grunn at 2 Side122

123 studentene sees på som partnere som skal bidra til både egen og andres utvikling. Overgangen fra reseptiv til aktiv mottaker er en stor utfordring i kvalitetsarbeidet, og både kan og må løses ulikt av ulike fagområder. Ved UiT kan vi vise til eksempler der vi har lyktes i arbeidet med å involvere studentene i arbeidet med å både utforske og utvikle problemstillinger og rammebetingelser. Omtales nærmere i punkt Samspill med arbeidslivet Samspill med arbeidslivet er avgjørende for god studiekvalitet, både i form av relevans i innhold og samhandling med praksisfeltet. Dette omtales nærmere i punkt 4. Er det andre ting vi vil tillegge de fem faktorene? 2. Høye ambisjoner og oppfølging av resultater I UiTs strategi stilles det høye krav til universitetets utdanninger. Blant annet skal UiT ha et godt og inkluderende lærings- og studiemiljø, hvor det arbeides kontinuerlig med å forbedre kvaliteten. Det skal legges til rette for et velfungerende studentdemokrati og utdanningskvalitet skal utvikles i dialog med studenter. Studentene gir et viktig bidrag til UiTs kvalitetsarbeid og de er representert i alle UiTs styrer, råd og utvalg. UiT har som mål å tilby attraktive utdanninger og det legges mye arbeid i at studieprogrammene skal være godt oppbygde med en indre sammenheng som sikrer god progresjon. Kunnskapsministeren spør om hvordan studieprogrammer og fagområder med dårlige resultater følges opp fra universitetsstyrets og ledelsens side. «Dårlige resultater» forstås her som kvalitetssvikt i ett eller flere ledd innenfor det helhetlige utdanningsløpet; fra studenten blir tatt opp til studenten er uteksaminert. Kvalitetssvikt innenfor studieprogrammer og studieretninger ved UiT følges først og fremst opp i det studienære og av de berørte fagmiljøene, og det er fastsatt klare rutiner for dette i universitetets Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten og i enhetenes utfyllende rutiner. Universitetsstyret og ledelsen følger i all hovedsak opp denne type saker gjennom dialogmøter med de ulike enhetene, jevnlige møter med dekanene (utvidet ledermøte), gjennom Strategisk utdanningsutvalg og Forskningsstrategisk utvalg, og gjennom vedtak og styringssignaler som gis i Melding om forskning og utdanning, styresaker, orienteringssaker m.v. Høye ambisjoner UiTs ovenfor nevnte strategi setter høye mål for og ambisjoner på vegne av både fagmiljøene og studentene. Høye ambisjoner er i denne sammenheng forstått som høy kvalitet og ikke bare kvalitativt høyt nivå på faktorer som utveksling, tidsbruk og karakterer. Dette stiller store utfordringer til fagmiljøene med tanke på både store og heterogene studentgrupper der studenter har ulike forutsetninger både når det kommer til bakgrunn og finansieringssituasjon som igjen påvirker deres studiehverdag. En annerkjennelse av at studenter også har ulike læringsstrategier setter store krav til fagmiljøenes evne og mulighet til å utøve aktiviserende og varierte læringsformer. UiTs styre har anerkjent disse utfordringene gjennom blant annet arbeidet med å øke fokus på og status for utdannings- og undervisningsarbeid. Det anses som nødvendig å få til et samlet løft både gjennom incentivordninger for hele fagmiljø, enkeltansatte og tiltak som direkte berører undervisningen. Omtales nærmere i punkt 6. Evalueringer I tråd med UiTs kvalitetssystem er alle studieprogrammer og emner pålagt felles rammer for kvalitetsarbeid og systematisering av evalueringsrutiner. Hensikten med disse rutinene er å identifisere indikatorer på sviktende kvalitet eller god kvalitet. Studenter gir fortløpende tilbakemelding på utdanningskvaliteten i den daglige kontakten med ansatte. Fagmiljøene gjennomfører interne og eksterne evalueringer av alle utdanninger som UiT er ansvarlig for. Et mål 3 Side123

124 med dette arbeidet er å få frem resultater som sier noe om status på utdanningskvaliteten innenfor de ulike ansvarsområdene. Et vanskelig spørsmål er om all kvalitetssvikt virkelig avdekkes og rapporteres, og det vurderes hvorvidt det ville vært gunstig å etablere et eksternt kvalitetsutvalg? UiT får også eksternt syn på studiekvaliteten gjennom eksterne evalueringer av studieprogram, tilsyn, Studiebarometeret og nasjonale deleksamener. Resultatene skal brukes aktivt i arbeidet med kvalitetsforbedring. Universitetet er i ferd med å sette i gang arbeidet med å implementere Studiebarometeret i universitetets kvalitetssystem for å sikre at resultater blir fulgt opp av de ulike fagmiljøene. Rapporteringer Fakultetene utarbeider jevnlig rapporter om deres arbeid med utdanningskvalitet. Utvalgte områder av kvalitetsarbeidet tas inn i UiTs årlige meldinger om forskning og utdanning. I meldingene gis det styringssignaler på utvalgte felt i henhold til strategiske mål for kvalitetsarbeidet. Styret vurderer tiltak som skal settes i verk, og om det er sider ved rapporten styret vil vite mere om. Læringsmiljøutvalget jobber med å ivareta det fysiske og psykososiale læringsmiljøet og Klagenemnda behandler klager over enkeltvedtak og andre saker fra studenter og søkere. Begge organ legger frem sine årsrapporter for universitetsstyret med oversikt over type saker som er behandlet og gir styret innblikk i kvaliteten på den saksbehandlingen som universitetet utfører innenfor det studieadministrative feltet. Nå når UiT har blitt et flercampusuniversitet kan det være en utfordring for Læringsmiljøutvalget å holde fokus på både lokale og mer overordnede saker på en systematisk måte. Erfaring vil vise om det kan være hensiktsmessig å etablere et mer direkte samarbeid med alle campus gjennom for eksempel å ha en fast kontaktperson. Si ifra og studentombud UiT har etablert en nettside hvor studentene kan si fra dersom de opplever dårlig kvalitet i utdanningen. Intensjonen med nettsiden er å fange opp de studentene som enten ikke tør å si fra til faglærere eller av andre grunner ikke har fått mulighet til å si fra gjennom de ordinære kanalene i kvalitetssystemet. Læringsmiljøutvalget holdes orientert om klager via denne nettsiden. Studentombudet får mange henvendelser fra studenter. I tillegg mottar ombudet halvårlige rapporteringer om omfanget av ulike typer saker behandlet gjennom tillitsvalgte studenter, nettsiden Si-fra om studiekvalitet samt andre relevante instanser. Ombudet rapporterer årlig om sin virksomhet til rektor. Denne rapporten legges frem for universitetsstyret hvert år. 3. Samarbeid nasjonalt og internasjonalt Nasjonalt samarbeid Mange høyere utdanningsinstitusjoner i Norge tilbyr de samme utdanningene, selv om de hver for seg sliter med å rekruttere nok studenter til å etablere og opprettholde et godt og stabilt læringsmiljø. Mange fagmiljøer er for små og sårbare, og ressursene til forskning og høyere utdanning spres ofte for tynt. I stedet for samarbeid og koordinering, konkurrerer mange institusjoner om de samme studentene og de samme lærerkreftene. Koordinering av studietilbud Større grad av samarbeid om utdanninger og en klarere arbeids- og ansvarsfordeling mellom institusjonene vil kunne tjene sektoren som helhet. UiT har gjennom flere år hatt stort fokus på utviklingen av sin studieprogramportefølje. Universitetsstyret har iverksatt flere gjennomganger av porteføljen med den hensikt å blant annet redusere antall studieprogram, samordne overlappende programmer, og se på muligheter for regionalt og nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud. Dessverre 4 Side124

125 har ikke arbeidet så langt gitt ønsket effekt. Erfaringer, både fra UiT og fra andre institusjoner, viser at dette er vanskelige interne prosesser. Kanskje bør utdanningsinstitusjonene ta et større kollektivt ansvar for å få til god regional og nasjonal koordinering av studietilbudene slik at vi sammen kan tilby fremragende utdanninger og fagmiljøer som også konkurrerer internasjonalt om de beste studentene og lærerkreftene? Små fag - humaniora Nasjonal samordning mellom små fagområder kobling til innspill til humaniorameldingen gjøres når høringsrunden er avsluttet. Internasjonalt samarbeid I Stortingsmelding 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning ble internasjonalisering av utdanning definert både som et mål og virkemiddel for å fremme økt kvalitet og relevans i norsk utdanning. Utveksling utgjør den største delen av fundamentet for internasjonalisering av studiene. Siden meldingen kom har både økt volum og økt kvalitet i studentutvekslingen vært en nasjonal målsetning. Det har vist seg å være vanskelig å både øke volumet og samtidig øke kvaliteten. Erfaringer viser at studentutveksling i seg selv ikke er kvalitetsfremmende, og studier er ikke nødvendigvis av god kvalitet fordi de inneholder utvekslingsmuligheter. Emner og studieprogram blir heller ikke automatisk fremragende fordi de undervises på engelsk, og all internasjonalisering bidrar ikke nødvendigvis til økt kvalitet i utdanning. Kunnskapsministeren mener at utveksling bør være regelen, ikke unntaket slik det er i dag. Jo flere som velger utveksling, jo viktigere blir kvalitetssikringen av utvekslingsoppholdene. Med tanke på at det er mulig å ta inntil en tredjedel av bachelorgradsprogrammet på utveksling og inntil halvparten av mastergradsprogrammet, burde utvekslingskvaliteten ved studieenhetene få mye større oppmerksomhet enn den har hatt til nå. Utvekslingskvalitet UiT har de tre siste årene hatt som styringssignal i sin utdanningsmelding å heve utvekslingskvaliteten, spesielt for utreisende utveksling (som har hatt langt lavere antall enn innreisende utveksling). Vi har fokus på å kvalitetssikre alle elementer av betydning for utvekslingsoppholdet hos partnerne og særlig det faglige innholdet. Det er et nitid arbeid og det vil kreve tid å nå det det nasjonale og europeiske måltall for mobilitet. UiT ønsker å se sin utvikling for kvalitetssikret utveksling, og på sikt også større omfang, i alle studieprogram i sammenheng med institusjonens strategiske mål om at internasjonalisering og utveksling skal styrke studiene, og derved bidra til institusjonens samlede internasjonaliseringskompetanse. Et slikt mål vil ikke alltid sammenfalle med den enkelte students mål for utveksling. Erfaringer viser at studiedestinasjon i seg selv er den største motivasjonsfaktoren blant de som ønsker å reise på utveksling. Statistikken viser at studentene tar færre studiepoeng ute enn hjemme, og karakterene er lavere. Inntakskravet for å nomineres til utveksling er også lav. Vi opplever oftere nå enn tidligere at våre nominerte studenter ikke får utvekslingsplass ved ønsket partnerinstitusjon fordi snittkarakteren er for lav. Studentene har gjennom kvalitetsreformen av 2003 en rettighet til studentutveksling uten at det stilles annet krav enn at de har bestått første studieåret. Strategiske partnerskap UiT har tro på å kanalisere utvekslingen i størst mulig grad inn i strategiske partnerskap, der utdanning, forskning, student- og lærerutveksling, og om mulig også praksis, kobles sammen. Det vil styrke studieprogrammene og derigjennom institusjonens kompetanse til selv å bli en god utvekslingsinstitusjon og god på internasjonalisering hjemme (IaH) for det store flertallet av studenter som aldri reiser ut. Utveksling koblet til strategiske partnerskap vil gi studentene et utenlandsopphold med merverdi i form av et spesifikt faglig tilrettelagt studium utover det som vanligvis tilbys i dag. Det er fortsatt slik at studentene i altfor stor grad tilbys å dra på utveksling som alternativ til å ta 5 Side125

126 valgfrie emner hjemme. Det innebærer at studentene frarøves muligheten for den verdifulle erfaringen det gir å ta fordypning i utlandet. Nesten halvparten av utvekslingsstudentene ved UiT bytter emner etter studiestart i utlandet. Det gir signaler om at det ikke er lagt nok arbeid i å utarbeide en kvalitetssikret emnepakke før utreise. I tillegg til å knytte utveksling sterkere til strategiske partnerskap, bør det være et mål at utvekslingsavtaler i sterkere grad inngås med institusjoner der forskerne har sine fagfeller. Slike partnerskap vil også kunne gi et bedre grunnlag for å få til studentaktiv forskning enn under avtaler der fagfelle-samarbeid er svakt eller ikke-eksisterende. Den uforbeholdne retten til utveksling studentene har, må omdefineres til retten til å være på et gradsprogram med gode, kvalitetssikrede utvekslingsordninger, uavhengig av destinasjon. UiT bør stå for en klar holdning om utveksling som et faglig og kulturelt privilegium istedenfor en ubetinget rett. Forskningsbasert utveksling Helt siden nittitallet har utvekslingsarbeidet vært drevet fram av administrativt tilsatte. Spesielt på bachelornivået har det ikke vært vanlig at faglig ansatte har involvert seg i arbeidet med å få på plass kvalitetssikrede emnepakker. Svært få av UiT sine utvekslingsinstitusjoner sammenfaller med de institusjonene der faglig ansatte har sine utvekslings- og forskeropphold. Det er verdt å utrede om et (nasjonalt) system for merittering av fremragende internasjonalt utdanningssamarbeid kan bli en realitet som i framtida vil kunne bidra til å gi underviserne en utvidet kompetanse og internasjonalisering av studiene et kvalitativt og kvantitativt løft. 4. Relevans og arbeidsliv I tilgjengelige undersøkelser gir UiTs studenter og kandidater tilbakemelding om høy grad av opplevd relevans både i studiesituasjon og i den første fasen i arbeidslivet. I Studiebarometeret 2015 er det hovedkategorien «Relevans for arbeidslivet» som får den høyest skåren fra UiT-studentene, mens den siste av UiTs egne kandidatundersøkelser viser at 88 prosent av UiT-kandidatene opplever utdanningen som relevant eller svært relevant i forhold til jobben de har fått. Kandidatene rapporterer også om at de raskt får seg arbeid på det geografiske stedet de ønsker, og nær 3 av 4 tar seg arbeid i de tre nordligste fylkene. Dette er for UiT en tydelig indikasjon på at utdanningene som gis ved UiT i dag treffer et kompetansebehov som landsdelen besitter. For å opprettholde og videreutvikle denne posisjonen er det viktig for UiT å legge til rette for samarbeid med arbeidslivet i utdanninger, og i overgangen fra studier til arbeidsliv. I UiTs strategi for er dette feltet fremhevet: o UiT skal bidra til at studenter kommer i kontakt med nærings- og arbeidsliv i løpet av studietiden o UiT skal utvikle sin studieportefølje og utdanningskvalitet i dialog med studenter og arbeidsliv. Kontakt med nærings- og arbeidsliv i løpet av studietiden Ved UiT er det en rekke ulike former for kontakt og samarbeid mellom studenter og arbeidsliv. Samlet rapporterer over 70 prosent av kandidatene at de har hatt en eller flere former for studierelatert kontakt med arbeidslivet gjennom studiet sitt ved UiT 1. Og av disse oppgir nær halvparten at denne kontakten hadde stor betydning for at de fikk sin første jobb. Mange studieprogram ved UiT har obligatorisk praksis integrert i studiene. Særlig innen helsefag og lærerutdanning er praksis en vesentlig del av utdannelsen, men også fag som juss og kunstfag har praksis innarbeidet. Innen stadig flere fagområder etableres det praksisemner i utdanningene ved UiT. Eksempelvis ble det opprettet et nytt praksisemne på bachelorgraden i fiskeri- og havbruksvitenskap i fjor høst, mens det i år etableres et praksissemester på bachelorgraden Arctic Adventure Tourism. Videre er det et arbeid på gang for å prøve ut et samarbeid mellom olje- og gassnæringen i Hammerfest og ingeniørutdanningen ved UiT. Det er ønskelig å prøve ute en modell for 1 Kandidatundersøkelsen Side126

127 arbeidsintegrert læring der den teoretiske utdanningen er ispedd arbeidsperioder i bedrift. Av andre praksisorienterte tilbud har UiT over flere år utviklet internship; en frivillig praksisordning der utvalgte studenter ved UiT arbeider i private- eller offentlige virksomheter og returnerer til studiene etter en avgrenset periode. Arbeidsoppgavene tar utgangspunkt i enkeltvirksomhetenes behov. For studentene representerer internship en mulighet til å bruke utdannelsen sin i en relevant arbeidssituasjon. For virksomhetene som tilbyr relevante arbeidsoppgaver til en student er internship en anledning til ny kunnskap, nye impulser og en arena for fremtidig rekruttering. Utvikle studieportefølje og utdanningskvalitet i dialog Ved UiT er det tatt ulike initiativ for å legge til rette for en styrket dialog med arbeids- og næringslivet om utvikling og utforming av utdanninger. Gjennom Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) er det i perioden drøftet hvordan UiT gjennom styrket samspill med offentlig og privat virksomhet kan bidra til økt relevans i utdanninger og økt nyskaping i næringslivet. I tillegg til rådets faste medlemmer har dekanene ved UiT blitt invitert til å delta i møtene. Den brede sammensettingen har bidratt til gode refleksjoner på strategisk nivå på tvers av fag og bransje. RSA har gitt en rekke anbefalinger til UiT som det nå vurderes hvordan skal videreføres og følges opp. I forbindelse med fusjonen med Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og UiT er det opprettet to nye viserektorstillinger med ansvar innen regional utvikling, en med sete i Harstad med ansvar for offentlig sektor og velferd og en i Narvik med ansvar for næringsliv og innovasjon. I videreutviklingen av samarbeidet med offentlig og privat sektor i landsdelen vil de nytilsatte viserektorene ved UiT få en viktig strategisk rolle i koplingen til UiTs utdanningsvirksomhet. Peter F. Hjort-seminaret er et nytt initiativ fra 2015 for å styrke samarbeid mellom arbeids- og næringsliv og fagmiljøene ved UiT Norges arktiske universitet. Utgangspunktet for initiativet var å skape en møteplass der aktuelle problemstillinger kan drøftes på tvers av sektorer og bransjer, og der kunnskapsdeling, nettverksbygging og samarbeid kan legge grunnlaget for verdiskaping og innovasjon i og for landsdelen. Både i 2015 og 2016 samlet seminaret et bredt spekter av representanter fra landsdelens arbeids- og næringsliv og UiTs fagmiljøer, og på årets arrangement var det påmeldt 250 deltakere og nær 100 ulike virksomheter var representert. Blant årets temaer var energi for fremtiden, helseteknologi, morgendagens kommunehelsetjeneste, oljevernberedskap og teknologi i havbruk. Insentiver for utdanningsinstitusjonenes samspill med omverdenen Det er tids- og ressurskrevende å utvikle nye former for samarbeid med eksterne parter, og ofte kan dette være et betydelig hinder for fagmiljøene. Denne utfordringen er fremhevet av NIFU i drøftingsnotatet «Økonomiske virkemidler for å fremme samarbeid mellom næringsliv og høyere utdanning» (2014), der det fremheves at den viktigste barrieren for samarbeid med arbeids- og næringslivet sett fra institusjonenes side, er manglende insentiver i finansieringssystemet for samarbeid. Den samme utfordringen er også trukket frem av NOKUT i utredningen «Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning» (april 2015), der press på tid og ressurser betraktes som et vesentlig hinder for godt samspill. På denne bakgrunn imøtesees signalene i St. meld. nr. 18 ( ) om å styrke samspillet med samfunns- og næringsliv gjennom finansieringssystemet ved å innføre et insentiv for utdanningsinstitusjonenes samspill med omverdenen. 5. Gjennomstrømming og frafall UiT har i sin strategi «Drivkraft i Nord» satt seg som mål å bli nasjonalt ledende på gjennomstrømning. For UiT og for Nord-Norge er gjennomstrømning spesielt viktig. Muligheten for økt verdiskapning i Nord-Norge avhenger delvis av vår evne til å tilføre landsdelen høyt kompetent 7 Side127

128 arbeidskraft. Og siden andelen sysselsatte med høyere utdanning er lavere i vår landsdel sammenlignet med resten av landet 2, er det avgjørende at UiT tar grep for å sikre at de studentene vi tar opp, gjennomfører sine studier uten vesentlige forsinkelser, eller faller i fra. Handlingsplan for forbedret gjennomføring Interne undersøkelser ved UiT viser at det gjørs et omfattende, variert og kontinuerlig arbeid for å forhindre frafall og redusere gjennomstrømningstiden på studieprogrammene. Likevel fremkommer det i undersøkelsene at det gjøres få vurderinger av hvorvidt tiltakene har effekt, og det er i varierende grad etablert mål for arbeidet. Styret har derfor vedtatt at det skal utarbeides en handlingsplan som sikrer et helhetlig og systematisk arbeid med å forbedre gjennomføringen på alle studienivå fram mot Styret vurderer også å gi økonomiske insentiver for å fremme arbeidet. I forbindelse med utarbeidelsen av handlingsplanen har UiT identifisert tre kritiske elementer som må være på plass for å nå målet med å bli nasjonalt ledende på gjennomstrømning: 1. Satsingen må være forankret i de ulike faglige ledelsesnivåene ved UiT, og de faglige lederne må være pådrivere i prosessen. 2. Prosessen må være basert på kvalitetssikrede data av gjennomstrømning og frafall på studieprogramnivå. Dataen bør overvåkes og analyseres over en tidsperiode på minimum fem år. 3. Ledelsen må ha en forståelse for at bedring av gjennomstrømning og frafall skjer langsomt, tiltak iverksatt i dag kan ofte ikke ha målbar effekt før om 18 måneder eller mer. Rekrutteringsgrunnlag og oppfølging UiT rekrutterer i all hovedsak studenter fra de tre nordligste fylkene (ca. 70 prosent). Som nevnt ovenfor er andelen sysselsatte med høyere utdanning lavere i Nord-Norge enn i resten av landet. Vi vet fra forskning på gjennomføring og frafall at foreldrenes utdanningsbakgrunn er viktig når det gjelder studentenes evne til å gjennomføre høyere utdanning. En av årsakene det pekes på, er at det kan være vanskeligere for studenter som kommer fra familier som ikke har erfaring med høyere utdanning å bli integrert i det faglige og sosiale fellesskapet ved et universitet. For UiT er det derfor spesielt viktig med en tett oppfølging av nye studenter, slik at de raskt blir integrert faglig og sosialt. Studentene har også i flere omganger etterlyst tettere oppfølging, og bedre tilbakemeldinger på sitt arbeid. UiT har derfor på flere studieprogram tilbud om veiledningssamtaler for alle førsteårsstudenter, og det vurderes nå å utvide dette tilbudet til alle studieprogram. Videre tror vi at en generell heving av statusen til utdanning- og undervisningsarbeid vil kunne bidra til at flere av våre fagansatte vil oppdatere sin fagpedagogiske kunnskap. Fagansatte vil dermed ha et bedre grunnlag for å gi studentene et variert og aktiviserende undervisningstilbud, noe som igjen vil kunne bidra til å redusere frafallet. 6. Undervisningskompetanse og merittering Utvikling av gode og nye virkemidler for å skape fremragende utdannings- og undervisningskvalitet er et satsningsområde for UiT («Drivkraft i nord Strategi for UiT mot 2020»). Prioriterte områder framgår av figuren under punkt 1, som også illustrerer at arbeidet med å styrke undervisningsoppgaven innebærer innsats på flere områder samtidig. Vi vil her trekke fram noen av 2 Kilde: Nærings- og handelsdepartementet; Kommunal og moderniseringsdepartementet; Klima og miljødepartementet. Kunnskapsinnhenting verdiskaping i nord 8 Side128

129 UiTs viktigste tiltak for å tydeliggjøre undervisningsoppgaven og styrke undervisningskompetansen og blant våre ansatte. Innføring av meritteringssystem for undervisning Fagpersonellets undervisningsoppgave er formelt sett likestilt med deres forskningsoppgave. Samtidig må det erkjennes at den verken har samme status eller tillegges samme vekt som forskningsoppgaven. Denne ubalansen forsterkes av dagens ordninger og belønningssystemer. Det er de vitenskapelige kvalifikasjonene som i all hovedsak vektlegges ved tilsetting og opprykk, det gis «forskningsfri», publikasjonspoeng m.v. Belønninger knyttet til undervisning har så langt vært få og gjerne i form av symbolske tiltak som undervisningspriser o.l. Ved UiT og NTNU har erkjennelsen av denne ubalansen, og ambisjonen om en markert styrking og synliggjøring av undervisningsoppgaven, resultert i at det i mars 2015 ble nedsatt en felles arbeidsgruppe som skulle foreslå et meritteringssystem for undervisning ved de to institusjonene. Gjennom økt verdsetting, klargjøring og utvikling av undervisningskompetanse er hensikten å styrke den enkeltes kompetanse, samt gjøre den til en integrert del av karriereforløpet. Arbeidsgruppas rapport Innsats for kvalitet forslag til et meritteringssystem for undervisning ved NTNU og UiT Norges arktiske universitetet ble ferdigstilt i februar 2016 og er nå til behandling ved de to institusjonene. Rapporten skisserer forslag til hvordan undervisningskompetanse kan konkretiseres og tillegges større betydning ved vurdering og tilsetting, samt presenterer et helhetlig forslag for merittering av undervisning og hvordan slik merittering kan belønnes. Innføringen av et pedagogisk meritteringssystem ved UiT vurderes som et svært viktig og nødvendig virkemiddel i den helhetlige satsingen på fremragende utdannings- og undervisningskvalitet. Vi antar at erfaringer som UiT og NTNU gjør seg gjennom dette prosjektet vil ha nasjonal interesse. Det bør vurderes hvorvidt en slik meritteringsordning kan realiseres på nasjonalt nivå og det bør utvikles felles nasjonale krav og kriterier for pedagogisk basiskompetanse, merittert kompetanse og bruk av mapper som dokumentasjon og vurderingsgrunnlag. Ved UiT er det gjennomført en intern høringsrunde blant alle enheter. Enhetenes innspill er nå til behandling hos universitetsdirektøren før forslaget til meritteringssystem legges fram for styret i juni Omtalen av meritteringssystemet i dette utkastet vil derfor bli justert og tilpasset resultatet av styrets behandling før det endelige innspillet til kvalitetsmeldinga oversendes kunnskapsministeren Pedagogisk mappe og program for pedagogisk basiskompetanse Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result) skal bidra til bedre kvalitet i undervisning og læring ved UiT. Dette gjøres med basis i forskning på undervisning og læring i høyere utdanning, og gjennom veiledning av fakulteter, institutter og faggrupper når det gjelder utvikling av studiekvalitet. Result tilbyr videre opplæring i universitetspedagogikk der målsettingen er å kvalifisere ansatte i undervisnings- og forskerstillinger som trenger pedagogisk basiskompetanse for høyere utdanning. Med virkning fra vedtok universitetsstyret å innføre pedagogiske mapper som grunnlag for godkjenning av pedagogiske kvalifikasjoner (pedagogisk basiskompetanse) ved tilsettinger i undervisnings- og forskerstillinger. Ved tilsetting på kvalifiseringsvilkår stilles det krav om å utvikle en pedagogisk mappe i løpet av kvalifiseringsperioden. Mappen må være levert og godkjent for å oppnå fast tilsetting. UiT har utarbeidet kriterier for godkjenning av pedagogisk basiskompetanse og rutiner for oppfølging av tilsatte på kvalifiseringsvilkår. Gjennom kurs, seminarer og veiledning arrangert av Result skal den enkelte ansatte gis faglig støtte og bistand i arbeidet med å utvikle en pedagogisk mappe. Kollegaveiledning, mentorordning? 9 Side129

130 Program for undervisningskvalitet Prosjektet Program for undervisningskvalitet er et strategisk satsingsområde for UiT. Prosjektet ble opprettet i 2015 og er en videreutvikling av prosjektet Fleksibel utdanning som ble gjennomført i perioden Gjennom programmet fordeles det årlig 4,5 millioner kroner til prosjekter som tar utgangspunkt i faglige og pedagogiske utfordringer som det må arbeides med for å styrke undervisningskvaliteten, og derigjennom øke studentenes læringsutbytte og gjennomstrømming. Den finansielle støtten skal gi fagmiljøene anledning til å tilegne seg kunnskap om og erfaring med disse utfordringene. Prosjektmidlene er delt inn i tre kategorier. Såkornmidler gis til mindre avgrensede tiltak for å forbedre undervisning, veiledning og vurdering. Utviklingsmidler gis til større utviklingsprosjekter hvor målet er å videreutvikle sentrale deler av egen undervisning, veiledning og vurdering, og skal gjerne være rettet mot temaer som i dag byr på særlige utfordringer. For 2016 søkte 27 prosjekter om støtte i disse to kategoriene, 16 av dem er tildelt støtte. Fyrtårnmidler gis til prosjekter som fremstår som nyskapende og som er til inspirasjon og nytte for UiT i særdeleshet og norsk høyere utdanning i alminnelighet. Status som fyrtårnprosjekt ved UiT henger høyt, noen av disse er beskrevet nærmere under punkt 7. Vektlegging av utdanning ved rekruttering og merittering Meritteringssystem for undervisning - tydeliggjør merittering, vil også bidra til å synliggjøre at dette vektlegges ved rekruttering/tilsetting. Krav til pedagogisk basiskompetanse tydelig ved utlysninger/tilsettinger. Felles nasjonale krav nødvendig? Ulik profil på stillinger som lyses ut forskning eller utdanning/spesifiserte krav ved utlysning/tilsetting? 7. Eksempler på god kvalitet Lærerutdanninga Fyrtårnprosjekter Eksempel fra IVT-fak 8. Nasjonale utfordringer Merittering Jf. Punkt 6. Nivå og kvalitet på norske utdanninger For lite kunnskap om nivået og kvaliteten på norske utdanninger sammenlignet med tilsvarende studier i Europa. I tillegg til pågående nasjonale prosjekter, bør det tilstrebes «kalibrering» av faglig nivå på egne studer gjennom de deler av nasjonalt og internasjonalt samarbeid/nettverk som er direkte relatert til studiene. 10 Side130

131 Frafall og gjennomstrømming Dårlig studiegjennomføring og høyt frafall blant studentene: God programdesign med tydelig sammenheng, struktur, helhet og progresjon i det faglige innholdet gjennom hele studieløpet må sikres for alle typer studieprogram (teoretisk baserte akademiske disiplinutdanninger, kunstfaglige utdanninger, profesjonsutdanninger m.v.) Kvalifikasjonsrammeverket må i større grad være retningsgivende og gjennomgående for oppbyggingen og helheten i studieprogrammene, herunder for valg av undervisnings- og eksamensformer. Det må stilles tydelige og høye ambisjoner, krav og forventninger til studentene. Forventet arbeidsomfang for en typisk student for å lykkes med studiet, må være grundig beregnet av fagmiljøene og tydelig formulert til studentene. Praksis for karaktergiving må gjenspeile et adekvat faglig ambisjonsnivå. Alt det som er nevnt krever god og tydelig utdanningsledelse. Utdanningsledelse Institusjonene må arbeide målrettet og helhetlig med utvikling og tydeliggjøring av kravene til utdanningsledelse på alle nivåer. Ledelsen av studieprogrammer er viktig, og må særlig styrkes. Studieprogramledelsen må bestrebe at fagmiljøene tar et kollektivt ansvar for kvalitet og kontinuerlig forbedring av studieprogrammene. Begrepsbruk Begrepsbruken i sektoren skaper uklarheter: studium, studieprogram, studietilbud, studieløp. Studieretning, utdanning/utdanningstilbud/utdanningsopplegg, studieplan, fagplan, programplan, fagmiljø 9. Departementets styring og virkemidler SFU-ordningen Stor skjevhet mellom henholdsvis fremragende sentre for forskning og utdanning når det kommer til tilførte ressurser. Heve status på utdanningskvalitet - heve innsatsfaktor og incentivordninger. Kvalitetsforskriften Foreliggende forslag for ensidig fokus på kontroll og dokumentasjon som ikke nødvendigvis stimulerer til kvalitet alene. Viktig å finne en god balanse mellom krav og pålegg, og opprettholdelse av institusjoners autonomi og særpreg. «Kvalitetsarbeid», som foreslås i kvalitetsforskriften, er et diffust begrep uklart hva institusjonene skal evalueres etter og hva vi blir målt på. Tilsynene blir mer uforutsigbare. Implementeringsfristen for den nye kvalitetsforskriften er foreslått å være for kort, særlig fordi det ennå vil ta tid før lov- og forskriftsarbeidet er fullført både hos KD og NOKUT. Finansiering av fellesgradssamarbeid Det er et nasjonalt mål at norske institusjoner skal ta del i flere felles gradssamarbeid. Et vellykket felles gradssamarbeid anses pr i dag for å være den mest avanserte form for utdanningssamarbeid. Imidlertid er et vellykket felles gradssamarbeid svært vanskelig å nå, blant annet på grunn av kompleksiteten i slike samarbeid. Kanskje det er mulig å få til et felles arbeid i sektoren for å se på hvordan felles gradssamarbeid kan gjøres enklere enn i dag. Det er ingen tvil om at planlegging og drift av slike gradssamarbeid gjennom en sårbar pilotperiode er svært ressurskrevende. Det er synd å erfare at samarbeid som får gode faglige evalueringer, ikke klarer økonomisk å drive fram samarbeidet til det blir bærekraftig nok til å bli en del av institusjonens studieprogramportefølje. Departementets finansieringsordning for planlegging av fellesgradssamarbeid ble lagt ned etter noen 11 Side131

132 få år. Vi anbefaler at departementet på nytt oppretter en ordning som gir støtte, ikke bare til planleggingsfasen, men også til drift av minimum et kull. 10. Nasjonal styring Nasjonale rammeplaner Rammeplaner har lenge vært kritisert både av institusjonene og av sentrale myndigheter for å begrense institusjonenes faglige autonomi, hemme nytenkning og hindre lokale tilpasninger i gjennomføringen av utdanningene. Stjernø-utvalget pekte i sin tid på at rammeplanene ikke gir noen garanti for kvalitet, og at undersøkelser har vist at det er svært forskjellig hvordan de ulike utdanningsinstitusjonene følger dem opp i sine fagplaner. Utvalget foreslo å avvikle rammeplanene forutsatt at nødvendige nasjonale kompetansekrav til kandidatene fastsettes på annen måte. Samspillsmeldingen (St. meld 13 Utdanning for velferd) trekker fram at rammeplanene for helse- og sosialfagene i noen tilfeller er i utakt med utviklingen i tjenestene. I sluttrapporten etter NOKUTs kartlegging av hvorvidt læringsutbyttebeskrivelsene ved norske universiteter og høgskoler var i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (2015) påpekes det at rammeplanene representerer et nivå mellom rammeverket og institusjonenes læringsutbyttebeskrivelser, og at institusjonenes læringsutbyttebeskrivelser kan bli for detaljerte og omfangsrike når institusjonens faglige profil skal inkorporeres i tillegg til de mange kompetansepunktene rammeplanen (som igjen bygger på et detaljert nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk). De nasjonale rammeplanene nevnes også ofte i utvekslingssammenheng som en faktor som kompliserer planlegging og gjennomføring av utvekslingsperioder, spesielt i fag der det ville kunne være aktuelt med opphold i mer enn tre måneder. Dette viser seg oftest innenfor helsefagene. Det bør tilses at de framtidige rammeplanene tilgodeser utvekslingsopphold, inkludert mulighet for faglig fordypning i utvekslingsperioden. Svært mange studenters valg av utvekslingsopphold er destinasjonsstyrt. Kombinert med studentenes ubetingede rett til et utvekslingsopphold uansett karaktersnitt, er dette et svakt utgangspunkt for et kvalitativt godt utvekslingsopphold. UiT anbefaler at departementet knytter noen betingelser til retten til utvekslingsopphold, eksempelvis, karakterkrav C, obligatorisk utreiseforberedelse, «ambassadøroppdrag» under studiet og etterarbeid i form av erfaringsdeling til nye utreisende. Forskerlinjer Forskerlinjer ansees som en god mulighet for institusjonene til å øke rekrutteringen til forskerutdanninger i fag som tradisjonelt sett har liten rekruttering da uteksaminerte kandidater går rett ut i profesjonsarbeid. Det er også en mulighet å tidlig i løpet både identifisere og rekruttere forskertalenter. Medisinutdanningene kan vise til både lang og positiv erfaring med forskerlinjer og det er ønskelig å innføre forskerlinjer på flere fagområder. Dagens forskerlinjer møter imidlertid noen utfordringer når det kommer til å være i henhold til gjeldende krav, for eksempel til tidsnormering eller til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk sine krav til faglig progresjon mellom nivåene. Det er ønskelig at departementet løfter disse problemstillingene nasjonalt slik at ikke hver enkelt institusjon alene må løse utfordringene knyttet til dette området. 12 Side132

133 Universitetsledelsen Arkivref: 2016/4610/BTO002 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /16 Organisering av administrasjonen ved campus Harstad og campus Narvik Innstilling til vedtak: 1. Det etableres en fakultetsadministrasjon ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Fakultetsadministrasjonen gis følgende seksjonsinndeling Seksjon for personal og organisasjon Seksjon for økonomi og forskningsstøtte Seksjon for utdanning og kommunikasjon 2. Det etableres en campusadministrasjon ved campus Harstad. Campusadministrasjonen gis følgende seksjoner: Seksjon for studie og forskningsstøtte Seksjon for personal og økonomi Stab 3. Organiseringen evalueres etter to år, og i samme prosess vurderes den administrative organiseringen ved campus Alta. Begrunnelse: 1.januar 2016 fusjonerte Høgskolen i Narvik (HiN), Høgskolen i Harstad (HiH) og Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet. Universitetsstyret besluttet i møte i sak S Organisering, styring og ledelse av det fusjonerte universitetet bla følgende: Det tilrås at en midlertidig opprettholder administrasjonene ved campus Narvik og campus Harstad med unntak av de ansatte som skal overføres til Avdeling for IT, Avdeling for bygg- og eiendom og Universitetsbiblioteket. Det skal vurderes nærmere organisering av administrative tjenester, som skal være på plass senest 1. mai 2016, herunder hvilke helhetlige administrative tjenester, som kan ivaretas utenfor campus i Tromsø. For campus Narvik skal det etableres en fakultetsadministrasjon ved IVT-fakultet så snart som mulig og seinest 1.mai Inntil fakultetsadministrasjon er på plass og det er gjort en nærmere vurdering av faglig og administrativ organisering ved campus Harstad så skal dagens administrasjon under ledelse av fakultetsdirektør ved IVT-fakultetet og Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side133

134 Bakgrunn: tidligere høgskoledirektør ved Høgskolen i Harstad levere administrative tjenester til fagmiljøene ved campus i Harstad og Narvik. Universitetsdirektøren oppnevnte en arbeidsgruppa til å foreslå organisering av administrative tjenester ved campus i Narvik og Harstad. Arbeidsgruppa ble bedt om å vurdere en campusmodell og en linjemodell ut fra hvordan fakultets/campusadministrasjoner kan levere tjenester over flere organisatoriske nivå. Herunder skulle det vurderes om og hvordan fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet kan levere administrative tjenester til øvrige fagmiljø ved campus Narvik og hvordan administrative funksjoner lokalisert i Harstad og Narvik kan inngå i avdelinger ledet fra Tromsø. Arbeidsgruppa skulle også foreslå administrative fellesfunksjoner som kan ledes fra Harstad og Narvik. I mandatet ble arbeidsgruppa bedt om å se til erfaringer fra campus Alta. Arbeidsgruppas anbefalinger Arbeidsgruppa har ikke kommet med en enstemmig tilråding basert på enten campusmodell eller linjemodell (rapporten følger vedlagt). Det er enighet om at antall administrative årsverk ikke skal økes, og at organiseringen ikke skal medføre en omfordelende effekt mellom campus. Arbeidsgruppa har ikke klart å enes om hvor mye ressurser som skal settes av til å dekke funksjoner ved enhetene lokalisert på campusene, og heller ikke hvor mange årsverk det er behov for til sentrale administrative oppgaver. I det videre vil de ulike forslagene presenteres. Organisering av fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet, og instituttadministrasjonene ved øvrige institutt ved campus Narvik. Fagmiljøet ved campus Narvik består av ingeniørvitenskapelige utdanninger tilknyttet IVTfakultetet, helse- og omsorgsfaglige utdanninger tilknyttet Helsefak og økonomiutdanninger tilknyttet BFE-fakultetet. Et flertall i arbeidsgruppa anbefaler at en organiserer fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet som tilsvarende øvrige fakultetsadministrasjoner ved UiT. Arbeidsgruppa er samlet om at denne kan levere tjenester som vanligvis leveres av avdelinger i den sentrale administrasjonen ved UiT. Det anbefales at fakultetsadministrasjonen bemannes med årsverk avhengig av hvilke fellesfunksjoner som skal leveres fra fakultetet og hvilke fellesadministrative funksjoner som skal leveres. I flertallets forslag forutsettes det at det tilføres ressurser til instituttene lokalisert til campus Narvik som ikke er tilknyttet IVT-fakultetet, og at disse ressursene inngår i linjeorganiseringen mot instituttets ledelse i Tromsø. Arbeidsgruppas medlem Bjørnar Storeng har fremmet et alternativt forslag til organisering av fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet. Dette forslaget støttes av et mindretall i arbeidsgruppa, og innebærer at institutter med tilhørighet til campus Narvik ikke tildeles egne ressurser (med unntak av 0.5 årsverk til IHO). Fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet skal i denne modellen levere tjenester til samtlige fagmiljø ved campus Narvik, samt fellesadministrative oppgaver til avdelingene i administrasjonen. Organisering av administrasjonen ved campus Harstad UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side134

135 Fagmiljøet ved campus Harstad består av vernepleierutdanning som det foreløpig ikke er vedtatt fast organisering av, barnevernutdanning tilknyttet IRS-fakultetet, økonomi- og ledelsesutdanninger tilknyttet BFE-fakultetet og helse- og omsorgsutdanninger tilknyttet Helsefak. Arbeidsgruppa anbefaler at en organiserer administrasjonen ved campus Harstad i en campusadministrasjon med unntak av de ansatte som innplasseres ved institutt. En slik løsning vil sikre at alle ansatte har tilknytning til et samlet arbeidsmiljø under felles ledelse. Campusadministrasjonen skal levere tjenester som vanligvis leveres av avdelinger i den sentrale administrasjonen, og fellesfunksjoner til alle fagmiljø ved campus Harstad, eksempelvis eksamensavvikling, vitnemålsproduksjon og tjenester ved servicetorg. Arbeidsgruppa anser det som viktig å ha stedlig administrativ ledelse ved campus, da dette vil ivareta UiTs behov for kontaktpunkt på campus, og gi ansatte i administrasjonen en nærhet til personalleder. Det er heller ikke for campus Harstad enighet om hvordan ressursfordelingen mellom enhetene skal være. Organisering av administrasjonen på institusjonsnivå Det er som tidligere nevnt enighet i arbeidsgruppa om at en innenfor en fakultetsadministrasjon eller campusadministrasjon kan levere fellesadministrative tjenester som vanligvis leveres av avdelinger i den sentrale administrasjonen. Disse bør fortrinnsvis være innen områder der det er kompetanse og tilstrekkelig fagmiljø og bemanning til å sikre et robust miljø rundt arbeidsoppgavene. I tillegg vil det kunne være enkeltansatte med spesifikk kompetanse som vil ha sitt arbeidsområde knyttet opp mot avdelinger i den sentrale administrasjonen. Høringsuttalelser Universitetsdirektøren har mottatt 16 høringsuttalelser til rapporten (følger vedlagt). Helsefak støtter forslaget fra arbeidsgruppen om at ressursene til instituttene ved campusene skal organiseres i en linjemodell, og at visse administrative funksjoner best kan løses utenfor linja av en fakultets/campusadministrasjon. BFE-fak mener også at en linjemodell vil være den beste løsningen for organisering av administrasjonene ved de to campusene. Fakultetet mener i likhet med Helsefak at noen oppgaver kan ivaretas av fakultetsadministrasjon/campusadministrasjon i form av fellesfunksjoner overfor alle fagmiljø. Administrasjonen ved HHT (campus Tromsø) har også levert et innspill som understøtter dette synet. IVT-fak mener at den beste løsningen er å holde administrasjonen ved campus Narvik mest mulig samlet og støtter klart mindretallets forslag i pkt Fakultetet argumenter med at en slik organisering vil gi best tjenestetilbud, best oppgaveløsning og gi mer robuste og sterke fagmiljø, samt mindre sårbarhet. Avdeling for vernepleie støtter forslag i punkt 4.3 angående organisering av administrasjonen ved campus Harstad. Det påpekes at det er viktig at avdelingen gis dedikerte ressurser, og at minimumsbehovet er 7 årsverk. NT-fak er enig i vurderingen om at det overføres kapasitet tilsvarende 3 årsverk til IVT-fakultetet fra NT-fak. Det vil også være noen lokale funksjoner ved campus Tromsø som IVT-fakultetet bør UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side135

136 ha tilgang til eksempelvis innenfor eksamensavvikling og romfordeling. NT-fak er positiv til å bistå IVT-fak med disse tjenestene. IRS-fakultetet støtter forslaget fra arbeidsgruppen om en hybridmodell, med at linjeorganiseringen fra fakultetene skal være forankret i campusene, men at visse administrative tjenester kan best kan løses utenfor linja i form av en campusadministrasjon. Slik fakultetet ser det så taler erfaringene fra fusjonen med Høgskolen i Finnmark at en bør prøve en mer campusorientert organisering på enkelte områder. Administrasjonen ved campus Harstad støtter anbefalingen fra arbeidsgruppa om å etablere en campusadministrasjon ved campus Harstad med unntak av de årsverkene som skal innplasseres i faglinjene til de instituttene som har aktivitet ved campus. Universitetsbiblioteket sier i sin uttalelse at UiT bør bestrebe å ha like prinsipper for organisering av administrasjonen ved alle campus. Den foreslåtte modellen med en tilpasset linjestruktur er i så måte å foretrekke. En gruppe administrativt ansatte ved campus Harstad har levert et innspill der det anbefales at en legger til grunn linjemodellen for organisering av de administrative tjenestene ved campus. Avdelingsdirektørene i administrasjonen ber om at det legges en linjeorganisering til grunn for organiseringen, og ønsker ikke en modell der fakultets/campusadministrasjon har personalledelse, mens den faglige ledelsen for administrative tjenester. En campusadministrasjonsmodell vil ifølge avdelingsdirektørene ikke ta høyde for modernisering og effektivisering. Akademikerne sier at det ikke er ønskelig med en oppsplitting av de administrative ressursene ved campus Narvik, og støtter således mindretallet i arbeidsgruppas anbefaling om at IVT-fakultetet gis et utvidet ansvar for øvrige fagmiljø ved campus. Når det gjelder campus Harstad støtter de anbefalingen om at instituttene tildeles årsverk og at disse organiseres i linja. Det påpekes videre at en campusadministrasjon må være så liten som mulig. Forskerforbundet støtter en modell der administrasjonene ved campus Harstad og campus Narvik organiseres i en tilpasset linjemodell, som innebærer at dagens faglige og administrative organisering ved UiT videreføres inn i de nye campusene. NTL mener at administrativt ansatte som hovedprinsipp skal plasseres inn i linja, det vil si ha organisatorisk tilknytning ut i fra arbeidsoppgaver og eksisterende prinsipper for organisering ved UiT. Parat støtter en campusadministrasjonsmodell tilsvarende punkt 4.3 i rapporten, en hybridmodell med en kombinasjon av linje og delt ledelse. For at en ordning med delt ledelse skal fungere er det viktig med en avklart ansvarsdeling med mellom campusledelse med personalansvar og fagansvarlig. Parat mener at hensynet til arbeidsmiljøet må veie tungt når modell for organisering velges. Universitetsdirektørens vurderinger UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side136

137 I vurderingen av hvilken modell(er) som skal velges for å organisere administrasjonene ved campus Harstad og campus Narvik er det flere hensyn som må tas. Ansatte ved campusene skal sikres interessante og givende arbeidsoppgaver, og at kompetansen videreføres og utvikles. Det må sikres at en etablerer et arbeidsmiljø både innad i enheter og på tvers av enheter på campus. Linjer og fullmaktstrukturer må være oversiktlige. Det må samlet sett være en rasjonell og effektiv tjenesteproduksjon for UiT. Et flertall av høringsinstansene går inn for at en velger en tilpasset linjemodell som i stor grad tilsvarer den organisering en har ved UiT i dag. Flere av høringsinstansene er åpen for at noen oppgaver kan løses av fakultets/campusadministrasjon i form av fellesfunksjoner til alle fagmiljø ved campusene i Harstad og Narvik. Høringsinstansene berører i liten grad spørsmål som robusthet i tjenester og hvordan en best ivaretar et felles arbeidsmiljø ved campus. Det er totalt ressurser tilsvarende 27,5 årsverk ved tidligere HiN som skal innplasseres (i tillegg kommer 3 årsverk som er estimert som overføring fra NT-fakultetet til IVT-fakultetet som følge av oppsplittingen av Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet). Ved tidligere HiH er det 31 årsverk. De administrative miljøene ved campus Harstad og campus Narvik er relativt små, og det er et vesentlig argument for å ikke foreta en oppsplitting av de administrativt ansatte med å fordele de på de enhetene som har aktivitet ved campusene. Som det fremkommer innledningsvis ble ikke arbeidsgruppen enig om dimensjoneringen av behovet for administrativt personell på de ulike enhetene. Regnestykket går kort og godt ikke opp og det vil bli behov for å styrke administrasjonen med flere ansatte om en linjeorganisering lik den som er ved campus Alta velges. Universitetsdirektøren ser at det er argumenter for å velge en organisering i tråd med gjeldende organisering ved UiT, men mener at UiT også må ta innover seg at det er blitt et flercampusuniversitet, og at en må sikre at en også har et samlet godt og bredt administrativt miljø på campus utenfor Tromsø. Administrasjonene ved de to campusene har en bredt sammensatt kompetanse da de som ansatte ved tidligere høgskoler har levert tjenester til alle nivå i organisasjonen og på mange forskjellige områder. Gjennom en løsning med at fakultets/campusadministrasjonene har ansvar for å levere definerte tjenester vil en også best kunne benytte seg av den kompetansen som er ved disse campusene, og etablerte administrative miljøer blir samlet fremfor fragmentert. En slik organisering forutsetter at fakulteter som har faglig aktivitet i Harstad og Narvik tildeles stedlige administrative kontaktpersoner. Disse vil ha et særlig ansvar for å sørve studenter og ansatte innenfor fagområdet, og vil samtidig ha et større lokalt miljø å spille på gjennom at de er en del av fakultets-/campusadministrasjonen. Universitetsdirektøren mener at følgende prinsipper må være styrende for den modell som velges: - Å best bevare et felles administrativt fag- og arbeidsmiljø ved campusene - Fleksibel bruk av de administrative ressursene ved campusene - Å best utnytte kompetansen til de administrativt ansatte Universitetsdirektøren anbefaler derfor at en velger en modell i tråd med mindretallets forslag for campus Narvik, og at en velger tilsvarende modell for campus Harstad. Dette innebærer at alle administrativt tilsatte ved campus Narvik innplasseres ved IVT-fakultetet, og at alle administrativt tilsatte ved campus Harstad innplasseres i en campusadministrasjon. Tilsvarende modell bør gjelde for de administrativt tilsatte som er foreslått overført fra NT-fak til IVT-fak, slik at disse er tilsatt ved NT-fak, men skal levere tjenester til IVT-fak. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side137

138 Dette er en modell som bryter med gjeldende linjeorganisering ved UiT, men universitetsdirektøren mener at en gjennom å lage avtaler på tjenesteleveranser mellom avdelinger i administrasjonen, fakultetene ved campusene og fakultets/campusadministrasjonen i Narvik og Harstad vil klare å opprettholde ryddige beslutningslinjer og et godt servicenivå til fagmiljøene en er satt til å understøtte. Avtalen inngås formelt mellom fakultets-/campusdirektør og universitetsdirektøren som ansvarlig for den samlede administrative virksomheten ved universitetet. Tjenesteleveranseavtalene forutsettes strekke seg over flere år, men rulleres/justeres hvert år i forbindelse med at disponeringsskrivet utformes (dvs i etterkant av budsjettfordelingen det enkelte år). Avdelinger i administrasjonen og fakultetene må beskrive hvilke tjenester de har behov for å få levert fra fakultets/campusadministrasjonen i Narvik og Harstad. Herunder også hvilke fellesadministrative tjenester avdelingene i administrasjonen har behov for å få utført som følge av volumøkning i forbindelse med fusjonene. I arbeidet med bemanningsplaner for fakultets/campusadministrasjonen må det fremgå hvilke oppgaver som skal utføres i de enkelte stillingene. Fakultetsdirektør ved IVT-fakultetet og campusdirektør ved campus Harstad gis ansvar for å utarbeide bemanningsplaner i samråd med avdelingsdirektørene og fakultetsdirektørene med aktivitet på campusene. Foreslått modell avviker fra den tradisjonelle måten å organisere administrative tjenester ved UiT på og det bør derfor legges opp til en evaluering av ordningen etter en periode på to år. En evaluering bør også se til erfaringer ved campus Alta, hvor vi i 2013 landet på en linjeorganisering. I tillegg vil UiT gjennom arbeidet i ADM2020 kunne vente endringer innenfor flere administrative tjenesteområder og da vil erfaringer fra Harstad, Narvik og Alta være av betydning. På denne bakgrunn anbefaler universitetsdirektøren at det etableres en fakultetsadministrasjon ved IVT-fakultetet i Narvik med følgende seksjonsinndeling (jfr vedtak i fakultetsstyret ved IVTfakultetet i sak 9/16): - Seksjon for personal og organisasjon - Seksjon for økonomi og forskningsstøtte - Seksjon for utdanning og kommunikasjon Det etableres en campusadministrasjon ved campus Harstad. Campusadministrasjonen gis følgende seksjonsinndeling: - Seksjon for studie og forskningsstøtte - Seksjon for personal og økonomi - Stab Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Bjarte Toftaker Vedlegg: - Rapport fra arbeidsgruppen - Høringsuttalelser UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side138

139 - Styresak 9/16 fra IVT fakultetet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side139

140 Rapport fra AG Administrasjon campus Harstad og campus Narvik Forslag til organisering av administrasjonen ved campus Harstad og campus Narvik 13.april Side140

141 Innhold 1. Bakgrunn Arbeidsgruppas sammensetning Mandat Forutsetninger og avgrensninger Om stedsdimensjonen Beskrivelse av administrasjoner ved tidligere HiH, tidligere HiN og UiT Høgskolen i Narvik Fellesadministrasjonen Høgskolen i Harstad Høgskoleadministrasjon Instituttadministrasjon Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Sentraladministrasjon Fakultetsadministrasjon Instituttadministrasjon Modeller for administrasjon foreslått av AG organisasjon Linjemodellen Campusadministrasjonsmodellen Organisering av administrasjonen ved det nye universitetet Forslag til organisering av fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet Forslag til organisering av instituttadministrasjonen ved øvrige institutt ved campus Narvik Organisering av administrasjonen ved campus Harstad Forslag til organisering av instituttadministrasjonen ved institutt på campus Harstad Forslag til organisering av administrasjonen på institusjonsnivå Områder i administrasjonen som helt eller delvis kan flyttes til campus Narvik eller campus Harstad Videre arbeid Vedlegg 1: Oppgaver på vegne av fellesadministrasjonen - innspill fra IVT-fakultetet Vedlegg 2: Fellesadministrative oppgaver ved Campus Harstad Side141

142 1. Bakgrunn 1. januar 2016 fusjonerte Høgskolen i Narvik (HiN), Høgskolen i Harstad (HiH) og Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT). Universitetsstyret besluttet i møte (S-48/15): Det tilrås at en midlertidig opprettholder administrasjonene ved campus Narvik og campus Harstad med unntak av de ansatte som skal overføres til Avdeling for IT, Avdeling for bygg- og eiendom og Universitetsbiblioteket. Det skal vurderes nærmere organisering av administrative tjenester, som skal være på plass senest 1. mai 2016, herunder hvilke helhetlige administrative tjenester, som kan ivaretas utenfor campus i Tromsø. For campus Narvik skal det etableres en fakultetsadministrasjon ved IVT-fakultet så snart som mulig og seinest 1.mai Inntil fakultetsadministrasjon er på plass og det er gjort en nærmere vurdering av faglig og administrativ organisering ved campus Harstad så skal dagens administrasjon under ledelse av fakultetsdirektør ved IVT-fakultetet og tidligere høgskoledirektør ved Høgskolen i Harstad levere administrative tjenester til fagmiljøene ved campus i Harstad og Narvik. 1.1 Arbeidsgruppas sammensetning Arbeidsgruppe for organisering av administrasjonen ved campus Harstad og campus Narvik (AG) er oppnevnt av universitetsdirektøren med følgende sammensetning: Økonomidirektør Eli M Pedersen, ØA Fakultetsdirektør Terje Aspen, BFE-fak Kontorsjef Vibeke Guddingsmo, Helsefak, IHO Fakultetsdirektør, Bjørnar Storeng, IVT-fak Campusdirektør Karl Erik Arnesen, campus Harstad Personal og økonomisjef Rune Sundelin, IRS-fak Tjenestemannsorganisasjonene har oppnevnt følgende medlem: Mona Johansen, PARAT Arbeidsgruppen leverer anbefaling til universitetsdirektøren innen 8.april Arbeidsgruppa har avholdt 3 fysiske møter, og 3 møter på SKYPE. Utdanningsdirektør Heidi Adolfsen deltok på et av møtene som stedfortreder for Eli M Pedersen 1.2 Mandat Arbeidsgruppa skal foreslå organisering av administrative tjenester ved campus i Narvik og Harstad. I arbeidet bør også erfaringer fra campus Alta vurderes. I rapporten fra AG organisasjon (levert ) er to hovedmodeller beskrevet: Campusmodellen (matrise) Linjemodellen (lik den vi har i Alta). Arbeidsgruppens skal vurdere disse to modellene ut fra hvordan fakultets/campusadministrasjoner kan levere tjenester over flere organisatoriske nivå. Herunder skal det vurderes om og hvordan fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet kan levere administrative tjenester til øvrige fagmiljø ved campus Narvik og hvordan administrative funksjoner lokalisert i Harstad og Narvik kan inngå i avdelinger ledet fra Tromsø. 3 Side142

143 Foreslå administrative fellesfunksjoner som kan ledes fra Harstad og Narvik. Prinsipper som legges til grunn for arbeidet Administrasjonen skal støtte opp under utdanning, forskning og formidling Organisering av administrasjonen skal sikre tilstrekkelig robuste og sterke miljøer. Små og sårbare administrative miljø skal unngås. Administrative oppgaver og prosesser organiseres uavhengig av den faglige linjen hvis dette gir en bedre oppgaveløsning 1.3 Forutsetninger og avgrensninger Arbeidsgruppa har drøftet forståelse av mandatet i første møte 21. februar 2016 og senere møter. Organiseringen av den administrative virksomheten skal sikre brukernærhet til de administrative tjenestene, og administrative oppgaver kan organiseres i matrise på tvers av campuser. Det skal i den grad det er mulig unngås å etablere små og sårbare miljøer ved campusene Det skal vurderes både linjeorganisering og campusadministrasjon jfr. rapport fra AG organisasjon Det skal etableres en fakultetsadministrasjon ved IVT-fakultetet Det skal vurderes om og hvordan fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet kan levere tjenester til flere enheter ved campus Narvik Det skal vurderes etablering av en campusadministrasjon ved campus Harstad Fusjonen skal ikke i seg selv ha en omfordelende effekt mellom campusene. Den faglige driften ved campusene, som administrative og tekniske funksjoner skal understøtte, skal være på minst tilsvarende nivå som i dag. Arbeidsgruppa har lagt til grunn at forslagene skal kunne gjennomføres uten geografisk flytting av medarbeidere. I tilknytning til dette har arbeidsgruppa lagt til grunn at: På kort sikt skal samlet omfang på administrative og tekniske stillinger være på samme nivå som i dag. Dagens administrasjoner ved campus Tromsø, campus Alta, campus Harstad og campus Narvik antas å være dimensjonert for å understøtte de faglige aktivitetene som blir videreført inn i det fusjonerte universitetet. For å unngå små og sårbare administrative miljø vil arbeidsgruppa foreslå noen områder som på kort sikt kan flyttes fra campus Tromsø til campus Harstad og campus Narvik. På lengre sikt vil det være mulig å justere omfang, organisering og lokalisering av både faglige og administrative funksjoner, som del av ordinære utviklingsprosesser ved UiT. Oppgaven består derfor i å foreslå en best mulig organisering av dagens ressurser tilpasset det fusjonerte universitetet. Arbeidsgruppa har til sitt arbeid mottatt innspill fra administrasjonene i Harstad og Narvik, fakultetsadministrasjonen ved BFE-fakultetet og administrasjonen ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet. 1.4 Om stedsdimensjonen Det fusjonerte universitetet vil ha virksomhet på flere steder i et stort geografisk område. Erfaringer fra fusjonen med Høgskolen i Finnmark (2013) viser at det vil være behov for ledelse og samhandling mellom enheter og personer som er lokalisert på ulike campus. For campus Harstad og campus Narvik vil dette særlig gjelde for: o Ingeniørvitenskapelige utdanninger lokalisert ved campus Tromsø og campus Narvik 4 Side143

144 o Sykepleieutdanninger og etter- og videreutdanninger ved campus Harstad og campus Narvik med støttefunksjoner som skal organiseres som en del av Helsefak/Institutt for helse- og omsorgsfag o Utdanninger innenfor økonomi, ledelse og administrasjon med støttefunksjoner ved campus Harstad og campus Narvik som skal organiseres som en del av BFE-fak/Handelshøgskolen o Utdanning innenfor barnevern ved campus Harstad som skal organiseres som en del av Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag. o Administrative og tekniske funksjoner på institusjonsnivå ved campus Tromsø, Alta, Harstad og Narvik som skal utgjøre en felles og enhetlig administrasjon Stedlig faglig ledelse ivaretas gjennom en ordning med assisterende instituttleder. I fusjonen med HiF ble det etter at ansatte var innplassert i henhold til rettskrav ansatte som ut fra tidligere arbeidsoppgave ble innplassert i avdelinger på det sentraladministrative nivået. Erfaringer UiT har gjort seg med denne løsningen tilsier at en bør tilstrebe å finne andre løsninger ved denne fusjonen. Erfaringer er at enkeltpersoner blir sittende alene uten et relevant administrativt miljø, ressursutnyttelsen blir svak og lederoppfølgingen blir utfordrende. Det bør derfor søkes å finne hele eller deler av administrative oppgaver som kan løses utenfor campus Tromsø. 2. Beskrivelse av administrasjoner ved tidligere HiH, tidligere HiN og UiT 2.1 Høgskolen i Narvik Høgskolen i Narvik var en statlig høgskole med enhetlig ledelse. Rektor hadde ansvaret for den daglige ledelse av både den faglige og den administrative virksomheten ved høgskolen. Høgskolen i Narvik hadde tilsatt rektor. Direktør var rektors stedfortreder og leder av fellesadministrasjonen. Høgskolen i Narvik var før fusjonen delt i to avdelinger, Avdeling for teknologi og Avdeling for helse og samfunn. Avdelingene var ledet av dekan med prodekan som 5 Side144

145 stedfortreder. Den faglige virksomheten er lokalisert i Narvik, Alta, Bodø og Mo i Rana Fellesadministrasjonen Direktøren var leder for fellesadministrasjonen som var delt i seks seksjoner Økonomiseksjon Personalseksjon Studieseksjon It-seksjon Teknisk drift Bibliotek I tillegg til dette hadde dekan ved Avdeling for teknologi en stab på 3 årsverk samt at det var områdeledere med 20 % ressurs knyttet til ledelse. Det var ikke knyttet egne administrative ressurser til områdene/områdelederne. Fellesadministrasjonen hadde som oppgave å støtte opp om, og legge til rette for, høgskolens virksomhet innenfor undervisning, forskning og formidling på et gjennomgående plan. Videre jobbet man med saksbehandling, rådgivning og utvikling innenfor og på tvers av de ulike administrative seksjonene. Ansatte i fellesadministrasjonen samarbeidet nært med fagavdelingene. 6 Side145

146 2.2 Høgskolen i Harstad Høgskolen i Harstad (HIH) var en statlig høgskole med todelt ledelse på institusjonsnivå. Høgskolen hadde valgt rektor og åremålstilsatt direktør. På instituttnivå var det enhetlig ledelse gjennom instituttleder som er tilsatt på åremål. Den administrative virksomheten ved HIH var organisert på følgende måte: Kunnskapsdepartementet Høgskolestyret Rektor Direktør Institutt for helse- og sosialfag Institutt for økonomiog samfunnsfag Stab Instituttadministrasjon Instituttleder Instituttadministrasjon Studieseksjon Seksjon for vernepleierutdanning Seksjon for ledelse, organisasjon og styring Økonomi- og personalseksjon Seksjon for sykepleierutdanning Seksjon for økonomi- og næringsfag Seksjon for barnevernpedagogutdanning Seksjon for petroleum og logistikk Høgskoleadministrasjon Høgskoledirektøren er leder for fellesadministrasjonen som er delt i to seksjoner og en stabsenhet: Økonomi- og personalseksjonen Studieseksjonen Direktørens stab Instituttadministrasjon Instituttleder er leder for instituttadministrasjonen. HIH har to institutter med hver sin leder og instituttadministrasjon: Institutt for økonomi- og samfunnsfag Institutt for helse- og sosialfag 2.3. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet UiT Norges arktiske universitet følger en todelt styring og ledelsesstruktur på institusjonsnivået, med valgt rektor og åremålstilsatt administrerende direktør. Universitetsdirektøren er øverste leder for den 7 Side146

147 samlede administrative virksomheten ved universitetet, jf lov om universiteter og høgskoler 10-3, men har ikke direkte linjemyndighet ovenfor fakultetsadministrasjonene Sentraladministrasjon Den sentrale administrasjonen har sju avdelinger, ledet av avdelingsdirektører, direkte underlagt Universitetsdirektøren. Administrative stabsfunksjoner er etablert for rektor og direktør. Figur 2 Organisering av sentral administrasjon ved UiT Fakultetsadministrasjon Dekanen har det samlede faglige og administrative ansvaret ved fakultetet, men delegerer de administrative ansvarsfeltene til fakultetsdirektør. Administrative ressurser ved fakultetene er i stor grad organisert inn i fakultetsadministrasjonen, men dette varierer noe mellom fakultetene. Hvert fakultet har ansvar for å forvalte sine ressurser, og har innflytelse på den interne organisering og bemanning av støttefunksjoner. Fakultetsadministrasjonen tilbyr tjenester og støttefunksjoner innen forskning, utdanning, formidling, personal- og økonomi. Utover disse funksjonene bistår administrasjonen fakultetsledelsen med utredning og saksforberedelse. Ansatte i fakultetsadministrasjonen samarbeider nært med den sentrale administrasjonen og med instituttadministrasjonene Instituttadministrasjon Instituttleder har daglig ledelse av den samlede faglige og administrative virksomheten ved instituttet. En gjennomgående ordning ved UiT er at institutter har tilsatt kontorsjef med delegerte administrative oppgaver fra instituttleder. De øvrige administrative ressursene på instituttene er ulikt fordelt, ut fra institutters størrelse og prioriteringer. Instituttene er organisert ulikt i forhold til at noen institutt har styrer, mens andre har valgt en ordning uten instituttstyre. Arbeidsdelingen mellom fakultet og institutt varierer, og behovet for ressurser på instituttnivå er også avhengig av fagområde og type virksomhet. 8 Side147

148 3. Modeller for administrasjon foreslått av AG organisasjon Arbeidsgruppa ble bedt om å se hen til arbeidet fra AG organisasjon som ble oppnevnt av rektorrådet for fusjonen. Arbeidsgruppa leverte sin rapport 8.oktober. Arbeidsgruppa valgte å ta utgangspunkt i to prinsipielle modeller for organisering av administrasjon: Linjemodellen og campusadministrasjonsmodellen. I AG organisasjon sin rapport er det gjort drøftinger i forhold til varianter med eller uten fakultet. AG administrasjon har valgt å begrense dette, og ta utgangspunkt i modeller i enten linje eller campusadministrasjon. 3.1 Linjemodellen Linjemodellen innebærer at dagens faglige og administrative organisering ved UiT videreføres for de nye campusene. Det betyr at administrasjonene ved HiN og HiH integreres i alle nivåer ved UiT, og følgelig fordeles mellom representerte fakultet på campusene og sentraladministrasjonen etter en nærmere vurdering. Linjemodellen innebærer at campus hvor stedlig fakultet eksisterer får en dekan og en fakultetsdirektør, mens campus som ikke har et stedlig fakultet ikke vil ha disse funksjonene representert. 3.2 Campusadministrasjonsmodellen Campusmodellen skiller seg prinsipielt fra linjemodellen ved at administrasjonen ved campus organiseres i en egen enhet med egen leder. Modellen innebærer at administrative funksjoner innenfor studie, personal, økonomi og forskning løses etter avtale med stedlige fakulteter og sentraladministrasjon. Campusadministrasjonen blir da enten organisert i en ny budsjettenhet med et mandat om å drive stedlig forvaltning, tilrettelegging og service for stedlig faglig aktivitet, eller alternativt at campusfunksjonene (fellesfunksjonene) legges til fakultet med sin administrasjon lokalisert på campus. Campusadministrasjonsmodellen kan også tenkes i ulike moderate former enn beskrevet ovenfor. F.eks. kan instituttspesifikke oppgaver eller spesialistfunksjoner knyttet til sentraladministrasjonen tenkes organisert i ordinær linje, og da vil campusadministrasjonen omhandle funksjoner som normalt sett gjelder fakultetsnivået ellers ved universitetet. Alternativt kan campusadministrasjon i stor grad håndtere oppgaver knyttet til sentraladministrasjon, mens de fleste oppgaver på fakultetsnivå og instituttnivå håndteres i ordinær linje. 4. Organisering av administrasjonen ved det nye universitetet Arbeidsgruppa presenterer her forslag til administrativ organisering og bemanning for institutt-, fakultets- og institusjonsnivå. Arbeidsgruppa har drøftet noen prinsipper som må legges til grunn for valgt organisering: Arbeidsgruppa har i sitt arbeid tatt utgangspunkt i en tilpasset linjeorganisering som et overordnet organisasjonsprinsipp. 9 Side148

149 Det må sikres at institutt med aktivitet på campus har ressurser til å drive den student- og ansatte nære aktiviteten. Ansatte som innplasseres ved institutt ved campus Harstad og campus Narvik vil ha sin ledelse i linja til det institutt vedkommende blir innplassert på. IVT-fakultetet kan levere fellestjenester til alle fagmiljø ved campus Narvik Campusadministrasjon i Harstad kan levere fellestjenester til alle fagmiljø ved campus Harstad Fusjonen medfører økt belastning på avdelingene i den sentrale administrasjonen. Dette skal fortrinnsvis løses ved at det skal flyttes sentraladministrative oppgaver til campus Harstad og campus Narvik. Disse oppgavene skal løses ved at det avsettes dedikerte ressurser. De ansatte som inngår i slike sentrale administrative team kan ha sin personalledelse ved campus Harstad eller campus Narvik, og ha sin faglig ledelse ved avdelingens hovedcampus. Ansatte ved campus Harstad og campus Narvik skal knyttes til enheter lokalisert ved campus Harstad eller campus Narvik. Arbeidsgruppa er av den oppfatning at dette best vil sikre god informasjonsflyt og inkludering i et arbeidsmiljø. Arbeidsgruppa er enig i at antall administrative årsverk ikke skal økes. Arbeidsgruppa har ikke klart å enes om hvordan en skal dimensjonere ressursene som skal knyttes til instituttene ved campus Harstad og campus Narvik. Det er uenighet om hvor mye ressurser som skal tilføres instituttene som har sin fakultetsledelse ved andre campus, og hvor mange årsverk som skal gå til å dekke oppgaver i den sentrale administrasjonen. Det er heller ikke en enighet om hvor mye ressurser som skal settes av for å ivareta fellesfunksjoner ved de enkelte campus. Samlet innmeldt behov for ressurser er større enn tilgjengelig antall årsverk. Det er derfor skissert en ramme for administrative årsverk som utgangspunkt for universitetsstyrets og universitetsdirektørens endelige beslutning vedrørende bemanningsplaner Forslag til organisering av fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet Det ligger til arbeidsgruppas mandat å foreslå organiseringen av fakultet- og instituttadministrasjon ved IVT-fakultetet. UiT har praksis for at fakultetene har ansvar for å forvalte egne ressurser, og innflytelse med hensyn til hvilke funksjoner som ivaretas på fakultetsnivået. Det betyr at IVTfakultetet bør ha innflytelse på intern organisering og ressursfordeling. Tilrådingene som gis fra arbeidsgruppa må derfor sees på som mulige løsninger som fakultetet kan arbeide videre med innenfor den ressursrammen som blir besluttet. For organisering av IVT-fakultetet vil arbeidsgruppa anbefale at en velger en tillempet linjemodell der fakultetet gis ansvar for en eller flere oppgaver som vanligvis håndteres av avdelinger i den sentrale administrasjonen og oppgaver på vegne av de andre fakultetene. IVT-fakultetet vil få et utvidet ansvar for å ivareta campus Narvik. Det gjelder blant annet kulturbygging, miljøskapende aktiviteter og ivaretakelse av campusperspektivet og oppgaver som kan løses på tvers av enheter og fagmiljø. Normalmodellen ved UiT er at fakultetsnivået tilbyr tjenester innen forskning, utdanning, formidling, personal og økonomi. Fakultetsadministrasjonen yter service til instituttnivået, og bistår fakultetsledelsen med utredning og saksforberedelse til fakultetsstyret. Arbeidsgruppa har diskutert funksjonsområder som må være til stede for at IVT-fakultetet skal kunne drive forsvarlig. IVT-fakultetet må ha ressurser som ivaretar de ovennevnte oppgaver. Dette inkluderer også årsverk til HMS/beredskap, prosjektstøtte og kommunikasjon/markedsføring. Fakultetet bør og kan ha ansvar for fellesfunksjoner som eksamensavvikling, vitnemålsproduksjon og andre oppgaver ved campus Narvik, dette må avklares nærmere i arbeidet med innplassering av ansatte. Fakultetsadministrasjonen må gis en bemanning som også ivaretar at disse oppgavene kan løses for alle enheter ved campus Narvik. 10 Side149

150 Det har vært diskutert løsninger om fakultetsadministrasjonen ved IVT-fakultetet kan levere administrative tjenester som vanligvis leveres av avdelingene i den sentrale administrasjonen. Arbeidsgruppa har konkludert med at administrasjonen ved IVT-fakultetet kan levere sentraladministrative tjenester til hele UiT. Oppgavene kan ikke være av en slik art at de kommer i konflikt med fullmaksstrukturen ved UiT. Det anbefales at det dedikeres ressurser ved IVT-fakultetet til gitte områder definert av avdelinger i den sentrale administrasjonen. Disse vil ha sin personalledelse ved IVT-fakultetet og sin faglige ledelse fra aktuell avdeling i Tromsø. Det kan også vurderes ordninger med team/gruppeleder for de tjenester som foreslås lagt til campus Narvik. Til sammen er det 27 årsverk til fordeling for de administrative tjenester som skal utføres ved IVTfakultetet og øvrige fagmiljø ved campus Narvik. I tillegg kommer en tilførsel av 3 årsverk knyttet til IVT-fakultetets aktivitet på campus Tromsø, totalt 30 årsverk. Ut fra en vurdering av fakultetets størrelse og behov for støttefunksjoner, foreslår arbeidsgruppa at IVTfakultetet bemannes med årsverk i administrative funksjoner. Den rammen som tildeles skal også dekke behovet for å få utført oppgaver som normalt ligger til den sentrale administrasjonen Forslag til organisering av instituttadministrasjonen ved øvrige institutt ved campus Narvik Andre enheter ved det nye universitetet vil ha faglig virksomhet og ansatte ved campus Narvik. Det gjelder særlig for: Helsefak/Institutt for helse- og omsorgsfag med sykepleieutdanning ved campus Narvik BFE-fak/Handelshøgskolen i Tromsø med utdanninger innenfor økonomi, ledelse og administrasjon Tidligere HiN har i dag ressurser som yter tjenester inn mot de ulike utdanningene, og arbeidsgruppa anbefaler at det dedikeres ressurser til disse miljøene. Da det er begrenset med personalressurser tilgjengelig anbefaler ikke arbeidsgruppa at det tilføres ressurser for styrking av fakultetsadministrasjonene ved fakultetene med tilhørighet ved campus Narvik. En må anta at det er mulig å kunne hente ut stordriftsfordeler på disse områdene, ved at noe ivaretas i form av fellesfunksjoner gitt av IVT-fakultetet og noen funksjoner ivaretas av fakultetet i den ordinære linjeorganiseringen. Et flertall på 4 i arbeidsgruppa anbefaler at Helsefak/IHO, og BFE-fak/HHT tilføres ressurser fra dagens høgskoleadministrasjon, for å styrke støttefunksjonene inn mot den faglige virksomheten. Dette begrunnes med at noe av den faglige virksomheten ved tidligere HiN vil ligge til andre fakulteter, at dette bør innebære en viss overføring av ressurser, og at dagens høgskoleadministrasjon antas å være dimensjonert for å ivareta disse oppgavene. På denne bakgrunn anbefaler flertallet i arbeidsgruppa en minimumorganisering med til sammen 2 4 årsverk som kan bidra til å sikre tilstrekkelige instituttnære funksjoner, og som støtter opp under den faglige primærvirksomheten. Disse årsverkene bør disponeres av de aktuelle fakulteter og institutter, og ha god samhandling med instituttets kontorsjef og den stedlige assisterende instituttlederen. Fordeling av ressurser må gjenspeile instituttenes kompleksitet, antall ansatte og antall studenter. En mulig fordeling av de administrative ressursene ved campus Narvik kan være: 11 Side150

151 Forslag fra flertallet i arbeidsgruppa Fakultet Institutt Årsverk Helsefak Institutt for helse- og omsorgsfag, Narvik 1 3 BFE Handelshøgskolen (økonomifag) 1 Alternativt forslag til organisering fra Bjørnar Storeng Det er som tidligere nevnt ikke enighet i arbeidsgruppa om hvordan en organiserer administrasjonen tilknyttet instituttene ved de øvrige fakultetene ved campus Narvik. Arbeidsgruppas medlem fra IVTfakultetet Bjørnar Storeng har fremmet følgende forslag til organisering: I sak 58/15 «Prinsipper og mål for arbeidet med Adm2020» har universitetsstyret blant annet vedtatt følgende overordnede organisasjonsprinsipper: Organisering av administrasjonen skal sikre tilstrekkelig robuste og sterke miljøer. Små og sårbare administrative miljø skal unngås Administrative oppgaver og prosesser kan organiseres uavhengig av den faglige linjen hvis dette gir en bedre oppgaveløsning Administrativ oppgaveløsning skal standardiseres på tvers av nivå og enheter - med virkeområde for hele organisasjonen Det skal være tilgjengelig lederstøtte som muliggjør styring og ledelse Sett i lys av utfordringene knyttet til Adm2020 og departementets krav om avbyråkratisering, er det nå en mulighet for å tenke nytt når det gjelder administrativ organisering og prøve ut mulighetsrommet som finnes i forbindelse med fusjonen. Det foreslås at IVT-fakultetet får et utvidet ansvar for å ivareta virksomheten ved campus Narvik på tvers av linjene. Arbeidsgruppen har lagt til grunn et prinsipp om at administrasjonen ved IVT-fakultetet kan levere sentraladministrative tjenester til hele UiT. Dette synes jeg er meget positivt, og i tråd med prinsippene i Adm Det er ønskelig at dette også skal være hovedprinsipp når det gjelder tjenestetilbud til Helsefak/IHO og BFE/Handelshøyskolen på campus Narvik. Det foreslås at denne organiseringen evalueres etter 2 år som et ledd i Adm2020-prosessen. Høgskolen i Narvik har hatt en sentralisert administrasjonen som har gitt tjenester til fagmiljøene, vi har ikke har hatt egen instituttadministrasjon. Fag- og programområder har hatt administrativ støtte fra fellesadministrasjonen, eneste unntak her er helsefag som har disponert en halv stilling som lederstøtte. En sentralisert administrasjon gir større muligheter for å ivareta helhet på vegne av universitetet og unngå oppsplitting mellom fakultetene, den ivaretar også kravene om robusthet. Ved å kunne trekke veksler på hele administrasjonen vil IHO/BFE få tilgang til spisskompetansen som finnes på alle administrative områder. Basert på dette foreslår jeg at vi stiller til rådighet administrative ressurser tilsvarende en ramme på inntil 2 årsverk til IHO og inntil et halvt årsverk til Handelshøyskolen, men at dette i hovedsak skjer gjennom levering av tjenester. Ressursene inkluderer fellesfunksjonene som er nevnt i pkt 4.1, derunder eksamen, timeplanlegging og vitnemål m.m. Det lages skriftlige avtaler knyttet til 12 Side151

152 tjenesteleveransen, slik at dette i størst mulig grad er forutsigbart. Tjenestelevering innebærer at spisskompetansen som ligger i fakultetsadministrasjonen kan benyttes på tvers av linjene. Fakultet Institutt Årsverk Årsverk via IVTfak, regulert gjennom avtaler Helsefak Institutt for helse- og omsorgsfag, Narvik 0,5* inntil 1,5 BFE Handelshøgskolen 0 inntil 0,5 (økonomifag) *Helsefag har historisk disponert et halvt administrativt årsverk. Jeg mener dette vil være et tilstrekkelig ressursbehov sett i forhold til de administrative ressursene som gikk med for å drifte disse fagmiljøene som en selvstendig høgskole. Helsefag disponerte en halv administrativ ressurs, i tillegg til fellestjenester. Økonomiutdanningene hadde ingen egen administrativ ressurs, men fikk tjenester fra fellesadministrasjonen. Jeg mener derfor at et tilbud om tjenester på inntil 2 årsverk til IHO og inntil 0,5 årsverk til Handelshøyskolen er meget godt, sett i forhold til ressursene den tidligere høgskolen disponerte. I vurderingen av ressursbehovet har jeg tatt med antall administrative årsverk som IVT-fakultetet disponerer i dag og kompleksiteten og aktiviteten ved IHO/Handelshøyskolen. En ressurstildeling ut over dette vil enten måtte gå på bekostning av kapasiteten IVT-fakultetet vil ha til å drifte fakultetet med institutter og til å gjøre oppgaver på vegne av nivå 1. En økning i administrative ressurser er ikke i tråd med påleggene om avbyråkratisering. Bjørnar Storengs forslag støttes av et mindretall på 2 i arbeidsgruppa ut fra hensyn om at en også må kunne se på hvordan IVT-fakultetet fortsatt kan utføre oppgaver på vegne av øvrige enheter, og gjennom samarbeid på tvers av organisatoriske grenser. Dette som et alternativ til dedikerte ressurser til institutt og avdelinger i den sentrale administrasjonen. 4.3 Organisering av administrasjonen ved campus Harstad Der Universitetsstyret har besluttet at det skal være en fakultetsadministrasjon ved IVT-fakultetet i Narvik er det på nåværende tidspunkt ikke avklart om det vil bli etablert et fakultet ved campus Harstad. Arbeidsgruppa har diskutert både administrativ organisering i linje og en løsning med campusadministrasjon. Fordelen med en campusadministrasjon er at det vil være en stedlig administrativ leder ved campus som vil ha personalansvar for alle administrativt ansatte ved campus Harstad, med unntak av ansatte ved ITA, UB og BEA. Samtidig vil dette bryte med den gjeldende organisering ved UiT, og vil kreve stor grad av samhandling mellom de forskjellige nivåene. En annen utfordring med en slik modell er at ansatte vil måtte forholde seg til flere ledere, og at mangelen på standardiserte løsninger mellom institutt kan bli mer krevende. Arbeidsgruppa anbefaler at en organiserer administrasjonen ved campus Harstad i en campusadministrasjon med unntak av de ansatte som innplasseres ved institutt, jfr det premiss som er lagt til grunn for gruppas arbeid. En løsning med campusadministrasjon vil også sikre at ansatte har tilknytning til et samlet arbeidsmiljø under felles ledelse. Ansatte i campusadministrasjonen vil være under ledelse av campusdirektør og utføre tjenester for Avdeling for vernepleie (Det må foretas en ny vurdering når endelig organisering av området er bestemt), sentraladministrative oppgaver som besluttes lagt til campus Harstad og fellestjenester for alle fagmiljø ved campus Harstad, f.eks drift av servicetorg, eksamensavvikling, vitnemålsproduksjon og andre tjenester knyttet til aktiviteten ved campus Harstad. Arbeidsgruppa anser det som viktig å ha en stedlig administrativ ledelse ved campus. Dette vil ivareta UiTs behov for et kontaktpunkt på campus, og gi ansatte i administrasjonen en nærhet til personalleder. Campusdirektør bør også gis et mandat som kontaktpunkt for regionen som omfattes av campuset, og holde nær dialog med interessenter i regionen. Campusdirektør vil på samme måte som fakultetsdirektør 13 Side152

153 ved IVT-fakultetet ha personalansvar for de ansatte som dedikeres til oppgaver for avdelingene i den sentrale administrasjonen. Det kan også vurderes ordninger med team/gruppeleder for de tjenester som foreslås lagt til campus Harstad. Ved campus Harstad er det totalt 31 årsverk tilgjengelig til fordeling. Avdeling for vernepleie må tilføres ressurser for å ivareta helheten ved avdelingen innenfor personal, økonomi og studiefeltet. På denne bakgrunn anbefaler arbeidsgruppa en minimumorganisering med til sammen 5 7 årsverk som kan bidra til å sikre tilstrekkelige funksjoner, som støtter opp under den faglige primærvirksomheten. Disse årsverkene inngår i campusadministrasjonen. Campusadministrasjonen tilføres ressurser med til sammen 4 7 årsverk som skal ivareta servicetorg, eksamensavvikling, HMS/beredskap og kommunikasjon/markedsføring. For enkelte av funksjonene vil det være naturlig å knytte de tett opp til avdelinger i den sentrale administrasjonen ved campus Tromsø, men de ansatte vil bli ledet av campusdirektør ved campus Harstad Forslag til organisering av instituttadministrasjonen ved institutt på campus Harstad Andre enheter ved universitetet vil ha faglig virksomhet og ansatte ved campus Harstad. Det gjelder særlig for: Helsefak/Institutt for helse- og omsorgsfag med sykepleieutdanning og etter- og videreutdanninger ved campus Harstad BFE-fak/Handelshøgskolen i Tromsø med utdanninger innenfor økonomi, ledelse og administrasjon IRS-fak/Institutt for barnevern og sosialt arbeid med utdanninger innenfor barnevern. Tidligere HiH har i dag ressurser som yter tjenester inn mot de ulike utdanningene, og arbeidsgruppa anbefaler at det tilføres ressurser til disse miljøene. Da det er begrenset med personalressurser tilgjengelig anbefaler ikke arbeidsgruppa at det tilføres ressurser for styrking av fakultetsadministrasjonene ved fakultetene med tilhørighet ved campus Harstad. En må anta at det er mulig å kunne hente ut stordriftsfordeler på disse områdene, ved at noe ivaretas i form av fellesfunksjoner gitt av campusadministrasjonen og noen funksjoner ivaretas av fakultetet i linjeorganiseringen. Arbeidsgruppa foreslår at Helsefak/IHO, IRS/IBSA og BFE-fak/HHT tilføres ressurser fra dagens høgskoleadministrasjon, for å styrke støttefunksjonene inn mot den faglige virksomheten. Dette begrunnes med at noe av den faglige virksomheten ved tidligere HiH vil ligge til andre fakulteter, at dette bør innebære en viss overføring av ressurser, og at dagens høgskoleadministrasjon antas å være dimensjonert for å ivareta disse oppgavene. Det er som tidligere nevnt uenighet i arbeidsgruppa om hvor mye ressurser som skal tilføres de ulike nivåene. Arbeidsgruppa har ikke klart å enes om en omforent løsning for fordeling av administrative årsverk, og arbeidsgruppa vil ikke gi en samlet anbefaling for bemanning ved campus Harstad. Fra arbeidsgruppas medlemmer Sundelin, Aspen og Guddingsmo er det skissert et behov på 13 årsverk (5 BFE/HHT, 5 Helse-fak/IHO og 3 IRS/IBSA) for å bemanne instituttene med tilhørighet ved campus Harstad. Øvrige medlemmer er av den oppfatning at det skisserte behov er for stort i forhold til andre arbeidsområder som også har behov for administrative årsverk, herunder campusadministrasjon, vernepleie og avdelinger i den sentrale administrasjonen. 14 Side153

154 4.5. Forslag til organisering av administrasjonen på institusjonsnivå Med de forutsetninger og forslag som er angitt ovenfor, er Arbeidsgruppas premisser for vurdering av administrative funksjoner på institusjonsnivå at: Samlet omfang på administrative ressurser skal videreføres som i dag Årsverk til administrative funksjoner ved campus Narvik og campus Harstad skal anvendes til å styrke fellesnivået ved universitetet, og være innplassert ved enten IVT-fakultetet i Narvik eller campusadministrasjonen i Harstad. Disse årsverkene skal ha sin personalansvarlige knyttet til den enhet de er innplassert i, men vil være under faglig ledelse fra aktuell avdeling i den sentrale administrasjonen. Ressursene skal dedikeres til det område som skal ivaretas. Det er mulig å foreslå utviklingsoppgaver, som på sikt kan endre fordeling av funksjoner og årsverk mellom campuser og administrative områder Arbeidsgruppa ser at det blir en merbelastning på den sentrale administrasjonen som følge av fusjonen, og foreslår at dette løses gjennom at det identifiseres områder i avdelingene i den sentrale administrasjonen som helt eller delvis kan flyttes ut fra campus Tromsø. Disse bør fortrinnsvis være innen områder der det er kompetanse og tilstrekkelig faglig miljø og bemanning (minimum 3 årsverk) ved campus Narvik og campus Harstad eller at det gjennom opplæring er mulig å sikre seg riktig kompetanse på relativt kort tid. Dette «makebyttet» vil frigjøre ressurser i den sentrale administrasjonen til å håndtere den økte arbeidsmengden innenfor noen områder. I tillegg til dette kan det være enkeltansatte med spesifikk kompetanse som vil ha sitt arbeidsområde knyttet opp mot avdelinger i den sentrale administrasjonen. Om arkivfunksjonen Ved tidligere HiH og HiN er det tilsatt 1 arkivar på hvert sted. Arkivseksjonen ved UiT er sentralisert og arbeidsgruppa anbefaler at disse inngår i seksjon for arkiv i sitt daglige arbeid, men at de vil ha sin personalleder ved IVT-fakultetet og campusadministrasjonen i Harstad slik at disse også knyttes til et miljø med tilstedeværelse på de respektive campus. 4.6 Områder i administrasjonen som helt eller delvis kan flyttes til campus Narvik eller campus Harstad Ut fra erfaringer gjort ved fusjonen med Høgskolen i Finnmark anbefaler ikke arbeidsgruppa at en etablerer små og sårbare miljøer ved campus Harstad og Narvik for å ivareta arbeidsoppgaver i den sentrale administrasjonen. Det må søkes å etablere hele eller deler av områder som det er mulig å etablerere et fagmiljø rundt. Hvilke sentral administrative oppgaver campus Narvik og campus Harstad skal ivareta er ikke tilstrekkelig utredet og bør ses i forhold til hva som finnes av tilgjengelig kompetanse og kapasitet. På kort sikt og med de ressurser som er tilgjengelige på nåværende tidspunkt foreslås det at følgende områder legges til campus Harstad eller campus Narvik. Det vises også til vedlegg fra IVTfakultetet (vedlegg 1) og campus Harstad (vedlegg 2) med skisse til hvilke administrative områder som enhetene mener kan ivaretas campus Narvik eller campus Harstad. Reiseadministrasjon I dag har POA ved Seksjon for lønn ansvar for alle oppgaver knyttet til reiseadministrasjon ved UiT. Reiseadministrasjon inngår som en integrert del av lønnsadministrasjon, men har ikke direkte 15 Side154

155 tilknytning til lønnsadministrasjon bortsett fra at saksbehandling/bilagshåndtering, utbetaling og rapportering foregår gjennom lønnssystemet Paga og webportalen PagaWeb. Reiseadministrasjonen ved UiT består i det vesentlige av: - Paga og PagaWeb: Utbetaling av reiseforskudd og oppgjør av reiseregninger, systemsupport, oppfølging av feilsaker mot systemleverandør og tilgangsstyring til lønnssystemet PAGA og PagaWeb - UiTs reiseavtaler: Gjennomføring av konkurranser og oppfølging av avtaler for hotell (felles avtale for UH-sektoren), leiebil, kredittkort og reisebyrå og administrasjon og tilgangsstyring for universitetets reisebestillere - Kurs/opplæring/info: Fagsupport knyttet til regelverk og reisepolicy via telefon/e-post, arrangement av årlige/halvårige kurs, reiseinfo på Universitetets intranett/internettsider, systemoppsett i samarbeid med systemleverandørene Bluegarden og VIA Egencia Det beregnes et ressursbehov på 2 3 årsverk for dette området. Utdanningsområdet Med utgangspunkt i nåværende arbeidsdeling mellom nivåene er det behov for styrking innenfor følgende arbeidsoppgaver på totalt 13 årsverk. Område Lokalopptak norskspråklig Internasjonalisering; opptak, utveksling, markedsføring og rekruttering FS Timeplanlegging Eksamen; systemansvarlig og FS Studiekvalitet; inkl. bl.a. saksbehandling til styret vedrørende studieprogram, utdanningsmelding og akkreditering; sekretariat LMU Det er mulig å bygge ut flere av disse områdene i Harstad eller Narvik. Innenfor opptaket inneværende semester er det gjort en arbeidsdeling mellom campusene som kan videreutvikles: EVU opptaket for UiT gjøres av staben i Harstad og forkursopptaket gjøres av staben i Narvik. Innenfor internasjonalisering er det flere muligheter; bl.a kan Harstad overta ansvaret for EØS-programmet i sin helhet og det samme for faglig og administrativ utveksling innenfor Erasmus+. I oppfølgingen av BRIKS som er et satsingsområde fra sentrale myndigheter kan ansvar for bl.a Kina og Brasil legges til Narvik. Eierskapsforvaltning, fondsforvaltning, interne kontrolloppgaver. Eierskapsforvaltning: Forvaltning av UITs selskaper og aksjeportefølje. Arbeid med strategi, oppfølging av strategi, forvaltning (kjøp/salg), rapportering, generalforsamlinger, saksbehandling av spørsmål om eierskap. Ressursbehov: 0,3 årsverk. 16 Side155

156 Forvaltning av fond og legat: Forvaltning av UITs eksterne fond og legat. UIT er saksbehandler på fordeling av midler, forvaltning av midler (ca 18 mill kr), regnskapsføring og oppfølging ift lov- og avtaleverk. Ressursbehov: 0,7 årsverk. Interne kontroller: Arbeid med interne kontroller i regnskapet (inntektskonti, kostnadskonti), system- og faktura-området, BOA og innkjøpsområdet. Omfatter også oppfølging ut mot enhetene, og noe opplæring. Systematiske kontroller bidrar til økt standardisering, økt gevinst av digitalisering og mindre manuell ressursbruk. Ressursbehov: 2 årsverk 5. Videre arbeid Arbeidsgruppa mener at det på kort sikt er viktigst å få på plass den administrative organiseringen etter fusjonen. Det vil si å ta beslutning om administrative ressurser som skal knyttes til berørte enheter, med sikte på at fakulteter og institutter skal ha nødvendige støttefunksjoner på plass så snart som mulig, og at ressurssituasjonen for den sentrale administrasjonen får en snarlig avklaring. Ved UiT er det praksis for at det enkelte fakultet skal ha innflytelse på intern organisering og dimensjonering av administrative og tekniske funksjoner. Det vil si hvilke ressurser som skal være tilknyttet institutt- og fakultetsadministrasjonene, hvor mange årsverk som skal knyttes til ulike oppgaver, hvordan fakultetsadministrasjonen skal være organisert, og hvordan samhandlingen skal fungere mellom nivåer og enheter. Dette bør også gjelde for de enhetene som er mest berørt av fusjonen, det vil si campusadministrasjonen i Harstad inkludert Avdeling for vernepleie, IVT-fakultetet, BFEfak/HHT, IRS-fak/IBSA og Helsefak/IHO, med de føringer som gjelder, blant annet om at ingen skal måtte flytte eller sies opp som følge av fusjonen. Arbeidsgruppa foreslår at disse enhetene skal bes om å utarbeide nærmere organisasjons- og bemanningsplaner, som skal drøftes med tjenestemannsorganisasjonene og legges fram for universitetsdirektøren for beslutning så snart det er mulig. Det bør være gode prosesser ved hver enhet, der ansatte og ledere kan medvirke. 17 Side156

157 Vedlegg 1: Oppgaver på vegne av fellesadministrasjonen - innspill fra IVTfakultetet Vi har tidligere skissert ulike oppgaver som kan ivaretas av fakultetsadministrasjonen i samarbeid med fellesadministrasjonen ved UiT. Eventuell prioritering av oppgaver må gjøres i samarbeid mellom fakultetet og fellesadministrasjonen. Omfanget av tjenestene vil være avhengig av størrelsen på fakultetsadministrasjonen: Generelle driftsoppgaver for nivå 1: Administrasjonen ved IVT-fak er allerede i dag involvert i samordnet opptak og drift av den digitale læringsplattformen ITs learning. Ut over dette kan administrasjonen inngå i fagteam på nivå 1 og ivareta driftsoppgaver / utviklingsoppgaver som for eksempel: Felles markedsføring Vedlikehold av HR portal Vurdering av timeplansystem Utvikling av UiTs system for kvalitetssikring av utdanning Forbedringsprosesser i ADM 2020 Den digitale dimensjonen i forhold til Adm 2020 Elektronisk markedsføring web Internasjonal web videreutvikling og sentral tilpassing, vi ønsker å bidra til forvaltning og utvikling for hele UiT. Søkemotoroptimalisering, internasjonal elektronisk markedsføring og rekruttering. Utvikling av nettbasert informasjon koblet til bruk av sosiale medier som Snapchat, WeChat, KiK, Facebook, Twitter, Instagram osv. Vi ønsker utvikling og forvaltning for hele UiT. Systemintegrasjoner, dataflyt og utvikling og drift av økonomiske og administrative støttesystemer Forenkling og mulig sentralisering av rekrutteringsprosessen (forbedrings- /utviklingsprosjekt) Administrative tjenester som kan ledes fra campus Narvik Det har vært fremmet flere innspill til administrative fellestjenester som kan ledes fra campus Narvik, her kan nevnes: Økonomi Internrevisjon Finansdepartementets rundskriv R-117 datert 20. mai 2015 pålegger alle statlige virksomheter med samlede utgifter eller samlede inntekter over 300 mill. kroner å vurdere om de bør bruke internrevisjon. De krav til innretning av internrevisjon i statlige virksomheter omfatter bl.a. forhold knyttet til organisering, kompetanse og revisjonsplaner, bruk av anerkjente standarder samt krav til informasjon fra virksomheten. Alle disse områdene må hver for seg utredes og vurderes nærmere, og det anbefales at det gjøres gjennom en forstudie basert på nær dialog med 18 Side157

158 universitetets ledelse, og trolig styret ved UiT. Neste steg i prosessen vil være å implementere de anbefalinger/beslutninger som forstudien ledet til. Ansatte i Narvik har kunnskap og erfaring innenfor dette området. Ivaretakelse av funksjonen vil kunne medføre en oppbemanning for å sikre en tilstrekkelig og god internrevisjon for alle institusjonene. Reiseadministrasjon Reiseadministrasjon ved UiT utføres i dag av Personalavdelingen, og kontrakter knyttet til reiseadministrasjon (f.eks. hotell) utføres av Økonomiavdelingen. Ved Høgskolen i Narvik er det kompetanse og erfaring på begge delene, og ikke minst i å ha en aktiv prosess med å tilpasse avtalene en har til reisemønsteret, og at priser/rabatter/reisebetingelser sørger for en mest mulig effektiv reiserutine for ansatte og kostnadseffektivitet for arbeidsgiver. Sentraladministrasjonen ved UiT i dag vil sannsynligvis få økt arbeidspress etter fusjonen (med behov for å omfordele en del arbeidsoppgaver). Forslaget er at Campus Narvik kan overta ansvaret for reiseadministrasjon. Dette er diskutert og positivt mottatt. Budsjettering Campus Narvik har gode kunnskaper og erfaring med budsjettering, ikke minst basert på den tverrfaglige måten det er budsjettert på. Ved at nye UiT blir en vesentlig større institusjon, vil behovet for økt personell og kompetanse på området være nødvendig, hvilket også bekreftes ved UiT. Det er gjennom en årrekke bygd opp kompetanse på budsjettering generelt og prosjektstyring. Denne kompetansen er mulig å nyttiggjøre seg i det nye UiT, og campus Narvik kan innta en funksjon i fremtiden innenfor dette området. Campus Narvik ønsker å ta delansvar for budsjettering i det nye UiT. Ansvarsområde må avklares nærmere. Corporate governance/eierstyring: Eierinteressene UiT har (f.eks. aksjeposter) må forvaltes etter institusjonens eierstyringsprinsipper, og eierinteressene må forvaltes både strategisk og administrativt. En slik funksjon kan ledes og drives av campus Narvik. Studieseksjonen SUMA Senter for utvikling og modernisering av markeds- og administrative oppgaver (SUMA) skal samle en dynamisk gruppe med mennesker, noen fast ansatte (analytikere) som knytter til seg ulike team, som gjennom tverrfaglig fokus og analyse skal avdekke tidstyver, ineffektive rutiner og oppgaver. Dette vil danne grunnlag for utvikling og spesifikasjoner av moderne arbeidsformer og løsninger. SUMA skal kartlegge, spesifisere, foreslå og utvikle (systemere): o effektive rutiner og arbeidsformer 19 Side158

159 o tverrfaglig arbeidsflyt og rollefordeling o støttesystem for kvalitetssikring o enkle oppgaver => enkle system (unngå gamle system med tunge o brukergrensesnitt) o web baserte støttesystem for enkle oppgaver Suma kan være et fyrtårnsprosjekt som videreutvikles og ledes fra Narvik i forbindelse med effektivisering og ADM2020. Personalseksjonen Rekruttering av ansatte Utarbeide en helhetlig rekrutteringsstrategi for UiT. Jobbe med rekruttering av ansatte for hele universitetet. Bistå med opplæring, rekrutterings og intervjukompetanse. 20 Side159

160 Vedlegg 2: Fellesadministrative oppgaver ved Campus Harstad Med bakgrunn i den foreslåtte organisering av campus Harstad i rapporten, vil det kunne frigjøres ressurser for å ivareta fellesadministrative oppgaver for hele UiT. Oppgavene som er nevnt nedenfor har allerede vært drøftet ved UiT som aktuelle områder som kan ivaretas og ledes fra Campus Harstad. Vi anbefaler at ansvaret for følgende fellesadministrative områder/oppgaver legges til Campus Harstad: Internasjonalisering Campus Harstad har god kompetanse på området. For eksempel på inn- og utreisende studenter. Her har vi hatt et spesielt fokus på praksisutveksling. Denne kompetansen vil Universitetet nyte godt av og det er viktig at den opprettholdes og utvikles. Dette er også et område som KD har et spesielt fokus på. Harstad har også god erfaring med søknadsskriving og rapportering av aktivitet på ulike programmer (Barents Plus, Erasmus+, High North Fellowship programme, UArctic/N2N). Campus har over tid bygd opp en kompetanse på opptak av utenlandske studenter. Det er viktig at også denne kompetansen ivaretas i den nye organisasjonen. Campus Harstad mener at arbeidsoppgaver innenfor utveksling og opptak bør legges Harstad. Lokale opptak Campus Harstad har god kompetanse på arbeid med opptak. Vår 2016 har Harstad ivaretatt opptaket for alle lokale opptak ved campus Harstad, i tillegg har Harstad ansvar for ABIKO opptaket på IHO. Harstad har kompetanse spesielt rettet mot Helse- og sosialfag. I hele fusjonsprosessen har det vært diskutert muligheter for å bygge opp en enhet for lokale opptak i Harstad. Campus Harstad foreslår at man begynner med å gi Harstad ansvar for alle lokale opptak ved IHO. FS I forbindelse med fusjonen har FS dataene økt (økt antall studenter og studieprogrammer). Behovet for brukeroppfølging og opplæring vil øke. Behov for ressurser for å ivareta systemeieransvar vil mest sannsynlig også øke. Campus Harstad har over tid bygd opp god kompetanse på FS og hele tiden hatt fokus på utvikling. Campus Harstad vil i den nye organisasjonen kunne ivareta arbeidsoppgaver på dette området. Reiseadministrasjon Ved Campus Harstad har vi i dag nødvendig kompetanse og kapasitet til å ivareta området reiseadministrasjon. Det er viktig å komme i gang med arbeidet nå fordi kompetansen i dag er til stede på Campus. Utgangspunktet for området reiseadministrasjon vil være slik oppgavene løses ved UiT i dag og disse er beskrevet med overskriftene: Oppgaver knyttet til PAGA og PAGAweb Reiseavtaler innenfor området Kurs/opplæring/info Vi ser for oss at dette er et område som skal videreutvikles på sikt. Dette må settes inn i et mer langsiktig perspektiv og sees i sammenheng med utviklingsarbeidet knyttet til ADM2020. Det er derfor viktig å knytte utredningskapasitet til arbeidsområdet nå. I et kortsiktig perspektiv vil vi anslå et ressursbehov på 3-4 årsverk. 21 Side160

161 Innkjøp Campus Harstad har god kompetanse innen administrasjon av innkjøp. Det har tidligere vært antydet et ønske fra Avdeling for økonomi om at denne funksjonen kan ivaretas ved campus Harstad. 22 Side161

162 Side162

163 Side163

164 Side164

165 Side165

166 Side166

167 Side167

168 Side168

169 Side169

170 Side170

171 Side171

172 Side172

173 Side173

174 Side174

175 Side175

176 Side176

177 Side177

178 Side178

179 Side179

180 Side180

181 Side181

182 Side182

183 Side183

184 Side184

185 Side185

186 Side186

187 Side187

188 Side188

189 Side189

190 Side190

191 Side191

192 Side192

193 Side193

194 Side194

195 Side195

196 Side196

197 Side197

198 Side198

199 Side199

200 Side200

201 Side201

202 Side202

203 Side203

204 Side204

205 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Arkivref: 2016/4628 Dato: Saksnr: 9/16 SAK 9/16 Til: Møtedato: Styret ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Organisering av administrasjonen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret anbefaler at fakultetsadministrasjonen får følgende tre seksjoner: Seksjon for personal og organisasjon Seksjon for økonomi og forskningsstøtte Seksjon for utdanning og kommunikasjon Bakgrunn for saken: Høgskolen i Narvik var organisert med tre seksjoner: Personalseksjon Økonomiseksjon Studieseksjon Ut over dette hadde rektor og direktør en felles stab på 2,5 årsverk og dekan en stab á 3 årsverk. Universitetet har satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til organisering av administrasjonen ved campus Narvik og campus Harstad. Fakultetsdirektør Bjørnar Storeng har vært involvert i dette arbeidet. Det er etablert ei referansegruppe ved IVT-fakultetet som har bistått fakultetsdirektøren i dette arbeidet. Referansegruppen har bestått av dekan, fakultetsdirektør, to instituttledere, økonomisjef, personalsjef og studiesjef, fagforeningene har vært representert gjennom NTL og leder av Studentparlamentet i Narvik (SPiN) har vært invitert på møtene. Underveis i den interne prosessen har også organiseringen av fakultetsadministrasjonen vært tema. Fakultetet foreslår i hovedsak å videreføre organiseringen vi hadde før, men med endring av navn på seksjonene for bedre å ivareta spennet av oppgaver som ligger til seksjonene. Ansatte som tidligere var med i stabene vil inngå i de ulike seksjonene. Vi har diskutert en reduksjon i antall seksjoner, men har konkludert med at vi ikke vil anbefale en ytterligere prosess nå. Vi er i gang med store endringer både i personal-, studie- og økonomiseksjonen, der nye arbeidsoppgaver, systemer og rutiner skal på plass. I tillegg er vi forespeilet at det vil komme noen fellesadministrative (på vegne av nivå 1) til alle seksjoner. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side205