Faser i systemutviklingsarbeidet (Tilbakeblikk, disse momentene er fra Arilds forelesning 28/8):

Transkript

1 Rettslig kravspesifikasjon Forelesning i Finf4001, 11. oktober 2007 Herbjørn Andresen, stipendiat ved Afin Faser i systemutviklingsarbeidet (Tilbakeblikk, disse momentene er fra Arilds forelesning 28/8): Forstudie - Foranalyse : Problem og mulighetsanalyse - avdekke problemer mm Systemavgrensning og behovsanalyse Se systemet utenfra og klarlegge behov og rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske, sikkerhet Systemanalyse kravspesifikasjon Vi er mest her! Systemutforming (design/konstruere) se systemet innenfra ( og litt her) Realisering og implementasjon Bruk/Drift videreutvikling Avvikling 1

2 Rettslig kravspesifikasjon er analysemomenter som er uavhengige av metoder og teknikker Litt ulike perspektiver på når og hvordan kravene til systemet bør identifiseres spiller liten eller ingen rolle her Det handler om: å identifisere beslutnings(støtte)systemets rettslige innhold materielle regler (bestemmende for vedtakenes innhold ) prosessuelle regler (bestemmende for saksgangen ) relevante rettskilder og om å plassere det rettslige innholdet inn i den øvrige spesifiseringen av systemet (teknisk, organisatorisk, grensesnitt mv) og om å beslutte operasjonelle tolkninger transformeringen utvalg og supplering av rettskilder 2

3 Om begrepet transformering Bokmålsordboka TILSLAGSORD transformere ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving) transforme're v2 (fra lat., av trans- og formare 'danne') omforme, omdanne, særl: overføre elektrisk strøm fra én spenning til en annen I forvaltningsinformatikk: datamaskinprogrammet er en alternativ representasjon av den rettslige normen (Bing, 1984) transformering fra regeltekst i naturlig språk til edbprogram innebærer noe prinsipielt forskjellig fra oversettelse i vanlig forstand, bl.a pga de utvalg og suppleringer som foretas (Schartum, 1993) Nærmere om transformering (I) Systemdrevet tolkning av rettskilder Fortolkningen skjer for å ta stilling til alle potensielle tvilsspørsmål i vedkommende sakstype til forskjell fra saksdrevet tolkning Fortolkningen skjer for å ta stilling til de tvilsspørsmål som den konkrete saken aktualiserer Beslektet med forskjellen på det å lage/regler og det å følge regler? Saksdrevet; i all hovedsak å følge eksisterende regler systemdrevet; også i hovedsak å følge eksisterende regler, men transformering kan i noen grad også være litt nærmere beslektet med å lage reglene 3

4 Nærmere om transformering (II) Utvalg og supplering av rettskilder Henger sammen med systemets dekningsgrad Hvor stor andel av arbeidsoppgaven skal systemet dekke? Henger sammen med systemets transformeringsgrad Hvor sterkt er begreper og prosesser formalisert? Er rettskildene automatiseringsvennlige, eller kreves det omfattende presiseringer og avklaringer og av og til er utvalg og suppleringer nødvendig for at en systemdrevet tolkning i det hele tatt skal fungere For eksempel manuell behandling av vanskelige saker Hva er hovedproblemene i forbindelse med transformeringen? Uriktige fortolkninger Tvilsomme fortolkninger Nye regler som kun finnes i programkoden Tilrettelegging for feil og misforståelser Manglende rettslig dokumentasjon og legalitetskontroll, jf rettssikkerhetsprinsippet (tas opp i større bredde på tirsdagens forelesning) 4

5 Hvilket produkt kommer ut av rettslig kravspesifiering? Målet for kravspesifiseringen er en beskrivelse av hvorledes rettsspørsmål skal løses og transformeres til programkode Rettslig kravspesifikasjonen består av to deler: Rettslig informasjonsanalyse som gir en rettslig informasjonsmodell (statiske elementer) Rettslig prosessanalyse, som gir en rettslig prosessmodell (dynamiske elementer) Den rettslige kravspesifikasjonen må løftes inn i den øvrige systemutviklingsprosessen Statiske og dynamiske elementer Statiske elementer som skal ordnes i en rettslig informasjonsmodell variable faste Relevant beslutningsgrunnlag; dvs. opplysninger om den/de aktuelle person(er) +, -, /, * etc Operasjoner h aritmetiske h logiske h kondisjonale Dynamiske elementer som skal ordnes i en rettslig prosessmodell Enkeltvedtak AND, OR, NOT, =,, <, >, etc 5

6 Fra rettslige begreper til informasjonsmodell og prosesmodell Kategorisering av rettsregler ut i fra hovedsteg i saksbehandlingsprosessen Skisse: Formelle inngangskrav Materielle inngangskrav Fastleggelse av vedtakets innhold Identifisere informasjonselementer og operasjoner Identifisere partskategorier Aktører som har materielle og/eller prosessuelle plikter og/eller rettigheter Eksempel 1, skjenkebevilling skjenkebevilling for en enkelt anledning - åpent arrangement (Oslo kommune) Skjema Rettskilde, alkoholloven, 1-6 ff Samme regelverk, annen kommune (Vefsn - skjema) Lav dekningsgrad og transformeringsgrad kun innsending av søknad og noen opplysninger manuell saksbehandling, innhenting av attester skjønnsmessig vurdering, relativt åpne kriterier med rom for å iverksette kommunens egen alkoholpolitikk 6

7 Eksempel 1, skjenkebevilling (II) Kategorisering av rettsregler formelle inngangskrav, bevillingsplikt 1-4a materielle inngangskrav, aldersgrense, vandelskrav vedtakets innhold: Skjønnsmessig, lokal alkoholpolitikk kan vektlegges (likevel generell forvaltningsrett, ikke usakelig forskjellsbehandling osv.) Partskategorier Bevillingshaver ( 1-4b), Bevilling etter denne lov gis til den for hvis regning virksomheten drives Vandel gjelder også (andre) personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten ( 1-7b) Eksempel 1, skjenkebevilling (III) En rekke faktaopplysninger etterspørres Gebyr ( 7-1, og forskriftens kapittel 6) Beregning av gebyr med i skjemaet (men tvilsom fortolkning?) Spørsmål om styrer (en annen part enn bevillingshaver Avkryssingspunkter egenerklæring Skjønnsmessige momenter til saksbehandlingen Er dette supplering av rettskildene? 7

8 Eksempel 2, bytte av fastlege Fastlegeordningen, administreres av NAV, elektronisk tjeneste minfastlege Rettskilder; Fastelegeordningen, kommunehelsetj.loven 1-3 Rett til å bytte fastlege, fastlegeforskriften 3, 4 og 5 Høy transformeringsgrad Vedtaket treffes automatisk, uten manuell saksbehandling Klar rettighet, legen kan ikke nekte deg hvis han/hun har ledig plass på listen Eksempel 2, bytte av fastlege (II) Kategorisering av rettsregler formelle inngangskrav, forskriftens 3: frivillig å delta (opt-out), 5: rett til å bytte, ved å henvende seg til NAV materielle inngangskrav ( 3): Bosatt i norsk kommune, og/eller medlem av folketrygden. Barn under 16 år, som hovedregel forelder de bor hos vedtakets innhold, ivaretar bytteretten, sikrer at man til en hver tid kun står på én fastlegeliste osv. Partskategorier den vedtaket gjelder, og evt. barn under 16 andre? legene? kommunene? - neppe, jf. fvl 2 8

9 Eksempel 2, bytte av fastlege (III) Problematisering av statiske og dynamiske elementer; Rett til å skifte fastlege inntil to ganger pr. år ( 5) I den elektroniske tjenesten: Antall tilgjengelige bytter Denne tallverdien er her presentert som statisk element, men kan i prinsippet like gjerne være et dynamisk element, som kalkuleres fra andre elementer begge deler vil være likeverdige, representasjoner av den rettslige regelen Begrenset tilgang til å bruke elektronisk tjeneste Ikke tilgjengelig for personer med hemmelig adresse, fordi det ikke vil være forsvalig (lavt sikkerhetsnivå) Eksempel 3, beregne barnebidrag Rettslig regelverk, administreres av NAV Reglene i hovedtrekk, i hovedsak privat anliggende Rigide beregningsregler, det er laget en enkel kalkulator som alle kan bruke til å simulere beregning Den reelle saksbehandlingen foregår i et eget fagsystem, som ikke er allment tilgjengelig Rettskilder barnelova (kapittel 8, særlig 71) Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot 2, 3 og 4 ff, + vedlegget til forskriften rundskriv, tolkning av begrepet inntektsevne etc. (et eksempel blant en rekke rundskriv) 9

10 Eksempel 3, beregne barnebidrag (II) Automatiseringsvennlig lovgivning relativt nytt regelverk, i kraft fra oktober 2003 Kalkulatoren transformerer forskriftens prinsipielt klareogtydeligeregler Kan derfor være helt grei å bruke som utgangspunkt for foreldre som selv vil inngå privat avtale om bidrag begreper som inntektsevne og bidragsevne er imidlertid ofte mer kompliserte i det virkelige liv Det offentliges fastsettelse av bidragsplikt må også inkludere en del mer komplekse detaljregler i rundskrivene Nært samspill mellom systemutviklingen og utarbeidingen av rundskriv Eksempel 3, beregne barnebidrag (III) Kategorisering av rettsregler formelle inngangskrav, generell fostringsplikt (bl 66) også der ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet. Bidraget er barnets rettighet (bl 67) Foreldreansvar følger av bl 2, 3 og 4. Bidragsplikt kan endres når farskapen vert endra (bl 80) materielle inngangskrav, foreldra kan gjera avtale, men begge kan kreve at bidragsfogden avgjør ( 70) vedtakets innhold, fastsettes i medhold av beregningsreglene (bl 71 og forskriften), underholdskostnad, fordelt etter størrelse på foreldrenes inntekt, fradrag for samvær osv. 10

11 Eksempel 3, beregne barnebidrag (IV) Partskategorier Foreldrene: Tilskotspliktig og tilskotsmottakar I utgangspunktet kjønnsnøytralt, men oftest hhv. far og mor Barnet som er rettighetshaver, men bidraget skal betales til bidragsmottaker Barnet er selv part hvis det er over 18 år og saken gjelder bidrag under utdanning Særskilte regler om samla forholdsmessig fastsetjing for bidragspliktige som har barn med flere (bl 75) Spesielt interessant her: saksbegrepet En sak; to foreldre og deres felles barn Ikke en opplagt, men en rimelig, tolkning av reglene 11