Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland. Årsmelding 2013

Transkript

1 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland Årsmelding 2013

2 STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON ROGALAND ÅRSMELDING Innledning og hovedlinjer Kirkens Bymisjon er en diakonal stiftelse som ble grunnlagt i 1855 i Oslo. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland ble etablert i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland (SKBR) har til formål - i samarbeid med Den norske Kirkes organer og i overensstemmelse med dens bekjennelse - å fremme tiltak som bidrar til å virkeliggjøre Kirkens oppdrag Kirkens Bymisjon drev i 2013 følgende tiltak i Rogaland fylke: Rogaland A-senter as, PaaHjul as, Vibemyr skoleverksted, Kirkens Bymisjon Stavanger og Kirkens Bymisjon Haugalandet. Hovedlinjer og utfordringer SKBR er en høyst levende diakonal stiftelse var preget av solid drift og forarbeid og utvikling av nye arbeidstiltak. Selv om dette er hovedinntrykket ble det i året som gikk tydelig at SKBR står overfor utfordringer på flere områder, utfordringer som vil kreve nyorientering og vilje til endring. Utfordringene kan kort oppsummeres i tre hovedpunkt: 1) Finansiering. 2) Nyorientering og Nyutvikling 3) Diakoniforståelsen Finansiering. For Rogaland A-senter og Vibemyr skoleverksted er de økonomiske rammene sikret gjennom avtaler med det offentlige, henholdsvis stat og fylkeskommune. I dette ligger ingen garanti for videre drift. Avtalene kan sies opp eller endres. Det er heller ikke utenkelig at man i framtiden vil ha bruk for annen finansiering for å videreutvikle tilbudet på områder det offentlige ikke har et "sørge-for-ansvar". Det er all grunn til å tro at finansieringen i framtiden vil skje ved nært og sammensatt samarbeid med næringslivet. Også for Kirkens Bymisjon Haugalandet og Kirkens Bymisjon Stavanger er økonomien sikret gjennom ulike økonomiske avtaler med stat og kommune. I tillegg er samarbeid med næringslivet blitt stadig viktige for å kunne finansiere driften. På Haugalandet ble det høsten 2013 forberedt og lyst ut ny stilling som næringslivsansvarlig. I Fellesadministrasjonen er det leid inn en person i 40% stilling som arbeider for å inngå og videreutvikle sponsoravtaler med næringslivet. Advisory Board i Stavanger og Byenglane i Haugesund har spilt en viktig rolle i dette arbeidet. Opprettelsen av sykkelverkstedet PaaHjul, med midler fra HitecVision er kanskje et eksempel på tiltak som kalles sosialt entreprenørskap og som kommer som et viktig supplement til nåværende måter å finansiere og organisere nysatsinger. Nyorientering og Nyutvikling Samfunnet står aldri stille. Alt er ustoppelig i bevegelse. Den organisasjonen som ikke er villig eller i stand til å til nyorientere seg vil forsvinne. a) Det vil kreves nyorientering når det gjelder finansiering, aller mest for den del av SKBR som ikke er 100% finansiert gjennom avtaler med det offentlige. Det må utvikles nye strategier og samarbeidsrelasjoner for å sikre drift og videreutvikling. Det må satses mer systematisk på samarbeid med næringslivet, både for å hente inn kapital, men også for å bli bedre på å kunne gi noe tilbake til næringslivet. Det har derfor vært arbeidet målbevisst både i nord og sør for å styrke dette arbeidet. b) Det vil være nødvendig å tilpasse oss den virkeligheten som finnes rundt oss også når det gjelder hvilke arbeidsoppgaver vi skal ta fatt på. Bortsett fra oppgaver vi får via avtaler med det offentlige, som Rogaland A-senter og Vibemyr skoleverksted, må vi selv finne de oppgavene som ingen andre tar tak i og som vil utgjøre en forskjell for mennesker som vil ta i mot våre tjenester. Det har derfor i 2013 vært 2

3 viktig å opprette et arbeidstilbud for mennesker som kan yte mer enn det som kreves i våre eksisterende arbeidstilbud. Det har også vært viktig å forberede et tilbud for barn og unge. Dette av flere grunner: Det er viktig å bidra til at skader ikke oppstår og via Dreieskjevå har vi en tradisjon på å arbeide med barn og unge som ble avsluttet ved nedleggingen av Dreieskjevå. Det vil i framtiden være viktig både å utvikle faglig og organisatorisk det arbeidet vi allerede driver, men også å følge med på hvor det i dagens velferdssamfunn er grupper som blir glemt og marginalisert. c) Det er og vil være å ha en organisasjon som bidrar til å styrke det faglige arbeid. Det kan bety avvikling av oppdrag og tiltak, endring av oppdraget eller forflytting av oppdraget. Rogaland A-senter har i 2013 funnet det nødvendig å flytte noe av sin polikliniske tjeneste fra Tasta til Bryne, dette er trolig bare begynnelsen til en større forflytting av de polikliniske tjenestene til sentrale deler av Stavanger. Nyutvikling dreier seg også om de rent bygningsmessige forhold. Det er viktig å ha lokaler som er egnet for å kunne utføre det oppdraget en er satt til Derfor ble det i 2013 fattet vedtak om å reise et nybygg i Dusavikveien 216 for å legge til rette for utvikling av driften. Av samme grunn ble det jobbet for å finne nye, sentrumsnære lokaler for Jobb 1 og Asfalt. Det er også nødvendig at virksomhetene har det nødvendig tekniske utstyr og løsninger for å kunne utføre arbeidet effektivt. Sist men ikke minst vil nyutvikling kreve en stadig gjennomgang og endring av måten vi organiserer arbeidet på. Dette arbeidet ble så vidt påbegynt i 2013 og vil bli videreført i Diakoniforståelsen. SKBR oppfatter seg selv som del av kirkens diakonale tjeneste. Skal dette bli mer enn slagord kreves det et kontinuerlig arbeid med å forstå og nytolke det diakonale oppdraget. Se nærmere på våre verdier og om vår praksis er i samsvar med dem. Det er viktig å vedstå seg den tradisjonen en er del av og samtidig spør etter hva tiden krever. Både tradisjonen og samtiden er bevegelige størrelser og krever at vi tar begge faktorene på alvor. Uten tradisjonen blir vi retningsløse, uten å ta samtiden på alvor blir vi museum. Å drive diakoni må bety å ta mennesket på alvor som Guds gode skapning og samtidig ta på alvor at livet alltid trues av destruksjon. Diakoniens oppgave må bestå i å bidra til at mennesket får mulighet til å utvikle det potensialet som er gitt dem med livet, bli herre i eget liv, til beste for seg selv og andre. Styret i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland har bestått av følgende medlemmer: Ørjan Berven, leder Marit Nybø, nestleder Olav Linga Hildegunn M. Strømme Magne Nesvik Rune Moen Erik Lunde Paul Hjelmervik Gerd-Jorunn Christensen Annette Hagelin(varamedlem) Greta Bryne (varamedlem) 3

4 2. Aktiviteter Rogaland A-senter 1.1 Oppdrag Rogaland A-senter AS skal i følge egne vedtekter drive rusbehandling, og har som formål på nonprofit basis å bidra til å virkeliggjøre de ideelle mål som er fastsatt i vedtektene for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland. Vårt overordnede mål er å fremme helse, livs- og rusmestring. Rogaland A-senter AS er et aksjeselskap, med Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland (SKBR) som eneeier. Eventuelle overskudd tilfaller Rogaland A-senter AS. Rogaland A-senter har to oppdrag; et klinisk oppdrag fra Helse Vest RHF som ivaretas av klinikken, og oppdrag fra Helsedirektoratet som kompetansesenter (KoRus Vest Stavanger) som styres gjennom et årlig tilskuddsbrev. I 2013 var det totalt 129 personer som hadde et ansettelsesforhold ved Rogaland A-senter. Antall årsverk var 100, Hovedtrekk Starten på 2013 var vanskelig. På grunn av underskudd i 2012, ba styret om en nedbemanning med sikte på å komme i balanse. Årsaken til det dårlige resultatet var KLP s reguleringspremie, i tillegg til at vi hadde økt bemanningen i avrusningsavdelingen / gravideenheten for å klare å gi gode tilbud innen akuttfunksjon og til gravide. Da vi inngikk oppdragsavtale med Helse Vest fra 2011, ble det åpnet for mulighet for dialog når Rogaland A-senter fikk erfaring med antall akuttinnleggelser og antall innleggelser av gravide (frivillig innleggelse eller innleggelse mot eget samtykke). I den oppståtte situasjonen ba vi derfor om en dialog med Helse Vest RHF, som førte til en omprioritering i oppdragsavtalen med økning på fire avrusningsplasser og en tilsvarende nedgang i antall stabiliserings/utredningsplasser. Vi var svært lettet når vi kunne avslutte nedbemanningsprosessen mot slutten av februar, men prosessen så langt hadde ført til usikkerhet og utrygghet blant mange ansatte. I denne situasjonen var det godt at Rogaland A-senter var i ferd med å gjennomføre et større organisasjonsutviklingsprosjekt med fokus på arbeidsglede. Prosjektet var forankret i arbeidsmiljøutvalget, og bestod i at firmaet Vida Pluss gjennomførte grundige kartleggingen i samtlige avdelingen og leverte en rapport til styret. Deretter fikk ledergruppa ansvar for å utarbeide en handlingsplan i samråd med Vida Pluss. Planen ble vedtatt i styret i juni. Resten av året er brukt til å gjennomføre beslutningene. Arbeidet skal avsluttes i Prosjektet har krevd mye av både organisasjonen og av den enkelte ansatte og har medført flere positive endringer og et fokus på veien framover. En viktig endring er at Rogaland A-senter har fått egen personalsjef. Rett før adventstiden rullet anleggsmaskiner inn i Dusavikveien 216 og startet grunnarbeidene for nybygg til behandlingsavdelingen; det er en viktig milepæl etter 10 år med utredninger og arbeid for å finne muligheter for å realisere nybygget. Det skal etter planen stå ferdig til innflytting 1. desember På bakgrunn av risikoanalyser, besluttet vi å midlertidig flytte barnehagen mens meisling og sprengning pågikk, og vi benyttet samtidig anledningen til å starte oppussing av barnehagen. 1.3 Klinisk drift Nøkkeltall for tjenesteytingen, viser at det er stabilt, men en liten nedgang i både antall henvisninger og antall behandlinger. Det er for tidlig å vite om dette er en trend, og hva som eventuelt er årsaken til dette, eller om det er naturlige svingninger. Rogaland A-senter markerte åpning av poliklinikk på Bryne sammen med Familievernkontoret våren Vi registrerer at det etter hvert kommer flere henvisninger fra Jærkommunene. 4

5 Gravideteamet ved Rogaland A-senter har også i år ny rekord i antall pasienter; totalt fulgte de opp 17 kvinner i (mot 15 i 2012) Likevel registrerte vi større svingninger i etterspørselen; i perioder var det flere innlagt, mens i andre perioder var det ingen. Legetjenesten ved Rogaland A-senter er etter hvert solid; ved slutten av året hadde vi ansatt 4 leger i tillegg til avdelingsoverlegen. Det har vært gjennomført en solid satsing på fagutvikling; både i forhold til internundervisning hver 14. dag og finansiering av etter-og videreutdanninger. I tillegg har Rogaland A-senter tatt initiativ til en lokalt basert etterutdannelse i kognitiv terapi og arrangert et seminar med den verdenskjente psykoanalytikeren Otto F.Kernberg. 1.4 Kompetansesenter KoRus vest Stavanger er kompetansesenter på rus med årlig tilskudd fra Helsedirektoratet. Oppdragene spisses og konkretiseres ytterligere for hvert år, og rapporteringen er tilsvarende. Tilbud om bistand til kommuner og spesialisthelsetjeneste er omfattende, og er ofte i samarbeid med andre fagmiljøer. I 2013 er det etablert et Kompetanseforum Region Vest etter modell fra Kompetanseforum Region Midt, hvor ulike kompetansesentra med tilstøtende eller overlappende oppdrag, møtes. Høsten 2013 ble gruppen etablert og det er avtalt faste samarbeidsmøter og drøftet mulige samarbeidsprosjekt. I tillegg er Korus Vest Stavanger ansvarlig for større prosjekt: Frida er et pilotprosjekt som prøves ut i samarbeid med en rekke lokale kommuner som har fokus på oppfølging av kvinner i svangerskap. WIRUS er et annet prosjekt som omhandler oppfølging av arbeidstakere. 2. Nøkkeltall Mottatte henvisninger: 955 Vurdering av pasientrettigheter: 484 Polikliniske konsultasjoner: 5738 Antall behandlingssekvenser i avdelingene: o Avrusningsavdelingen: 429, av disse Raskere Tilbake (RT): 15. o Behandlingsavdelingen: 62, av disse RT: 1. o Poliklinikken: 554, av disse RT: 53. Liggedøgn Avrusningsavdelingen: 6102 Liggedøgn Behandlingsavdelingen: 5055 Antall akuttinleggelser: 154 Antall gravide: 17 Avsluttede behandlinger: 698 Antall ambulante polikliniske konsultasjoner: 201 Kjersti Egenberg Direktør Rogaland A-senter 5

6 Kirkens Bymisjon Stavanger: ALBERTINE NATTERAVNENE GATEPRESTTJENESTEN o LEVE MED HIV o KAFÉARBEID AVD. ARBEID o JOBB1 o SALGSKONTOR ASFALT o PAAHJUL AS GATEJURISTEN BYMISJONEN TIL STEDE I STAVANGER Bymisjonssenteret i Stavanger endret navn høsten 2013 til Kirkens Bymisjon Stavanger - forkortet til KBS. Bakgrunnen for dette er at virksomheten til Bymisjonssenteret har vokst ut av huset i Kongsgata 48 og nå har ulike adresser rundt i Stavanger. KBS skal gjennom sin virksomhet bekrefte at Stavanger har ROM FOR ALLE - og bidra til at mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Kirkens Bymisjon Stavanger vektlegger det jevne, trofaste og tålmodige nærværet blant våre ulike brukere. Ansatte og frivillige medarbeidere har regelmessig vært til stede på gata eller invitert til samvær i Kongsgata 48, Petrikirken og andre møtesteder. Samtidig har det åpnet seg nye muligheter også i år for å utvikle nye tiltak som skal bidra til å bekrefte menneskers verdi. KBS opplevere at stadig flere - både enkeltpersoner og bedrifter - ønsker å jobbe frivillig eller på annet vis støtte opp om Bymisjonens virksomhet. På mange måter har Bymisjonen blitt en kanal for manges engasjement. Nye tiltak 2013 PAAHJUL - Kirkens Bymisjons sykkelverksted I 2012 inngikk HitecVision et samarbeid med Bymisjonen om å etablere et sykkelverksted i forlengelsen av Jobb1 /salgskontor ASFALT- inspirert av erfaringer med sosialt entrepenørskap. PAAHJUL skal være arbeidstilbud for mennesker som vil bruke arbeid som en vei ut av rusmisbruk. Våren 2013 ble brukt til forprosjektering i et tett samarbeid mellom HitecVision og Bymisjonen. Det ble bl.a. bestemt at PAAHJUL skal være et AS heleid av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland (SKBR) - men faglig være en del av Kirkens Bymisjon Stavanger. Sykkelverkstedet åpnet i leide lokaler i Jernbaneveien 3. Foruten 2 heltidsansatte, skal 4-6 personer med bakgrunn fra ASFALT e.l. være arbeidstakere. På slutten av året var 1 av disse arbeidstakerne på plass i verkstedet. KBS sitt kaféarbeid: Fra Josephines kafé til Bluebird kaffebar Allservice avsluttet samarbeid med Kirkens Bymisjon om driften av Josephines kafé i mai Det ble jobbet med flere ulike alternativer for videre kafédrift. Det endte med at Bymisjonen inngikk en langsiktig leieavtale med driftsselskapet Café C som er tett koplet opp mot Pionerkirken. De pusset opp kafeen og åpnet opp Bluebird kaffebar KBS sin kafémedarbeider har forsatt en 50 % stilling knyttet opp til de av kafégjestene som kommer for mer enn maten, gjestebud o.l. Albertine Ansatte: 3 fordelt på 2,5 årsverk + 2 t. lege pr. uke Frivillige: 30 Driftskostnader: 2,27 mill. Albertine er Kirkens Bymisjon Stavangerstiltak for kvinner med prostitusjonserfaring og drives blant annet i samarbeid med Stavanger kommune. Kvinnene Albertine kommer i kontakt med har ulik erfaring med prostitusjon. De definerer sin prostitusjonserfaring med utgangspunkt i kultur, språk og livserfaring. Det er en grunnleggende verdi for 6

7 Albertine at kvinnene selv får definere sin virkelighet, og at de selv får velge hva de vil gjøre med sine liv. På den måten forsøker Albertine å strekke seg mot visjonen "rom for alle". Det er fremdeles kvinner fra Nigeria som dominerer gateprostitusjonen i Stavanger. Albertine har møtt 63 (2012:121) ulike kvinner på gaten i Av disse er 60 (116) fra Nigeria og 3 fra Bulgaria (3). I 2013 registrerte Albertine 451 (2012:466) ulike annonser. Av disse kvinnene var vi i kontakt med pr. telefon en eller flere ganger 221 (2012:190). 70 ulike kvinner besøkte Albertine på dagtid en eller flere ganger i 2013 (2012:89). Helsetilbudet til Albertine er rettet mot en gruppe kvinner som ikke har tilgang på annet helsetilbud når de oppholder seg i Norge. Tilbudet er rettet mot kvinner som kan være spesielt sårbare i forhold til vold / overgrep og ulike type smitte. 50 kvinner (2012:61) av totalt 399 (2012:444) brukere vi har vært i kontakt med har nyttegjort seg helsetilbudet i 2013 en eller flere ganger. 40 (2012:40) av disse har benyttet seg av helsetilbudet med lege totalt 50 (2012:54) ganger. Sykepleier har i løpet av året bistått 50 (2012:61)kvinner, med 142(2012:185)ulike henvendelser. Ravnene Ansatte: Frivillige: Driftskostnader: 1 årsverk 109 frivillige 1,13 mill. Natteravnene i Stavanger sentrum har ansvar for å dekke behovet for natteravner i Stavanger sentrum. Natteravnene skal være synlige og til stede der barn og unge ferdes i Stavanger sentrum på fredager og lørdager, fra kl 21:30 til 02:00. I tillegg har Natteravnene i Stavanger sentrum oppgaver forbundet med natteravngruppene i Stavanger kommune, og på Nord-Jæren. Målet er 60 aktive natteravner og 4-6 ravner ute hver fredag og lørdag. Ved utgangen av 2013 hadde vi 109 natteravner på listen. 9 av dem hadde teamlederansvar. I 2013 hadde vi ravnetimer (2012: timer), (2011: timer). Vi har dermed hatt en nedgang på 182 ravnetimer fra De siste årene har vi hatt en sterk økning i antall ravner og antall ravnetimer var et spesielt år med et historisk høyt antall ravnetimer. Med 109 natteravner på listen og 4-7 ravner ute hver fredag og lørdag, uten avlysninger kan vi si at målene om 60 ravner og 4-6 ravner ute er innfridd. Vi har hatt en sterk økning i både ravner og ravnetimer. Fordelingen mellom kjønnene er jevnere og den flerkulturelle andelen av natteravnene er på 10%. I tillegg ser vi en økning i antall ravner fra andre grupper som er innom Stavanger sentrum i løpet av kveldene i helgene. Med alt dette kan vi konkludere med at byen er godt dekket med natteravner i helgene og at oppdraget er vel utført. Gatepresttjenesten / Josephines kafé Gateprest: Ansatte: 1årsverk Frivillige: 44 Driftskostnader: 0,99 mill. Kaféarbeid: Ansatte: 1 fordelt på 0,5 årsverk Frivillige: 3 Driftskostnader: 0,27 mill har vært et år der vi har hatt jubileumsmarkeringer for to stabile og viktige tiltak. Mandagsfrokosten feiret 20-årsjubileum 25. august, og torsdagsmiddagen (fra 2013 Hver Torsdag i St. Petri) var 10 år i mars og feiret dette 5. desember i forbindelse med biskop Erling Pettersens visitas i St. Petri menighet. Disse møtestedene er en sentral del av Kirkens Bymisjons diakonale kirkelige forankring. At dette og har stor betydning for St. Petri menighet kom tydelig fram under visitasen. 7

8 Overgangen fra Josephines kafé til Blue Bird kaffebar har vært spennende og vårt fokus på miljøarbeid i forhold til både gamle og nye gjester har bydd på både utfordringer og muligheter. Leve med hiv er med i planleggingen av et kurs for nydiagnostiserte ved Lærings- og mestringssenteret på Stavanger Universitetssykehus. Vi håper på sikt at dette og kan bidra til at flere bruker tilbudet vårt. I 2013 var vi med på å servere 3000 smørbrød på mandagsfrokosten. Det ble servert 800 tallerkener med rykende varm suppe på torsdagsmiddagen, og tent nærmere 1000 lys for mennesker som strever med livet sitt. Over 700 mennesker var sammen til høytid og fest på våre gjestebud, og 200 frivillige var med på å gjøre dette mulig. 180 ganger satt det mennesker dypt i sofaen på gateprestens kontor og snakket om det som en ellers ikke deler med andre. Gatepresten har som oppgave å bidra til, og synliggjøre et kirkelig nærvær i bybildet, bl.a. gjennom å være prest for mennesker som lever mye av sitt liv i byens gater med særlig fokus på de som sliter med rusmisbruk og er bostedsløse. Både gjennom oppsøkende arbeid og fellesskapsbyggende tiltak (ukentlig mandagsfrokost og torsdagsmiddag i St. Petri) å bidra til at det skal være rom for alle. Prosjekt Leve med hiv, har som oppgave å bidra til økt livskvalitet for mennesker som lever med hivsmitte. Dette ønsker vi å bidra med gjennom ulike tilbud rettet mot hiv positive og deres pårørende. Miljøarbeidet i Blue Bird kaffebar har som oppgave å bidra til et inkluderende kafétilbud i et innbydende lokale med god atmosfære for folk i Stavanger. Et sted det er lett å glemme at du ikke er hjemme. Kirkens Bymisjon Stavanger Avdeling Arbeid Ansatte: 2 årsverk Frivillige: 13 Driftskostnader: 1,72 mill. KBS Avdeling Arbeid skal tilby rusavhengige mennesker i Stavanger lavterskel, fleksible arbeidsmarkedstilbud. Hensikten er å aktivisere mennesker med omfattende rusproblemer med arbeid. Vi tror at alle mennesker har kvaliteter som kan benyttes til fellesskapets beste, og vi er overbeviste om at alle kan jobbe dersom arbeidet blir tilpasset arbeidstakerens behov. Vårt hovedformål er å lage et arbeidstilbud som er av samfunnsmessige nytteverdi samtidig som struktur og krav til utførelsen er fleksible og tilpasset enkeltmennesket i vår målgruppe. Jobb1s målgruppe er mennesker som lever med omfattende rusproblemer. Tilbudet har siden 2006 vært fordeles på to dager i uka, onsdag og fredag. Deltagerne møtes på morgenen og spiser frokost sammen før de tar fatt på oppgavene, som oftest dreier seg om renhold i sentrumsnære områder for Stavanger kommune. Oppslutningen rundt arbeidsdagene har i år hatt en vekst. Vi har i 2013 til sammen arbeidet 4698 timer mot 4176 timer i 2012, og utbetalt i lønn. Vi har i 2013 hatt 1175 enkeltoppmøter fordelt på 89 arbeidsdager, mot 1044 enkeltoppmøter i 2012, dvs 13,2 arbeidstakere i snitt pr. arbeidsdag. Vi har innført fellesferie noen uker på sommeren for å ha mulighet til å øke deltagerantallet ellers i året. Vi har i 2013 hatt deltagelse av 46 ulike deltagere. 6 av disse er kvinner. Vi har altså som alle tidligere år en kjønnsmessig ubalanse. Tallet sier også noe om at det er en ganske stabil gruppe som benytter seg av Jobb1. I 2013 registrerte vi 10 nye arbeidstakere. Vi har fra starten i 2006 frem til 2013 registrert til sammen 149 arbeidstakere, 35 av disse er kvinner og 114 menn. Gatemagasinet ASFALT Vi har siden starten av Asfalt hatt åpent salgskontor fem dager i uka. Åpningstiden er på to timer, foruten fredager som har åpent tre kvarter lenger for at selgerne skal få jobbe seg opp til helgen. Dette fungerer fremdeles bra. 8

9 Målgruppen for Asfalt er mennesker som lever i rus, eller mennesker som er i ferd med å ta et oppgjør med rusen. De aller fleste av våre selgere er likevel mennesker som lever i aktiv rus eller er i LAR. Vi har i Stavanger regtrert 238 selgere. 62 av disse er kvinner. Vi har i 2013 registrert 24 nye selgere, mot 32 nye i I 2013 har 118 av 238 registrerte selgere solgt Asfalt. Kvinneandelen i Asfalt er prosentmessig en del større i Asfalt enn i Jobb1. PaaHjul Vi startet opp sykkelverkstedet PaaHjul høsten 2013, etter et års tid med forberedelser, planlegging og tilrettelegging. Ansatte i avdeling Arbeid har vært svært sentrale i forarbeid og oppstart av PAAHJUL AS. Gatejuristen Gatejuristen utvidet til 1,5 stilling og hadde sin offisielle åpning Gatejuristen flyttet ut av Kongsgata 48 til Kirkegaten 46 - i samme hus som reaksjonen til gatemagasinet ASFALT. Gatejuristen Stavanger har i 2013 tatt inn 106 saker fra 63 klienter. Av disse utgjorde 71 representasjonssaker og 31 veiledningssaker. 4 saker ble henvist til andre. Gatejuristen Stavanger har i 2013 hatt 11 frivillige. De frivilliges hovedoppgave har i hovedsak bestått av rettshjelpsarbeid, oppsøkende virksomhet og rådgivende arbeid knyttet til saker. FELLES TILTAK FOR KIRKENS BYMISJON STAVANGER Julaften 2013 Året før var Josephines kafé sprengt på julaften. Da Clarion hotell i St. Olav tilbød lokaler og noen ansatte på julaften i løste mange utfordringer seg. Totalt var det ca 150 mennesker som feiret julaften i Bymisjonens regi på Clarion. Det ble en god dugnad takket være mange frivillige, stort tilfang av julegaver, mat fra Kokkenes Mesterlaug / DnB og Clarions innsats. Kirkens Bymisjon Stavangers frivillige medarbeidere 2013 KBS baserer store deler av sin virksomhet på bidrag fra frivillige medarbeidere. Rundt regnet er det ca. 220 frivillige medarbeidere knyttet til de ulike avdelingene / prosjektene i KBS (2012:180 frivillige). Bymisjonen opplever en økende interesse for å være "arrangementsfrivillige" fra næringslivet - noe som er gode bidrag når gjestebud, julebord ol. skal gjennomføres. For de ansatte er det svært viktig å ha et bevisst forhold til hvordan de samarbeider med frivillige medarbeidere. Det ble gjennomført felles frivilligfest våren KIRKENS BYMISJON STAVANGER PROFILERING OG SAMARBEID KBS har som oppgave å informere og dokumentere hvordan mennesker som har det vanskelig lever i byen vår. Dette gjør vi for å skape økt bevissthet og bredt ansvar for å skape en god by med rom for alle. KBS samarbeider med både offentlige instanser, menigheter og næringslivet for å bedre kårene for mennesker i vanskelige livssituasjoner. Vi opplever et økende engasjement og at stadig flere vil være med som frivillige medarbeidere i våre tiltak. De ulike avdelingene i KBS har mange og ulike samarbeidspartnere. KBS har samlet sett et bredt nettverk som vi er avhengige av for å gi et best mulig tilbud til våre brukere. Videre beskrivelse er i årsmeldingene fra avdelingene. I 2013 har det vært særlig fokus på samarbeidet med HitecVision om etableringen av PAAHJUL AS. ØKONOMI Kirkens Bymisjon Stavanger baserer sin økonomi i stor grad på innsamlede midler foruten de faste kommunale tilskuddene. KBS-leder har hovedansvaret for å sikre de ulike avdelingene og prosjektene. I 2013 økonomien i balanse gjennom kommunale tilskudd, gaver fra enkeltpersoner, næringslivet og foreninger og salgsinntekter gjennom ASFALT. Tilskudd fra Helsedirektoratet og Justisdepartementet blitt en viktige kilde til finansiering av prosjekt / tiltak rettet mot områder som helse og fattigdomsproblematikk. 9

10 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland etablerte i 2012 et "Advisory Board" med sentrale personer fra næringslivet. Målet er å etablere et sponsorlaug i Stavangerregionen som skal bl.a. bidra til midler til Natteravnene, Gatepresten og Gatejuristen. Dette har blitt en viktig kilde til å kunne gi mer økonomisk forutsigbarhet for disse avdelingene. OPPSUMMERING Samlet sett har 2013 vært et godt år for Kirkens Bymisjon Stavanger. KBS har fortsatt kunne være til stede for mennesker som lever mye av sitt liv i byens gater gjennom alle våre ulike tiltak. Samtidig som vi har bidratt til å etablere et nytt arbeidstilbud for mennesker på vei ut av rus - og funnet en ny driftsform på kaféarbeidet i Kongsgata 48. Gatejuristen har også kommet godt i gang i sitt første driftsår. Mandagsfrokosten markerte 20-årsjubileum i august. Torsdagsmiddagene markerte sitt 10-årsjubileum i forbindelse med bispevisitas i St.Petri kirke i desember. Det ble fokusert på det gjensidig viktige samarbeidet mellom Petri menighet og Kirkens Bymisjon Stavanger. Det er mange mennesker som faller utenfor de etablerte systemene i Stavanger og som trenger Bymisjonens ulike tiltak. Vi bidrar vi til å bygge bro mellom ulike mennesker som kanskje ikke ellers ville vært i berøring med hverandre. Bevisst bruk av frivillige medarbeidere i alle våre tiltak - bidrar til at både de som bruker tiltakene og de som er frivillige - får nye forståelse for hverandre. Mer utfyllende informasjon om aktivitet i 2013 finnes i årsmeldingene til det enkelte tiltak. Maggi Hatløy leder Kirkens Bymisjon Stavanger Kirkens Bymisjon Haugalandet Kirkens Bymisjon samarbeider med kommunene Tysvær, Haugesund, Stord, Odda og Sveio om oppdrag innen forebygging, frivillighet, bolig og booppfølging, arbeid og nettverksbygging. Et nært og tillitsfullt samarbeid muliggjør at menneskene på Haugalandet opplever respekt, omsorg og rettferdighet. Kirkens Bymisjon har i 2013 hatt stor aktivitet og bred kontaktflate mot befolkningen på Haugalandet. Vi er takknemlig for støtten Kirkens Bymisjon får fra privatpersoner, næringsliv og kommunene på Haugalandet. Visjon og oppdrag Bymisjonstiltak på Haugalandet startet sin virksomhet i 2000 og er en del av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland. Vår visjon er "Ærefrykt for livet". Våre verdier er likeverd og fellesskap, solidaritet og rettferdighet, engasjement og kunnskap. Verdiene skal være grunnlag for hva vi gjør, og for måten vi gjør det på. Vi vil at disse verdiene skal prege vårt arbeid i alle forhold. Det er ikke nok å avdekke urett. Det forplikter å se. Når systemer virker mot sin hensikt, skal vi si tydelig ifra. Når mennesker krenkes og utestenges, skal vi bygge nye, inkluderende fellesskap. Når livet blir vondt skal vi lindre smerte og bidra til varig endring. Vi ønsker lokalsamfunn som har rom for alle. Rom for alle betyr også bruk for alle. En god by inkluderer og verdsetter enkeltmennesket. Kirkens Bymisjon skal være nær byen og nær menneskene. Det skal merkes at vi finnes. 10

11 Avdeling bolig og booppfølging Avdelingens målsetting er å drive booppfølgingstjeneste for beboere som har enkeltvedtak etter helseog og omsorgstjenesteloven 3-2. I tillegg skal Kirkens Bymisjon drive bomiljøarbeid 10 timer pr uke henhold til samarbeidsavtalen. Kirkens Bymisjon har i 2013 hatt 3.7 årsverk tilknyttet avdelingen. Det har blitt gjennomført 2024 timer booppfølging i henhold til vedtak fra Nav fordelt på 28 beboere. 14 av beboerne har hatt behov for booppfølging gjennom hele året, totalt 1572 vedtakstimer. To miljøterapeuter i avdelingen har deltatt med utvikling av et boligsosialt kartleggingsverktøy i samarbeid kommunen og Rambøll. Kirkens Bymisjon har brukt 30 timer på å bistå 4 beboere med etablering i ny leilighet. Kirkens Bymisjon disponerer en leilighet i rekkehusbebyggelsen på Hauge som fungerer som kontor og bomiljøbase for avdelingen. Det er stor aktivitet tilknyttet bomiljøbasen. Det har vært gjennomsnittlig 45 besøkende på bomiljøbasen pr uke. Gjennomsnittlig 10 beboere deltar på ukentlige aktivitetskvelder, om lag 8 personer kommer for å låne telefon, 10 beboere kommer ukentlig for å vaske tøyet, 5 personer trenger ukentlig praktisk hjelp til å kontakte husvert. Gjennomsnittlig 4 personer pr uke får hjelp til transport til lege, tannlege, Nav, boligkontor etc. Avdelingens ansatte bidrar til å megle i konfliktsituasjoner mellom naboer. Beboere søker seg til bomiljøbasen når de føler seg utrygge. Avdelingen har samarbeidet bredt på tvers av etater og profesjoner. Det har i samarbeid med vår systemansvarlig for frivilligheten vært arbeidet systematisk med å rekruttere frivillige. En av de ansatte i avdelingen har koordinatoransvar for de frivillige. Det er tilknyttet 10 frivillige til bomiljøarbeidet i avdelingen. Det er utfordringer knyttet til bygningsmasse i dårlig teknisk stand. Mange kommunale leiligheter (54) og personer med sammensatte problemer og utfordringer er samlet på et lite og begrenset sted. Noen av beboerne/brukerne har også lav boevne og har behov for døgnbasert oppfølging og tilsyn. Det er i løpet av året innført teamledelse der ansatte tar ansvar for arbeidsområdene etter at avdelingsleder sluttet. Avdeling arbeid og aktivitet Arbeid er et viktig kompetanseområde for Bymisjonstiltak på Haugalandet. Arbeid er sterkt knyttet til vår identitet. Vi skaper ikke bare noe utenfor oss selv. Det virkeliggjør det menneskelige potensiale. Bymisjonstiltak på Haugalandet startet arbeidstiltaket I Jobb for rusmiddelavhengige i Haugesund i Tilsvarende arbeidstiltak ble etablert i samarbeid med Stord kommune i 2010 og i Odda i Tiltakene har som mål å gi målgruppen en mulighet til å tjene penger gjennom arbeid uten langsiktige forpliktelser. Pedalen sykkelverksted i Haugesund er et forebyggende arbeidstreningsprosjekt med målgruppe ungdom som har falt ut av skole eller arbeidsliv. Arbeidstreningen skal ved tett oppfølging gi ungdommene struktur og mestringsfølelse som igjen gir økt selvtillit og livskvalitet. Arbeidstreningens hensikt er å gi motivasjon for kompetansegivende utdanning og være et springbrett til ordinært arbeidsliv. Virksomhetene har i 2013 vært finansiert av Helsedirektoratet, Haugesund, Stord og Odda kommune, Extrastiftelsen, Husbanken og Nav Hordaland i tillegg til egne midler gjennom gaver, arbeidsoppdrag og salg av egenproduserte produkter. Arbeidstiltaket I JOBB - Haugesund Arbeidsoppgavene er søppelplukking, tømming av konteinere, vaktmesteroppgaver, produksjon av glassengler og salg av gatemagasinet "Asfalt". Gjennomsnittlig oppmøte gjennom året var 11 arbeidere. Det ble solgt 1160 glassengler i Gatemagasinet Asfalt: 11

12 Det er registrert 79 selgere på Haugalandet med 30 salgsteder. Det ble satt 4 salgsrekorder i 2013 med solgte magasiner fordelt på 6 utgaver. Inntektene fra gatemagasinet ble kr ,-. Gatemagasinet Asfalt betyr mye for selgerne. Det oppstår en kommunikasjon mellom kjøper og selger som gir bekreftelse og økt selvfølelse. Magasinet er et kvalitetsprodukt som etterspørres. Det ble ansatt leder for I Jobb Haugesund som tiltrådte i desember. Det er tilknyttet totalt 1,6 årsverk arbeidsledelsesressurs til I Jobb Haugesund. Arbeidstiltaket "I JOBB Stord" I Jobb Stord tilbyr arbeid 4 dager pr uke. Ansattressursen er 2 årsverk fordelt på 3 medarbeidere. Prosjektleder har i 2013 hatt avdelingslederfunksjon for alle virksomhetene innen avdeling Arbeid og Aktivitet. 33 deltakere er registrert i 2013 hvorav 16 deltakere er LAR-pasienter og 17 er aktive rusmiddelavhengige. Gjennomsnittlig oppmøte var 3,5 deltakere pr arbeidsdag. I tillegg til arbeid på verkstedet, søppelplukking, vaktmestertjenester har deltakerne tilbud om å selge gatemagasinet Megafon. Siden 2010 har I Jobb Stord kunnet tilby 5 APS-plasser i samarbeid med Podlen Verkstad AS og Nav Hordaland. 5 personer har vært en del av APS i Det ble gjennomført ekstern brukerundersøkelse med godt resultat. Det var grunnlaget for at det ble etablert ny 3 årig samarbeidsavtale med Stord Kommune. I Jobb Stord ble resertifisert for perioden i henhold til europeisk kvalitetsstandard for velferdssektoren, Equass (European Quality in Sosial Services). Arbeidstiltaket "I Jobb Odda." "I Jobb Odda" tilbyr rusmiddelavhengige arbeid 4 dager pr uke. Det er registrert 31 deltakere i tiltaket. Av disse er 10 LAR-pasienter og 21 aktive rusmiddelavhengige. Gjennomsnittlig oppmøte pr arbeidsdag har vært 5.3 arbeidere. Ansattressursen er prosjektleder i 100 % stilling og to arbeidsledere i 50 % stilling. I Jobb Odda har et eget prosjekt "Arbeid og bolig hånd i hånd" finansiert med kompetansemidler fra Husbanken region vest. Målet er å rehabilitere 12 kommunale leiligheter innen Arbeidstiltaket inngikk avtale med Megafon om salg av gatemagasinet. Det er registrert 4 selgere. Pedalen Sykkelverksted Tiltaket ble etablert i 2012 som et forebyggende arbeidstreningstiltak for ungdom i alderen år som har valgt bort skole og arbeidsliv. Bedriftene i sponsorlauget for sosialt entreprenørskap, BY:ENGLANE, tilbyr praksisplass til ungdommene etter 1-3 måneders stabilisering i Pedalen. Ungdommene inkluderes via Nav Haugesund. Pedalen har 3-4 ungdommer samtidig i arbeidstrening. Pedalen har en fast frivillig to dager pr uke. Det ble i 2013 ansatt praksisveileder i 50 % stilling gjennom prosjektet "TRØ TE" finansiert av Extrastiftelsen. I tillegg til prosjektleder i 100 % stilling, er det ansatt sykkelmekaniker som har arbeidet 50% % gjennom året avhengig av økonomi i prosjektet. Totalt ungdom Gutter/jenter Alder Skole Varighet periode Pedalen 12 Antall i praksis i bedrift Antall i ordinært arbeid Henvist til hjelpeapparat 21 G:18 / J:3 23 år 2 3 mnd Pedalen Tysvær frivilligsentral Frivilligsentralen skal være en synlig, tilgjengelig og lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Sentralen ønsker å bygge en varm og inkluderende profil under mottoet: Møte mellom mennesker!

13 Tysvær Frivilligsentral ble åpnet 1. oktober i Tysvær Frivilligsentral ønsker å bygge frivillighet og skal i store trekk utløse frivillig innsats i forhold til kultur, helse og sosialt forebyggende arbeid. Frivilligsentralen har i 2013 blitt finansiert med midler fra Tysvær kommune, Kulturdepartementet og egne midler. Det er en hel stilling tilknyttet sentralen. Det er ved utgangen av 2013 registrert 54 frivillige. Flere hundre har på en eller annen måte deltatt, eller blitt berørt av aktiviteter og tiltak i regi av Frivilligsentralen. Eksempler på aktiviteter er bruktmarked, retromarked, inspirasjonssamlinger, "en-til - en" tjenester, tur-gruppe, språkpraksis for fremmedkulturelle, Seniornett, tilrettelegge en til en helt vanlig jul for vanskeligstilte. Frivilligsentralen planla for første gang julaftenarrangement i Aksdal ledet av frivillige. Det ble i samarbeid med NAV, flyktningkoordinator og frivillige arrangert en ferietur med 26 deltakere til Kristiansand for flyktningefamilier. Frivilligsentralen har i 2013 styrket samarbeidet med kommunen, organisasjonslivet og de øvrige frivilligsentralene i Rogaland. En har arbeidet med å få en mer sentral plassering av frivilligsentralen i Aksdal. Daglig leder er systemansvarlig for alt frivillig arbeid ved Kirkens Bymisjon Haugalandet. Daglig leder er også nettverkskoordinator for alle frivilligsentralene i Nord-Rogaland. UTVIKLING: Daglig leder ved frivilligsentralen har deltatt sammen med daglig leder ved Bymisjonstiltak på Haugalandet i et samarbeid med Sveio Kommune om å etablere Sveio frivilligsentral. Søknad til Kulturdepartementet ble ikke innvilget hovedsaklig på grunn av for dårlig lokal forankring. Arbeidet med å styrke lokal forankring startet i høst med tanke på ny søknad BYMISJONSSENTERET By:englane: Sponsorlauget BY:ENGLANE for sosialt entreprenørskap ble etablert i 2012 for å gi midler til Pedalen Sykkelverksted og for å gi ungdommene arbeidspraksis i en vanlig bedrift etter stabilisering i sykkelverkstedet. Styringskomiteen for By:englane hadde 7 komitémøter i Bedriftssamarbeidet førte til 13 bronseengler, 1 sølvengel og 7 gullengler i Det er daglig leder som har hatt ansvaret for rekruttering av samarbeidspartnere til sponsorlauget. Rekruttering av egen næringslivs- og kommunikasjonsansvarlig på Haugalandet ble gjennomført mot slutten av året. Hiv -aksept og mestring: Kirkens Bymisjon har siden 2008 samarbeidet med Helse Fonna og Høgskolen Stord Haugesund om å arrangere fagseminar om Hiv. Målgruppen er sykepleierstudenter, legestudenter, fagpersoner i private og offentlige virksomheter, pasienter og pårørende. Årets seminar hadde 120 deltakere. Det ble også arrangert konsert på Høvleriet på Verdens Aids dag, 1. desember, hvor forebygging av Hiv-smitte ble fokusert. Arrangementene er hovedsaklig finansiert av Helsedirektoratet. Barn og Unge: Bymisjonstiltak på Haugalandet har avtale med familievernkontoret for Haugalandet/Bufetat om å ha tilsynspersoner som utfører samværsoppdrag under tilsyn etter BL 43 tredje ledd og tilhørende forskrift. Barnvernspedagog som tidligere jobbet i Forebyggende Ressurstjeneste og som til daglig jobber i avdeling Bolig og booppfølging har i 2013 hatt 8 samvær fordelt på 3 saker (familier). KIRKE OG KULTUR Bymisjonstiltak på Haugalandet engasjerer seg i en rekke kirkelige aktiviteter og økumenisk samarbeid. Denne delen av arbeidet ledes av daglig leder. Behovet for gateprest er stort. Korsvandring langfredag ble gjennomført i samarbeid med menigheter tilknyttet Haugesund Økumeniske Råd. Festivalkapellet er et stille rom midt i det pulserende festivallivet under Havnedagene, Sildajazzen og Filmfestivalen i august. Omlag 20 frivillige er tilknyttet kapellet som kapellverter. Det ble arrangert gategudstjeneste under filmfestivalen i samarbeid med prost og biskop. 13

14 Retromarkedet ble arrangert på Rådhusplassen i mai. Fokus var gjenbruk, redesign og miljø. Øvrige samarbeidsparter var Haugesund Sentrum, Grønn Hverdag, Natur og Ungdom, Vise og Lyrikkfestivalen Hverdagsmesse en gang i måneden i Vår Frelsers kirke er et samarbeid mellom menigheten, Frelsesarmeens rusomsorg, Tetre (IOGT) og Kirkens Bymisjon. Kulturnatt. Kafe Bjørnson var en del av kulturnatt-arrangementet i Haugesund med konsert fredag kveld i kulturnatthelgen. Kulturkirken Skåre. Bymisjonstiltaket deltok i utviklingen av programmet for kulturkirken Skåre. Kokkenes Mesterlaug stod for julebord for brukere og ansatte i Kafe Bjørnson i desember. Julaften-middag ble realisert ved hjelp av ansatte, frivillige, god mat og gaver var et viktig arrangement for mennesker som ellers hadde vært alene. Kafe Bjørnson har vært stengt hele året bortsett fra adventstiden. Kaféen som møteplass er savnet av publikum, frivillige og ansatte. Organisasjon Personal: Bymisjonstiltak på Haugalandet har i 2013 hatt gjennomsnittlig 16,2 årsverk mot 15,4 årsverk i 2012, 14,1 årsverk i 2011, 13 årsverk i 2010, og 7,3 årsverk i 2009 og 4,6 årsverk i Virksomheten hadde 18 ansatte ved årsskiftet. Kompetanse: Vi vektlegger kompetanseutvikling for våre ansatte. Daglig leder ved Tysvær Frivilligsentral avsluttet i 2013 deltakelse på nasjonalt opplæringsprogram for frivillighetskoordinatorer - eldreomsorg. En fagarbeider i avdeling bolig og booppfølging er student ved bachelorutdanning i vernepleie. En vernepleier tar etterutdanning i boligsosialt arbeid. HMS/IA Sykefraværet i 2013 var 6,6 % mot 7, 5 % i Langtidsfraværet i 2013 utgjorde 5,1 % og egenmeldt korttidsfravær 1,5 %. Målet er sykefravær under 5,0 %. Bymisjonstiltaket har samarbeidsavtale med Haugaland HMS. Bymisjonstiltak på Haugalandet er en IA-bedrift. Virksomheten har tilbudt arbeidstrening til 4 eksterne personer som har testet ut sin arbeidsevne hos Kirkens Bymisjon. Vi har et mål om å tilrettelegge arbeid for seniorer og hadde eksempelvis arbeidsleder på 71 år blant personale. Frivillige: Frivillig arbeid skal berike og høyne kvaliteten på Kirkens Bymisjon sitt oppdrag, ikke brukes som et besparende ledd. Det har i 2013 vært omlag 80 frivillige tilknyttet ulike deler av virksomheten på Haugalandet. Daglig leder ved Tysvær Frivilligsentral er systemansvarlig for alt frivillig arbeid ved Bymisjonstiltak på Haugalandet Driftsstyret: Driftsstyret for Bymisjonstiltak på Haugalandet har i 2013 bestått av Arnfinn Fiskå (leder t.o.m driftstyre nr 4-13), Bente S. Netland (leder driftstyre nr 5 og ), John S. Raknes (nestleder), Egil Severeide, Gro Steensnæs Håvåg, Irene Halseid og Arne Tjelle har vært ansattrepresentanter i driftsstyret. Driftsstyret har i 2013 behandlet 47 saker fordelt på 6 styremøter. Arne Valen Daglig leder Kirkens Bymisjon Haugalandet 14

15 Vibemyr skoleverksted Vibemyr skoleverksted har i 2013 hatt et opplæringstilbud for 26 elever med psykososiale vansker og generelle/spesifikke lærevansker på videregående nivå. Våre elever har rett på spesialundervisning etter opplæringslovens 5-1. Oppdragsgiver er Rogaland fylkeskommune og opplæringstilbudet er formelt tilknyttet Time vgs. Vibemyr skoleverksteds målsetning er at elevene - skal kunne oppnå en allment verdsatt kompetanse som kvalifiserer til jobb. - skal kunne få et faglig og dokumentert grunnlag for videre opplæring i skole eller bedrift. - tilbys et solid faglig innhold i opplæringen som tar utgangspunkt i elevens ferdigheter, interesser og utfordringer. - motiveres til å utvikle gode samhandlingsstrategier med tanke på framtidig deltakelse i samfunns- og yrkesliv. Vibemyr skoleverksteds pedagogiske plattform er den humanistiske pedagogikken der grunnelementene er tanken om at sosial og faglig utvikling først finner sted når en elev klarer å oppnå et minimum av positiv selvfølelse og selvaktelse. Vi mener at opplevelse av mestring - å lykkes med noe som betyr noe for en, sammen med anerkjennelse og opplevelse av fellesskap, er nøkkelen til våre elevers utvikling og selvrealisering. Som opplæringsarena skal vi være en treningsarena hvor våre elever både lærer om og øver på å møte samfunnets krav til sosial og faglig kompetanse. Samtidig skal vi kunne romme at våre elever nettopp øver, dvs. at de også må ha rom for å gjøre feil uten å gi opp i sin streben. Vi har latt oss inspirere av konsekvenspedagogikk og involveringspedagogikk i våre pedagogiske strukturer. Dette gir vårt kollegafellesskap noen idéer og pedagogiske redskaper som kan brukes i alle de møtepunktene våre medarbeidere har med elever i skolehverdagen. Vi har erfart at et velfundert felles verdisett som inspirerer en medarbeidergruppe til å romme våre elever og deres livsutfordringer, er en forutsetning for at vi sammen skal kunne inspirere våre elever til å gjøre så godt de kan - og å prøve igjen de gangene det butter imot. Alle Vibemyr skoleverksteds elever har sin individuelle opplæringsplan (IOP) som inneholder en kartlegging av elevens ferdigheter og utfordringer (faglig og sosialt), elevens langsiktige og kortsiktige mål, samt beskrivelse av hvordan opplæringen skal tilrettelegges. Et nært samarbeid med elevenes foreldre/foresatte vektlegges. Skoleåret er delt inn i fem perioder á 7-9 uker. I forkant av hver periode settes det opp kurs/fag innen allmennfag, valgfag og yrkesfag, som elevene kan velge for kommende periode. På denne måten skaper vi en timeplan som avspeiler og tilpasses den enkelte elevs motivasjon og livssituasjon. De fleste av elevene har liten yrkeserfaring og begrenset kjennskap til hva det innebærer å jobbe i ulike yrker. Denne mangelen på kunnskap og erfaring, samt at det å kunne komme i gang med jobb virker uoverstigelig, gjør at flere elever har vanskelig for å finne motivasjon for å gå på skole. Vibemyr skoleverksted har et nært samarbeid med mange bedrifter/bransjer og samarbeider med disse om praksisutplassering på ulike arenaer. På denne måten får våre elever anledning til å erfare hva det vil si å være i jobb og å delta i et kollegafellesskap. Erfaringen er at de fleste elevene kommer tilbake etter en praksisperiode med en økt yrkesavklaring og en større motivasjon for læring i skolehverdagen. De fleste av våre elever har en tung skolehistorie med seg. Utfordringen er å skape et skoletilbud hvor elevene først og fremst gjenopplever respekt (ved bl.a. å få anerkjennelse for sine ferdigheter og bli holdt ut med sine utfordringer), likeverd og toleranse (gjennom opplevelse av mestring og trygghet, ved å føle seg verdsatt og ved å bli stilt forventninger til). 15

16 Det er først når eleven opplever dette over tid at han/hun er klar til å påta seg utfordringer, med den risiko dette medfører for å igjen oppleve å ikke lykkes og å tape ansikt. For du kan tåle å ikke være best i klassen når du opplever trygge og støttende relasjoner. Vibemyr skoleverksteds elever bruker skolearenaen til å trene seg på de krav og forventninger de i neste sving skal møte i arbeidslivet. Det fokuseres på fremmøte, innsats, tillit, evne til å stå i arbeid, læringsstrategier og rolleforståelse. Våre lærere er erfarne pedagoger med praktisk realkompetanse og interesse i kombinasjon med lærere med yrkesfaglig bakgrunn. Vi prioriterer tilrettelegging av relevant etter- og videreutdanning for våre medarbeidere. Nøkkeltall 2013: Antall årsverk: 13,2 Tilfredshetskvotient blant våre medarbeidere i årlig medarbeiderundersøkelse: Sykefravær: 8,46 av 10. 3,4% hvorav 1,0% er korttidsfravær Tore Sværen Leder Viibemyr skoleverksted Sommerventilen Sommeren 2013 arrangerte Kirkens Bymisjon for femte år på rad "Sommerventilen". Sommerventilen er en sommerleir spesielt tilrettelagt for barn av rusmisbrukere og den hadde tilhold i Kirkens Bymisjons hytte i Alsvik. 10 gutter og 7 jenter i alderen år deltok på leiren som varte vel en uke. Tilbakemeldingene fra ungdommene var svært positive. Kirkens Bymisjon håper å fortsette å kunne arrangere sommerleirer hver sommer, slik at ungdom kan få gode ferieminner, oppleve fellesskap og mestring. 3. Organisasjon Driftsstyrene / styret for Rogaland A-senter Rogaland a-senter as og PaaHjul as er heleide, not for profitt, aksjeselskaper med SKBR som eier. Styreleder for Rogaland A-senter i 2013 var Arnfinn Fiskå og for PaaHjul var Maggi Hatløy styreleder. Det er etablert driftsstyrer for de øvrige tiltakene innen SKBR. Driftsstyrene er ansvarlig for driften av tiltaket innenfor de rammer som er gitt fra styret i SKBR. Driftsstyrene skal ivareta tiltakenes behov for å ha et besluttende organ med ansattes representanter og være pådriver for faglig og organisatorisk utvikling. Det er opprettet egne driftstyrer for Kirkens Bymisjon Stavanger, Vibemyr skoleverksted, Kirkens Bymisjon Haugalandet og styre for Tysvær frivilligsentral. Daglig leder eller hans stedfortreder er leder i driftstyrene. Daglig ledelse Daglig leder i Kirkens Bymisjon Rogaland er Arnfinn Fiskå. Bente Skåland Netland ble tilsatt som administrasjonssjef og startet opp Følgende har i 2013 vært ansatt som ledere av SKBR virksomhetene: Kjersti Egenberg (Rogaland a- senter as), Stein Eldøy Rosland ( PaaHjula as) Maggi Hatløy (Kirkens Bymisjon Stavanger), Arne Valen (Kirkens Bymisjon Haugalandet), Tore Sværen (Vibemyr skoleverksted). Fellesskapsbyggende tiltak Personalseminar Personalseminaret ble arrangert på Sola strandhotell 3. og 4. oktober Det var god deltakelse, rundt 16

17 90 ansatte deltok på seminaret. Det var variert innhold og som vanlig, gudstjeneste i Sola ruinkirken Det ble også arrangert felles aktiviteter. Pilegrimstur til Taize Pilegrimsturen gikk også i 2013 til Taize. Turen ble arrangert i begynnelsen av september med 15 deltakere. Også denne gangen var det både interne og eksterne deltakere. På den måten opprettes det kontakt både innad i organisasjonen og i forhold til personer og organisasjoner utenfor Bymisjonen. Turen er delfinansiert gjennom tilskudd fra SKBR, og pilegrimstur er etter hvert innarbeidet som en fast del av SKBRs virksomhet. Bedriftskunstforening Kirkens Bymisjon Rogaland har egen bedriftskunstforening. Foreningen har som formål å føre sammen kunstinteresserte ved de ulike virksomhetene og stimulere til fellesskap. Gjennom innkjøp og trekning av kunstverk vil foreningen arbeide for økt kunnskap, forståelse og glede ved kunst. Stipendordning Kirkens Bymisjon Rogaland har en egen stipendordning. Det er egne vedtekter for ordningen. Stipendet kunngjøres hvert år i januar/februar. Informasjon SKBR har følgende nettsider: og Her fremkommer informasjon om SKBRs virksomheter og det legges ut nyheter fra organisasjonen. Forum for tro og tanke Det ble også i 2013 arrangert to seminarer i samarbeid med Stavanger katedralskole. Samlingen 12. og 13. april: " Det livssynsåpne samfunn med generalsekretær i Kirkens Bymisjon Oslo, Sturla Stålsett som foredragsholder. 15. og 16. november var temaet: "Kunsten å bedra inn i sannheten" om Søren Kierkegaard. Teolog og filosof Marius Timmann Mjaaland foreleste over temaet. Frivillig arbeid Frivillig arbeid er en viktig faktor i Kirkens Bymisjons engasjement for mennesker og samfunn. Organisasjonen skal være et attraktivt sted for frivillige. Vi vil gi utfordringer og inspirasjon og invitere til deltakelse og medvirkning i flest mulig deler av stiftelsen. Frivillighet har en dobbel funksjon, både ved at de som deltar utfører et arbeid til beste for brukeren, samtidig som arbeidet har en betydning for de som utfører det. Kirkens Bymisjon Haugalandet drifter også en egen frivilligsentral, Tysvær frivilligsentral. Totalt har Kirkens Bymisjon i overkant av 250 frivillige medarbeidere. Frivillige medarbeidere brukes bl.a. til oppsøkende virksomhet, miljøarbeid, praktiske oppgaver og styrearbeid. Frivillig arbeid er tilrettelagt ut fra den enkeltes bakgrunn, interesser og virksomhetens behov. Det er etablert systemer for veiledning og oppfølging av frivillige i organisasjonen. 4. Økonomi Givertjeneste Kirkens Bymisjon er avhengig av innsamlede midler fra enkeltpersoner og næringslivet for å drifte de deler av virksomheten. Dette gjelder først og fremst fellesadministrasjonen, Kirkens Bymisjon Stavanger og Kirkens Bymisjon Haugalandet. 17

18 Kirkens Bymisjon Rogaland har samarbeid med Kirkens Bymisjon Oslo om å drifte giverdatabasen. Det sendes 4-5 giverbrev i året. Den årlige Lys i mørke kampanjen før jul, har bidratt til at antall givere har økt, men det er behov for flere faste giver for å sikre mer forutsigbare rammer. Kirkens Bymisjon har etablert fast givertjeneste, som innebærer at givere kan inngå en avtale om å betale inn et på forhånd bestemt beløp pr mnd. Fast givertjeneste har en klar fordel ved at ordningen har lite administrasjonskostnader og et minimum av portoutgifter. Næringslivskontakt Stiftelsen har over lang tid hatt kontakt med næringslivet for samarbeid og støtte. En rekke bedrifter og enkeltpersoner har bidratt både med sin kompetanse, sin frivillige arbeidskraft og med finansiell støtte til stiftelsens ulike tiltak. Høsten 2011 iverksatte daglig leder et eget prosjekt - Prosjekt Næringsliv - med øremerkede ressurser i stab til dette arbeidet. Arbeidet tar sikt på å få til et bredere, mer forpliktende og langsiktig samarbeid med aktører i næringslivet. Dette prosjektet har vokst etter at det ble opprettet et Advisory Board med sentrale personer fra næringslivet som har bidratt til å åpne dører for samarbeid med bedrifter. På Haugalandet har satsingen på Byenglene hatt noe av samme funksjon, næringslivet er blitt involvert i satsingen på samarbeid. Det er hyret inn konsulent som har bidratt til å utvikle dette arbeidet. Økonomisk har 2013 vært et bra år for SKBR. Stiftelsen avsluttet året med et overskudd. Styret i stiftelsen har etablert et innsatsfond som har til formål å styrke de deler av virksomheten til SKBR som er helt eller delvis finansiert gjennom egne eller innsamlede midler. Stiftelsen har en betydelig eiendomsmasse. Stiftelsen har etablert et vedlikeholdsfond for å ha midler til å dekke vedlikeholdskostnadene etter hvert som de oppstår. Følgende bedrifter, organisasjoner og stiftelser/legater har gitt større beløp til Kirkens Bymisjon Rogaland eller våre tiltak i 2013: Eiendomsmegler 1 Stavanger Oilers Wintershall Norge BP Norge Norske Shell Inge Stenslands stiftelse Ocean Installer Arkivpartner Henriette stiftelsen Tryg forsikring Advokat Staalesen Advokat Kluge Advokat Eide Advokat Husebø Dong Norge Ferd Proserv Norge Fasett AS Deloitte Smedvig Simon Møkster Seabrokers Holding Schjødt Styrbjørn Pricewater BA-HR DA 18

19 Ernst & Young Odar Invest Eføy Invest Clasland Industrier Strema HitecVision Åge Lærdal stiftelsen Kapt. Tørresen Stavanger Arbeiderskole Gjensidige Haugesunds Avis Caiano Eigedom Østensjø Rederi J. Hatteland Group R.G. Hagland AS Iveco SD Deeowell Kirkens Bymisjon takker alle privatpersoner, bedrifter og organisasjoner som har støttet vårt arbeid. Stavanger, mai 2014 Arnfinn Fiskå daglig leder Ørjan Berven styreleder 19