Teoretisk grunnlag for samfunnsøkonomiske analyser

Transkript

1 Tereisk grunnlag fr samfunnsøknmiske analyser Kurs m skredmdulen i EFFEKT, Teknlgidagene i Trndheim 24. kber 2013 Anne Kjerkrei Seksjn fr ransprplanlegging anne.kjerkrei@vegvesen.n Prblemsilling 1. Vegilak fører med seg mange frdeler g ulemper g de er mange alernaive ilak sm må pririeres pp m hverandre eller m andre ype ilak i Saens vegvesen (SVV). 2. SVV har en frmaliser mede fr knsekvensanalyser (HB140) sam e ege beregningsprgram fr nye-ksnadsanalyser; EFFEKT. De silles derfr følgende spørsmål: I. Hva er de samfunnsøknmiske prinsippene sm HB-140 bygger på? II. Hvrdan er disse prinsippene perasjnaliser i prgramverkøye EFFEKT? 1

2 Hva er en samfunnsøknmisk analyse? Sysemaisk vurdering av alle relevane frdeler g ulemper sm e ilak vil føre il i ne fr samfunne Hva skal samfunnsøknmiske analyser jene il? gjøre besluningsgrunnlage bedre, ensare g sysemaisk infrmere besluningsakere g alle berøre parer m hva sm vil skje dersm ilake realiseres. grunnlag fr å pririere mellm knkurrerende ilak vurdere m de vil lønne seg fr samfunne å realisere ilake. Definisjn av samfunnsøknmisk analyse i HB-140 Lønnsmheskrierie: Prissae + ikke-p >0 2

3 Hva er nye-ksnadsanalyse (NKA)? Sysemaisk vurdering av alle relevane frdeler g ulemper mål i krner sm e ilak vil føre il ne fr samfunne Frdeler g ulemper beegnes: Nye dersm disse er psiive fr samfunne Ksnader dersm disse er negaive fr samfunne Resulaer ppsummeres i en nenyeberegning: Nye ksnader > 0 prsjeke er lønnsm < 0 prsjeke er ulønnsm Hvilke knsekvenser vurderes/beregnes? Nye-ksnadsanalyse Prissae virkninger: - Trafikan/ransprbrukernye Tids- g kjøreksnader Helsevirkning av g/s rafikk Urygghesksnader g/s rafikk Andre ugifer Operaører Inneker Ugifer Overføringer Budsjevirkning fr de ffenlige Inveseringsksnader Drifs/vedlikehldsksnader Skaeinneker Overføringer Samfunne fr øvrig Ulykkesksnader, Resverdi Ikke -prissae virkninger Landskapsbilde/bybilde Nærmiljø-frilufsliv Naurmiljø Kulurmiljø Naurresurser Miljøksnader, Skaeksnad 3

4 NKA prinsipper fr beregning av lønnsmhe 1. Hvrdan kan vi måle nye av e ilak? 2. Hvrdan hånderer vi nye g ksnader sm ppsår på ulike idspunker? 3. Hvrdan er lønnsmheskrave ufrme? 4. Hvrdan verdseer vi ulike kmpnener sm inngår i analysen 1. Hvrdan kan vi måle nye av e ilak? Måling av individenes nye av e ilak gjøres med ugangspunk i øknmisk velferdseri der følgende begreper sår senral: a)bealingsvillighe b)generalisere ksnader c)knsumenverskudd 4

5 a) Bealingsvillighe Pris Eerspørselskurve (Viser sammenhengen mellm pris g mengde reise eerspur) Hvr mye rafikaner er villig il å beale fr reisen=bealingsvillighe [areale under eerspørselskurven] Reiser (b) Generalisere ksnader Generalisere ksnader Generaliser ksnad = reisemsand ksnadskmpnener sm er avgjørende fr m en skal reise eller ikke GK 0 Bmpenger Tidsksnad (reise) Kjøreksnader T 0 Trafikkmengde 5

6 (c) Knsumenverskudd Knsumenverskudd: De verskudde knsumenene (rafikaner) sier igjen med eer å ha beal prisen GK 0 fr mengde T 0. Bealingsvilje - ksnad GK 0 Bmpenger Tidsksnad (reise) Kjøreksnader T 0 Endring i generalisere ksnader gir endring i knsumenverskudde! GK 1 KO 2 eer Endring før i knsumenverskudde eer før Gjenspeiler Tij nyen Tij av Gkilake ij Gkfr ij rafikanene ij! GK 0 GK 1 Billeprisen Bmpenger Tidsksnader Kjøreksnader T 0 T 1 6

7 Analyseperide Infrasrukurilak har lang leveid g knsekvenser av ilakene må sees i e langsikig perspekiv. Frdeler (nye) g ulemper (ksnader) kan falle på frskjellige idspunk Analyseperiden fr infrasrukur er 40 år regne fra åpningsåre (anbefal i NOU 2012:16 Samfunnsøknmiske analyser) 2. Hvrdan hånderer vi nye g ksnader sm ppsår på ulike idspunker? Ved e inveseringsilak vil nye g ksnader ppså på frskjellige idspunker De er derfr behv fr en mede sm gjør de mulig å sammenlikne nyer g ksnader sm påløper på frskjellige idspunker slik a disse kan summeres Den vanligse meden er å mregne de årlige nyer g ksnader il verdien slik vi vurderer de i dag; dee kaller vi nåverdiprinsippe 7

8 Nåverdiprinsippe Ana a vi har X kr. i dag. Plasserer vi dee i en bank med en frrenning på r % får vi m e år: X + rx = X(1+r) g X(1+r) n m n år. Hva er da X m e år verd fr ss i dag? Svare: X/ (1 + r) Verdi av X kr m år er verd X/(1+r) 2 fr ss i dag sv Beregning av nåverdi av fremidig nye g ksnader kalles neddisknering g er svær senral i NKA! Årlig nye diskneres NN 0 n N K (1 r) 8

9 Kalkulasjnsrenen er svær vikig fr resulaene! Skal reflekere hva de samfunnsøknmisk se kser å binde kapial(ffenlige inveseringer) i langsikige anvendelser; fr eksempel veg. Man anvender alernaivverdiprinsippe: Hva slags gevins ville vi få på lang sik m pengene alernaiv var plasser e anne sed enn i vegilak? Diskneringsrena er sa il 4 % (NOU 2012:16 Samfunnsøknmiske analyser) Kurs m skredmdulen i EFFEKT, Teknlgidagene 24. kber Hvrdan er lønnsmheskrave ufrme? T senrale mål: Ne nye Ne nye pr budsjekrne 9

10 Ne nye (ne nåverdi) E ilak er lønnsm når dens ufrming/løsning viser en psiiv ne nye ( ne nåverdi); alså nåverdi av nye minus nåverdi av ksnader: NN N nye i peride K Ksnader i peride n= planens analyseperide = id n N K (1 r) Ne nye pr. budsje krne Er e relaiv mål på lønnsmhe g urykker hva man får igjen fr hver krne ver de ffenlige budsjee (ne nye pr. ksnadsenhe) Ne nye NNB K Budsjeksnad K BUD n N K (1 r) En NNB på 0,8 freller a vi får en ne gevins på 0,8 krne pr krne sm beales av de ffenlige budsjee 10

11 Når skal de frskjellige lønnsmheskrieriene brukes? 1. Samfunnsøknmisk lønnsmhe av e prsjek bedømmes u fra ne nye. Prsjeke er lønnsm når ne nye er psiiv. 2. Når de er ubegrense med midler bør man invesere i alle prsjeker sm har psiiv ne nye. De er ingen grunn il å rangere! 3. Når de er begrense med midler skal prsjeker rangeres eer hvr mye prsjeke gir pr. inveser krne ver de begrensede midler (de ffenlige budsje). Ne nye pr budsje krne ver de ffenlige budsje (NNB) 4. Prinsipp fr verdseing Gder(varer g jeneser) i NKA skal verdsees il hva de er verd i alernaiv anvendelse alernaivverdiprinsippe. Eks: Vi har fr eksempel en sein vi ønsker å bruke il vegbygging. Hvilken verdi(pris) vi skal ilskrive denne seinen i vår n/k-analyse? Hvis de er mangel (knapphe) på sein g den ville ha bli bruk il husbygging, så vil verdien av seinen være hva husbyggeren er villig il å beale fr den. Hvis de ikke er mangel på sein, så har den ingen knapphesverdi g skal ilskrives verdi null i vår analyse Tid verdsees dermed il de den alernaiv kunne vær anvend il. Reiser i arbeid: Alernaive er id i arbeid. Alernaivverdien: Lønn + ssiale mksninger Verdsa ved Reiser il/fra arbeid: bealingsvillighessudier (SP Reiser i friid: analyser) 11

12 Tidsksnader(kr/persnime) TID Reisehensik Lee Buss Tg Kre reiser Tjenese Til/fra arbeid Friid Lange reiser Tjenese Til/fra arbeid Friid Ulykkesksnader Skadegrad 2009 kr Drep Mege alvrlig Alvrlig Leere Maeriell De beregnes ulykkesksnader u fra anall ulykker, alvrlighesgrad g enhesksnader. De as hensyn il underrapprering av persnskadeulykker Ksnaden ved en gjennmsnilig persnskadeulykke: 2,86 mill. kr 12