Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus. med beslutningsverktøy. Eksamensdato: kl

Transkript

1 Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Sensorveiledning i: MAN89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Eksamensdato: kl Tillatte hjelpemidler: Alle Antall sider: 5 Oppgave 1 a) Med prosjektets økonomiske levetid menes den mest realistiske levetiden til prosjektet, dvs den levetiden inntil prosjektet fases ut fordi f.eks. nye prosjekter tar over. Innenfor denne levetiden må prosjektet ha gitt lønnsomhet (positiv nåverdi). Eks: En fotograf som må fornye sitt utstyr hvert annet år for å være konkurrasedyktig i markedet, må innenfor en to-års ramme ha dekket inn investeringen samt ha fått en akseptabel avkastning. b) Med prosjektets kontantstrømmer menes den kontantstrømmer som oppstår i selskapet totalt sett som følge av prosjektet. Altså, prosjektets kontanstrøm er selskapets kontantstrøm med prosjektet minus selskapets kontantstrøm uten prosjektet. c) Irreversibilitet kombinert med en mulig utsettelse betyr at en eventuell igangsettelse av prosjektet innebærer at utsettelsesopsjonen drepes. Gitt en slik situasjon er det ikke tilstrekkelig å beregne en positiv nåverdi for å starte prosjektet, da det ikke er sikkert at denne nåverdien er den maksimale nåverdien. d) Med bruttometoden menes at nåverdien av et prosjekt stilles opp mot nåverdien av den beste alternative bruken av investeringsbeløpet, dvs to nåverdier sammenlignes innen en konklusjon trekkes (høyest nåverdi velges). I nettometoden innarbeides det beste alternativet i prosjektets kontantstrøm (typisk som en alternativkostnad) og nåverdien av en differansekontantstrøm beregnes. Konklusjonen trekkes deretter på bakgrunn av sammenligning med 0-alternativet (nåverdi > 0, aksepter). Med forskjellig risiko (avkastningskrav) på de ulike prosjektene bør bruttometoden anvendes, dvs nettometoden kan gi feil svar såfremt risikoforskjellene da ikke innarbeides i nåverdimetodens teller. e) Prosjektets relevante risiko er den risikoendring som eierne opplever at prosjektet påfører dem (formuen deres). Denne risikoendringen, som kan være helt forskjellig fra prosjektets egen risiko, legges til grunn for beregning av prosjektets avkastningskrav. 1

2 Oppgave 2 a) Variabel kostnad per driverenhet er: Ordrebehandling: Kundebehandling: Vedlikehold av lager: Varebehandling på lager: 5,0/40 = 125 kr/ordre 0,1/0,8 = 125 kr/forespørsel 0,7/1,4 = 500 kr/hyllemeter 1,0/16 = 62,50 kr/kilometer Faktisk i 99 Optimal ressursbruk Fast kostnad per driverenhet er: Ordrebehandling: 2,0/40 = 50 kr/ordre 2,0/50 = 40 kr/ordre Kundebehandling: 0,3/0,8 = 375 kr/forespørsel 0,3/1,0 = 300 kr/ordre Vedlikehold av lager: Varebehandling på lager: 2,0/16 = 125 kr/kilometer 2,0/20 = 100 kr/km Fullkostnad i 1999: ((125+50)*10 + ( )* *3 + (62,5+125)*5)/50 = 283,75 kr Optimal ressursbruk: ((125+40)*10 + ( )* *3 + (62,5+100)*5)/50 = 249,25 kr Marginalkostnad: (125* * *3 + 62,5*5)/50 = 111,25 kr b) Lagerkostnader for vare A hos Handel A/S Lager-fullkostnad for vare A i 1999: (500*3 + (62,5+125)*5))/50 = 48,75 kr Optimal ressursbruk: (500*3 + (62,5+100)*5))/50 = 46,25 kr Marginalkostnad: (500*3 + 62,5*5)/50 = 36,25 kr Lagerkostnader for vare A hos Lager A/S basert på deres eget internregnskap Variabel kostnad per driverenhet: Vedlikehold av lager: 4/10 = 400 kr/hyllemeter Varebehandling på lager: 5/80 = 62,5 kr/kilometer Faktisk i 99 Optimal ressursbruk Fast kostnad per driverenhet er: Varebehandling på lager: 15/80 = 187,50 kr/km 15/200 = 75 kr/km Lager-fullkostnad for vare A i 1999: (400*3 + (62,5+187,5)*5))/50 = 49 kr Optimal ressursbruk: (400*3 + (62,5+75)*5))/50 = 37,75 kr Marginalkostnad: (400*3 + 62,5*5)/50 = 30,25 kr 2

3 Ved vurdering av out-sourcing eller ikke bør en langsiktig horisont legges til grunn for beslutningen sett fra A/S Handels synspunkt. Dette betyr at (gitt at ny og åpenbar lønnsom teknologi ikke oppstår i nær fremtid) vare A i beste fall vil koste selskapet 46,25 kr per enhet i årene som kommer. Da kostnadsdataene for Lager A/S i 1999 tilsier 49 kr ved faktisk aktivitet og 37,75 kr ved rasjonell fremtidig drift er svaret på oppgaven ikke entydig, men det er mest sannsynlig grunnlag for en avtale om utførelse av de to aktuelle lageraktivitetene. Lager A/S har et større lager og får lavere aktivitetskostnader ved høy kapasitetsutnyttelse (37,75<46,25). Det er ganske normalt at man oppnår en mer kostnadseffektiv/rasjonell drift ved høyt volum og dette poenget benyttes da også ofte som et argument for vekst/fusjoner. Ved optimal ressursbruk kan m.a.o. Lager A/S legge inne en fortjenstemarging på 22,5% (46,25/37,75-1) og allikevel være konkurransedyktig i forhold til rasjonell drift hos Handel A/S. Altså, gitt at Lager A/S klarer å vokse volummessig sett i fremtiden bør det være mulig å forhandle fram en win-win-avtale. For at dette resonnementet/denne sammenlikningen skal være meningsfylt forutsettes dog at de faste kostnadene hos Handel A/S forsvinner (salg/ alternativ bruk) ved bruk av Lager A/S, og det er jo ikke sikkert Videre er det viktig å observere at marginalkostnaden til Lager A/S er ligger ca. 20% lavere enn fullkostnaden ved optimal ressursbruk. Siden Lager A/S trenger volum for å bli kostnadseffektiv kan det sett fra dette selskapets synspunkt være fornuftig å sjele til marginalkostnaden i en overgangsperiode, dvs prise tjenestene i forhold til denne. I så fall bør det være lett å komme frem til en avtale. Av dataen fremkommer også et annet poeng som er ganske typisk. Rasjonell drift forutsetter som oftest et stort volum kombinert med høye investeringer. Av aktivitetsdataene for Lager A/S er det forholdsvis åpenbart at selskapet har investert mye i bygninger, trucker og annet lagerutstyr. Dette innebærer at Lager A/S har pådratt seg mye faste kostnader (renter og avskrivninger) som gjør selskapet eksponert for endringer i etterspørselen av de aktuelle tjenestene. Av fullkost-kostnaden for 1999, hvor kostnaden er fordelt på faktisk aktivitet, ser man da også at kostnaden per driverenhet blir høy siden benyttet kapasitet er lav. Oppgave 3 a) Hvis strike prisen er 0, er verdien av opsjonen 100. Lederen får en opsjon, og avkastningen for lederen ved å yte ekstraordinær innsats er 1. Hvis strike prisen er 90, er verdien av hver opsjon 10, og lederen får 10 opsjoner. Avkastningen ved ekstraordinær innsats er dermed 10. b) Omsetning: lederen har incentiver til å la omsetningsøkning gå på bekostning av løpende profitt, ved for eksempel å ha uforsvarlige lave priser eller uforsvarlig 3

4 høy standard /høy markedsføring. Hvis restauranten er i en oppstartsfase, kan det likevel være gunstig å la lønnen være avhengig av omsetning siden, økt omsetning vil gi seg utslag i høyere profitt senere når restauranten er veletablert. Å la lønn avhenge av profitt høres i utgangspunktet fornuftig ut. Det er imidlertid rimelig å tro at manager har et mindre langsiktig perspektiv enn eier (manager er jo ikke gift med jobben), og det kan oppstå problemer ved at manager tenker kortsiktig (kutter kvalitet for å oppnå høyere profitt i dag, selv om dette undergraver virksomheten på sikt). En bør derfor sikre seg at kvaliteten på driften holdes på et tilstrekkelig høyt nivå, ved å ta stikkprøver, undersøkelse av kundetilfredshet el. liknende. Oppgave 4 Se neste side 4

5 Oppgave 5 a) Endring i egenkapital tas aldri med som et eget punkt. Kontantstrømmen man får til slutt er nettopp endring i egenkapital til eier. b) Ja, de ville endret seg. Avskrivningene påvirker både teller og nevner i ROA beregningen. c) I praksis er svaret nei. Det er svært vanskelig å få noen konsistens beregning slik at internrenten sammenfaller med gjennomsnittlig ROA i prosjektet. d) Ganske enkelt fordi vi bruker indirekte metode for å komme frem til kontantstrøm. Her inkluderes salgsinntekter uavhengig av hvorvidt de faktisk innbetales eller ikke. Vi må derfor ta med endringer i kundefordringer for å justere inntektsbeløpet for ikke innbetalte inntekter, og/eller ta med innbetalinger som ikke er inkludert i inntektsbeløpet (som fraksriver seg fra forrige periode.) e) Her tenker vi på eventuelle ringvirkninger prosjektet kan ha på selskapet forøvrig. Enhver endring positiv eller negativ som forårsakes av dette prosjektet skal tas med i kontantstrømsoppsettet uavhengig av hvorvidt det ligger innenfor eller utenfor selve prosjektet. Relevant kontantstrøm er ganske enkelt den netto endringen i selskapets kontantstrøm fremover i tid med og uten prosjektet. 5