Beregnet til Kystverket. Dokument type Datarapport. Dato Oktober2013 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET
|
|
- Yngve Nilssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Beregnet til Kystverket Dokument type Datarapport Dato Oktober2013 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET
2 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET Revisjon 00 Dato 2013/10/15 Utført av Hans Olav Oftedal Sømme, Tom Jahren og Jonas Hovd Enoksen Kontrollert av Aud Helland Godkjent av Tom Jahren Beskrivelse Datarapport for kjerneprøver tatt i Borg 1 Ref Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T
3 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn Mål for prøvetaking Områdebeskrivelse 1 2. Metode Prøvetaking Laboratoriearbeid Uttak av prøver til analyse Utarbeidelse av 3D-modell og vurdering av volum 6 3. Resultater og diskusjon Prøvetaking Analyseresultater for kjernene RRK-54 og RRK Metaller Organiske miljøgifter Analyseresultater for alle kjerner Metaller Organiske miljøgifter TBT Kjerneprøvene RRK-60 og RRK Sedimentologiske logger Volumberegninger Konklusjoner og anbefalninger Referanser Vedlegg 29
4 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET FIGURER Figur 1. Oversiktskart over Røssvikrenna. Tiltaksområdet er markert med rødt omriss. Tykkelsen på omrisset varierer grunnet varierende vanndyp og dermed varierende høyde på graveskråningene... 3 Figur 2. Rambølls prøvetakingsplan utarbeidet i forkant av feltarbeidet 22. til 24. mai De store åpne sirklene dekker et areal på m 2. Sedimentkjerner prøvetatt tidligere er markert med sorte fylte sirkler [3-5]... 4 Figur 3. Oversikt over kjerner tatt av Rambøll i Borg 1 i 2012 og Figur 4. Illustrasjon av mektighet av forurensning i ene i Borg 1 som grunnlag for volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser i scenario A og B. Vertikal skravert sylinder illustrerer en kjerneprøve på 1,45 m tatt i et område som skal mudres til 11,3 m og som i dag har et vanndyp på 9,3 m. Boksene i sylinderen illustrerer prøver i 10 cm intervaller. Bokser med farge er analysert for metaller og miljøgifter. Fargen på boksen angir dårligste tilstandsklassen for miljøkvalitet til ene Figur 5. Prinsippskisse av et tverrsnitt av ene som skal mudres. Skissen viser hva slags vertikal utbredelse påviste tilstandsklasser kan ha. Fordelingen har dannet grunnlag for laginndelingen til modelleringen i AutoCAD Figur 6. Fordeling av kobber og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK Figur 7. Fordeling av PCB7 og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK Figur 8. Fordeling av PAH16 og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK Figur 9. Oversiktskart som viser områdeinndelingen gjengitt i Figur 10 til Figur 15, kjernenes plassering, samt tilstandsklassene i utvalgte kjerner. De utvalgte kjernene viser hovedtrekkene til forurensningsmektigheten Figur 10. Miljøgifter i kjernene i den østlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll Figur 11. Miljøgifter i kjernene i den vestlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll Figur 12. Miljøgifter i kjernene i den nordvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll Figur 13. Miljøgifter i kjernene i den sørvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll Figur 14. Miljøgifter i kjernene i den nordøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll Figur 15. Miljøgifter i kjernene i den sørøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll Figur 16. Sedimentologisk logg av kjernene fra den østlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m Figur 17. Sedimentologisk logg av kjernene fra den vestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m
5 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET Figur 18. Sedimentologisk logg av kjernene fra den nordvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m Figur 19. Sedimentologisk logg av kjernene fra den sørvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m Figur 20. Sedimentologisk logg av kjernene fra den nordøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m Figur 21. Sedimentologisk logg av kjernene fra den sørøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m TABELLER Tabell 1. Oversikt over flatene som ble laget i AutoCAD/Novapoint til volumberegningene av rene og forurensede er i Røsvikrenna (Borg 1). TK = Tilstandsklasse... 8 Tabell 2. Antall prøver som endrer tilstandsklasse hvis analyseusikkerheten legges til. Kun økningen er vist, ut i fra et føre-var prinsipp Tabell 3. Resultater fra «begrenset utbredelse»-volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser (TK) i Røsvikrenna. Beregningene er gjort ved hjelp av 3D-modell laget i AutoCAD Tabell 4. Resultater fra «Worst Case»-volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser (TK) i Røsvikrenna. Beregningene er gjort ved hjelp av 3Dmodell laget i AutoCAD VEDLEGG Vedlegg 1 Analyseresultater (tilstandsklassetabeller)... 1 Vedlegg 2 Kjerneoversikt Vedlegg 3 Kjernebeskrivelser Vedlegg 4 Analyserapporter... 20
6 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Innseilingen til Borg havn i Østerelva i Glommas utløp skal mudres for å trygge innseilingen til havnene. Beregninger viser at totalt 2,35 millioner m 3 skal mudres. Forurenset skal legges i strandkantdeponi hos FREVAR på Øra. Rent skal legges i dypvannsdeponiene Møkkalasset og Svaleskjær. Mudrings- og transportmetode avhenger av entreprenøren som blir valgt til å gjennomføre mudringen. For å få forutsigbarhet i prosjektet anser Kystverket det som viktig å kjenne volum forurenset og volum rent. Rambøll har blitt engasjert til å utarbeide en 3D-modell av hele tiltaksområdet, slik at det kan beregnes volumer av henholdsvis rene og forurensede er. Rambøll har utført prøvetaking i hele tiltaksområdet (Borg 1) for å innhente data til volumberegninger. 1.2 Mål for prøvetaking Målet for undersøkelsene var å ta kjerneprøver for å kartlegge vertikal utbredelse av forurensede er for å kunne skille rene er fra forurensede. Mektighetskarleggingen er benyttet til å beregne volum av forurensede og rene er. Kystverket ønsket følgene volumberegninger: Volum rene er (Tilstandsklasse 1 og 2) Volum moderat forurensede er (Tilstandsklasse 3) Volum forurensede er (Tilstandsklasse 4 og 5) 1.3 Områdebeskrivelse Det undersøkte området ligger i utløpet av Glommas østre løp, og strekker seg fra Fuglevika i nord til Flyndregrunnen i sør. Mudringsdypet i den nordlige delen av tiltaksområdet er 11,3 m og 13,3 m i den sørlige delen. Figur 1 gir en oversikt over tiltaksområdet. 2. METODE 2.1 Prøvetaking Sedimentprøvetakingen ble utført fra 22. til 24. mai 2013 fra Universitetet i Oslos forskningsfartøy FF Trygve Braarud. For uttak av kjerner ble det brukt en Abdullah-corer og en KC Piston gravity corer. Feltarbeidet ble gjennomført av Rambølls personell Tom Jahren, Aud Helland, Jonas Hovd Enoksen og Hans Olav O. Sømme i samarbeid med mannskapet på FF Trygve Braarud. Før feltarbeidet ble det utarbeidet en prøvetakingsplan hvor prøvetakingspunkter ble satt ut ifra hvor det manglet data etter foregående kjerneprøvetaking gjennomført i 2006, 2009 og 2012 (DNV 2006, NGI 2006 og 2009, Rambøll 2012) [3-5]. Prøvetakingspunktene ble fortrinnsvis lagt til områder hvor det er store mektigheter som skal mudres. Siden leden skal utvides i bredden er det særlig i ytterkant av eksisterende led, inn mot den nye skråningen på kommende led, at størst mektigheter skal fjernes. I noen deler av disse områdene er det for grunt for prøvetaking fra FF Trygve Braarud, siden fartøyet har et dypgående på 3 m. Prøvetakingsplanen ble lagt opp til et antall kjerner som dekker størsteparten av tiltaksområdet dersom hver kjerne representerer et område på m 2. Prøvetakingsplanen er vist i Figur 2. I henhold til veileder for håndtering av er [6] skal det ved mudring tas prøver av det dybdeintervall som planlegges mudret. For hvert prøvepunkt skal det tas 4 parallelle kjerneprøver hvor de øvre 0-2 cm analyseres som blandprøve av de 4 parallellene og hvor det resterende av hele kjernen analyseres som blandprøve av de 4 parallellene. I tilfellet Borg 1 vil dette si 6 m kjerne eller mer i enkelte områder. Rambøll er av den oppfatning at hvis overgangen mellom forurensede og rene er kan påvises bør det ikke være behov for prøvetaking helt ned til mudringsdyp i alle punkter. Hvis veileder TA-2960/2012 [6] følges
7 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 2 slavisk vil man kanskje oppnå rene er i store deler av mudringsområdet. Fordi man i de områdene hvor det skal mudres store mektigheter vil oppnå en stor grad av fortynning med rene er. En slik tilnærming ville gjort prosjektet usikkert, og etter hva vi forstår er det ikke i tråd med Miljødirektoratets oppfatning at man skal kunne fortynne seg ut av et forurensningsproblem. Rambøll ønsket å benytte gravitycorer som er en rask metode sammenlignet med eksempelvis vibrocorer, med håp om at det ville lykkes å komme ned i rene er. Det ble benyttet to typer gravitycorere som begge har mulighet for 2 til 3 m lange kjerner. Tidligere undersøkelser har vist at asjonshastigheten noe lenger ut i elvemunningen er drøye 1 cm/år [7]. Hvis man antar 2 cm/år i tiltaksområdet vil en 2 m lang kjerne representere et tidsintervall på 100 år. Valgte metode ble derfor vurdert å være egnet til å skille forurensede og rene er. Siden tiltaksarealet er m 2 skulle det i henhold til veileder TA-2960/2012 [6] tas 320 kjerneprøver. Dette ble vurdert til ikke å være praktisk gjennomførbart grunnet både omfang, prøvehåndtering og økonomi. Rambøll er av den oppfatning at hvis de gjennomførte undersøkelsene viser klare geografiske trender eller dybdegradienter i utbredelse av forurensede er er dataene representative for området. De to gravitycorerne som ble benyttet var en Abdullah kjerneprøvetaker (utviklet ved universitetet i Oslo) og en KC piston gravity corer (utviklet av KC Danmark). Feltarbeidet ble innledet med bruk av en Abdullah kjerneprøvetaker, som er raskere å operere enn den tyngre KC piston gravity coreren. Dette ble gjort for å få en oversikt over forholdene og prøvetakingsforholdene, det vil si hvor det var lett og hvor det eventuelt var vanskelig å få tatt prøver. Abdullah kjerneprøvetakeren ble brukt med 2 m lange rør og maksimalt med blylodd for å øke muligheten for å oppnå lange kjerner. Rambøll har hatt god erfaring med å ta relativt lange kjerner i harde er med denne prøvetakeren. Da det iht til prøvetakingsplanen (Figur 2) var tatt tilstrekkelig antall kjerner med Abdullah coreren ble det byttet til KC Piston corer. Dette ble gjort i forsøk på å oppnå lengre kjerner der hvor dette ikke lyktes med Abdullah coreren. Lengre kjerner vil gi bedre dokumentasjon av den vertikale fordelingen av forurenset og rene er. KC Piston coreren er designet for å ta opp til 3 m lange kjerneprøver. Prøvetakeren veier 350 kg. Vekten kan justeres med å fjerne eller legge på blylodd. Det er en utløsermekanisme som gjør at prøvetakeren går i fritt fall de siste 2-3 m over overflaten. Figur 3 viser en oversikt over alle kjernene som ble tatt under Rambølls feltarbeid mai 2013, samt kjernene tatt av Rambøll i 2012.
8 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 3 Figur 1. Oversiktskart over Røssvikrenna. Tiltaksområdet er markert med rødt omriss. Tykkelsen på omrisset varierer grunnet varierende vanndyp og dermed varierende høyde på graveskråningene
9 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 4 Figur 2. Rambølls prøvetakingsplan utarbeidet i forkant av feltarbeidet 22. til 24. mai De store åpne sirklene dekker et areal på m 2. Sedimentkjerner prøvetatt tidligere er markert med sorte fylte sirkler [3-5].
10 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 5 Figur 3. Oversikt over kjerner tatt av Rambøll i Borg 1 i 2012 og Laboratoriearbeid Sedimentkjernene ble åpnet og logget fortløpende om bord i FF Trygve Braarud. Alle kjerner prøvetatt med Abdullah coreren ble opparbeidet om bord i båten, mens alle kjerner prøvetatt med Piston corer ble transportert til Rambølls laboratorium i Oslo og opparbeidet der. Samtlige kjerneprøver ble splittet på langs, fotodokumentert, beskrevet og delt opp i 10 cm-intervaller. Laboratoriepersonell i Oslo var Jonas Hovd Enoksen, Hanne Vidgren (Høgskolen i Narvik) og Hans Olav O. Sømme.
11 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 6 I hver kjerne ble følgende logget: Endringer i farge/lukt Visuelle endringer i kornstørrelse Endringer i fasthet Objekter i kjernen Organismers gravedyp i ene Innhold av gasslommer Alle kjerner ble fotodokumentert med målestokk, slik at det er mulig å kontrollere de deskriptive loggene opp mot den fotodokumenterte situasjonen i kjernen. 2.3 Uttak av prøver til analyse Miljøtilstanden i enes overflatelag (0-10 er tidligere dokumentert med grabbprøvetaking i hele tiltaksområdet (Borg 1) [5]. Det ble derfor ikke tatt ut overflateprøver fra kjernene til analyse. På grunnlag av kjerneloggene ble det satt et dyp hvor det antas en overgang fra forurenset til rent. Prøvene som ble sendt til analyse ble tatt fra et dyp like under antatt overgang til rene er. I tillegg ble det valgt ut to kjerner hvor samtlige 10-cm intervaller ble analysert, én kjerne fra området med mudringsdyp på 11,3 m (RRK62) og én fra området med 13,3 m mudringsdyp (RRK-54). Etter at analyseresultatene forelå, ble ytterligere 19 prøver valgt ut og sendt til analyse for å avgrense de forurensede ene nærmere. Totalt er cm-intervaller analysert. Prøvene RRK-60 ( , RRK-61 (70-80 og RRK-61 ( ble analysert for 8 metaller. Resterende prøver ble analysert for innhold av metaller, PAH16, PCB7 og TBT, i tillegg til en enkel kornfordelingsanalyse. Analyseresultatene er sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser[1,2]. Alle prøver ble sendt til akkreditert analyse ved ALS Laboratory Group. Alt prøvemateriale som ikke ble sendt til analyse er lagret i frysere ved Rambølls laboratorium i Oslo. 2.4 Utarbeidelse av 3D-modell og vurdering av volum Ved kjerneprøvetaking i 2006 og 2009 var målet å skille mellom rene og forurensede er fordi disse krever ulik håndtering. Skille mellom rent og forurenset ble gjort visuelt og dokumentert med analyser av blandprøver av kjernematerialet over og under den visuelle grensen. Analysene viste imidlertid at den visuelle grensen ikke stemte. Analysene av kjerner tatt i 2006 og 2009 var derfor ikke egnet til volumberegninger av forurensningsmektighet og er derfor ikke inkludert i 3D-modellen. Ved analyser av blandprøver av kjernemateriale vil eventuell forurensning i toppen av kjernen kunne kontaminere rene er lenger ned, slik at det ser ut som forurensningen har en større mektighet enn reelt. Alternativt kan rene er fortynne forurensede er, slik at det ser ut til at ene i enkelte deler er mindre forurenset enn det de egentlig er. Siden kjerneprøvene fra 2006 og 2009 ble vurdert uegnet til volumberegningene var det, i henhold til prøvetakingsplanen, fortsatt arealer som ikke var dekt. Derfor ble det skjønnsmessig, basert på bunntopografi og kjernelogger, vurdert hvor stort areal hver kjerne kunne representere i 3D-modellen. Det ble gjort to volumberegninger, A: ett «begrenset utbredelse»-scenario og B: ett «Worst Case»-scenario. Siden mange kjerner ikke dekker hele mudringsdypet ble det i «begrenset utbredelse»-scenarioet antatt at ene dypere enn dypeste del av kjernen er rene. I «Worst Case»-scenarioet ble ene dypere enn dypeste del av kjernen antatt å ha samme tilstandsklasse som den nederste prøven helt ned til mudringsdyp. Prinsippet er illustrert i Figur 4.
12 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 7 For hver kjerne ble det gjort følgende avgrensinger: Øvre og nedre avgrensning av rene er (Tilstandsklasse 1 og 2) Øvre og nedre avgrensing av moderat forurensede er (Tilstandsklasse 3) Øvre og nedre avgrensning for forurenset (Tilstandsklasse 4 og 5) Basert på avgrensningene og arealene nevnt over ble det lagd flater ved triangulering i Auto- CAD/Novapoint (Figur 5). Arealomrissene ble lagt ned på sjøbunnen og parallellforskjøvet i vertikalplanet i henhold til det respektive avgrensningsdypet. Det er dermed antatt at de forurensede lagenes mektigheter følger bunntopografien. I glippene mellom kjernenes arealer ble mektighetene interpolert. Der hvor det ikke var mulig å trekke naturlige overganger basert på topografi og kjernelogger, ble kjernens utbredelse satt til ca. ¼ av avstanden til neste kjerne. Flatene som ble produsert er listet opp og beskrevet i Tabell 1. Scenario A:»Begrenset utbredelse» Scenario B: «Worst case» Figur 4. Illustrasjon av mektighet av forurensning i ene i Borg 1 som grunnlag for volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser i scenario A og B. Vertikal skravert sylinder illustrerer en kjerneprøve på 1,45 m tatt i et område som skal mudres til 11,3 m og som i dag har et vanndyp på 9,3 m. Boksene i sylinderen illustrerer prøver i 10 cm intervaller. Bokser med farge er analysert for metaller og miljøgifter. Fargen på boksen angir dårligste tilstandsklassen for miljøkvalitet til ene.
13 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 8 Tabell 1. Oversikt over flatene som ble laget i AutoCAD/Novapoint til volumberegningene av rene og forurensede er i Røsvikrenna (Borg 1). TK = Tilstandsklasse Lagnavn/flatenavn Tilstandsklasse Beskrivelse «TK1og2 fra» 1 og 2 Øvre avgrensning av rene er «TK1og2 til» 1 og 2 Nedre avgrensning av rene er «TK3 topplag fra» 3 Øvre avgrensing av moderat forurensede er lokalisert øverst i lagdelingen «TK3 topplag til» 3 Nedre avgrensing av moderat forurensede er lokalisert øverst i lagdelingen «TK3 linser fra» 3 Øvre avgrensing av moderat forurensede er lokalisert midt i lagdelingen «TK3 linser til» 3 Nedre avgrensing av moderat forurensede er lokalisert midt i lagdelingen «TK4og5 topplag fra» 4 og 5 Øvre avgrensning for forurenset lokalisert øverst i lagdelingen «TK4og5 topplag til» 4 og 5 Nedre avgrensning for forurenset lokalisert øverst i lagdelingen «TK4og bunnlag fra» 4 og 5 Øvre avgrensning for forurenset lokalisert nederst i lagdelingen «TK4og5 bunnlag til» 4 og 5 Nedre avgrensning for forurenset lokalisert nederst i lagdelingen Deretter ble volumene mellom respektive «fra»- og «til»-flate regnet ut ved bruk av Auto- CAD/Novapoint. Avgrensningsflatene er noe glattet ut sammenlignet med havbunnen grunnet interpoleringene. Utglattingen gjør også volumberegningene mindre ressurskrevende. I tilfeller hvor en tilstandsklasse opptrer i flere separate lag i samme kjerne, ble det av hensyn til volumberegningene produsert flere lag i AutoCAD (prinsippet illustrert i Figur 5). Deretter ble volumberegningene gjort separat for hvert lag og summert til slutt. Formlene for summering er gitt under. For eksempel en kjerne hvor de øvre 0-30 cm av ene klassifiserte til tilstandsklasse 4 til 5, etterfulgt av 0,5 m (0,3 0,8 m kjernedyp) i tilstandsklasse 1 til 2, og 0,7 m (0,8-1,5 m kjernedyp) tilstandsklasse 4 til 5. V Total : Totalvolum er som skal mudres V TK1og2 : Volum er med tilstandsklasse 1 til 2 V TK3 : Volum er med tilstandsklasse 3 V TK4og5 : Volum er med tilstandsklasse 4 til 5 V Total = V mellom overflate og tiltaksflate = V TK4og5 + V TK3 + V TK1og2 V TK4og5 = V mellom flatene «TK4og5 topplag fra» og «TK4og5 topplag til» + V mellom flatene «TK4og bunnlag fra» og «TK4og5 bunnlag til» V TK3 = V mellom flatene «TK3 topplag fra» og «TK3 topplag til» + V mellom flatene «TK3 linser fra» og «TK3 linser til» V TK1og2 = V mellom flatene «TK1og2 fra» og «TK1og2 til»
14 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 9 Figur 5. Prinsippskisse av et tverrsnitt av ene som skal mudres. Skissen viser hva slags vertikal utbredelse påviste tilstandsklasser kan ha. Fordelingen har dannet grunnlag for laginndelingen til modelleringen i AutoCAD. Usikkerheter ved volumberegningene Ved beregning av volum masser som skal håndteres i et utbyggingsprosjekt vil det alltid være en forskjell mellom beregnet volum og det som faktisk vil bli håndtert. Man må derfor alltid regne med en usikkerhet i beregnet volum, dette fordi modellene som benyttes er en forenklet versjon av virkeligheten. Det er viktig å være klar over hvilke momenter som har betydning for usikkerheten for følgelig å redusere denne så mye som mulig. I det følgende diskuteres ulike momenter som gir usikkerhet i beregningene og hva som er gjort for å redusere usikkerheten: Beregning av volum masser som skal mudres er basert på en terrengmodell som igjen bygger på et svært detaljert kartgrunnlag. For å få beregningene overkommelig for en normal datamaskin har det vært nødvendig å glatte ut terrengkoter. Det kan derfor være noe forskjell mellom beregnet volum basert på glattede koter sammenlignet med ikke-glattede koter. Rambøll har fulgt samme prosedyrer ved glatting av koter som er anerkjent innen eksempelvis veiprosjektering når en beregner volumer av masser som skal håndteres. Beregning av volum forurensede masser er basert på kjemiske analyser som har en usikkerhet. Laboratoriet oppgir for metaller +/- 20 % og for organiske miljøgifter +/- 25 til 35 % (Analyserapporter fra ALS). Som en føre-var betraktning kan det argumenteres for at usikkerheten burde legges til, jf Miljødirektoratets veileder TA-2960/2012. Dette ville ført til at en del av ene ville tilhøre en høyere tilstandsklasse, og derved økt volumet på masser som skulle håndteres som forurenset. Av totalt 143 analyserte prøver, overflateprøver og prøver fra kjerner, er det særlig kobber og benzo(ghi)perylen som viser en forverret miljøkvalitet hvis man legger til usikkerheten. Hvilket utslag dette faktisk vil føre til i volumøkning av forurenset er ikke beregnet. Ved beregning av volum forurensede masser er analyseresultatene slik de er oppgitt fra laboratoriet benyttet. Dette er i tråd med en gjennomsnittsbetraktning gitt i Miljødirektoratets veileder TA Tabell 2. Antall prøver som endrer tilstandsklasse hvis analyseusikkerheten legges til. Kun økningen er vist, ut i fra et føre-var prinsipp. Antall prøve Cu Hg Benzo(ghi)perylen Fra TK 1 og 2 til TK Fra TK 2 til TK 4 7 Fra TK 3 til TK
15 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 10 Beregning av volum forurensede masser er basert på totalt 48 kjerner fra tiltaksområdet. Det vil alltid være en usikkerhet i beregnet horisontal og vertikal utbredelse av forurensede er så lenge det er en avstand mellom kjerner (horisontalt) og mellom prøver (vertikalt). Avstanden mellom posisjonen for hver kjerne tatt i tiltaksområdet er for det meste mellom 50 til 100 m. I henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2802/11 og TA-2960/2012 anbefales det for kartlegging av forurensning ved mudring 4 kjerner per m 2 sjøbunn. Tiltaksområdet i Borg 1 er ca m 2 hvilket tilsier prøvetaking av 320 kjerner. I store tiltaksområder åpner veilederen for et redusert antall prøver. Det viktigste er at kartleggingen gir et representativt bilde av forurensningen. I tilfelle Borg 1 er det tatt prøver i flere runder hvor dekningsgrad og analyseresultater er vurdert underveis. I de fleste tilfeller har nærliggende kjerner sammenlignbar utbredelse av forurensningen. Det innsamlede materialet er derfor vurdert å gi et representativt bilde av forurensningen. Rambøll har valgt å interpolere vertikal utbredelse av forurensningen for å ta hensyn til variasjonen mellom kjerner (jf kap 2.4). Kun 5 av de 48 kjernene når helt ned til planlagt mudringsdyp. Det er derfor en usikkerhet knyttet til utbredelse av forurensning mellom dypeste prøve i kjernene og et ned til mudringsdyp. Hvordan dette er tolket og behandlet i volumberegningene er vist i Figur 4. Basert på en sannsynlig ilvekst på mellom 1 og 2 cm per år i tiltaksområdet er det grunn til å anta at er som ligger dypere enn 1 til 2 m er rene. Det er imidlertid registrert forurensning ned til 180 cm dyp i enkelte områder. 3. RESULTATER OG DISKUSJON I denne datarapporten er analyseresultater og logger presentert grafisk (fra Figur 6 til Figur 18). Alle analyseresultater og beskrivelser av alle kjerner er vedlagt (Vedlegg 1 til Vedlegg 4). Avgrensingen av forurensede lag er beskrevet. Resultatene fra volumberegningene er vist i tabellform i rapporten. 3.1 Prøvetaking Prøvetakingen utført i 2012 er rapportert tidligere i Rambøll 2013 [5]. I 2012 ble det tatt 12 kjerner, hvorav 20 prøver ble analysert. Ved feltarbeidet i 2013 ble det tatt 48 kjerner, 11 av disse er ikke analysert. Totalt ble det analysert 93 prøver fra kjernene tatt i Totalt er 114 prøver fra 49 kjerner analysert for å avgrense forurensningen i ene. Volumberegningene er basert på dette materialet. 3.2 Analyseresultater for kjernene RRK-54 og RRK-62 Resultatene fra kjemiske analyser av kjernene RRK-54 fra området som skal mudres til 13,3 m og RRK-62 fra området som skal mudres til 11,3 m er vist i Figur 6, Figur 7 og Figur Metaller Det var hovedsakelig kobber og kvikksølv som forekom i uakseptable konsentrasjoner i ene. Innhold av disse metallene nedover i kjernene er vist i Figur 6. De øvre 30 cm av ene i området som skal mudres til 13,3 m (RRK-54) er forurenset av metaller. Kobber klassifiserer i tilstandsklasse 4 og kvikksølv har en maksimalkonsentrasjon ved cm som klassifiserer til tilstandsklasse 3. Kjernen fra området med mudringsdyp 11,3 m (RRK-62) viser en noe annen utvikling enn kjernen fra området med mudringsdyp 13,3 m. Overflaten er forurenset ned til 70 cm dyp med maksimalkonsentrasjoner av kobber og kvikksølv ved 40 cm dyp (tilstandsklasse 5).
16 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 11 Figur 6. Fordeling av kobber og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK Organiske miljøgifter Det ble ikke målt TBT-konsentrasjoner over Miljødirektoratets grenseverdi på 35 µg/kg. Derfor er det kun vist resultatene for PCB7 og PAH16 (hhv. Figur 7 og Figur 8). I kjerne RRK-62 (mudringsdyp -11,3 m) er de øvre 70 cm forurenset av PCB7 (tilstandsklasse 3 og 4). Kjerne RRK-54 klassifiserer i tilstandsklasse 3 i de øvre 40 cm. I resten av kjernens lengde ble det ikke målt innhold av PCB7 over laboratoriets deteksjonsgrense. Figur 7. Fordeling av PCB7 og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK-62.
17 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 12 Figur 8. Fordeling av PAH16 og kvikksølv nedover i kjernene RRK-54 og RRK Analyseresultater for alle kjerner Resultatene fra kjemiske analyser av samtlige kjerner er vist i Figur 10 Figur Metaller Av metaller er det kobber og kvikksølv som forekommer i uakseptable konsentrasjoner i ene (Tilstandsklassene 4 og 5) (Vedlegg 1). Det er ikke påvist konsentrasjoner av øvrige metaller over tilstandsklasse 3, og øvrige metaller ligger i en lavere tilstandsklasse enn kobber og/eller kvikksølv i samtlige analyserte prøver. Prøvene RRK-58 (60-80 og RRK-62 (30-40 har konsentrasjon av kobber tilsvarende tilstandsklasse 5. Prøvene RRK-11b (10-20, RRK-43 (80-100, RRK-44 (80-95, RRK-52 (50-60, RRK-62 (30-40 og RRK-62 (40-50 har konsentrasjoner av kvikksølv tilsvarende tilstandsklasse Organiske miljøgifter Flere PAH-enkeltkomponenter og PCB7 forekommer i uakseptable konsentrasjoner i ene (Tilstandsklasse 4), også i prøver som ikke inneholder høye konsentrasjoner av kobber og kvikksølv (Vedlegg 1) TBT Prøvene RRK-1 (20-30, RRK-23 (40-48 og RRK-64 (70-80 har konsentrasjoner av TBT på henholdsvis 36,1 µm/kg, 214 µm/kg, 57,4 µm/kg som er henholdsvis 3 %, 511 % og 64 % over Miljødirektoratets forvaltningsmessige grenseverdi på 35 µg/kg. 3.4 Kjerneprøvene RRK-60 og RRK-61 Nederst i kjerneprøvene RRK-60 og RRK-61 er det påvist forurensede er i tilstandsklasse 4, samtidig som det ble dokumentert tilstandsklasse 1 midt i de ca. 1,5 m lange kjernene. Derfor ble det valgt ut flere prøver til analyse for å dokumentere mektigheten til de rene ene. Stor utbredelse av rene og lettere forurensede er (tilstandsklasse 1 og 2) i nedre del av kjernene støtter opp under en «begrenset utbredelse»-volumberegning.
18 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 13 Figur 9. Oversiktskart som viser områdeinndelingen gjengitt i Figur 10 til Figur 15, kjernenes plassering, samt tilstandsklassene i utvalgte kjerner. De utvalgte kjernene viser hovedtrekkene til forurensningsmektigheten.
19 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 14 Figur 10. Miljøgifter i kjernene i den østlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.
20 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 15 Figur 11. Miljøgifter i kjernene i den vestlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.
21 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 16 Figur 12. Miljøgifter i kjernene i den nordvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.
22 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 17 Figur 13. Miljøgifter i kjernene i den sørvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.
23 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 18 Figur 14. Miljøgifter i kjernene i den nordøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.
24 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 19 Figur 15. Miljøgifter i kjernene i den sørøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.
25 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET Sedimentologiske logger Sedimentologiske logger er presentert grafisk under i Figur 16 til Figur 21. I figurene er tiltaksområdet delt inn i østre og vestre del, som igjen er delt opp av hensyn til den grafiske fremstillingen. Det er forholdsvis liten variasjon i forholdene i tiltaksområdet. Sedimentene varierer fra siltig leire til sand av varierende grovhet. Det mest utpregede er kohesiv leire med en andel silt og sand. I enkelt soner forekommer grovere sand og i andre soner, særlig i sørøstlige del av tiltaksområdet, er det forekomster av mer eller mindre ren flis. Ved økende andel sand i ene avtar kohesjonen.
26 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 21 Figur 16. Sedimentologisk logg av kjernene fra den østlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m.
27 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 22 Figur 17. Sedimentologisk logg av kjernene fra den vestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m.
28 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 23 Figur 18. Sedimentologisk logg av kjernene fra den nordvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.
29 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 24 Figur 19. Sedimentologisk logg av kjernene fra den sørvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.
30 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 25 Figur 20. Sedimentologisk logg av kjernene fra den nordøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.
31 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 26 Figur 21. Sedimentologisk logg av kjernene fra den sørøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.
32 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET Volumberegninger Basert på ovenstående data og metode beskrevet i kap 2.4 viser volumberegningene følgende volumer av ulike tilstandsklasser (Tabell 3) Tabell 3. Resultater fra «begrenset utbredelse»-volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser (TK) i Røsvikrenna. Beregningene er gjort ved hjelp av 3D-modell laget i AutoCAD. «Begrenset utbredelse» Tilstandsklasser Lag i AutoCAD Delvolumer (m 3 ) Volumer (m 3 ) TK1 og TK2 TK1og TK3 TK3 topplag TK3 linser TK4 og TK5 TK4og5 topplag TK4og5 bunnlag Total sum lag fra AutoCAD Total mellom overflaten og tiltaksflaten Differanse (m 3 ) Differanse (%) Hvis det antas at alt av ikke-kartlagt, dvs. er mellom de dypeste kjerneprøvene og mudringsdyp, er forurenset, viser volumberegningene følgende volumer av ulike tilstandsklasser (Tabell 4). Dette betegnes som et verst tenkelig tilfelle «Worst Case», som anses som mindre realistisk enn «begrenset utbredelse». Dette begrunnes i en antatt asjonshastighet på 1 til 2 cm i området. Da er det lite sannsynlig at forurensningen har særlig større mektighet enn 2 m. Tabell 4. Resultater fra «Worst Case»-volumberegninger av er i ulike tilstandsklasser (TK) i Røsvikrenna. Beregningene er gjort ved hjelp av 3D-modell laget i AutoCAD. «Worst case» Tilstandsklasser Lag i AutoCAD Delvolumer (m 3 ) Volumer (m 3 ) TK1 og TK2 TK1og TK3 TK3 topplag TK3 linser TK4 og TK5 TK4og5 topplag TK4og5 bunnlag Total sum lag fra AutoCAD Total mellom overflaten og tiltaksflaten Differanse (m 3 ) Differanse (%) Begge beregninger har en differanse mellom totalt volum for tiltaket og volumet som oppnås dersom man legger sammen volumet av de forskjellige tilstandsklassene. Årsaken til differansen er at avgrensing av de forskjellige lagene ikke alltid har vært mulig å knytte til samme punkt i hele tiltaksområdet. Resultatet blir da mindre volumer som ikke tas inn i volumberegningen. Differansen e under 1 % av hele tiltaket og regnes som lite.
33 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET KONKLUSJONER OG ANBEFALNINGER Analyser av 114 prøver fra 49 kjerner fra tiltaksområdet er vurdert å gi en god oversikt over forurensningssituasjonen i ene. Analysene viser at: i sørlige del av Fuglevika er det forurensning ned til minst 0,5 m over mudringsdyp. De dypeste kjernene stoppet ca. 0,5 m over mudringsdyp. Hvor dypt forurensningen faktisk strekker seg er ikke kjent. Mot øst utenfor kaiene på Øra er det i enkelte kjerner registrert forurensede er i mudringsdyp (11,3 m). I sørlige del av renna mot vest er det registrert forurensede er ned mot mudringsdyp. I sørlige del av renna mot øst er det registrert forurensede er ned til ca. 1 m dyp, her er det fortsatt 2 til 3 m ned til mudringsdyp. Kvaliteten på disse ene er ikke kjent. Det er således størst usikkerhet knyttet til miljøkvaliteten på ene i sørlige del av renna mot øst, hvor det samtidig er relativt store mudringsvolum. I områder hvor det ikke har lyktes å avgrense forurensningen ned til mudringsdyp anbefales det: enten å kontrollere ene etter at de er tatt opp, i eksempelvis lekter, før de går til deponi. Dette gjelder ikke-dokumentert materiale eller at området kartlegges etter at det er mudret ned til og med dokumentert forurenset bunn. Hvis lekterlass skal kontrolleres fordrer det en visuell kontroll etterfulgt av eventuelt kjemiske analyser. Sistnevnte tar tid og vil være vanskelig forenlig med flyt i mudringsarbeidene. Ved mudring i Oslo havn ble det utført visuell kontroll, som var en kombinasjon av visuelle tegn og lukt. Ved mistanke om forurensning ble det tatt ut prøver til kjemisk analyse. Resultatene av analysene forelå etter at ene var deponert. En forutsetning for visuell kontroll er at det faktisk er mulig å skille forurenset og rene er på denne måten. I foreliggende undersøkelser er det gjort registreringer av farge, lukt, konsistens, kornstørrelse og eventuelle fremmedlegemer. Det betyr at alle analyserte prøver har en visuell beskrivelse, nedtegnet i kjerneloggene. For å kontrollere om en visuell kontroll er egnet for å skille rene og forurensede er anbefaler Rambøll at det utføres en statistisk analyse av sammenhengen mellom numeriske data (analysedata) og ikke-numeriske data (farge, lukt osv). En egnet analyse kan være en «Canonical Correspondence Analysis (CCA). Rambøll vurderer foreliggende analyser og tolkninger til å gi et bedre grunnlag for estimering og bestemmelse av rene og forurensede er, enn en visuell kontroll. Det anbefales derfor at mudringen ned til dokumentert forurensningsdyp foregår etter en detaljert graveplan. Graveplanen vil være basert på materialet gjennomgått i foreliggende rapport. Etter Rambølls mening vil dette sikre en trygg håndtering av rene og forurensede masser samt at det vil sikre forutsigbarhet i prosjektet.
34 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET REFERANSER 1. Miljødirektoratet (2011) Veileder for Risikovurdering av forurenset. TA-2802/2011, s Miljødirektoratet (2007) Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og. TA- 2229/2007, s NGI (2009) Supplerende undersøkelse mars R, s NGI (2010) Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars R, s Rambøll (2013) BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT. M-rap Datarapportrev001, s Miljødirektoratet (2012) Veileder for Håndtering av er. TA-2960/2012, s Helland, A. (2003) Transport and ation of metals and organic matter in the Glomma estuary, south east Norway. Doctor scientiarium thesis 2003:7, NLH. 6. VEDLEGG Vedlegg 1 Analyseresultater (tilstandsklassetabeller)... 1 Vedlegg 2 Kjerneoversikt Vedlegg 3 Kjernebeskrivelser Vedlegg 4 Analyserapporter... 20
35 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 1 Vedlegg 1 Analyseresultater (tilstandsklassetabeller)
36 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 2 Tilstandsklasser Tilstandsklasser I Ubetydelig forurenset/ Bakgrunnsnivå II Moderat forurenset/ God kvalitet III Markert forurenset/ Moderat kvalitet IV Sterkt forurenset/ Dårlig kvalitet V Meget sterkt forurenset/ Svært dårlig kvalitet RRK-54 (00-10 RRK-54 (10-20 RRK-54 (20-30 RRK-54 (30-40 RRK-54 (40-50 RRK-54 (50-60 RRK-54 (60-70 RRK-54 (70-80 Parameter Enhet Arsen mg/kg < > Bly mg/kg < > Kadmium mg/kg <0,25 0,25-2,6 2, > <0.10 <0.10 < Kobber mg/kg < > Krom mg/kg < > Kvikksølv mg/kg <0,15 0,15-0,63 0,63-0,86 0,86-1,6 >1,6 <0.20 < <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg < > Sink mg/kg < > Naftalen mg/kg <0,002 0,002-0,29 0, >2 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,0016 0,0016-0,033 0,033-0,085 0,085-0,85 >0,85 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,0048 0,0048-0,16 0,16-0,36 0,36-3,6 >3,6 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg <0,0068 0,0068-0,26 0,26-0,51 0,51-5,1 >5,1 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg <0,0068 0,0068-0,5 0,5-1,2 1,2-2,3 >2, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Antracen mg/kg <0,0012 0,0012-0,031 0,031-0,1 0,1-1 >1 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranthen mg/kg <0,008 0,008-0,17 0,17-1,3 1,3-2,6 >2, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Pyren mg/kg <0,0052 0,0052-0,28 0,28-2,8 2,8-5,6 >5, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[a]antracen mg/kg <0,0036 0,0036-0,06 0,06-0,09 0,09-0,9 >0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Chrysen mg/kg <0,0044 0,0044-0,28 0,28-0,28 0,28-0,56 >0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,046 0,046-0,24 0,24-0,49 0,49-4,9 >4, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,21 0,21-0,48 0,48-4,8 >4, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo(a)pyren mg/kg <0,006 0,006-0,42 0,42-0,83 0,83-4,2 >4, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,02 0,02-0,047 0,047-0,07 0,07-0,7 >0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,012 0,012-0,59 0,59-1,2 1,2-12 >12 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,018 0,018-0,021 0,021-0,031 0,031-0,31 >0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 PAH16 mg/kg <0,3 0, > n.d. n.d. n.d. n.d. PCB7 mg/kg <0,005 0,005-0,017 0,017-0,19 0,19-1,9 >1, n.d. n.d. n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg < > <1 <1 <1 <1 <1
37 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 3 Tilstandsklasser RRK-54 (80-90 RRK-54 ( RRK-54 ( RRK-54 ( RRK-54 ( RRK-54 ( RRK-54 ( RRK-54 ( RRK-54 ( Parameter Enhet Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg 0.18 < < Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 < <0.20 Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranthen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[a]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Chrysen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo(a)pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 PAH16 mg/kg n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. PCB7 mg/kg n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1
38 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 4 RRK-62 (00-10 RRK-62 (10-20 RRK-62 (20-30 RRK-62 (30-40 RRK-62 (40-50 RRK-62 (50-60 RRK-62 (60-70 RRK-62 (70-80 RRK-62 (80-90 Parameter Enhet Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 < < Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0, < <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg <0,01 <0,01 Antracen mg/kg <0,01 <0,01 Fluoranthen mg/kg <0,01 <0,01 Pyren mg/kg <0,01 <0,01 Benzo[a]antracen mg/kg <0,01 <0,01 Chrysen mg/kg <0,01 <0,01 Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 Benzo(a)pyren mg/kg <0,01 <0,01 Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,01 <0,01 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0, <0,01 <0, <0,01 <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,01 <0,01 PAH16 mg/kg n.d. n.d. PCB7 mg/kg TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <1
39 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 5 RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( RRK-62 ( Parameter Enhet Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 < Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Fluoren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Fenantren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Fluoranthen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[a]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Chrysen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Benzo(a)pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0, Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, PAH16 mg/kg n.d. n.d. n.d. n.d PCB7 mg/kg n.d. n.d. n.d TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <1 <2 <1 < <
40 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-MEKTIGHET 6 Tilstandsklasser Tilstandsklasser RRK-3 (40-50 RRK-1 (20-30 RRK-2 ( RRK-11b (80-90 RRK-11b (10-20 RRK-13 (30-40 RRK-15 (40-50 RRK-18 (30-38 RRK-19 (60-70 RRK-21 (40-50 RRK-22 (30-43 Parameter Enhet Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg < < Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 < <0.20 <0.20 <0.20 < <0.20 Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Antracen mg/kg <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranthen mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Pyren mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[a]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Chrysen mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,01 <0, <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Benzo(a)pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0, <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0, <0,01 <0,01 <0,01 PAH16 mg/kg <0,08 <0, <0,08 <0, <0,08 <0,08 <0,08 PCB7 mg/kg n.d. n.d n.d. n.d n.d. n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 < <1 <1 32 <1 <1 <1
Vedlegg 3. Beregnet til Kystverket. Dokument type Datarapport-rev01. Dato 18.05.2015 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET
Vedlegg 3 Beregnet til Kystverket Dokument type Datarapport-rev01 Dato 18.05.2015 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET Revisjon 01 Dato
DetaljerNOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn
NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt
DetaljerFARLEDSUTBEDRING BORG HAVN VOLUM RENT OG FORURENSET SEDIMENT FRA TILTAKET - METODE OG RESULTATER
Beregnet til Kystverket Dokument type Rapport Dato Januar, 2018 FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN VOLUM RENT OG FORURENSET SEDIMENT FRA TILTAKET - METODE OG RESULTATER Revisjon 00 Dato 2018/01/17 Utført av Ingvild
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver
NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn
DetaljerUndersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord
Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet
DetaljerRAPPORT. Pronova BioPharma Norge AS v/ Trygve Christophersen & Anne Lindalen Stenerud Pronova BioPharma, Sandefjord, Sandefjordsfjorden
RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Pronova BioPharma Norge AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Lokalitet: Pronova BioPharma
DetaljerSedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)
Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra
DetaljerHorten Indre Havn - tiltaksrettede undersøkelser
RAPPORT Horten Indre Havn - tiltaksrettede undersøkelser VURDERING AV SEDIMENTKJERNER FOR Å DOKUMENTERE NATURLIG FORBEDRING DOK.NR. 20150500-01-R REV.NR. 0 / 2015-10-16 Ved elektronisk overføring kan ikke
DetaljerBORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT
Oppdragsgiver Kystverket Rapporttype Rapport 2012-01-22 BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT Datarapport 2 Vedlegg 2 Oppdragsnr.: 1110438 Oppdragsnavn: Rammeavtale Kystverket - Røsvikrenna Dokument nr.: M-rap-017
DetaljerFARLEDSUTBEDRING BORG HAVN SEDIMENTPRØVER OG ANALYSERESULTATER
Beregnet til Kystverket Dokument type Rapport Dato Mai 2018 FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN SEDIMENTPRØVER OG ANALYSERESULTATER Sedimentprøver og Analyseresultater Prosjektnummer: 1110438 Prosjektnavn: Rammeavtale
DetaljerPrøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.
Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...
DetaljerVEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater
OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt
DetaljerMiljøteknisk rapport sediment
Miljøteknisk rapport sediment Oppdragsgjevar: Sæbøvik Båtlag, 5454 SÆBØVIK Ansvarleg for gjennomføring av oppdrag og rapportering: Microsafe AS v/oddmund Emmerhoff Dubbedalen 5 5454 SÆBØVIK Tlf: 45006020
DetaljerHAFTOR JOHNSENSGATE 36
SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge
DetaljerRAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund
Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:
DetaljerMiljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum
NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand
DetaljerHORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1
HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...
DetaljerMILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:
Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152
DetaljerNORSK GEOTEKNISK FORENING -NGF- VEILEDER FOR KARTPRESENTASJON AV MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER
NORSK GEOTEKNISK FORENING -NGF- VEILEDER FOR KARTPRESENTASJON AV MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER Oslo, juni 2005 1. Innledning Formålet med denne veilederen er å gi retningslinjer for presentasjon av
DetaljerMålet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene.
NOTAT Oppdrag 1110630 Grunner Indre Oslofjord Kunde Kystverket Notat nr. 001 Dato 07.01.2015 Til Fra Kopi Kristine Pedersen-Rise Tom Øyvind Jahren [Navn] Sedimentundersøkelse ved Belgskjærbåen Kystverket
DetaljerRAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen
RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen OPPDRAGSGIVER Rambøll Norge AS EMNE Miljøgeologiske grunnuersøkelser Datarapport DATO / REVISJON: 6. mars 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615788-RIGm-RAP-001
DetaljerDISPONERING OVERSKUDDSMASSER
FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne
DetaljerFARLEDSUTBEDRING BORG HAVN OPPSUMMERING AV VOLUMBEREG- NINGER OG RESULTATER
Beregnet til Kystverket Dokument type Rapport Dato Mars, 2018 FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN OPPSUMMERING AV VOLUMBEREG- NINGER OG RESULTATER OPPSUMMERING AV VOLUMBEREGNINGER OG RESULTATER Prosjektnummer:
DetaljerRapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan
Rapport Statens Vegvesen avdeling Telemark OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan DOKUMENTKODE 813918 RIGm RAP 001 Med mindre annet er skriftlig
DetaljerMiljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus
COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler
DetaljerFigur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.
NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med
DetaljerFROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN
FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.
DetaljerNOTAT. Innhold. SEDIMENTUNDERSØKELSE, Utfylling Ålvik.
NOTAT Oppdragsgiver: Ålvik vekst Oppdrag: 521539 Reguleringsplan industriområde Ålvik Del: Sedimentundersøkelse Dato: 2010-10-10 Skrevet av: Ola Nordal SEDIMENTUNDERSØKELSE, Utfylling Ålvik. Innhold 1.
DetaljerFigur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.
NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON
DetaljerMemo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
DetaljerRAMME GÅRD, HVIT- STEN MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE
Beregnet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dokument type Datarapport Dato Juli, 2017 Tilleggsdokument til søknad om tillatelse til mudring RAMME GÅRD, HVIT- STEN MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE RAMME GÅRD,
DetaljerPRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3
BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater
DetaljerNOTAT. 1. Innledning. 2. Målsetning PRØVETAKINGSPLAN I FEBRUAR OG MARS FOR VIDERE OVERVÅKING AV GRUNNVANNSBRØNNER PÅ TANGENÅSEN/FLASKEBEKK
NOTAT Oppdrag 1110764 Kunde NorgesGruppen Eiendom AS Notat nr. m-not-006 Til Trond Enger og Geir Hov Fra Susanne Sandanger PRØVETAKINGSPLAN I FEBRUAR OG MARS FOR VIDERE OVERVÅKING AV GRUNNVANNSBRØNNER
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR
DetaljerVedlegg 10: Feltrapport sedimentundersøkelse
ROM Eiendom Brakerøya 31.10.2008 Vedlegg 10: Feltrapport sedimentundersøkelse Golder Associates AS Rapport 08509130005-1 Vedlegg Feltrapport BRAKERØYA Oppdraget VidiFacto har på oppdrag fra Golder Associates
DetaljerPRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER
VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:
DetaljerNGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo
NGU Rapport 2006.065 Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerRutine for mottak av rene og forurensede masser på Vikan
Rutine for mottak av rene og forurensede masser på Vikan På bakgrunn av tillatelsen setter deponieier krav til dokumentasjon av forurensningsgrad i all masse som stammer fra områder med grunn til å tro
DetaljerROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER
Oppdragsgiver Kvinnherad kommune Rapporttype Tilleggsutredning 2013-03-13 ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER RISIKOVURDERING GRUNNE OG DYPE OMRÅDER 3 (14) ROSE N DAL H AVN
DetaljerRenere havnesedimenter i Trondheim
Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008
DetaljerFORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS
VÆRSTE UTVIKLING AS FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 1 Innledning COWI AS har
DetaljerSedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien
RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning
DetaljerFELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD
Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...
DetaljerKommune: Tromsø. Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø
DetaljerJordundersøkelse i barnehager i Arna bydel
RAPPORT LNR 5748-2009 Jordundersøkelse i barnehager i Arna bydel Bergen kommune Jordundersøkelse i barnehager i Arna bydel Bergen kommune Innhold 1. Innledning 6 2. Bakgrunnsinformasjon 9 2.1 Kvalitetsverdier
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Døsje industriområde, Fjell kommune, mai Risikovurdering av sediment
Døsje industriområde, Fjell kommune, mai 2018 R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2696 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Døsje industriområde, Fjell kommune, mai 2018.
DetaljerAnalyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket
CWI AS ddmund Soldal ppdragsmerket rdrenr. 122175, ods@cowi.no Tørrstoff bensen diklormetan triklormetan 1,1,1-trikloretan 1,2-dikloretan trikloreten tetrakloreten 1,2-dibrometan klorbensen 1,4-diklorbensen
DetaljerDATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE
DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE Statens vegvesen Seilingsled og ferjekai Mindtangen Oppdrag nr: Rapport nr. 1 Dato: 25.06.2015 DIVISJON GEO & MILJØ, TRONDHEIM 2 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Prosjekt...
DetaljerRAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy
RAPPORT L.NR. 6570-2013 Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge
DetaljerRAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet
RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.
DetaljerRissa kommune. Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn
Rissa kommune Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn Utgave: 1 Dato: 29. april 2013 Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rissa kommune Rapportnavn: Supplerende
DetaljerFoto: Nils Kaltenborn. Prosjektet Stamsund fiskerihavn
Foto: Nils Kaltenborn Prosjektet Stamsund fiskerihavn Før utbygging Etter utbygging OM PROSJEKTET Prosjektet Stamsund fiskerihavn omfatter fem hovedelementer. Kystverket har bygget ny innseiling, molo,
DetaljerR.1648 Trolla - Høvringen. Pumpeledning
Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1648 Trolla - Høvringen. Pumpeledning 14.07.2015 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt VA-avdeling planlegger å forbedre pumpesystemet fra Trolla pumpestasjon
DetaljerBarneskole Brekstad RAPPORT. Ørland kommune. Geotekniske grunnundersøkelser Datarapport 417612-RIG-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE
RAPPORT Barneskole Brekstad OPPDRAGSGIVER Ørland kommune EMNE Geotekniske grunnundersøkelser Datarapport DATO / REVISJON: 23. november 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 417612-RIG-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet
DetaljerTromsø Mekaniske AS Skansegata 1 9008 Tromsø. Kontrollaksjon skipsverft 2006- Oversendelse av tilsynsrapport til Tromsø Mekaniske AS
FYLKESMANNEN I TROMS ROMSSA FYLKKÁMANNI Miljøvernavdelingen Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ark. 472 16.10.2006 2004/1889-7 Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Frid Mikkola Fritz Rikardsen
DetaljerUndersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004
DetaljerGML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS
VÆRSTE UTVIKLING AS GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47
DetaljerInnseiling til Borg havn
Innseiling til Borg havn Hvordan bestemme arbeidsomfang? Eivind Edvardsen, prosjektleder Miljøringens temamøte 27. oktober 2015 Innhold Tiltaket - orientering Prøveomfang - hva sier Miljødirektoratets
DetaljerSedimentrapport 13061AJ
Sedimentrapport 13061AJ Arne Rød & Co AS Sedimentundersøkelse ifm. søknad om mudre- og dumpetillatelse Einar Staff, Dalsveien (Gnr/Bnr: 19/117) i Dalskilen Tjøme kommune Sammendrag: I forbindelse med søknad
DetaljerVedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018
Vedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018 Notat Vurdering av analyseresultat etter prøvetaking av sediment i havnebasseng i Odda Prøvetaking av sediment: Det
DetaljerFigur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning
DetaljerBeregnet mengde håndterte helse- og miljøfarlige stoffer ved tiltak
Teknisk notat Til: Trondheim kommune v/ Silje Salomonsen Kopi til: Dato: 2017-01-31 Rev.nr. / Rev.dato: 2 / 2017-05-12 Dokumentnr.: 20130339-73-TN Prosjekt: Renere Havn Prosjektleder: Mari Moseid Utarbeidet
DetaljerAnalyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO
Side 1 (9) Mottatt dato 2017-02-23 Norconsult Utstedt 2017-03-07 Tonje Stokkan Ansattnr: 93122 Klæbuveien 127 B 7031 Trondheim Norge Prosjekt Fru Inger, Sistranda Bestnr 5152047 Analyse av sediment Deres
DetaljerVEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter
OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter Vedlegg 2 Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering av forurenset sediment
Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune R A P P O R Risikovurdering av forurenset sediment T Rådgivende Biologer AS 2581 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina sediment
Tollaneset i Fusa kommune R A P P O Risikovurdering av forureina sediment R T Rådgivende Biologer AS 2598 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina
DetaljerVURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014
Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref: Vår ref: 2015/107499 Dato: 18.01.2016 Org.nr: 985 399 077 Attn. Gro Angeltveit VURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014 På anmodning
DetaljerRaubekkgata 13. Stikkprøver forurenset grunn, vurdering mot grenseverdier.
Oppdragsnr.: 5180740 NOTAT Oppdragsgiver: Hamar kommune Dokumentnr.: RIM-03 Versjon: J01 Til: Fra: Hamar kommune v/ Reidar Aas, Marthe-Lise Søvik Dato 2018-03-09 Raubekkgata 13. Stikkprøver forurenset
DetaljerTEKNISK NOTAT. Format Eiendom AS v/andreas Olsen. Kopi: GrunnTeknikk AS
TEKNISK NOTAT TIL: Format Eiendom AS v/andreas Olsen Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: 28.12.2018 Dokumentnr: 113809n1 Prosjekt: 110501 Utarbeidet av: Kajsa Onshuus Kontrollert av: Asbjørn Reisz Færder.
DetaljerLeirberg,Sola Supplerendemiljøteknisk e grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T VedleggA Analyserapport er fra EurofinsEnvironmentTestingNorwayAS Vedlegg_analyserapport.docx 30.01.2013 EurofinsEnvironmentTestingNorway
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerMiljøsaneringsrapport. Valheim skole
Miljøsaneringsrapport Valheim skole 1 Oppdragsgiver Stema Rådgiving AS. Organisasjonsnummer 983 794 971 Adresse Pb 1. 2030 Nannestad Kontaktperson Magnar Rusten. Tel /epost 90 57 62 10. mr@stema-r.no Oppdrags
DetaljerJustering av søknad om mudring og deponering av masser
Oppdragsnr.:5146957 Justering av søknad om mudring og deponering av masser Sammendrag Søknad om mudring og deponering ved Langgrunn i Horten må justeres som følge av at det må mudres mer enn først antatt
DetaljerHaakon VII's gate 4, Trondheim
Haakon VII's gt 4 KS Haakon VII's gate 4, Trondheim Miljøtekniske grunnundersøkelser 2014-10-06 Oppdragsnr.: 5144487 Oppdragsnr.: 5144487 Dokument nr.: 5144736-RIM-01 Miljøtekniske grunnundersøkelser Revisjon:
DetaljerRapport N Revidert rapport som erstatter tidligere rapport med samme nummer. Endringer i resultater er angitt med skyggelagte rader.
Side 1 (5) N1616794 25X6P3I3FDL Mottatt dato 2016-10-28 Promitek as Utstedt 2016-11-14 Kirsten Kleveland Bachetomta næringspark Lierstr N-3400 Lier Norge Prosjekt Bestnr Svene Pukkverk Revidert rapport
DetaljerE18 BOMMESTAD-SKY, K1
Oppdragsgiver Statens vegvesen Region Sør Rapporttype Miljøteknisk rapport/tiltaksplan/graveplan 2012-09-18 E18 BOMMESTAD-SKY, K1 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET
Detaljer11.12.2012 BLANDPRØVER PRØVETAKING AVLØPSVANN
PRØVETAKING AVLØPSVANN - Bestemme konsentrasjonen av ulike bestanddeler i avløpsvannet - Bestemme belastningen inn på anlegget og dets ulike deler - Bestemme anleggets rensegrad - Bestemme om anlegget
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra
DetaljerTILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN
TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN 2/6 TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE INNHOLD 1 Innledning 3 2 Tiltaket 3 3 Gjennomførte
DetaljerKAMPEN SKOLE - GYMBYGNING
ADRESSE COWI AS Grensenveien 88 0663 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no KAMPEN SKOLE - GYMBYGNING Foreløpig grunnundersøkelse og tiltaksplan OKTOBER 2013 Undervisningsbygg Oslo KF OPPDRAGSNR. A044337 DOKUMENTNR.
DetaljerTillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien
Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2317 Vår dato 26.08.2011 Dykkar dato 16.06.2011 Vår referanse 2010/117328 461.5 Dykkar referanse Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Tillatelse
DetaljerVannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK
Vannprøvetaking ved Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK 8. NOVEMBER 2017 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Prøvetaking 3 3 Analyser og grenseverdier 6 4 Resultater og vurdering av utslipp 7 4.1 PAH 8 4.2 Tungmetaller
DetaljerKARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer
KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer COWI AS FBSE-2011/33 FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ POSTBOKS 405 SENTRUM 0103 OSLO NORGE TLF: 815 70 400 DOKUMENTINFORMASJON
DetaljerKartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008
Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-017 Prosjekt nr: O-08026 Prosjektleder: Milla Juutilainen Medarbeidere: Mona Weideborg,
DetaljerSøknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276
Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 I forbindelse med godkjent reguleringsplan (vedtatt 27.02.2016) for utvidelse
DetaljerEndring av tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for
Sør-Norge Aluminium AS Onarheimvegen 54 5460 HUSNES Oslo, 17.03.2014 Deres ref.: Anne Helen Ripel Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/661 Saksbehandler: Trine Berntzen Endring av tillatelse til kvotepliktige
DetaljerSommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport
Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:
DetaljerRapport. Tordenskioldsgate 9-13. Sjøkanten AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE
Rapport Tordenskioldsgate 9-13 OPPDRAGSGIVER Sjøkanten AS EMNE DATO: 7. MARS 2014 DOKUMENTKODE: 125760-RIGm-RAP-001 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.
DetaljerAVKLARING OM SØKNADSPLIKT VED ANLEGGSARBEID I SVARTTJERNBUKTEN HELLESUND
AVKLARING OM SØKNADSPLIKT VED ANLEGGSARBEID I SVARTTJERNBUKTEN HELLESUND Hellesund Eiendom AS ønsker ifølge forslag til detaljregulering av 24.5.2018 å etablere badeplass/- område i Svarttjernbukten på
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Skansendammen parkeringsanlegg Miljøtekniske grunnundersøkelser- Datarapport M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1
DetaljerSTAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni
Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111
DetaljerMiljøundersøkelser i Lundevågen
Miljøundersøkelser i Lundevågen «Supplement til 409» Datarapport Ole Kristian Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: XXXXXXXXXXX Miljøundersøkelser i Lundevågen Datarapport Supplement
DetaljerForurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder
Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Eva K. Aakre Institutt for kjemi, NTNU Veiledere: Rolf Tore Ottesen,
DetaljerNGU Rapport 2009.056. Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo Bestemmelse av byjordsområde og naturlig bakgrunn basert på boreprøver
NGU Rapport 2009.056 Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo Bestemmelse av byjordsområde og naturlig bakgrunn basert på boreprøver Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks
DetaljerHELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ
Oppdragsgiver Helgeland Eiendom Båsmo AS Rapporttype Forurensede sedimenter i Båsmosjyen HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE
DetaljerBergen kommune Boks 7700 5020 BERGEN. Att: Per Vikse. Henriette Givskud, telefon: 22573666 Kristoffer Glosli Bergland, telefon: 22573756
Bergen kommune Boks 7700 5020 BERGEN Att: Per Vikse Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerRAPPORT. Miljoteknisk grunnundersøkelse for utfylling av sprengstein i Kråkøysundet, Roan kommune, Trøndelag. ~li~fl~ \~ ~4s4
~osubsea as~ RAPPORT ~ SJ g~r,~k~er Versjon 2.0 OPPDRAG NR. 356-18-B Sak: Miljoteknisk grunnundersøkelse for utfylling av sprengstein i Kråkøysundet, Roan kommune, Trøndelag. Oppdragsgiver: Kontaktperson:
Detaljer