Lærernes kommentarer til SKOG100-eksamen 2004 BOTANIKK. Forslag til løsning på eksamensoppgaven skogbotanikk fra faglærer Skog 100.

Transkript

1 Lærernes kommentarer til SKOG100-eksamen 2004 BOTAIKK Forslag til løsning på eksamensoppgaven skogbotanikk fra faglærer Skog 100. Oppgave 1a. Art 1 Fjellkrekling Art 2 Strutseving Art 3 Linnea Art 4 Blåveis Art 5 Hengeving Krekling godtas som riktig svar på a, dersom det er brukt andre lokale navn eller fra andre floraer enn Lid, har jeg også godtatt dette. Dersom kandidaten har gitt feil svar og satt skogburkne i stedet for strutseving, har jeg latt det telle positivt at kandidaten har kommet fram til en storbregne. Artene skulle plasseres i et diagram etter næring og fuktighet. En måte som bygger på forelesningene, er vist nedenunder hvor toppen på kurven angir artens økologiske optimum med hensyn til næring og fuktighet. Mange har valgt figuren med skogtypene og satt inn artene der; det er jo helt greit. Andre har angitt artsoptimum som punkter, og ordnet artene i forhold til hverandre. Poengberegning 1a: Ved riktig art og plassering i diagram og på grunnlag av kommentar har jeg gitt 20 poeng for hvert riktige delsvar. V A T I L G A G æring

2 Oppgave 1b. Skogvegetasjonen i orge kan ordnes etter hovedgradientene næring og fuktighet som vist i figuren nedenfor. Vegetasjonstypene er her representert ved bobler som angir det økologiske rom med hensyn til næring og fuktighet. Flere av vegetasjonstypene overlapper hverandre, og det gjenspeiler at det ikke nødvendigvis er skarpe skiller mellom typene men derimot kontinuerlige overganger.. Vegetasjonstypene lavskog og småbregneskog er lokalisert til henholdsvis tørt-fattig og fuktigere-rikt i diagrammet. Den viktigste forskjellen er altså tilgangen på vann og næring. Hovetreslaget for lavskog er furu, mens det for småbregneskogen er gran. I orge finner vi lavskog i områder med lite nedbør, slik som i Hedmark (Østerdalen, Rendalen) og som knausskog i Telemark og Østfold. De viktigste artene er furu, dunbjørk, krekling, røsslyng, tyttebær, grå reinlav, lys reinlav, kvitkrull og furumose. Hogstform: Frøtrestillingshogst. Jordsmonnet er podsolprofil. Småbregneskog finnes på frisker, litt mer næringsriker mark i hele landet. På Østlandet ofte i nordvendte/østvendte høyereliggende lier, og i humide strøk på Vestlandet. Viktige arter: gran, dunbjørk, gaukesyre, hvitveis, fugletelg, hengeving, skogrørkvein, skogstorkenebb, sauetelg og grantorvmose. Jordsmonnet er sigevannspåvirket, ofte en overgangsform mellom podsol og mold; semipodsol. Hogstform: Flatehogst, bledning og skjermstilling. Ofte problemer med stabilitet. Bæresvak mark som krever hensyn ved terrengtransport.

3 Studentene bør kjenne til hoveddiagrammet med oversikt over vegetasjonstyper og hvilke økologiske faktorer som er viktigst i våre økosystemer. Besvarelsen bør også peke på hvor vi har lavskog og småbregneskog, omfang, og hva som betinger disse skogtypene. De bør kjenne til minimum 5 arter fra hver type. Hogstform, skjøtsel og spesielle forhold bør inngå i besvarelsen. Pooengberegning for 1b: Jeg har valgt å poengberegne som følgende: Generell beskrivelse av skogtypene, økologi, omfang, geografisk fordeling i orge, det bør telle positivt hvis studenten bruker diagrammet og resonnerer ut fra dette og gjør en sammenligning: 50 poeng Arter fra de 2 skogtypene: minimum 5 fra hver type: 25 poeng Hogstformer/skjøtsel/foryngelse/økonomi 25 poeng. Dersom du trenger mer info så ta kontakt. Godt nytt år Per SKOGREGISTRERIG Oppgave 2a Tilfeldige feil: Feilen går i begge retninger,+/-. Feilen på gjennomsnittet kan reduseres ved å ta flere repetisjoner. Besvarelsen bør derfor innholde de to momentene, retning på feilen og effekten av økt antall repetisjoner. Produksjonsevne: Årlig middeltilvekst (ÅMT) ved kulminasjonsalder for et bestand som er behandlet for å gi maksimal volumproduksjon. Definisjonen av produksjonsevne bør inneholde: ÅMT Kulminasjonsalder Maksimal volumproduksjon Svaret kan gjerne være utdypet med en figur som beskriver utviklingen i ÅLT og ÅMT over bestandsalder, eventuelt med en definisjon av kulminasjonsalder. Oppgave 2b Maksimal totalproduksjon av trevirke er produksjonsevne x kulminasjonsalder

4 Produksjonsevnen for G17 er 7,5 m 3 /ha/år og kulminasjonsalder er 90 år. Maksimal totalproduksjon blir 7,5 m 3 /ha/år x 90 år = 675 m 3 /ha Oppgave 2c Følgende momenter kan/bør nevnes; Lage prognoser for bestandsutviklingen Beregning av volum og bruttoverdi Beregning av driftskostnader Sortimentsfordeling Verdsetting Planlegging av tynning Oppgave 2d Gjennomsnittlige verdier for prøvetrærne Diam.- klasse Diam Dobbel bark Høyde (m) 10 årr. bredde Middelverdier Dobbel bark Høyde (m) 10 årr. bredde Beregning av volum under bark Diam.- klasse Antall prøvetrær Dobbel bark Diam. u.b Høyde (m) Volum u.b. dm 3 /tre Treantall (fra stikklisten) Totalt volum u.b. dm ,0 9, , ,0 12, , ,5 15, , ,5 16, , , ,0 19, , Sum ,5 Volum per hektar = 3113,5/1000*50 = 156 m 3 u.b/ha

5 Beregning av årlig tilvekst under bark Totalt Diam.- Diam. 10 årr. Høyde Tilvekstprosent Total klasse u.b. bredde (m) volum tilvekst P g P fh P v u.b (dm 3 ) u.b (dm 3 ) 11 9,0 6 12,0 2,5 1,18 3, , , ,0 3,0 1,23 3, , , ,0 3,5 1,38 4, , , ,0 3,5 0,95 4,12 688,5 28, , ,0 2,0 0,75 2, ,28 Sum 109,36 Tilvekst per hektar = 109,36/1000*50 = 5,5 m 3 u.b/ha/år ØKOOMI oen punkter til delspørsmål 3 eksamen SKOG100 SKOG100 Særtrekk ved produksjonen på skogarealet 1. Skogproduksjon er en samkoblet produksjonsprosess samkoblet produksjon (tømmer vs. elg, tømmer vs. vern osv.) eksterne effekter av (tømmer)produksjonen fleksibilitet: produkt og produksjonsmiddel på samme tid tilbudet av tømmer (brukerkostnad) 2. Skogproduksjon er arealkrevende transport (både i skogen og til industri) 3. Skogproduksjon er svært tidkrevende kapitalintensivt 4. Sesongavhengig den biologiske produksjonen i vekstsesongen skogkultur-tiltak (foryngelse) transport arbeidsplanlegging (arbeidskraft)