Mulighetsstudie Rustad skole. Oslo kommune Utdanningsetaten Avdeling for skoleanlegg. Mulighetsstudie

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten Avdeling for skoleanlegg Mulighetsstudie Rustad skole November

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Grunnlag Bakgrunn for bestilling Organisering Føringer Behov Behov som følge av skolebehovsplan Mulige tilleggsbehov Mål Overordnede krav Kravsdokumenter Dimensjonering Dagens situasjon Beskrivelse av eiendommen / tomten Nærmiljø Plan- og reguleringsmessige forhold Forslag til løsning Beskrivelse av forslaget Grad av oppfyllelse, sentrale krav Kostnader Arealoppstilling Forventet gjennomføringstid Miljøprogram / Miljøoppfølgingsplan Risikoforhold Vedlegg

3 1. Sammendrag Rustad skole er en barneskole med 3 trinn, B3. I mulighetsstudiet vurderes den utvidet til en B4 skole. Dette innebærer en økning av elevkapasiteten fra 630 til 840. Skolen ligger tett på store friområder med kort vei til Rustadfeltet, Østmarka og Østensjøvannet. Skolens hovedbygning ligger lengst i nord på tomten hvor kjøreatkomsten kommer inn fra øst (Paal Bergs vei). SFO- bygget ligger mot syd-øst. Skolen har gode sol og lysforhold. Hovedbygg fra 1967 er i bra stand innvendig. Ventilasjonsprosjektet for hovedbygget ble ferdigstilt i slutten av AKS-bygget fra 1997 har ikke heis. Klimaskjerm i bygget er ok, men noe det er noe setningsskader og ventilasjonsanlegg som ikke er i hht.gjeldende krav. Det er kun hovedbygningen som anses som verneverdig. I Verneplan for Osloskolene som ble utarbeidet i 2011, er hovedbygningen foreslått bevaringsverdig i verneklasse 2. Dette er et forslag som er omforent med Byantikvaren. Skoleanlegget ligger også inne med samme verneklasse i Byantikvarens Gul liste. Skolehagen er også oppgitt å ha verneverdi. Teknisk infrastruktur: Det er en 700 overvannledning som løper tvers over skolegården. Reguleringsplan for Rustad skole (vedtatt 1960) oppgir ikke eksakt utnyttelse på tomten, men det er en byggegrense som følger fotavtrykket til eksisterende bygg. Forslaget søker å bevare det vernede hovedbyggets karakter som bygningsvolum og gårdsplassen som det omfavner. Sammenhengen med den vernede skolehagen har også vært et viktig premiss. Mulighetsstudiet viser to nybygg. Ett bygg med klasse- og grupperom og lærerarbeidsplasser for to klassetrinn og ett bygg med en ny gymsal. Det nye klasserombygget plasseres der aktivitetsskolens bygg i dag står: Mellom skolehagen og hovedbyggets søndre del. Det nye gymbygget plasseres på samme måte nærmest hovedbyggets svømmehall og gymsal. Det nybygde arealet er vist som to bygg. En annen løsning vil være å bygge ett nytt bygg med både hjemmeområder for 6.- og 7. trinn og en ny gymsal og treningsrom. Dette vil kunne gi et lavere fotavtrykk med læringsarealer over gymsalens garderober. Dette bygget ville være plassert på samme sted som det foreslåtte nybygget for 6.- og 7. trinn, hvor det foreslått fjernede aktivitetsskolebygget ligger i dag. Det er en mulighet for at en utvidelse kan gjøres uten regulering (PBE). Ved en regulering har PBE vurdert reguleringsrisikoen til å være liten. Med et elevtall på 840 vil hver elev ha et uteoppholdsareal på ca. 18,5 m2. 3

4 2. Grunnlag 2.1 Bakgrunn for bestilling Det henvises til KVU-rapport. 2.2 Organisering Følgende personer har vært involvert: Undervisningsbygg: Prosjektleder Knut M. Galta og pedagogisk rådgiver Per Fladmoe Enerhaugen arkitektkontor: Birger Dahl, Nikolai E. Ytrehus, Astri Bang Utdanningsetaten, Avdeling for skoleanlegg: Kristin Morken og Terje Isachsen Utredningen er sammenstilt av OPAK AS: Glenn Bjørsrud og Eli Tufto 2.3 Føringer Det henvises til KVU-rapport. 3. Behov 3.1 Behov som følge av skolebehovsplan Det henvises til kap. 2 i KVU-rapport. 3.2 Mulige tilleggsbehov Det henvises til kap. 2 i KVU-rapport. 4. Mål Det henvises til kap. 3 i KVU-rapport. 5. Overordnede krav 5.1 Kravsdokumenter Det henvises til kap. 4 i KVU-rapport. 5.2 Dimensjonering Det henvises til kap. 4 i KVU-rapport. 4

5 6. Dagens situasjon 6.1 Beskrivelse av eiendommen / tomten Tomtens beliggenhet Skolen ligger tett på store friområder med kort vei til Rustadfeltet, Østmarka og Østensjøvannet. Skolen ligger i et dalsøkk med Paal Bergs vei i nord og tur/rekreasjonsområder på øvrige sider. Kunstgressbaner om sommeren/skøytebane om vinteren, skispor og akebakker innenfor 200 meter. Området er et skjermet for gjennomfartstrafikk og bebyggelsen består av eneboliger, rekkehus og noe blokkbebyggelse. Skullerud skole ligger et par hundre meter unna mot Østmarka. Rustad skole har veldig god tilgang på skog og friområder som kan benyttes til uteaktiviteter. Bogerud T-banestasjon er ca. 500 meter fra skolen. Det er bussholdeplasser i General Ruges vei og i Skullerudveien. Avstand til bussholdeplassene er ca. 400 meter fra skolen. 5

6 6.1.2 Topografi og vegetasjon Skoletomten er relativt flat og ligger midt i friområdedraget syd for Østensjøvannet. Skolens hovedbygning ligger lengst i nord på tomten hvor kjøreatkomsten kommer inn fra øst (Paal Bergs vei). SFO- bygget ligger mot syd-øst. Skolen har gode sol og lysforhold. Tomten inneholder foruten en stor asfaltert skolegård syd for hovedbygningen, en skolehage i drift samt parkmessig beplantning Dagens bygningsmasse Skolen består av et hovedbygg og et SFO-bygg. Hovedbygget består av flere sammenhengende moduler bygget på ulike nivåer og i ulike høyder fra 1 til 3 etasjer. Bygningskonstruksjonen er i tre og mur. SFO-bygget er bygget i tre med en etasje og høyt loft. Hovedbygget ble bygget i 1967 og utvidet med et påbygg i Frittstående SFO-bygg ble etablert i Skolen har en opparbeidet skolegård sør for hovedbygningen og idrettsbane nord for Paal Bergs vei. Uteområdet ble rehabilitert i Hovedbygg fra 1967 har en heis og to etasjer. Klimaskjerm ok. Bra stand innvendig. SFO fra 1997 har ikke heis og har en etasje. Klimaskjerm ok, men noe setningsskader og ventilasjonsanlegg som ikke er i hht.gjeldende krav. Svømmebassenget ble rehabilitert i Ventilasjonsprosjektet på Rustad (hovedbygg) ferdigstilles til nyttår Verneverdi Det er kun hovedbygningen som anses som verneverdig. I Verneplan for Osloskolene som ble utarbeidet i 2011, er hovedbygningen foreslått bevaringsverdig i verneklasse 2. Dette er et forslag som er omforent med Byantikvaren. Skoleanlegget ligger også inne med samme verneklasse i Byantikvarens Gul liste. Fra Verneplanen: Rustad skole representerer det beste innen offentlig byggeri i Oslo på 1960-tallet, og er en sentral og viktig representant for de internasjonale strømningene i denne perioden, tegnet av et av datidens førende arkitektkontorer i Oslo. Bygningen kjennetegnes av høy kvalitet på materialer og håndverksmessig utførelse i de offentlige delene av interiøret og er av en av de siste påkostede 6

7 Osloskolene som ble bygget før de rasjonelle og mer økonomiske skolene gjorde sitt inntog på tallet. Skolehagen er også oppgitt å ha verneverdi Biologisk mangfold Det er ikke registrert Biologisk mangfold på skolens område (Kilde: Naturbase) Trafikkforhold, adkomst og parkering Kjøreadkomst er fra Paal Bergs vei. Veien er en blindvei som slutter med en vendesløyfe for biltrafikk både fra øst. Skolens parkering er plassert nordvest for hovedbygget med adkomst fra Paal Bergs vei vest. Paal Bergs vei har en ca. ÅDT på 2500 biler. Fartsgrensen er 30 km. I timen. Det er registrert få trafikkulykker i området i siste 10 års periode. Det er ingen trafikkulykkespunkt eller strekninger i det umiddelbare nærområdet til skolen (Kilde: Norsk vegdatabank). 7

8 6.1.7 Luft og lydforurensning Det er ikke foretatt noen luftmålinger ved skolen. Luftmålinger ved motorveien ved Manglerud viser til høy luftforurensning, men Rustad skole ligger godt unna motorvei og trafikkerte småveier, og har trolig liten grad av luftforurensning. Støykart fra Bymiljøetaten viser kartlagt støy fra veitrafikk. Skolen ligger skjermet fra trafikkerte veier og har lav støyforurensning Kilde: Bymiljøetaten Forurensing i grunn Det er ikke registrert forurensning i databasen til Miljødirektoratet. Det er ikke kjent at området har vært benyttet til noe annet enn skoleformål siden 60-tallet. Det er ingen nærliggende nåværende eller tidligere kjent forurensende virksomhet. Liten sannsynlighet/risiko for forurenset grunn utover normalt forurenset byjord Grunnforhold Skolen er bygget på ringmur. I krypkjeller ser en fjell. Skolen ligger på et lavbrekk i et fuktig område både med tilsig av overvann og grunnvann. 8

9 Teknisk infrastruktur Det er en 700 overvannledning som løper tvers over skolegården. Kilde: Vann og avløpsetaten. El-kabler fra Hafslund ligger ved Paal Bergs vei på nordsiden av hovedbygningen. Fjernvarmeledning ligger i Skullerud veien ca. 300 meter fra tomten. 6.2 Nærmiljø Naboforhold og bebyggelse Skolen grenser til friområder på alle kanter. Skolens nærmeste bebyggelse er boliger i sør. En eventuell utbygging vil ikke ha innvirkning på boligenes solforhold. 9

10 6.3 Plan- og reguleringsmessige forhold S- 866 Tomt for offentlig bygning (reguleringsplan 1960) S 1204 Offentlig bygning (bebyggelsesplan 1965) S (Tomt for offentlig bygning) Del av veiregulering Plan for Rustad skole oppgir ikke eksakt utnyttelse på tomten, men det er en byggegrense som følger fotavtrykket til eksisterende bygg. I kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone omkranser turvei E7 og E8 eksisterende skoletomt. 10

11 7. Forslag til løsning 7.1 Beskrivelse av forslaget Plassering og volumoppbygging Forslaget søker å bevare det vernede hovedbyggets karakter som bygningsvolum og gårdsplassen som det omfavner. Sammenhengen med den vernede skolehagen har også vært et viktig premiss Det anbefales å etablere to nybygg. Ett bygg med klasse- og grupperom og lærerarbeidsplasser for to klassetrinn og ett bygg med en ny gymsal. Det nye Klasserombygget plasseres der Aktivitetsskolens bygg i dag står: Mellom skolehagen og hovedbyggets søndre del. Funksjonen til det nye bygget er den samme som den nærmeste delen av hovedbygget. Det nye gymbygget plasseres på samme måte nærmest hovedbyggets svømmehall og gymsal. 11

12 De to byggene ligger med tydelig avstand til det eksisterende skolebygget. De vil ha et forholdsvis likt volum med klasserommene i to etasjer og gymsalen med tilstrekkelig takhøyde. 12

13 En bygning Det nybygde arealet er vist som to bygg. En annen løsning vil være å bygge ett nytt bygg med både hjemmeområder for 6.- og 7. trinn og en ny gymsal og treningsrom. Dette vil kunne gi et lavere fotavtrykk med læringsarealer over gymsalens garderober. Dette bygget ville være plassert på samme sted som det foreslåtte nybygget for 6.- og 7. trinn, hvor det foreslått fjernede aktivitetsskolebygget ligger i dag Planløsning Klasserombygning: Hjemmeområder for 2 klassetrinn, 6.- og 7. trinn.til sammen 240 elever og arbeidsplasser for 22 lærere. Bygget i to etasjer med ett klassetrinn i hver etasje. Areal Antall Sum Klasserom m2 Grupperom 0, m2 Garderober og toaletter elever 0, m2 Arbeidsrom lærere m2 Sum nettoareal 858 m2 Sum bruttoareal (b/n=1,54) 1320 m2 Med bygget i to etasjer vil fotavtrykket være 660 m2. Nytt kroppsøvingsbygg: Gymbygget skal doble skolens kroppsøvingskapasitet. Det er tatt utgangspunkt i standardprogrammet som oppgir et nettoareal på 760 m2 for kroppsøving, inkludert treningsrom. Det nye kroppsøvingsbygget vil ha behov for: En kroppsøvingssal med garderober og et treningsrom. Nettoarealet 420 m2, med b/n=1,54, BTA= 647 m2. Dette vil tilsvare gymbyggets fotavtrykk med alle funksjoner på ett plan. Areal Kommentar Nybygg 1967 m2 Nybygg av hjemmeområder for 6. og 7. trinn og gymsal med treningsrom. Omorganisering 70 m2 Innvendig ombygging av klasserom 2. etasje. Rivning 300 m2 Rivning aktivitetsskolebygg. 13

14 En B4-skole behøver 28 klasserom. 20 av disse befinner seg i det eksisterende bygget, 8 klasserom, for 6.- og 7. Trinn, er i det nye klasserombygget. Plan 1. Etasje 14

15 Plan 2 etasje Plan 3 etasje 15

16 7.1.3 Behov for tiltak / teknisk oppgradering Forslaget medfører ingen store endringer i det eksisterende bygget. Det kan bli behov for mindre endringer i eksisterende bygg ved eventuelle tilpasninger av spesialrommene og klasserom Behov for midlertidige løsninger Eksisterende bygning berøres ikke og vil kunne være i full drift gjennom hele byggeperioden Potensiale for ytterligere utbygging Skolen vurderes i denne mulighetsbeskrivelsen som fullt utbygget ved utvidelse til B Reguleringsmessige begrensninger og muligheter Det er en mulighet for at en utvidelse kan gjøres uten regulering (PBE). Ved en regulering har PBE vurdert reguleringsrisikoen til å være liten. 16

17 7.2 Uteareal De nye byggene bevarer uteområdenes struktur. Økt elevtall og de nye bygningene i skolegården vil kunne medføre behov for endringer av parkering, adkomst og lekeområdene Arealet markert med rødt på planen over tilsvarer m2. Med et elevtall på 840 har hver elev 18,5 m2 Eksisterende situasjon Ny situasjon Areal BTA m Antall elever Tomt m m2 Disponibelt uteareal m Disponibelt uteareal per elev. 28,5 m2 18,5 m2 Kompenserende uteareal: Skolen grenser til friområder på alle kanter. Friområdet i øst og Rustad Idrettspark i nord vil kunne fungere som kompenserende uteareal. 7.3 Grad av oppfyllelse, sentrale krav Det henvises til KVU-rapport. 17

18 8. Kostnader Det henvises til rapport fra usikkerhetsanalyse. 9. Arealoppstilling Det henvises til kap. 7 ovenfor. 10. Forventet gjennomføringstid Det henvises til rapport fra usikkerhetsanalyse 11. Miljøprogram / Miljøoppfølgingsplan I KVU-fasen er det ikke relevant å ta for seg alle kravene i MP/MOP. I miljøprogrammet (MP) skal det kun overordnet sis noe om prosjektets overordnede krav. Det kan være passivhus, klimagassregnskap, pilotprosjekt for alternative energikilder m.m. Ofte vil prosjektet ikke ha noen miljøkrav utover det som er krav i FKOK. I miljøoppfølgingsplanen (MOP) står alle miljøkrav til prosjektet som er nevnt i FKOK i miljøboka. I KVU-fasen vil ikke alle punktene i MOP være gjeldende for denne fasen, og bringes dermed bare videre inn i forprosjektfasen. 12. Risikoforhold Det henvises til rapport fra usikkerhetsanalyse 13. Vedlegg 18