HardangerBadet Prosjektkomiteen. Bergen, Hardanger 25/4-07. Forprosjekt Rapport.

Transkript

1 HardangerBadet Prosjektkomiteen Bergen, Hardanger 25/4-07 Forprosjekt Rapport. 1. Prosjektorganisasjonen har bestått av Per Ove Pedersen, hotelleier Ottar Byrkjeland, leder Kvam Næringsråd Roger Vassnes, leder Øystese Næringslag Kjell Huus Jan Tjosås, næringssjef Kvam Herad, observatør Rune Frisvold, Nexus Marketing, prosjektleder 2. Hensikt Prosjektorganisasjonen har hatt ansvar for å a) prosjektere, utvikle, og beslutte lokalisering, struktur, finansiering, organisering, innhold og arkitektur b) avstemme vilje og evne for å utvikle og gjennomføre totalprosjektet blant lokal befolkning, næringsliv og offentlig sektor c) avstemme evnen til å finansiere totalprosjektet via ulike finansieringskilder 3. Aktiviteter a. Første innledende møte ble avholdt 28/6-06. Deretter 4/7-06, 28/8-06, 3/10-06, 14/12-06, 29/3-07. I tillegg har vi hatt kontinuerlig dialog. b. Det er gjennomført studieturer til Sørlandsbadet og AskimBadet. Samt besøk ved Osbadet, Nordlandsbadet, Grottebadet Harstad, Rondane Spa, Hotell Alexandra, Solstrand Hotell c. Presentasjoner har vært foretatt for Hordaland Fylkeskommune 28/11-06 og 12/02-07, Kvam Heradsstyret 6/3-07, Øystese Næringslag 14/12-06 og 9/3-07 (årsmøtet), Norsk Revmatikerforening 12/12-06, Kvam FFO samt alle helserehab lokalfor. 29/3-07. d. Vi har hatt større pressedekning, 4 5 eks i Hardanger Folkeblad, omfattende presentasjon i Øystese Posten med regional distribusjon inkl. hytteeiere Kvamsskogen, 25 min direkte radiosending i lokalradioen (re Heradsstyremøtet). Publisering av komplett konsept presentasjon på utstilling i Kvam Rådhus og HardangerFjord Hotel.

2 4. Hardangerbadet har søkt og mottatt finansiering av forprosjekt som følger a. Hordaland Fylkeskommune kr ,- av kr ,- b. Kvam Herad kr ,- av kr ,- c. Hardangerrådet kr ,- av kr ,- d. HardangerFjord Hotell kr ,- av kr ,- e. Øystese Næringslag kr ,- av kr ,- f. Kvam Revmatikerforening kr ,- av kr ,- Sluttrapport skrives der hvor det er anmodet om det. Det er søkt Hardangerrådet om ytterligere kr ,- pr Det legges til grunn at dette beløpet blir utbetalt. I tillegg er samarbeidet med Sørlandsbadet fordelt med kr ,- iht faktura. 5. Regnskap Regnskapsoppsett pr Inntekter Hordaland Fylkeskommune kr Kvam Herad kr Hardangerrådet (*) kr HardangerFjord Hotell kr Øystese Næringslag kr Kvam Revmatikerforening kr kr Kostnader Arkitekt kr Illustrasjoner kr Studietur Østfoldbadet kr Studietur Sørlandsbadet kr Reiser Bergen - Kvam kr Blomster Sørlandsbadet kr 349 Modahl Grafisk kr 700 Div adm (tlf, mail, merkantil) kr Honorarer (**) kr kr Diff kr 0 (* - vi har søkt om tillegg kr ,- pr ) (** - det er utført timearbeid til ca 200% av fakturerbar tid - tilleggsarbeidet vil ikke bli fakturert verken nå eller senere)

3 6. Avtaler Hardangerbadet har signert intensjonsavtale med treningskjeden Svett&Blid om etablering av treningssenter i våre lokaler. Gjennom denne avtalen har vi også tatt ansvar for at Svett&Blid Øystese har gjennomført etablering av treningssenter i midlertidige lokaler i Øystese (på Tunet). Dette åpnes ca , og vil bidra til 4 6 arbeidsplasser i Kvam, med tilhørende inntekter til offentlig sektor. Intensjonsavtalen vil følges opp i endelig avtale. 7. Fremdrift a) Forprosjekt start b) Hovedprosjekt start c) Byggestart d) Åpning Bakgrunn Ideen om et moderne folkebad med blant annet et varmtvannsbasseng, idrettsbasseng og familiebasseng samt treningssenter ble lansert for en del år tilbake. Kommunen har disponert tomt i Øystese til bruk for dette arealet. I ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å etablere et slikt anlegg. Dette strandet i sin tid pga av mangel på mulighet for samarbeid med HardangerFjord Hotell. Hotellet har nå fått nye eiere, det er reinvestert betydelige midler, og situasjonen er nå fullstendig annerledes. Det er nå stor optimisme fra blant annet næringslivet og kommunene når det gjelder realismen i prosjektet. Kvam Herad har et rikt og allsidig næringsliv med handel og turisme som viktige bærebjelker. Kommunen er Hardangerregionen største turistkommune (Jan sjekk). Dette vil være med på å danne grunnlag for et anlegg som kan drives også på sikt. For å få realisert et slikt anlegg i Kvam vil det være helt nødvendig at det er et samarbeidsprosjekt der alle deltar. Herunder kan nevnes at prosjektet er blitt meget godt mottatt både av offentlige instanser, blant befolkningen, og i det private næringsliv. Kvam Revmatikerforening tok kontakt med arbeidsgruppen i Hardangerbadet. Dette for å sikre at det i anlegget blir lagt opp til et varmtvannsbasseng som er tilpasset deres behov. Initiativtakerne (revmatiker, FFO, hjerte/lunge, astma/allergi) har sett på følgende: - Hvordan prosjektet kan realiseres - Hvordan anlegget på en best mulig måte kan tilpasses revmatikere, FFO, hjerte/lunge, astma/allergi) - Hvordan sikre drift for anlegget etter ferdigstillelsen - Regionen har de senere år mistet flere varmtvannstilbud. Tidligere kommunalt drevne basseng er blitt lagt ned eller temperaturen er nedjustert. Åpning av basseng eller bygging av nye er ikke med i planene til kommunene i regionen. Deres håp og realistiske mål er derfor realisering av Hardangerbadet. Hardangerbadet vi også bli søkt utviklet med høy grad av HMS / miljøkrav, for eksempel saltvanns blandinger i stedet for klor.

4 Dette vil bli et regionalt samlingspunkt for denne gruppen der man har gode muligheter for å kombinere varmtvannstreningen med møter, kurs, fysikalske behandlinger og sosiale sammenkomster. Produktet er også attraktiv for en nasjonal kundegruppe, og vil bli tilrettelagt for denne bruk. Slik vi ser det vil realisering av Hardangerbadet være den eneste muligheten denne gruppen brukere har i overskuelig fremtid for at de skal få et tilbud om et skikkelig varmtvannsbasseng her i regionen. Vi har også en intensjon om å utvikle et fysioterapikonsept rundt Hardangerbadet. Vi har meget stor tro på at dette kan bli et helt unikt tilbud for både revmatikerne og andre brukere i regionen, samt at det på litt lengre sikt kan bli et ekstra tilbud og/eller et supplement til dagens behandlingsreiser. Kommunen og lag/foreningers prioriteringer er i første omgang å få til et idrettsbasseng og et varmtvannsbasseng, mens næringslivet med turistnæringen og handelsnæringen i spissen ønsker et attraktiv familiebad som kan være med på å utvide og forlenge turistsesongen. I tillegg vil vi inkl. et treningssenter og muligheter for helse/velvære. Ved å samlokalisere disse bassengene og enhetene får man en rekke fordeler; man får et anlegg som er attraktivt og på det grunnlag vil ha større økonomisk driftsgrunnlag, større muligheter for å få med både innbyggerne, det lokale næringsliv og offentlig sektor på finansiering, åpent i opptil 10 timer per dag, besparelser i forhold til felles garderober/toaletter og annet. 9. Erfaringsbasert kostnadsstruktur og model Alle badeanlegg i Norge er organisert i badeland.no, hvor avtaler referansetall noe innkjøp og markedsføring kan koordineres. Ingen anlegg får bli medlem her før beslutning om etablering og drift er tatt. Vi har besøkt og vært i dialog med flere andre som har bygd både familiebad og varmtvannsbasseng. Dette for å lære av det de har gjort rett og for å forsøke å unngå å gjøre de feil de har gjort. Ut i fra dette vet vi bla følgende : a. Osbadet i. Bygging av badeanlegg ble vurdert som etablering av eit nytt kommunalt tenestetilbod med meget god samfunnsøkonomi. Osbadet utvikler bygda, det gir et aktivitetstilbod for publikum frå dei heilt unge til dei godt vaksne, det gir tilbod til grunnskular og vidaregående skular, det gir potensiale for fremjing av idrettar i vatn som symjing, stup, lagsport i vatn, etc til med. I tillegg mener man at man med forventa vekst i folketal treng eit anlegg å veksa i ii. Badeanlegget innehald 25 m symjebasseng, 12,5 m trenings- og terapibasseng, barnebasseng, vassklie, stupetårn, boblebad og naudsynte garderobe-, service- og fellesareal iii. Investeringsramme 56 mill (iht anbud), 100% kommunalt eiet. Mva kompensasjon i eget fond / mellomfinansieres, 12 mill tippemidler forskutteres, 20 mill søkes ekstern finansiering, 24 mill fra Os kommune - avdragsfritt inntil positiv drift

5 b. Sørlandsbadet Dette prosjektet fremstår som en glimrende referanse for Hardangerbadet, både mht organisering, finansiering og innhold. i. Skal være et samfunnsbyggende folkehelseprosjekt for hele regionen, via et fremragende samarbeid mellom offentlig og private. Det er det største reiselivs / helse / handel prosjekt i hele regionen, som forventer økning i handelsstand på 10-25% ii m2 til ca 110 mill. investeringer, inkl. 6 mill til forprosjekt og 1 mill til tomtekjøp. iii. Sørlandsbadet er etablert som et IKS, som tar ansvar for den offentlig del av badet (alle bad, terapi, m). I tillegg et eget AS som tar ansvar for felles drift, behandling og trening. iv. Får derved full mva-retur 25% på hele investering. Ytterligere samlet investering (basert på 100 mill) er: a) lånekapital = mill. b) privat kapital / aksjekapital = 12,0 mill. c) Lyngdal kommune (Agder Energi Fond) = 10,0 mill d) Fylkeskommunen = 10,0 mill e) Tippemidler forskutteres fra kommunen = 12,5 mill. f) Mva refusjon = mill g) Folkeandeler = 1,0 mill h) HR / Xtra pga 12,5*8 m motstrømsbasseng = 3,0 mill i) Annet = 1,1 mill I tillegg har de underskuddsgarantier og låst sluttsum fra entrepenør, uansett prisstigning og uforutsette kostnader v. Badet ble åpnet februar-2007, har så langt hatt kjempesuksess og besøk langt over budsjettert. c. Østfoldbadet i. Dette er et badeanlegg tuftet på et tidligere terapibad. Ikke trening, men en mindre velværeavd som er outsourcet ii. Ca 90% kommunalt, fordelt på 5 kommuner, hvor Askim tar driftansvar inkl driftsøkonomi. Har hatt positiv drift hvert år pga god kostnadskontroll, effektiv drift, godt besøk. iii. Investerte 70 mill ( i dag 854 mill), finansiert via aksjekapital kr 12 mill., spillemidler kr. 8 mill., lån 42 mill, refusjon mva 8 mill (?) d. Hovden Badeanlegg i. Bykle kommune eier bygget gjennom eget AS, eiet og drevet gjennom Hovden Badeland AS, som er 100% kommunalt eier av Bykle og Hovden Vekst ii. Kommunen har bidratt sterkt til driften i prosjektet. Kommunen er meget stolt av prosjektet, og det er mye de ikke kunne gjort uten badelandet iii. 51,8 mill kr investering, finansiert via bidrag fra næringslivet, tippemidler, SND, Bykle kommune. De har ingen husleie. Selskapet hadde lån i lokal bank hvis lån ble overtatt av kommunen.

6 e. Nordlandsbadet i. I utg.pkt en uoversiktlig modell bestående av badeanlegg, ballhaller, velvære senter, treningssenter som samlet skapte mye støy. Eierstrukturen er det ryddet opp i. Har nå konstruert en eierstruktur pga mva ii. Badet er eiet av kommunen, som også eier og forestår selve driften. Som dermed kan beslutte / endre i drift via bystyret (KF). Ingen udelt god løsning fordi man da må kjempe om midler på samme måte som andre kommunale oppgaver. iii. Velvære / spa + bygningsmasse eies av et eget AS Spektrum, som er eiet 100% av kommunen. Treningssenter er leietager. De 2 hallene er etablert med tippemidler. iv. Regner ikke med å tjene penger på Badelandet. Men kommunen ønsker å investere i lokal helse og trivsel. Badet var kostnadsstipulert til NOK 120 mill. inkl spa og haller, men hadde betydelig overskridelser på investeringer v. Erfaringene fra denne prosessen tilsier at det er viktig å: Klargjøre rammer og premisser mellom partene i prosjektet, ha gode styringsrutiner, være nøktern ved vurdering av kostnader og inntekter, tenke drift i prosjekteringsfasen f. Rjukanbadet i. Et badeanlegg 100% eiet av Tinn kommune ii. Investeringer kr 62 mill. kr 8 mill tilbakeføring tippemidler, kr 4 mill mva refusjon, kr 41 mill låneopptak (kommunekreditt), kr 9 mill dekket av boligfond. + Forprosjekt kr 1,5 mill. Årlig tilskudd fra Tinn til drift er kr 2.3 mill (basert på gjester). g. Grottebadet Tromsø i. Harstad Fjellhall AS eier 100% av Grottebadet, som er 75% kommunalt og 25 % private eiere (skutt inn ca kr 8 mill). Dette er et utelukkende et badeanlegg med terapibad ii. Finansiering på kr 138 mill. via mva refusjon, spillemidler, kommunalt lån besøk inkl skolebesøk gir negativ drift / balanse til 2010 iii. Lærdom er profesjonelle partnere, allianse mellom offentlig og næring, fokus på energikostnad og # ansatte i drift. 10. Forutsetninger for å lykkes med prosjektet. Viktige forutsetninger for å få realisert byggingen av Hardangerbadet er at vi får til samlokalisering og driftssamarbeid med de ulike bassengtypene som planlegges. Det er også en sentral forutsetning at det oppnåes et godt samarbeid mellom offentlig sektor og privat næringsliv. Noen anlegg som er sammenlignbare med Hardangerbadet sliter med kapitalkostnader. En forutsetning for å igangsette bygging av Hardangerbadet er at man skal ha en meget lav kapitalkostnad. Vi må videre lære av de som har lykkes i utvikling av moderne badeanlegg som nevnt i pkt. 9, både mht økonomi innhold samarbeid.

7 Det er en forutsetning at anlegget også vil drives på sikt. Ved mottak av spillemidler fra KKD forplikter konseptet-eier seg til å drive anlegget i 40 år. Ytterligere finansiering må gjennomføres via b) høyest mulig andel moms-refusjon, c) helse og rehab midler (Xtra spillet), d) skattefunn, e) folkeandeler, f) næringslivsandeler, g) aksjekapital, h) lånekapital. Ulike selskapsmodeller vil bli vurdert på denne bakgrunn. Risiko Risiko er knyttet til a) sprekk i byggekostnader, b) svikt i besøks- og inntektsgrunnlag, c) endringer i fremtidige kostnader. b) For å redusere risikoen vil vi tilstrebe anbuds / underskudds / inntekts - garantier. c) Videre må vi oppnå langsiktig kontroll på sentrale driftskostnader som personal, energi, og vann, samt kapital. I en konservativ inntektsmodell vil vi samtidig legge til grunn relativt sett lavt anslag kundetilstrømning / inntekt, og et høyere kostnadsbilde. a) Byggekostnader prosjektsamarbeid med gruppe som har referanser fra badeanlegg av sammenlignbar størrelse og utforming prosjekteringen må være en sammenhengende prosess prosjekteringsfasene fra forprosjekt til og med anbudspapirer blir tredjehåndskontrollert av Norsk Byggforskningsinstitutt Vi skal prekvalifisere hovedentreprenøren, og ønsker å ta dem må på råd før anbudspapirene blir sendt ut Hardangerbadet skal bli et prosjekt med en sterk og kompetent byggherreside. Vi må ha med en faglig profesjonell prosjektleder og event byggeleder, som har gode referanser både som prosjektleder og byggeleder i andre store prosjekter anbudspapirene må gjennomgåes av advokat i tillegg til Norsk Byggforskningsinstitutt brukergrupper må være inne i planleggingsprosessen for å sikre at anlegget er tilpasset alle, og for å reduserer sjansen for å måtte gjøre store endringer i løpet av byggeprosessen. 10) Hoved konklusjon Hardangerbadet Basert på de forutsetninger og den risiko vurdering og behandling som her er nevnt, vil prosjektgruppen anbefale etablering av Hardangerbadet iht til skisserte planer og fremdrift. Hardangerbadet vil fremstå som et meget attraktiv komplett konsept utviklet og tilrettelagt som et moderne 5. generasjon bad for en rekke ulike brukere, og på denne bakgrunn også anvendt av et bredere publikum til store deler av dets åpningstid. I sum vil dette bidra til sunn økonomi.

8 11) Vedlagt. Power point presentasjon av prosjekt Hardangerbadet. Kvam, Per Ove Pedersen, HardangerFjord Hotell /s/ Roger Vassnes, Øystese Næringslag /s/ Ottar Byrkjeland, Kvam Næringsråd /s/ Kjell Huus /s/ Jan Tjosås, Kvam Herad /s/ Rune Frisvold, Nexus Marketing, prosjektleder /s/