AKTIVITETSHEFTE 1 KROPPSØVING FOR VIDEREGÅENDE SKOLE

Transkript

1 AKTIVITETSHEFTE 1 KROPPSØVING FOR VIDEREGÅENDE SKOLE INKLUDERENDE LÆRINGSAKTIVITETER I KROPPSØVING - bevisstgjøring og håndtering av individuelle forskjeller og elevers usikkerhet i kroppsøvingsfaget Per Midthaugen Stipendiat, Norges idrettshøgskole E-post: per.midthaugen@nih.no

2 KJÆRE KROPPSØVINGSLÆRER Dette aktivitetsheftet er utarbeidet i forbindelse med et lærerkurs i kroppsøving ved Norges idrettshøgskole. Lærerkurset ønsker å fokusere på bevissthet og kompetanse rundt det å håndtere mangfold, forskjeller og usikkerhet hos elevene gjennom kroppsøving og fysisk aktivitet. Målet er å skape et inkluderende kroppsøvingsfag for alle, uavhengig av forutsetninger og bakgrunn, der elevene kan utfordre seg selv på sitt eget nivå. Det er gitt ut et eget kompendium til kurset med teoretisk innføring og praksiseksempler. Dette aktivitetsheftet er således et supplement til dette kompendiet, men kan også benyttes uavhengig av dette. Håper at dette heftet vil kunne gi deg inspirasjon til å sette i gang med slike læringsaktiviteteter i kroppsøvingsundervisningen din. Eksemplene i første del av heftet kan benyttes som en aktivitetsbank, der du kan sette sammen øvelsene etter dine egne ønsker, behov og muligheter. I andre del er det forslag til noen undervisningsopplegg som passer for en dobbelttime i kroppsøving. Ved spørsmål, tilbakemeldinger og forslag til flere aktiviteter setter jeg stor pris på om du kontakter meg. (Se kontaktinfo på forsiden). Lykke til med bruken av heftet! Oslo, februar 2010 Per Midthaugen - 2 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 2 Innholdsfortegnelse 3 I Generelle leiker og aktiviteter. 4 A. Stolleik-varianter Stolleik med utstyrspoeng Stolleik med samarbeidsoppgaver 4 3. Stolleik med tallpoeng under kjegler. 5 B. Kjegleaktiviteter 6 1. Kjeglekamp Stjele/gi bort kjegler. 6 C. Tallvarianter med kjegler 7 1. Tall-memory Tall-stafett. 8 D. Andre typer ballspill Kjegle-Jo Evighets-stikkball med poeng Paint-(stikk)ball Rompefotball m/ stor ball 10 E. Aerobic-varianter Kaptein Sabeltann Playmomen.. 12 F. Skotske fellesdanser (Jig-Circle og Virginia Reel) Jig-Circle Virginia Reel. 13 II Eksempler på undervisningsopplegg Økt 1: Samarbeidsaktiviteter 15 - Økt 2: Innebandy 17 - Økt 3: Basketball Økt 4: Koordinasjon, romorientering og paint-(stikk)ball III Aktuelle nettsteder med tips til flere aktiviteter

4 I GENERELLE LEIKER OG AKTIVITETER Denne delen inneholder generelle leiker og aktiviteter, som egner seg godt både som oppvarmingsøvelser og deløvelser i en hoveddel. Disse aktivitetene kan også gi idéer og varianter som kan videreutvikles og tilpasses den elevgruppen man skal undervise i. Hovedtanken bak aktivitetene er at elevene kan jobbe på sitt nivå, og at øvelsene har flere fokuspunkter, slik at ikke alle har oppmerksomheten rettet mot en elev. Øvelsene er også nye varianter av andre og kjente aktiviteter, slik at alle starter med et relativt likt utgangspunkt i forhold til å mestre aktiviteten. Jeg håper at disse aktivitetene også kan fungere som et utgangspunkt og et diskusjonsgrunnlag i forhold til å skape nye idéer og varianter som kan fungere godt overfor elevene.. A. Stolleik-varianter 1. Stolleik m/ utstyrspoeng rockeringer, 2-4 matter og 1 tjukkas Utstyret fordeles rundt i salen, men det frigjøres rom for å løpe rundt hele området. Forskjellig utstyr gir forskjellig antall poeng. For eksempel kan tjukkasen gi 4 poeng, mattene 2 poeng og rockeringene 1 poeng. Elevene løper i ring rundt området, og gjør forskjellige oppvarmingsøvelser. Gjerne en variant av hermegåsa eller instruktør kan gi instruksjoner. Ved signal (eller evt stopp i musikken) skal elevene så fort som mulig forsøke å score poeng. Det er kun en elev som kan score poeng per poengsted. Dersom det er veldig likt må elevene selv bli enige om hvem som var først. Dette er en god øvelse i fair-play og kunne diskutere seg fram til en fornuftig løsning. Leiken kan fortsette på samme måte helt til en av elevene har oppnådd 10 poeng. Du som instruktør har muligheten til å følge med slik at du stopper musikken/ gir signal når de raskeste er lengst unna de plassene som gir flest poeng, og kan styre aktiviteten slik at de som ikke er så raske også scorer poeng. 2. Stolleik m/ samarbeidsoppgaver (stol til alle) - 1 matte per lag á 5-6 elever Elevene (som er inndelt i lag) løper fritt rundt i salen til musikk. Dette kan gjerne kombineres med blind slange eller variant av hermegåsa, der en og en elev viser øvelse for de andre, eller at en elev leder de andre som da er blinde. Ved signal eller ved stopp i musikken må - 4 -

5 lagene finne sammen på sin tildelte matte, for å utføre en oppgave som blir gitt av lærer. Denne oppgaven kan være å danne bokstaver, at gruppa i fellesskap kun har lov til å være i bakken med et bestemt antall hender og føtter, eller danne hele ord. Et forslag til oppgaver for lag på 6 kan være: Bokstaven A, bokstaven Ø, bokstaven R, Kun 6 føtter i bakken, Kun 6 føtter og 6 hender i bakken, Kun 4 føtter og 1 hånd i bakken, danne ordet WC. Lag gjerne lapper, så lagene må bort til deg for å lese oppgaven de skal gjennomføre. Laget som blir ferdig først på hver oppgave scorer 1 poeng. Bruk gjerne elever som ikke deltar i kroppsøving til å dømme hvem som er først. Første lag til 3 el. 5 poeng vinner. For å hindre at lagene løper rundt og rundt sin egen matte, kan gymsalen deles opp slik at elevene løper rundt på 1/3 del sal, mens alle mattene er på motstående 1/3 av hallen. Dermed får lagene innlagte hurtighetsdrag ved musikkstopp. Det er å anbefale at mattene der oppgavene skal utføres ligger relativt tett, slik at det blir enklere å avgjøre hvem som er ferdig først. 3. Stolleik m/ tallpoeng under kjegler kjegler - Poenglapper fra 1-15 Kjeglene fordeles rundt i salen, men det frigjøres rom for å løpe rundt hele området. Under hver kjegle ligger det en poenglapp. Det kan også settes ut lurekjegler som ikke har poeng under seg. Lappene befinner seg under samme kjeglene hele leiken, så etter hvert vil det bli kamp om kjeglene med flest poeng. Men det gjelder også å huske hvor de ulike poengene ligger. Elevene løper i ring rundt området, og gjør forskjellige oppvarmingsøvelser. Gjerne en variant av hermegåsa eller instruktør kan gi instruksjoner. Ved signal (eller evt stopp i musikken) skal elevene så fort som mulig forsøke å score poeng. Det er kun en elev som kan score poeng per kjegle. Dersom det er veldig likt må elevene selv bli enige om hvem som var først. Dette er en god øvelse i fair-play og kunne diskutere seg fram til en fornuftig løsning. Leiken kan fortsette på samme måte helt til en av elevene har oppnådd 50 poeng. Du som instruktør har muligheten til å følge med slik at du stopper musikken/ gir signal når de raskeste er lengst unna de plassene som gir flest poeng, og kan styre aktiviteten slik at de som ikke er så raske også scorer poeng

6 B. Kjegleaktiviteter 1. Kjeglekamp kjegler (avhengig av antall elever) Kjeglene fordeles vilkårlig rundt i salen. Halvparten av kjeglene står oppreist og andre halvparten ligger nede. Elevene deles i to lag. Det ene laget skal velte kjegler og det andre skal sette opp kjegler. Man holder på i 1-2 minutt med aktivitet, før man teller opp hvem som har vunnet. Viktige regler er at det er kun lov til å bruke hendene og at kjeglene skal stå/ligge på samme plass hele tiden. Lagene bytter på å velte og å sette opp kjegler, og kan for eksempel spille 4 kamper, slik at de får en fin intervalltrening på kjøpet. I organisering og opptelling kan man gjerne bruke elever som ikke deltar til å hjelpe til, eller at lagene selv er ansvarlig for å organisere og å dømme. Dette gir god trening i å diskutere eventuelle uenigheter og å gi elevene ansvar for aktiviteten selv. Dersom det er mange elever bør man lage to baner, slik at det blir fire lag. 2. Stjele/ gi bort kjegler kjegler (avhengig av antall elever) matter (samme antall som antall lag + 1 i midten) En av mattene plasseres i midten av salen, mens de andre mattene ut mot sidene, slik at de alle har lik avstand fra midten og hverandre (f.eks i hvert sitt hjørne ved 4 lag). Elevene deles i lag på ca 6 stk. Alle kjeglene står en og en på matten i midten, mens elevene står lagvis ved hver sin matte langs sidene eller hjørnene av salen. Poenget er å få så mange kjegler som mulig på sin matte, men elevene har kun lov til å frakte en og en kjegle om gangen. Lagene skal også jobbe som i en stafett, der kun to har lov til å være av matta si om gangen. Når alle kjeglene på midten har blitt hentet, så kan elevene stjele fra de andre lagene. Det er viktig at kjeglene plasseres en og en, og at elevene overholder regelen om å bare kunne frakte en og en kjegle om gangen. Etter en viss tid så stanses leken, og det er opptelling hvilket lag som har flest kjegler. Leiken kjøres en gang til, og kjeglene blir stående som de stod ved avslutningen av første runde. Poenget i runde 2 er å kvitte seg med kjeglene, slik at man ender opp med færrest mulig kjegler på matta si. Dette gjør at resultatene jevnes ut i runde

7 C. Tallvarianter med kjegler 1. Tall-memory - 30 kjegler (avhengig av antall elever) - nummerlapper 1-15, røde og blå Kjeglene fordeles vilkårlig rundt i salen. Under hver kjegle legges en nummerlapp med tallsiden opp. Husk å sette strek under tallene 6 og 9 slik at disse ikke forveksles mot hverandre. For at disse nummerlappene skal vare en stund kan det også lønne seg å lage de av papp. Aktiviteten starter med at elevene skal gjøre seg kjent med området, og kan løpe rundt å sjekke ut en og en kjegle. Måten de gjør det på er å legge seg på magen foran kjeglen, vippe opp kjeglen, lese tallet, å forsøke å memorere så godt som mulig hvor de ulike tallene ligger. Dette bruker man ca 5 minutter på. Dette passer godt å bruke som en oppvarmingsøvelse. Neste del av aktiviteten består i at elevene løper rundt i området kan gjøre generelle oppvarmingsøvelser samtidig. Ved signal roper lærer opp et tall f.eks rød nr 14. Da er målet å lete under kjeglene, finne kjeglen som skjuler dette tallet først, og levere nummerlappen til meg. Da scorer vedkommende elev 1 poeng. Kjeglene skal bli stående på plassen sin. Det er da en fordel for de av elevene som husker hvor de ulike tallene ligger. Det er altså ikke bare hurtigheten som teller i denne leiken, men også i stor grad evnen til å memorere. (Erfaringsmessig er det også en del flaks involvert, siden det er veldig vanskelig å huske så mange nummerlapper og kjegler). Ved neste signal kan lærer f.eks rope nr 8. Da gir både rød og blå nr 8 et poeng, slik at flere av elevene kan score poeng samtidig. Hver elev kan kun finne en nummerlapp per runde. I denne aktiviteten har du som lærer hele tiden oversikt over hvilke lapper som er funnet og hvem som gjenstår, ved at du har de liggende i rekkefølge ved siden av deg på tribunen,gulvet el.l. Det er viktig at kjeglene blir stående på plassen sin under hele leiken, slik at det også blir viktig å huske hvilke kjegler som allerede har blitt avdekket. Spillet foregår helt til alle nummerlappene er funnet. Elevene holder oversikt over poengscoren sin selv. Aktiviteten kan utvides med flere tall og flere farger, slik at man kan rope opp flere tall samtidig. Dette gjør at enda flere av elevene har mulighet til å score poeng samtidig

8 2. Tall-stafett - 30 kjegler (avhengig av antall elever) - nummerlapper 1-10 el i ulike farger, (f.eks røde, blå og gule) Denne aktiviteten passer godt å gjennomføre etter Tall-memory. Man setter ut ca 30 kjegler på 1/3 av salen. Under kjeglene legges nummerlappene vilkårlig. Her kan man gjerne gjøre dette på forhånd eller be elever som ikke deltar om å hjelpe deg. Man deler elevene i lag på ca 6-9 stk pr lag. Elevene løper fra motsatt side av salen tre og tre om gangen. Rødt lag skal finne rød nr 1, deretter tilbake å veksle, så skal neste tre finne rød nr 2. Alle tre skal tilbake til veggen og veksle før neste tre elever kan løpe ut. Kjeglene skal bare kikkes under å stå på sin plass hele tiden. Nummerlappene legges opp ved vekslingsfeltet slik at læreren kan følge med på stillingen underveis. Det er en fordel seinere i stafetten dersom elevene klarer å huske hvilke kjegler de ulike lappene ligger. I forhold til kommunikasjon underveis i stafetten kan dette løses på flere måter. Hele leiken kan gjøres stum, eventuelt kan det være lov for laget å snakke når de er ute ved kjeglene, eller det kan være fritt fram for ordvekslinger uansett. Ulike former for kommunikasjon i aktiviteten gir forskjellige utfordringer når det gjelder samarbeid og løsningsstrategier. Noen av fordelene ved en slik type stafett i motsetning til der elevene jobber en og en kan være: - Skape lagfølelse, og organisere stafetter slik at hver enkelt ikke blir så synlig. Mindre sjanse for at en elev ødelegger for resten av laget. - Hukommelse kan være like viktig som fart og utholdenhet, gjør at ulike personer kan vise sine styrker. - Stor grad av aktivitet, spesielt dersom kun 6 på hvert lag. Lagene opptatt av seg selv, og konsentrerer seg mye om å prøve å huske hvor neste nummer ligger. - Gjerne mange ulike som finner lapper, flere muligheter til å rose lagkamerater. D. Andre typer ballspill 1. Kjegle-Jo - små kjegler, ca 20cm høye (en til hver elev) - erteposer (1stk per 2 elever) I denne ballspill -varianten brukes kjegler og erteposer til å sende pasninger og å score med. Det er kun lov til å bruke kjeglen til sentringer og scoringer, og det er ikke lov å fange erteposen med annet enn kjeglen. Unntaket er når man plukker erteposen opp fra gulvet når - 8 -

9 det andre laget har mistet den. Det er kun lov til tre skritt med ertepose i kjegle. Det scores ved at det i hver ende av banen settes en stol el.l som en på hvert lag står på. Denne eleven på stol står da på motsvarende banehalvdel, slik at eget lag skal score på denne. Scoring skjer da vet at en av utespillerne på laget sender erteposen mot eleven på stolen, som da må fange erteposen, samtidig som man blir stående på stolen. Dette gir 1 poeng. Som i basket kan man velge å gi 3-poenger dersom pasningen blir sendt langt, for eksempel fra motsatt banehalvdel. Ved scoring starter andre laget med erteposen fra egen banehalvdel. Mister man erteposen i gulvet under spill overtar automatisk andre laget erteposen derfra, og starter med et frikast. De andre må da stå minst 3 meter unna. Som oppvarming til Kjegle-Jo egner det seg godt å gå sammen to og to for å bli kjent med hvordan man sentrer og fanger erteposen med kjeglene. Man kan gjerne bevege seg rundt i salen, mens man forsøker å sentre. Det kan også være aktuelt å gjøre en variant der man legger mange matter rundt i salen, og at det kun er lov å sentre og fange ertepose mens man står på disse. Det er ikke lov å bruke samme matte to ganger etter hverandre. Dette krever godt samarbeid og at man hele tiden er i bevegelse. Gruppene kan også være litt større (3-4 elever) når man gjør denne varianten. Denne varianten kan også kjøres som spill med tre lag og med 2 erteposer i spill. Den fungerer da på samme måten som innbandyspill og basketspill på flere mål (se eksempler på dette i øktplan 2 og 3, i andre del av dette aktivitetsheftet). 2. Evighets-stikkball m/ poeng myke baller (ved 30 elever ca 10 baller) Stikkballvariant der alle er med. Ballene kastes utover hallen etter hvert i spillet (Start med minst 3-4 baller, kast ut flere etter hvert, gjerne mot passive områder/elever) Elevene får ett poeng når de treffer andre og minus ett poeng når de blir truffet. Elevene teller selv poeng. Max 3 skritt, max 1 ball i hånda om gangen, og max holde ballen i 3 sekund. Bruk gjerne hele hallen dersom det er mange elever og mange baller, så skaper dette god aktivitet og mye forflytning. Kan f.eks kjøres som intervall med 2 min innsats og 1 min pause. Etter første gang kan de som fikk f.eks pluss 4, starte med minus 4, og motsatt. Målet er å skape en form for stikkball der alle kan være med hele tiden, og forskjellene i egenskaper ikke kommer tydelig fram. Læreren kan observere fra sidelinjen og ha mulighet til å vurdere elevene underveis. Fordel med denne varianten i motsetning til andre stikkball-varianter er at alle er med hele tiden, og det er ikke oppmerksomhet på ett punkt, siden det er flere baller i spill - 9 -

10 samtidig. En annen variant er å kjøre to baner, hvor de som blir tatt må skifte bane underveis i spillet. Det vil også sikre at man aldri går ut av spillet. En videre variant av to baner kan være at det kun er lov å bruke venstre hånd å kaste med på ene banen, mens det på andre banen kun er lov å bruke høyre hånd. Dette kan være med å skape enda mer elementer av taktikk inn i spillet. Kan også spilles som lagspill der man kan sentre innad på laget, og der lagspillerne summerer antall treff til slutt. 3. Paint-(stikk)ball - Matter, benker, bukker, voltputer osv (gjerne så mye som mulig) myke baller (ved 30 elever ca 4 baller) - vester En stikkball-variant som ligner på paint-ball i utførelse. Så mye utstyr som mulig settes vilkårlig rundt i salen, slik at de kan brukes som elementer å beskytte seg bak, og som elementer som må forseres underveis i spillet. Man deler seg i to lag med vester, og spiller i utgangspunktet med 1 ball. Laget teller høyt antall treff, og det er ikke lov å treffe samme person to ganger etter hverandre. Lagene kan sentre innad i laget, men det er ikke lov med mer enn tre skritt, eller holde ballen i mer enn 3 sekund. Etter hvert kan man kaste flere baller inn i spillet, men da blir det vanskeligere å holde oversikt over poengene. Kan også gjøres som en individuell variant der man scorer 1 poeng når man treffer andre, og får minus 1 poeng når man blir truffet. Da kan man kaste enda flere baller inn i spillet, og følge samme reglene som i evighets-stikkball. 4. Rompefotball m/ stor ball - Matter (gjerne så mange som mulig) - 1 stor ball (type fitness-ball el. lignende) - vester Denne aktiviteten egner seg godt på et avgrenset område, for eksempel på 1/3 håndballhall, der man har vegger på alle sider. Lagene spiller mot hver sin kortside, og det er scoring på hele veggen. Alle elevene fordeler seg utover banen, som er delvis dekket av matter, slik at

11 det er noe mer komfortabelt å spille rompefotball. Samtidig er det også litt mykere å lande dersom man prøver på elementer som volley eller brassespark. Elevene deles i to lag, og skilles gjerne med vester. Spillet starter med at læreren hiver ballen høyt til værs på midten av banen. Elevene har ikke lov til å bruke hendene, og rompa må være vendt ned mot gulvet hele tiden. Ved utførelse av hel volley må to armer og et bein berøre bakken. Ved scoring (når de treffer ene kortsida) droppes ballen på nytt på midten. Elevene kan ikke bevege seg helt inn til kortveggen (mål). Man kan gjerne bruke eksisterende merking i hallen, eller evt sette opp benker for å forhindre dette. Etter en stund med spill, f.eks at ene laget har scoret fem mål, kan elevene bytte posisjoner på banen. E. Aerobic-varianter 1. Kaptein Sabeltann - Musikkanlegg og CD matter (1 matte på 5 elever) - (evt lærer har sjørøverhatt, kikkert, sabel og flagg) ann_000_1610d.jpg Sittende aerobic-variant med enkle øvelser. For elever i videregående skole er denne morsom, og selv om man skulle tro de synes det er barnslig med barnesanger, så fungerer denne aktiviteten godt. Elevene sitter i rekke bak hverandre på matte, og gjør øvelsene felles. Bevegelsene består av 3 øvelser som lærer viser og elevene følger. Veksler mellom de tre øvelsene i forhold til teksten på sangen. Øvelse 1: Former hendene som kikkert. Kikker fra side til side etter skatten. To takter mot venstre og to takter mot høyre. Øvelse 2: Alle ut og ro. Elevene beveger seg samtidig med lange robevegelser. To takter foran og to takter bak. Ut å ro for å finne skatten. Øvelse 3: Vifter med armene i været fra side til side. Veldig glade for å ha funnet skatten. To takter mot venstre og to takter mot høyre. (Lærer kan gjerne bruke flagget hvis han har). Etter en gang, så kjører man hele sangen på nytt. Da med kjappere takt, slik at man ved øvelse 1 og 3 kjører en takt mot hver side, og på øvelse 2, så er det en takt foran og en bak. Dette er en fin oppvarming blant annet for styrketrening, da øvelsene tar veldig bra på mage, rygg og hofteleddsbøyere

12 2. Playmomen - Musikkanlegg og CD Dette er en aerobic-variant som bygger på sangen We are the Playmomen, kjent fra filmen Get Ready to be Boyzvoiced (2000) med Espen Eckbo i hovedrollen, ). Poenget med denne typen aerobic er at Playmomen er figurer som ikke har verken kneledd eller albueledd, og derfor opptrer ganske stivt. Øvelsene må derfor utføres ganske stivt og lite estetisk, og dette kan gjøre at flere har lyst til å være med på aktiviteten. Nedenfor kommer noen forslag til aktuelle øvelser, men her er det gode muligheter for mange varianter. - Armene pendler frem og tilbake (som en skiløper som går diagonalgang) - Armene fortsetter å pendle, hopper diagonalgang med beina i tillegg - Gå to skritt med stive bein mot venstre, deretter to skritt med stive bein til høyre - Samme som over, ta med armene ut til siden samtidig som skrittene - Hopper på stedet med stive bein og armene ned langs siden. - Hopper rundt og rundt på stedet med armene ned langs siden, evt rett ut til siden Dette er bare noen forslag til øvelser, viktig at det ikke blir for mange og at de er enkle å lære seg. Jo mer banale øvelsene blir, jo gøyere er det ofte for elevene. For musikkvideo fra filmen sjekk: F. Skotske fellesdanser 1. Jig-Circle - Musikkanlegg og CD - Vester i 3 farger Jig er opprinnelig fra Irland. Denne dansen, Jig-Circle, er fra Skottland. Dette er en morsom og sosial dans, og er velegnet å lære relativt raskt. Det enkleste her er å danse i ring, uten partner, hvor alle sammen danser det samme samtidig. Man starter i en stor ring og ringdansen består av tre turer:. 1. Starter med venstre bein og gå 4 steg inn mot midten, deretter 4 steg ut igjen. 2. Står på stedet og tramper/klapper annenhver gang, totalt 16 ganger. Bruker venstre bein 3. Hopper sidelengs mot venstre 8 trinn, deretter høyre 8 trinn til opprinnelig plass. Deretter fortsetter man på trinn 1 igjen, i samme rekkefølge til musikken stopper

13 Man kan også danse Jig-Circle som en tredelt kanon. Denne dansen består av tre deler. Når en skal gjennomføre Jig som kanon, tar man inndeling til tre (elevene representerer enere, toere og treere, og kan gis hver sin farge på vestene). Alle enere danser det samme, alle toere det samme og alle treere det samme. Dette er en artig variasjon som gjør seg godt f. eks i sammenheng med framføringer. Kanon innebærer altså en progresjon i dansen, men er enkel å lære. Det kan være en fordel at du som lærer styrer enerne og at man velger elever som har lært dansen godt til å lede toere og treere. I videoen på denne nettadressen kan du se på trinnene: (Her starter de med høyre bein og går mot høyre, men det blir det samme hva du velger. I egen undervisning har jeg erfart at de tar venstre bein lettere, men dette er individuelt) 2. Virginia Reel - Musikkanlegg og CD aspx?id=59961&epslanguage=no&t=photo Dette er en kjent linjedans fra Skottland med fem turer. Dansen blir også dansa i England som pardans i ring, men her presenteres den skotske varianten. Elevene står på to linjer med ansiktet vendt mot hverandre, ca. 2m avstand mellom linjene. 1. tur (hilse) a) Gå tre steg mot hverandre og hils på 4 ved å bukke litt dypt (ev. bukke/neie dersom gutter/jenter). Gå fire steg bakover tilbake på plass ( ). b) Gjenta turen (1-8). 2. tur (armkrok) a) Gå to steg fram (1-2) og ta sammen med partneren i høyre armkrok og gå rundt på de neste fire stegene ( ), slipp opp og gå tilbake på plass (7-8) b) Gjenta turen med venstre armkrok (1-8). 3. tur (a) begge hender b) skulder mot skulder m/armene i kors) a) Gå to steg fram (1-2) og ta sammen med begge hender og gå rundt på de neste fire stegene ( ), slipp opp og gå tilbake på plass (7-8). b) Gå to steg fram (1-2) og gå rundt skulder mot skulder på de neste fire stegene ( ), (høyre skulder, armene i kors) Gå tilbake på plass (7-8)

14 4. tur (hoppe sidelengs fram og tilbake) a) + b) Første paret tar hverrandre i hendene og hopper åtte hopp sidelengs oppover mellom radene (1-8) og det samme tilbake igjen (1-8). De andre står i ro og klapper og hoier. 5. tur (a) gå på utsida b) danne portal de andre går gjennom) a) Det første paret snur ut til hver sin side og går nedover til enden. De andre følger etter på hver sin side. b) Første paret lager en portal og par nr. to med de andre etter seg går gjennom portalen og helt fram og stiller opp igjen på to linjer. Andre paret er nå det første og dansen starter på nytt. Tips: Her kan en starte nesten rett på med musikk. De to første turene er svært enkle. Når elevene behersker disse, bygger en videre med den tredje, øver alle tre osv. til man til slutt øver hele dansen. Se video av den skotske linjevarianten på denne nettadressen: anguage=no&t=movie

15 II EKSEMPLER PÅ UNDERVISNINGSOPPLEGG ØKT 1: SAMARBEIDSAKTIVITETER Denne økta er den som ble gjennomgått i praksisdelen på lærerkursets økt 1. Hovedtema er: - Læringsaktiviteter for å skape tillit og lagfølelse hos elevene - Samarbeidsaktiviteter med forskjellige løsningsstrategier - Ballspill og annerledeshet Presentere nye varianter av kjente ballspill AKTIVITETER / BESKRIVELSE Blind slange + bokstav-fight grønne matter (samme antall som antall lag) - Bokstaver på ark/små pappskiver (f.eks A, O, M, Ø, S, W, Æ) - evt blind-folds til elevene Blind slange : Rekker på ca 6 elever, kun første elev (hodet på slangen) ser, resten lukkede øyne. Elevene holder hverandre i hendene. Den som ser må guide elevene trygt uten å kollidere med andre rekker, og ikke fortere enn at alle henger med. Legger etter hvert inn typiske oppvarmingsøvelser som høye kneløft, spark bak, sidelengs osv. Elevene holder seg på motsatt del av hallen fra der mattene ligger. Elevene bytter hode på slangen etter hver bokstav-fight. Bokstav-fight : Ved signal kan alle åpne øynene. Lærer viser bokstav, og hvert lag skal så fort som mulig forme denne bokstaven ved sin grønne matte. Bokstaven skal være lesbar og nøyaktig, og leses i forhold til der lærer står. Poeng til første lag ferdig med feilfri bokstav. Kan gjerne bruke elever som ikke deltar som dommere. Mattestafetter - 2 grønne matter per lag Mattestafett Originale : Ca 6 elever på hvert lag. Mattene legges inntil hverandre ut fra ene veggen. Poenget er å komme over på andre enden av salen, kun ved hjelp av mattene. Berører de gulvet med noen kroppsdel, blir det felles lagstraff (f.eks 3 spensthopp, løping rundt mattene osv). Starter sittende på bakerste matte. 30 sek til å planlegge taktikk før start. Elevene dømmer selv, og må si fra til laget sitt dersom de er i gulvet. Første laget som tar i veggen på andre siden er vinnere (evt at alle må ta i veggen). Kjøres f.eks to ganger, slik at laget har mulighet til å forbedre taktikken/samarbeidet. Kan også utvides slik at en på laget må føre en ball med kølle fra matte til matte underveis. Krever da at mattene ligger helt inntil hverandre. Mattetransport Frakte 1 og 1: Ca 6 elever på hvert lag. Kun en matte hver lag, som legges inntil veggen. Oppgavene er å frakte en og en elev over til andre siden. Den som fraktes må ligge på matten. Bytte elev ved at den som blir fraktet tar i veggen på motsatt side. Alle de andre er med som fraktere, valgfritt hvordan laget vil bruke disse. Får 30 sek før start til å diskutere taktikk. Antall etapper som det er elever på laget. Ved ujevnt antall kan samme elev fraktes to ganger, dog ikke på to etterfølgende etapper. Evighets-stikkball myke baller. (Ved 30 elever ca 10 baller). Stikkballvariant der alle er med. Ballene kastes utover hallen etter hvert i spillet (Start med minst 3-4 baller, kast ut flere etter hvert, gjerne mot passive områder/elever) Elevene får ett poeng når de treffer andre og minus ett poeng når de blir truffet. Elevene teller selv poeng. Max 3 skritt, max 1 ball i hånda om gangen, og max holde ballen i 3 sekund. Bruk gjerne hele hallen dersom det er mange elever og mange baller, så skaper dette god aktivitet og mye forflytning. Kan f.eks kjøres som intervall med 2 min innsats og 1 min pause. Etter første gang kan de som fikk f.eks pluss 4, starte med minus 4, og motsatt. HVORFOR Målet er å skape opplevelser av tillit, tilhørighet og lagfølelse, få mulighet til ulike former for samarbeid, og bli enige om løsningsstrategi på bokstav-fighten. Mulige spørsmål til elevene i etterkant: - Hvordan føltes det å ikke se? - Hvordan opplevdes det å lede slangen? - Oppstod det situasjoner der du følte deg usikker underveis? - Hvordan fungerte bokstav-samarbeidet? - Var det noen som hadde lederrolle? - Fant dere en taktikk som fungerte bra? Målet er å bygge lagfølelse, og trene på forpliktende samarbeid. Å dømme selv krever fair-play og ærlighet overfor de andre. Viktig: - Elevene selv diskuterer fram bev.løsning - At man gir honnør for godt samarbeid - At man tar hensyn til alle på laget - Å ta hensyn til den som blir fraktet. - Samarbeide godt gjør at man får effektive og gode vekslinger (gjerne ulike roller) - Ved store kroppslige forskjeller (f.eks overvektige) kan slike roller gis på forhånd. F.eks være minst 2 faste fraktere, minst 2 som blir fraktet, 1 koordinator osv Målet er å skape en form for stikkball der alle kan være med hele tiden, og forskjellene i egenskaper ikke kommer tydelig fram. Læreren kan observere fra sidelinjen og ha mulighet til å vurdere elevene underveis. - Alle med hele tiden, ikke oppmerksomhet på ett punkt, siden det er flere baller - Alle på sitt nivå, hver og en kan bryte egne grenser underveis