PRODUKTUTVIKLING i det VIRTUELLE ROM KLASSEROMMET SOM FORSKNINGS- LABORATORIUM IMM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRODUKTUTVIKLING i det VIRTUELLE ROM KLASSEROMMET SOM FORSKNINGS- LABORATORIUM IMM"

Transkript

1 PRODUKTUTVIKLING i det VIRTUELLE ROM KLASSEROMMET SOM FORSKNINGS- LABORATORIUM NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet IMM Fakultet for maskinteknikk Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk 1

2

3 Forord Denne rapporten representerer er produsert i tilknytning til det tverrfaglige prosjektet Produktutvikling i det virtuelle rom. Prosjektet har følgende to målsettinger, hvorav denne rapporten tar for seg den første: 1. Undersøke hvordan en kan bruke klasserommet som forskningslaboratorium i produktutvikling samt utvikle nødvendig instrumentering og metodikk til dette. Målet er å kunne komme frem til en forskningsmetodikk og laboratorieutrustning egnet til denne type forskning. Om en lykkes med dette blir det mulig å gjennomføre systematisk og strukturert forskning i produktutvikling og læring. Vi vil også kunne utvikle helt nye samarbeidsrelasjoner mellom industri og universiteter. 2. Gjennomføre en undersøkelse om samarbeid i virtuelle rom fungerer i en produktutviklingssammenheng. Hensikten med prosjektet er å kartlegge faktorer ved kollektive lærings- og kommunikasjonsprosesser som kan bidra til å effektivisere industriell produktutvikling. Målet er å kunne forstå og kunne foreslå retningslinjer for en bedre utviklingsmetodikk for arbeid i virtuelle grupper. Undersøkelsen blir også en viktig test på metodikken og instrumenteringen foreslått i PU nkt 1. Resultatene i tilknytting til denne målsetningen er presentert i rapporten Produktutvikling i Virtuelle Rom. Prosjektet var flerfaglig og tverrfaglig med bidrag fra en rekke fagdisipliner. Følgende personer har deltatt: Hans Petter Hildre Produktutvikling Ole Ivar Sivertsen Maskinkonstruksjon Julie Feilberg Anvendt språkvitenskap Marit Husby Anvendt språkvitenskap Håkon Fyhn Sosialantropologi Tormod Sund Sosialantropologi Frank Almli IKT Kjetil Kristensen Produktutvikling Kyrre Hole Pedagogikk Denne rapporten er skrevet av Håkon Fyhn og Tormod Sund. Prosjektleder er Hans Petter Hildre. Prosjektet var støttet av P Hans Petter Hildre Håkon Fyhn 1 Produktivitet 2005 er en nasjonal satsing som skal styrke den vareproduserende industriens konkurranseevne gjennom en aktiv styrking av NTNU`s utdanning og norsk forskningskompetanse. Programmet er forankret ved Norges teknisk -naturvitenskapelige universitet, NTNU, og har lagt følgende visjon til grunn for sine aktiviteter: "Kompetanseutvikling på høyt internasjonalt nivå innen vareproduksjon vil være en av de viktigste konkurransefaktorene for det norske industrisamfunn. NTNU og samarbeidende forsknings- og industrimiljø vil utgjøre det toneangivende norske miljø for å utvikle denne kompetansen. iii

4 Innhold Innhold... iv Innledning : OM LABORATORIET... 3 Hva kjennetegner et laboratorium?... 3 TING... 3 DYR... 4 MENNESKET... 4 MENNESKET I LABORATORIET... 5 Vårt eget laboratorium : Klasseromlaboratoriet som laboratorium... 6 FYZZY LOGIC... 6 ETISKE VURDERINGER : Laboratoriet simulerer en virkelighet : Om våre målsetninger... 9 PRESISERING AV TYPER MÅLSETNING: : Hvordan vi henter informasjon ut av laboratoriet... 9 HØSTEN HØSTEN UTFORDRINGER, PROBLEMER OG LØSNINGER : METODER OG TEORIER TVERRFAGLIG FORSKNING PÅ DYPET AV TVERRFAGLIG TEORI Metodiske tilnærminger til studiet av mennesker Kvantitative studier av mennesker EKSPERIMENTET AKSJONSFORSKNING AKSJONSFORSKNING OG ETIKK Kvalitative studier av mennesker ETNOGRAFISK BESKRIVELSE DET SOSIALE SOM EN EKSOTISK TEKST HERMENEUTISK METODE TOLKING SOM VITENSKAP FOR-FORSTÅELSEN ER DYNAMISK INNLEVELSE DISTANSE Hermeneutikk i laboratoriet : KONKRETE METODER Konkrete Metoderedskaper i klasseromlaboratoriet : Observasjonsmetoder PÅ SPORET AV EN GOD OBSERVASJONSTEKNIKK PASSIV OBSERVASJON BRUK AV VIDEO DELTAGENDE OBSERVASJON DELTAGENDE OBSERVASJON I VIRTUELT ROM : Intervjumetoder INTERVJUTEKNIKKER GRUPPEINTERVJU ENKELTPERSONER : Enquête: Spørreskjema :Refleksjoner og innleveringer fra informantene LOGG iv

5 MILEPÆLRAPPORT : SOM DATAKILDE FOR OBSERVATØRER: : SOM DEL AV STUDENTENES LÆRINGSPROSESS : SOM HJELP I PU PROSESSEN : SOM GRUNNLAG FOR KARAKTERER GENERELLE ERFARINGER Datainnsamling og påvirkning av informantene : FORSKNINGSPROSESSEN Metodetriangulering FORSKERE I TEAM KRAV TIL FORSKERTEAM OPPLÆRING DOKUMENTASJON: En rekursiv forskningsprosess TO MODELLER FOR FORSKNINGSPROSESSEN FORSKNINGSPROSESSENS UTVIKLING I TID ERFARINGER MED TIDSSYKLUSER I PROSJEKTET Forskningsetiske vurderinger Litteratur: Appendiks Hva mener vi med produktutvikling? Teknologitrender Industritrender Fremtidens produktutviklingsmetodikk, utfordringer Tverrfaglig ordliste v

6 Innledning Denne rapporten skal gi en oversikt over de forskningsmetodiske erfaringer vi har gjort oss gjennom prosjektet Produktutvikling i Virtuelle Rom. Rapporten forholder seg således tett til rapportene IKT i læring fra 2000 og Produktutvikling i Virtuelle Rom fra Her handler det ikke om de konkrete resultatene av våre undersøkelser (selv om disse brukes som eksempler), men det handler om metodiske erfaringer vil ta med oss i fortsettelsen av dette prosjektet og som også kan være nyttige for andre som driver tilvarende forskning. Dette er et prosjekt som går over flere år. De forskningsmetodiske erfaringer vi gjør oss vil derfor akkumulere seg og utvikles fra år til år. Derfor vil ikke denne rapporten bare handle om årets erfaringer, men se disse sammen med de erfaringer vi har fra året før. Rapporten er ment som et hjelpemiddel til å sikre kontinuiteten i dette flerårige prosjektet. Utviklingen av en god forskningsmetode er et stadig pågående prosjekt likeså mye som utviklingen av PU metodikk er det. Denne figuren kan gi et lite blide på den forskningsmetodiske utviklingen i dette prosjektet. Forskningen (1) i klasseromlaboratoriet er uløselig knyttet til utviklingen av laboratoriet (2) og utviklingen av ny PU metodikk (3). Disse tre faktorene er uløselig knyttet til hverandre og forholdet kan illustreres med denne figuren: Figur 1. Beskrivelse og analyse av praksis i klasseromlaboratoriet ved hjelp av forskerteam og multippel metodebruk. Utvikling av ny PU - metodikk Videreutvikling av klasseromlaboratoriet 1

7 Overføringsverdi industri og andre til Forskeren(e) kan som vi ser i figuren ovenfor, prøve ut ny produktutviklingsmetodikk ved å manipulere konteksten i laboratoriet. Studentene slippes så løs i denne konteksten, og gir forskeren(e) tilbakemelding på om denne konteksten (rammebetingelsene for kommunikasjon) fungerer godt for et kurs i produktutvikling spesielt, og om forhold som kan ha overføringsverdi til produktvikling generelt (i industrien). Et poeng er å sørge for en stadig output fra prosjektet i form av resultater og erfaringer, men like viktig er det at erfaringene kommer prosjektet og studentene til gode. Samspillet mellom forskningsmetodiske og PU metodiske i dette prosjektet er essensielt. Dette vil bli diskutert grundigere i kapittel 4. I tillegg må vi ikke glemme at vi stadig gjør oss og undervisningsmetodiske erfaringer. Disse kommer studentene til gode og det er et viktig poeng som også vil bli diskutert i fjerde kapittel. Det er også et viktig poeng at vår forskning må ballansere mellom de muligheter og de begrensninger undervisningssituasjonen setter. Denne rapporten består av 4 hovedkapitler. Det første handler om laboratoriets natur. Det andre mer generelt om de metoder og teorier som har vært relevante i klasseromlaboratoriet. Kapittel 3 tar for seg de konkrete metoderedskaper vi bruker i vår innhenting av data. Kapittel 4 ser på forskningsprosessen som foregår i klasseromlaboratoriet, med vekt på samarbeid mellom forskere, kombinasjonen av ulike slags metoder og forskningsprosessen som en langvaring prosess der feedbackmekanismer er sentrale for utviklingen. 2

8 1: OM LABORATORIET Vitenskapelig metode et omfattende område som i generasjoner er diskutert av filosofer og vitenskapsmenn. Mange av de mest sentrale problemstillingene er fortsatt gjenstand for prinsipiell uenighet. Denne presentasjonen vil ikke gi noen oversikt over vitenskapens metodologiske historie og filosofi, men kun rette seg mot de spørsmål som er essensielle for de erfaringer vi selv har gjort. De begreper som er nødvendige for denne gjennomgangen vil bli presentert og diskutert på en slik måte at enhver skal kunne følge tankegangen uten spesiell filosofisk skolering. Dette er essensielt for å unngå den kløften som alt for ofte opptrer mellom vitenskapsteori og praktisk forskning. Enkelte begrep vil likevel bli forholdsvis grundig problematisert og diskutert fordi disse er kritiske for dette prosjektets metodiske grunnlag. Dette gjelder også enkelte begrep de fleste i utgangspunktet kanskje mente var uproblematiske, slik som for eksempel laboratorium. Vi skal se at denne slags begrep faktisk kan være ganske problematiske om vi vil presisere dem. Nettopp her er en forståelig presentasjonsform ekstra viktig, i og med at det er denne slags diskusjoner som gjerne ikke kommer lenger enn til de vitenskapsteoretiske tidsskrifter. I praktisk forskning kan lemfeldig omgang med slike begrep gjøre mye skade. Det må videre presiseres at måten de ulike begrep er presentert på i dette kapitelet helt og holdent er sett fra den synskvinkel som er relevant for våre problemstillinger. Når vi snakker om klasseromlaboratoriet er det fordi studentenes undervisningssituasjon er innrettet som et laboratorium. Dette gjelder både opplegget og de fysiske lokaliteter. Kursopplegget har form av er prosjekt der studentene i grupper skal løse en gitt oppgave. Dette gruppearbeidet er lagt opp slik at det både skal ha maksimal læringsverdi for studentene og ligne mest mulig på en kommersiell produktutviklingsprosess. Denne likheten er essensiell for verdien av det studentene lærer, men det er også denne likheten som gjør det mulig å bruke klasserommet som laboratorium. Verdien av den informasjon vi henter ut av klasseromlaboratoriet avhenger av at vi har det helt klart for oss hva laboratoriesituasjonen innebærer og ikke minst hva den helt konkret betyr for dette prosjektet. Hva kjennetegner et laboratorium? I en hver form for forskning er det i prinsippet 2 måter å hente inn data på. Det er enten (1) datainnsamling ute i felten eller (2) datainnsamling inne i et laboratorium. (Noen vil også anse den rene spekulasjon som en kilde til data, men denne vil ikke bli diskutert her.) Når vi her snakker om klasserommet som laboratorium er det fordi denne undersøkelsen i stor grad har hentet sine data fra en laboratorielignende situasjon. Vi skal imidlertid se at skillet mellom laboratoriet og feltstudier ikke er uproblematisk og må presiseres nærmere. Jeg vil gjøre dette med korte eksempler fra forskning på henholdsvis ting, dyr og mennesker. Ting Innsamling av data ute i felten foregår ved at forskeren studerer det aktuelle fenomenet ute i sitt naturlige miljø. Et eksempel på dette er metallurgen som reiser ut til en oljeplattform for å 3

9 studere korrosjonsdannelser på plattform konstruksjonen. Laboratoriealternativet kan være å hente en bit av konstruksjonen, eller et tilsvarende stykke metall inn i laboratoriet for å undersøke det. Fordelen med å gjøre undersøkelsen i laboratoriet, er at (1) hun har til gang på en del instrumenter som ikke kan bringes med på et feltstudie pluss at (2) i laboratoriet kontrollerer forskeren de fleste variablene selv. (1) Hun kan for eksempel undersøke metallstykket i mikroskopet,(2) hun kan utsette den for belastninger som for eksempel skal tilsvare orkaner ute i Nordsjøen, eller påføre korrosjon som skal tilsvare 50 åt i saltvann. Problemet med laboratorieforsøkene er at de aldri tilsvarer virkeligheten der ute 100%. Det vil alltid være variabler ute i felten som laboratoriesituasjonen ikke greier å fange opp. Vi ser jo med jevne mellomrom eksempler på forskere som får seg en overraskelse når konstruksjonen likevel ikke tålte orkanen. Et grunnleggende prinsipp er at jo mer komplekst fenomenet som skal undersøkes er, jo flere variabler er det å holde styr på og desto vanskeligere er det å få laboratoriesituasjonen til å tilsvare virkeligheten ute i felten. Dyr Etologi, studiet av dyrs atferd, er et godt eksempel på dette. Et levende vesen er utrolig mye mer komplekst enn et stykke metall. Ute i felten kan etologen med kikkert studere dyrenes atferd, men om hun ønsker svar på helt spesielle spørsmål kunne det være fristende å ta dyret med inn i et laboratorium og stille opp variablene slik at nettopp dette spørsmålet ble besvart. Problemet er imidlertid at så snart dyret kommer bort fra sitt naturlige miljø vil dets atferd i så stor grad være påvirket av dette faktum at eksperimentet lett vil kunne misslykkes. Noen dyr vil endre sin atferd så radikalt i fangenskap at alle data man samler i denne situasjonen vil være tilnærmet verdiløse i forhold til den reelle situasjonen ute i felten. Etologens og andre forskeres problem vil alltid være å veie vanskelighetene med feltstudier opp mot laboratoriets konstruerte virkelighet. En løsning som ofte brukes i denne sammenheng, er å konstruerer en gitt situasjon ute i felten. Om man vil finne ut om sjimpanser liker en spesiell type mat, for eksempel marsmellows, trenger man ikke fange en sjimpanse for så å fore den med dette. Man kan heller sørge for at sjimpanseflokken får tilgang på marsmellows ute i sitt naturlige miljø. Denne type forskning innebærer en mellomting mellom laboratoriet og feltstudiet. Studieobjektet befinner seg i sitt naturlige miljø, men dette er delvis endret av forskeren ved utplassering av marsmellows. Man kan argumentere for at nesten alle feltstudiet innebærer et element av laboratoriesituasjonens problem. Selv om etologen ikke gjør noe for å endre sjimpansenes naturlige miljø, vil hennes blotte tilstedeværelse i flokken påvirke deres atferd slik at den ikke tilsvarer den naturlige situasjonen 100%. I forlengelsen av denne tanken blir det kart at begrepet om det naturlige er problematisk. Betyr naturlig rett og lett uforstyrret av mennesker? Kanskje naturlig betyr uforstyrret av forskeren? Problemet er då at menneskets naturlige atferd helt siden tidenes morgen har inneholdt elementer av forskning. Finnes det overhode noen situasjon som er naturlig? Vi skal vende tilbake til dette problemet når vi ser nærmere på vårt eget klasseromlaboratorium. Vårt poeng er at forestillingen om det naturlige situasjon må byttes ut med et begrep om den spesifikke virkelighet laboratoriesituasjonen tar sikte på å simulere. Mennesket Mennesket er antakelig den mest komplekse av alle skapninger her på jorden og derfor det studieobjekt det er vanskeligst for en forsker å si noe sikkert om. Å plassere mennesker i laboratoriet vil med nødvendighet medføre forstyrrelser i forhold til deres vanlige liv. Mennesket vil i de aller fleste tilfeller være fullt klar over at det befinner seg i et laboratorium og at det er gjenstand for undersøkelse. Dette vil alltid påvirke atferden, selv om forsøkpersonen helt frivillig har gått med på å samarbeide med forskeren. Tilsvarende for 4

10 feltstudier er problemet med mennesker at de i de fleste tilfeller er klar over at en forsker er tilstede og ofte avpasser sin atferd til dette. I studiet av mennesker er grensen mellom laboratorie- og feltstudier enda vanskeligere å trekke. Vi må unngå tenke som om en slik uproblematisk grense eksisterte. I studiet av mennesket er det videre viktig å være klar over at alle data er usikre. Det er ikke mulig å forutsi noe med 100% sikkerhet om menneskelig atferd, til det er våre liv alt for komplekse. Forventningene til forsøk der mennesker er involvert må derfor alltid avstemmes etter dette. Det må imidlertid presiseres at usikkerhetsfaktoren ikke betyr at vi ikke kan trekke konklusjoner eller skaffe informasjon vi kan ha stor nytte av. Poenget er at vi må tenke på en annen måte enn i forhold til tradisjonell laboratorieforskning. Dette utdypes nærmere etter hvert. Mennesket i laboratoriet Laboratorieforskning på menneskelig atfred har lange tradisjoner. På en måte var inkvisisjonens torturkammer en form for laboratorier, der forskeren ved hjelp av strekkbenk og glødende jerntenger undersøkte hvorvidt en gitt kvinne var heks eller ikke. I vår tid var det med behaviorismen at laboratorieforskning på menneskelig atferd ble vanlig. Behaviorismen er gjerne tolket som et oppgjør med spekulativ psykologi og sosiologi. Den må sees i forbindelse med positivismen som skred fram i første halvdel av vårt århundre, og er et forsøk på å føre positivismens krav om sikkerhet, etterprøvbarhet og logisk konsistens inn i forskning på menneskelig atferd. Man skulle fraholde seg å spekulere ut over der som var empirisk etterprøvbart. Slik ble for eksempel psykoanalyse avvist som spekulativ metafysikk og psykologene gikk inn i sine laboratorier. Der ble sikker viten om menneskelig atferd forsøkt framskaffet gjennom forsøk på rotter og andre dyr, og selvsagt på mennesker. I ettertid har vi imidlertid sett at vitenskapeliggjøringen av psykologien og sosiologien hadde sine problematiske sider. Det psykologiske eksperiment spiller fortsatt en sentral rolle i moderne psykologisk forskning, men metoden er nå brukt med atskillig større forsiktighet (i alle fall av de fleste). I dette forskningsprosjektet, med bruk av klasseromlaboratoriet, vil laboratoriesituasjonen bli behandlet med den ytterste skepsis og varsomhet. Vårt eget laboratorium I dette prosjektet er altså produktutviklingsstudentenes undervisningssituasjon gjort til et laboratorium. Presentasjonen av dette laboratoriets metodologi innebærer i første omgang 4 sider: 1 En vurdering av klasserommet som laboratorium. 2 Laboratoriets virkelighet sett i forhold til den virkelighet laboratoriet skal simulere. 3 Hvilke problemstillinger vi tar med oss til laboratoriet. 4 Hvordan vi helt konkret henter informasjon ut av laboratoriet. Det vi kaller laboratoriet, består av de fysiske rommene vi bruker, teknologien vi har tilgjengelig, undervisningsopplegget som følget og det andre som legger de store føringer på hvordan produktutviklingsprosessen for studentene foregår. Laboratoriet er gjenstand for stadig vurdering og endring, men kan likevel ikke endres betydelig i løpet av et semester. Det går jo ikke an å for eksempel plutselig servere studentene et nytt undervisningsopplegg, eller nye prosjektoppgaver midt i semesteret. Det er imidlertid mulig å gjøre små endringer som ikke forstyrrer studentenes læringsprosess. Når det gjelder våre metoder for data innsamling har vi større mulighet for endringer utover i semesteret, men også her er det slik at mye er fastlåst for et semester om gangen. En viktig erfaring vi har gjort er at med såpass høy kaosfaktor som det er klasseromlaboratoriet, der vi aldri kan ha kontroll med alle variabler, er 5

11 det viktig at forskningsopplegget er så fleksibelt som overhodet mulig. Jo mer vi har mulighet til å endre forskningsopplegget utover i semesteret, dess mer kan vi regne med å lære i løpet av semesteret. Det er også slik at økt fleksibilitet er tidsbesparende. 1: Klasseromlaboratoriet som laboratorium Vi nakker om klasserommet som laboratorium fordi vi her, som i et annet laboratorium har muligheten til å styre visse variabler. Et eksempel på slike variabler er at virksomheten i klasserommet er strukturert i forhold til en timeplan og faste (klasse)rom. Dette medfører at det, i lang tid i forveien, er mulig å vite hva slags virksomheter som vil foregå når og hvor. Mulighetene for praktisk planlegging av materialinnsamlingen blir på denne måten enklere. Til sammenligning vil man i lignende forskningsprosjekt for eksempel i industrien, høyst sannsynlig finne det problematisk å innføre en slik fast lokalisering av praksis. En annen type eksempel på styring av variabler kan sees i sammenheng med de mulighetene manipulasjon av klasseromlaboratoriet medfører. Gjennom det konstruerte rammeverket i laboratoriet kan man legge føringer på praksis og på denne måten se hvordan informantene forholder seg til denne praksis. Eksempelvis kan man fastsette at brainstorming skal foregå i virtuelt rom, for så å studere denne praksisens innvirkning på for eksempel kreativiteten i gruppen. For studentene er det de møter i vårt klasseromlaboratorium en forholdsvis ny kontekst. Studentene har gjerne en forforståelse 2 av hvordan prosjektarbeid og læring i klasserommet foregår, men vil likevel kunne oppleve innholdet i vårt klasseromlaboratorium som noe nytt, noe de kan tilegne seg ny kunnskap om. Dette betyr at vi gjennom utforming av undervisningsopplegget kan få studentene til å bruke de metoder vi ønsker å undersøke. Denne muligheten klasseromlaboratoriet gir til å manipulere forskningskonteksten, synes vanskeligere å gjennomføre i industrien, der prøving og spesielt feiling kan medføre store økonomiske tap. I klasseromlaboratoriet er prøving og feiling en god kilde til kunnskap både for forskere og studenter. En mulighet vi også har i klasserommet, som er med på å gjøre det mer laboratorieaktig enn for eksempel en bedrift, kommer av det at det hvert år kommer nye studenter, og vi starter på en måte forøket fra bunnen av hver høst og kan gjenta det vi gjorde året før. Muligheten for å gjenta undersøkelser gir, foruten å styrke validiteten på undersøkelsene, ytterligere muligheter for kontroll med variabler. I større grad enn hva man har mulighet til i industrien, kan vi i klasseromlaboratoriet således undersøke om vi kan finne mønstre i praksis, ved å gjentagende forskning under de samme rammevilkår for kontekst som ved tidligere prosjekt i klasseromlaboratoriet. I denne sammenheng er det viktig å huske at vi aldri kan regne med å kunne gjenprodusere helt identiske rammevilkår år etter år. Dette vil bli diskutert i neste del om fuzzy logic. På tross av at individuelle forskjeller alltid vil ære til stede, kan klasserommet vise seg som bedre egnet enn mange andre steder, fordi studentene utgjør en forholdsvis homogen masse (sammenlignet med de folk man for eksempel vil treffe på i en bedrift). Fyzzy logic Vi har lagt vekt på å la de valg studentene selv gjør være en viktig del av vårt datagrunnlag. Et problem vi møter i denne sammenheng er at vårt ønske om å kontrollere variablene vil kunne kollidere med studentenes ønskede arbeidsmåter og slik medføre at vårt ønske om 2 Begrepet forklares i delen om den hermeneutiske metode nedenfor 6

12 kontroll både betyr tap av data og ekstra problemer for studentene. Undersøkelsene høsten 2000 viste tydelig dette problemet. Et annet problem er at mange av variablene er utenfor forskernes kontroll enten man vil eller ikke. Et eksempel på dette er problemer med teknologien som vi i svært liten grad greier å forutse. Dette ser ut til alltid å ville være et problem man må ta hensyn til i planleggingen av forskningsprosjekter omkring bruk av spissteknologi. Observasjonen høsten 2000 var for eksempel basert på nettmøter med Netmeeting applikasjoner som enda ikke var kommet ut på markedet. Dette medførte til dels store tekniske problemer som i sin tur resulterte i en rekke variabler vi over hode ikke hadde kontroll på. Et annet problem vi alt har vært inne på er at så lenge vi har med mennesker og bestille, vil deres atferd aldri være 100% forutsigbar. Vi må altså alltid regne med den menneskelige faktoren som man kaller det. Denne faktoren vil alltid forårsake uforutsette variabler og må slik tas hensyn til. Med tanke på disse usikkerhetsfaktorene kan det være hensiktmessig å operere med et visst slingringsmonn på de variablene vi aktivt definerer. Vi opererer altså ikke nøyaktige størrelser, men med størrelser som holder seg innenfor visse grenser. Begrepet fuzzy logic 3 kan her være nyttig. Det springer ut av et forsøk på å konstruere en logikk for ting som ikke helt kan defineres eller presiseres nøyaktig. I klasseromlaboratoriet der vi aldri vil kunne operere med sikre størrelser fordi variablene er usikre, kan dette begrepet være nyttig. Det som imidlertid er viktig, er at vi i størst mulig grad bør kunne si noe om hvor mye de usikre variablene varierer. Her kan det se ut som om klasseromlaboratoriet har en fordel. Etiske vurderinger I all forskning vil etiske vurderinger spille en stor rolle. Om laboratorieforsøk på dyr er etisk tvilsomt, kan laboratorieforsøk på mennesker være enda mer tvilsomt. Selv om vi ikke fysisk skader våre informanter må vi aldri glemme de etiske vurderingene. I klasseromlaboratoriet er informantene studenter, med egne interesser. Ved planleggingen av manipulering av klasseromlaboratoriet er det derfor krav at studentenes interesser tas nøye med i betraktningen. Det studentene er med på i klasseromlaboratoriet, kan altså ikke komme i vegen for deres studier og interesser, men det bør i tillegg også gi studentene verdifulle erfaringer de kan bygge videre på senere. Videre bør erfaringer man høster etter at studien i klasseromlaboratoriet er gjennomført, komme de neste kull med studenter til gode. Dette kan gjennomføres ved at læresituasjonen i klasseromlaboratoriet (som her forøvrig tangerer det å legge til rette for en best mulig produktutviklingsprosess), stadig blir søkt utbedret. En slik praksis har mye til felles med det man kaller aksjonsforskning, dette vil bli diskutert om litt. Vi kaller det aksjonslæring. 2: Laboratoriet simulerer en virkelighet Et mål har vært at produktutviklingsprosessen på dette kurset har skulle ligne mest mulig på en tilsvarende prosess utenfor klasserommet. Dette har selvsagt den funksjon at studenten på denne måten forberedes på arbeidssituasjonen etter studiene, men for dette forsøkets verdi er likheten med en situasjon utenfor klasserommet essensiell. Vi er her inne i den viktige generelle diskusjonen om laboratoriets forhold til den virkelighet det forsøker å simulere. I vårt tilfelle skal klasseromlaboratoriet først og fremst simulere en produktutviklingsprosess slik den foregår i konkurranseutsatt næringsliv. 3 Se Bart Kosko: Fuzzy Thinking. 7

13 Den virkelighet klasseromlaboratoriet simulerer i årets undersøkelse står beskrevet i første kapittel av rapporten Produktutvikling I virtuelle rom (se appendiks 1 i herværende rapport). Det er et poeng at laboratoriet ikke uten videre kan ta utgangspunkt i PU slik den foregår i dag. Våre undersøkelser må ha relevans for tiden som kommer. Dagens situasjon er en situasjon av akselererende endring, de valg som gjøres i dag vil resultere i handling i morgen. Derfor vil dagens valg med nødvendighet ta utgangspunkt i våre forestillinger om morgendagens situasjon. Med kassebromslaboratoriet vil vi produsere en kunnskap om PU som har relevans for de valg som tas både i dag og i morgen. Dette medfører at vi ikke kan nøye oss med å simulere dagens situasjon, men må simulere morgendagens situasjon. Det er videre teknologiens rolle i PU prosessen vi er ute etter og den er i høyeste grad i endring. Vi kan ikke bare nøye oss med å simulere en hvilken som helst framtidig bruk av IKT i PU, og kartlegge konsekvensene av det på godt og vondt. Klasseromlaboratoriet må faktisk søke å finne ut hvordan IKT faktisk kan komme til å bli brukt i framtides PU. Dette innebærer at vi må forsøke å finne og simulere en optimal bruk av IKT i PU, og deretter utrede konsekvensene av dette. En forutsetning vi jobber ut fra er at framtidens PU faktisk vil søke en optimal utnyttelse av PU. Den bruk vi ikke finner hensiktsmessig regner vi det som ganske sannsynlig at heller ikke vil bli benyttet. Men som historien hat lært oss tar de fleste som forsøker å si noe om framtida feil. Klasseromlaboratoriet vi derfor ikke utgjøre en simulering av annet enn våre antakelser. Det betyr imidlertid ikke at den kunnskap vi produserer er verdiløs. Mye av det som kommer fram har tvert i mot relevans langt utover de situasjoner vi har forsøkt å simulere. Virkeligheten er svært så kompleks av natur. Enhver situasjon vi opplever er så rik på informasjon at om si skulle ramset opp alt opplevelsen inneholder ville vi aldri blitt ferdig. Om jeg skulle beskrive et møte mellom to mennesker i minste detaljkunne jeg brukt evigheter på å beskrive rommet de møttes i, tapetene på veggene, bildene som hang der, lyset, utsikten gjennom vinduene, rammene, var vinduene nyvaskede? Hvilket teppe lå på gulvet? Var det et bord i rommet? Hvordan så det ut? Hva sto og lå på bordet? Slik kunne jeg fortsatt. Så kommer turen til å beskrive menneskene som møttes, det ville blitt enda mer omfattende, hva tenkte de? Hvilken bakkgrunn hadde de? Til slutt kunne jeg beskrevet samtalen mellom dem. Poenget er sikkert klart allerede. Virkeligheten er så uendelig rik på detaljer at vi aldri kan få med alle i laboratoriesimuleringen. Det som er teller er å velge ut de rette aspektene ved situasjonen. Vi må også huske at for eksempel i situasjonen beskrevet ovenfor er det langt fra alle detaljene de to som møtes er klar over. De aller, aller fleste av dem registreres kun på et ubevisst plan 4. Likevel kan slike ubevisste detaljer være like viktig for det som skjer i møtet som de detaljene som bevisst registreres i første omgang. Dette er et moment som yterligere forvansker laboratoriesimuleringen. Når vi konstruerer laboratoriesituasjonen må vi altså med hard hånd velge ut visse aspekt og visse detaljer fra virkeligheten utenfor laboratoriet. Det er de aktuelle problemstillingene man vil belyse i sine undersøkelser som skal avgjøre hvilke aspekter fra virkeligheten som reproduseres i laboratoriet. Vi må her imidlertid huske at laboratoriet selv er en virkelighet, det vil si at undervisningssituasjonen i seg selv inneholder visse føringer på hvordan laboratoriet kan innrettes. De konkrete fysiske og tekniske omgivelser vi har til rådighet legger også føringer. Dette betyr i praksis at laboratoriet ikke kan brukes til å besvare ethvert spørsmål, men må holde seg innenfor de rammene klasseromsituasjonen tillater. Dette er noe vi må ta hensyn til allerede i utforming av problemstillinger. Når vi snakker om målsetning i denne sammenhengen er et viktig å holde tunga rett i munnen. En liten presisering er på sin plass. 4 Se foreksempel Nørrestranders

14 3: Om våre målsetninger I ethvert forskningsprosjekt er det av største viktighet å ha et klart forhold til sine målsetninger. Det er disse alt annet bygger på. Målsetningene er prosjektets årsak. I denne delen skal vi se litt generelt på de utfordringer klasseromlaboratoriet stiller for vårt forhold til målsetninger. Studentene er jo som kjent ikke laboratorierotter hvis liv helt og holdent er viet forskeren. Gjennom studentene kommer altså flere typer målsetninger inn i bildet enn de som bare angår forskningsprosjektet. Presisering av typer målsetning: Vi bør skille mellom i alle fall 3 typer målsetning: 1 Målsetningen til de enkelte grupper som arbeider: løse gruppeoppgaven. (reflekteres i karakter) 2 Målsetning for studentene på sikt: å lære og erverve kompetanse. 3 Målsetninger for forskningsprosjektet: for eksempel å lære å optimalisere bruk av IKT i produktutvikling og samarbeid. Målsetningen for dette prosjektet er altså C. For studentene: På kort sikt A, på litt lenger sikt B. Vi må i våre undersøkelser skille nøye mellom disse typer målsetning, men samtidig huske hvordan de henger sammen. I noen tilfeller vil prosjektets målsetning krasje med studentenes målsetninger. Da er det viktig å ta hensyn til studentene. I de aller fleste tilfeller vil studentene selv sørge for å oppfylle sine egne målsetninger før de tenker på prosjektet. Dette stiller store krav til utformingen av klasseromlaboratoriet og vi har erfart at prosjektets målsetninger flere ganger har måttet vike for studentenes egne målsetninger. 4: Hvordan vi henter informasjon ut av laboratoriet Klasserommelaboratoriet består av studenter som gjennomfører et 5 vekttalls kurs i produktutvikling. Dette er et prosjektfag, og prosjektet er en reell produktutviklingsprosess for en gruppe på 4-5 studenter. I årets prosjekt (2000) var oppgaven å konstruere og bygge en sterlingmotor. Kurset gjennomføres i henhold til og har et aktivt forhold til teori om produktutvikling (se Hildre 2000). Forskningsprosjektet drives av et forskerteam i nær tilknytning til kurset. Det er alltid et samspill mellom forskning, utvikling av PU-metodikk og undervisning. Som det kommer fram av figuren øverst er det et mål at forskningen både skal gi gevinster for undervisningen, for PU-metodikk generelt og spesielt med tanke på bruk av IKT i prosessen. Kort fortalt har det konkrete forsknings/undervisningsopplegget vært som følger: Høsten 1999 Kurset ble da delt i to. Halvparten gjennomførte en produktutviklingsprosess basert på vanlige, fysiske møter, den andre halvparten møttes kun virtuelt, i nettmøter i stedet for fysiske møter. Studentene arbeidet i grupper på 4 og målet var å konstruere en rørebøyemaskin i løpet av semesteret. De virtuelle gruppene benyttet kun nettmøte og satt gjerne i møte 3-4 timer i strekk. Det ble ikke lagt mye vekt på at gruppene skulle reflektere over sin arbeids- og møteform dette året. Heller ikke over hvordan mettmøtet best kunne utnyttes i PU-prosessen. Forskningsprosjektet bestod av at hver observatør fulgte to grupper gjennom hele semesteret. En ble observert direkte og en ble filmet for senere observasjon. Det ble i alt foretatt 4 observasjoner fordelt over hele semesteret. Observatørene ble på forhånd utstyrt med et observasjonsskjema som ble fylt ut i løpet av hver observasjon. I tillegg ble det utdelt et 9

15 spørreskjema som alle gruppene fylte ut etter hver observasjon. I tillegg ble det mot slutten gjennomført intervju av enkelte grupper. Etter hver observasjon ble det avholdt et (fysisk) møte der alle observatører og andre involverte forskere gikk gjennom dagens observasjoner og diskuterte videre strategier. (Se Hildre et.al for flere detaljer.) Høsten 2000 I årets kurs skulle grupper på 4-5 i løpet av semesteret konstruere og bygge en sterlingmotor. Kurset ble nå ikke delt i to, men alle gruppene skulle jobbe virtuelt. Til forskjell fra året før fikk alle imidlertid også mulighet til å møtes fysisk. Et viktig moment dette år har vært å stimulere gruppene til selv å reflektere over sin arbeidsprosess og hele tiden velge den optimale møte- og arbeidsform. Det vil si at nettmøtet nå kun er en av flere aktuelle møteformer. Som del av dette opplegget er gruppene gitt frihet til selv å velge, ingen skulle i utgangspunket tvinges til den ene eller den andre møteformen. Målet var at nettmøtet skulle velges der det utgjorde det mest optimale alternativ. Gruppene var, i år som i 1999, samlokalisert i utgangspunktet. For å gjøre nettmøtet til et naturlig valg, ble kurset lagt opp som et spill, der gruppenes medlemmer liksom var lokalisert i Oslo, Bergen og Trondheim. De ble også gitt en del fiktive penger og skulle disponere disse i henhold til fastsatte priser. Poenget er at om man ville møtes fysisk, måtte man punge ut for fly og hotell. (Å holde seg innenfor budsjettets rammer skulle stimulere til å velge nettmøter der det lot seg gjøre.) Observatørene var nå færre i antall og ikke bundet til faste grupper. Videoopptak ble brukt som i fjor, men rigget opp i hui og hast der et nettmøte ble arrangert. Studentenes økte frihet medførte nye utfordringer for observatørene, som nå ikke bare kunne sitte ved en enkelt gruppe, men måtte spore opp nettmøtene etter som de ble avholdt. Spørreskjema ble i år ikke benyttet. Men intervjuer ble benyttet langt mer systematisk enn i fjor. I tillegg skulle studentene selv skrive ukentlige loggbøker, der de skulle kommentere sin egen arbeidsprosess. De skulle også levere inn refleksjonsoppganger ved enkelte milepæler i prosjektet. Imidlertid skule det vise seg at opplegget ikke fungerte helt som planlagt. En kombinasjon av tekniske problemer med nettmøtene og det at gruppene på mirakuløst vis greide å finansiere stadige fysiske møter gjorde at nettmøter nesten ikke ble valgt som møteform. For å bøte på dette ble det innført en mild tvang ved at gruppene ble pålagt å holde minst 3 nettmøter i løpet avsemesteret. Disse skulle på forhånd rapporteres til observatørene slik at disse fikk forberedt observasjon. Problemet som nå meldte seg var at de aller fleste møtene ble mislykket. Det meste av tiden for de fleste gruppene gikk med til teknisk prakk og selv om det tekniske fungerte var det en tendens til at nettmøtene kun ble avholdt for syns skyld. Man brukte altså ikke møtet som del av PU-prosessen, men holdt et nettmøte for å holde et nettmøte. Dette varte typisk kun i 15 minutter. (Det må presiseres at det var enkelte unntak til dette, grupper som faktisk brukte nettmøte som en virkelig del av PU-prosessen. Dette ble verdifull informasjon for forskerteamet.) For å skaffe nødvendig data, ble vi nødt til å gjennomføre ytterligere tiltak. Nå ble en gruppe knyttet til forskerteamet, ved at de ble betalt for å avholde nettmøter på minimum 45 minutter. I tillegg skulle de diskutere tema med observatørene og la seg intervjue. Dette var endelig et opplegg som fungerte, men det ble påbegynt så sent i semesteret at mye verdifull informasjon hadde gått tapt. I tillegg til dette gle 2 av 3 møter for denne gruppen også mislykket på grunn av tekniske problemer. 10

16 Utfordringer, problemer og løsninger Vi har støtt på en rekke problemer i de 2 årene prosjektet hat pågått. Noen av dem vil bli diskutert nærmere i delen om metoderedskaper og i delen om forskningsprosessen, men noen skal vi se på her. Det er problemer og erfaringer som handler om generelle sider ved kurs/forskningsopplegget. Fremfor alt fikk vi erfare begge år at det opplegget vi planlegger med ikke er det opplegget vi ender opp med å ha gjennomført ved semesterets slutt. Dette er ikke en negativ ting, men en positiv erfaring som antyder at det har foregått læring for vår del. Det første året erfarte vi at noen av problemstillingene og metodene ikke var særlig relevante, mens andre noen få var veldig potente. Det er disse vi konsentrerte oss om året etter. En viktig erfaring dette året er at det spillet vi i utgangspunkete la opp til ikke tjente sin hensikt som forskningsverktøy, men var et godt pedagogisk verktøy. Vi fikk ikke den informasjon ut av klasserommet som vi hadde håpet på, men som pedagogisk grep ser det imidlertid ut til at spillet har tjent en god funksjon. Budsjettet, loggboken og den følgende refleksjon over arbeids- og møteform ser ut til å ha hatt en god læringsverdi for studentene. Selv om de fleste nettmøtene må karakteriseres som mislykket er det ikke tvil om at opplegget greide å synliggjøre PU-prosessen og studentene reflekterte godt over sin egen rolle i, og bruk av denne. For eksempel så vi at møter i enhver form ble brukt med stor forsiktighet, og ikke mer enn nødvendig. Dette ser ut til å ha bidratt til en effektivisering av PU-prosessen. Årsakene til at vårt spill ikke fungerte særlig godt i forhold til datainnsamlingen er flere. Vi skal her se noen hovedpunkter med relevans for senere forskning: Tekniske problemer gjorde nettmøtene ufunksjonelle. Det tekniske må være i orden, eller miste funger på en måte som gjør laboratoriet til en realistisk simulering av en virkelighet før vi kan bruke det til å si noe sikkert om teknologiens funksjon i PU-prosessen. Spesielt om vi vil at nettmøter skal velges av den grunn at det er en god møteform. Budsjettets rolle som motivasjon. Monopolpengene på budsjettet viste seg ikke å være gruppenes knappeste ressurs. Tid var det mye dårligere med. Nettmøtene beslagla unødig mye tid, fordi de oftest ikke fungerte med en gang, og fordi brukerne ikke behersket dem godt nok. Samlokalisering. Gruppene er i virkeligheten ikke atskilt, noe som gjorde spillets situasjon litt kunstig. De møttes i samme rom, satte seg ved hver sin PC og var liksom atskilt. Den reelle nærheten til de andre ser ut til å ha senket toleranseterskelen kraftig i forhold til tekniske problemer og villighet til å sette seg inn i Netmeeting. Opplæring. Som vi har nevnt var tiden gruppenese knappeste resurs. Å bruke av prosjekttiden for å sette seg inn i Netmeeting ble for de fleste uaktuelt. Når det ble klart for gruppene at de faktisk kunne gjennomføre hele prosessen uten bruk av nettmøter ble dette foretrukket. Når vi senere påla gruppene å holde nettmøter, ble disse møtene fortsatt ikke brukt som del i prosessen. De fleste gruppene spanderte litt til å holde et nettmøte for oss, og gikk så tilbake til arbeidet med prosjektet. Tiden det ville tatt å virkelig satt seg inn i nettmøteteknologien var det på det tidspunkt uansett ikke aktuelt å spandere. Erfaringen er at om vi vil forske på produktutvikleres bruk av nettmøter, må vi først sørge for at de behersker denne møteformen. Kun da vil bruk av nettmøter kunne bli en naturlig del av PU-prosessen. De data vil har fra årets undersøkelse er data om utrenete brukere av nettmøter, de er ikke uten videre relevante for en situasjon med erfarne brukere. En annen viktig erfaring vi har gjort i år, er med hensyn det å samle inn data fra deltakere i en fri arbeidsprosess. I fjor visste vi nøyaktig sted og tid for møtene og kunne forberede både 11

17 observasjon og videoopptak. I år var situasjonen en helt annen. Vi skal se på noen erfaringer vi gjorde. Som vi her sett ovenfor gjorde laboratoriets situasjon at arbeidsprosessen ikke ble så fri som man kunne ønske. Vi kunne ikke i god tid planlegge og forberede observasjoner. Det å gjøre videoopptak i hui og hast bød på mange problemer, både for observatører og ikke minst studentene. Observasjoner fungerte en del bedre enn videoopptak. Spesielt om nettmøter ble valgt spontant (noe som er naturlig og som er en av de gode mulighetene til nettmøtet) var observasjon vanskelig. Observatørene måtte stadig stå stan by. Om vi vil vite noe om nettmøter som en del av PU-prosessen, er det viktig å hente inn informasjon om resten av prosessen også. Dette er ikke lett å observere, fordi gruppen ofte er atskilt samt at de også jobber en del til forskjellige tider. Observasjoner og videoopptak bør suppleres med intervjuer og andre datakilder. Dette kan fange opp mye informasjon observatørene ikke greier å få fordi de ikke kan være på flere steder samtidig, og fordi de ikke alltid vet når relevante situasjoner vil utspille seg. Vi har god erfaring med å forsøke å dra studentene mer inn i forskningen som medforskere. Gjennom deres egne refleksjoner kommer mye fram. Men informasjoner fra loggbøker og andre innleveringer bør suppleres med intervjuer. Dersom virkelig deltagende observasjon skal fungere optimalt i denne situasjonen, bør observatøren komme nærmere gruppene enn det vi gjorde i år. En mulighet er å la en observatør kun konsentrere seg om en gruppe. Observatøren bør da ideelt sett bli med på alle gruppas aktiviteter, også sosiale. Bare slik kan vi virkelig få et innblikk i hva som foregår mellom nettmøtene, eller sagt på en annen måte: et innblikk i PU-prosessens kulisser. En viktig erfaring vi har gjort er at vi ikke helt må la observasjonene styres av hva vi ser etter. Om det vi finner er noe annet enn det vi ser etter, er dette viktig både for teori og metode. I årets undersøkelse så vi etter hvordan nettmøter ble brukt i PU-prosessen. Det vi så konturene av antydet at vi kanskje har stilt feil spørsmål. Kanskje hele kategorien nettmøte er en villfarelse. 12

18 2: METODER OG TEORIER I ethvert forskningsprosjekt er det av største betydning at forskeren har et reflektert forhold til sine forskningsmetoder. Dette blir spesielt viktig i et prosjekt som dette, der forskningsobjektet er av soppas kompleks natur. Tverrfaglig forskning Klasseromlaboratoriet representerer en kombinasjon av de metoder som tradisjonelt kjennetegner de harde fag,(naturvitenskap og ingeniørfag), og de metoder de som kjennetegner de myke fag,(humaniora og samfunnsfag). Det at vi i det hele tatt snakker om et laboratorium knytter oss til de harde fagenes metoder. Det at vi faktisk forsker på mennesker knytter oss til de myke fags metoder. Dette er derfor et tverrfaglig forskningsprosjekt i dypeste forstand. Et av problemene tverrfaglig forskning møter er den kløften som mange steder finnes mellom de harde og de myke metoder. Det er ikke bare snakk om at forskjellige slags metoder benyttes, men forståelsen i seg selv er kvalitativt forskjellig på et langt dypere nivå. Vi snakker om at metodene og teoriene har to ulike epistemologiske utgangspunkt. Det vil si at de er basert på to helt forskjellige måter å begripe verden på 5. Dette innebærer at metodene er basert på ulike oppfattinger om grunnleggende spørsmål som for eksempel hva viten er. Dette har i en del tilfeller ført til at tverrfaglige prosjekt har strandet fordi forskerne fra de forskjellige miljøer ikke har greid å samarbeide om et teoretisk utgangspunkt og et metodisk opplegg. Når dette skjer kan det skyldes at man ikke i tilstrekkelig grad har vært i stand til å forstå utgangspunktet til hverandre. Dette har nok igjen en sammenheng med at med at de ulike fagmiljøer i stigende grad utvikler egen sin fagterminologi, for ikke å si sitt eget språk. Denne tendensen har i økende grad gjort det vanskeligere å forstå mennesker og tekster fra andre fagmiljø. Dette prosjektet har bevisst forsøkt å unngå bruk av spesiell fagterminologi, og i den grad det er brukt er vanskelige ord alltid forklart med det samme. Dette ser vi på som svært viktig og en forutsetning for et tverrfaglig samarbeid som stikker så dypt som forskningen i klasseromlaboratoriet gjør. Denne rapporten er skrevet slik at den skal kunne leses, og forstås, av hvem som helst uansett faglig bakgrunn. Et annet mulig hinder for tverrfaglige prosjekter er den stolthet og stivhet som kan ramme enkelte forskere. Det ser ut til at det blir vanskeligere og vanskeligere å tilpasse seg, og ta opp, andre tenkemåter jo eldre man blir. Selv om man er den fremste ekspert på et felt hjelper det ikke om man fortsatt ikke er i stand til å sette seg inn i tenkemåten til andre i forskerteamet. Vår erfaring er at alle må være villige til å gi slipp på noe av sin faglige stolthet og sine kjepphester og la teorier og metoder som i utgangspunktet virker merkelige få en sjanse til å prøves ut. I denne sammenheng kan det se ut som yngre forskere har en fordel framfor eldre, ved at de ikke ennå har innarbeidet så mye prestisje at de trenger å være redde for å miste noe ved å skulle ta i bruk andre rutiner 6. 5 Se Snow 1959, The two cultures. 6 Thomas Kuhn diskuterer dette i den velkjente boka The Structure of Scientific Evolutions. 13

19 Målet er å finne en optimal ballanse mellom faglig tyngde og vilje til å legge de fagspesifikke diskusjoner til side om det blir nødvendig. Likevel er det viktig for prosjektet at bidragene fra de forskjellige fagdisipliner representer god forskning også sett fra de respektive fagfelt. Et siste Punkt vi anser som viktig for det tverrfaglige samarbeidet i klasseromslaboratoriet er en stadig pågående dialog om det vi drivet med. Det at forskerne jevnlig møtes og snakker sammen er av essensiell betydning for forståelsen oss imellom og dermed for prosjektet som helhet. På dypet av tverrfaglig teori Problemet med tverrfaglig forståelse av metoder og teorier skyldes i stor grad det at forskjellen i forståelsen ligger på et så dyp nivå i teorien at forutsetningene som utgjør forskjellen er usynlige for de fleste. Om vi spør noen hvorfor de tror det ene eller det andre, kan vi ofte få et klart svar, men om vi igjen spør hvilke premisser som ligger til grunn for det svaret de gav blir mange helt stumme. Vi har rett og slett ikke et bevisst forhold til premissene for vår forståelse. Disse usynlige premissene utgjør en sfære som av noen antropologer kalt den doksiske sfære doksa er altså en betegnelse på den ubevisste kunnskap vår forståelse hviler på. I tverrfaglige prosjekt er det ekstra viktig å bevisstgjøre de doksa som hindrer, eller eventuelt danner forutsetning for forståelsen av andre fags teorier. En slik bevisstgjøring kan komme gjennom dialog og refleksjon. De ulike teorier og metoder vi har benyttet oss av vil bli presentert på en måte som skal gjøre leseren i stand til å forstå litt av de dypere premissene de hviler på, samtidig som de er forsøkt presentert på en måte som skal gjøre dem tigjengelig for alle. Dette er metoder og teorier for tverrfaglig forskning. Presentasjonen legger derfor vekt på det som binder teoriene sammen heller enn det som skiller dem fra hverandre. Ikke slik at den ene teorien reduseres til å bli en utgave av den andre, men slik at leseren får en følelse av hvordan de ulike teorier og metoder kan kombineres. Dette gjelder også teorier og metoder fra helt forskjellige tradisjoner. Yterpunktene er representert av den hermeneutiske metode som av mange anses for å være den mykeste, og den hypotetisk-deduktive metode som forbindes med de harde fagenes laboratorieforsøk. Metodiske tilnærminger til studiet av mennesker Vi skal først presentere noen hovedlinjer av metoder. Deretter skal vi se på de konkrete redskap for datainnsamling vi benytter i klasseromslaboratoriet. Metodene er her presentert med spesiell tanke på de konkrete problemstillinger vi møter i klasseromslaboratoriet og med vekt på de sider av metodene som er relevante for vår forskning. Dett er dermed ikke en presentasjon av typen vi forventer å finne i vitenskapstoretiske innførings tekster, der en metode helst presenteres fra et oversikts perspektiv. Denne presentasjonen begynner med å skille kvalitative fra kvantitative forskningsmetoder. Vær oppmerksom på at det også finnes andre måter å klassifisere metoder på, basert på andre hovedlinjer. Vi skal videre se at skillet mellom kvalitative og kvantitative metoder ikke er absolutt. Kvantitative metoder har kvalitative elementer og omvendt. I klasseromslaboratoriet benytter vi en kombinasjon av begge metoder. Kvantitative studier av mennesker Hva er kvantitative metoder? Kort fortalt handler det om studier der innsamlet materiale på en eller måte tallfestes, eller på annen måte knyttes til begreper eller kategorier som gjør det mulig å knytte det til en objektiv standard utenfor materialet selv. 14

20 Kvantitative metoder har preget sosiologisk og psykologisk forskning, kun i mindre grad antropologisk forskning. Buken av kvantitative metoder i studiet av mennesket kom som en følge av den positivistiske trend på 1900-tallet. Et økende krav om vitenskapelighet og sikker viten gjorde at for eksempel psykologisk forskning i økende grad gikk over fra psykoanalyse, og andre retninger som av mange etter hvert ble oppfattet som spekulative, til kvantitative undersøkelser og laboratoriebasert forskning. Dette er knyttet til den såkalte behaviorismen, altså atferdsforskning. Man skulle vitenskapeliggjøre studiet av mennesket ved å kun basere seg på konkrete observerbare data, altså atferd, heller enn på spekulative teorier om menneskets psyke. Laboratorieforskning og det psykologiske eksperiment ble en viktig del av disiplinen. Laboratorieforsøket innebærer i de fleste tilfeller en kvantitativ analyse. Måling og telling er som regel en sentral del av metoden. I tillegg til laboratorieforskning ble kvantitative analyser ute i felten i økende grad benyttet. I studiet av menneskelig atferd er kvantitative feltundersøkelser fortsatt viktige både i psykologi og sosiologi. Disse foregår først og fremst gjennom bruk av spørreskjema (såkalt enquête ) og intervjuer. Kvantifisering av data oppfattes som en vitenskapeliggjøring av forskningen ved at man for eksempel i stede for å ha et inntrykk av at de fleste foretrekker fysiske møter framfor virtuelle, faktisk kan vite at 81.4% av de spurte foretrekker fysiske møter (dette eksemplet er fiktivt). Hvorvidt kvantifisering av kunnskapen faktisk gir sikrere viten enn kvalitative studier vil bli diskutert nedenfor. En opplagt fordel med kvantitative analyser er at de vanligvis er forholdsvis enkle og rimelige å gjennomføre ute i felten. Store mengder data kan samles på kort tid. Med standardiserte spørreskjema kan i tillegg data fra et område lett sammenlignes med data fra andre områder, eller den totale datamengde som er akkumulert. Enkelte psykologiske standardundersøkelser er basert på et akkumulert datamateriale fra flere millioner personer. På bakgrunn av dette er det mulig å finne statistiske sammenhenger langt utover det forskeren kan vente å finne i en enkelt undersøkelse, eller intuitivt ville anta. Intervjuet representer i mange tilfeller en kvantitativ forskningsmetode. I mange tilfeller foregår de store kvantitative undersøkelsene nevnt ovenfor i form av intervjuer. Det er vanlig å skille mellom kvantitative og kvalitative forskningsintervju, men i realiteten vil mange intervju være en blanding av de to typer. Fordelen med et kvantitativt intervju er at det i prinsippet kan utføres av hvem som helst, noe som åpner for muligheten til at de samme spørsmålene kan stilles til en mengde mennesker på en gang. En annen forskningsmetode som også har kvantitative element, er mikroanalyser basert på for eksempel filmopptak eller lydbåndopptak. Her kan for eksempel en samtale mellom to mennesker analyseres på tilsvarende måte som en blodprøve kan analyseres i mikroskopet. Små, nesten usynlige elementer kan trekkes fram og måles. I mange tilfeller vil kvantitative analyser gi data man aldri vil kunne skaffe gjennom kvalitative analyser alene. Et eksempel på dette innen antropologien er forskningsfeltet som kalles Kinesics som handler om a utforkske de helt fine detaljer i menneskelig kroppsspråk, der samhandlingens rytmikk helt ned på mikrosekundnivå bevisstgjøres gjennom filmopptak. Her brukes filmkamera og stoppeklokke i kvantifisering av handling. Et eksempel på dette er William Condons analyse av en av Gregory Batesons filmer. Condons arbeid med dette viser også hvor mye informasjon som faktisk er innfoldet i vår hverdagslige kommunikasjon. 15

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.

Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Thorolf Magnesen, Senter for miljø og ressursstudier, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet E-post:

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier.

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Lærestiler Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 19.04.2009 Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Marianne Nordli Trainer og coach

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1 2 Observasjon 3 4 5 6 7 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13 Forskningsmetoder INF1050: Gjennomgang, uke 13 Kompetansemål Forskningsmetoder Hva? Hvorfor? Empiriske forskningsmetoder Eksperiment Case-studier Etnografi Aksjonsforskning Spørreskjema Systematisk litteraturstudie

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

FORELDREMØTE 25.april 2017

FORELDREMØTE 25.april 2017 FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de

Detaljer

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED519 10.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsmetoder Skriveoppgave

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave:

To metodetilnærminger. Kvalitativ og kvantitativ metode. Vitenskapsteoretisk skille. Oppgave: To metodetilnærminger Kvantitativ tilnærming Kvalitativ tilnærming Kvalitativ og kvantitativ metode Data som tallfestes Datainnsamling: spørreundersøkelse, eksperiment Analyse: statistisk (telle) Data

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Usability testing Brukertester

Usability testing Brukertester Usability testing Brukertester Håkon Tolsby 13.01.2017 Håkon Tolsby 1 Usability-testing (brukertest) Representative brukere utfører typiske oppgaver. Mest mulig kontrollerte omgivelser, i form av eksperimenter.

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg og metoder Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk Vitenskap og metode Problemstilling Forskningsopplegg/design og metodekombinasjon (teori)

Detaljer

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt mer om prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. Lesing i valgfaget forskning i praksis Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innhold Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning?

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Professor, Dr. Thomas Hoff

Professor, Dr. Thomas Hoff Måling av arbeidsmiljø i U&H sektoren Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO FORMÅL Alle metoder for måling av arbeidsmiljø har sine unike styrker og svakheter Formålet med arbeidsnotatet

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Introduksjon til alle styrekursmodulene Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Notat

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen. Wenche Rønning Nordlandsforskning Tett på Klasseromsobservasjoner av intensivopplæringen Wenche Rønning Nordlandsforskning Oppdrag Forskning på Ny Giv - to overordnede problemstillinger: I hvilken grad fører deltakelse i intensivopplæringen

Detaljer

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller

Detaljer

Smått e godt. Om å finne forskningspotensial i praksis. NOLES Gardermoen 3. oktober

Smått e godt. Om å finne forskningspotensial i praksis. NOLES Gardermoen 3. oktober Smått e godt Om å finne forskningspotensial i praksis NOLES Gardermoen 3. oktober Innspill fra NOLES og forsøk på å svare «Hva kan bli et forskningsprosjekt?», «Hvordan lage gode og publiserbare prosjekt?»,

Detaljer

Formidling av hva til hvem?

Formidling av hva til hvem? Formidling av hva til hvem? Erfaringer etter ett års forskningssamarbeid med barnehager Liv Gjems Høgskolen i Vestfold Prosjektleder for studien: Barn læring om språk og gjennom språk Praksisrettet forskning

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO Oppgaveordlyd PPU3220/PPU3420: FoU-oppgave http://www.uio.no/studier/emner/uv/ils/ppu3420/v13/fou-oppgave.html

Detaljer

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen SMÅGRUPPER I MENIGHETENE I vår norske tradisjon har vi ofte ikke stilt oss spørsmål om hvordan smågruppearbeidet skal

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer