Flere må ville vind! Nett? Støtteordninger? Konsesjoner? Ankebehandling? Yes, we can! Problems are blowing in the wind:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flere må ville vind! Nett? Støtteordninger? Konsesjoner? Ankebehandling? Yes, we can! Problems are blowing in the wind:"

Transkript

1

2 Det gode vindbruk

3 Løsninger i vinden!

4 Flere må ville vind! Nett? Støtteordninger? Konsesjoner? Ankebehandling? Yes, we can! Problems are blowing in the wind: Støy? Fugl? Visuell forurensing? Verdien på hytta? Iskasting? Lysblink? Ei mølle på hvert nes? Betingelser for lokal entusiasme: Det gode eksemplets makt Hva fører vindkraft med seg for storsamfunnet, for lokalsamfunnet, for deg Tidlig dialog mellom alle involverte

5 Det gode vindbruk Hva er ideen? Skille ut de gode frøene før de blir sådd og gi dem gode vekstvilkår sikre god kommunikasjon før meldingsfasen Formål: Bidra til utvikling av gode vindkraftprosjekter med lokal oppslutning Nødvendighet: -Sikre en håndterlig mengde med gode prosjekter - Sikre innbyggernes aksept og begeistring - Konsentrere ressursbruken om gode prosjekter

6 Dyrk de gode prosjektene... frøtegning... det gode vindbruk!

7 Sikre tidlig dialog sjekkliste over momenter Eksempel på sjekkpunkt 1 Vindforhold Kommentar 2 Nettilknytning -Kapasitet -Tid for tilknytning Hør med nettselskap Dato for mulig tilknytning 3 Militære installasjoner Sjekk forsvaret 4 Fredede områder Sjekk Naturbase 5 Prioriterte naturtyper Sjekk Naturbase 6 Telekom Sjekk Norkring/kommune 7 Næringsutvikling -Lokale arbeidsplasser -Industriutvikling

8 Handlingsplan Hva Hvorfor Innen Hvem Søke Enova Finansiering NOK 29.januar Gruppe 1 Etablere prosjektgruppe Utarbeide sjekkliste med veileder Unngå at dårlige prosjekter blir meldt og fokusere på de prosjektene som kan få konsesjon Etter Enovas penger Norwea, NU, NNV 15. mars Prosjekt- Gruppa Høring av sjekkliste Kvalitetssikring 15. april Aktører Innarbeiding av innspill 30. april Prosjektgruppa Etablere testcase Bruke Vindboks lokalt 1. juli Norwea på prosjekter Evaluering 1. september Prosjektgruppa

9

10 Effekt Partnere Prosjektgruppe: Norwea, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet Viktigste samarbeidspartnere: Kommersielle Utviklere og utbyggere, Nettselskaper Offentlige Kommuner, LNVK, NTNU, Enova, NVE, DN, RA Andre NGOer eller sivilsamfunnsaktører Zero, Bellona, Finansiering Q1 09 Q2 09 Q3 09 Totalt Totalt beløp Norwea Natur og Ungdom Naturvernforbundet Prosjektutviklere Egeninnsats Egeninnsats

11 Aktivitetsbeskrivelse Grønn Boks Energy Camp 09 Gruppe 1. Vindkraft. Navn på gruppens medlemmer. Øivind Isachsen, Norwea Ingeborg Gjærum, Natur og ungdom Ottar Michelsen, Naturvernforbundet/NTNU Jøran Solli, NTNU Mats Sjøberg, Fred. Olsen Renewables Håkon Sandvik, Vestavindkraft Jan Foosnæs, NTE Nett Alexandra Norén, Naturvårdsverket Navn/Tittel: Det gode vindbruk VINDKRAFT KAN SVARE PÅ VIKTIGE UTFORDRINGER: KLIMAVEIEN Vindkraft er en avgjørende del av klimaløsningen. Skal vi redusere mengden fossil og forurensende energi, trenger vi rene energiløsninger. Vindkraft reduserer våre og Eu s CO 2 -utslipp NY NÆRING! Vindkraft er ei næring og teknologi i vekst. Norge har gode forutsetninger for å bli med på et nytt energieventyr. NORSK VIND OG VANN HAND I HAND! Flere områder i landet mangler nødvendig kraftforsyning, her er vindkraft en del av svaret. Viktige premisser. Nettproblematikk må koordineres der ny utbygging av nettet til en viss grad betales av vindkraftutbyggere. Dette temaet behandles av annen gruppe i Grønn boks. Overgangsordningen som administreres av ENOVA er forutsatt at være på plass til 2010 dvs minst tre utlysningsrunder i 2008, 2009 og Det er også antatt at Stortinget sier JA til Grønne Sertifikat i samarbeid med Sverige og at dette trer i kraft senest 2011 hvilket kommer at videreføre utbygging av vindkraft og annen ny fornybar energi. Det er også ønskelig at flere land har mulighet at anslutte seg til samme system. EU s målsetting for 2020 gir Norge en gedigen mulighet til å eksportere fornybar elektrisitet til EU medlemmer. Dette krever dog at Norge deltar aktivt i de forhandlinger som skjer NÅ og frem til desember 2009 når man skal signere EU-

12 direktivet og at man arbeider målbevist mot bilateral handel innom unionen og EØS lendene. Målet er at konsesjons- og ankebehandlingsprosessen for nye prosjekt (eventuelt eksisterende beroende på utfallet av pilot prosjekt) skal bli enklere, med større forutsigbarhet og uten ankeprosess som målsetning. Problems are blowing in the wind. Støy? Fugler? Visuell forurensning? Verdien på hytta? Iskasting? Lysblink? Ei mølle på hvert nes? Dette er påstand som har figurert og figurerer i dagens media, dette er frykten for det ukjente og mangelfull kunnskap. Prosjektet ønsker å adressere dette og gi svar på de spørsmålene basert på fakta. Skal vindkraft bli av betydning for Norge, må flere ville vind. Vårt tema: Betingelser for lokal aksept. Det gode eksemplets makt er et av de middel som må brukes for at øke entusiasmen for vindkraft. Hva fører vindkraft med seg for storsamfunnet, for lokalsamfunnet, for deg det må frem i lyset hva vindkraft betyr for sysselsettingen lokalt. Tidlig dialog mellom alle involverte leder til å rydde veien for misforståelse. Hva er ideen? Det er mange prosjekter i dag, noe som kan oppleves som problematisk. Dette kan påvirke entusiasmen for vindkraft da folk tror at landet skal fylles med vindmøller. Det er en del prosjekt som dessverre ikke er gode og de må ikke lede til at utbygger starter konsesjonssøknaden. Vår ide er: Skille ut de gode frøene før de blir sådd og gi dem gode vekstvilkår. Formål: Bidra til utvikling av gode vindkraftprosjekter med lokal oppslutning, unngå at prosjekter som ikke burde videreføres kommer inn i NVE køen. Hvorfor er denne aktiviteten nødvendig: Sikre en håndterlig mengde med gode prosjekter Sikre innbyggernes aksept og begeistring Konsentrere ressursbruken om gode prosjekter. Hva er status i dag? Antall prosjekter: Under planlegging : Mange Meldt : 84 Konsesjonssøkt : 45

13 Med konsesjon ikke utbygd : 18 I drift : 17 derav 4 større vindparker Hvilken effekt vil aktiviteten sikre når den er gjennomført? At gode prosjekter går raskere gjennom saksbehandlingen Beskriv før og etter situasjon med tall/fakta: Før: Ingen anerkjent metode for siling av prosjekter før melding. Etter: Egenkontroll etter en metode anerkjent av miljøbevegelse, myndigheter og bransje. Hvorfor kan en ikke la være med å gjennomføre denne aktivitet: Prosjektporteføljen i Norge vil kunne fortsette å vokse, og NVE får ikke konsentrert saksbehandlingen på de gode prosjektene, og vilkårene for offentlig aksept vil ikke bli bedre. Målgruppe Hvem henvender aktiviteten seg til? Publikum/deltakere: Utbyggerne, kommunene og innbyggerne Andre/annet: Politikere, miljøbevegelsen Hvilken motivasjon vil målgruppen ha for å delta/bruke deres aktivitet? Utbyggerne og samfunnet vil spare tid og penger. Det leder til fokus på de gode prosjektene slik at vindkraft i større grad oppfattes som noe positivt. Organisering Hvor skal aktiviteten forankres? Forankringen skjer gjennom at NORWEA, Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund skal eie prosessen. NORWEA kommer at ansvare for at utviklere kommer at engasjeres. Type organisering: Prosjekt Viktigste samarbeidspartner: NVE Øvrige samarbeidspartnere: Fylkesmannen, Kommuner, Riksantikvaren, Direktoratet for Naturforvaltning Hvem skal ta de første handlinger/initiativ? NORWEA

14 Sjekkliste Poenget er å utvikle en sjekkliste egenkontroll av vindprosjekt, og her er første utkast. 1 Vindforhold 2 Nettilknytning - Kapasitet - Tid for tilknytning Rød Gul Grønn Kommentar Hør med nettselskap Dato for mulig tilknytning 3 Militære installasjoner Sjekk forsvaret 4 Fredede områder Sjekk Naturbase 5 Prioriterte naturtyper Sjekk Naturbase 6 Telekom Sjekk Norkring/kommune 7 Næringsutvikling - Lokale arbeidsplasser - Industriutvikling 8 Kulturminne 9 Aksess vei til prosjektområde 10 Energiplan i kommunen 11 Luftfart 12 Arkeologi 13 Sjøfart 14 Friluftsliv Annen bruk 15 Landbruk 16 Inngrepsfri natur 17 Støy 18 Landskapspåvirken Visuelt 19 Reinsdrift

15 20 Konkurrerende arealbruk 21 Reiseliv 22 Kumulativ effektiv 23 Grunneiere 24 Kommunens holding - Politiker - Byråkrati 25 Lytt til lokalbefolkningen som kjenner området fra egen erfaring!! Handlingsplan Hva Hvorfor Innen Hvem Søke Enova Finansiering 29.januar Gruppe 1 Etablere prosjektgruppe Utarbeide sjekkliste med veileder Høring av sjekkliste Innarbeiding av innspill Etablere testcase Evaluering Unngå at dårlige prosjekter blir meldt og fokusere på de prosjektene som kan få konsesjon Etter Enovas penger Norwea, NU, NNV 15. mars Prosjekt- Gruppa 15. april Aktører 30. april Prosjektgruppa 1. Juli Norwea 1. Sept Prosjektgruppa Finansiering Overordnet/estimert utgift og inntekt/finansiering: Finansiering Q1 09 Q2 09 Q3 09 Totalt Totalt beløp Kostnadfordeling Norwea Natur og ungdom Naturvernforbundet Prosjektutviklere Egeninnsats

16

17 Vinn-Vinn-Vann En pilot for å øke vannkraftens bidrag i utviklingen av klima- og naturvennlige energiløsninger i Norge

18 Vinn-Vinn-Vann Hypotese: Det er mulig å utvikle prosjekter som gir økt produksjon og forbedret miljøtilstand i allerede utbygde vassdrag. Denne økte produksjonen skal erstatte fossil energibruk Bedre miljø Formål: Gjennom tidlig samråd utvikle et konkret prosjekt Tap kraft Vinn-vinn for økt produksjon og bedret lokal miljøtilstand, Vinn miljø kraft og miljø samt redusert fossil energibruk Utgangspunkt Danne Tap presedens kraft og en Vinn mal kraft for framtidig prosjektutvikling Tap miljø Tap miljø Mer kraft

19 Magasin Tunnell Sterkt redusert vannføring Kraftstasjon

20 Mer vann til både produksjon OG vassdrag Magasin Ny overføring tunell Økt minstevannsføring Biotopforbedring, tiltak for friluftsliv, laks osv

21 Utfordringer og avveininger Klimamål mot naturvernmål / global mot lokal Norsk kraftbalanse og europeisk kraftbehov Nasjonale mot lokale interesser

22 Utfordringer og avveininger

23 Kriterier for valg av pilot Et område med betydelig kraftproduksjon fra før Behov for / ønske om forbedret vassdragsmiljø Et potensiale ved opprusting OG utvidelse, eller forbedret utnyttelse av ressursene Prosjektet bør kunne realiseres innenfor en rimelig kort tidshorisont

24 Mulige pilotområder Vassdrag Dagens produksjon Potensiale Samnangervassdraget 450 GWh 150 GWh Tokke/Vinje vassdraget 4404 GWh 200 GWh Årdal/Lysebotn vassdraget 1260 GWh 160 GWh Surna 800 GWh 140 GWh Aura 1695 GWh 600 GWh

25 Premisser for at økt vannkraftproduksjon er et riktig valg Parallelt med vannkraftutbygging må: potensialet for energieffektivisering bli tatt ut elvarme fases ut fossil energibruk fases ut systematisk

26 Elektrifisering av sokkelen og transportsektroen kan iverksettes parallellt

27

28 Metodikk VVV Melding KU/Søknad Forvaltningsplan Vanndirektivet Revisjonsdokument Konsesjon/ Fornyet konsesjon Reviderte vilkår Identifisering av vassdrag Inkludere LVK, SRN og EBL Oppstartsmøte med lokale interessenter Sonderingsog løsningsfase Overlevering til statsråden Overlevering til olje- og energiministeren november 2009

29 Arbeidsform Deltakere i prosjektet: Kommuner, Kraftselskap, Naturvernorg, jakt/fiske/friluftsliv, grunneiere, FoU. Hente bistand fra NVE/DN/FM, andre relevante aktører. Åpenhet: Prosjektet offentliggjøres ved oppstart Full åpenhet Økonomi Budsjett for pilot: ca 2 mill NOK Finansiering av pilot: Kraftutbygger Enova / OED

30

31 Aktivitetsbeskrivelse Grønn Boks Energy Camp 09 Navn/Tittel: Vinn-vinn-vann Politisk anbefaling: Vi kommer tilbake med en politisk anbefaling når barrierer er identifisert. Men vi vil skaffe mer energi fra utbygde vassdrag og samtidig som naturmiljøet bedres. Nødvendighet og pasjon: Formål: Tidlig samråd (før forhåndsmelding) mellom kraftselskap, kommune og interesseorganisasjoner for å oppnå felles mål; mer energi og bedre naturmiljø. Koble bærekraftig merproduksjon i utbygde vassdrag med utfasing av ineffektiv fossilbruk på sokkelen og/eller elektrifisering av transport. Nødvendighet, hvorfor er denne aktivitet nødvendig: Tradisjonelt har kraftselskap utarbeidet ferdig utviklede planer som så sendes ut på høring. Kommune og interesseorganisasjoner har først senere i prosessen kunnet stille krav om hensyn til miljø og lokalsamfunn. Konseptet nå er aktiv samhandling mot et felles mål om mer energi og mer naturmiljø i allerede utbygde vassdrag. Mer fornybar produksjon skal fase ut svært ineffektiv fossil energibruk. Sett i forhold til andre aktiviteter, hva gjør denne unik: Forlate den klassiske vassdragskonflikten der mange berørte parter kommer inn etter at ferdige planer er utarbeidet. Avgjørende at det er positiv og aktiv involvering av lokale interesser og lokalsamfunnet. Denne aktive samhandlingen skal være et supplement til de forskjellige formelle prosessene (som revisjon av konsesjonsvilkår eller konsesjonssøknad). Hvorfor kan en ikke la være med å gjennomføre denne aktivitet: Gjennom aktiv samhandling kan vi skape brobygging og læring som vil gi ny vannkraftproduksjon og et bedre naturmiljø i allerede utbygde vassdrag. Gjennom dette kan tradisjonelle konflikter reduseres, og derved skape mer positive holdninger til vannkraft. Med felles tverrfaglig og tverrpolitisk mål vil en kunne realisere ny forbar vannkraft i utbygde vassdrag som kan erstatte fossil energibruk direkte.

32 Målgruppe Hvem henvender aktiviteten seg til? Publikum/deltakere: Kraftselskap, kommuner, miljø/natur-org., off. etater Hva skal aktiviteten gi mottakeren: Hvilken motivasjon vil målgruppen ha for å delta/bruke deres aktivitet? Oppnå god forståelse, trygghet og dialog mellom partene. Derav vil det være mulig å finne løsninger som gir mer ny vannkraft som er miljømessig gunstig/akseptabelt, og at denne vil erstatte svært ineffektiv fossil energibruk. Organisering Hvor skal aktiviteten forankres? Gr. 2 må grundig forankre konseptet hos EBL, LVK og SRN. Disse tre, sammen med gr. 2, skal avholde første møte med konsesjonær, kommune og interesseorganisasjoner. Hos de deltagende personer og dets organisasjoner Type organisering: Flere kreative 2-dagers samlinger med nøytral prosessleder. Viktigste medarrangører: SRN, EBL og LVK. Hvem skal ta de første handlinger/initiativ? Gr. 2 utpeker deltagere til kreativ arbeidsgruppe; inklusive prosessleder. Finansiering Overordnet/estimert utgift og inntekt/finansiering (beløp i mill NOK): Finansiering Q1 09 Q2 09 Q3 09 Q4 09 Q1-10 Q1-10 Totalt beløp 0,7 0,7 0,7 Kraftselskap 0,35 0,35 0,35 NVE / OED 0,35 0,35 0,35 Next Step og handlingsplan Grønn boks vannkraftgruppe oppretter prosjektet i uke 6 Grønn boks vannkraftgruppe identifiserer et vassdrag/område. Uke 8 Inkludere SRN, LVK og EBL vassdragsseminaret i mars. Prosjektjustering Aktørerene inviteres oppstart mars/april. Identifikasjonsfasen: Aktører starter identifisering av forbedringspotensiale, for naturmiljø, produksjon, lokalsamfunn, lokal næring

33 Sonderingsfasen: Aktørene sammenstiller sine ønsker for å identifisere synergier eller konflikter Løsningsalternativer. Mai. Økonomiske / juridiske vurderinger Evaluering og sammenstilling av fordeler og ulemper. September. Konklusjon med prosjektforslag oktober. Overlevering til olje- og energiministeren i november 2009.

34

35 Tre steg mot framtiden Kort middels lang sikt Hink Steg Hopp

36 1. Hink Behov: Arbeidsplasser Løsning: Forpliktende avtaler Handling: Energiledelse Mål: 3 TWh

37 2. Steg Behov: 16 TWh rett til kråka (4 mrd) Løsning: Gjenbruk + varme til el. Handling: Teknologiutvikling + Risikokapital Mål: 6-9 TWh / 1-2 mrd/år

38 3. Hopp Behov: Tenke stort (>1 x Norge) Løsning: Tankesmie Handling: Mål: 6 mill. > TWh

39 Tre steg mot framtiden Kort middels lang sikt Hink Steg Hopp Energiledelse Fra varme til el Tankesmie

40 Tre steg mot framtiden Dette vil vi gjøre nå: Presentasjon på Energiuka 5. februar Prosjektetablering i Norsk Industri Bidra med kompetanse Samarbeide med Regjeringen: Tankesmia EnergiRebEL Forpliktende avtale om energieffektivisering Finansiering

41 Aktivitetsbeskrivelse Grønn Boks Energy Camp 09 Navn/Tittel: Kalde kråker: Energieffektivisering i norsk industri Politisk anbefaling: Energieffektivisering som motkonjunkturtiltak Motivasjon/status: - Industrien forbruker totalt ca. 80 TWh per år (alle energibærere) - Industriens energikostnader på 16 mrd NOK utgjør en betydelig andel av produksjonskostnadene og påvirker konkurranseevnen - Av det totale energiforbruk unnslipper fortsatt i størrelsesorden 15 TWh som prosessvarme, som har en verdi på ca. 4 mrd NOK - Mer effektiv bruk av den totale energimengden i industrien => industriens energiforbruk i form av primærenergi reduseres Mål: Gjenbruk 3-5 TWh varme i prosess (eller):*) Konvertere varme tilsvarende 3-4 TWh ny elektrisitet *) Oppnå 1-2 mrd NOK årlig kostnadsbesparelse *) *) Tallene må verifiseres

42 Nødvendighet: - Lavtemperert prosessvarme utnyttes ikke pga manglende infrastruktur og umoden eller manglende teknologi - Gjenvinning av halvparten av dagens prosessvarme tilsvarer en betydelig besparelse for industrien Beskriv før og etter situasjon med tall/fakta: Før: Etter: 15 Twh tapt prosessvarme 3-5 TWh tapt prosessvarme Løsning og organisering Etablere teknologiutviklingsprogram Teknologier Pilotprosjekter Finansieringsmodeller Handlingsplan Etablere ordning for risiko-kapital for forbildeprosjekt Investering konkurrerer med andre prosjekter; ny teknologi representerere en risiko som lett taper i konkurransen om investeringsmidler Velegnet motkonjunkturtiltak med grønn profil - Prosjekteier: Norsk Industri o Definere aktivitetene inn i eksisterende samarbeidsavtale med Enova: organisasjonsmodell bekreftet av NI/ENOVA o Verifisere prosjektlederansvar for delprosjekter - Bedrifts-spesifikke programmer o Må ta hensyn til bedriftsinterne forhold og konfidensialitet - Initiativet omfatter både felles-prosjekter på tvers av industrien og bedriftsspesifikke programmer Hva skal aktiviteten gi: - bedret konkurranseevne gjennom lavere produksjonskost - tiltrekke kompetanse - bedret miljøprofil og omdømme Hva gjør denne løsningen unik: - Felles industrielt tiltak med teknologiutvikling og forbildeprosjekter - Målrettet finansiering for å løfte teknologiutvikling med høy risiko o Risiko-kapital for prosjektfinansiering av forbildeprosjekter o Forserte avskrivningsatser for forbildeprosjekter - Løsningen representerer et Kinderegg: o Bedriftene styrker bunnlinjen o Energiforbruket reduseres o Bidrar til å oppnå myndighetenes klimamål

43 Hvorfor kan en ikke la være med å gjennomføre denne aktivitet: - Vi har ikke lenger råd til (eller lov til) å ikke utnytte denne verdifulle ressursen Målgruppe Hvem henvender aktiviteten seg til? 1) Prosessindustri/terminaler (har ressursen og behovet) 2) Leverandørindustrien med teknologiløsninger 3) Offentlige myndigheter som fasilitator Viktigste medarrangører: - store industri/prosessbedrifter - teknologi-leverandører Noen mulige samarbeidspartnere: - LO - Bellona/andre miljøorganisasjoner - Andre bransjeorganisasjoner (Abelia?) - Lokale myndigheter - Industriparker - Energi21 - Teknologi-miljøer: Konseptet får allerede respons på blog fra relevante miljøer Hvem skal ta de første handlinger/initiativ? - Norsk Industri Next Step og handlingsplan Hva Hvorfor Når Hvem Presentasjon Energiuka Presentere initiativet Uke 6 Norsk Industri Introdusere prosjektet (Arbeidsgruppe for Grønn Energi) Detaljere prosjektet - Verifisere faktagrunnlag - teknologiprogram - modell og tilsagn risikokapital Finansieringsplan for prosjektet Realisering forbildeprosjekter Forankring & iverksettelse 1Q Q 2009 Norsk Industri Norsk Industri/ ENOVA 2Q 2009 Norsk Industri/ ENOVA 2011 Industrien

44 Finansiering Overordnet/estimert utgift og inntekt/finansiering: 2Q 2009 (ref handlingsplan) Finansiering Q1 09 Q2 09 Q3 09 Q4 09 Q1-10 Q1-10 Totalt beløp Partner y Partner x Etc. Utbytte for finansieringspartnere:

45 Aktivitetsbeskrivelse Grønn Boks Energy Camp 09 Navn/Tittel: Forpliktende avtaler Politisk anbefaling: Etablere forpliktende avtaler mellom norsk industri og myndigheter innenfor energieffektivisering Nødvendighet og pasjon: Forpliktende avtaler er et vinn-vinn konsept som gjør at nasjonale energi- og klimamål nås på en mest kostnadseffektiv måte. Slagord: Avtaler som gjelder resultater som teller! Formål: Bruke forpliktende avtaler mellom industri og myndigheter som virkemiddel i arbeidet med å: 1. Oppnå nasjonale klimamål 2. Gjøre norsk industri til verdens mest energieffektive 3. Utnytte forretningsmulighetene som ligger i energieffektivisering Nødvendighet, hvorfor er denne aktivitet nødvendig: Gjøre industrien mer konkurransedyktig Etablere en felles forpliktelse om nasjonale mål Viktig bidrag til reduserte klimagassutslipp Sikre energiforsyning Møte fremtidige krav fra kunder, myndigheter og finansinstitusjoner Skape en attraktiv arbeidsplass for rekruttering av de beste Styrke miljøprofilen til industrien Generere forretningsmuligheter

46 Status i dag: Landbasert industri har en samlet årlig energibruk på 80TWh og står for ca 25 % av Norges CO 2 -utslipp. Årlig energikostnad i 2006 var 16 milliarder kroner, og betydelig økte energikostnader de siste år er for mange bedrifter en stor trussel. Det er dokumentert at det finnes et stort energieffektiviseringspotensial som ikke blir utnyttet deriblant også bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Det er også dokumentert at energiledelse bidrar til at lønnsomme energisparetiltak blir identifisert og gjennomført. I løpet av 2009 vil det foreligge en Europeisk standard for energiledelse og det pågår også et arbeid med en internasjonal standard for energiledelse som etter planen vil foreligge i løpet av Resultater fra Enovas portefølje viser at industriprosjektene gir størst resultater pr. støttekrone. Det er etablert en samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova om prioriterte aktiviteter, men uten fastsatte energisparemål. EU har etablert mål om energieffektivisering på 20 % innen Det er også etablert et eget direktiv om at det skal etableres nasjonale mål på minst 9 % innen 2016 (End-use efficiency and Energy Services 2006/32/EC (ESD-direktivet). I forbindelse med direktivet skal det etableres en nasjonal sektorbasert handlingsplan for hvordan målet skal nås. Fristen for å etablere nasjonal handlingsplan var 30. juni Direktiv og handlingsplan er p.t. ikke på plass i Norge. Norsk industri har god erfaring med forpliktende avtaler innenfor andre områder (NO x - avtalen, avtaler om gjenvinning med flere). Internasjonalt finnes det også flere eksempler på at avtaler om energieffektivisering har gitt gode resultater. Det pågår nå et EU-prosjekt med å utvikle en verktøykasse til hjelp for industri og myndigheter med å etablere frivillige avtaler (www.eultauptake.eu). I tillegg er det gjennom et annet EU-prosjekt utviklet en web-basert verktøykasse med modeller og verktøy for benchmarking og energiledelse tilpasset små- og mellomstore bedrifter (www.bessproject.info). Hvilken effekt vil aktiviteten sikre når den er gjennomført? 1. Ca 8 TWh (10 %) vil kunne bli realisert på kort og mellomlang sikt innen Reduserte klimautslipp 3. Næringsutvikling og nye arbeidsplasser Som et Kinderegg tre ting på en gang!

47 Sett i forhold til andre aktiviteter, hva gjør denne unik: Forpliktende avtaler er et vinn-vinn konsept som gjør at nasjonale energiog klimamål nås på en mest kostnadseffektiv måte. Hvorfor kan en ikke la være med å gjennomføre denne aktivitet: Norsk industri vil få svekket konkurranseevne når energiprisene når Europeisk nivå. Nasjonale klimamål vil vanskelig nås. Målgruppe Viktige samarbeidspartnere: Industribedrifter Bransjeorganisasjoner LO Miljøorganisasjoner Leverandører, rådgivere OED/MD/NHD Enova, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og NVE, Universiteter og høgskoler SSB Hva skal aktiviteten gi mottakeren: Økt lønnsomhet God miljøprofil Attraktiv arbeidsplass ved rekruttering Organisering Prosjekteier: Norsk Industri - Definere aktivitetene inn i eksisterende samarbeidsavtale med Enova. - Organisasjonsmodell bekreftet av NI/Enova - Verifisere prosjektlederansvar for delprosjekter Øvrige samarbeidspartnere: Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Universiteter og høgskoler, rådgivere og leverandører Next Step og handlingsplan Hva Hvorfor Når Hvem Fremskaffe og kvalitetssikre faktagrunnlag Finansieringsplan for prosjektet Etablere referansebane og energisparepotensial 1Q2009 2Q2009 Enova og industrien Norsk Industri/Enova

48 Utarbeide forslag til Etablere tilbud og 3Q2009 Norsk Industri forpliktende avtale forpliktelser Implementere ESDdirektivet Etablere nasjonale mål 4Q2009 OED og utarbeide sektorbasert handlingsplan og handlingsplaner for energieffektivisering Oppstart 1Q2010 Industrien Finansiering Overordnet/estimert utgift og inntekt/finansiering: Finansiering Q1 09 Q2 09 Q3 09 Q4 09 Q1-10 Q1-10 Totalt beløp Partner y Partner x Etc. Utbytte for finansieringspartnere:

49 Aktivitetsbeskrivelse Grønn Boks Energy Camp 09 Navn/Tittel: Tankesmia EnergirebEL Politisk anbefaling: Ja Nødvendighet og pasjon: Ja Formål: Nødvendighet, hvorfor er denne aktivitet nødvendig: Hva er status i dag? Ingen tiltak kjent. Masse spredte initiativ, men preges av bedriftsspesifikke, bransjerettet, institusjonsfaglige motivasjoner. Lite rebellpreget. Ingen evner å utfordre etablerte sannheter. Når alle de etablerte miljøene bygger videre på samme grunnmur. Hva om noen finner en annen og bedre grunnmur verden heller vil bygge på en eller annen gang i fremtiden. Status er finanskrise i verden.., og Norge. Situasjonen er klimakrise (FNs klimapanel). Gruppe 3 har tidskrise, (og Are er i 40 års krise). Verdenshistorien er full av eksempler hvor krisesituasjoner skaper kreativitet og presser frem nye løsninger. Tankesmia >250 twh skal bidra til at Norge som nasjon ikke sover, men er høyt på banen i forhold til forandringsprosesser som kan oppstå i kjølvannen av alle krisene. Hvilken effekt vil aktiviteten sikre når den er gjennomført? Endringsprosesser, evnt. paradigmeskifte innen energiforsyning. Potensialer over 100 twh. Beskriv før og etter situasjon med tall/fakta: Før: 2500 twh (petroleum), 250 twh vann/ andre energikilder årlig Etter: 500 twh årlig (Etter petroleumsindustrien er faset ut.) Sett i forhold til andre aktiviteter, hva gjør denne unik: Aktiviteten utfordrer det etablerte tankemønsteret. Kan åpne opp for egne nasjonale teknologiløsninger. Men det å følge med, være søkende, kan sikre at nasjonen, industrien og kraftselskapene ikke sovner i timen. Viktig at vi er på hugget i forhold til å utnytte nye teknologier/ paradigmeskifter som måtte oppstå, og raskt ta i bruk alle muligheter/ innhente kompetanse. Vi må aldri fornekte V- stilen en gang til, men heller forsøke å finne vår egen V- stil

50 Tankesmia har til hensikt å trekke fram miljøriktige energialternativer hvor hvert alternativ minst er like stor som dagens Norske energiforbruk. Hvorfor kan en ikke la være med å gjennomføre denne aktivitet: Fordi vår oljerikdom og vannkraftposisjon kan føre til en situasjon hvor både selskap og myndigheter sover i timen og/ eller fornekter forandringer som kan snu opp ned på forhold i energiforsyningen på ett eller annet tidspunkt. Er det usannsynlig at noen finner løsninger, når en hel verden er i kriseog samtidig har en definert jakt på løsninger som endrer energiforbruket i en mer miljøvennlig retning. Dersom vi har åpninger for at det kan skje radikale forandringer innen energiforsyningen, er dette tiltaket noe vi ikke kan la være. Målgruppe Hvem henvender aktiviteten seg til? Deltakere: Tverrfaglige kompetente fagmiljø med egenskap å utfordre etablerte sannheter, eller utnytte andre nye sannheter som måtte etableres andre steder. Hva skal aktiviteten gi mottakeren: Økt kunnskap og nye forretningsmuligheter. Hvilken motivasjon vil målgruppen ha for å delta/bruke deres aktivitet? Fremtidsperspektiv, kunnskap og utviklingsmuligheter. Timing Når skal aktiviteten være mest synlig: Før: Synlig for å tiltrekke seg riktige fagmiljø/ personer Under: Ikke så synlig Etter: Synlig på retninger det anbefales å satse på. Organisering: Hvor skal aktiviteten forankres? Nærings- og handelsdepartementet og Industrien Type organisering: Engasjement og kunnskapsbasert Viktigste medarrangører: NTNU Øvrige samarbeidspartnere: Navn og ansvar: Innoco AS, Global Clean Energy AS, Industri Energi (LO), Norsk Industri (NHO), Organisasjoner tilknyttet marin fornybar energi, teknologivirksomheter, industrivirksomheter. Det etablerte virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Enova, Forskningsrådet m.fl) kan fungere som sekretariat, men skal ikke ha noen styrende rolle. Hvem skal ta de første handlinger/initiativ?

51 Sjur Dagestad, professor II i innovasjon ved NTNU / partner i innovasjonsselskapet Innoco AS. Ansvarlig for arrangementet. Faglig ansvar for konseptuell tenkning. Are Tomasgard, styreformann i Global Clean Energy AS. Energifaglig ansvar. Finansiering Overordnet/estimert utgift og inntekt/finansiering: Finansiering Q1 09 Q2 09 Q3 09 Q4 09 Q1-10 Q1-10 Totalt beløp 1,0 Mnok 1,0 Mnok 1,0 Mnok 1,0 Mnok 1,0 Mnok 1,0 Mnok Utbytte for finansieringspartnere: Kunnskap og muligheter i et langsiktig perspektiv Next Step og handlingsplan Hva Hvorfor Når Hvem Tankesmia EnergirebEL Noen faste repr. Innhente tilpasset kunnskap. Utvikle definerte prosjektområder Prosjekt Samle ekspertise, strukturere og evne å forstå kunnskap, omsette kunnskap og ta den i bruk innen nye perspektiver. Definere klare satsingsområder Store potensialer innen energiforsyningen, byr på store utfordringer. Derfor må vi konkretisere og skape fremdrift i konkrete prosjekt knyttet til aktuelle selskap, basert på kunnskap og perspektiv dyrket frem av Tankesmia Energirebellene For å realisere prosjekter Første samling innen mars Definerte satsingsområder innen utgangen av mai 2010 Konkret fremdrift innen områder med store potensialer, EnergirebEL kal være igangsatt innen utgangen av Oppstart 2010 Innoco AS, Global Clean Energy AS Aktuelle virksomheter med forretningsområde samt menneskelig og økonomiske ressurser til å gjennomføre i samarbeid med aktuelle fagmiljø og offentlige institusjoner. Egne programområder innen et etablerte virkemiddelapparatet. Forskningsmiljøer, Teknologiaktører.

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 3. desember 2013

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 3. desember 2013 Energismarte bygg er attraktive bygg Jan Peter Amundal 3. desember 2013 Aktuelle støtteprogrammer rettet mot bygg 1. Støtte til eksisterende bygg Støtte til varmesentraler 2. Investeringsstøtte til ny

Detaljer

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enovas tilbud til byggsektoren Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enova SF Vår visjon Et energieffektivt og fornybart Norge Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 6. November 2013

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 6. November 2013 Energismarte bygg er attraktive bygg Jan Peter Amundal 6. November 2013 Nybyggmarkedet øker forspranget Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas støtteprogram rettet mot bygg 1. Støtte til eksisterende

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Målgruppe Byggeiere Leietagere Boligsameier/borettslag. Små, mellomstore og store aktører Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå, men kan

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Vingelen i Tolga 22. mars 2006

Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Vingelen i Tolga 22. mars 2006 Arild Kvikstadhagen på oppdrag fra: Viggo Iversen Leder markedsområde varme og vind Agenda Om Enova Nasjonale utfordringer for det norske energisystemet, energiproduksjon

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Støtte til eksisterende bygg

Støtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Kristiansand 17.april 2013 Jan Peter Amundal Enovas tilbud til eksisterende bygg Eksisterende bygg Kartleggingsstøtte Ambisiøs rehabilitering Passivhus Lavenergibygg Varmesentraler

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer