SV transportplan en grønn transportrevolusjon

Transkript

1 SV transportplan en grønn transportrevolusjon SVs landsstyres visjon for Nasjonal transportplan (NTP) er å utvikle gode, grønne og trygge transportløsninger i hele landet. Folk skal kunne komme seg frem uten å stange i bilkøer i byene eller humpe på smale og svingete veier i distriktene. Samtidig skal vår transportpolitikk bidra til å redusere global oppvarming. SV vil også ta vare på verneområder, friluftsinteresser og rødlistede dyrearter og naturtyper. SV vil så langt det lar seg gjøre hindre nedbygging av dyrkamark i forbindelse med infrastrukturprosjekter. God infrastruktur får folket frem og er viktig for bosetting og næringsutvikling. Innen 16 år vil folketallet i Norge øke fra 5 til 6 millioner. Tre fjerdedeler av veksten vil komme i våre største byområder. Dette vil skape stort press på transportnettet og knappe arealer. Vei, luft og sjøtransport står i dag for en tredjedel av våre klimagassutslipp, innen 2030 ventes det at økt bilbruk i de ni største byene gir køkostnader på milliarder årlig. For å nå klimamålene må veksten i transportbehovet begrenses og grønne transportløsninger konsekvent prioriteres. SVs hovedmål for infrastrukturen er å fullføre utbygging av to kjørefelt på det sentrale jernbane -og riksveinettet innen 20 år. SVs transportpolitikk kjenner forskjell på by og land. I byene skal kollektiv, gang og sykkel prioriteres og belønnes. I distriktene er bilen for mange nødvendig og det er behov for tryggere veier og tilrettelegging for mer miljøvennlige biler. Jernbanen binder by og land sammen og SVs største satsing innenfor samferdsel de neste 20 år blir bygging av et nytt dobbeltsporet jernbanenett for lokaltog, lyntog og godstog. Det første tiåret vil vi fullføre intercitytriangelet på Østlandet og dobbeltspor i andre storbyregioner. Slik skal persontrafikk og godstransport flyttes fra vei til bane i de delene av landet der det er mulig. Dette vil også gi en enklere hverdag for yrkessjåfører og andre som er avhengig av å bruke vegen. post@

2 SV vil følge opp klimameldingen og klimaforliket om at all trafikkvekst i byområdene skal skje med kollektiv, sykkel og gange. Inn mot byene skal jernbane, ikke vei prioritertes. Vi vil gi grønne transportløsninger grønt lys og forkjørsrett. Motorveier og biltrafikk får rødt lys og vikeplikt. SV vil ha en nasjonal strategi for kollektivtransporten og en stor statlig kollektivpott for byområdene. Kollektivpotten med investeringsmidler skal bidra i spleiselag til utbygging av traseer for bybane, T-bane, superbuss og andre attraktive kollektivløsninger. SVs posisjon skal være i tråd med Landsmøtets uttalelse fra 2011 Framtida på skinner, og legge særlig til rette for skinneløsninger. Potten må samordnes med den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk og samferdselspakkene for byområdene. Et krav for å motta statlige tilskudd skal være at lokale myndigheter konsekvent prioriterer kollektivtrafikk, gang og sykkel og innfører tiltak som reduserer biltrafikken som kollektivfelt rushtidsavgifter, parkeringsrestriksjoner mv. SV ønsker en konsekvent arealpolitikk som bygger opp om tog, kollektiv, gang og sykkel. SV mener at når staten bruker betydelige midler på infrastruktur som jernbane som kommunen ønsker, skal kommunen følge opp med en understøttende bolig- og arealpolitikk. Nye motorveier inn mot byene skaper økt biltrafikk og dermed økte klimagassutslipp. SV vil derfor bygge 2-3 felts trygge møtefrie veier, istedenfor 4 felts motorvei. Møtefrie veier med midtrekkverk er også en tryggere måte å bygge vei på. Nasjonal transportplan har stor betydning for næringsutvikling, regional- og distriktspolitikken. SV skal derfor arbeide for en rettferdig prioritering av samferdselsmidlene mellom landsdelene basert på innmeldte behov og prioriteringer innen den enkelte landsdel. SV mener ferjefri kyststamvei på Vestlandet (E39) ikke er et godt prosjekt. Prosjektet vil gi mer biltrafikk, og dype tunnelkryssinger vil øke drivstofforbruket og trafikkfaren. SV krever i stedet et Intercity-prosjekt i denne regionen, basert på lyntog, og Stad Skipstunnel. Ferjefri E39 vil gi en overføring av gods fra sjø til vogntog på vei, og dette strider mot et av målene i klimapolitikken og for skipstunnelen, at gods skal overføres fra veg til sjø og bane. post@

3 SV vil prioritere opprustning av veinettet i distriktene, fremfor nye, store veiprosjekter i sentrale strøk. I dag er 1650 km av våre riksveier smale, svingete og uten to kjørefelt, dette er ikke bra nok. SV vil fjerne flaskehalser og gi distriktene brede og trygge veier. Veiene skal utbedres til to kjørefelt og merkes med gulstripe. SV vil de neste ti årene ha 3 x 100. Vi vil utbedre 100 mil med riksvei til to kjørefelt med gulstripe, bygge 100 mil med sykkelveier og 100 mil med møtefri vei. I lavutslippssamfunnet må fokuset alltid være å velge løsninger som reduserer forurensning og klimagassutslipp. Selv om vi søker å begrense transportarbeidet og øker kollektivtrafikkens andel, vil også bilkjøring fremover utgjøre en betydelig andel. Vi må ha miljøvenlige biler som ladbare biler og hydrogenbiler. SV vil gjennomføre en grønn omstilling av veitrafikken, blant annet med utbygging av en landsdekkende infrastruktur for ladbare biler. SV vil fortsette politikken med miljøvennlig omlegging av avgifter. SV vil også styrke tilbudet med ferger og hurtigbåter gjennom flere avganger, lavere billettpris og satsing på ny teknologi, klimanøytrale drivstoff og batteri- og gassdrevne ferger som reduserer miljøutslipp. Det er utfordrende når den eneste vegen inn til bygda blir stengt på grunn av ras og rasfare eller når banestrekninger stenges grunnet ras eller flom. Klimafremskrivningene viser at Norge vil oppleve varmere, våtere og villere vær. Det er eksempelvis ventet økt og endret nedbørsmønster, som kan gi nye utfordringer med flom og skred og brudd på viktig infrastruktur. SV vil derfor sørge for økte bevilgninger til nødvendig vedlikehold og sikring for å redusere forfallet på vei og bane og øke samfunnets robusthet for klimaendringer. SV mener også det er viktig at det tas hensyn til konsekvenser av klimaendringer som havnivåstigning, økt flom og rasfare, erosjon og forvitring når nye infrastrukturprosjekt og utbedringer planlegges. Luftfarten står for betydelige og økende klimagassutslipp. Når nye rullebaner bygges medfører det store samfunnskostnader og utslipp, likevel stilles det ikke krav om konseptvalgutredninger (kvu). Utbygging av rullebaner vil også påvirke lønnsomheten i jernbaneprosjekter. SV ønsker kvu for luftfarten (rullebaner) på lik linje med vei- og jernbaneprosjekter. post@

4 To tredjedeler av dagens jernbane ble bygd for mer enn 100 år siden. Bare 30 pst av nettet tåler fart over 100 km/t. Selv våre mest trafikkerte stekninger har i hovedsak ett spor, kapasiteten er sprengt. Moderne jernbane har imidlertid fantastiske fortrinn: stor kapasitet, høy fart, lave klima- og miljøutslipp, få ulykker og lite arealbehov (legger mindre beslag på dyrkamark) sammenliknet med vei. SVs vil gjennomføre et helt nødvendig generasjonsskifte for jernbanen og de neste 20 år bygge et nytt dobbeltsporet jernbanenett for lokaltog, lyntog og godstog. Første etappe blir fullføring av intercity på Østlandet og dobbeltspor i de andre storbyregionene innen 10 år. Nye linjer skal bygges for minst 250 km/ timen, slik vi nå bygger i Vestfold, for å inngå i det fremtidige lyntognettet som binder sammen landsdelene. Slik blir jernbanesatsingen en del av europeiske høyfartstognettet. I NTP-perioden vil SV også videreføre arbeidet med å elektrifisere eksisterende jernbanestrekninger og utrede og planlegge nye banestrekninger. Samarbeid med svenske, finske og russiske myndigheter om eksisterende og nye jernbanestrekninger er også viktig. SV mener det er viktig å sørge for nødvendig fornyelse for å sikre togtrafikkens punktlighet. Det vil gjennom hele perioden satses offensivt for å overføre gods fra vei til bane og sjø. SV vil blant annet vurdere godsterminaldrift og om Jernbaneverket bør være eier av godsterminalene. For å følge opp SVs langsiktig visjon og mål for norsk samferdsel må det meste av veksten i samferdselsbevilgninger gå til jernbane og kollektivtrafikk. Det må også tilrettelegges for dreining av godstransport over til sjø. SV vil trappe opp årlige jernbaneinvesteringer til 25 milliarder kroner de neste årene. Jernbane som transportform vis-a-vis vei og fly har blitt diskriminert i 40 år. Mens motorveiene bygges ut med bompenger, og nye rullebaner finansieres med taxfree-inntekter og statsgaranterte lån, er jernbanen helt avhengig av årlige statsbudsjetter. Et nødvendig generasjonsskifte for jernbanen vil også kreve nye og stabile finansieringsløsninger i tillegg til årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Fjellandet Sveits har utviklet den beste jernbanen i Europa, kanskje i verden. I Sveits samles store avgiftsinntekter fra lastebiler, veitrafikk og drivstoff samt bevilgninger i et fond som gir høy og forutsigbar finansiering av jernbanen. SV vil innføre ny finansiering av jernbaneinvesteringer som gir post@

5 forutsigbarhet og langsiktighet utover årlige budsjetter, og gjerne en modell for finansiering som den sveitsiske. Et alternativ er seteavgift på fly, et annet er bompenger til tog. SV sier ja til å utvikle gode, grønne og trygge transportløsninger i hele landet. Vedtatt av SVs landsstyre november 2012 post@