Vitensenterprogrammet (VITEN): Strategi

Transkript

1 Vitensenterprogrammet (VITEN): Strategi Versjon 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 1 Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet (KD)... 1 Evaluering og forlenget oppdrag... 1 Mål for utvikling av regionale vitensentre... 3 Hovedmål... 3 Delmål... 3 Strategiske utfordringer... 3 Ambisjoner og ressurser... 3 Vitensentre og museer... 4 Nye vitensenterprosjekt... 4 Alternativ lærings- og formidlingsarena... 5 Faglig utvikling og prosjektmidler... 5 Kunnskapsgrunnlaget... 6 Gjennomføring... 6 Valg av resultatindikatorer... 6 VITEN-styrets rolle... 7 Vitensentrenes rolle... 8 Anbefaling til bevilgende myndigheter og private støttespillere... 8 Vedlegg: Kriterier for støtte til regionale vitensentre Bakgrunn Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet (KD) Satsingen på regionale vitensentre er et av de større tiltakene i Regjeringens strategi og tiltaksplan for å øke interessen for og rekrutteringen til realfag. Vitensenterprogrammet (VITEN, se: ble startet av Forskningsrådet i samarbeid med ABMutvikling i 2003 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Oppdraget var å utforme en strategi for utvikling av regionale vitensentre og følge den opp. VITEN begynte med 6 regionale vitensentre 1 med rimelig spredning på regioner 2 og nærhet til MNT-faglig utdanning og fagdidaktiske miljøer ved universiteter og høyskoler. Evaluering og forlenget oppdrag Ved utløpet av perioden ble VITEN evaluert 3. Evalueringen slo fast at utviklingen av vitensentrene var på riktig vei. Den statlige driftsstøtten var imidlertid vesentlig lavere enn det som lå til grunn for strategien, og man var langt fra å oppfylle de mål som var satt for virksomheten. På grunnlag av evalueringen og VITEN-styrets anbefaling besluttet KD å forlenge programmet med en ny periode. 1 Vitensenteravdelingen ved Norsk Teknisk Museum i Oslo, Vitensenteret Innlandet i Gjøvik, Jærmuseet (Vitengarden og Vitenfabrikken) i Rogaland, VilVite i Bergen, Midtnordisk vitensenter i Trondheim og Nordnorsk vitensenter i Tromsø. 2 Begrepet region er ikke gitt noen presis definisjon, men kan i praksis måles som areal (2-4 fylker) og/eller størrelse på befolkning innenfor en radius på f.eks. 10 mil. 3 Norwegian Science Centers (Quin-report 2006). 1

2 I løpet av andre programperiode ( ) har departementet utvidet porteføljen med to nye vitensentre 4. Driftsstøtten har i vokst som vist i tabellen. Tabell: Viser budsjettår, årlig statlig driftsstøtte, antall regionale vitensentre og driftsstøtte i snitt per vitensenter i Mkr for de to fullførte programperiodene. Strategien anbefaler et nivå tilsvarende ca. 45 Mkr/år for normal drift av 8 regionale vitensentre. Programperiode I ( ) Programperiode II ( ) ,0 4,0 8,0 10,0 16,0 18,5 20,3 22, ,67 0,67 1,33 1,66 2,29 2,64 2,53 2,79 Sum driftsstøtte 1. periode: 26,0 Sum driftsstøtte 2. periode: 77,1 Status for satsingen ble på nytt evaluert i Ekspertgruppens hovedpunkter er kort oppsummert: Helhetssyn: Nivået på tildeling av driftsstøtte fra KD holder ikke følge med den enkelte institusjons kapasitet til å oppfylle målene. Driftsstøtten bør økes til 6 Mkr/vitensenter i snitt. Finansiering: Ekspertgruppen anbefaler fordelingsnøkkel med egne inntekter 35%, staten (KD) 35%, fylke og kommune 20% og sponsorer/private 10% Samarbeid: Det bør settes av midler til felles-/samarbeidsprosjekt, som kommer hele bransjen til gode. Egenevaluering: Viktig med felles oppfatning av hvordan evaluering og kvalitetssikring bør gjennomføres. Foreningen (FNV) bør ta ansvaret for en erfaringsutveksling på dette området. Pedagogiske utfordringer: Sentrene må øke sin kompetanse innen naturfagdidaktikk for å sikre kvalitet på undervisning og utstillinger. Foreningen norske vitensentre (FNV): Bør peke ut felles satsingsområder som kommer alle vitensentrene til gode, og stimulere til samarbeid og utveksling av kompetanse. Allerede i 2009 signaliserte Regjeringen vilje til fortsatt satsing. I Stortingsmelding nr. 44 ( ) Utdanningsløpet gjøres kjent at Regjeringen vil videreføre støtten til de regionale vitensentrene for perioden KD ga også beskjed om at departementet i løpet av 2010 ville foreta en vurdering av styrings- og finansieringsmodellene for vitensentrene. Statsbudsjettet for 2011 slo fast at VITEN var forlenget med en ny 4-års periode. Fra og med budsjettår 2011 har statens driftsstøtte til utvikling av regionale vitensentre fått sin egen post i statsbudsjettet (KD kap. 226, post 71). 4 Vitenl@ben i Grenland (2007) og Inspiria i Sarpsborg (2009) 5 Evaluering av Vitensenterprogrammet Ekspertgruppens rapport (Persson, Ødegaard og Nielsen 2009) 2

3 Mål for utvikling av regionale vitensentre Versjon 2 Hovedmål Det er ingen endring i målene i forhold til opprinnelig strategi. Overordnet mål for satsingen på regionale vitensentre er formulert som: De regionale vitensentre skal være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. Dette hovedmålet gjenspeiler de ambisjoner som lå til grunn for det opprinnelige oppdraget fra KD. Det konkretiseres i form av et antall delmål, minstekrav og andre kriterier. Delmål Ambisjonene som gjenspeiles i hovedmålet er videre konkretisert i følgende delmål, som sier at vitensentre bør utvikles slik at de: Har god organisasjon og robust økonomi Er kjent for dynamikk og høy kvalitet i virksomheten Er aktivt med i nasjonal og regional nettverksbygging og samarbeid I vedlegg til dette strategidokument er det formulert et antall kriterier, til sammen 12, som utdyper de 3 delmålene. Strategiske utfordringer Pedagogikken i vitensentrene skal være interaktiv, som betyr at besøkende har mulighet til, i samspill med fysiske gjenstander, å påvirke en hendelse. Det vil si at det settes fokus på prosessen fram til resultatet/faktakunnskapen og inviteres til dialog, refleksjon og/eller samarbeid. Både i utstillingene og i de pedagogiske programmene tilstreber sentrene å fange oppmerksomhet og vekke nysgjerrighet med spennende og oppsiktsvekkende modeller, utstillinger og eksperimenter. Teori og praksis kobles ved at de besøkende selv utfører forsøk, bygger gjenstander og modeller og løser problemer og oppgaver. Det tilrettelegges for kreativ utfoldelse, lek og konkurranse. Tilbudene skal passe alle, uansett forutsetninger. Man lager individuell tilpasning ved å appellere til alle sanser og den enkeltes måte å lære på. Målet er å skape gode ahaopplevelser, gi følelse av mestring, utvikle gode knagger for hukommelsen og, ikke minst, lyst til å lære, kritisk sans og behov for å vite mer. VITEN skal hjelpe de regionale vitensentrene til å realisere disse pedagogiske ambisjonene. Ambisjoner og ressurser Hovedpostene i vitensentrenes driftsbudsjett er (1) egeninntjeningen (i hovedsak entreavgift), (2) KDs driftstilskudd og (3) bidrag fra regionale myndigheter. De regionale myndighetene setter ofte som betingelse for sin driftsstøtte at den skal dekke entreavgift for skoleklasser. Generelt gjelder at entreavgiften må være lav om klassebesøk skal være aktuelt for lærere og elever. Allmennhetens bruk av vitensenteret og perspektivet om livslang læring, gjør det også ønskelig med lav entreavgift. Vitensentrene fastsetter selv 3

4 entreavgiften, men mulighetene til egeninntjening er begrenset. Statens driftsstøtte skal bidra til en akseptabel billettpris og er foreslått å skulle dekke inntil 1/3 av totalt driftsbudsjett. Samme andel anbefales også av ekspertgruppen som gjennomførte siste evaluering av VITEN 6. Hva dette vil bety for størrelsen på det statlige tilskuddet kan belyses med følgende regneeksempel. Med et typisk årlig driftsbudsjett på Mkr/vitensenter blir den årlige omsetningen for 8 vitensentre på Mkr. Av dette blir statens bidrag til 8 regionale vitensentre på Mkr/år, eller 5-7 Mkr/år/vitensenter. Det er i dag dårlig samsvar mellom statens støtte til driften og ambisjonene for denne satsingen. VITEN-styret ber om at driftsstøtten i tredje programperiode ( ) økes til minst 5 Mkr/år/senter, eller totalt minst 40 Mkr. per år 7. Uten en vesentlig økning i den statlige driftsstøtten ser ikke styret det som realistisk å kunne opprettholde alle de 8 regionale vitensentrene med et bredt aktivitetstilbud til skole og allmennhet. Vitensentre og museer Tettere samarbeid med museene i regionen er aktuelt for flere av vitensentrene. Dette er en utvikling i samsvar med museumsreformen. Krevende samarbeidsprosesser må avveies mot vitensentrenes egne ressurser til utvikling og kompetansebygging. I dag framstår 3 vitensentre som enheter ved et museum. Det gjelder Vitensenteret Innlandet (Mjøsmuseet), Vitengarden og Vitenfabrikken (Jærmuseet) og Vitensenteravdelingen ved Norsk Teknisk Museum. Det arbeides med planer om tettere tilknytning mellom vitensenter og museum i Trondheim (Vitenskapsmuseet) og Grenland/Porsgrunn (Telemark museum). Bare Tromsø, Bergen og Sarpsborg er i dag uten museumspartner. Generelt kan et vitensenter, som er en del av eller samlokaliseres med et museum, dra nytte av museets samlinger til å sette de interaktive elementer inn i en historisk og kulturell sammenheng til vinning for begge parter. Men vitensentre og museer representerer også ulike fagkulturer, som ikke alltid er like lette å forene i praktisk drift. VITEN-styret mener at et vitensenter som skal drives innenfor rammen av et museum må ha solid forankring i museumsledelsen og stor grad av selvstendighet internt. Institusjonen må også kunne vise til kompetent og bred satsning på interaktiv formidling. Nye vitensenterprosjekt Det lanseres til tider forslag om etablering av nye regionale vitensentre, både i privat regi og med offentlige aktører som pådrivere. VITEN-styret vil normalt bli bedt om å gi KD råd om nye kandidater kvalifiserer til statlig driftsstøtte, men det er KDs oppgave og ansvar å avgjøre om de skal tas med i ordningen med driftsstøtte til regionale vitensentre. I løpet av perioden fikk 2 nye vitensenterprosjekt innpass. VITEN-styret har merket seg at de nye prosjektene representerer mindre regionale enheter (region=fylke) enn tilfellet var i første programperiode. 6 Fordelingsnøkkel: egeninntekt 35%, driftsstøtte stat 35%, offentlig støtte fra region 20% og næringsliv/private 10%. 7 Rammen er basert på en omsetning på Mkr/år for et velfungerende regionalt vitensenter. Styrets vurdering, basert på nordiske erfaringer fra drift av museer/vitensentre er at staten må regne meed å dekke ca. 1/3 av driftsutgiftene, eller 5-6 Mkr/år/senter. 4

5 VITEN-styret vil ikke anbefale å ta med flere regionale vitensentre i programmet uten at statens driftsbidrag per vitensenter økes til anbefalt nivå. Alternativ lærings- og formidlingsarena Vitensentrene skal øke interessen for og rekrutteringen til MNT-fagene. Utfordringen for vitensentrene er å utvikle en (interaktiv) læringsarena, som ikke kopierer men utfyller skolens undervisning, og som appellerer både til lærere (etterutdanning i MNT-fag) og elever. Et vitensenter skal også bidra som kunnskapsformidler og læringsarena for allmennhet, forskning og næringsliv. Det skal kunne tilby en møteplass for spesielle arrangement eller faglige markeringer. Vitensenteret kan også fungere som et sted å være for ideelle/lokale foreninger med liknende formål. At ulike men beslektede funksjoner samles og samordnes hos en aktør er ofte ressursbesparende. VITEN-styret ser gjerne at vitensentrene fungerer som samlingsplass for enkeltpersoner og grupper som arbeider for å øke interessen for MNT-fagene. Faglig utvikling og prosjektmidler Et godt vitensenter må delta aktivt i kunnskapsutviklingen på sitt fagfelt. Det praktisk pedagogiske utviklingsarbeid ved vitensenteret har sin faglige basis i det didaktiske forsknings- og utviklingsarbeidet som skjer i UoH-sektor. Det kreves høy faglig kompetanse hos begge parter for å skape en god dialog og et aktivt faglig samarbeid. Forskere i UoH-sektor bør kunne bruke vitensentrene som didaktiske laboratorier. Et slikt samarbeid på master- og phd-nivå vil samtidig legge grunnlaget for en systematisk kunnskapsutvikling om vitensentre som tiltak. En god dialog fordrer i praksis geografisk nærhet mellom vitensenteret og regionens UoH-miljø i fagdidaktikk og lærerutdanning. For vitensentrene, som har sin kompetanse i interaktiv læring og kunnskapsformidling, er det også viktig å arbeide sammen som fagmiljø. Mange av utfordringene er felles og løses mest effektivt i fellesskap. Det bør spesielt stimuleres til nasjonalt samarbeid mellom vitensentrene om utvikling av felles formidlingstiltak. Foreningen (FNV) vil være en naturlig møteplass for å utvikle felles prosjekter. Vitensentrene har mottatt betydelige prosjektmidler fra Den Kulturelle Skolesekken (DKS) 8 til aktiviteter og formidlingstilbud rettet mot elever. Omlegging av denne ordningen fra 2009 gjør at prosjektmidlene i praksis er redusert, samt at vitensentrene i Grenland og Sarpsborg kom med for sent til å delta i DKS-ordningen. De regionale vitensentrene arbeider alle aktivt for å skaffe prosjektmidler til utvikling av egen virksomhet 9. På dette feltet er det godt samarbeid med næringslivet og andre private aktører, inkludert finansiering av felles prosjekter i regi av Foreningen. 8 Med unntak av Vitenl@ben/Grenland og Inspiria/Sarpsborg har alle vitensentrene mottatt støtte fra DKS til prosjekter rettet mot skoleelever. Opprinnelig var samlet DKS-bevilgning til vitensenterprosjekter på 6 Mkr/år, men er nå forandret til at NTM, Jærmuseet og Gjøvik (Mjøsmuseet) får sine prosjektmidler som del av bevilgningen til museumsdrift. Tromsø, Trondheim og Bergen får prosjektbevilgning som før. For 2011 var tildelingen fra KUD slik: Bergen/Vilvite 996 kkr, Trondheim/Midtnorsk vitensenter kkr og Tromsø/Nordnorsk vitensenter 996 kkr. 9 Med økonomisk støtte fra Statoil, og i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB/Ås), har INSPIRIA i 2011 fått i gang et 3-årig forskningsprosjekt om hvilken virkning vitensentrene i Norge har på unges interesse for realfag. 5

6 VITEN har i sitt budsjettforslag for foreslått at det settes av midler til utvikling av kunnskapsgrunnlaget for satsingen på regionale vitensentre. Rapportering av etablert samarbeid og planer for nye tiltak vil inngå i VITENs årlige høringsmøte og søknadsbehandling. Kunnskapsgrunnlaget På oppdrag fra VITEN er det gjort en karlegging av vitensenterrelevant FoU. Arbeidet ble publisert i november 2010 (Snorre Nordal: «Kunnskapsstatus: Bibliografi over norske vitensenterstudier »), og konkluderer med at det er stort behov for mer systematisk FoU på dette området. En mer omfattende FoU-innsats vil i sin tur kreve at det opprettes en møteplass for årlig formidling av FoU-resultater. Lærere som er aktive brukere av vitensentrenes læringstilbud har trolig også behov for en møteplass der de kan utveksle erfaringer. VITEN vil, i samarbeid med andre relevante aktører, bidra til at det opprettes en årlig møteplass for formidling av vitensenterrelevant FoU. Gjennomføring Valg av resultatindikatorer Vitensenterprogrammets oppgave er å utvikle regionale vitensentre som oppfyller anbefalte faglige og funksjonelle krav. Den strategi som ble lagt til grunn for utviklingsarbeidet i perioden bygger på erfaringer hentet fra tilsvarende virksomhet i Sverige, relevant læring fra et vellykket norsk museum (Skogmuseet) og praksis med drift av et stort vitensenter i Danmark (Experimentarium). Disse kravene er derfor å oppfatte som veiledende, men signaliserer samtidig retning og nivå for en ønsket utvikling av regionale vitensentre i Norge. Kravene er en utdyping av delmålene, og er formulert ut fra et ønske om å kunne gi et regionalt tilbud av god kvalitet. De må ikke oppfattes som absolutte krav, og skal praktiseres med skjønn. For å fremstå som et helhetlig, faglig attraktivt og tematisk bredt publikumstilbud må utstillinger og internettilbud sees i sammenheng med annen infrastruktur for de besøkende, som butikk og kafé. Det er også mulig å vurdere det aktivitetstilbud som vitensenteret har etablert ute i regionen som kompensasjon for manglede areal ved senteret. Utstillinger må hele tiden videreutvikles, fornyes og kvalitetssikres gjennom systematisk utprøving. Derfor er det viktig å ha tilgjengelige arealer for skiftende utstillinger, blant annet vandreutstillinger, slik at tilbudet stadig er i forandring. Vitensenterets økonomi er helt avgjørende for å kunne være aktiv i forhold til fornyelse og samarbeid om fellesprosjekt, og ikke minst i forhold til samspill med regionens UoH-miljø. Til hjelp for å synliggjøre graden av måloppnåelse innføres fire resultatindikatorer. Disse indikatorene er knyttet til data som det er naturlig for vitensentrene å registrere i tilknytning til sin ordinære årlige rapportering til eiere, sponsorer og bevilgende myndigheter (de samme indikatorene inngår i retningslinjene for kap. 226 post 71). VITEN-styret vil benytte følgende indikatorer 10 ved vurdering av søknader om driftsstøtte: 10 Rapportering etter disse nøkkeltallene ble første gang gjennomført ved søknadsbehandling og høring i

7 1. Totale driftsinntekter og utgifter, med fordeling på statlig driftsstøtte, egeninntekt, annen offentlig støtte og private sponsorer. 2. Areal, herav utstillingsareal (inkl. plass til vandreutstillinger) og øvrig publikumsareal. 3. Personell, både faste og midlertidige tilsatte (antall personer og årsverk). 4. Besøkstall, herav andel organiserte skolebesøk. Versjon 2 Resultatindikatorene 1-3 gir et omtrentlig mål for virksomhetens størrelse målt i form av økonomi, areal og personell. Erfaringene fra programperioden indikerer at typisk størrelse for et regionalt vitensenter er et årlig driftsbudsjett på Mkr, totalt areal på rundt 3000m2 og et personale som svarer til årsverk. Besøkstall (indikator 4) er registrert i hele programperioden, og viser jevn vekst. I perioden fra 2003 til 2010 flyttet tre vitensentre inn i nye bygg 11, og totalt publikumsbesøk økte i samme periode fra i 2003 til nærmere personer i Kravene til fagpersonell (både antall og kompetanse), samt behovet for midler til generell drift, har vokst i takt med publikumsbesøket. Vitensentrenes ambisjon og publikums forventning er at vitensentrene skal være åpne for publikum både hverdag og helg året rundt. Ikke minst er de daglige skolebesøkene ressurskrevende. Driften i form av personell/fagfolk må derfor styrkes vesentlig for å kunne imøtekomme dagens publikumsbesøk. VITEN-styrets rolle Utvikling av institusjoner, ikke minst oppbygging av helt nye virksomheter, er en krevende prosess. For VITEN-styret er første prioritet å sikre tilstrekkelig finansiering i form av langsiktig støtte til drift, etablere et system for kvalitetssikring av selve utviklingsprosessen (oppfølging av minstekrav og resultatindikatorer) og legge til rette for samarbeid og god ressursbruk (ønske om flere felles prosjekt). VITEN-styret har ikke selv kontroll over alle virkemidlene, men må innrette seg etter de årlige bevilgninger til drift av vitensentrene fra KD, og prosjektmidler fra KKD og andre aktører. Programporteføljen omfatter 8 regionale vitensentre, som spenner fra institusjoner med mange års driftserfaring, via nyetablerte vitensentre med ambisiøse planer til institusjoner som ennå er i startfasen. Utfordringen for VITEN-styret er å kvalitetssikre utviklingsprosessen for de regionale institusjoner som inngår i porteføljen. VITEN-styret vil i praksis konsentrere sitt arbeide til følgende aktiviteter: Tett oppfølging av vitensentrenes utviklingsplaner gjennom en årlig søknadsrunde om driftsstøtte, med krav til rapportering av resultatindikatorer og høring basert på søknad fra hvert enkelt vitensenter. Besøke de enkelte vitensentrene jevnlig, for ved selvsyn å skaffe seg innsikt i status for utviklingsarbeidet. Oppmuntre til fellesprosjekter i regi av Foreningen, både nye utstillinger og relevant FoU-virksomhet, og bidra til å kvalitetssikre prosjektforslag som legges fram. 11 Vitensentrene i Gjøvik og Bergen åpnet i nye bygg i I 2008 ble også det nye vitensenteret i Sandnes åpnet. 12 Av besøkstallene for 2010 utgjør NTM vel 230,000. Organiserte skolebesøk teller nær elever og lærere, og av disse utgjør NTM nær

8 Føre en aktiv dialog med oppdragsgiver (i første rekke KD, og i noen grad KKD) for å sikre tilstrekkelige statlige bevilgninger til arbeidet med å utvikle regionale vitensentre. Utvikle samarbeidsrelasjonene til viktige nasjonale aktører og samarbeidsparter, som Utdanningsdirektoratet, Naturfagsenteret, Matematikksenteret, RENATE og Abelstiftelsen, for å bidra til en god ansvars- og rollefordeling. Vitensentrenes rolle Hovedaktører i dette utviklingsarbeidet er de regionale vitensentrene selv. De er forskjellige både med hensyn til organisering og departementstilknytning, institusjonell alder og erfaring, budsjetter og besøksgrunnlag, lokaler og utstillinger, personell og fagkompetanse m.m. Et system for kvalitetssikring av prosessen med å utvikle regionale vitensentre må imidlertid ta utgangspunkt i at vitensentrene har egeninteresse i å lykkes, og at de lojalt følger opp felles strategi og mål. Det forventes at de regionale vitensentrene: Aktivt og målrettet følger opp de utviklingsplaner som ligger til grunn for den årlige tildeling av statlig driftsstøtte. Tilpasser ambisjoner og praktisk drift til sine årlige inntekter. Arbeider målrettet med å skaffe finansiering fra næringsliv/private til å utvikle seg som regionale vitensentre. Jevnlig vurderer mulighetene for å styrke egen virksomhet gjennom organisatorisk samarbeid og/eller samlokalisering med andre institusjoner i regionen med tilsvarende formål. Tar initiativ til samarbeid med regionens fagdidaktiske UoH-institusjoner, for å utvikle felles prosjekter som kan øke interessen for MNT-fagene og samtidig gi vitensentrene kompetanseutvikling i interaktiv formidling. Bidrar konstruktivt til utvikling av felles prosjekter i regi av Foreningen. Foreningen norske vitensentre (FNV) bør: Være koordinator for vitensentrenes generelle samarbeid med nasjonale aktører som Naturfagsenteret, Matematikksenteret, RENATE og Abelstiftelsen. Ta ansvaret for en erfaringsutveksling når det gjelder arbeidet med å utvikle evalueringsmetoder knyttet til vitensentervirksomheten. Oppmuntre til felles kurs for utvikling av personalets vitensenterkompetanse. Anbefaling til bevilgende myndigheter og private støttespillere Nasjonalt nivå: De økonomiske rammebetingelsene for utvikling av regionale vitensentre bestemmes i hovedsak av departementene KD (driftsstøtte) og KKD (prosjekt og investeringsmidler). En nødvendig betingelse for suksess på lang sikt er at den statlige driftsstøtten legges på det nivå som VITEN-styret har anbefalt. I tillegg må alle vitensentrene sikres et minimum av offentlig støtte til utviklingsprosjekter (blant annet DKS-midler). VITEN-styret ber Regjeringen sørge for at: Utvikling av regionale vitensentre er en langsiktig, offentlig satsing, som følges opp uavhengig av at Regjeringens tiltaksplan for realfagene føres videre (ansvar KD). 8

9 Den statlige driftsstøtten så snart som mulig økes til 40 mio. kr./år, i samsvar med ambisjonene for denne satsingen (ansvar KD). Alle vitensentrene sikres årlige prosjektmidler på minst samme nivå som ordningen med DKS (ansvar KKD og KD). Regionalt nivå: På regionalt og lokalt plan vil kommunale og fylkeskommunale myndigheter ha betydelig innflytelse på utviklingsarbeidet, både gjennom direkte økonomisk støtte til drift og til prosjekter, samt ved å legge til rette for samarbeid med skolemyndighetene. Regionale myndigheter (fylkeskommune og kommune) bør: Legge til rette for samarbeid mellom skoleverk og regionens vitensenter gjennom sentral samordning av regionale myndigheters driftstilskudd, transportstøtte o.l. Utnytte vitensenteret målrettet og regelmessig som supplerende læringsarena til skolen. Gjøre aktiv bruk av vitensentrenes tilbud til MNT-faglig (etter)utdanning av lærere. Næringslivet og private aktører: Næringslivet og andre private støttespillere betyr mye for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre. Vissheten om statlig driftsstøtte har både fungert som garanti for kvalitet og stabilitet i forhold til potensielle private støttespillere. VITEN-styret vil spesielt minne om at private midler har vært avgjørende for realisering av nybygg og utstillinger for flere vitensentre. Men normal drift kan ikke baseres på faste inntekter fra næringslivet. Privat støtte til faglige utviklingsprosjekter er lettere å oppnå. Næringslivet og private sponsorer bør: Samarbeide med vitensentrene om konkrete formidlingsprosjekter. I større grad å arbeide strategisk sammen med vitensentrene om langsiktige tiltak i form av flerårige fellesprosjekter. Bidra med driftsstøtte de første 3-5 år til prosjekter de deltar i finansieringen av. 9

10 Vedlegg: Kriterier for støtte til regionale vitensentre Med bakgrunn i mål og delmål i strategi for utvikling av regionale vitensentre er det utarbeidet kriterier for tildeling av offentlig støtte til drift (grunnbevilgning). Den offentlige støtten skal bidra til langsiktighet og kvalitet i drift av regionale vitensentre. Følgende forhold skal tillegges vekt i en søknad om grunnbevilgning: God organisasjon og robust økonomi: 1. Virksomheten skal være selvstendig og avgrenset organisatorisk, økonomisk og fysisk, og drives kontinuerlig med en kjerne av fast personale. 2. Kunne dokumentere kompetanse innen interaktiv formidling/pedagogikk i egen stab eller gjennom samarbeid med andre. 3. Virksomheten må disponere tilstrekkelige arealer til utstillinger og støttefunksjoner til å kunne gi et bredt opplevelsestilbud (løpende vurdering av minstekrav ). 4. Virksomheten skal kunne dokumentere en sunn driftsøkonomi, herunder økonomisk støtte både fra regionale offentlige myndigheter (fylke/kommune) og lokalt/regionalt næringsliv. Dynamikk og høy kvalitet i virksomheten: 1. Med interaktive metoder vise bredde og mangfold innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi, og sette dette inn i tidsaktuelle, historiske eller kulturelle sammenhenger. Evne til nytenking og faglig fornyelse skal vektlegges. 2. Må kunne dokumentere en helhetlig tenkning i forhold til det opplevelsestilbud og den arealutnyttelse som tilbys brukerne (i form av utstilling, butikk, kafeteria, hvileareal, undervisningsrom, m.m.). 3. Arbeide systematisk for fornyelse og oppdatering av eksisterende utstillinger og læringstilbud (inkl. etterutdanning), slik at tilbudet er i stadig utvikling. Egen kompetanse og kapasitet til planlegging og produksjon skal honoreres. 4. Kunne dokumentere at nye aktivitetstilbud prøves ut og justeres for å sikre at målene for aktivitetene blir nådd (evaluering/kvalitetssikring). 5. Virksomheten skal ha et tilbud på nettet, som både gjør det lettere å forberede og å følge opp vitensenterbesøk. Nasjonal og regional nettverksbygging og samarbeid: 1. Ha lokal/regional forankring med tilbud både til skolen, på alle nivåer, og allmennheten, samt være åpen for samarbeid med museene lokalt/regionalt. 2. Ha aktivt samarbeid både med teknisk-naturvitenskapelige og sentrale didaktiske fagmiljø ved universitet eller høyskole i regionen (samarbeidet dokumenteres i form av samarbeidsavtaler og/eller relevante fellesprosjekter). 3. Virksomheten bør bidra til det nasjonale samarbeidet mellom vitensentre gjennom Foreningen av norske vitensentre (FNV). 10