handelsrapporten 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "handelsrapporten 2013"

Transkript

1 handelsrapporten 2013 En verdiskapende varehandel fremtidens forbruker fremtidens handel vekstvinnere og tapere

2 Som hovedorganisasjon for norsk varehandel er vi stolte av å presentere Handelsrapporten Aldri har så mye kunnskap om norsk handel vært samlet på et sted. Vi gir deg her et totalbilde av norsk varehandel, prognoser for 2014 og presenterer ferske tall fra Virkes nye ehandelsbarometer. Her finner du svaret på hvem som er årets vekstvinnere og tapere, og hvorfor. Hvordan tenker fremtidens forbruker og hva har det å si for utviklingen i norsk handel i fremtiden. Varehandelen spiller en viktig rolle i forbrukernes dagligliv. Vi besøker alle regelmessig en eller flere butikker, og avstanden til nærmeste butikk og utvalget av butikker, både fysisk og digitalt, er forhold som er viktige både for oss som forbrukere og for lokalsamfunn. Videre står vareutvalg og priser om man får et vare- og tjenestetilbud som gir størst mulig nytte i forhold til utgiftene, sentralt både hos den enkelte forbruker og i samfunnsdebatten. Varehandelen er en av de største og raskest voksende næringene i norsk økonomi med et samlet bidrag til landets verdiskaping på 7,2 prosent og sine ansatte. Det er derfor viktig, både for norsk økonomi, næringen selv og forbrukerne at vi utvikler Velkommen til Handelsrapporten 2013 produktive og lønnsomme handelsbedrifter. Det krever fokus på hvordan man finner nye og enda bedre varer, tjenester og ikke minst veier mellom butikk og forbruker. Norske handelsbedrifter opererer i et stadig tøffere landskap, hvor de presses fra flere kanter: horisontalt, vertikalt og digitalt. Det påvirker pris og lønnsomhetsbildet fundamentalt. Skillelinjene mellom online og offline er på mange måter i ferd med å smelte sammen og kundens vei til kjøp er mer kompleks enn noensinne. Det gir utallige muligheter for å lykkes, men også mange utfordringer. Om man ikke klarer å henge med på endringene i forbrukeratferd, samfunn og teknologi er risikoen for å bli utkonkurrert stor. For å kunne velge riktig er det viktig med kunnskap. Kunnskap om hva som er og i den grad lar seg gjøre kunnskap om hva som kommer. Vi har i denne rapporten derfor invitert en rekke eksperter til å dele sine tanker Norsk varehandel er en av de største og raskest voksende næringene i norsk økonomi. om hva som skal til for å lykkes i fremtidens handel. De beste vil alltid klare seg, men det krever at man forstår hvordan kunden tenker og hvordan man skal spille på de ulike salgskanalene. Ikke minst krever det kompetente ansatte og dyktig retail-ledelse. God lesing! Vibeke Hammer Madsen, Administrerende direktør Innhold Leder 2 1. En verdiskapende varehandel Norsk handel et overblikk Forventninger til Hvor bor din gullkunde? Struktur og eierskap Grenseløs varehandel 26 Ordliste og definisjoner 28 Fotnoter vekstvinnere og tapere Vekstvinnere og tapere Hvem stjeler fra hvem? sterk konkurranse, med muligheter for vekst Redaktør: Sigrid Helland, Analyse og bransjeutvikling (RO) Layout/Design: Fortress Reklamebyrå AS 39 Fotnoter fremtidens forbruker forbrukertrender Norsk ehandelsbarometer Digital forbrukeradferd 54 Fotnoter fremtidens handel multikanal et være eller ikke være? Kjenn din kunde Smartere verdikjede Fremtidens handel hva nå? 67 Fotnoter 75 Trykk*: Konsis Handelsrapporten 2013 er utgitt av Virke Henrik Ibsebs gate 90, 0255 Oslo Postboks 2900 Solli, 0230 Oslo Tlf.: // Faks: *Handelsrapporten 2013 er er produsert av et svanegodkjent trykkeri på papir fra bærekraftige kilder. Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning og er ikke nødvendigvis Virkes offisielle syn. 2 Virke Handelsrapporten 2013

3 1. En verdi- skapende varehandel 1.1 Norsk handel et overblikk 1.2 Forventninger til Hvor bor din gullkunde? 1.4 Struktur og eierskap 1.5 Grenseløs varehandel 1 Uten handelen stopper Norge! Med en omsetning på milliarder kroner er varehandelen en av Norges største og raskest voksende næringer. Av landets samlede verdiskaping bidrar handelen med over 7 prosent det er 188 milliarder kroner, en økning på 260 prosent siden Med sine ansatte er handelen Norges største sysselsetter i privat sektor - 14 prosent av antall sysselsatte i jobber i varehandelsbedrifter. Norsk varehandel har verdens høyeste butikktetthet som holder liv i distriktsnorge og gir arbeid der folk bor. Norske handelsbedrifter har vist at de er i verdenstoppen hva gjelder produktivitet og har siden 1990 i stor grad bidratt til den samlede produktivitetsveksten i norsk økonomi. Tøff konkurranse og prispress til tross Virke forventer at Norge vil sette ny rekord i salg av varer i årene som kommer med en vekst i detaljhandelen på 3 prosent i 2013 og 4 prosent i Virke Handelsrapporten

4 1.1 norsk handel et overblikk 49% Tjenesteyting 26% Sterk verdiskaper Varehandelen er en av de største og raskest voksende næringer i norsk økonomi, og en viktig bidragsyter til landets verdiskaping og sysselsetting. Handelen står i dag for 7,2 prosent av verdiskapingen i Norge. Til sammenligning står industrien samlet for 8 prosent av verdiskapingen, mens tjenesteytende sektor bidrar med hele 49 prosent og olje- og gass med 26 prosent. Den samlede verdiskapingen i norske næringer, målt ved summen av bruttoprodukt, var på totalt milliarder kroner i , hvorav varehandelens bidrag utgjorde 188 milliarder kroner, et bidrag som er godt over doblet siden Varehandelen har særegne fortrinn som gjør at næringen tar en aktiv rolle for å inkludere de som står utenfor arbeidslivet eller som lett kunne ha gjort det: handelen er en stor ungdomsarbeidsgiver som vet å gi arbeidstakere tilpasset og konkret opplæring. handelen gir muligheter for arbeid for personer som mangler utdanning eller har falt ut av det formelle utdanningssystemet. handelen er svært vidt distribuert i Norge, noe som gjør at mennesker finner arbeid der de ønsker å bo. handelen representerer i stor grad et deltidsarbeidsmarked som gjør det mulig å mobilisere arbeidskraft som ikke er i stand til eller ønsker å jobbe heltid. Norsk handel bygger kompetanse Varehandelen er tradisjonelt sett på som en næring med få formelle kompetansekrav og som legger liten vekt på høyere utdanning. Men handelsbedriftene foretar betydelige investeringer i systematisk internopplæring som gir gode karrieremuligheter for de som har lite formell utdanning. En rapport utarbeidet av Fafo 4 viser at over halvparten av ledere i varehandelen er rekruttert internt og at to av tre ledere ikke har høyere utdanning. Kjedeskolene spiller en viktig rolle ved at den gir unge opplæring og arbeidserfaring og dermed et bedre fotfeste i arbeidslivet. Kompetansen de får blir imidlertid ofte ikke anerkjent utenfor handelsnæringen. Internopplæringen kan derfor spille en enda større samfunnsmessig rolle dersom det bygges en bro mellom internopplæringen og det formelle utdanningssystemet, for eksempel ved at arbeidstakere i handelen oppnår formell kompetanse gjennom fagopplæringen på videregående nivå samtidig som de jobber. Virke arbeider aktivt for å synliggjøre kjedeskolenes opplæringssystem overfor myndigheter og politikere slik at denne opplæringen kan bli mer anerkjent og verdsatt. Varehandel Fastlands-Norge Industri Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 8% Industri 7% Varehandel 6% Bygg og anlegg 3% Kraft og vann 1% Primærnæringen inkl. bergverksdrift Figur 1: Verdiskapning i norsk økonomi etter sektor (prosentvis andel) Kilde SSB (2012). Betydningsfull sysselsetter Varehandelen har hatt jevn vekst i sysselsettingen og har økt fra et nivå på sysselsatte i 1990 til i overkant av i dag. Handelen er landets største sysselsetter når man ser bort fra offentlig virksomhet. Til sammenligning sysselsetter industrien på andreplass personer og bygg- og anleggssektoren nærmere personer 2. Varehandelen er den næringen som sysselsetter flest personer i alle fylker bortsett fra i Møre og Romsdal. Antallet sysselsatte varierer noe mellom fylkene, men i alle fylker er prosent av arbeidsplassene i privat sektor innenfor varehandel. Nærmere 58 prosent av de sysselsatte jobber innen detaljhandelen, mens engroshandel og handel med og reparasjon av motorvogner står for henholdsvis 30 og 12 prosent av de sysselsatte. Norsk handel er god til å inkludere Varehandelen er en god inkluderingsarena for personer som står utenfor arbeidslivet. Tall fra Virkes arbeidsgiverundersøkelse viser at ledere i varehandelen oftere tar inn personer på praksisplass eller på utprøving i sine virksomheter enn det som er gjennomsnittet for privat næringsliv. Over halvparten av lederne i varehandelen har erfaring med dette der over 37 prosent har tatt inn personer på praksisplass eller utprøving via NAV, attføringsvirksomheter eller liknende de siste to årene. Videre har over 60 prosent av disse lederne ansatt en eller flere av de personene de ble kjent med på denne måten enten i fast eller midlertidig stilling. Norsk varehandel på verdenstoppen Produktivitet viser hvor mye verdiskaping vi får ut av ressursene som settes inn. I perioden økte total faktorproduktivitet i varehandelen med et gjennomsnitt på 3,9 prosent per år. Norsk handel har dermed i stor grad bidratt til den samlede produktivitetsveksten i norsk økonomi. Til sammenligning økte veksten i industrien og fastlandsøkonomien med henholdsvis 1,1 prosent og 1,7 prosent i samme periode 5. Produktivitetsveksten i varehandelen kan i stor grad tilskrives innovasjon gjennom nye forretningsmodeller som kjedesamarbeid og franchisedrift. Bruk av ny teknologi har bidratt til datastyrt prising, utstrakt selvbetjening og mer effektiv lagerstyring. Det har skjedd en revolusjon innen logistikk og innkjøp, med sentralisering av engrosfunksjoner og lager, forenkling og rasjonalisering av transport, samt reduksjon i antall leverandører og varestrømmer. I varehandelen har det vokst frem vertikalt koordinerte distribusjonskanaler og vertikalt integrerte varehandelssystemer: Norgesgruppen, Reitan og Coop innen detaljvarehandel, Varnergruppen og Hennes & Mauritz innen klær, og IKEA innen interiør og møbler. En kombinasjon av lengre åpningstider, økt tilgjengelighet og større varehus har også bidratt til høy produktivitetsvekst i handelsnæringene. Vi ser imidlertid at effekten av mange av disse endringene var størst på 90-tallet. Norsk økonomi har de siste årene opplevd en reduksjon i produktivitetsveksten, og særlig varehandelen, som var driveren for økonomisk vekst på 90-tallet, opplever nå avtakende vekst. Figur 2 viser at varehandelen fikk en knekk på 2000-tallet, og den periodevise veksten ble halvert sammenlignet med 90-tallet. Et nytt løft i produktivitetstakten i handelen vil kreve enda større fokus på innovasjon og fokus på hvordan handelen kan finne nye og enda bedre varer, tjenester og veier mellom bedrift og kunde Figur 2: Periodevis vekst i totalfaktorproduktivitet (prosent). Kilde: DamVad/SSB (2013). 6 Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

5 Sterk omsetning Varehandelens samlede omsetning utgjorde milliarder kroner eks. mva. i 2012, en vekst på 4,6 prosent sammenlignet med året før. Varehandelen er en integrert del av samfunnet og påvirkes i stor grad av utviklingen i norsk økonomi generelt. Befolkningsvekst og økt kjøpekraft har samlet bidratt til at omsetningen i varehandelen økte med over 14,5 prosent fra 2007 til 2012; i gjennomsnitt nesten 3 prosent per år de siste fem årene. Finanskrisen som inntraff i 2007/8 førte til en nedgang i 2009, og rammet særlig engrosleddet. Omsetningen er størst på agenturog engrosleddet med 779 milliarder kroner eks. mva. eller 55 prosent av total varehandelsomsetning. Detaljhandelen står med sine 435 milliarder kroner eks. mva. for 31 prosent av varehandelsomsetningen, mens omsetningen ved kjøretøyreparasjonerog handel omsetter for 192 milliarder eks. mva., kroner som utgjør 14 prosent. Omsetning for utvalgte butikkategorier (mill. NOK) i perioden Omsetning (millioner kroner) 42% Dagligvare/kiosk Butikkhandel Mrd. Kroner Agentur- og engroshandel Detaljhandel, unntatt motorvogner Kjøretøyreparasjoner og -handel 26% Øvrig butikkhandel 8% Klær 6% Byggvare 5% Møbel Elektro Sko Øvrig butikk Klær Møbel Byggevare Dagligvare/ kiosk kosmetikk Sport Bredt vareutvalg ellers 0 prosent 5 prosent Gjennomsnitlig årlig vekst (%) Figur 3: Omsetning i norsk varehandel, Kilde: SSB (2012). 6 Over 90 prosent omsettes i butikk Handel i butikk er den klart dominerende distribusjonsformen. Over 90 omsetning på 442,4 milliarder kroner Butikkhandelen hadde i 2012 en samlet prosent av detaljsalget skjer fysisk i inkl. mva., en økning på 3,3 prosent fra butikk. Netthandel som kanal er i sterk året før. Gjennomsnittlig årlig vekst de fremvekst og for en rekke bransjer er siste fem år har vært på 3 prosent. Den det blitt stadig vanligere at kundene aller største bransjen er dagligvareklikker seg inn i nettbutikken i stedet handelen med en samlet omsetning på for å foreta kjøpet fysisk i butikk. Også 181 milliarder kroner inkl. mva. i 2012, andre distribusjonsformer lokalt og på tilsvarende over 40 prosent av den visse vareområder kan spille en ikke totale butikkomsetningen. Utenom dagligvarehandel og øvrig butikkhandel, er uvesentlig rolle; for eksempel utgjør salg via postordre, bokklubb og internett mer enn en fjerdedel av boksalget som er de tre største bransjene i norsk det klesbransjen, byggevare og møbel i Norge, og i Bergen står torghandelen butikkhandel. for en kvart prosent av detaljhandelsomsetningen, fem ganger så mye som den gjør på landsbasis. 4% Elektro 4% Sport 3% Bredt vareutvalg ellers 1% Kosmetikk 1% Sko Figur 4: Andel av butikkomsetning for et utvalg kategorier i Kilde: SSB/ Kvarud Analyse (2013). Figur 5: Omsetning 2012 og gjennomsnittlig årlig vekst for et utvalg kategorier innen butikkhandel. Kilde: SSB/Kvarud Analyse (2013). 8 Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

6 Senter Vekst i kjøpesentermarkedet 8 Kjøpesenterbransjen tar hånd om over en tredjedel av den samlede butikkomsetningen. Norges ca 400 kjøpesentre omsatte i 2012 for 134 milliarder kroner eks. mva, en økning på 3 prosent fra året før. Den samlede detaljhandelen økte omsetningen med 3,6 prosent i fjor og det var tredje år på rad at utviklingen i den generelle detaljhandelen var bedre enn i kjøpesentrene 9. Samtidig ser det i 2013 ut til at kjøpesentrene vil øke omsetningen mer enn detaljhandelen generelt. I første halvår økte omsetningen i kjøpesentrene med 2,2 prosent mot 0,8 prosent i detaljhandelen. Norges 10 største kjøpesentre er i vekst, og økte salget med 3,6 prosent i første halvår NORGES 10 STØRSTE KJØPESENTRE 1. HALVÅR 2013 Sted Bruttoomsetning (mill. kr. eksklusiv annen virksomhet) Omsetningen av varer fra svenske nettbutikker utgjør nå nærmere 6 prosent av den totale detaljhandelen i Sverige 13. Sverige er sentrum for e-handelen i Norden. De har en lang postordretradisjon og sterke varemerker, og er i følge flere undersøkelser det eneste landet i regionen som tiltrekker e-handelskunder fra de andre nordiske landene i noen vesentlig grad 14. Samtidig viser flere undersøkelser at nordmenn er de som handler for flest kroner per capita på nett. Om vi ut fra dette antar at netthandelens andel av total detaljhandel i Norge ligger på rundt 5 prosent, tilsvarer dette en størrelsesorden på mellom milliarder kroner. Norsk ehandelsbarometer Siden det er mye usikkerhet knyttet til norsk netthandels omfang og størrelse, fakta som er viktig å ha når varehandelsaktører vurderer muligheter og trusler knyttet til e-handel, har Virke opprettet Norsk ehandelsbarometer den mest omfattende analysen av norske forbrukeres netthandel. Les mer om Norsk ehandelsbarometer i kapittel halvår halvår 2012 Endring i prosent Sandvika Storsenter Sandvika ,4 Lagunen Storsenter Bergen ,3 AMFI Moa 1) Ålesund ,2 Strømmen Storsenter 2) Strømmen ,5 Kvadrat Sandnes ,8 CC Vest Oslo ,7 Storo Storsenter Oslo ,3 Ski Storsenter Ski ,1 City Syd Trondheim ,8 ALNA Senter Oslo ,9 1.2 forventninger til 2014 Tabell1: Bruttoomsetning i millioner kroner. Kilde: Kvarud Analyse 1) Utvidelse ble ferdigstilt 4. kvartal ) Senteret har vært under utbygging siden midten av 2010 og nyåpnet 25. oktober TI STØRSTE ,6 Netthandel i fremvekst At netthandelen vokser og utgjør en stadig større del av den totale detaljhandelen er det ingen tvil om. Per dags dato finnes det imidlertid ingen statistikk som gir et nøyaktig bilde av hvor mye av norsk detaljhandels omsetning som skjer via netthandel. I DIBS sin «E-commerce Survey 2012» er det estimert at nordmenn handlet varer og tjenester fra norske og utenlandske nettbutikker for 44 milliarder kroner i En tilsvarende undersøkelse utført for Postnord estimerte nordmenns kjøp av varer fra norske og utenlandske nettbutikker til 22 milliarder kroner i Undersøkelsen viste videre at 85 prosent av nordmenn handlet på nettet i Like mange trodde de også ville gjøre det i Distansehandel Norge og Posten Norge AS har estimert at nettbutikkene innen detaljhandel i Norge i 2012 omsatte for 13,5 milliarder kroner eks. mva 12. Det er en økning på 7 prosent fra Samme undersøkelse viser at bedrifter som selger data, lyd- og bildeprodukter stod for 30 prosent av omsetningen i netthandelsmarkedet i Deretter kommer klær, sko og tilbehør med 16 prosent og helse- og velværeprodukter med 9 prosent. Tallene viser at den kraftige veksten i netthandel fortsetter også i Bare fra januar til mai i år har netthandelen med varer økt med nesten 9 prosent, og tilsvarende har butikkhandelen økt med bare rett over én prosent. Ser vi hen til Sverige, viser tall fra HUI researchs e-barometern at netthandelen fra svenske detaljhandelsbutikker vokste med 14 prosent i 2012, mot 2,1 prosent for hele detaljhandelen. Det er tøff konkurranse i varehandelen. Prisutviklingen på varer har vært svak i enkelte bransjer fallende og forbrukerne bruker stadig mindre av sin disponible inntekt til å dekke disse behovene. Prisnedgangen har ikke minst sammenheng med hardere konkurranse og det gledelige at varehandelen har effektivisert seg og klart å knipe kostnader i takt med den økende konkurransen. Til tross for tøff konkurranse og prispress, vil Norge sette ny rekord i salg av varer i 2013 med en vekst på 3 prosent, i følge våre prognoser 15. Norsk varehandel påvirkes av den generelle utviklingen i norsk økonomi og de svake internasjonale konjunkturene. Slik har det vært en stund og det ser ut til å fortsette. Veksten i norsk økonomi ser ut til å bli noe lavere i år enn i fjor for så å tilta litt neste år. Det gir en forventet vekstprognose i detaljhandelen på 4 prosent i Årsaken til dette er flere; vi blir stadig flere i dette landet og nye borgere må dekke primærbehovene sine som mat, klær, sko og husvære. Selv om vårens lønnsoppgjør ga noe lavere tillegg enn mange ventet, er husholdningenes inntektsvekst fortsatt høy. Fortsatt lav prisvekst om enn noe høyere enn i 2012 bidrar til høy realinntektsvekst samt at låntakerne fortsatt nyter godt at lave renter. Hvor mye av de økte inntektene vi vil velge å forbruke og hvor mye vi velger å spare vil få stor betydning for produksjon og sysselsetting fremover. I kjølvannet av finanskrisen økte spareraten unormalt mye av mange kalt forsiktighetsmotivert sparing og tilskrives den økonomiske krisen i mange av landene rundt oss. Et nøkkelspørsmål med hensyn til utviklingen fremover er om spareraten normaliseres eller om den forblir på dagens høye nivå. Alt i alt legger vi til grunn at husholdningenes sparing avtar litt fremover, og at det blir rom for en realvekst i forbruket på i størrelsesorden 3 prosent i år og kanskje enda høyere til neste år. «Samlet sett ser vi for oss en litt sterkere vekst i detaljomsetningen fremover enn vi har sett i vår nære fortid i år. Det har sammenheng med flere ting, blant annet har en kald vår og drømmevær i sommer trukket ned detaljomsetningen hittil i år. Våre prognoser tilsier at Norge også vil sette ny rekord i salg av varer i år og neste år, med en vekst på 3 prosent i 2013 og 4 prosent i 2014.» Lars E. Haartveit Direktør og Sjeføkonom Virke 10 Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

7 utsikter for handelsbransjene Daglivare/kiosk Sport 4,0% 4,0% Klær 3,0% Sko Møbler og interiør Elektronikk Bredt vareutvalg ellers Bygge- og jernvarer Kosmetikk Detaljhandel i alt 3,0% 4,0% 4,0% 7,0% 5,0% 3,0% 4,0% -2,0% 0,0% 2,0% 4,0% 6,0% 8,0% 10,0% 12,0% 14,0% 2014 Prognose 2013 Prognose 2012 Møbelbransjen på bena igjen Etter en liten omsetningsnedgang like etter finanskrisen har møbelbransjen hentet seg fint inn igjen de siste årene. Bransjen domineres av de store møbelkjedene, der de seks største står for 80 prosent av møbelbutikkenes omsetning i Norge. Bransjen har betydelig konkurranse fra innredningsbutikker som leverer kjøkkenløsninger og interiørvarer, og fra blant annet hagesentrene når det gjelder hagemøbler. Kostnadseffektivitet og høy andel variable kostnader, gjerne kombinert med bredt vareutvalg, er viktige faktorer for å kunne operere lønnsomt i bransjen. «Nordmenns gode økonomi, høye flyttetakt og behov for fornyelse er hoveddriverne til den gode utviklingen. Dette kombinert med kontinuerlig effektivisering av forretningsdrift, gir gode fremtidsutsikter for bransjen.» Ingrid Thinn Bjerke Direktør Virke Faghandel og industriell handel Figur 6: Prognoser for vekst i detaljomsetningen Kilde: Virkes konjunkturbarometer. 21 mrd. kroner i omsetning møbel- og interiørbransjen 4,5% 3,0% 4,0% Thomas Angell Direktør Virke Handel Svak vekst for dagligvarehandel og kiosk Til sammen står dagligvarehandelen markedsandeler preger dagligvareog kioskene for 39 prosent av samlet markedet, siden størrelse er essensielt detaljhandelsomsetning med 181 for å oppnå best mulig betingelser fra milliarder kroner i omsetning 16. leverandørene. Pris er i fokus, og lavprisbutikkene gjør det best. Samtidig har disse bransjenes utvikling de siste årene vært svært forskjellig; Mens omsetningen i dagligvarehandelen de siste fem årene har økt med ca. 5 prosent i gjennomsnitt per år, har kioskomsetningen falt med snaue 4 prosent i gjennomsnitt per år. Tilbakegangen i kioskhandelen skyldes blant annet økt konkurranse fra dagligvarebutikkene som både har utvidet sine åpningstider og har delvis søndagsåpent. Omsetning, volum og fokus på «Omsetningen i dagligvarehandelen vokser stabilt, blant annet som følge av høy innvandring at det er stadig flere nordmenn som skal ha mat på bordet. Noe skyldes også økte priser som følge av økte priser internasjonalt og økt matmoms, og en generell kostnadsvekst som påvirker innkjøpsprisene.» 2012 elektrobransjen under prispress Etter at finanskrisen ga elektrohandelen en skikkelig nedtur, har bransjen konkurranseutsatt og preges av store TV og hvitevarer. Bransjen er sterkt ikke helt klart å hente seg inn igjen. volum og lave marginer. Det foregår Omsetningen i 2012 var 350 millioner lavere enn i Fraværet av ser økt distribusjon over nett. Britiske en omstrukturering av bransjen og vi produktnyheter samt kraftig prispress Dixons Group representerer 60 prosent forklarer den svake utviklingen de siste av markedets samlede omsetning årene. Salget domineres av nettbrett, gjennom sitt eierskap i Elkjøp og Lefdal mrd. kroner i omsetning dagligvarehandel og kiosk 3,6% 3,5% 4,0% 18 mrd. kroner i omsetning elektrobransjen 1,9% 4,0% 4,0% Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

8 Bengt Herning Direktør Virke Byggevarehandel Brukbar byggevarehandel Byggevarehandelen var en av de bransjene som merket finanskrisen mest og omsetningen gikk betydelig ned både i 2008 og 2009 og først i 2012 passerte bransjen omsetningen fra Byggevarehandelen er svært sensitiv i forhold til aktiviteten i proffmarkedet, privatmarkedet har derimot mindre innvirkning. Været har også en påvirkningskraft på bransjen, hvorav det kalde været i første kvartal ga byggevarehandelen en tøff start på «Byggevarehandelen opplevde et særlig svakt første kvartal 2013 som man ikke vil greie å ta igjen i løpet av året. Omsetningsveksten for året som helhet vil ende svakere enn fjoråret.» beskjeden vekst i klesbransjen Klesbransjen har de fem siste årene hatt en beskjeden verdiøkning på 2,2 prosent. Dette skyldes dels at klesprisene har falt, og dels at bransjen har fått økende konkurranse fra sportsbutikkene og netthandelen. Det er en påbegynnende trend at enkelte kjeder har valgt å øke sine distribusjonskanaler med nettbutikker, noe som i sin helhet også bidrar til å effektivisere driften. Kjededominansen er stor i denne bransjen. Hard priskonkurranse og volumdrevet vekst, kombinert med den sterke kjededominansen, gir forventninger til konkurser, nedleggelser og oppkjøp. 27 mrd. kroner i omsetning byggevarehanelen 6,8% 2,0% 5,0% 39 mrd. kroner i omsetning klesbransjen 2,5% 2,0% 3,0% Bror William Stende Direktør Virke Mote og Fritid moderat vekst i sportsbransjen Etter mange år med årlige vekstrater rundt 8-10 prosent har veksten de siste årene vært beskjeden i sportsbransjen. Bransjen er preget av store strukturendringer; At XXL har entret markedet har økt konkurransen og presset prisene, noe som har hatt innvirkning på bransjens samlede omsetning. Bransjen preges av kjededominans, hvorav disse representerer hele 87 prosent av bransjens samlede omsetning. Fortsatt nyetableringer og økt konkurranse fra netthandelsbutikker vil prege det fremtidige markedsbildet. «Bransjen preges av omstrukturering og bransjeglidning, men vi venter ytterligere vekst i år med en omsetning på 16,6 milliarder kroner.» salgssvikt for sko For første gang siden 1995 opplevde skofaghandelen negativ vekst i 2012, mens det forventes nullvekst i år erstattes med: og det forventes at trenden fortsetter i år. Den moderate utviklingen kan forklares med økt konkurranse fra sports- og klesbutikker samt økende netthandel. Fra 2001 til 2012 har prisreduksjonen vært på 17 prosent. Til tross for prisnedgangen har bransjens omsetning økt med omtrent 50 prosent i samme periode, en vekst som i stor grad er volumpreget. Til tross for kjededominans har andelen enkeltstående butikker mer enn doblet seg siden mrd. kroner i omsetning sportsbransjen 2,8% 4,0% 4,0% 6 mrd. kroner i omsetning skobransjen -0,5% -2,0% 3,0% Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

9 bredt vareutvalg i vekst Bransjen bredt vareutvalg omfatter flere butikkonsepter i lavprissegmentet, som Clas Ohlson, Europris, Nille og Smart Club, som tilbyr kundene et bredt vareutvalg. Bransjen er sterkt dominert av disse fire store kjedene som samlet står for 68 prosent av bransjens samlede omsetning. Ekspansiv etableringsstrategi, inntog av nye kjeder og stadig bredere vareutvalg, har bidratt til å løfte omsetningen i bransjen med 75 prosent de siste fem årene, og mens Smart Club nå omprofileres og nedlegges kommer nye aktører som for eksempel svenskeide Rusta inn på markedet. 1.3 Hvor bor din gullkunde? Norsk varehandel preges av en desenteralisert struktur som først og fremst reflekterer befolkningsgrunnlaget og kjøpekraftsmønsteret i landet. Den demografiske utviklingen, flyttemønster, andelen innvandring og alderssammensetning betyr mye for vareetterspørselen i ulike regioner. Etterspørselen i en region påvirkes også av inntektsnivået og tilbudet av lønnsomme arbeidsplasser. Det største kundegrunnlaget finner vi der det bor mest mennesker, nemlig i og rundt de store byene. Rogaland og Akershus peker seg ut som særlig kjøpesterke regioner og som samtidig vil oppleve sterk befolkningsvekst i årene som kommer. 13 mrd. kroner i omsetning bredt vareutvalg 11,9% 2012 høy veksttakt for kosmetikk Kosmetikksalget i Norge anslås til om lag 11 mrd. kroner, der parfymerier og taxfreesalg står for om lag 45 prosent av omsetningen, og det er den delen som registreres i offisiell statistikk (5 mrd. kroner). Resten av salget skjer gjennom dagligvarebutikker, kleskjedenes kosmetikkavdelinger, apotek, homeparties og internetthandel. 6,0% ,0% 2014 Bransjen domineres av noen få store kjeder, der Validusgruppen, eiet av Vita, Parfymelle og Travel Retail Norway, har hele 60 prosent av det norske markedet. Den høye veksttakten de siste årene skyldes først og fremst økt taxfreesalg. Samtidig øker konkurransen fra nettbutikker som blant annet BliVakker.no og Blush.no. 1 million nye innbyggere i av 10 nye innbyggere kommer som resultat av nettoinnvandring og barn av fremtidige innvandrere. Når man inkluderer innvandring i flyttestatistikken, har alle norske fylker positiv nettostrøm av folk. Oslo er på bunnen av statistikken med negativ nettoflyttestrøm når man ser bort fra innvandring. Flytting fra Oslo skjer i økende grad til byens nabokommuner, noe som tilsier at kjøpekraften i Oslo-regionen vil stige. Urbaniseringen fortsetter Det er kommunene rundt de store byene som opplever den største tilflyttingen. Arbeidsmarkedet rundt de største byene utvides og inkluderer hvert år et større geografisk område av dagpendlere. Stor-Oslo og Rogaland har klart å tiltrekke seg mye ny arbeidskraft de senere årene. Utbygging av toglinjer og veinettet vil avgjøre om trenden fortsetter de neste tiårene. De store flyttestrømmene innad i Norge går fra nord til sør Hele 7 av de 10 kommunene med størst relativt flyttetap ligger i Nord-Norge. I tillegg sliter mange innlandsfylker med lav forventet befolkningsvekst, som for eksempel Hedmark, Oppland og deler av Telemark. En stor del av innlandskommunene på Østlandet sliter også med liten privat sysselsetting og svak økonomisk vekst. Rogaland på topp i inntektsutviklingen Om man følger inntektsutviklingen over flere år, er det rogalendingene som kommer best ut. Medianinntekten etter skatt økte med nesten 27 prosent i Rogaland i perioden 2004 til 2011, målt i faste priser. Lavest inntektsvekst i denne perioden hadde husholdningene i Akershus, Oslo og Østfold med litt under 20 prosent. Inntekten fortsatt høyest i Akershus Til tross for at Akershus er blant fylkene med lavest inntektsvekst de siste årene, er medianinntekten etter skatt per forbruksenhet likevel høyest i dette fylket, med drøyt kroner i Dette er vel 9 prosent høyere enn nivået for hele landet, som er kroner. Akershus er også det fylket som har høyest andel med høye husholdningsinntekter. 5 mrd. kroner i omsetning kosmetikkbransjen 4,5% 3,0% 3,0% Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

10 Regionale forskjeller 17 11,7 Fylkesvis butikkomsetning (mrd. kr. eks. mva.) troms 5, Finnmark Butikkomsetning per innbygger (kroner eks mva.) 16, nordland 360 9,4 befolkningsvekst Fødselsoverskudd Effekt fra nettoinnvanding Netto flytting Befolkningsvekst til , møre og romsdal nord-trøndelag 23, sør-trøndelag norge totalt , , hedmark sogn og fjordane 36, , oppland 19, burskerud Østfold akershus Oslo Hedmark oppland buskerud vestfold Telemark aust-agder vest-agder rogaland hordaland sogn og fjordane møre og romsdal sør-trøndelag nord-trøndelag nordland troms Finnmark 33, hordaland 17,9 40, akershus 46,5 Figur 7: Fylkesvis befolkningsvekst Kilde: SSB rogaland 8, østfold oslo 12, aust agder 15,6 12, vest-agder vestfold telemark Kilde: SSB (2013). 18 Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

11 1.4 struktur og eierskap Halvparten av omsetningen skjer på Østlandet Butikkhandelen omsatte for 360 milliarder kroner i 2012 eks. mva. Butikkene på Østlandet tar hånd om nær halvparten av denne omsetningen, mens butikkene på Vestlandet står for vel en fjerdedel. Den resterende fjerdeparten fordeles noenlunde likt mellom Trøndelag, Nord-Norge og Sørlandet. Rogaland på veksttoppen Mens butikkhandelen på landsbasis økte omsetningen med 3,3 prosent i fjor, økte butikkene på Vestlandet omsetningen med 3,9 prosent. På veksttoppen finner vi Rogaland og Hordaland der omsetningen gikk opp med henholdsvis 4,1 og 3,8 prosent. at mange handler mat- og drikkevarer i Sverige. Hver innbygger brukte i snitt 3200 kroner på apotekvarer Hedmark ligger på topp og hadde et forbruk av apotekvarer på kroner eks. mva. per innbygger i 2012, mens en gjennomsnittlig innbygger i Sogn og Fjordane brukte minst med kroner eks. mva. i I Nord-Norge økte sportsbutikkene omsetningen med 7,5 prosent i 2012 Hele økningen i denne landsdelen kom i Troms etter at XXL og G-MAX åpnet store sportsvarehus i Tromsø høsten 2011 og høsten Med over bedrifter er varehandelen en stor og relativt fragmentert næring sammenlignet med blant annet industrien. I dag befinner de fleste bedriftene seg naturlig nok på detaljhandelsleddet (50 prosent), men her har det også vært størst reduksjon i antall foretak de senere årene med en nedgang på 8 prosent i perioden Konsentrert butikkstruktur Et sentralt trekk ved den langsiktige utviklingen i varehandelen er at man har gått fra mindre selskaper med få enheter og produkter til store foretak med mange ansatte, stort volum og store markedsandeler. Denne uviklingen har skjedd raskt, der butikkstrukturen nå preges av økt konsentrasjon gjennom stadig flere og større varehus og nedleggelser og et mer grovmasket butikknett. Det er store bransjevise strukturforskjeller; mens dagligvare- bransjen domineres av fire store aktører med en markedsandel på nesten 100 prosent, er sko- og klesbransjen langt mer fragmentert. Det er også store bransjevise forskjeller når det gjelder strukturutvikling, der møbel- og byggevarebransjen har hatt en betydelig nedgang i antall bedrifter de senere årene, mens det har vært en betydelig vekst i apotek, elektronikk og sportsbransjen. Høyest omsetning per innbygger i Trøndelag Butikkomsetningen per innbygger i 2012 var på landsbasis kroner eks. mva., en økning på 2 prosent fra året før. Etter fylke var butikkomsetningen per innbygger høyest i Sør-Trøndelag med kroner eks. mva. Minst butikkomsetning per innbygger var det i Østfold med kroner eks. mva. Tromsøværingene brukte mest på mat og drikke På landsbasis omsatte butikkhandelen med mat- og drikkevarer for kroner eks. mva. per innbygger i Troms ligger på topp med en omsetning av mat- og drikkevarer på kroner eks. mva. per innbygger. Dette er nesten kroner mer enn det omsettes for av mat og drikkevarer per innbygger i Østfold. Den lave omsetningen per innbygger i dette fylket skyldes Byggevarehusene på Vestlandet klart størst vekst i 2012 med 9,7 prosent Høyest var veksten i Hordaland med 13,2 prosent. Høyest omsetning per innbygger hadde byggevarehusene i Trøndelag med kroner eks. mva. per innbygger. Innen klær vokste bransjen mest på Vestlandet og i Trøndelag i 2012 Men per innbygger er omsetningen av klær svært jevnt fordelt mellom regionene og i gjennomsnitt for landet ble det omsatt klær for kroner eks. mva. pr. innbygger i Til sammenligning brukte hver innbygger i gjennomsnitt kroner på møbler og kroner eks. mva. på elektroniske husholdningsapparater i ,0-7,1 Møbelhandel -4,4 Byggvarehus -3,0 Dagligvarehandel -0,8 Kleshandel -0,2 Øvrig butikkhandel Kosmetikk 3,0 Sportshandel 4,3 Elektrohandel 5,7 Apotekene -5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 15,7 20,0 Figur 8: Prosentvis endring i antall bedrifter , bransjevis fordeling Kilde: SSB (2013). 20 Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

12 Herkules Capital Sverre Flåskjær, partner Vekst/ Kapitalbehov Eierskap i endring Norsk handel er i endring, der oppkjøp og konsolidering har skapt behov for økt kapitaltilgang og endret eierkompetanse. Selv om det fortsatt er mange familieeide selskaper innen norsk handel, ser vi at Private Equityselskaper (PE) i økende grad kjøper seg opp i norsk varehandel. PE-selskaper gjenkjennes ved at de i hovedsak Familieiede selskaper P E investerer i etablerte selskaper med sterke vekstforventninger, enten fra organisk vekst eller gjennom tilleggsoppkjøp gjennom et aktivt eierskap. Av de største PE-selskapene finner vi blant annet Herklues Capital, Nordic Capital og EQT. Børsnoterte selskaper Størrelse Private Equity sett fra PE-bransjen selv Utvikler vinnerkonsepter Det viktigste Herkules gjør med retailvirksomhetene i sin portefølje er å videreutvikle og industrialisere selve retailkonseptet. Herkules har fokus på å kjøpe og utvikle vinnerkonsepter og sørger i eierperioden for at potensialet i konseptene realiseres. Det handler om å tilføre kompetanse og kapital gjennom et aktivt eierskap. Forretningsmodell innovasjon Utvikling av vinnerkonsepter betyr ofte at man bidrar til å endre bransjer fundamentalt. Dette kommer gjerne som en følge av forretningsmodellinnovasjon, som vi for eksempel ser i en av Herkules' nåværende investeringer, Tilbords: Utvikling av franchisemodellen har vært avgjørende for kjedens vekst og den dynamikk dette retailkonseptet har skapt i bransjen. EQT Christian Sinding, leder for EQT Equity globalt Anders Misund, leder for EQTs Oslokontor Klar vekststrategi Det viktigste en private equityaktør som EQT tilfører sine retailvirksomheter er ressurser for å kunne vokse. Vekst er fundamentalt for en PEinvestering i retail. En viktig oppgave for EQT-teamet er å utfordre ambisiøse retailledere og gründere på å strekke seg enda litt lengre: «Kan vi doble antall butikker på tre år i stedet for å øke med bare 50 % som dere foreslår? Hva skal til kom igjen la oss gjøre det!» EQT klarte på denne måten å utvikle Plantasjen fra en utfordrerposisjon til største aktør i hagesenterbransjen i årene Kjøp og sammenslåing av virksomheter innen retail er ikke alltid beste løsning for å utvikle porteføljevirksomheter til store category killers: Unike retailkonsepter er som oftest tett sammenvevd med unik bedriftskultur, dette ser ut til å være helt spesielt for handelsbransjene. Det hjelper ikke med ambisiøs vekststrategi hvis fundamentale forhold knyttet til organisasjon og kultur må God ledelse er avgjørende Uansett om en retailvirksomhet har private equity-eier, eller annet eierskap, vil god ledelse være avgjørende for resultatet. Det er med ledelse som med fotball: Man ser forskjell på om det er Messi eller en 4. divisjonsspiller som styrer laget ute på banen. Herkules har enorm fokus på å ha riktig ledelse og styrke kompetansen. Generelt ser selskapet etter virksomheter som allerede har god ledelse: Det ideelle er at Herkules tilfører en kombinasjon av ledelse, kompetanse og kapital. endres: Til syvende og sist er det kundemøtet i butikken som avgjør om et retailkonsept blir en suksess, og dette sannhetens øyeblikk avgjøres i sin tur ofte av hvordan virksomheten klarer å motivere ansatte og kommunisere konseptet til forbrukeren. Derfor er oftest organisk vekst den beste løsningen i retail. Gir gründere en unik mulighet PE-aktørene bidrar til at flinke retailgründere og gode konsepter får en unik mulighet: Konkurransen i norsk retail er tøff og det kreves mye for å entre scenen med nye konsepter. Men oppnår man kritisk størrelse kan ny dynamikk skapes i bransjen, slik tilfellet for eksempel har vært med sport og EQT-virksomheten XXL. EQT benytter en egen modell for eierstyring som legger vekt på følgende forhold mellom EQT og virksomhetens gründere/ledelse: De er spesialister på handel vi er spesialister på eierskap! Figur 9: Vekstområde for PE-selskaper. Kilde: Herkules Capital. 22 Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

13 35 Prosentvis andel av total varehandel Foretak Sysselsatte omsetning Figur 10: Utenlandskkontrollerte foretak (prosentvis andel av total varehandel) Kilde: SSB (2012). 20 Endret samspill i verdikjeden En konsekvens av den økte konkurransen i norsk handel er økt vertikal detaljistkjedene har tatt over grossist og Dette har først og fremst skjedd ved at integrasjon, der produsenter blir butikker distribusjonsfunksjonen, enten gjennom og omvendt. I dagligvarehandelen ser oppkjøp eller langsiktige kontrakter. vi at den tradisjonelle modellen med Samtidig ser vi innen klesbransjen at produsentstyrte distribusjonssystemer store merkevareprodusenter åpner egne er utfordret av et system der store konseptbutikker og flaggskipsbutikker, detaljistkjeder utøver stadig større kontroll over produksjon og distribusjon. merkevaren til å kommunisere med som muliggjør en helt ny måte for forbrukeren på. Globalisering og eierskap på tvers av grenser 18 Varehandelen har blitt en sterk fått en økende betydning i norsk vareinternasjonal næring gjennom global- handel de siste årene, og sier iseringen både på produksjonssiden noe om attraktiviteten til næringen. og markedssiden. Rema 1000, Varner, Disse foretakene representerer med Statoil Retail og Steen & Strøm har blitt sine knappe 5 prosent en beskjeden internasjonale aktører med utgangspunkt i det norske markedet. Samtidig varehandel. Det er likevel verdt å andel av antallet foretak innenfor er Norge gjennom høy økonomisk merke seg at de samme foretakene velstand og en kjøpesterk befolkning et representerer over 20 prosent av de attraktivt marked for en rekke større sysselsatte i bransjen og i underkant internasjonale varehandelsbedrifter av 30 prosent av omsetningen. Av som for eksempel H&M, Lindex, ICA og de utenlandskeide foretakene er flest IKEA. antall foretak kontrollert fra Sverige med 36 prosent, etterfulgt av Danmark Direkte utenlandske investeringer har med 17 prosent 19. Globalisering og internasjonal integrasjon av norsk varehandel bringer med seg kompetanse, informasjon, entreprenørskap, nye produkter og konsepter. Kontaktflaten ut mot internasjonale kunnskapsnettverk øker gjennom økte direkte norske investeringer i utlandet og utenlandske direkte investeringer i Norge. En internasjonalisering av kapitalsiden i norsk varehandel vil bringe med seg potensielt gode ideer, produkter, konsepter og forretningsmodeller, som skaper nye benchmarks for norske bedrifter. Med internasjonaliseringen av varehandelen blir globale etiske dilemmaer og problemstillinger i økende grad knyttet til norske varehandelsbedrifter. Norske forbrukere må ta stilling til spørsmål relatert til miljø, rettferdig handel og arbeidsrettigh ter i utlandet på sin daglige shoppingrunde. Forbrukeren «stemmer» ikke bare hvert andre år i politiske valg. Etiske valg som kunder tar i hanlvognen, har blitt viktigere. Evne og vilje til å synliggjøre slike valg er med på å påvirke varemerkenes betydning. Varemerkenes sårbarhet gjennom globalisering og åpenhet gjennom sosiale medier har økt. 24 Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

14 1.5 grenseløs varehandel 21 Nordmenns konsum i utlandet øker kraftig; Av nordmenns samlede konsum i utlandet på 77,5 milliarder kroner er handel av varer i utlandet beregnet til 41,5 miliarder kroner i Nordmenns kjøp av varer i utlandet utgjør vel 9 prosent av det de legger igjen i butikkene i Norge og tilsvarer ekstra arbeidsplasser i butikkhandelen dersom denne handelen hadde skjedd i Norge. Fortsetter dagens vekst vil nordmenns samlede kjøp av varer i utlandet mer enn dobles på 10 år. Treffer en slik vekstprognose med virkeligheten, vil husholdningenes kjøp av varer i utlandet utgjøre 15 prosent av butikkhandelens omsetning i Norge i Forklaringene på fortsatt sterk vekst i nordmenns konsum av varer i utlandet er tredelt: Mrd. i kroner Figur 11: Vekstprognose for grensehandelen, Kilde: Kvarud Analyse. e-grensehandel fra utlandet Fysisk grensehandel husholdningens konsum av varer i forbindelse med feriereiser i utlandet 1. Grensehandelen vokser raskere enn butikkhandelen i Norge Den fysiske grensehandelen har økt fra 8,8 milliarder kroner i 2004 til nærmere 11,6 milliarder kroner i Grensehandelen har vokst med i gjennomsnitt 4 prosent per år de tre siste årene, mot en anslått vekst i den norske butikkhandelen på 3 prosent. 2. E-grensehandel vil passere den fysiske grensehandelen Netthandelen er i kraftig vekst, også nordmenns netthandel fra utenlandske nettbutikker. I følge FDIHs 'Dansk e-handelsanalyse' steg danskenes kjøp fra innenlandske e-handelsbutikker med 14 prosent fra 2011 til 2012, mens e-handelen fra utenlandske butikker steg med hele 40 prosent 22. Det er rimelig å anta at den samme tendensen er til stede i Norge. Basert på Postnord og Distansehandel Norge/Posten Norge sine undersøkelser om e-handelen i 2011 (se kap ) anslås det at nordmenns handel av varer fra utenlandske nettbutikker var på 6,75 milliarder kroner i For 2012 anslås netthandelen fra utenlandske nettbutikker til 7,5 milliarder kroner, en vekst på mer enn 10 prosent fra året før. Fortsetter veksten i samme tempo i årene fremover, vil e-grensehandelen passere den fysiske grensehandelen i et tiårsperspektiv nordmenn ferierer mer i utlandet Basert på antatt forbruksmønster til nordmenn som ferierer i utlandet (ikke dagsturer for grensehandel), estimeres nordmenns varekjøp i forbindelse med feriereiser til å utgjøre 22,4 milliarder kroner i Flere reiser og høyere forbruk per tur er viktige drivere bak den samlede veksten i nordmenns konsum i utlandet. Gjennomsnittlig årlig vekst de siste ti årene har vært på 10,7 prosent. 26 Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

15 ordliste og definisjoner 1. fotnoter Varehandel benyttes her om aktører som selger handelsvarer enten til videreforhandlere eller til kjøpers personlige bruk, der varehandelen omfatter både agentur-, engros- og detaljleddet (næringskode 45-47). Detaljhandel omfatter virksomheter som driver salg av nye og brukte varer i eget navn og for egen regning, i hovedsak for kjøpers personlige bruk eller til private husholdninger, fra fast utsalgssted eller fra torgplass mv., dvs. varehandelens siste ledd. Dette kan for eksempel være elektronikkbutikker, klesbutikker, møbel butikker og dagligvarebutikker. Bedrifter innenfor detaljhandel grupperes av SSB etter hva slags varer de selger. Engroshandel er handel med større varepartier til produsenter for bruk i produksjon eller til storforbrukere som for eksempel sykehus og hoteller. Forskjellen på agenter og grossister er at grossisten tar eierskap til varene, mens en agent kun er representant for selgende bedrift. Butikkhandel defineres som detaljhandel eksklusive detaljhandel utenom fast utsalgssted. Et foretak kan ha mer enn en virksomhet, bedrift, knyttet til seg dersom de driver virksomhet med ulik geografisk lokalisering eller innen ulike næringer. Eksempel på foretak er aksjeselskap, enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap, etc. Kjøpesenter er bygg eller en samling av bygg som er planlagt, utviklet, eid og drevet som en enhet. De enkelte funksjoner/bedrifter er samlet i en bygning eller gruppert omkring et torg, gågate eller åpen plass. Salgsarealet skal være større enn kvadratmeter og senteret skal inneholde minst fem ulike detaljhandelsenheter. Verdiskaping måles her som bruttoprodukt, der bruttoprodukt defineres som opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjonsaktivitet i en næring eller sektor (eller totalt for alle næringer/ sektorer). Bruttoprodukt finner man ved å ta produksjonsverdi minus produktinnsats. Produktinnsats er verdien av innsatsvarer og tjenester. Bruttoprodukt presenteres i basisverdi (løpende priser), dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter. Produktivitet målt gjennom total faktorproduktivitet viser den «rene» produktivitetsveksten den delen av produksjonsøkningen som ikke skyldes økt bruk av innsatsfaktorer som arbeidskraft og kapital. Teknologisk frem-gang og vekst i humankapitalen at vi løser oppgaver på en smartere måte- er hovedkilden til denne typen vekst. Med netthandel menes her handel med bruk av/via internett. Konsum i utlandet konsum utenfor Norge omfatter i hovedsak nordmenns konsum i forbindelse med feriereiser i utlandet og ved grensehandel. Når det gjelder feriereiser er det kun reisekostnader foretatt på reisen innenfor et land (ikke Norge) som inngår i nordmenns konsum i utlandet. Med grensehandel menes her både den fysiske grensehandelen gjennom direkte kjøp i utlandet, men også netthandel fra utenlandskeide foretak. Medianinntekt er det inntektsbegrepet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med en inntekt over som under medianinntekten. Private Equity (PE) er et samlebegrep på en spesiell type fond og selskaper som investerer i bedrifter som ikke er notert på børs. I Norge brukes ofte begrepet «aktiv eierkapital» som en erstatning for private equity, da PEaktører tradisjonelt er direkte involvert i bedriftenes utvikling. 1 SSB (2012). Foreløpige tall basert på årlig nasjonalregnskap 2012, bruttoprodukt i basisverdi, løpende priser. 2 SSB (2012). Varehandel. Hovedtall, etter næringshovedgruppe. Estimat 2012 er basert på terminstatistikk. 3 Virke (2013). Virkemålet Fafo rapport (2012). Internopplæring i varehandelen. 5 DamVad/ SSB (2013). Produktivitetsanalyse. Verdiskapingen i markedsrettede næringer siden ssb (2012). Varehandel. Hovedtall, etter næringshovedgruppe. Estimat 2012 er basert på terminstatistikk. 7 SSB, Terminvis omsetningsstatistikk 8 Kvarud Analyse (2012). Kjøpesenterrapporten Det er flere årsaker til at kjøpesentrene har tapt terreng til den generelle detaljhandelen. I tillegg til at kjøpesentre er pålagt visse begrensninger, var det i 2012 bransjer som møbler, byggevare og dagligvarer, som er sterkt underrepresentert i kjøpesentrene, som hadde sterkest vekst. 10 DIBS «E-commerce Survey 2012». URL: General/ DIBS%20Ehandelsindex_2012.pdf. 11 Postnords «E-handel i Norden 2012». URL: Ehandelsrap-porter/ E-handel%20i%20 Norden%202012_Norsk.pdf. 12 Posten og distansehandel Norge. URL: distansehandel/pressrelease/view/ netthandel-vokser-dobbelt-saa-mye-sombutikkhandel Se blant annet Nordposts E-handel i Norden 2012 og E-handelsrapporten 2012 fra Posten og Bring. 15 Virke utarbeider vekstforventninger for et utvalg av handelsbransjene hvert kvartal. URL: konjunkturogprognoser. 16 Kvarud/SSB (2012). Omsetningstall for 2012, inkl. mva. 17 Kapittelet er basert på tall fra Kvarud Analyse. Alle tall eks. mva. 18 Reve, T. og J. Utgård (2011). En kunnskapsbasert varehandel. 19 Tall for FDIHs (Foreningen for dansk internetthandel) «Dansk e-handelsanalyse». Undersøkelsen inkluderer både varer og tjenester. URL: 21 Kvarud analyse (2013). En bedrift er en lokalt avgrenset enhet som hovedsakelig driver virksomhet innen en bestemt næringsgruppe. 13 E-barometern helårsrapport URL: 28 Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

16 2. vekstvinnere og tapere 2.1 Vekstvinnere og tapere 2.2 Hvem stjeler fra hvem? 2.3 Sterk konkurranse, med muligheter for vekst Det er stor variasjon i lønnsomhetsnivå og utvikling mellom kjedene innen varehandelen. Variasjonen i årsaker og drivere for hvorfor noen oppnår høy og andre igjen lav lønnsomheter er like stor. Status er at handelsbedriftene i Norge opererer i et stadig tøffere landskap, hvor de presses fra flere kanter: horisontalt gjennom konkurranse fra egen og i økende grad andre bransjer, vertikalt ved at produsenter etablerer egne butikker og detaljister tar kontroll i grossistleddet, og digitalt ved økt konkurranse fra netthandlere som påvirker pris og lønnsomhetsbildet fundamentalt. Generelt er det de som fokuserer på kostnadseffektiv drift, prisstrategi og/eller konsept og posisjon som lykkes lønnsomhetsmessig best over tid. Samtidig er norsk handel i endring der kampen om forbrukeren blir stadig tøffere. Virke Handelsrapporten

17 2.1 Vekstvinnere og tapere 1 Reidar Mueller Partner i Hartmark Consulting AS Det er stor variasjon i lønnsomhetsnivå og utvikling mellom kjedene innen detaljhandelen. Det er også stor variasjon i årsaker og drivere for hvorfor noen oppnår høy og andre igjen lav lønnsomhet. Ser man i et 20-årsperspektiv har norsk handel samlet sett opplevd en eventyrlig utvikling og lønnsom vekst. Dette skyldes i stor grad utvikling av effektive verdikjeder. Strukturelle endringer i form av kjedesamarbeid og bruk av ny teknologi som har bidratt til datastyrt prising og mer effektiv lagerstyring er eksempler på dette. Men effekten av dette var størst på 90-tallet. Hvilke bransjer og kjeder er det som vinner og taper i dagens handel? Analyser fra Hartmark (Ultima 2012) viser at vekstbransjene i norsk faghandel i stor grad er bransjer som enten nyter godt av konjunkturutviklingen, utnytter markedstrender eller er markedsaggressive på pris og høyt aktivitetsnivå. Innovative konsepter som utnytter trender, fyller hull og behov i markedet hører til sjeldenhetene, men det forekommer likevel gode eksempler. Marginvinnerne er bransjer som i stor grad kjøper inn sine produkter uten fordyrende mellomledd og som klarer å kombinere profesjonelt innkjøp med effektive, skalerbare forretningsmodeller. I faghandelen er det optikk, ur, møbler, belysningsutstyr, tekstil og utstyrsvarer, samt klær som tjente mest i 2012 og fremstår som vinnerbransjene. «Som oftest er det en til to vinnere per bransje og det samme på tapersiden. Unntaket er optikk hvor alle gjør det godt uavhengig av posisjon. Økende andel tjenesteyting og høy betalingsvillighet blant kundene gjør bransjen til best i klassen på brutto og nettomarginer. Bredt vareutvalg har blitt en stor vekstbransje mye på grunn av aggressiv etablering av butikker. Det dårlige marginbildet er preget av store tap i Smart Club og at Nille, Europris og Biltema har dårlig inntjening på butikknivå, men god inntjening på grossistleddet. Tele er den store veksttaperen, ikke fordi volumet går ned, men fordi det er ekstremt prispress.» driftsmargin % +10% Tekstiler og utstyrsvarer +5% Gullsmed Byggevare Tele Apotek Kjøkkenutstyr, glass, steintøy Bøker 0% Sports- Elektronikk utstyr -5% 0% +5% +10% +15% Bredt vareutvalg -5% Belysningsutstyr Klær Ur Møbler Optikk Fliser Barneutstyr Figur 1: Bransjer i faghandelen målt etter årlig driftsmargin 2012 og CAGR (sammensatt årlig vekstrate). Kilde: Hartmark Analyse (2013). Ultima Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

18 2.2 HVem stjeler driftsmargin % +20% Krogh Optik Carlings Blant både vekst- og marginvinnerne er det store variasjoner innad i hver enkelt bransje. Ser man på kjedene i faghandelen fremstår Carlings som en klar marginvinner med en driftsmargin på godt over 20 prosent i Carlings satser på ett tydelig konsept; en stor andel merkeklær kombinert med egne merker, noe som gir verdi for målgruppen. Andre vekstvinnere er Norrøna, Kitch n og Jula, som alle er forholdsvis nye konsepter som har oppnådd en svært god vekst siden oppstarten; de har alle tydelige profiler som appellerer til en stor nok målgruppe. Konsepter har truffet et hull og utnytter en trend. De øvrige marginvinnerne som ligger i intervallet prosent har svært ulik posisjon i markedet fra lavprisaktøren Jysk til merkevareaktøren Krogh Optikk. Samtidig er de alle tydelige konsepter, er gode på innkjøp og har slanke, effektive forretningsmodeller som gjør at de klarer å ta ut svært høye marginer. Byggmax og Megaflis er best i sine bransjer og klarer å kombinere en god vekst med en svært tilfredsstillende margin gjennom å ha nyskapende konsept som kundene liker og samtidig en god kostnadsstruktur. fra hvem? 2 At varegrupper beveger seg mellom tradisjonelle kategorigrenser, såkalt bransjeglidning, er ikke noe nytt. Siden tidenes morgen har handelsmenn endret på vareutvalget og allerede på 50-tallet begynte utviklingen mot dagens dagligvarebutikker da fiskebutikken, melkehandleren og slakteren slo seg sammen. Men i dag ser vi bransjeglidning i større skala. Vi har supermarkeder og megastores. Byggevarehusene selger trelast, baderom og kjøkkenutstyr. IKEA omtales fremdeles som møbelhus, men både servering, hjemtekstil, planter, kjøkken, hvitevarer og belysning er store kategorier i varehusene. Utviklingen krever at vi i dag også må trekke begrepet et skritt videre det handler ikke lenger bare om at samme produkt selges i flere bransjer, men også at det selges i flere kanaler. Fenomenet bransjeglidning eskalerte i årene , særlig på grunn av vekst til bransjene bredt vareutvalg, sport og dagligvarer. Deretter har glidningen stagnert relativt sett i verdi, men i volum fortsetter glidningen til og fra enkelte bransjer. Analyser fra Hartmark viser stagnasjon i graden av bransjeglidning, med enkelte unntak: kiosk og bensinstasjonsmarkedet (KBS) taper til dagligvarehandelen og bredt vareutvalg, sport og apotek vokser på andre bransjers bekostning. Generelt sett er bransjer og kjeder med mange små butikker med lav omsetning, høy bruttofortjeneste, dårlig drift og høye kostnader i faresonen. Hva er årsaken til denne utviklingen? I et stagnerende marked hvor alle trenger ny vekst og mer omsetning per kvadratmeter for å dekke sine faste kostnader er det naturlig å lete etter nye kategorier. Samtidig må tiltakene resultere i både mer omsetning og bedre lønnsomhet for å kunne forsvares. Sistnevnte ser ut til å ha vært et problem for enkeltbransjer og aktører, med det som resultat at glidningen har stagnert i forhold til gullårene frem til Skjerpet konkurranse har også bidratt til dette. Og hva er konsekvensene? Bransjer med høy andel standardprodukter der kunden ikke forventer noe servicenivå, med høy bruttofortjeneste og omløpshastighet er fristende for andre aktører å ta tak i. Kjeder med mange butikker, etablert kundekrets og lavt kostnadsnivå har en konkurransefordel dersom aktiv bransjeglidning er en målsatt strategi. Zara +15% +20% Bik Bok % +5% 0% Kid interiør Jysk Bjerke Synsam David-Andersen Hi-Fi Klubben Megaflis 0% -10% -5% +5% +10% +15% +20% +25% +30% +35% +40% +45% +225% +230% Jula Kitch'n Norrøna Dagligvare Bredt vareutvalg 850 Apotek 700 Sport 200 Byggevarer 50 Elektronikk 0 Optikk Bakri og café -50 Tekstil -50 Gull og sølvhandel -100 Blomster og planter -200 Bokhandel -200 Sko -350 Jernvare og kjøkkenutstyr -600 Klær -600 Møbler og belysning -750 Kosmetikk -850 KBS CAGR % Figur 2: Kjeder i faghandelen målt etter årlig driftsmargin 2012 og CAGR (sammensatt årlig vekstrate). Kilde: Hartmark Analyse (2013). Ultima Figur 3: Kjeder i faghandelen målt etter årlig driftsmargin 2012 og CAGR (sammensatt årlig vekstrate). Kilde: Hartmark Analyse (2013). Ultima Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

19 Hvem vinner kunden? Fokus på service og kundetilfredshet har bidratt til at norske handelsbedrifter har skjerpet seg i konkurransen om å vinne kundenes gunst. Ikke minst er dette viktig når man nå beveger seg over i et kundesentrisk landskap. God kundeservice alene gjør ikke en bedrift kundesentrisk, men den sikreste måten å miste en kunde på er å få ham til å føle at du ikke bryr deg om ham. Å tilby god service og spørre etter tilbakemeldinger fra kunder er derfor en av flere viktige elementer av det å være kundesentrisk 5. Så hvordan står det til med kundeservicen i norske handelsbedrifter? Norsk Kundebarometer har i flere år påpekt at tradisjonell detaljhandel må fornye og forbedre seg 6. Mens gjennomsnittlig kundetilfredspoeng ligger på 71,4 av 100 mulige, har forhandlere av blant annet. klær, sko, dagligvare og elektrokjeder gjennom ti år ligget på samme lave nivåer der vi kan karakterisere kundenes holdning til bedriftene som likegyldige. Norsk kundebarometer 2013 Figur 4: Endring i omsetning og volum Kilde: TradeSolution, Endring i innkjøpsverdi Endring i omsetning KBS-markedet: fortsatt tøft, men ikke like ille 3 Kiosk og bensinstasjonsmarkedet (KBS) har de siste årene vært under sterkt press. Finanskrisen gjorde forbrukerne mer prisbevisste og bransjen har vært en av taperne hva gjelder bransjeglidning. Dette til fordel for dagligvarekjedene som kan friste med både lavere priser og tilnærmet like lange åpningstider. Samtidig utvider dagligvarekjedene sine konsepter for å ta en stadig større del av conviniencemarkedet. Tall fra TradeSolution viser at det fortsatt er tøft for bransjen, men at nedgangen nå flater litt ut ga et positivt resultat for KBS-bransjen med en omsetningsøkning på 3,3 prosent. Det er likevel en nedgang i innkjøpsvolumet på 3,4 prosent. Omlegging i pris og produktsortiment er -3, med på å forklare den positive omsetningsveksten, men bransjen er fortsatt langt fra å bli «friskmeldt». I 2013 ser det foreløpig ut til at KBS-markedet fortsetter å tape både volum og omsetning. Med prisnivåer som i gjennomsnitt ligger nesten 50 prosent høyere enn i dagligvaremarkedet 4, er det vanskelig å ta ut en ytterligere merverdi. Dette gjør utsiktene til forbedringer fremover usikre. Konseptutvikling, og økt satsing på et bredt utvalg av ferdigmat og kald drikke er nødvendig for å vinne kampen om forbrukeren i et marked med knallhard konkurranse fra dagligvarekjedene. 3,3 En annen måte å måle kundetilfredshet på er å kartlegge selve kundemøtet, slik man gjør i Daymakerindex, som baserer seg på mystery shoppers. Daymakerindex 2013 viser at servicenivået Tilfredshet Lojalitet Netthandel Apotek Optikk Bokhandel Møbler Glass- og stentøy Sport Byggevare Kiosk Interiør Hvite- og brunevarer Sko Dagligvare Klær i detaljhandelen har blitt bedre enn foregående år. Av bransjene er det farge og tapet, fulgt av optikk, som har best totalresultat i undersøkelsen, mens varehus og bensin ligger lavest. Tabell 1: Norsk Kundebarometer Kilde: Norsk kundebarometer Figur 5: Daymakerindex per bransje totalresultat. Kilde: Daymakerindex ,3-5, % 77% 76% 67% 65% 64% 62% 59% 58% 57% 56% 51% 49% 41% 38% -8, Farge og tapet Optikk Sport Hjemmeelektronik Sko Apotek Bygghandel Bokhandel Hvitevarer Møbler Telecom Kleskjeder Hjemmeinnredning Varehus Bensin 36 Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

20 Artikkel Fra «Mystery Shoppers» til daglig feedback på adferd Tradisjonelle styringssystemer gir normalt ledelsen informasjon om resultatet på ulike KPI slik som lønnsprosent, snittsalg, kundetilfredshet og lignende. Problemet med slike systemer er at de i begrenset grad påvirker operativ adferd. Jeg vil i det følgende forklare hvorfor det er slik og kort beskrive et tenkt eksempel fra faghandel på hva som skal til for å påvirke og endre adferd. Vi tenker oss at et optimalt styringssystem følger disse trinn; 2.3 sterk konkurranse med muligheter for lønnsom vekst 7 Jon Ivar Johansen Senior Partner, Maze Trinn 1: definer det overordnende resultatmål 1.trinn er å definere overordnet mål. Vi tenker oss at det er omsetning på eksisterende kunder. Trinn 2: Definer kritiske KPI (Key Performance Index) Trinn 2 er å definere viktigste KPI som driver omsetning på eksisterende kunder. Vi tenker oss at det er kundetilfredshet. Trinn 3: Identifisere kritisk adferd Trinn tre er å identifisere beste praksis og den adferd som er kritisk for kundetilfredshet. Vi tenker oss at den kritiske adferd er at selger stiller de få «riktige» spørsmål under behovskartlegging som er identifisert som beste praksis. Trinn 4: Definer adferds påvirkere («Nudge») De tre første trinn er det mange gjør i dag. Fjerde trinn og det som skiller moderne styringssystem fra dagens systemer er at det har fokus frem til gjennomføring i butikk. De fleste tror at hvis vi mottar feedback av andre på hva vi bør forbedres så er det i vår egeninteresse å endre adferd. Adferdsøkonomi, som fikk sitt gjennombrudd etter at psykologen Daniel Kahneman fikk Nobelprisen i økonomisk vitenskap i 2002, kan bevise at vi i mye større grad enn vi liker å tro styres av den intuitive autopiloten og ikke informasjon og rasjonalitet. Autopiloten har en automatisk tilbøyelighet til å søke en intuitiv løsning og umiddelbar belønning fremfor å gjøre det vi vet er beste praksis og gir en langsiktig belønning. Det betyr for eksempel at har du først innarbeidet en usunn livsstil så vil de fleste fortsette å leve usunt selv om du vet at det strider mot deres kunnskap om beste praksis og egen langsiktige egeninteresse. Selvkontrollen og fakta taper nesten alltid for autopiloten. Løsningen på dilemmaet er i følge adferds økonomer å bruke adferds påvirkere («nudge») for å hjelpe selvkontrollen. Tenk deg at du bowler. Du kaster og mottar umiddelbar spesifikk feedback fra hvert kast. Feedback gir deg et stopp signal som stopper autopiloten. Du stopper, analyserer kastet, ser hva andre gjør, får tips fra venner som ser på, beslutter og prøver igjen. Slik fortsetter du og blir gradvis bedre og bedre. Gradvis automatiseres du en bedre teknikk. Bowling illustrerer hva adferdspåvirkere («nudge») er. En adferdspåvirker («nudge») bidrar til å påvirke din adferd i beslutningsøyeblikket. I det tenkte eksempel har virksomheten utvikler et system som gir alle selgere spesifikk feedback hver dag fra kunder på om de følger beste praksis, pluss «peptalk» hver dag der man deler erfaringer med andre selgere. Feedback og «peptalk» gir et stoppsignal, der alle selgere påvirkes («nudge») til å stoppe, analysere, beslutte forbedring og må prøve igjen samme dag. På denne måten «påvirkes» («nudge») selgere til å gjennomføre beste praksis hver dag til den gradvis blir automatisert. Eksemplet illustrerer noen av mange adferds «påvirkere» (nudger») i et moderne styringssystem der man integrerer resultat, KPI og aferdspåvirkere i et og samme system. Handelsvirksomhetene i Norge opererer i et meget tøft landskap i dag, hvor de presses fra flere kanter: Horisontalt: konkurrenter i egen bransje er det nok av, og norsk retail har hatt en enorm produktivitetsutvikling de siste tiårene som gjør at man i de fleste bransjer må være veltrimmet for i det hele tatt å tjene penger. Lave marginer gjør at man som regel også må være stor. konkurrenter fra andre bransjer bransjeglidning er også en tøff utfordring for mange. Så langt har de store dagligvarehusene og «bredt vareutvalg»-aktørene lykkes best med å ta andeler fra de tradisjonelle faghandlernes omsetning. Vertikalt: retailere oppstrøms: Vi har i lengre tid kunnet følge debatten om makten i dagligvareverdikjeden i Norge og observere hvordan de ulike aktørene posisjonerer seg for videre lønnsom vekst. Dette gjelder også for andre store retailbransjer: Detaljistene søker stadig oppstrøms i verdikjeden for å ta ut noe av den høyere lønnsomheten som produsentene fortsatt nyter, gjennom etablering av egne merkevarer (EMV). Samtidig må produsentene og detaljistene samarbeide for å skape økt konkurranseevne gjennom innovasjon og bedret lønnsomhet i verdikjeden, slik vi har sett med Efficient Consumer Responsebølgen de siste par tiår i dagligvarebransjen. Vi kan vel trygt si at uttrykket coopetition passer bedre enn noen sinne på det som foregår i retailverdikjedene. produsenter nedstrøms: Samtidig ønsker stadig flere produsenter med sterke merkevarer å gå veien nedstrøms utenom retailerne og selge direkte til konsumentene. Kjøpesentrene, som står for en drøy tredjedel av all detaljhandel i Norge, er en aktuell kanal som stadig flere merkevareaktører benytter, for eksempel Norrøna. Eller «turtøyprodusenten» Stormberg: Stormberg er vel egentlig vel så mye retailer som produsent, med sine mange butikker over hele landet og ikke minst nettbutikken som i dag omsetter en betydelig del av Stormbergs produksjon. Og her har vi stikkordet som fører oss inn på den tredje dimensjonen i kartet over norsk retail, i tillegg til den horisontale og den vertikale: Den digitale. Digitaliseringen av retail har fundamental betydning for det vi har snakket om til nå: Konkurransen horisontalt, mellom bransjeaktører og på tvers av bransjer og vertikalt, i verdikjeden. Digitalt: Innenfor alle retailbransjer i Norge finnes det i dag rene netthandlere som har forandret pris og lønnsomhetsbildet fundamentalt, med unntak av i dagligvarebransjen. Disse aktørene opererer med en helt annen transparens i forhold til pris, og kostnadene må derfor være ditto lave. Pure play netthandelsaktører nøyer seg dessuten ikke med og «å stjele» fra én bransje, som for eksempel elektro (Komplett). De benytter seg akkurat som i den fysiske retailverdenen av fenomenet bransjeglidning. Dette er spesielt attraktivt for onlineaktørene fordi bredt vareutvalg nettopp kan være et av deres konkurransefortrinn: De kan føre en såkalt «longtail» av varer som de fysiske butikkene ikke har plass til, og forsyne seg med små kakebiter fra mange bransjer. Amazon er størst og best her. Amazon er snart Digitaliseringen av retail har fundamental betydning for det vi har snakket om til nå 38 Virke Handelsrapporten 2013 Virke Handelsrapporten

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Møbel- og interiørbransjene 2013 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2015 Lars E Haartveit En varslet omstilling hva gjør forbrukerne? Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 De leser hva media skriver, men tror fortsatt det skal gå relativt bra med egen økonomi

Detaljer

Prognoser for norsk handel - 2014 Høst 2013

Prognoser for norsk handel - 2014 Høst 2013 Prognoser for norsk handel - 2014 Høst 2013 Norsk handel med lavere vekst i vente Norsk varehandel påvirkes av den generelle utviklingen i norsk økonomi og de svake internasjonale konjunkturene. Slik har

Detaljer

Andel av butikkomsetningen i 2012

Andel av butikkomsetningen i 2012 BUTIKKHANDELEN 2012 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2012. Rapporten tar i tillegg for seg utviklingen i de største bransjene og sommerhandelens betydning for

Detaljer

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke. BUTIKKHANDELEN 2014 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2013 til 2014. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2013 til 2014.

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Møbel- og interiørbransjene 2014 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke. BUTIKKHANDELEN 2013 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2012 til 2013. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2012 til 2013.

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Virke Mote og Fritid - klesbutikkene

Virke Mote og Fritid - klesbutikkene Kleskjedene 2013 1 Virke Mote og Fritid - klesbutikkene De senere årene har vi sett en relativt flat utvikling i omsetningen i klesmarkedet. Dette skyldes flere faktorer. Spareraten er rekordhøy. Konkurransen

Detaljer

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Julehandelen 2015 Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Omsetningen opp 3,5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til 55,5 mrd. kroner. Dvs. 3,5 prosent mer enn i fjor. 60 50 Utvikling

Detaljer

Butikkhandelens fordeling etter landsdel 2011

Butikkhandelens fordeling etter landsdel 2011 BUTIKKHANDELEN 2011 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2011. Rapporten tar også for seg utviklingen i de største bransjene og ser også litt nærmere på sommerhandelens

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Klesmarkedet Markedsandeler

Klesmarkedet Markedsandeler INNHOLD Klesmarkedet... Side 3. Klesimport og prisfall...side 4. Skomarkedet...Side 5. Tekstilvaremarkedet...Side 6. Sportsmarkedet...Side 7. Styret for sko og tekstil...side 7. 2. Landets klesbutikker

Detaljer

Norsk handel 2012 1 Norsk handel 2012

Norsk handel 2012 1 Norsk handel 2012 Norsk handel 212 1 Norsk handel 212 Innledning 3 Innholdsfortegnelse Innledning Innledning Norsk handel 212 Fenomenet bransjeglidning Hvordan vinne forbrukeren? Hvor bor gullkunden din? Kjenn ditt lokale

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsstatistikk Norge 212 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsbedriftene i Norge omsatte for 13, milliarder kroner ekskl. mva i 212. Dette er sju prosent mer enn året før. Veksten i netthandelen var i

Detaljer

Prognoser 2015. Lars E Haartveit

Prognoser 2015. Lars E Haartveit Prognoser 2015 Lars E Haartveit Omstillingsbehovet: Oljeinvesteringene skulle ned prisfallet setter fart i nedgangen Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 Men langt fra noen krise man ser for seg Utviklingen i anslag

Detaljer

Utviklingstrekk handel & apotekbransjen. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Utviklingstrekk handel & apotekbransjen. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Utviklingstrekk handel & apotekbransjen Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Kort om Virke Analyse Handel i Norge «helikopterblikk» Handel med apotekvarer Trender innen varehandel 2 Omsetning (1 NOK)

Detaljer

HANDELSRAPPORTEN 2014

HANDELSRAPPORTEN 2014 HANDELSRAPPORTEN 2014 VELKOMMEN TIL HANDELSRAPPORTEN 2014 VIBEKE HAMMER MADSEN Administrerende direktør Som hovedorganisasjonen for norsk handel er vi stolte av å presentere Handelsrapporten 2014 en samling

Detaljer

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk

Detaljer

Hva nå? Lars E Haartveit

Hva nå? Lars E Haartveit Hva nå? Lars E Haartveit 10 millioner flere arbeidsledige 2 Internasjonalt Bedre i avanserte økonomier: USA går foran Moderat oppover i euroområdet Abenomics: Et risikoprosjekt som så langt ser ut til

Detaljer

Innledningsvis viser vi en landsoversikt før vi går ser nærmere på de enkelte fylkene.

Innledningsvis viser vi en landsoversikt før vi går ser nærmere på de enkelte fylkene. BUTIKKHANDELEN 2010 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2010. Rapporten tar også for seg utviklingen i de største bransjene og ser også litt nærmere på sommerhandelens

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik 1 Makrobildet Norsk varehandel har hatt svært gunstige økonomiske

Detaljer

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Netthandel blant norske butikkjeder Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Norske butikkjeder går på nett! Oppsummering Norsk netthandelen er i vekst, og i følge Virkes

Detaljer

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF

Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket

Detaljer

Konjunkturseminar september 2013 16.09 2013

Konjunkturseminar september 2013 16.09 2013 Konjunkturseminar september 2013 16.09 2013 Agenda Det store bildet! v/ adm. dir. Vibeke Hammer Madsen Detaljhandelsprognoser v/ sjeføkonom Lars E. Haartveit 16.09 2013 Stortingsvalget vil ta Norge i en

Detaljer

Virke Mote og Fritid - klesbutikkene

Virke Mote og Fritid - klesbutikkene Kleskjedene 2014 1 Virke Mote og Fritid - klesbutikkene De senere årene har vi sett en relativt flat utvikling i omsetningen i klesmarkedet. Dette skyldes flere faktorer. Spareraten er rekordhøy. Konkurransen

Detaljer

Markedsinformasjon 2. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 2. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 2. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Sterke 6,7 prosent vekst i byggevarehandelen Omsetningen i byggevarehandelen steg med 6,7 prosent sammenlignet

Detaljer

Omsetningen opp 5 prosent i desember!

Omsetningen opp 5 prosent i desember! Omsetningen opp 5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til nesten 53 mrd. kroner. - Det blir i så fall 5 prosent mer enn i fjor. Utvikling desemberomsetning 1984 2014 - Mrd. kroner inkl.

Detaljer

Konjunkturbarometer vare- og netthandel

Konjunkturbarometer vare- og netthandel Konjunkturbarometer vare- og netthandel Varehandelens betydning i Trøndelag og Møre og Romsdal Andel av omsetning fordelt på bransjer Varehandel Industri ellers 19 % Privat tjenesteyting 9 % Bygg og anlegg

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2016 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse

Markedsinformasjon 1. tertial 2016 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse Markedsinformasjon 1. tertial 2016 Virke Byggevarehandel Virke Analyse Påsken i år ga kraftig utslag for byggevarehandelen Tallene fra Virke byggevare viser en omsetningsvekst i 1. tertial på 4,1 prosent.

Detaljer

Hva nå? Lars E Haartveit

Hva nå? Lars E Haartveit Hva nå? Lars E Haartveit 10 millioner flere arbeidsledige 2 Internasjonalt Bedre i avanserte økonomier: USA går foran Moderat oppover i euroområdet Abenomics: Et risikoprosjekt som så langt ser ut til

Detaljer

Handelskonferansen 2013

Handelskonferansen 2013 Handelskonferansen 2013 Innledning Bakgrunn, kilder, forutsetninger, grad av usikkerhet og rett til bruk av data Varde Hartmark Consulting utførte et stort antall analyser, både overordnet, bredt og smalt

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 370 000 mennesker skaper verdier i norsk handelsnæring 14 prosent av alle sysselsatte i Norge (privat og offentlig

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Handelskonferansen 23. September 2014. Varde Hartmark

Handelskonferansen 23. September 2014. Varde Hartmark Handelskonferansen 23. September 2014 Innledning Bakgrunn, kilder, forutsetninger, grad av usikkerhet og rett til bruk av data Consulting utførte et stort antall analyser, både overordnet, bredt og smalt

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Markedsinformasjon 3. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse

Markedsinformasjon 3. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse Markedsinformasjon 3. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse Rogaland går ned. Resten av landet opp Tilstanden i dagens byggevaremarked er polarisert mellom Rogaland og landet ellers. - Bransjen

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Skofaghandelen 2013. Rapport mars 2014

Skofaghandelen 2013. Rapport mars 2014 Skofaghandelen 2013 Rapport mars 2014 Virke Mote og Fritid - skofaghandelen Etter finanskrisen har omsetningen i skofaghandelen nærmest stått stille. Også 2013 ble et vanskelig år for bransjen. Med en

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Sportsbransjen AS. Sportsbransjen AS eierskap

Sportsbransjen AS. Sportsbransjen AS eierskap Sportsbransjen 2008 Sportsbransjen AS Sportsbransjen AS skal bidra til å fremme sport og fritid blant folk flest og derigjennom sikre økt salg hos aktørene i bransjen. Myndigheter og media skal følges

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

Steen & Strøm Norge Markedsrapport 2010 - Sverige, Danmark og Norge

Steen & Strøm Norge Markedsrapport 2010 - Sverige, Danmark og Norge Steen & Strøm Norge Markedsrapport 2010 - Sverige, Danmark og Norge Dansk, norsk og svensk økonomi har hentet seg inn igjen etter finanskrisen. Størst framgang er det i Sverige. Husholdningene konsum øker

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 4. kvartal 2014. Her finner svar på hvordan julehandelen på nett gikk, hvilke

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q2 2015

Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Forord Vi netthandlet varer for hele 6,6 mrd. kroner i løpet av 2. kvartal 2015, en økning på hele 15,5 prosent fra samme periode i fjor.

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 214 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

En bransje i endring hva preger konkurransebilde frem mot 2020?

En bransje i endring hva preger konkurransebilde frem mot 2020? En bransje i endring hva preger konkurransebilde frem mot 2020? Virke er faghandelens talerør og arbeider for å sikre rammebetingelser som øker verdiskapingen i norsk faghandel. Kunnskap og fakta gir grunnlag

Detaljer

Norsk handel med lavere vekst i vente

Norsk handel med lavere vekst i vente UTSIKTER FOR Norsk handel med lavere vekst i vente Norsk varehandel påvirkes av den generelle utviklingen i norsk økonomi og de svake internasjonale konjunkturene. Slik har det vært en stund og det ser

Detaljer

Teknologibyen Trondheim. Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025

Teknologibyen Trondheim. Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025 Teknologibyen Trondheim Virkninger for Trondheimsregionen av flere arbeidsplasser innen teknologinæringen frem mot 2025 Bakgrunn og metode Funn og beregninger i denne presentasjonen er skrevet og utført

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2013

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2013 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 213 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q3 2014

Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 3. kvartal 2014. For første gang presenterer vi utviklingen fra samme kvartal

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 2015 OG HITTIL I ÅR NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 2015 OG HITTIL I ÅR NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 215 OG HITTIL I ÅR NORGE 1 H I G H L I G H T S M A R K E D S R A P P O R T Markedstallene fra SSB og Statistikk & Reiseliv for mai er nå frigitt og vi kan

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2007

HANDELEN I OSLO 2007 HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO 2007 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2007

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Netthandel byggevarer 2015

Netthandel byggevarer 2015 Netthandel byggevarer 2015 Status og trender salg til sluttkunder i Norge Richard Jacoby-Larsen, Partner CERVO AS Bakgrunn Rapport Byggevarekjeder 2015 Kvalitativ undersøkelse Netthandel byggevarer 2015

Detaljer

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2014

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2014 Sportsbransjen Bransjeoppdatering 2014 Innhold Fakta om Sportsbransjen AS Markedsutvikling Konkurransesituasjon Segmenter Forventninger 2015 Sportsbransjen AS visjon Sportsbransjen AS skal drive aktiv

Detaljer

Har egentlig e-handel tatt av?

Har egentlig e-handel tatt av? Har egentlig e-handel tatt av? Paal Wangsness, forsker Transportøkonomisk Institutt PERSSON SEMINARET: E-HANDEL & SUPPLY CHAIN MANAGEMENT 26. februar 2015, Handelshøyskolen BI La oss ta en titt på tallene

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015

Tema Levering. E-handelen i Norden Q1 2015 Tema Levering E-handelen i Norden Q1 2015 Nordisk netthandel for SEK 36,5 milliarder i første kvartal FORORD Netthandelen i Norden er i stadig utvikling. I første kvartal 2015 kjøpte flere enn sju av ti

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Mat og industri 2014

Mat og industri 2014 Mat og industri 2014 Næring med muligheter 5. november 2014 Stine Evensen Sørbye Ivar Pettersen Næring med muligheter Viktigere næring, noen trusler Tegn til redusert robusthet Flere mulige utviklingsveier

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 4. kvartal 213 FAKTA OG ANALYSE 4. kvartal 213/Årssammendrag 213 Statens

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer