NRS Triploid-Prosjekt

Transkript

1 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt Delrapport 1 Triploidprosjekt, innlegg 2014 G2, Skardalen, Utsett sjølokalitet Barbogen Innlegg 2014 G2, Skardalen Grunndata Den aktuelle triploide rogna ble lagt inn på Skardalen Settefisk AS den 17. juli i 2014 og bestod av rognkorn levert fra rognprodusenten Stofnafiskur på Island. Generasjon, innlegg 2014 G2 Mottatt dato Stamfiskanlegg Stofnfiskur Antall rognkorn levert Stamme Bolaks, Triploid Antall rognkorn per liter Førsteinntrykk Økt avgang Antall dager til 1 gram 49 Antall liter levert 256 Død. rognstadiet ,80 % Dato, døgngrader, T Dato DG Temp Opprensking (destruert) Innsett Død. plommesekkstadiet ,10 % Klekking ,7 Død. startfôring (4 uker) ,43 % Startfôring Total dødelighet startfase ,33 % Det ble plukket rogn regelmessig, slik at det så helt normalt ut i store deler av rognfasen selv om den generelle avgangen sett i forhold til triploide innlegg var noe forøket. Et stykke ut i plommesekkfasen gikk det et stort leirras i vanninntaksområdet for settefiskanlegget i forbindelse med store nedbørsmengder. Dette førte til at store masser jord og sand ble ført ut til elva til anlegget og disse ble gradvis dratt inn i rørsystemer og inntak til anlegget. Derfor ble det tre hektiske uker med store utfordringer knyttet til tilstoppinger av ventiler, vekslere og annet utstyr. Disse forandringene i elvevannet førte til at anlegget mistet en god del av yngelen i klekkeskapene. Over yngel gikk tapt i løpet av få dager. 1

2 2014 G2 fikk altså en veldig tøff start. Først mistet man nesten all plommesekkyngelen i klekkeriskap 2 og 4 p.g.a leirraset som førte til tilstopping av utstyret. Som en følgeskade av utfordringene knyttet til den reduserte vannkvaliteten mistet man i tillegg flere tusen yngel p.g.a gjellebetennelse etter overføringen til startfôringskarene. Det var i september /oktober 2014 ennå et godt innslag av liten fisk i karene som ikke hadde vokst særlig mens det var en stor spredning i størrelsen i flere kar. I september måned mistet man rundt fisk slik at i starten av oktober satt man kun igjen med rundt fisk av innlegget. Utover november og desember kom fiskegruppen tilbake til normal aktivitet etter den dårlige starten. Det var da en tilvekst på rundt 0,3 gram i uka. Det var ingen kar med dødelighet og fisken oppførte seg eksemplarisk i samtlige kar. Dødeligheten holdt seg nede på et nokså lavt nivå utover vinteren 2014/2015. Det som falt fra var fisk fra småsorteringen, og hadde det ikke vært for denne gruppa hadde man ligget på under 0,1 % avgang, istedenfor 0,3 % i februar. Fisken vokste bra utover våren 2015 og ut fra tidligere produksjonstall har anlegget aldri hatt en gruppe som har vokst like fort som denne. Deformiteter blant dødfisken så vi ytterst lite til. Uttak vaksinasjonslinje I mai måned ble den største fisken i den triploide gruppen vaksinert. Snittvekten på den vaksinerte fisken var 32 gram. I denne sammenhengen ble det gjort et SWIM 1.1 uttak fra utkastet og det ble lagt inn en referansegruppe av diploid fisk. Utkastet under vaksineringen lå på to bøtter på det diploide innlegget av SalmoBreed avstamning og en bøtte på triploiden, men rundt 0,3 % på begge. Gjellelokkforkortelse dominerte på begge gruppene. Det var mer munnforandringer og ryggradsforandringer på den triploide, men et lavt utkast totalt sett på begge. Gruppe Gjellelokk Ryggradsdef. Kjevedef. Diploid 54,5 % 10,5 % 2,0 % Triploid 33,0 % 23,0 % 12,5 % 2

3 Det var hovedsakelig fin hud og fine finner på fisken. Av finneskader var det hovedsakelig noe splitting av øvre del av ryggfinnen. Det meste hadde tydelige parrmerker. Ingenting å utsette på øyne, med unntak av mild exopthalmus på enkelte. Alle individene så ut som smolt ved inngangen til september måned, allerede etter noen uker på fullt lys for smoltifisering. Vi fant imidlertid moderate forkalkninger i nyrene på over halvparten av fisken ved en gjennomgang i månedsskiftet august/september G G G2 (T) Over ser vi utviklingen på det triploide innlegget (2014 G2 (T)) og det kommer klart frem av figuren at dødeligheten har vært stabilt lav helt fra november måned i 2014 og frem til september måned 2015, kort tid før levering Barbogen. MarinHelse AS tok den ut 100 fisk i tråd med SWIM 1.1 som ble bedøvd og kontrollert for ytre lyter. Det var en jevn gruppe med fisk i kar L1, og fisken så i store trekk ut som smolt med noen få med litt farge. Finnene var av litt ujevn kvalitet og noen få var litt klubbete. Det var normalt hold på fisken. 3

4 Noe finneforandringer på fisken i L1, kanskje litt for lite fôr i perioder som igjen fører til aggresjon. Flott smolt i kar L1 og den er i praksis sjøsatt med 24 i salinitet. Vi fant noen individer med litt for mye sammenvoksninger etter vaksinering. Dette SWIM-uttaket fra L1 kort tid før planlagt levering Barbogen var en positiv opplevelse. Mye flott fisk og ingen tegn til avvik som kan knyttes til triploid fisk. Sjøsetting lokalitet Barbogen Det ble satt opp to fiskegrupper for smoltifisering fra dette innlegget i Skardalen og disse ble levert utover høsten Den første leveransen gikk til merd 5 på lokaliteten Barbogen den 6.oktober og bestod av fisk med en snittvekt på 110 gram. Fisken ble holdt på en salinitet på 25 de siste 6 ukene før levering sjø og var ferdig smoltifisert i forkant av dette. Denne merden hadde lav dødelighet hele den første tiden i sjøfasen men den hadde en atferd som skilte seg betydelig fra de øvrige merdene. Den stod helt fra ankomst helt opp i vannspeilet og en stor mengde fisk la seg som et lokk på merden. Gradvis avtok dette lokket uten at det ble registrert noe særlig dødelighet men det forsvant aldri helt de første 3 månedene. Dødeligheten var imidlertid lav og ved utgangen av november måned var totalt knappe 1000 fisk gått tapt. Fra starten av november begynte det imidlertid å dukke opp fisk med sår i snutepartiet samt på kroppssidene i andre merder på lokaliteten og dette spredte seg til de øvrige merdene i løpet av måneden inkludert merd 5, selv om det var svært liten avgang her i forhold til de andre. 4

5 DØDELIGHET Klassisk tenacibaculose til venstre og klassiske vintersår til høyre. Slik dødfisk dominerte ved årsskiftet og økte på utover nyåret på lokaliteten generelt og også i den aktuelle merd 5. Det ble påvist både tenacibaculose og vintersår på fisk i samtlige merder i tillegg til at den triploide smolten levert fra settefiskanlegget Fjordsmolt, som også stod på lokaliteten, hadde et innslag av yersiniose-syk fisk i dødfiskhåvene. I desember økte sårproblematikken i styrke og fra midten av måneden var det tydelige sårutfordringer i samtlige merder inkludert merd 5. Etter en forbigående bedring i starten av januar økte så sårutfordringene på igjen og i starten av februar var avgangen betydelig. Vanntemperaturen hadde falt gradvis ned mot 7 grader rundt midten av desember før den da droppet betydelig og ved inngangen til februar var den helt nede på 4,0 grader Dødelighet på lokalitetsnivå 4,61 4,58 6, ,07 0 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 Serie1 5

6 DØDELIGHET Dødelighet på merdnivå 17,37 28,41 17,9 8, ,64 7,12 5,47 4, Skardalen Settefisk Fjordsmolt Første SWIM-uttak Barbogen 03. februar 2016 Uttak av høstutsatt triploid fisk ble etter gjort i henhold til SWIM 1.1. Det ble gjort uttak på 200 fisk, fordelt på to merder (5 og 6) med fisk henholdsvis fra Skardalen Settefisk og Fjordsmolt AS. Værforholdene gjorde det svært vanskelig å gjennomføre veiinger av fisken. Det snødde tett hele dagen og det var betydelig med bølger. Det var dermed tilnærmet umulig å holde vekta ren og få fisken til å holde seg på vekta, noe som gjorde at vekta varierte svært fra fisk til fisk. En komplett SWIM-score kan derfor ikke genereres på bakgrunn av dette uttaket. Det er stor vintersårproblematikk på lokaliteten og dermed svært vanskelig å få avkast med helt kurant fisk, da den svømmer svært dypt. Innslaget av sårfisk er derfor ikke representativt for all fisk i merden, og kjevedeformiteter og gjellelokkforkortelse bør være hovedfokus. Merd 5, Skardalen Settefisk Snittlengden på fisken var 26,95 3,37 cm. Av underkjevedeformiteter var det 24% som hadde grad 2, altså nesten neglisjerbar deformitet. 1 % av fisken hadde grad 3 og 1 % hadde grad 4. Innslaget av sår fra 6

7 begge merdene var på grunn av den generelle helseutviklingen på alle merder på lokaliteten betydelig. I merd 5 hadde 29 % av fisken sår som penetrerte hudlaget og som trolig var infisert. 3 % av fisken hadde sår som var direkte akutt livstruende. Forkortet gjellelokk forekom hos 8 % av fisken. Triploid fisk uten kjevedeformitet eller gjellelokkforkortelse, men med ett enkelt stort vintersår (karakterisert til grad 6). Fisk med åpne sår ble avlivet med overdose av benzoak i henhold til dyrevelferdsloven. 7

8 SWIM-vurderinger uttak av Per Gunnar Fjelldal og Lars H. Stien, HI Figur 1: Histogram som viser velferdsindeksfordeling ved uttak for 100 samplede triploid laks i merd 5. 0 = minimal velferd, 0,7 = lav velferd, 0,8 = redusert velferd, 0,9 = god velferd, 1 = svært god velferd. Figur 2: Histogram som viser andel fisk gitt ulike skår for velferdsindikatorene finnestatus og skinnstatus for fisk i merd 5 ved uttak Optimal skår er 1, høyere skår angir nedsatt fiskevelferd. Finnestatus: 1) Normale sunne finner, 2) Noe arrdannelse og slitasje, 3) Moderat aktiv skade / celledød / betennelse (inkludert finnesplitting og fortykning) og 4) Kraftig aktiv skade / celledød / betennelse (inkludert finnesplitting og fortykning). Hudstatus: 1) Normalt sundt skinn, 2) noe arr (leget), 3) Skjelltap, 4) overflatesår (<1 cm 2 ), 5) overflatesår (>1 cm 2 ), 6) kjøttsår og/eller mange sår med mulig infeksjon og 7) Store åpne sår, livstruende. 8

9 Figur 3: Histogram som viser andel fisk gitt ulike skår for øyestatus, snutestatus, ryggrads, gjellelokk-, overkjeve- og underkjevedeformitet velferdsindikatorene i SWIM 1.1. Optimal skår er 1, høyere skår angir nedsatt fiskevelferd. Øyestatus: 1) Funksjonelle friske øyne, 2) Ensidig traumatisk skade, moderat svulming (exophthalmos) eller moderate blødninger i øyet, 3) Tosidig traumatisk skade, moderat svulming (exophthalmos) eller moderate blødninger i øynene, 4) Tosidig katarakt (dekker mer enn 50 % av linsen) eller annen kronisk tilstand som gir nedsatt syn og 5) Kraftig svulming eller tosidig blindhet. Snutestatus: Normal, 2) utydelig sår og 3) tydelig blodig sår. Ryggradsdeformitet: 1) Ingen ytre tegn til deformitet, 2) korthale med normal vekt og 3) korthale med lav vekt. Gjellelokkdeformitet: 1) Normale 9

10 gjellelokk, 2) Gjellelokket dekker bare delvis gjellebuene på en av sidene, 3) Gjellelokkene dekker bare delvis gjellebuene på begge sidene, 4) Gjellelokket mangler på en av sidene og 5) Gjellelokket mangler på begge sidene. Under og overkjevedeformitet: 1) Normal kjeve, 2) Svak/mistenkt) deformitet av kjeve, 3) Tydelig deform underkjeve og 4) Ekstremt deform kjeve. For å få en komplett SWIM-score har kondisjonsfaktorstatus blitt antatt å være 1 for alle individer. Da blir median fiskevelferdsindeks (SWIM 1.1) for fiskene som ble samplet fra merd 5 0,88 (q1: q3:0,95) (Figur 1). Det er et relativt stort innslag av fisk med minimal velferd, dette skyldes i hovedsak fisk som har fått verst mulig skår på skinnstatus, mens finnestatus generelt er svært god for populasjonen (Figur 2). Av andre aktuelle velferdsindikatorer er det særlig snutestatus og underkjevedeformitet som slår ut negativt (Figur 3). Det er lite innslag av øyeskader/katarakt, gjellelokkdeformiteter og ryggradsdeformiteter Per Anton Sæther Akvaveterinær MarinHelse AS 10