1 Sammendrag. Notat. Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO. Saksnr. Vår dato: /2155

Transkript

1 Saksnr Utarbeidet av: Lisbeth Pedersen Direkte tlf: Deres dato: 2006/2155 Deres referanse: /MHE Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Kopi til: Dag Johnsen Utdanningsdirektoratet Petter Korseth, Utdanningsdirektoratet Helge Lund, Utdanningsdirektoratet Utredning om hvordan utforme et system som gir tilgang til digitale læremidler som utvikles og/eller anskaffes under satsingen Digitale læremidler i videregående opplæring på best mulig måte. 1 Sammendrag Fra oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag å utrede hvordan man kan utforme et system som gir tilgang til digitale læremidler som utvikles og/eller anskaffes under satsingen Digitale læremidler i videregående opplæring på best mulig måte. Systemet skal ta høyde for at det sikrer tilgang til digitale læremidler og kunnskapskilder finansiert over offentlige budsjetter, herunder nasjonale utdanningsportaler og ressurser fra de nasjonale sentrene. Ut fra premisser gitt i RNB 2006, strategien Kultur for deling, SANU, arbeidet med FEIDE og oppdragsbrevet, har utredningen tatt utgangspunkt i Fylkeskommunenes fellessøknad og de muligheter som ligger i den allerede eksisterende portalløsningen utdanning.no. Representanter for Fylkeskommunene har i utdypende notat kommet med innspill til organisering av tilbudsstrukturen med krav til funksjonalitet og tekniske løsninger. Innspillene er vurdert opp mot svar fra utdanning.no om tilbud som eksisterer eller kan utvikles i eksisterende portal. Det er godt samsvar mellom innspill fra FFU og tilbud på leveranser fra utdanning.no. Av hensyn til tiden er det enighet om at fagnettssted, wiki og blogg er de viktigste prioriteringene. Dette er løsninger som allerede eksisterer eller er planlagt og kan utvikles. Det er også felles forståelse for prinsippene rundt bruk av metadata med NORLOM og GREP. Utdanning.no har sammen med Skolenettet.no allerede et stort utvalg av læremidler, og de har kommet godt i gang med merking for kompetansemålene i læreplanen med GREP. Arbeidet med utdanning.no har gitt viktige erfaringer som vil være av betydning for prosjektet med tilgjengeliggjøring av digitale læremidler i videregående opplæring. Prosjektet vil på sin side gi utdanning.no en mulighet til å realisere noen av sine ønsker om videre utvikling. For å kunne ha et rikt tilbud av digitale læremidler til lærere og elever ved skolestart 2007 i fagene norsk og naturfag, er det viktig å samarbeide tett med allerede etablerte fagmiljøer, som for eksempel Naturfagsenteret, og bygge på tidligere erfaringer. For at prosjektet skal kunne lykkes, er det av avgjørende betydning at prosjekteier ved Kunnskapsdepartementet, hurtigst mulig tar nødvendige beslutninger om prosjektplassering, tilsetting av ekstern prosjektleder, samt vurdere behovet for økonomisk styrking av utdanning.no i en prosjektperiode og i den videre driften. Prosjektet er helt avhengig av et tett og konstruktivt Postboks 2924 Tøyen, 0608 OSLO

2 samarbeid mellom FFU og utdanning.no, hvor utdanning.no har ansvar for gjennomføringen av de tekniske løsningene og drifting, og FFU har ansvar for produksjon -, videreutvikling og kjøp av ferdig produsert digitalt innhold. Sammen med prosjektleder utgjør de prosjektgruppa og skal bidra til at beslutninger gjennomføres og gode prosesser danner grunnlag for videre utvikling. 2 Bakgrunn Ved behandling av Revidert Nasjonalbudsjett for 2006 vedtok Stortinget å bevilge 50 millioner kr til digitale læremidler i videregående opplæring. Midlene ble lyst ut i månedsskiftet juni/juli. Landets fylkeskommuner ble invitert til å søke. Søknadsfristen ble satt til 15. september, og senere forlenget til 1. oktober. Om hensikte med bruken av midlene heter det i RNB 2006: Regjeringen har som mål å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Samtidig er det ønskelig å stimulere til bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Som et ledd i arbeidet med å få ned kostnadene for den enkelte elev gjennom økt tilgang til og bruk av digitale læremidler, foreslår Regjeringen å bevilge 50 mill. kroner som en satsing på utvikling og bruk av digitale læremidler. Fylkeskommunene inviteres til å søke om midler til utvikling og bruk av digitale læremidler. Søknadene fra fylkeskommunene kan omfatte en, flere, eventuelt alle videregående skoler i fylkeskommunen, og den kan omfatte ett eller flere fag. Målsettingen med tilskuddet er å stimulere til utvikling og bruk av digitale læremidler, samt å bidra til å redusere elevenes utgifter til læremidler. Midlene kan nyttes til kjøp av digitale læremidler og til lokal utvikling av digitale læremidler. Midlene skal ikke nyttes til tilrettelegging av digital infrastruktur for læring. Det legges opp til å prioritere søknader som innebærer interfylkeskommunalt samarbeid. I St.prp. nr. 1 ( ) har Kunnskapsdepartementet foreslått å innføre gratis læremidler i videregående opplæring fra høsten Forslaget innebærer at fylkeskommunene får ansvar for at elevene får gratis trykte og digitale læremidler. For at dette skal bli vellykket er det viktig at fylkeskommunene blir satt i stand til å ivareta dette ansvaret ved å kunne treffe kvalifiserte valg i forhold til utvikling og anskaffelse av læremidler. Ekstrabevilgningen på 50 mill kr er ment å skulle legge til rette for fylkeskommunenes ansvar fra høsten Oppdragsbrev Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag å utrede hvordan man kan utforme et system som gir tilgang til digitale læremidler som utvikles og/eller anskaffes under satsingen Digitale læremidler i videregående opplæring på best mulig måte. Systemet skal ta høyde for at det sikrer tilgang til digitale læremidler og kunnskapskilder finansiert over offentlige budsjetter, herunder nasjonale utdanningsportaler og ressurser fra de nasjonale sentrene. Utredningen skal utføres i samarbeid med relevante miljøer og sees i sammenheng med eksisterende ressurser på utdanningsfeltet. Videre skal utredningen utføres i kontakt 2

3 med representanter for de miljøene som har fått tildelt midler fra satsingen. Utredningen må i vurdering av teknologi og løsninger ta hensyn til både økonomi, langsiktighet og skalerbarhet. Utredningen skal inneholde et anslag over ressursbehov i forhold til å implementere et system for tilgang til digitale læremidler og forslag til organisatoriske løsninger. Departementet forutsetter at systemet for tilgang til digitale læremidler i størst mulig grad er basert på åpne standarder, at det fremmer teknisk og innholdsmessig interoperabilitet og er i tråd med sentrale IK T -politiske prinsipper som universell utforming. 4 Overordnede prinsipper Premissene for det videre arbeidet er gitt i RNB 2006, oppdragsbrevet til Utdanningsdirektoratet, strategien Kultur for deling, SANU og arbeidet med FEIDE. Her sies det at Målsettingen med tilskuddet er å stimulere til utvikling og bruk av digitale læremidle. (RNB) Midlene kan nyttes til kjøp av digitale læremidler og til lokal utvikling av digitale læremidler.(rnb) Midlene skal ikke nyttes til tilrettelegging av digital infrastruktur for læring. (RNB) Fylkeskommunene skal bli satt i stand til å ivareta dette ansvaret for å kunne treffe kvalifiserte valg i forhold til utvikling og anskaffelse av læremidler. (St.prp. nr ) Systemet skal ta høyde for at det sikrer tilgang til digitale læremidler og kunnskapskilder finansiert over offentlige budsjetter, herunder nasjonale utdanningsportaler og ressurser fra de nasjonale sentrene. (St.prp. nr ) Utredningen skal utføres i samarbeid med relevante miljøer og sees i sammenheng med eksisterende ressurser på utdanningsfeltet. (oppdragsbrev) Utredningen må i vurdering av teknologi og løsninger ta hensyn til både økonomi, langsiktighet og skalerbarhet. (oppdragsbrev) Systemet for tilgang til digitale læremidler skal i størst mulig grad være basert på åpne standarder, fremme teknisk og innholdsmessig interoperabilitet og være i tråd med sentrale IKT-politiske prinsipper som universell utforming. (oppdragsbrev) I strategien Kultur for deling er hovedmålet å legge til rette for økt gjenbruk og deling av nettbaserte tjenester og innhold rettet mot utdanningssektoren. Dette skal bidra til større brukervennlighet, bedre resursutnyttelse og bedre arbeidsdeling. Portalene kan unngå overlapping av innhold og tilstrebe løsninger som gir mest mulig komplett informasjon til brukerne. Det skal innføres en identitetsforvaltning i grunnopplæringen som er samordnet den for Universitets- og høgskolesektoren (UH), og som bygger på FEIDE (Felles Elektronisk Identitet) som kan bidra til en strukturert identitetsforvaltning som er i overensstemmelse med Personopplysningsloven og kan bidra til bedre konkurranse mellom leverandører av digitale tjenester til utdanningssektoren. (Rapporten Om FEIDE i Grunnopplæringen) 3

4 Det er derfor naturlig å vurdere i hvilken grad eksisterende offentlige satsinger kan dekke dagens- og framtidens behov for tilgjengeliggjøring av digitale læremidler for videregående opplæring. Med ansvar for gratis læremidler til elever i videregående opplæring, vil Fylkeskommunene være sentrale medspillere og bestillere i det videre arbeidet med tilrettelegging for en tilbudsstruktur. Denne skal etter hvert gi elever og lærere et rikt tilbud på digitalt innhold. Fylkeskommunene vil sammen med elever, lærere, utviklermiljøer og Universitets- og Høgskolesektoren være noen av premissleverandørene i arbeidet med utviklingen av et system som kan imøtekomme de krav til funksjonalitet, stabilitet og sikkerhet som skal danne rammen rundt innholdstilbudet. Kunnskapsdepartementet lanserte i 2003 portalen Utdanning.no som en del av Nasjonalt Læringsnett. Her har man samlet nettressurser om og for utdanning i Norge, og portalen omfatter informasjon og tjenester i et livslangt læringsperspektiv. Departementet har også vedtatt en samlet portalstrategi for utdanningssektoren Dette er en del av satsingen på IKT i Utdanningssektoren, Program for digital kompetanse Her har Utdanning.no sekretariatsansvar for arbeidet med SANU (samarbeidsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren). I det videre notatet vil det ut fra forutgående opplysninger være naturlig å se Fylkeskommunenes fellessøknad (FFU) på midler til utvikling av digitale læremidler i videregående opplæring opp mot de muligheter som ligger i allerede eksisterende portalløsning Utdanning.no. FFU har i fellessøknad skissert mulige organisatoriske løsninger i håndtering av digitale læremidler til fagene. Dette er videre utdypet i et notat ført i pennen av representanter for FFU og presisert i samtaler underveis i prosessen. Utdanning.no har blitt utfordret på i hvilken grad og hvordan de kan imøtekomme forslagene i søknaden. 5 Innspill (Se også vedlegg 2) 5. 1 Innspill fra FFU Fylkeskommunene ønsker tilbudet til digitale læremidler for videregående opplæring organisert gjennom fagnettsteder med fagredaksjoner med forankring og ansvar knyttet til fylkeskommunene. De nye digitale læremidlene skal utvikles med en innebygd fleksibilitet som gjør det mulig for elever og lærere å sette sammen innholdskomponenter på alternative måter slik at en kan oppnå større grad av tilpasning i forhold til den enkeltes nivå, behov og preferanser. For at visjonen for digitale læremidler skal innfris, må det sikres at elever og lærere har til rådighet et utvalg av verktøy som gjør det mulig o bearbeide innholdet på en fleksibel og tilpasset måte. Det må etableres tekniske løsninger som bidrar til og legger til rette for en større grad av deling av så vel innhold som erfaringer mellom lærere, mellom skoler og skoleslag og mellom forskjellige nivåer i grunnutdanningen og UH-sektoren. For å sikre gjenfinning og gjenbruk av digitale læremidler er det nødvendig å legge semantiske og tekniske arkitekturer i bunnen som bygger på åpne og etablerte standarder. 4

5 Det er ønskelig å legge til rette for bruk av såkalt web 2.0-teknologier. GREP, den digitale utgaven av Kunnskapsløftet, er eksempel på semantisk struktur som det er viktig å relatere digitale læremidler til. Det er viktig at det utvikles en arkitektur som legger til rette for et velfungerende marked. En prioritert liste fra FFU omfatter fagnettsted, fagblogg, skolewiki og min elev/lærerside. I den videre presentasjonen vil de tre første elementene inngå i kulepunktet Fagnettsted. Fagnettsted. Fagredaksjon. o Hvert fagnettsted med fagredaksjon vil ha forankring i flere fylkeskommuner, og lønnes av disse. o Fagredaksjonene skal knytte til seg regionale utviklermiljøer og fagmiljøer fra UHsektoren. o Fagredaksjonene skal ha ansvar for tilgjengeliggjøring av innkjøpt, tilrettelagt og utviklet innhold. o Det skal legges til rette for at fagredaksjonene kan kvalitetssikre de deler av eksisterende lenkekataloger på Utdanning.no og Skolenettet som fagredaksjonene ønsker å bruke. Produksjonsverksted o Det må utvikles brukervennlige produksjonsverktøy som legge til rette for at den kreative kraft og pedagogiske kompetansen til lærerne kan materialiseres til digitale læremidler som kan brukes og gjenbrukes av andre. o Fagredaksjonene må ha tilgjengelig et grensesnitt for redaksjonelt arbeid og for produksjon Distribusjon, gjenfinning og deling o Digitale læremidler som allerede er fritt tilgjengelige, utviklet av lærere, må kunne distribueres og driftes uten belastning for enkeltlærere eller skole. Det må etableres en tjenestearkitektur slik at innlåsing ikke oppstår. o Arkitektur og verktøy må utvikles for lett gjenfinning og navigering gjennom bruk av fleksible semantiske strukturer. o Digitale læremidler må kunne bearbeides på en fleksibel måte tilpasset læringsstiler og preferanser. Interoperabilitet o Alle tekniske løsninger må kunne utvelske informasjon på åpne og etablerte standarder. Kopiering/ speiling av innhold i ulike deler av løsningen er ikke ønskelig. o Integrasjon mot ulike LMS, samt CMS-løsninger skal sikres. o Informasjon som legges inn må kunne hentes ut på egnet format eks. XML. o Nye verktøy som utvikles bør bygge på åpen kildekode og lisensieres fritt. Metadata o Gjennom verktøy skal elevene kunne strukturere egne og andres data gjennom bruk av metadata. o Alle naturlige elementer som inngår i et digitalt læremiddel bør være pekbart og kunne refereres til med en enkel URL. En lang artikkel bør kunne deles i pekbare seksjoner. 5

6 o For å sikre maksimal fleksibilitet bør det i arkitekturen legges til grunn at det skal skilles mellom grunndata, metadata og presentasjonslaget. o Som et minimum skal innhold merkes med aktuelle kompetansemål i GREP. Dette kan enten skje ved at digitale læremidler merkes med kompetansemålets ID (PSI) eller ved at en relasjon mellom læremiddelet og kompetansemålet etableres i dertil egnede databaser som utdanning.no. Autorisasjon o Teknisk kompatibilitet med FEIDE legges til grunn. Ulike løsninger for skoler som ikke har FEIDE må diskuteres. Rettigheter o Løsningen må ha mulighet for å regulere innhold i forhold til opphavsrett. Creative commons eller lignende må ligge til grunn. Min elev/ lærerside. Min elev/ lærerside vil være et personlig redigerbart grensesnitt. Etter autentisering vil brukeren tilpasse gjeldende visning. Produksjon i fagblogg og wiki skal kunne vises i siden. For å gi tjenesten et personlig preg skal en ha mulighet for å ha en personlig blogg på siden. 5.2 Innspill fra utdanning.no Utdanning.no har i dag 3416 ulike digitale læremidler rettet mot videregående opplæring. Disse er imidlertid ikke merket etter de nye læreplanene i fagene, og kvaliteten kan være varierende. Se oversikt vedlegg X. Videre finnes aktuelt redaksjonelt stoff om bruk av IKT i skolen og hvordan komme i gang som nye fagredaksjoner vil kunne benytte. Fagnettsted. Fagnettstedets hovedside vil bestå av en form for CMS med publiseringsmuligheter. Fagets wiki, forum og blogg vil bli å anse som tilleggstjenester på fagsiden. Disse er koblet opp mot eksternt repositorium laget for langtidsbevaring av læringsressurser og metadata. I bunnen for alle disse tjenestene vil det ligge en felles pålogging som skal kunne utvides med tilknytning til FEIDE. Hvert fag vil få egen fagside med egen wiki, blogg og forumtjeneste. Her vil læreplanen i faget være gjennomgående navigasjon for alle tjenestene. Det eksterne repositoriet vil også benytte GREP for merking av ressurser. 6

7 Fagnettsted CMS Bok / publisering Fagwiki Forum Fagforum blogg Fagblogg Repositori e Ressurs Fedora.info Ekstern URL Office, XML PDF, LOM Flash multimed iafil LDAP Feide Fig. 1. Fagsiden Denne figuren viser at verktøyene wiki, forum og blogg vil være mest mulig sømløse tjenester i en fagside. I bunnen ligger her repositoriet, og en FEIDE kompatibel pålogging vil sikrer en sømløs tilgang på tvers av tjenestene. Fagredaksjoner. o Fagredaksjonene vil ha ansvar for innlegging og oppdatering av innhold. o Fagredaksjonene vil ha det juridiske, innholdsmessige og pedagogisk faglige ansvar for innholdet på nettsidene, samt innhold på tilhørende sider og samhandlingsløsninger. o Fagredaksjonene vil ha ansvaret for førstelinjekontakt med brukerne. o Lærere kan også være forfattere, men må henvende seg til fagredaksjonen for brukernavn og passord. Fagredaksjonene administrere tilgangsrettigheter og passord. o Det bør være fagredaksjonens ansvar å overvåke nettet etter nye ressurser og knytte disse opp mot fagsidene. Fagsider o Fagsidene kan ha ulikt inngang for elever og lærere. Lærere vil da kunne ha en egen samhandlingsfunksjonalitet med debatter og kommentarer i forbindelse med læremidler og artikler. o Det er hensiktsmessig at grensesnittet er det samme for alle fag. Wikiverktøy. o Lærere vil gis mulighet til innholdsproduksjon ved hjelp av et mediawikiverktøy. Her vil man kunne samprodusere, foreslå endringer, utdypinger og egne artikler etc. Fagredaksjonen godkjenner endringer og artikler som tas inn. Både video, lyd, bilder og andre multimediale elementer kan legges til i Wikien. o Verktøyet struktureres i henhold til GREP. o Det lages et standard rammeverk for gjenfinning, skriving av tekster med multimediale elementer, bevaring av innhold og metadatabeskrivelse av dette. 7

8 o Det enkelte element som produseres, merkes med merkeverktøyet etter NORLOM/GREP og vil bli distribuert og tilgjengeliggjort for andre samlinger som har samlefunksjoner eller nisjenettsteder som kan nyttiggjøre seg slike elementer o Det etableres en pilot for produksjon av digitale læremidler basert på en wikiløsning i fagene norsk og naturfag. Erfaringer i piloten danner grunnlag for videre utvikling og implementering på de nye fagsidene og i fagredaksjonene. Merkeverktøy o Det utvikles et verktøy for merking med metadata av elementer i wikien og andre ressurser. Verktøyet skal benytte NORLOM med begrepsapparat fra GREP o Digitale læremidler kan ligge eksternt eller lastes opp på Utdanning.no sitt repositorie. o Fagredaksjonen får tilgang til den samlede basen/ repositiriet innenfor et fag. Distribusjon, gjenfinning og deling o Dette prosjektet skal forholde seg til læringsressursprosjektet i SANU som legger til rette for interoperabilitet og utveksling av metadata. o Alle ressursene i Utdanning.no er merket opp etter NORLOM og kan importere/eksportere på dette formatet også. GREP er tatt i brukt av naturfagsenteret, matematikk.org og skolenettet. Disse læremidlene vil bli tilgjengelige også for andre i sektoren som måtte ha bruk for det. o Beskrivelse av ressursene vil kunne abonneres på ved hjelp av RSS eller lignende. o Dataene vil kunne utveksles med andre partnere som Skolenettet.no, læringsplattformer og andre. o Problemer med eksport og import av innholdspakker tilsier at man i størst mulig grad søker å benytte lagring utenfor lukkede systemer. o Den tekniske løsningen vil støtte W3C standarder for tilgjengelighet. Min elev-/ lærerside. Min elev/ lærerside vil ikke prioriteres i første fase av prosjektet. En mulig tilrettelegging og teknisk utvikling på et senere tidspunkt bør ta utgangspunkt i brukerundersøkelser og forankres i konkrete brukerbehov Skisse over prinsipielle prosesser i systemet Her er repositoriet kjernen. Fagredaksjonen, utdanning.no eller andre som har nødvendige rettighet kan merke opp eksisterende ressurser med en URL, eller kan laste opp filer. Innholdsproduksjon er separat, og må merkes opp med metadata på samme måte som andre eksterne ressurser med egen URL. Det kan også importeres og eksporteres metadata automatisk fra andre aktører. Det kan her også tilbys tjenester som eksterne søk eller lignende. Sluttbruker møter dette med ulike fagsider som tilbyr ulike tjenester. En fagside presenterer blant annet et faglig utrekk fra repositoriet, samt innholdsmodulene. 8

9 Utdanning.no Andre Produksjon av innhold URL Fysisk fil URL Manuell tagging NORLOM Faglig utrekk Innhold Repositorie Ekstern partner eks: Skolenettet.no Naturfagsenteret.no Matematikk.org LMS Andre Automatisk Import /eksport Søk Metadata + fil eller URL Faglig meta uttrekk Fagsider Sluttbruker Fig. 2 Systemorganisering. Denne figuren viser hvordan systemet tekniske skal henge sammen. Hovedkjernen er utdanning.nos eksisterende repositorie. Fagredaksjonen vil her få tilgang til å redigere/administrere ressurser i denne samlingen innenfor sitt fag. Samling har i dag mange ressurser som allerede er metadatamerket og fagredaktørene vil kunne redigere disse. De vil kunne legge til nye ressurser i form av eksterne url-er eller laste opp filer. I tillegg vil de kunne produsere nytt innhold i en wikiløsning og en CSM løsning. Alle ressurser de produserer i disse verktøyene vil kunne metadatamerkes og lagres i repositoriet. Med metadatamerking menes her merking etter NORLOM med bruk av begreper fra GREP(fagplaner). Selve presentasjonslaget for sluttbruker i form av fagsider, vil ha et faglig metadatautrekk fra repositoriet. Disse vil bli hentet ut etter en navigasjon ved hjelp av lærerplanen. Her vil også innhold fra wiki-/cms-/bloggløsningene presentere i en ensartet design for sluttbrukeren. 9

10 6 Prosjektperioden 6.1 Organisering Fig.2. Prosjektorganisering Det etableres en prosjektgruppe bestående av representanter fra Utdanning.no og FFU, samt en prosjektleder rekruttert fra et eksternt miljø. Prosjektgruppa har et styre med representanter fra Kunnskapsdepartementet som prosjekteier, styret i utdanning.no og Fylkesskolesjefene. Fagredaksjonene har representanter i et Fagredaksjonsråd som forholder seg til Utdanning.no og FFU i saker som gjelder drift, videreutvikling og prinsipielle spørsmål. Fagredaksjonene får support fra utdanning.no. Fagredaksjonsrådet samler tilbakemeldinger og erfaringer fra fagredaksjonene og spiller inn mot Prosjektgruppa via FFU. 10

11 6.2 Prosjektperiode- fase 1 februar / august 2007 Prosjektet vil medføre mer arbeid enn det utdanning.no har ressurser til i dag både i prosjektperioden og i driftsfasen. Ressursbehov utover dette må dekkes av eksterne midler. Utdanning.no vil i første fase ha anledning til å stille med 1 utvikler i 80 % stilling, samt en deltaker i prosjektgruppa fra utdanning.no. Det må også påregnes utgifter til innhenting av eksternt bidrag til utvikling, samt konsulentbistand i brukertesting. Ved skalering opp i antall fagredaksjoner vil det bli aktuelt med egen server. Prosjektleder Rep utdanning.no Rep FFU Fagredaksjonsrådet Utdanning.no FFU Prosjektassistent Brukertesting Fagredaksjonsråd Interaksjonsdesign Design Fagredaksjon Utvikler Utvikler Utvikler Utvikler Eventuell ekstern konsulent Fagredaksjon Fig. 3 Prosjektorganisering. Prosjektet har en prosjektgruppe med prosjektleder og representanter fra utdanning.no og FFU. Prosjektgruppa skal ha det daglige ansvaret for prosjektet og være et bindeledd mellom utdanning.no og FFU. Prosjektgruppa rapporterer direkte til Styringsgruppa. Utdanning.no vil kunne finansiere av eget budsjett en utvikler i prosjektperioden, samt en spesialist på XML i kortere periode. En allroundutvikler med tidligere erfaring fra utdanning.no er lagt inn med 80 % stilling. Utover dette vil det være behov for 2 hele stillinger. Eksterne konsulenter vil benyttes for å tilpasse nettstedsløsningene optimalt mot brukerbehov. Utdanning.no vil kunne dekke representant fra utdanning.no i prosjektgruppa 100 % og en utvikler 80 %. 3 utviklerstillinger i 280 % totalt må dekkes eksternt, likeledes prosjektlederstillingen og prosjektassistent i 100 %. Det er viktig å sikre gode rapporteringsrutiner og informasjonsflyt. Dette ivaretas best ved en egen prosjektassistent. 6.3 Prosjektfase 2 høst 2007 høst 2008 Den videre utviklingen i prosjektet bør forankres i fylkeskommunenes - og brukernes ønsker og behov. Etablering av en minelevside / minlærerside bør være sentral i en brukerundersøkelse. 11

12 Skalering av antall fagredaksjoner og involverte lærere vil danne utgangspunkt for bemanning for oppfølging og support i det videre utviklingsarbeidet og samtidig drifting. Økonomi justeres ut fra framkomne behov. Det forutsettes hele veien et tett samarbeid mellom berørte parter. 7 Organisering drift. Organisering og finansiering av videre drift, teknisk og innholdsmessig, vil måtte avklares på et tidlig tidspunkt- helst før prosjektet starter opp. 8 Økonomi 8.1 Budsjettforslag Forslag til foreløpig budsjett fase 1 basert på de forutsetninger som er kjent pr. medio januar Finansieres av Utvikling Utvikling Driftsfase Driftsfase Utdanning.no: Prosjektkoordinerer ( Utvikler Utvikler XML Utdanning.no Prosjektet: Overtid Utvikler nye utvik Prosjektass Tekn supp/utv ( servere/tekn Reisekostn Eksterne kons U Eksterne kons T Tagging metad ( Innkjøp red innh - støttemateriale Referansegrupper Lansering Sum prosjektet Totalsum Sum Utdanning.no prosjektutvikling prosjk drift Prosjektleder Sum

13 8.2 Kommentarer til budsjettforslag Utviklingskostnader pr år er i overkant av 4,5 millioner, av dette er det forutsatt at Utdanning.no dekker nær en million av utviklingskostnadene over eget budsjett i form av omdisponering av personell. Prosjektet er forutsatt å dekke ca. 5,3 millioner i 2007, og 5,9 millioner i Prosjektleder lønnes utover disse beløpene. Tallene forutsetter at Utdanning.no får et budsjett i nærheten av det søkte for Budsjettforslaget tar ikke høyde for drift av fagredaksjonene eller utviklingskostnader knyttet til å bygge opp disse miljøene. 9 Framdrift Nedenfor er skissert forslag til framdriftsplan ut fra de antakelser Utdanning.no har satt. Disse er i korthet en tung utviklingsfase fram mot skolestart Høst 2007 benyttes til planlegging, samt at beslutningspunkt for neste steg foretas. Vår 2008 ny utviklingsfase. Høst 2008 drift. Hvert år bør en imidlertid ha en rullerende planlegging mhp på neste års utviklingstrinn o s v f m a m j j a s o n d j f m a m j j a s o n d prosj l utv ywb utv sb utv x utv y prosjass tekn drift tekn drift usability ekst usability ekst tagging skolen innkj red innh evt teknisk kons Lansering 13

14 Vedlegg 1. Forlag til organisering og rolleavklaring. Styringsgruppe Styringsgruppen er prosjektets øverste organ og skal være sammensatt av en representant for prosjekteier, Kunnskapsdepartementet, en representant hver fra henholdsvis: fylkesskolesjefene og styret for Utdanning.no. Representantene i styringsgruppen rapporterer til sine respektive overordnede organ. Prosjektgruppe Prosjektgruppa settes sammen av to representanter hver fra henholdsvis Fellessøknaden for fylkeskommunene og fra Utdanning.no samt en ekstern prosjektleder. Prosjektgruppa rapporterer til styringsgruppa gjennom prosjektleder. Prosjektleder Det ansettes en uavhengig prosjektleder til å lede prosjektet fram mot driftsfasen. Prosjektleder er ansatt i prosjektet og har ingen bindinger til verken FFU eller Utdanning.no. I tillegg til å lede prosjektet skal prosjektleder være bindeledd mellom interessentene, koordinere kontakt med nødvendige fagmiljøer og interessenter. Prosjektleder skal sørge for interessentenes ønsker og krav blir ivaretatt ut fra faglige vurderinger og skal videre ha løpende kontakt med styringsgruppa og rapportere til denne. FFU-representanter i prosjektgruppa To representanter for Fellessøknaden deltar med mandat på grunnlag av justert fellessøknad og skal ivareta bestillerrollen ut fra behov om at skoler skal få tilgang til ressurser og tjenester. Utdanning.no-representanter i prosjektgruppa To repr fra Utdanning.no deltar med mandat fra ledelsen og driftsmiljøet i Utdanning.no og skal ivareta tilbyderrollen inn i prosjektet ut fra å skulle tilby tilstrekkelig infrastruktur til ressurser og tjenester. 14

15 Vedlegg 2. Innspill fra FFU og utdanning.no i matriseform. Fagredaksjon Hvert fagnettsted med fagredaksjon vil ha forankring i flere fylkeskommuner, og lønnes av disse. Fagredaksjonene skal knytte til seg regionale utviklermiljøer og fagmiljøer fra UH-sektoren. Fagredaksjonene skal ha ansvar for tilgjengeliggjøring av innkjøpt, tilrettelagt og utviklet innhold. Det skal legges til rette for at fagredaksjonene kan kvalitetssikre de deler av eksisterende lenkekataloger på Utdanning.no og Skolenettet som fagredaksjonene ønsker å bruke. Produksjonsverksted Det må utvikles brukervennlige produksjonsverktøy som legger til rette for at den kreative kraft og pedagogiske kompetansen til lærerne kan materialiseres til digitale læremidler som kan brukes og gjenbrukes av andre. Fagredaksjonene må ha tilgjengelig et grensesnitt for redaksjonelt arbeid og for produksjon Distribusjon, gjenfinning og deling Digitale læremidler som allerede er fritt tilgjengelige, utviklet av lærere, må kunne En organisatorisk avklaring med eksisterende fagmiljøer er nødvendig. I påvente av at FEIDE taes i bruk av alle fylker, vil det anbefales at frikjøpte ressurser i de først perioder ikke autorisasjonsbegrenses.. FEIDEautentisering vil kunne støttes i driftsfasen. Det vil teknisk være støtte for dette ettersom dette arbeidet er startet fra eksisterende fagsentra som matematikk.org og naturfagsenteret. I første omgang vil det tilbys et wikiverktøy. Eventuelt kan saker kategorisert som læremidler produseres som artikler i et CMS. Læremidler produsert i eksterne verktøy kan lastes opp i wiki eller i repositoriet. Lærer kan her kommentere/ diskutere eller komme med bidrag i form av læremidler. Fagredaksjonene vil få tilgang til et metadata-verktøy for lagring/redigering av metadata med tilhørende filer. De vil få et grensesnitt for produksjon av innhold gjennom CMS og wiki. Begge disse med brukervennlig editor. Repositoriet er tjenestebasert og vil kunne utveksle metadata med andre. Alt 15

16 distribueres og driftes uten belastning for enkeltlærere eller skole. Det må etableres en tjenestearkitektur slik at innlåsing ikke oppstår. Arkitektur og verktøy må utvikles for lett gjenfinning og navigering gjennom bruk av fleksible semantiske strukturer. Digitale læremidler må kunne bearbeides på en fleksibel måte tilpasset læringsstiler og preferanser. Interoperabilitet Alle tekniske løsninger må kunne utvelske informasjon på åpne og etablerte standarder. Kopiering/ speiling av innhold i ulike deler av løsningen er ikke ønskelig. Integrasjon mot ulike LMS, samt CMSløsninger skal sikres. Informasjon som legges inn må kunne hentes ut på egnet format eks. XML. Nye verktøy som utvikles bør bygge på åpen kildekode og lisensieres fritt. Metadata Gjennom verktøy skal elevene kunne strukturere egne og andres data gjennom bruk av metadata. Alle naturlige elementer som inngår i et innhold produsert i produksjonsverktøy vil også kunne eksporteres på XML. Gjenfinning av ressurser vil være basert på navigering ved hjelp av læreplanen (GREP ontologi) og ved søk Systemet vil i pilotfasen ikke støtte, brukerpålogging der læremidler kan sys sammen etter eget ønske. Det vil fokuseres på at alle objekter i et læremiddel skal få egen URI og lastes ned separat. Systemet vil støtte - merking på NORLOM, med benyttelse av begreper fra GREP. eksportere/importere NORLOM og Dublin Core. - støtte tjenestebasert arkitektur på dette som f.eks OAI-PMH - støtte RSS abonnement av ulike søk/avgrensinger. Andre systemer vil teknisk kunne benytte. NORLOM/DC Metadata kan hentes ut på NORLOM. Innhold i CMS kan hentes ut som XML Utdanning.no er i dag basert på åpen kildekode og deltar aktivt i de internasjonale utviklermiljøene. Det vil tilstrebes å fortsatt benytte åpen kildekode og alle programvareløsninger skissert i dette dokumenter er det. I pilotfasen vil ikke egen elevstrukturering støttes. Dette vil kunne utredes i samsvar med dokumenterte brukerbehov før fase 2. Wiki som verktøy støtter dette. Alle 16

17 digitalt læremiddel bør være pekbart og kunne refereres til med en enkel URL. En lang artikkel bør kunne deles i pekbare seksjoner. For å sikre maksimal fleksibilitet bør det i arkitekturen legges til grunn at det skal skilles mellom grunndata, metadata og presentasjonslaget. Som et minimum skal innhold merkes med aktuelle kompetansemål i GREP. Dette kan enten skje ved at digitale læremidler merkes med kompetansemålets ID (PSI) eller ved at en relasjon mellom læremiddelet og kompetansemålet etableres i dertil egnede databaser som Utdanning.no og skolenettet.no. ressurser i repositoriet vil få tildelt en unik URI i form av en URL. Dette gjøres gjennom et separat repositorium. Fagsiden som presentasjonslag vil her hente ressurser ut fra konteksten på fagsiden. Alle ressurser vil merkes med fag/kompetansemål. Dette vil brukes ved kontekstspesifikke utrekk fra fagsiden. Wiki vil få samme struktur. Autorisasjon Teknisk kompatibilitet med FEIDE legges til grunn. Ulike løsninger for skoler som ikke har FEIDE må diskuteres. Rettigheter Løsningen må ha mulighet for å regulere innhold i forhold til opphavsrett. Creative commons eller lignende må ligge til grunn. Min elev/ lærerside. Min elev-/ lærerside vil være et personlig redigerbart grensesnitt. Etter autentisering vil brukeren tilpasse gjeldende visning. Produksjon i fagblogg og wiki skal kunne vises i siden. For å gi tjenesten et personlig preg skal en ha mulighet for å ha en personlig blogg på siden. I første fase vil ikke personlige sider/tjenester implementeres, men alle løsninger som velges må støtte en utvidelse til FEIDE-pålogging. Arbeidet med FEIDE-basert pålogging påbegynnes i fase 1, men tjenester knyttet til dette vil ikke kunne lanseres føre i fase 2. Fagredaksjon vil kunne merke alle læremidler, eller artikler med en Creative Commons. Dette vil ikke støttes i først fase /pilot, men vil utredes for fase 2. FagCMS/ wiki vil kunne presenters i en ensartet fagside. Personlig side med personlig preg vil ikke støttes i fase 1. 17