MELLOM KATETER OG KAOS - HVORDAN KAN FORELESERE INSPIRERE TIL LÆRING?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MELLOM KATETER OG KAOS - HVORDAN KAN FORELESERE INSPIRERE TIL LÆRING?"

Transkript

1 MELLOM KATETER OG KAOS - HVORDAN KAN FORELESERE INSPIRERE TIL LÆRING? «Heftig og begeistret» NOKUT-konferanse om høyere utdanning, Oslo Kongressenter april 2012 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk Universitetet i Oslo

2 Forelesningen - en ærerik tradisjon! Prøveforelesninger jus docendi Tiltredelsesforelesninger Avskjedsforelesninger Gjesteforelesninger Minneforelesninger

3

4 Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven ( ) konstituert lektor i filosofi 1840, ansatt 1843 professor fra 1846 Forelesninger i Philosophie omfattet emner som logikk, etikk, psykologi Forelesninger i Metaphysik (høsten 1843) lektor Welhavens manuskript student Dybwads referat

5 Noen tradisjonelle kjennetegn ved forelesningen Jfr. utrykket «å studere under noens kateter» Vorlesung en lærd person leser opp noe som vedkommende selv har skrevet Forelesningen skriftspråklig definert Forelesningen synonym med pensumgjennomgang Forelesningen definert som overføring av universitetslærerens notater til studentens notater Forelesningen som en forhåndsstrukturert, udifferensiert og enveis formidling

6 Forelesningen i nyere kontekster Kompendier Lærebøker Søkeverktøy Oppslagsverk Nettsteder Varierte undervisningsmetoder Forelesningen må vurderes som en del av undervisningsopplegget

7 Ulike undervisningsstragier Teacher-centered/ Content-oriented Student-centered/ Learning-oriented Imparting Transmitting Interaction Fascilitating Conceptual information structured apprenticeship understanding change knowledge (Kember, 1997)

8 Forelesninger kan ha ulike formål Unngå dekningsdemonen! Orientere om et fagfelt Skape oversikt Presentere tilgjengelig informasjon på et fagfelt Gjennomgå spesielt vanskelige tekster Være problematiserende Skape engasjement (Skodvin, 2006)

9 Hva kjennetegner gode lærere? A) Egenskapskriterier: - lærer seg stadig noe nytt - har entusiasme for eget fag - er oppmerksomme på kontekstens betydning - viser evne til å transformere kunnskap - viser respekt for sine studenter

10 B) Effektkriterier: - gjennomstrømning - eksamensresultater C) Prosesskriterier: - samspill lærer-student - holdninger til faget D) Kompetansekriterier (Ramsden et al., 1995) - tilfredsstillende undervisning - god undervisning - fremragende undervisning

11 Hva er viktig for universitetslæreres engasjement? Engasjement som personlig egenskap Engasjement for faget Engasjement i formidlingen Engasjement overfor andre (Synnevåg, 2007)

12 Hva opplever studentene som engasjerende? Egenskaper ved den som underviser Underviserens holdning til faget Underviserens holdning til formidlingen Aktivisering Engasjerte medstudenter (Strand, 2007)

13 En myte at engasjement bare er knyttet til personlighet Engasjement gjelder også forholdte til fag, formidling, møte med andre personer Samsvar mellom læreres beskrivelser av engasjert undervisning og studentenes beskrivelser av engasjerende undervisning

14 Eksempler på noen nyere syn på forelesningen Forelesning som relasjonsbygging (Fritze og Nordkvelle, 2003) Forelesning som lytting (Sigrell, 2011) Forelesning som gir rom for undring (Kjeldsen, 2011) Forelesning som viser tenkning som prosess (Vetlesen, 2005) Forelesning med utgangspunkt i en problemsituasjon (Bruun Wüller, 2004) Forelesning med utgangspunkt i kaos (Ålvik, 1996) Forelesning som etterlesning (Handal, 2003)

15 Sammenfatning Det er ikke én måte å være en god foreleser på Forelesninger kan veksle mellom ulike formål Ikke la presentasjon av fakta/funn dominere over refleksjon over måten disse er blitt til på Gi studentene utfordringer Løft frem egen begeistring for faget Del din undring med studentene!

16 Noen henvisninger Fritze, Y. & Nordkvelle, Y. T. (2003) Comparing lectures: Effects of the Technology Context of the Studios. Educatgionand Information Technologies, 8, 4, Kember, D. (1997) A Reconceptualisation of the Research into University Academics Conception of Teaching. Learning and Instruction, 7, 3, Ramsden, P., Margetson, D., Martin, E. & Clark, S. (1995) Recognizing and rewarding good teaching in Australian higher education, a project commisioned by the Committe for the Advancement of University Teaching. Canberra: Government Printer. Skodvin, A. (2000) Stemmene i auditoriet. Forelesning i bakhtinsk perspektiv. UNIPED, 22, 2, Skodvin, A. (2006) Mellom kateter og kaos. Forelesning i forskjellige varianter. I H. Strømsø, K. H. Lycke & P. Lauvås (red) Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: J. W. Cappelens Forlag AS, Skodvin, A., Flyum, K. H., Knudsen, G. & Simonsen, E, (red) (2011) Forelesningens kunst. Oslo: UNIPUB. Strand, L. J. (2007) Engasjerende undervisning. En kvalitativ undersøkelse av studenters syn på engasjerende undervisning. Universitetet i Oslo: Masteroppgave ved Pedagogisk forskningsinstitutt. Synnevåg, A.-K. (2007) Engasjement i undervisningen. En eksplorerende undersøkelse av vitenskapelig ansattes oppfattelse av fenomenet engasjement i undervisningen. Universitetet i Oslo: Masteroppgave ved Pedagogisk forskningsinstitutt.

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk

Detaljer

Den gode forelesningen

Den gode forelesningen Den gode forelesningen Hva, hvorfor og hvordan? Sylvi Stenersen Hovdenak Hva vet vi om forelesningen? Den mest tradisjonsrike undervisningsformen ved universiteter og høgskoler. Retorikkfaget ble utviklet

Detaljer

Høgskolepedagogikk. Nei Høgskolepedagogikk. 2PEDA 15 Deltid. 1 semester Videreutdanning. Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap

Høgskolepedagogikk. Nei Høgskolepedagogikk. 2PEDA 15 Deltid. 1 semester Videreutdanning. Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap Høgskolepedagogikk Nei Høgskolepedagogikk 2PEDA 15 Deltid 1 semester Videreutdanning Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap Lokalt opptak Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008

Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008 1 Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008 May Britt Postholm Program for lærerutdanning NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Tradisjonell kvalitativ klasseromsforskning

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Evalueringsseminar 16. april 2012

Evalueringsseminar 16. april 2012 Evalueringsseminar 16. april 2012 Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innlegg 1: Arild Raaheim, professor, Institutt for

Detaljer

Kafésamtale eller skolearbeid? Rapport fra et nølende forsøk på mer studentaktiv læring

Kafésamtale eller skolearbeid? Rapport fra et nølende forsøk på mer studentaktiv læring Kafésamtale eller skolearbeid? Rapport fra et nølende forsøk på mer studentaktiv læring Rune Klevjer, Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB Jeg vil i dette notatet kort gjøre rede for hvordan

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

Pedagogisk merittering og Scholarship

Pedagogisk merittering og Scholarship Pedagogisk merittering og Scholarship Marit Allern UiT Norges arktiske universitet Frode Rønning NTNU Læringsfestivalen, 3. mai 2018 Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Stortingsmelding 16 (2016 2017),

Detaljer

Last ned E-læring - Mona Engvig. Last ned. Last ned e-bok ny norsk E-læring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned E-læring - Mona Engvig. Last ned. Last ned e-bok ny norsk E-læring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned E-læring - Mona Engvig Last ned Forfatter: Mona Engvig ISBN: 9788251925358 Antall sider: 132 Format: PDF Filstørrelse:39.93 Mb E-læring er i rask vekst. Denne boka er skrevet for alle som driver

Detaljer

Forord... 11. Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning... 13 Om innholdet i boken... 15 Litteratur... 20

Forord... 11. Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning... 13 Om innholdet i boken... 15 Litteratur... 20 Innhold Forord........................................... 11 Kapittel 1 Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning........................................ 13 Om innholdet i boken.............................

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017

Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017 Versjon 01/16 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse.

Detaljer

Årsrapport 2005. Fagområdet for universitetspedagogikk Pedagogisk forskningsinstitutt

Årsrapport 2005. Fagområdet for universitetspedagogikk Pedagogisk forskningsinstitutt 1 Fagområdet for universitetspedagogikk Pedagogisk forskningsinstitutt Årsrapport 2005 Bakgrunn Virksomhetsområde: Fagområdet for universitetspedagogikk (FUP) ved Pedagogisk forskningsinstitutt skal på

Detaljer

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen

Klasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.

Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Veiledning i barnehagen Mentor- og veilederutdanning 15 studiepoeng - Deltid Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning.

Detaljer

Politikk, individ og samfunn

Politikk, individ og samfunn Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi Hvorfor velge Sosiologi og sosialantropologi? Sosiologi og sosialantropologi er et engasjerende fag. For eksempel bruker du dine egne livserfaringer

Detaljer

NHO? FoU! NOU! Ny som universitetslærer 2015-2016. Dekan/ ZIP - SAP. i Italia? Venezia. Fakultets- direktør. Eksamen? Eksmaen? Master PhD. Kem då? Eg?

NHO? FoU! NOU! Ny som universitetslærer 2015-2016. Dekan/ ZIP - SAP. i Italia? Venezia. Fakultets- direktør. Eksamen? Eksmaen? Master PhD. Kem då? Eg? Master PhD Fak. adm. Ny som universitetslærer Dekan/ Bologna, Pro dekan i Italia? Venezia Bachelor Kem då? Eg? Ramme- plan 2015-2016 Eksamen? Eksmaen? Studie- plan Semesterplan NHO? FoU! NOU! Forelesnings-

Detaljer

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Innhold Forord til 2. utgave... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Kapittel 2 Om undervisning og læring... 19 Line Wittek og Christian Brandmo Hverdagspedagogikk...

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 13.04.2018 Fremragende underviser Dokumentet tar utgangspunkt i notat fra arbeidsgruppen om meritteringsordning ved MN-fakultetet 1, vedtak

Detaljer

Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren?

Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren? Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren? Thor-André Skrefsrud Forskerseminar, Skolekonferansen, Høgskolen i Hedmark 28.10.2009 Introduksjon av tema Evidensbasert praksis i skolen: Henger

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Merittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring

Merittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring Merittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring Meritterte undervisere ved Mat.Nat Regjeringen krever at universitetene og

Detaljer

Scholarship of teaching and learning (SoTL) en vei til mer forskningsbasert pedagogikk og fagdidaktikk.

Scholarship of teaching and learning (SoTL) en vei til mer forskningsbasert pedagogikk og fagdidaktikk. Scholarship of teaching and learning (SoTL) en vei til mer forskningsbasert pedagogikk og fagdidaktikk. Erfaringer fra MNT-fagenes satsing på SoTL i UHR-regi Roy Andersson, Lunds Universitet Reidar Lyng,

Detaljer

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder.

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder. Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Samfunnsfag (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn

Detaljer

1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk 1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag

Detaljer

Fra kateter til kaos?

Fra kateter til kaos? 06324 GRMAT Naar laering er det viktigste 160201.indd 141 10.06.16 08.17 Kapittel 8 Fra kateter til kaos? Forelesning i forskjellige varianter Arne Skodvin Innledning Forelesningen er en av de eldste undervisningsformene

Detaljer

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) Til Universitetets studiekomitè Fra Studiedirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr: Sak 3 Møtenr. 2/11 Møtedato: 17.03.2011 Notatdato: 28.02.2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Birgitte Eikeset Opptak

Detaljer

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Studieplan Årsstudium i menighet og ledelse Omfang: 60 studiepoeng som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Nynorsk tittel: Årsstudium i kyrkjelyd og leiing (60 sp) Engelsk tittel: Year program

Detaljer

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og

Detaljer

Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling. Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015

Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling. Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015 Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015 Hva er undervisning? Den didaktiske relasjonsmodellen Læreforutsetninger

Detaljer

Studieåret 2015/2016

Studieåret 2015/2016 UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2015/2016 A. PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 1. Prosjektplanlegging... 2 2. Veiledning...

Detaljer

Studieåret 2014/2015

Studieåret 2014/2015 UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2014/2015 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...

Detaljer

Praksisskolen lærerstudentenes viktigste utdanningsarena

Praksisskolen lærerstudentenes viktigste utdanningsarena Lærerutdanning Praksisskolen lærerstudentenes viktigste utdanningsarena Av Gullaug Lereim Dybdahl Et FoU-prosjekt viser at studenter fikk stort utbytte av undervisning med utforskende tilnærming til praksis.

Detaljer

Alle snakker om studentgjennomstrøming. Hva slags student er jeg? Studentenes forventninger fra lærerperspektiv. Situasjonen.

Alle snakker om studentgjennomstrøming. Hva slags student er jeg? Studentenes forventninger fra lærerperspektiv. Situasjonen. Hva slags student er jeg? Alle snakker om studentgjennomstrøming Kirsten Ribu Samfunnsinformatikk 09.02.2008 Kirsten Ribu HiO 2008 1 Kirsten Ribu HiO 2008 2 Situasjonen Kløften mellom undervisningsmetodene

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Studiedag om mobbing

Studiedag om mobbing Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

Universitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling

Universitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling Universitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling Rektor Vidar L. Haanes, styreleder Universitets- og høgskolerådet FUPs jubileumsseminar

Detaljer

Månedsbrev mai Valhaug.

Månedsbrev mai Valhaug. Månedsbrev mai Valhaug. Dette har vi gjort i april: På tur ha vi hatt flokus på hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Sett litt på skilter. Hva betyr de forskjellige skiltene? Alle barna har vært gjennom

Detaljer

Pedagogisk dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon - et verktøy for å fremme tradisjonell samisk læring og kunnskap? Mona Nicolaysen Trondheim, mars 2016 Biblioteket i Kautokeino Norsk barnehagepedagogisk litteratur oversatt til

Detaljer

IKT i fremtidens skole

IKT i fremtidens skole IKT i fremtidens skole 25 april 2012 Harald Berntsen Hva blir fremtiden? Produksjonssamfunn Kunnskapssamfunn Kompetanse blir avgjørende Generelle kunnskapsnivå må heves Trenger flere med høyere utdanning

Detaljer

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet Den kompetente læreren «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet Skole og samfunn Gjensidige påvirkningsaktører Kompetanseutvikling Motkultur/videreutvikling Livslang læring

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 01.06.2016 Eksamenstid

Detaljer

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 Mentorutdanning- veiledning av nyutdannede Navn barnehagelærere Nynorsk Mentorutdanning-

Detaljer

Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe

Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe Læringsmål: Ha kunnskap om bakgrunn for pedagogisk mappe som dokumentasjon for pedagogisk basiskompetanse Kjenne til krav ved UiT til

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Dybdelæring i læreplanfornyelsen Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.

Detaljer

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8. - 13. trinn)

Studieplan for Norsk 2 (8. - 13. trinn) NTNU KOMPiS kompetanse i skolen - Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8. - 13. trinn) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons-

Detaljer

EXFA-275 Examen facultatum

EXFA-275 Examen facultatum EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg

Detaljer

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Forord, logg, informasjon og oppgaver Forord, logg, informasjon og oppgaver Last ned/åpne i word format - klikk her: Forord, logg og oppgaver Forord, logg og undervisningsopplegg til powerpoint om solsystemet. Informasjon til lærere: Dette

Detaljer

Masterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013

Masterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013 Masterstudium i helsetjenester til eldre Læringsplan for emne 8: Behandling, pleie og omsorg til eldre personer med demens 10 studiepoeng Høsten 2013 Oversikt over semesteret Læringsaktivitet Første samling

Detaljer

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE

Detaljer

Underviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Underviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Underviseren som ikke liker å undervise Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Sansing Følelser Prosesser Ekstrovert Abstraksjon Analyse Resultater Introvert Myers-Briggs personlighetstyper

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Matisse Trinn: 7. Tidsramme: 8 timer (4 x 2 timer) ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner Barneskole

Detaljer

UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon

UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon 1 UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dd.mm.åååå] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI 2016 BASE 3 TIDSROM: APRIL, MAI, JUNI Hovedmål Barna skal få erfaring med at vi skaper noe sammen gjennom samarbeid og fellesskap. Barna skal få anledning,

Detaljer

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2010 Kvalitative metoder. Uke Dato og tid Tema Opplegg INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER TORSDAG 21.01.

Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2010 Kvalitative metoder. Uke Dato og tid Tema Opplegg INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER TORSDAG 21.01. Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2010 Kvalitative metoder Uke Dato og tid Tema Opplegg 21.01.2009 9.30 11.30 INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER Kjennetegn, framgangsmåter og ulike tradisjoner i kvalitativ

Detaljer

Rutinebeskrivelse for kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet

Rutinebeskrivelse for kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet Rutinebeskrivelse for kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet Oppdatert 16.05.2013 Rutinebeskrivelsen gjelder for all utdanningsvirksomhet ved fakultetet, med unntak av

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014

Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Høringsuttalelse om nye digitale læringsformer i høyere utdanning Viser

Detaljer

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering 5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering Anders Isnes FYR-samling 13. oktober 2014 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Overordnet budskap ord for dagen The biggest

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud Digitale læremidler - utforsking og vurdering November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud Oppgaven Undersøk ulike digitale læringsressurser Velg ut en digital læringsressurs, helst knyttet til fag 2.

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion

Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet

Detaljer

Selvevaluering. MEVI 211 (Pressehistorie) Høsten 2013

Selvevaluering. MEVI 211 (Pressehistorie) Høsten 2013 MEVI 211 (Pressehistorie) Høsten 2013 Selvevaluering Av de ca 30 som var påmeldt på kurset møtte anslagsvis 10 nå og da på forelesningene kl. 08.15. Journaliststudentene som tok kurset, var samtidig opptatt

Detaljer

Studieplan. Coaching del 3

Studieplan. Coaching del 3 Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET. GLU-konferansen 2015 1

SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET. GLU-konferansen 2015 1 SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET 1 Litt historikk Ny reform: differensiert - forskningsbasert - integrert utdanning HIØ og praksisskolene: et lag med et felles mål To likeverdige arenaer med lærerutdannere

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?

Detaljer

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen: FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFØ230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Forskningsbasert undervisning: Forsøk med Flipped Classroom

Forskningsbasert undervisning: Forsøk med Flipped Classroom Forskningsbasert undervisning: Forsøk med Flipped Classroom Njål Foldnes, Handelshøyskolen BI UiS Mai 2016 Er forskning på undervisning verdt strevet? NTNU og UiT prosjekt: https://www.ntnu.no/ toppundervisning/pedagogisk-meritteringssystem

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Praktiske grep for å fremme god underviserkultur. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Praktiske grep for å fremme god underviserkultur. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Praktiske grep for å fremme god underviserkultur Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen John Biggs Nivå 1. Hva studenten er. «Skyld på studentene». Nivå 2. Hva underviseren gjør.

Detaljer

Kan vi klikke oss til

Kan vi klikke oss til Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons

Detaljer

Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep

Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep Med praktiske eksempler fra basisundervisning for tannlegestudenter Obligatorisk oppgave i basismodulen i pedagogikk

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Innovativ utdanning i matematikk

Innovativ utdanning i matematikk Innovativ utdanning i matematikk F. Rønning, Institutt for matematiske fag, NTNU SAMMENDRAG: I denne artikkelen beskrives et prosjekt ved NTNU som har som mål å modernisere undervisningen i grunnleggende

Detaljer

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og

Detaljer

Modul nr. 1439 Oljeeventyret

Modul nr. 1439 Oljeeventyret Modul nr. 1439 Oljeeventyret Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1439 Newton håndbok - Oljeeventyret Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsopplegget "Oljeeventyret" tar for seg dannelsen av

Detaljer

Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel

Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel Linda Røine og Marianne Slåtten 1 Hvilket forhold har vi til skriving? Individuelt: - Fullfør setningene om skriving Tid: 5 minutter To og to - Deling av tanker

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

Innrullering av studenter i kunnskapskulturer Innsikter fra prosjektet Horisontal styring og læringsdynamikker i høyere utdanning

Innrullering av studenter i kunnskapskulturer Innsikter fra prosjektet Horisontal styring og læringsdynamikker i høyere utdanning Innrullering av studenter i kunnskapskulturer Innsikter fra prosjektet Horisontal styring og læringsdynamikker i høyere utdanning FINNUT Konferansen 17. november 2014 Monika Nerland Universitetet i Oslo,

Detaljer