MELLOM KATETER OG KAOS - HVORDAN KAN FORELESERE INSPIRERE TIL LÆRING?
|
|
- Mari Mikalsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MELLOM KATETER OG KAOS - HVORDAN KAN FORELESERE INSPIRERE TIL LÆRING? «Heftig og begeistret» NOKUT-konferanse om høyere utdanning, Oslo Kongressenter april 2012 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk Universitetet i Oslo
2 Forelesningen - en ærerik tradisjon! Prøveforelesninger jus docendi Tiltredelsesforelesninger Avskjedsforelesninger Gjesteforelesninger Minneforelesninger
3
4 Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven ( ) konstituert lektor i filosofi 1840, ansatt 1843 professor fra 1846 Forelesninger i Philosophie omfattet emner som logikk, etikk, psykologi Forelesninger i Metaphysik (høsten 1843) lektor Welhavens manuskript student Dybwads referat
5 Noen tradisjonelle kjennetegn ved forelesningen Jfr. utrykket «å studere under noens kateter» Vorlesung en lærd person leser opp noe som vedkommende selv har skrevet Forelesningen skriftspråklig definert Forelesningen synonym med pensumgjennomgang Forelesningen definert som overføring av universitetslærerens notater til studentens notater Forelesningen som en forhåndsstrukturert, udifferensiert og enveis formidling
6 Forelesningen i nyere kontekster Kompendier Lærebøker Søkeverktøy Oppslagsverk Nettsteder Varierte undervisningsmetoder Forelesningen må vurderes som en del av undervisningsopplegget
7 Ulike undervisningsstragier Teacher-centered/ Content-oriented Student-centered/ Learning-oriented Imparting Transmitting Interaction Fascilitating Conceptual information structured apprenticeship understanding change knowledge (Kember, 1997)
8 Forelesninger kan ha ulike formål Unngå dekningsdemonen! Orientere om et fagfelt Skape oversikt Presentere tilgjengelig informasjon på et fagfelt Gjennomgå spesielt vanskelige tekster Være problematiserende Skape engasjement (Skodvin, 2006)
9 Hva kjennetegner gode lærere? A) Egenskapskriterier: - lærer seg stadig noe nytt - har entusiasme for eget fag - er oppmerksomme på kontekstens betydning - viser evne til å transformere kunnskap - viser respekt for sine studenter
10 B) Effektkriterier: - gjennomstrømning - eksamensresultater C) Prosesskriterier: - samspill lærer-student - holdninger til faget D) Kompetansekriterier (Ramsden et al., 1995) - tilfredsstillende undervisning - god undervisning - fremragende undervisning
11 Hva er viktig for universitetslæreres engasjement? Engasjement som personlig egenskap Engasjement for faget Engasjement i formidlingen Engasjement overfor andre (Synnevåg, 2007)
12 Hva opplever studentene som engasjerende? Egenskaper ved den som underviser Underviserens holdning til faget Underviserens holdning til formidlingen Aktivisering Engasjerte medstudenter (Strand, 2007)
13 En myte at engasjement bare er knyttet til personlighet Engasjement gjelder også forholdte til fag, formidling, møte med andre personer Samsvar mellom læreres beskrivelser av engasjert undervisning og studentenes beskrivelser av engasjerende undervisning
14 Eksempler på noen nyere syn på forelesningen Forelesning som relasjonsbygging (Fritze og Nordkvelle, 2003) Forelesning som lytting (Sigrell, 2011) Forelesning som gir rom for undring (Kjeldsen, 2011) Forelesning som viser tenkning som prosess (Vetlesen, 2005) Forelesning med utgangspunkt i en problemsituasjon (Bruun Wüller, 2004) Forelesning med utgangspunkt i kaos (Ålvik, 1996) Forelesning som etterlesning (Handal, 2003)
15 Sammenfatning Det er ikke én måte å være en god foreleser på Forelesninger kan veksle mellom ulike formål Ikke la presentasjon av fakta/funn dominere over refleksjon over måten disse er blitt til på Gi studentene utfordringer Løft frem egen begeistring for faget Del din undring med studentene!
16 Noen henvisninger Fritze, Y. & Nordkvelle, Y. T. (2003) Comparing lectures: Effects of the Technology Context of the Studios. Educatgionand Information Technologies, 8, 4, Kember, D. (1997) A Reconceptualisation of the Research into University Academics Conception of Teaching. Learning and Instruction, 7, 3, Ramsden, P., Margetson, D., Martin, E. & Clark, S. (1995) Recognizing and rewarding good teaching in Australian higher education, a project commisioned by the Committe for the Advancement of University Teaching. Canberra: Government Printer. Skodvin, A. (2000) Stemmene i auditoriet. Forelesning i bakhtinsk perspektiv. UNIPED, 22, 2, Skodvin, A. (2006) Mellom kateter og kaos. Forelesning i forskjellige varianter. I H. Strømsø, K. H. Lycke & P. Lauvås (red) Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: J. W. Cappelens Forlag AS, Skodvin, A., Flyum, K. H., Knudsen, G. & Simonsen, E, (red) (2011) Forelesningens kunst. Oslo: UNIPUB. Strand, L. J. (2007) Engasjerende undervisning. En kvalitativ undersøkelse av studenters syn på engasjerende undervisning. Universitetet i Oslo: Masteroppgave ved Pedagogisk forskningsinstitutt. Synnevåg, A.-K. (2007) Engasjement i undervisningen. En eksplorerende undersøkelse av vitenskapelig ansattes oppfattelse av fenomenet engasjement i undervisningen. Universitetet i Oslo: Masteroppgave ved Pedagogisk forskningsinstitutt.
Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst
Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond
DetaljerIMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk
DetaljerDen gode forelesningen
Den gode forelesningen Hva, hvorfor og hvordan? Sylvi Stenersen Hovdenak Hva vet vi om forelesningen? Den mest tradisjonsrike undervisningsformen ved universiteter og høgskoler. Retorikkfaget ble utviklet
DetaljerHøgskolepedagogikk. Nei Høgskolepedagogikk. 2PEDA 15 Deltid. 1 semester Videreutdanning. Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap
Høgskolepedagogikk Nei Høgskolepedagogikk 2PEDA 15 Deltid 1 semester Videreutdanning Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap Lokalt opptak Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng.
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLANER
Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har
DetaljerFormidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008
1 Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008 May Britt Postholm Program for lærerutdanning NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Tradisjonell kvalitativ klasseromsforskning
DetaljerSTUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever
DetaljerEvalueringsseminar 16. april 2012
Evalueringsseminar 16. april 2012 Utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innlegg 1: Arild Raaheim, professor, Institutt for
DetaljerKafésamtale eller skolearbeid? Rapport fra et nølende forsøk på mer studentaktiv læring
Kafésamtale eller skolearbeid? Rapport fra et nølende forsøk på mer studentaktiv læring Rune Klevjer, Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB Jeg vil i dette notatet kort gjøre rede for hvordan
Detaljer2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk
2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er
DetaljerPedagogisk merittering og Scholarship
Pedagogisk merittering og Scholarship Marit Allern UiT Norges arktiske universitet Frode Rønning NTNU Læringsfestivalen, 3. mai 2018 Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Stortingsmelding 16 (2016 2017),
DetaljerLast ned E-læring - Mona Engvig. Last ned. Last ned e-bok ny norsk E-læring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned E-læring - Mona Engvig Last ned Forfatter: Mona Engvig ISBN: 9788251925358 Antall sider: 132 Format: PDF Filstørrelse:39.93 Mb E-læring er i rask vekst. Denne boka er skrevet for alle som driver
DetaljerForord... 11. Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning... 13 Om innholdet i boken... 15 Litteratur... 20
Innhold Forord........................................... 11 Kapittel 1 Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning........................................ 13 Om innholdet i boken.............................
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017
Versjon 01/16 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse.
DetaljerÅrsrapport 2005. Fagområdet for universitetspedagogikk Pedagogisk forskningsinstitutt
1 Fagområdet for universitetspedagogikk Pedagogisk forskningsinstitutt Årsrapport 2005 Bakgrunn Virksomhetsområde: Fagområdet for universitetspedagogikk (FUP) ved Pedagogisk forskningsinstitutt skal på
DetaljerKlasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen
Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning
DetaljerStudieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.
dmmh.no Studieplan Veiledning i barnehagen Mentor- og veilederutdanning 15 studiepoeng - Deltid Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning.
DetaljerPolitikk, individ og samfunn
Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi Hvorfor velge Sosiologi og sosialantropologi? Sosiologi og sosialantropologi er et engasjerende fag. For eksempel bruker du dine egne livserfaringer
DetaljerNHO? FoU! NOU! Ny som universitetslærer 2015-2016. Dekan/ ZIP - SAP. i Italia? Venezia. Fakultets- direktør. Eksamen? Eksmaen? Master PhD. Kem då? Eg?
Master PhD Fak. adm. Ny som universitetslærer Dekan/ Bologna, Pro dekan i Italia? Venezia Bachelor Kem då? Eg? Ramme- plan 2015-2016 Eksamen? Eksmaen? Studie- plan Semesterplan NHO? FoU! NOU! Forelesnings-
DetaljerInnhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås
Innhold Forord til 2. utgave... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Kapittel 2 Om undervisning og læring... 19 Line Wittek og Christian Brandmo Hverdagspedagogikk...
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 13.04.2018 Fremragende underviser Dokumentet tar utgangspunkt i notat fra arbeidsgruppen om meritteringsordning ved MN-fakultetet 1, vedtak
DetaljerEvidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren?
Evidensbasert praksis i skolen - hva betyr det for læreren? Thor-André Skrefsrud Forskerseminar, Skolekonferansen, Høgskolen i Hedmark 28.10.2009 Introduksjon av tema Evidensbasert praksis i skolen: Henger
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerMerittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring
Merittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring Meritterte undervisere ved Mat.Nat Regjeringen krever at universitetene og
DetaljerScholarship of teaching and learning (SoTL) en vei til mer forskningsbasert pedagogikk og fagdidaktikk.
Scholarship of teaching and learning (SoTL) en vei til mer forskningsbasert pedagogikk og fagdidaktikk. Erfaringer fra MNT-fagenes satsing på SoTL i UHR-regi Roy Andersson, Lunds Universitet Reidar Lyng,
DetaljerEtiske retningslinjer for Universitetet i Agder.
Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte
DetaljerFørsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv
Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner
DetaljerStudieplan 2016/2017
Samfunnsfag (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn
Detaljer1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk
1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag
DetaljerFra kateter til kaos?
06324 GRMAT Naar laering er det viktigste 160201.indd 141 10.06.16 08.17 Kapittel 8 Fra kateter til kaos? Forelesning i forskjellige varianter Arne Skodvin Innledning Forelesningen er en av de eldste undervisningsformene
DetaljerOpptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)
Til Universitetets studiekomitè Fra Studiedirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr: Sak 3 Møtenr. 2/11 Møtedato: 17.03.2011 Notatdato: 28.02.2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Birgitte Eikeset Opptak
DetaljerStudieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse
Studieplan Årsstudium i menighet og ledelse Omfang: 60 studiepoeng som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Nynorsk tittel: Årsstudium i kyrkjelyd og leiing (60 sp) Engelsk tittel: Year program
DetaljerET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16
ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og
DetaljerUndervisningsplanlegging og undervisningsutvikling. Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015
Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015 Hva er undervisning? Den didaktiske relasjonsmodellen Læreforutsetninger
DetaljerStudieåret 2015/2016
UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2015/2016 A. PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 1. Prosjektplanlegging... 2 2. Veiledning...
DetaljerStudieåret 2014/2015
UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2014/2015 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...
DetaljerPraksisskolen lærerstudentenes viktigste utdanningsarena
Lærerutdanning Praksisskolen lærerstudentenes viktigste utdanningsarena Av Gullaug Lereim Dybdahl Et FoU-prosjekt viser at studenter fikk stort utbytte av undervisning med utforskende tilnærming til praksis.
DetaljerAlle snakker om studentgjennomstrøming. Hva slags student er jeg? Studentenes forventninger fra lærerperspektiv. Situasjonen.
Hva slags student er jeg? Alle snakker om studentgjennomstrøming Kirsten Ribu Samfunnsinformatikk 09.02.2008 Kirsten Ribu HiO 2008 1 Kirsten Ribu HiO 2008 2 Situasjonen Kløften mellom undervisningsmetodene
DetaljerModul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?
Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås
DetaljerSpørsmålsbank for emneevaluering
Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør
DetaljerReligion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)
Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerUniversitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling
Universitets- og høgskolerådets rolle som pådriver og fasilitator i institusjonenes arbeid med pedagogisk utvikling Rektor Vidar L. Haanes, styreleder Universitets- og høgskolerådet FUPs jubileumsseminar
DetaljerMånedsbrev mai Valhaug.
Månedsbrev mai Valhaug. Dette har vi gjort i april: På tur ha vi hatt flokus på hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Sett litt på skilter. Hva betyr de forskjellige skiltene? Alle barna har vært gjennom
DetaljerPedagogisk dokumentasjon
Pedagogisk dokumentasjon - et verktøy for å fremme tradisjonell samisk læring og kunnskap? Mona Nicolaysen Trondheim, mars 2016 Biblioteket i Kautokeino Norsk barnehagepedagogisk litteratur oversatt til
DetaljerIKT i fremtidens skole
IKT i fremtidens skole 25 april 2012 Harald Berntsen Hva blir fremtiden? Produksjonssamfunn Kunnskapssamfunn Kompetanse blir avgjørende Generelle kunnskapsnivå må heves Trenger flere med høyere utdanning
DetaljerDen kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet
Den kompetente læreren «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet Skole og samfunn Gjensidige påvirkningsaktører Kompetanseutvikling Motkultur/videreutvikling Livslang læring
DetaljerPedagogikk 1. studieår
Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut
DetaljerKunst, kultur og kreativitet
Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre
DetaljerEksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 01.06.2016 Eksamenstid
Detaljerdmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16
dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 Mentorutdanning- veiledning av nyutdannede Navn barnehagelærere Nynorsk Mentorutdanning-
DetaljerUniversitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe
Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe Læringsmål: Ha kunnskap om bakgrunn for pedagogisk mappe som dokumentasjon for pedagogisk basiskompetanse Kjenne til krav ved UiT til
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerUtdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme
Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8. - 13. trinn)
NTNU KOMPiS kompetanse i skolen - Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8. - 13. trinn) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons-
DetaljerEXFA-275 Examen facultatum
EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg
DetaljerForord, logg, informasjon og oppgaver
Forord, logg, informasjon og oppgaver Last ned/åpne i word format - klikk her: Forord, logg og oppgaver Forord, logg og undervisningsopplegg til powerpoint om solsystemet. Informasjon til lærere: Dette
DetaljerMasterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013
Masterstudium i helsetjenester til eldre Læringsplan for emne 8: Behandling, pleie og omsorg til eldre personer med demens 10 studiepoeng Høsten 2013 Oversikt over semesteret Læringsaktivitet Første samling
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerUnderviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen
Underviseren som ikke liker å undervise Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Sansing Følelser Prosesser Ekstrovert Abstraksjon Analyse Resultater Introvert Myers-Briggs personlighetstyper
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Matisse Trinn: 7. Tidsramme: 8 timer (4 x 2 timer) ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner Barneskole
DetaljerUTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon
1 UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dd.mm.åååå] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerMAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI
MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI 2016 BASE 3 TIDSROM: APRIL, MAI, JUNI Hovedmål Barna skal få erfaring med at vi skaper noe sammen gjennom samarbeid og fellesskap. Barna skal få anledning,
DetaljerArbeidsplan HELSEF4200 Vår 2010 Kvalitative metoder. Uke Dato og tid Tema Opplegg INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER TORSDAG 21.01.
Arbeidsplan HELSEF4200 Vår 2010 Kvalitative metoder Uke Dato og tid Tema Opplegg 21.01.2009 9.30 11.30 INTRODUKSJON TIL KVALITATIVE METODER Kjennetegn, framgangsmåter og ulike tradisjoner i kvalitativ
DetaljerRutinebeskrivelse for kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet
Rutinebeskrivelse for kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet Oppdatert 16.05.2013 Rutinebeskrivelsen gjelder for all utdanningsvirksomhet ved fakultetet, med unntak av
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for
DetaljerVår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Høringsuttalelse om nye digitale læringsformer i høyere utdanning Viser
Detaljer5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering
5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering Anders Isnes FYR-samling 13. oktober 2014 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Overordnet budskap ord for dagen The biggest
DetaljerFordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014
Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det
DetaljerDigitale læremidler - utforsking og vurdering. November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud
Digitale læremidler - utforsking og vurdering November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud Oppgaven Undersøk ulike digitale læringsressurser Velg ut en digital læringsressurs, helst knyttet til fag 2.
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
DetaljerHva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
DetaljerSelvevaluering. MEVI 211 (Pressehistorie) Høsten 2013
MEVI 211 (Pressehistorie) Høsten 2013 Selvevaluering Av de ca 30 som var påmeldt på kurset møtte anslagsvis 10 nå og da på forelesningene kl. 08.15. Journaliststudentene som tok kurset, var samtidig opptatt
DetaljerStudieplan. Coaching del 3
Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.
DetaljerSAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET. GLU-konferansen 2015 1
SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET 1 Litt historikk Ny reform: differensiert - forskningsbasert - integrert utdanning HIØ og praksisskolene: et lag med et felles mål To likeverdige arenaer med lærerutdannere
DetaljerForskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.
Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
Detaljer2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder
2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre
DetaljerKlasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?
Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk? Ida Heiberg Solem og Inger Ulleberg Høgskolen i Oslo og Akershus GFU-skolen 21.01.15 L: Hva tenker du når du tenker et sektordiagram?
DetaljerFor lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:
FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig
DetaljerNaturfag med miljølære
Naturfag med miljølære Emnekode: BFØ230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester
DetaljerForskningsbasert undervisning: Forsøk med Flipped Classroom
Forskningsbasert undervisning: Forsøk med Flipped Classroom Njål Foldnes, Handelshøyskolen BI UiS Mai 2016 Er forskning på undervisning verdt strevet? NTNU og UiT prosjekt: https://www.ntnu.no/ toppundervisning/pedagogisk-meritteringssystem
DetaljerKompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi
DetaljerPraktiske grep for å fremme god underviserkultur. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen
Praktiske grep for å fremme god underviserkultur Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen John Biggs Nivå 1. Hva studenten er. «Skyld på studentene». Nivå 2. Hva underviseren gjør.
DetaljerKan vi klikke oss til
Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons
DetaljerBruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep
Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep Med praktiske eksempler fra basisundervisning for tannlegestudenter Obligatorisk oppgave i basismodulen i pedagogikk
DetaljerSimulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?
Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april
DetaljerStudieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE
STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls
DetaljerInnovativ utdanning i matematikk
Innovativ utdanning i matematikk F. Rønning, Institutt for matematiske fag, NTNU SAMMENDRAG: I denne artikkelen beskrives et prosjekt ved NTNU som har som mål å modernisere undervisningen i grunnleggende
DetaljerNorsk - Forkurs for ingeniørutdanning
Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og
DetaljerModul nr. 1439 Oljeeventyret
Modul nr. 1439 Oljeeventyret Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1439 Newton håndbok - Oljeeventyret Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsopplegget "Oljeeventyret" tar for seg dannelsen av
DetaljerLogg og skriving som pedagogisk virkemiddel
Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel Linda Røine og Marianne Slåtten 1 Hvilket forhold har vi til skriving? Individuelt: - Fullfør setningene om skriving Tid: 5 minutter To og to - Deling av tanker
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:
DetaljerRegional DNS samling. BODØ våren 2016
Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler
DetaljerInnrullering av studenter i kunnskapskulturer Innsikter fra prosjektet Horisontal styring og læringsdynamikker i høyere utdanning
Innrullering av studenter i kunnskapskulturer Innsikter fra prosjektet Horisontal styring og læringsdynamikker i høyere utdanning FINNUT Konferansen 17. november 2014 Monika Nerland Universitetet i Oslo,
Detaljer