8. ID-koding og kanaloppsett for radioutstyr

Transkript

1 8. ID-koding og kanaloppsett for radioutstyr ID-koding av radioene til brannvesnene er basert på 5-tone CCIR systemet. Hovedadresseringssystemet er utarbeidet med basis i kravspesifikasjon for helseradionett, 5-tone CCIR-signaleringssystem (IK-2343). I forbindelse med automatisert innsamling av nøkkeldata til DBE er det i denne veiledningen utarbeidet bl.a. status-koder. Disse oversendes fra innsatspersonell, tidsstemples ved mottak i alarmsentral og kan elektronisk overføres til sentralens ADB-program for utfylling av vaktrapport, utrykningsrapport (DBEs røde skjema) og kvartalsrapport (DBEs blå skjema). Den systematiseringen av signaliseringssystemet som her er vist, kan bidra til en bedre utnyttelse av eksisterende radioutstyr og dermed øke samarbeidet instansene mellom, og kommunikasjon mot alarmsentral-brann. 8.1 Sambandsutstyr i brannvesenet Krav om sambandsutstyr i brannvesenet fremgår av «forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen». Forskriften angir hva en kommune minimum må ha av radio- og personsøkerutstyr. 6-3 Alarmering- og sambandsutstyr Alarmsentral brann skal ha nødvendig utstyr for mottak av varsel om branner og andre ulykker fra hele regionen sentralen dekker, samt utstyr for direkte alarmering av innsatspersonell innen hele regionen. Hver enkelt kommune skal ha nødvendig utstyr for mottak av utsendte alarmmeldinger fra alarmsentraler og formidling av disse til aktuelt innsatspersonell. Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig radioutstyr til å etablere og opprettholder det samband som er nødvendig for effektiv innsats, herunder også samband med andre beredskapsenheter på skadested. Personell i beredskap skal ha personsøker eller tilsvarende utstyr for mottak av alarm fra alarmsentral. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan gi nærmere bestemmelser om utstyr for mottak av varsel om branner og andre ulykker, samt alarmering av innsatspersonell Utrustning i alarmsentral brann Teknisk utrustning av godkjent alarmsentral-brann, teknisk utrustning i den enkelte kommune osv. er beskrevet i DBEs rundskriv HR 1052 «Veiledning om teknisk utstyr for alarmering i kommunale brannvesen» Alarmeringsutstyr Primært skal ledere og mannskap i deltidsbrannvesen og kasernert personell som utfører oppgaver utenfor brannstasjonen alarmeres med personsøkere eller «tilsvarende utstyr». «Tilsvarende» kan med kjent utstyr i dag være VHF bærbar kommunikasjonsradio i brannvesenets sambandsnett, med innlagt tonemottaker som alarmsentral-brann kan aktivisere ved alarm. Mobiltelefon kan ikke benyttes til alarmering av personell og ledere i brannvesenet, men kan være et supplement ved behov for lokale disposisjoner som ikke er knyttet opp mot nødmeldinger. 1

2 Ved anskaffelse av personsøker og bærbart radioutstyr anbefales det at SFT/DBEs spesifikasjoner for teknisk styrke, ex. vern, vanntetthet osv. legges til grunn ved anskaffelse. Ved anskaffelse av røykdykkersamband vises det til Røykdykkerveiledningen Personsøker i brannvesenet Personsøkere for utkalling av ledere og mannskaper i brannvesenet skal aktiviseres via lokal radiosender. Personsøkere med tale eller display anbefales, slik at alarmsentral-brann kan formidle beskjed direkte til innsatspersonellet med beskjed om hva innsatsen gjelder. Personsøker bør bæres av alt personell i brannvesenet, også personell som har vaktfri. Personsøkere som benyttes via offentlig telenett tillates ikke Bærbart radioutstyr Hvert brannvesen bør minst ha 2 bærbare radiosett. Ett sett til overordnet innsatsleder/overordnet vakt og ett sett til utrykningsleder av hvert førsteinnsatslag. Slike radiosett bør i tillegg til brannvesenets arbeidsfrekvens(er) være utstyrt med redningsfrekvensen 161,200 MHz, skogbrannfrekvensen 161,475 Mhz, nabobrannvesens arbeidsfrekvens, spesielt når samarbeidsavtaler eller bistandsavler er inngått, og aktuelle frekvenser som er avsatt til bruk i forbindelse med akutte forurensningsuhell. Jf. egen spesifikasjon fra DBE/P.t. som nevnt under «alarmeringsutstyr» Radioutstyr i utrykningskjøretøy I ethvert utrykningskjøretøy bør det være minst ett fastmontert eller bærbar radiosett som minst dekker behovet for samband med alarmsentral brann, utrykningsleder, overordnet innsatsleder/overordnet vakt. 8.2 Koding av radioutstyr Radioutstyr for bruk innen brannvesnene skal benytte 5-tone-CCIR systemet. Hvert enkelt radioapparat blir utrustet med en 5 sifret identitetskode (ID-kode) med oppbygging og inndeling etter kravspesifikasjon for helseradionett, 5-tone CCIR-signaleringssystem (IK-2343). ID-koding av radioapparat og evt. personsøker utstyr er basert på kommunenummer (de to siste siffer), brukergruppe og spesifikk enhet etter følgende oppsett: ID-koding a.adresseringskoder av type XXYZZ hvor XX angir kommunenummer (to siste siffer) Y angir brukergruppe slik: siffer 0 = anvendes til fellesalarm (brann og helse) og anropsnr. til faste punkter siffer 1 = angir branntjenesten siffer 2 = angir teknisk etat siffer 3 = angir lege siffer 4 = angir ambulanse siffer 5 = angir hjemmesykepleie 2

3 siffer 6 = angir Røde Kors hjelpek./norske Folkehjelp siffer 7 = angir Statens forurensningstilsyn (SFT) siffer 8 = angir Politi/sivilforsvar siffer 9 = ledig (til disposisjon) ZZ angir spesifikk enhet når Z 0 For større byer kan det være behov for ID-nr. med XX-siffer fra 75 til 84 (høyeste kommunenr. er 2075). Siden ID-kodingen ikke er unik (fordi kommunenummer ikke kan angis fullt ut) på tvers av fylkesgrenser skal ethvert anrop følges av en talemelding eller statusmelding for sikrere identifikasjon. Forslag til koding av ZZ, se eksemplene under pkt Har brannvesenet mange biler/mannskap (større byer/enheter) benyttes både sifrene 0, 1 og 2 for Y etter følgende: b.y = 0 alarmsentral-brann Y = 1 brannvesenets stasjonære radio (biler) Y = 2 brannvesenets bærebare radioer (personell) Y fra 3 til 9 er likt som tabellen under a). c.for mer landsdekkende ressursbruk kan en også benytte adresseringskoder av type RSZZZ hvor: RS angir en regional ressurs (landsdekkende) ZZZ organiseres av den ansvarlige etat/instans til bruk for både selektivt- og gruppeoppkall. Følgende RS-nr. er disponert pr. dags dato: -85 Norsk Folkehjelp Sanitet -86 Røde Kors hjelpekorps -87 SFT (oljevernberedskap) -88 Politi/sivilforsvaret -94 Luftambulanse (fly) -95 Luftambulanse (helikopter) 8.3 Spesielle anropskoder For brannvesenet er det utarbeidet landsdekkende anropskoder (fellesbruk) som via alarmsentral-brann eller via telefonoverdrag i AKU-B formilder kontakt til etater/enheter etter følgende tabell: Faste anropsnumre i eget nett: KKO ZZ Hvor KK er kommunenummer (de 2 siste siffer). Ytterligere funksjon henvises til kravspesifikasjon for helseradionettet, 5-tone CCIR-signaleringssystem (IK-2343). 8.4 Informasjons-/statuskoder Informasjon-/statuskoder av type 820ZZ skal benyttes som tilbakemelding og informasjon til 3

4 alarmsentral-brann over tilgjengeligheten for utstyr (biler) og nøkkelpersonell. For brannstasjoner/enheter med felles radio base med helse skal følgende benyttes: XXY ZZ For brannstasjoner med EGEN radiobase skal følgende benyttes: Informasjon-/statuskoder skal tidsstemples i alarmsentral brann og benyttes for å få oversikt over tilgjengelige ressurser samt utarbeidelse av egen statistikk og utfylling/tilbakemelding til DBE (utryknings- og kvartalsrapport). 8.5 Tonerekkefølge (signalering) 5-tone CCIR-signaleringsprotokollen beskriver hvorledes mobilenhet (radio/personsøker) skal kunne håndtere mottak og sending av 5-tone CCIR-koder i sekvens vha. selektiv oppkall kan mobilenhet kommunisere både med alarmsentral-brann fast montert radio (biler) og annen mobilenhet (radio/personsøker). Radioutstyret må kunne akseptere at det sendes fylkeskode eller relé-startkode sammen med statusmelding. 8.6 Radiokanaler Radioer til brannvesenets innsatspersonell (biler og personell) skal ha minimum 15 kanaler og arbeide i 2 m-båndet ( ) MHz. Pga. behovet for samarbeid om felles radioressurser i den enkelte kommune er det fastlagt spesielle kanaler som skal inngå i BL-nettet (Brann-Lege nett) samt teknisk etat. Radioene er programmerbare og nedenfor følger en tabell over forslag til kanaldisponering som ivaretar krav/behov for «felles-kanaler» og samtrafikk. Kanaloppsett for brannvesenets radio: «Egen» radiokanal BL-nettets felleskanaler Tekst 1 Egen kanal (Tofrekvens) 2 Egen kanal (Enfrekvens) 3 Nabokommunen 4 04 Felles hjelpekorps (Enfrekvens) 5 05 Redningskanal (Enfrekvens) 6 06 Skogbrannkanal (Enfrekvens) 7 17 SFT, farlig gods 8 SFT, (ekstra) 9 SFT, (ekstra) Redningskanal (Tofrekvens) 4

5 11 Ledig 12 Ledig 13 Ledig 14 Ledig 15 Ledig 16 Egen kanal (snudde frekvenser) For enheter/brannstasjoner (befalsvakt/overordnet vakt) som har radioer med mer enn 16 kanaler anbefales følgende kanaloppsett benyttet: 1. Eksempel på koding av radioer/personsøkere (ZZ i ID-koden XX1ZZ). Eksempler: For større brannvesen/enheter: Eksempel 1: Statusmelding fra mobilenhet til alarmsentral-brann Forklaring: «Tankbil (bil nr. 2) starter utrykning m/blålys» 2. Bruk av personsøker Personsøkere benyttet av innsatspersonell ved brannberedskap har en eneste oppgave: Den skal til en hver tid lytte på aktuell radiokanal for å motta alarmer. Dersom et håndapparat skal ha den samme funksjonen i radiosambandet, må kravet være at det kun har en kanal og alltid lytter på den frekvensen som benyttes til utsending av alarm. Dersom håndapparatet er bestykket med alternative radiokanaler og benyttes på en av disse, vil det kunne minste anrop på den radiokanalen det sendes alarm. 3. Forskjellige radio-id for håndapparat og personsøker Dersom et håndapparat og en personsøker benytter samme radio-id, vil personsøkeren motta oppkall hver gang håndapparatet sender anrop som inneholder egen ID. Personsøkeren vil også ved oppkall motta et nytt oppkall når håndapparatet kvitterer for oppkallet med egen ID. Dette vil skape unødig irritasjon ved daglig bruk av radiosambandet. Personsøkere og radioer bør derfor ha hvert sitt anropsnummer (ID-kode). 5